Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Helleheia Vindpark, Sokndal kommune FAGRAPPORT

Transkript

1 Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Helleheia Vindpark, Sokndal kommune FAGRAPPORT Stavanger, mars 2006

2 AS Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Helleheia Vindpark, Sokndal kommune Oppdragsgiver: Norsk Vind Energi Forfatter: Ulla P. Ledje Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 34 Distribusjon: Åpen Dato: Prosjektleder: Ulla P. Ledje Arbeid utført av: Svein Imsland, Ulla P. Ledje Stikkord: Helleheia, biologisk mangfold, naturtyper, vindkraft, konsekvensutredning Sammendrag: Norsk Vind Energi AS planlegger utbygging av en vindkraftpark på Helleheia i Sokndal kommune. Planområdet er ca. 5 km 2 stort, og grenser til Titanias gruveområder i sør. Utredningsalternativet omfatter en ubygging med 20 vindmøller med 3 MW turbiner. Et alternativ som er basert på en utbygging med 10 vindmøller med 6 MW turbiner vurderes også. Planområdet er småkupert med flere mindre vann og tjern. Hele området er preget av sure bergarter, og det er ikke registrert noen vegetasjonsmessig rikere områder. Naturtypen kystlynghei dominerer hele området, som er helt treløst over ca. 350 moh. På grunn av redusert beitepress er det en del oppslag av einer og løvtrær, særlig i daler og lisider. Planområdet peker seg, med unntak av kystlynghei, i liten grad ut med tanke på viktige naturtype. Den rødlistede plantearten klokkesøte ble registrert på flere steder langs bekkedrag og på myrflater. Planområdet inngår som en del av et større leveområde for orrfugl, og utgjør del av territoriene til de rødlistede rovfuglartene kongeørn og hubro. Videre ligger området langs trekklinjene for rovfugl. Planområdet har ingen viktig funksjon for pattedyr. En utbygging av vindparken vil stort sett medføre at vanlig forekommende vegetasjon og naturtyper blir redusert eller ødelagt ved arealinngrep, drenering og utfylling. Videre vil kystlyngheien i området bli fragmentert, og dermed få redusert verdi. Tiltaket forventes å ha liten konsekvens for pattedyr. Vindparkens plassering i forhold til rovfuglenes trekklinjer vil medføre en økt kollisjonsfare og dødelighet for disse. Dette gjelder særlig for manøvreringssvake rovfugl. Tiltaket berører territoriet til rødlistede arter som kongeørn og hubro, og det er sannsynlig at disse fortsatt vil være i territoriet men endre utnyttelsen av dette. Tiltaket kan medføre at andre reirplasser i territoriet blir valgt. Hvilke konsekvenser dette kan ha på sikt et vanskelig å vurdere pga av manglende erfaringsdata. Det forventes også at tiltaket vil forstyrre orrfuglbestanden i området, særlig i anleggsfasen. Samlet sett vurderes tiltaket å ha en middels negativ konsekvens for biologisk mangfold. Et utbyggingsalternativ med 10 vindmøller med 6 MW turbiner forventes å gi mindre konsekvenser for biologisk mangfold. Dette alternativet vil berøre mindre arealer. Videre vil anleggsperioden ha en kortere varighet sammenlignet med hovedalternativet med 20 møller

3 INNHOLD 1 INNLEDNING TILTAKSBESKRIVELSE Lokalisering av planområdet Hoveddata utbyggingsplaner METODER OG MATERIALE Influensområdet Enheter for datainnsamling Verdisetting av områder Materialet Metoder for konsekvensvurdering BESKRIVELSE AV DET BIOLOGISKE MANGFOLDET I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET Naturtyper, vegetasjon og flora Pattedyr Fugl Amfibier og krypdyr Prioriterte områder og verneområder TILTAKETS VIRKNINGER FOR BIOLOGISK MANGFOLDET I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET Problemstillinger Konsekvenser Konsekvenser ved utbygging av både Helleheia og Tellenes vindpark Forventet utvikling dersom prosjektet ikke gjennomføres FORSLAG TIL YTTERLIGERE UNDERSØKELSER FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER

4 1 INNLEDNING Norsk Vind Energi A/S planlegger utbygging av Helleheia Vindpark i Sokndal kommune. Tiltaksplanene omfatter bygging av totalt 20 vindmøller innenfor et område på ca. 5 km 2. Tiltaket er utredningspliktig iht forskrift om konsekvensutredninger. Melding om tiltaket var på høring i perioden mai-august 2005, og utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den 6. oktober Foreliggende fagrapport om konsekvenser for biologisk mangfold utgjør et av underlagsdokumentene til konsekvensutredningen. Biologisk mangfold omhandler temaene naturtyper, fauna, flora og vegetasjon. 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Lokalisering av planområdet Helleheia vindpark er lokalisert sørøst i Sokndal kommune, Rogaland. Kommunesenteret Hauge i Dalane ligger 6-7 km vest for planområdet. Den nordlige delen av området drenerer til Sokndalsvassdraget og den sørlige delen til Siravassdraget. Planområdet ligger på et platå som ligger moh. I sørvest grenser området til Titanias AS gruver på Tellnes. I øst og vest ligger ubebygde fjellheier, og nord grenser området mot Guddalsvatnet med tilhørende dalgang i sørvest. Det finnes ingen bebyggelse i eller nær planområdet. Nærmeste faste bebyggelse i nord er Mydland (3-4 km nord av planområdet) og Bjånes i vest (ca. 5 km fra planområdet). Planområdet er ca. 5 km 2, og omfatter heiområder med mye bart fjell. Over ca. 350 meter er området helt skogløst (fig. 2.1). Området er dominert av snaue og avrundede høydedrag som gir landskapet et karakteristisk preg. Over hele området er det vann og tjørner. Planområdet er til dels preget av inngrep da det grenser til gruvene i sør. Figur 2.2 viser et oversiktkart med lokalisering av det tiltenkte vindkraftområdet. Figur 2.1. Sørlige deler av planområdet i forkant og østlige deler i bakgrunnen

5 2.2 Hoveddata utbyggingsplaner Norsk Vind Energi planlegger en total installert effekt på 60 MW i Helleheia vindpark. Størrelsen på vindparken er stort sett bestemt ut fra arealbegrensninger og topografi, samt begrensninger i nettkapasitet Vindmøller Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor det avgrensede planområdet som er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindmøller. Antall møller som vil bli installert vil derfor avhenge av nominell effekt på vindmøllene som velges. Etter at meldingen for Helleheia Figur 2.2. Lokalisering av planområdet vindpark ble sendt, er Norsk Vind Energi blitt kjent med at en mølleleverandør vil oppskalere en 4,5 MW mølle til 6 MW. Søknaden tar derfor høyde for at også denne modellen kan bli aktuell. Avhengig av hvilken vindmølle som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindmølle være på mellom 2 til 6 MW. Størrelse på møllene og endelig plassering av dem vil først bli avgjort etter at en detaljert vindkartlegging er gjennomført og vindmølleleverandør er valgt. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 3 MW vindmøller ved en utbygging av Helleheia vindpark. En foreløpig layout av vindparken med 3 MW møller er vist i figur 2.3. På grunn av at søknaden tar høyde for å bruke vindmøller på opp mot 6 MW er konsekvensen ved et utbyggingsalternativ med 6 MW vindmøller også beskrevet i denne rapporten. En foreløpig layout av vindparken med 6 MW møller er vist i figur

6 Figur 2.3. Utbyggingsalternativ med 3 MW vindmøller Figur 2.4. Utbyggingsalternativ med 6 MW vindmøller 6 MW møller er ca. 24 meter høyere enn 3 MW møller. De har større rotordiameter, og dermed lavere rotasjonshastighet. Tårnet er kraftigere og har en større diameter. Tabell 2.1 viser nøkkeltall for dimensjoner på de to mølletypene. Vedlegg 1 viser planavgrensningen av tiltaksområdet

7 Tabell 2.1. Spesifikasjoner og dimensjoner på 3 MW møller og 6 MW møller MØLLE ROTORDIAMETER TÅRNHØYDE ROTASJONSHASTIGHET 3 MW 90 m Opp til 100 m 17 rpm 6 MW 112 m 124 m 13 rpm Veier, montasjeplasser og fundamenter Møllekomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai ved pukkverket i Rekefjord, for videre transport langs vei. Ny atkomstvei til vindparken vil bli lagt fra vest, via veien til Tellenes gruver som går fra riksvei 44 mellom Hauge i Dalane og Åna-Sira. Ny atkomstvei som må lages vil være svært kort, anslagsvis 300 meter. Det vil også være nødvendig med internveier mellom hver enkelt vindmølle. Trasé for internveiene mellom hver vindmølle vil avhenge av mølleplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges, vil det være behov for 8-12 km internveier. Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. For både atkomstveiene og internveiene søkes det å bruke steinmasse fra gruvene. På de områdene hvor nye veier krysser vegetasjon, vil veiene bli revegetert slik at de glir mest mulig naturlig inn i terrenget. Foreløpig veinett er vis i figur 2.5. Ved hver vindmølle blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindmøllene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindmølle er bestemt

8 Figur 2.5. Infrastruktur innenfor planområdet Nettilknytning All nettoverføring internt i vindparken bli lagt som 22 kv jordkabel langs internveiene. Møllene er planlagt koblet til en transformatorstasjon sørvest i planområdet (figur 2.5). For nettilknytningen til eksisterende nett er det to alternativ, avhengig av om andre planlagte vindkraftprosjekt i området (Tellenes vindpark) blir gjennomført. Det omsøkte alternativet for nettilknytningen er å koble seg til Titania sin eksisterende 60 kv linje ved å bygge en ny 3 km lang 60 kv linje fra transformatorstasjonen i vindparken til servicebygget (Hommedal) på industriområdet. Denne linjen går videre ned mot Åna-Sira (figur 2.6). Ny linje vil gå parallelt med eksisterende linje innen industriområdet, fra administrasjonsbygget til servicebygget (figur 2.7). Dersom Norsk Hydro bygger Tellenes vindpark, kan det bli aktuelt med en felles nettilknytning med ny 60 kv eller 132 kv linje fra vindparkene ned til Åna-Sira

9 Figur 2.6. Omsøkt nettilknytning for Helleheia vindpark. Ny 60 kv linje er markert med blått, og eksisterende 60 kv linje fra Titania er markert med rødt. Figur 2.7. Ny linje vil følge eksisterende linje innen industriområdet, fra administrasjonsbygget til servicebygget

10 3 METODER OG MATERIALE 3.1 Influensområdet Med influensområdet menes de forekomster og områder i eller utenfor planområder som kan bli berørt av utbyggingsplanene. Det biologiske mangfold kan påvirkes av forhold som arealbeslag, biotopendringer, støy og økt menneskelig forstyrrelse. Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett bare bli påvirket av direkte inngrep i planområdet, mens influensområdet for vilt vil være større. For viltet vil lokale påvirkninger kunne forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. Avgrensingen er også til dels gjort med grunnlag i faktiske forekomster av vilt utenfor vindmølleparken. Ulike viltarter vil ha forskjellig toleranse ovenfor inngrep og forstyrrelse. En konservativ avgrensing av influensområdet for biologisk mangfold tilsier at influensområdet vil kunne strekke seg inntil 3-4 km ut fra planområdet. 3.2 Enheter for datainnsamling Biologisk mangfold omfatter både arter og deres leveområder/miljøer. I denne fagrapporten er begrepet biologisk mangfold inndelt i naturtyper, vegetasjon/flora og vilt inkl. fugl. Arter som er så sjeldne at de er oppført på den nasjonale rødlisten blir behandlet for seg. Laverestående dyr, som insekter, er ikke nærmere vurdert. Naturtype En naturtype er en ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorene (DN 1999a). I perioden er det gjennomført kartlegginger av naturtyper i de fleste kommuner i Norge. Kartleggingen er basert på DN-håndbok Kartlegging av naturtyper. I håndboka er det beskrevet 56 naturtyper (se tabell 3.1) som er vurdert å være spesielt viktig for biologisk mangfold. I tillegg til de 56 naturtypene som framgår av tabell 3.1, har kommunene hatt frihet til å inkludere en 57. naturtype andre viktige forekomster. I foreliggende rapport er DN-håndboka lagt til grunn for kartleggingsarbeidet. Vegetasjon og flora Vegetasjon er plantedekket og vegetasjonstyper innenfor et område. Begrepet flora omfatter planteartene, som utgjør vegetasjonen. I foreliggende rapport er rapporten Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) lagt til grunn ved prioritering av viktige vegetasjonstyper. Floristisk interessante lokaliteter er valgt ut med grunnlag i kjent forekomst innenfor kommune og fylke. Vilt Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugl, amfibier og krypdyr (DN 1996). De viktigste viltområdene i kommunene kartlegges gjennom viltområdekartlegging, som er en metode for innsamling av opplysninger om viktige viltforekomster. Det er utarbeidet viltområdekart for de fleste kommuner i Norge, og kartleggingen skal gjennomføres i samsvar med DN-håndbok /2000 Viltkartlegging (DN 1996). I foreliggende fagrapport er denne håndboka lagt til grunn for utvelgelse og vekting av områder

11 Tabell 3.1. Viktige naturtyper (etter DN-håndbok nr ) Myr Rasmark, berg Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ og kantkratt 1) våtmark Skog Kyst og havstrand Intakt lavlandsmyr Intakt høgmyr Terrengdekkende myr Palsmyr Rikmyr Kilde og kildebekk Sørvendte berg og rasmarker Kantkratt Kalkrike områder i fjellet Slåtteenger Slåttemyr Artsrike veikanter Naturbeitemark Hagemark Skogsbeiter Kystlynghei Kalkrike enger Fuktenger Småbiotoper Store gamle trær Deltaområder Mudderbanker Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Større elveører Fossesprøytsoner Viktige bekkedrag Kalksjøer Rike kulturlandskapsjøer Dammer Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Rik edelløvskog Gammel edelløvskog Kalkskog Bjørkeskog m/høgstauder Gråor-heggeskog Rikere sumpskog Gammel lauvskog Urskog/ gammelskog Bekkekløfter Brannfelt Grunne strømmer Undervannseng Sanddyner Sandstrender Strandeng og strandsump Tangvoller Brakkvannsdeltaer Brakkvannspoller Kalkrike strandberg Parklandskap Erstatningsbiotoper Skrotemark Ikke forsurede restområder Kystgranskog Kystfuruskog 1) Under skoggrensen Grotter og gruver Rødlistearter Rødlistearter omfatter sjeldne og/eller truede arter som er oppført i Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998 (DN 1999a). I tabell 3.2 er det gitt en oversikt over de ulike kategorier som er benyttes for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen (som E og V) mer truet enn de lavere nede. Tabell 3.2. Rødlistekategorier Kategorier Kode Kommentar EXTINCT EX Arter som er utryddet (for det aktuelle land) ENDANGERED (direkte truet) VULNERABLE (sårbar) RARE (sjelden) DEMANDS CARE (krever varsomhet) DEMANDS MONITORING (krever overvåking) E V R DC DM Arter som er direkte truet Sårbare arter med sterk tilbakegang (kan gå over i gruppen E ved fortsatt negativ utvikling) Arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som er utsatt grunnet liten bestand Arter som ikke går inn under E, V eller R, men som krever spesielle hensyn og tiltak Arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For slike arter er det grunn til overvåking av situasjonen

12 3.3 Verdisetting av områder Verdisettingen av biologisk mangfold følger i stor grad den verdisetting som er benyttet av Gaarder (2003). For biologisk mangfold er det imidlertid benyttet fire isteden for tre klasser for verdi. Dette er gjort for å synliggjøre lokaliteter som kun utmerker seg innenfor undersøkelsesområdet (= lokal verdi). I tabell 3.3 benyttes begrepet kommunal verdi om lokaliteter som framhever seg innenfor kommunen. Tabell 3.3. Grunnlag og kriterier for verdisetting av biologisk mangfold (delvis etter Gaarder 2003) Tema VERDI Nasjonal/stor (****) Regional/middels (***) Kommunal/liten (**) Lokal/liten (*) Naturtyper 1 Viktige og sjeldne Andre viktige områder, sett Lokaliteter som Svært viktige områder områder i en lokal sammenheng fremheves innenfor (andre viktige (andre viktige forekomster) området forekomster) Vegetasjon 3 Flora Vilt 2 Store og/eller intakte om-råder med vegetasjons-typer som er akutt truet og sterkt truet Svært viktige funksjons-områder Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjons-typer som er akutt eller sterkt truet Store og/eller intakte om-råder med vegetasjonstyper som er noe truet eller hensynskrevende Sjeldne/uvanlige arter innenfor et fylke/region Viktige funksjonsområder Rødlistede arter 4 Arter i kategoriene E, V og R Arter i kategoriene DC og DM 1) Etter DN-håndbok ) Etter DN-håndbok /2000 3) Etter Fremstad & Moen ) Etter DN-rapport Materialet Små og/eller delvis intakte lokaliteter med vegetasjons-typer som er noe truet Andre viktige forekomster Sjeldne/uvanlige arter innenfor en kommunen Funksjonsområder med en viss lokal betydning Lokaliteter som framheves innenfor området Lokaliteter som framheves innenfor området Lokaliteter som framheves innenfor området For temaet naturtyper, vegetasjon og flora baserer denne fagrapporten seg i stor grad på resultat fra feltkartlegginger i For øvrig er rapporten stort sett basert på innsamling av eksisterende informasjon. Det er videre tatt kontakt med lokalkjente ressurspersoner for å innhente kompletterende opplysninger. I tabell 3.4 er det en oversikt over de viktigste datakildene for rapporten. Materialet vurderes samlet sett som representativt for biologisk mangfold i plan- og influensområdet. Tabell 3.4. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten Naturtyper Planter 1 Vilt 1 Feltarbeid x x (x) Naturtyper i Sokndal kommune x Viltkartet for Sokndal kommune X Naturbasen x x X Intervjuer med ressurspersoner x x X 1) Rødlistearter er inkludert her

13 3.5 Metoder for konsekvensvurdering Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (1995). Denne metodikken er stort sett den samme som anbefales av NVE og DN (Brodtkorb & Selboe 2004). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensen er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges. 2. Konsekvensens omfang, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. 3. Konsekvensens betydning, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt omfanget av tiltakets effekt. Grunnlaget for å fastsette verdi er delvis skjønnsmessig, men dokumenteres der slik verdifastsettelse foreligger. Tabell 3.5 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene. Konsekvensen er her en syntese av områdets/ressursens verdi og omfanget av den effekt som tiltaket har for det aktuelle objektet/området. For ikke-prissatte konsekvenser, som for eks. konsekvenser for landskap og naturmiljø kvantifiseres områdets verdi etter en tredelt skala; lokal/kommunal verdi (1), regional verdi (2) og nasjonal verdi (3). Tabell 3.5. Prinsippet for en konsekvensmatrise EFFEKT / OMFANG AV EFFEKT VERDI Stor negativ (--) Middels negativ (-) Liten/intet (0) Middels positiv (+) Middels negativ Liten negativ Ingen/ubetydelig Liten positiv Lokal konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens Regional Nasjonal Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Middels negativ konsekvens - - Stor negativ konsekvens Ingen/ubetydelig konsekvens 0 Ingen/ubetydelig konsekvens 0 Middels positiv konsekvens ++ Stor positiv konsekvens +++ Stor positiv (++) Middels positiv konsekvens ++ Stor positiv konsekvens +++ Meget stor positiv konsekvens

14 4 BESKRIVELSE AV DET BIOLOGISKE MANGFOLDET I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET 4.1 Naturtyper, vegetasjon og flora Generell beskrivelse Planområdet er småkupert, med høydeforskjeller på ca. 100 m. Hele området er preget av sure bergarter (anorthositt), og det ble ikke registrert noen vegetasjonsmessig rikere partier. Det vokser lite skog i området, kun noe bjørk, osp, rogn og furu i liene. På nordsiden mot Guddalsvannet vokser blåbær-bjørkeskog. Over ca. 350 moh er det helt treløst, og området framstår generelt som et relativt snaut og vindutsatt heiområde. Kystlynghei er den dominerende vegetasjonstypen. Vann, tjern og myr forekommer spredt i hele området. Vegetasjon og flora innenfor planområdet er generelt sett ordinær og preget av arter som er vanlige i hele fylket. Det ble ikke registrert kalkkrevende arter i undersøkelsesområdet. Kystlynghei dominerer hele området, og heiene har en skiftende sammensetning i forhold til fuktighet, høydeforhold, jordsmonn og eksposisjon. Karakterplanten for kystlynghei, røsslyng, vokser som regel sammen med klokkelyng som finnes over det meste av heiområdene, både på myrer og i fjellpartier. Området beites til en viss grad av sauer, men antall dyr på beite har gått tilbake i seinere tid. Redusert beitepress har resultert i en markert gjengroing gjennom oppslag ev einer og løvtrær, særlig i daler og dalsider. Innslaget av typiske arter som rome, blåtopp, finnskjegg, bjønnskjegg, melbær og kornstarr er partivis ganske stort. Blåtopp dominerer store deler av heiene. På tørrere områder med tynt jordsmonn og mye berg i dagen inngår også arter som engkvein, einstape og ulike bærlyngarter. I forsenkninger og hellende terreng med større fuktighet er rome, heisiv, duskull, blåtopp, pors og krypvier vanlige arter. Små myrområder ligger spredt i forsenkninger og i tilknytning til vann. Kun tilsigsmyr (minerotrof myr) ble registrert. Myrvegetasjonen domineres helt av vanlige plantearter. Rome dominer, men bjønnskjegg, duskull, pors, blåtopp, rundsoldogg, smalsoldogg, tettegras og stjernestarr er også vanlige. De fleste vannene i området er små, og er stort sett næringsfattige med lite utviklet vannvegetasjon. Vanlige arter er botnegrass, bukkeblad, krypsiv, flaskestarr og flotgras. I enkelte vann ble det registrert stor nøkkerose. Den rødlistede planten klokkesøte ble registrert på flere steder, særlig i tilknytning til rome-dominert myr langs bekkeløp. Viktige områder Planområdet peker seg i liten grad ut med tanke på viktige naturtyper, og området er dominert av fattige heier med mye berg i dagen. Naturtypen kystlynghei dominerer, men heiene holdes ikke aktivt i hevd gjennom beiting eller brenning. I regi av Sokndal Jeger- og Fiskerforening ble det brent en del lynghei i det aktuelle området for noen år siden. Hensikten med dette var å bedre forholdene for orrfugl. Dette er imidlertid ikke et regelmessig tiltak. Kystlynghei er en naturtype som er utbredt langs store deler av Europas atlanterhavskyst. Naturtypen er begrenset til sterkt oseaniske områder, og er et resultat av menneskelig aktivitet (beiting og brenning). Kystlynghei som naturtype er på sterk tilbakegang lenger sør i Europa, og Norges internasjonale avsvar for bevaring av naturtypen er økende (DN 1999). Særlig viktig er det å ta vare

15 på skjøttede kystlyngheier, lokaliteter med forekomst av rødlistearter og velutviklede utforminger med dominans av purpurlyng. Klokkesøte er ført opp på nasjonal rødliste for truete arter i Norge og er klassifisert som hensynskrevende (DC), dvs en art som pga av tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. Klokkesøte er relativt vanlig i fuktige områder i den sørvestre delen av Rogaland. Ved tjernene nordvest for Steinslandsvatnet ble det registrert spesielt velutviklet kystlynghei, med stor dominans av røsslyng og klokkelyng (område 1, fig 4.2). I dette området ble det imidlertid ikke registrert klokkesøte. Også ved tjernene sørvest for Steinslandsvatnet ble det registrert fint utviklet kystlynghei og vannvegetasjonen i tjernene var noe rikere sammenlignet med øvrige vann i området. Det ble funnet noe klokkesøte i langs bekkedraget mellom de to tjernene (område 2, fig. 4.2). Rik utbredelse av klokkesøte (over 100 planter) ble registrert på flate romemyrer i den sørlige delen av tiltaksområdet (område 3, fig. 4.2). På Sletthei ble planten funnet på en romemyr på 400 moh. Her ble det registrert ca. 150 planter (område 4, fig.4.2). Videre ble det registrert klokkesøte på to myrer i Stakkedal (område 5 og 6, fig. 4.2). Langs de meandrerende bekkedragene med åpne kulper finner en her en fin flora med røsslyng, klokkelyng, rome, soldogg, blåtopp og spesielt store og fint utviklede torvmosepartier. Figur 4.1. Grasdominert kystlynghei på Sletthei (til høyre), romedominert torvmyr i Stakkedal (til venstre) Det ble ikke funnet klokkesøte på Helleheia, og vegetasjonen her var generelt fattigere sammenlignet med Slettheiområdet. Selv om kystlyngheien i planområdet ikke vurderes som spesielt rik, er det likevel en viktig naturtype som er framhevet i DN-håndbok nr Planområdet vurderes derfor som viktig, og har regional verdi. Kystlynghei er av Fremstad og Moen (2001) definert som en akutt truet vegetasjonstype. Dette gir vegetasjonen høyere verdi enn naturtypen, men en skjønnsmessig vurdering av kystlyngheia i planområdet tilsier imidlertid at vegetasjonen ikke har høyere verdi enn regional. Kystlyngheien er ikke skjøttet og bærer preg av markert gjengroing. Floraen i planområdet vurderes jevnt som ordinær. Området huser imidlertid relativt store forekomster av den rødlistede planten kløkkesøte. Arten finnes på myrflater og langs bekkedrag i Stakkedal, på Sletthei og i se sentrale, sørlige delene av planområdet. Alle disse lokalitetene har regional verdi. Verdisetting av viktige lokaliteter for naturtyper, flora og vegetasjon er gitt i tabell

16 Figur 4.2. Beliggenhet av viktige lokaliteter for naturtyper, flora og vegetasjon. Den røde stiplede linjen viser planområdets avgrensning Tabell 4.1. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i og like ved planområder Nr. Kategori Objekt Beskrivelse Kilde Verdi 1 Hele planområdet domineres av Naturtype/ Kystlynghei kystlynghei. Spesielt fint utviklet er denne vegetasjon ved områder merket A og B på figur 4.1. Feltundersøkelse Regional 2 Planteart Klokkesøte Enkelte eksemplarer av klokkesøte langs bekkedrag Feltundersøkelse Regional 3 Planteart Klokkesøte Klokkesøte på myrområdene mellom tjørnene, over 100 eks. Feltundersøkelse Regional 4 Planteart Klokkesøte Klokkesøte på myrområde over 400 moh. Cirka 150 eks. Feltundersøkelse Regional 5 Planteart Klokkesøte Klokkesøte på myr Feltundersøkelse Regional 6 Planteart Klokkesøte Klokkesøte på myr Feltundersøkelse Regional

17 Figur 4.3. Klokkesøte i blomst (foto: S. Imsland) Ved kartleggingen av biologisk mangfold i Sokndal kommune ble det ikke identifisert noen viktige områder for biologisk mangfold eller naturtyper i det aktuelle planområdet. 4.2 Pattedyr Generell beskrivelse Generelt sett gir det ensformige og snaue planområdet dårlige betingelser for en variert bestand av pattedyr. Området har liten veksling i naturtyper, og gir begrenset skjul for arter som har behov for det. De viktigste leveområdene for pattedyr i denne delen av fylket er knyttet til de skogkledde lavereliggende dalene, kulturlandskapet og områder med stor variasjon i naturgrunnlaget. Kunnskapen om pattedyr i plan- og influensområdet er hovedsakelig knyttet til større og mellomstore dyr. Harebestanden i regionen er relativt lav, men området ved Skogestad (utenfor planområdet), sør for Tellenes er trukket fram som et særlig godt terreng for hare (Jone C. Omdal, pers. medd.). Rådyr er vanlig, men mest knyttet til områder med skog, dvs i randområdene til planområdet. Det finnes en etablert elgstamme i områdene et par kilometer sør og øst for planområdet, og arten påtreffes regelmessig innenfor planområdet. Hjorten er på frammarsj i kommunene og er nå etablert i områdene nord for Guddalsvatnet, og er trolig på vei å etablere seg også i planområdet (Jone C. Omdal, pers.medd.). Mår, rev og røyskatt har spredte forekomster i kommunen, og vil også kunne forekomme i planområdet. Det finnes imidlertid ingen informasjon om leveområder for disse artene i planområdet. Måren har store territorier, og planområdet kan trolig kun utgjøre en mindre del av leveområdet til et fåtall dyr. Rev har i mange år hatt lav bestand i denne delen av landet, men bestanden er nå på vei opp. Smågnagere er sannsynligvis den mest tallrike pattedyrgruppen i planområdet, men kunnskapen om disse artene er mangelfull. Det antas at arter som liten skogsmus, markmus, vanlig spissmus og klatremus er vanlige i området

18 Tilgrensende områder til planområdet huser i stor grad de samme artene som beskrevet ovenfor, men da i tettere bestander da naturgrunnlaget er betydelig mer variert i de lavereliggende dalgangene med skog. Viktige områder Ingen spesielle lokaliteter peker seg ut som viktige funksjonsområder for pattedyr i planområdet. I influens-området er et områder sørøst for planområdet viktig leveområde for elg. Dette gjelder terrenget sør rundt Grodomtjørna og sør for Kringletjørna og Langevatnet i grensetraktene til Flekkefjord kommune. 4.3 Fugl Generell beskrivelse Naturgrunnlaget i planområdet gir ikke grunnlag for et variert fugleliv. Området framstår som ensartet, og det er få biotoper som peker seg ut med stort potensial for fugl. Det finnes ingen sammenhengende skogområder, bare mindre treklynger i smådalene inn i planområdet. Det finnes heller ingen dyrka mark, verken i planområdet eller influensområdet i øvrig, og slike områder er normalt viktige næringsområder for en rekke fuglearter. Ferskvannene i planområdet er næringsfattige med lite utviklet ferskvannsvegetasjon, og slike vann tiltrekker seg normalt lite vannfugl. Topografien i området er variert, men innslaget av brattberg er begrenset. Området er derfor i liten grad egnet for klippehekkende rovfugler. Slike områder forekommer imidlertid nord for planområdet, i fjellveggene på nordsiden av Guddalsvatnet. På vestsiden av Helleheia forekommer det også en del mindre brattberg, men det er ikke kjent av det hekker rovfugl her. Planområdet Deler av planområdet er viktig leveområde for orrfugl. Dette gjelder den nordlige delen mot Guddalsvatnet og de østlige delene av Sletthei. Hubro er observert ropende i hekketiden innenfor planområdet, og en halvstor unge ble observert helt opp mot Tellenes gruveområde for et par år siden (Egil Omdal, pers. medd.). Det er ikke kjent hvor reirplassen/reirplassene ligger. Området er uansett vurdert som viktig jaktområde for arten, og inngår i territoriet til par som hekker i eller nær planområdet. I planområdet hekker ellers vanlige arter som heipiplerke, steinskvett, tornsanger, strandsnipe, enkeltbekkasin, ringtrost, rødvingetrost, gråtrost og ravn. Heipiplerke er den vanligste fuglen i de åpne heiområdene. Strandsnipe er vanlig ved næringsfattige vann, og det antas at også krikkand kan forekomme sparsomt i området. Enkeltbekkasin finnes i tilknytning til myrområder. På ettersommeren er tettheten av ravn høy i området. Tornsanger finnes i områder med gjengroing av løvtrær og busker. Lirype er observert i planområdet, men artens kjerneområde ligger ved Steinsland, øst for planområdet. Influensområdet I influensområdet nord for planområdet ved Guddalsvatnet hekker kongeørn, tårnfalk og dvergfalk. Det er også kjent at hubro og vandrefalk hekker vest og nordvest for områdene ved Guddalsvatnet. Planområdet inngår som en viktig del av jaktområdet for kongeørnparet ved Guddalsvatnet (T. Tysse, pers. medd.). Hønsehauk hekker i et skogområde sørvest for planområdet. Skogpartier på nordsiden av Guddalsvatnet har også verdi for spetter og spurvefugl

19 Trekk og overvintring Det er ikke gjennomført systematiske registreringer av trekkende fugl i planområdet. På Mønstermyr i Flekkefjord kommune er det imidlertid i flere år gjennomført trekktellinger (Grimsby 1999). Dette gjelder spesielt registreringer av rovfugl, hvis trekk i området dekker et stort område. Det er dokumentert at flere arter rovfugl trekker gjennom Mønsternyr om høsten. Trekket beskrives som et av de viktigste i Norge (Grimsby 1999), De fleste rovfuglene trekker fra øst mot vest, dvs. at de har en motsatt trekkvei sammenlignet med de fleste andre trekkfugler i området. Høsttrekket av rovfugl over Mønstermyr strekker seg fra august til november. Stort sett alle arter av rovfugl som hekker i Norge trekker regelmessig gjennom dette området. Spurvehauk, tårnfalk og musvåk er de mest tallrike artene. Trekkhøyden for rovfuglene varierer med værforhold og art. Falker og hauker trekker overveiende lavere enn termikkbaserte arter som musvåk og vepsevåk. Tilsvarende observasjoner av trekkende rovfugl, fra sør, er observert ved Matningsdal i Hå kommune (Mjølnes 2005). Helleheia ligger mellom Mønstermyr og Matningsdal, og det er sannsynlig at deler av dette rovfugltrekket går over eller gjennom området. Det foreligger imidlertid ingen registreringer som kan bekrefte dette. Viktige områder Deler av planområdet er viktig leveområde for orrfugl (se fig. 4.4). I tillegg utgjør planområdet viktige deler av territoriene for de rødlistede artene kongeørn og hubro. Det er også sannsynlig at området brukes som jaktområde for tårnfalk, vandrefalk og dvergfalk. Tabell 4.2 sammenfatter viktige fuglelokaliteter i plan- og influensområdet. Figur 4.4. Viktige områder for orrfugl. Rød stiplet linje avgrenser planområdet

20 Tabell 4.2. Viktige lokaliteter for fugl i planområdet og øvrig influensområde. Områdets Art Lokalitet Funksjon Årstid funksjon Kilde Kommentar for arten 2) Orrfugl Hekke- og Se fig. 4.4 Vår/sommer 2 DN leveområder Hubro 1) Kongeørn 1) Vandrefalk 1) Planområdet Planområdet Mellom Guddal og Hauge Del av territorium, jaktområde Jaktområde, del av territorium Hele året 4 Fylkesmannen i Rogaland Hele året Jaktområde Hele året Det kan ikke utelukkes at det finnes hekke/ reir-plasser innenfor området. Planområdet utgjør en viktig det av jaktområdet for kongeørnparet som hekker nord for planområdet Planområdet brukes trolig til en viss grad som jaktområde Tårnfalk Guddalsvatnet Jaktområde Hele året Dvergfalk Guddalsvatnet Jaktområde Hele året ) Rødlistede arter 2) Funksjonsområdenes betydning vektet etter DN-håndbok 11. Vekttallene går på en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr lokal verdi og 5 betyr nasjonal/internasjonal verdi. 4.4 Amfibier og krypdyr Det er kjent at det finnes hoggorm, firfisle, stålorm, frosk og padde innenfor planområdet. Dette er arter som er vanlig forekommende i kommunen. Ingen spesielle lokaliteter peker seg ut. 4.5 Prioriterte områder og verneområder Det ligger ingen områder som er vernet i medhold av naturvernloven i eller nær planområdet. Nærmeste vernede område er Målsjuvet naturreservat (svartorskog) som ligger mellom Sanheia og Såvatnet, ca. 5. km sørvest for planområdet. Et stort område, som strekker seg fra Drangsdalen i Lund i nord til Elve ved fylkesgrensen til Vest- Agder i sør er i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (Rogaland Fylkeskommune 2003) definert som et verdifullt, prioritert naturområde. Det aktuelle området inkluderer Guddalsvatnet og Sletthei, som er den østlige delen av tiltaksområdet. Området omfatter de største urørte området på vestsiden av E39 i fylket, og de mest spesielle biologiske naturkvalitetene finnes i overgangen til lavereliggende daler som trenger inn i heiplatået. Større bygge- og anleggstiltak eller landskapsinngrep frarådes i området (Rogaland Fylkeskommune 2003)

21 5 TILTAKETS VIRKNINGER FOR BIOLOGISK MANGFOLDET I TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET 5.1 Problemstillinger I det følgende gis en oversikt over aktuelle problemsstillinger knyttet til vindkraftanlegg. Naturtyper, vegetasjon og flora Utbygging av vindmølleparker medfører direkte arealbeslag fra bl.a. vei, møller og mastepunkter for kraftledninger. For naturtyper og vegetasjon vil det primært være disse forhold som vil kunne gi negative virkninger, men også visuell påvirkning vil være en aktuell problemstilling. Arealbeslag vil medføre at vegetasjon og flora innenfor mølleparken blir fjernet, skadet eller på annen måte påvirket. I anleggsperioden vil det også være terrenginngrep og skader utover aktuelle veitraseer og møllepunkter, blant annet for mellomlagring av masser. Terrenginngrep kan også påvirke mikroklimaet og/eller føre til endringer i jordas vannbalanse og fuktighet. Der veier blir ført over fuktmark og myr er det ofte nødvendig å grøfte, noe som vil gi negative konsekvenser for fuktighetskrevende planter. Som indikert i tabell 5.1, kan alle terrenginngrep i prinsippet føre til drenering. Dette gjelder spesielt i fuktige områder, som på myrer, fuktenger og der grunnvannet står høyt. Etablering av mølleparker vil i stor grad føre til fragmentering av landskap og vegetasjon. Fragmentering kan være problem for plantenes spredningsmuligheter, da det fører til reduksjon og isolering av mange plante- og dyresamfunn - spesielt i områder med mye inngrep (Hammershøj & Madsen 1998). Veier og andre fysiske inngrep er effektive barrierer for spredning av lite mobile arter. Vindparkutbygginger kan også gi visuelle virkninger i det naturmiljø og den sammenheng lokalitetene må ses i. Dette gjelder for eksempel der den enkelte lokalitet inngår i et større system av naturtyper og landskapselementer. Sammenlignet med de direkte virkninger, vil de visuelle virkningene imidlertid være små og til dels marginale. Som med andre naturinngrep, vil det også kunne bli bieffekter av tiltaket. En slik bieffekt er ferdsel. I områder med sårbar vegetasjon kan det være aktuelt å kanalisere den rekreasjonsferdsel som vil kunne komme i etterkant av utbyggingen. Tabell 5.1 illustrerer potensielle konflikter mellom vindkraftutbygging og naturtyper/vegetasjon. Ved de fleste utbygginger av vindkraft vil samtlige av punktene i tabellen være aktuelle. Tabell 5.1. Generell konfliktmatrise i forhold til naturtyper, vegetasjon og flora Hovedtype Tiltak Overdekking/ Fragmentering Uttørking/ Forgiftning Drenering Slitasje fysiske skader frostskader Møllefot x X x Stolpefot x x x Arealinngrep Vei x x x Trafostasjon x x x Deponering x x x Transport Utstyr/ maskiner x x x x Forurensing Avrenning x x Ferdsel Generelt x x

22 Pattedyr Da det er gjennomført få studier av vindmøllers effekter på pattedyr (Smith 1999), er vurdering av mulige konsekvenser i stor grad basert på studier og erfaringer med pattedyr i forhold til naturinngrep generelt. Smith (1999) har ved litteraturgjennomgang funnet følgende dokumenterte effekter på pattedyr pga inngrep og forstyrrelser: Helt eller delvis fraflytting fra området Redusert beitebruk og effektivitet Fluktatferd Økt frekvens av påkjørsler Økt stress i form av økt hjertefrekvens, redusert reproduksjon, redusert amming og hyppigere kalvedød Virkningene for pattedyr kan resultere i både kort- og langsiktige effekter for lokale populasjoner. Lokale unnvikelseseffekter hos pattedyr vil også kunne få konsekvenser for tilgrensende forekomster (Vistnes og Nellemann 1999). Hos elg er det blant annet vist at barrierevirkninger i ett område kan få store konsekvenser for arealbruk og beiteforhold i andre områder (Kastdalen 1996). Litteraturen viser dels motstridende resultater når det gjelder effekter av inngrep på pattedyr. Det skilles imidlertid mellom lokale effekter og såkalte unnvikelseseffekter. Den første kategorien omhandler i stor grad studier av pattedyr ved inngrepsområdet, mens unnvikelseseffekter omfatter mer studier over et større område. Ifølge Nellemann et al. (2000) viser få studier (7 %) som har fokusert på lokale effekter at tiltaket har noen betydelig effekt på dyrene. Ved studier av unnvikelseseffekter viste derimot de fleste studiene (76 %) en betydelig effekt. Ifølge forfatterne er lokale effekter ofte kortvarige, mens unnvikelseseffekter kan innebære at dyrene søker helt bort fra forstyrrelseskilden. Da studiene i stor grad baserer seg på hjortedyr, er det imidlertid usikkert hvor representative de er for andre pattedyr. Etablering av vindmølleparker vil i tillegg til vindmøllene oftest innebære en rekke andre inngrep, som veier, kraftledninger, bygninger med mer. Både i anleggsfasen og i driftsfasen vil den menneskelige aktiviteten gjerne være høyere sammenlignet med en før-situasjon. Samlet sett betyr dette at virkningene for pattedyr kan være flersidige: Direkte tap av habitat ved arealbeslag Redusert habitat gjennom inngrep og redusert beitekvalitet Indirekte tap av habitat pga menneskelig forstyrrelse, støy og fysiske inngrep Endring av trekkruter og arealbruk pga. barrierevirkningen vei og kraftledning har. Fugl Generelt Med den foreløpig begrensede utbygging av vindkraft i Norge, er erfaringsgrunnlaget når det gjelder vindmøllers påvirkning av fugl meget begrenset. Bortsett fra studie av havørn etter 1. trinns utbygging av vindparken på Smøla (Follestad og Reitan 2003), er det ikke gjennomført etterkant studier av fugl ved vindmølleanlegg i Norge. I flere andre land er det derimot gjort undersøkelser som setter søkelyset på problemstillinger omkring vindkraftanlegg og fugl. Studiene er imidlertid utført i andre typer landskap enn i Norge, og med til dels andre arter enn de som er mest aktuelle i Norge. Problemstillingene for fugl med vindparkutbygginger kan ifølge Clausager & Nøhr (1995) sin reviewundersøkelse deles i tre hovedtyper:

23 Forringelse av leveområder - arealtap Generelle forstyrrelser som følge av økt aktivitet og ferdsel Kollisjonsfare De negative effektene kan videre deles inn i direkte og indirekte effekter. Direkte effekter omfatter kollisjonsfare og innvirkning på hekkesuksess, mens indirekte effekter er forstyrrelser og fortrengning fra leveområdene. Graden av konflikt mellom vindmøller og fugl avhenger av flere forhold, der variabler som lokalitetstype, type og tetthet av fugl, samt beliggenhet og størrelse på vindmøller er viktige. En møllepark som etableres på en lokalitet med store mengder trekkende og/eller rastende fugler vil for eksempel øke sannsynligheten for kollisjoner med vindmøllene. Videre vil landskapets utforming ha innvirkning på kollisjonsfaren dersom landskapet fungerer som korridor for trekkende fugler. Dernest vil tettheten av vindmøllene, deres utforming (høyde, rotorens radius osv.) og plassering ha betydning for grad av påvirkning. Store manøvreringssvake fugler vil trolig være mer kollisjonsutsatt sammenlignet med mindre fugler. Tabell 5.2 gir en oversikt over potensielle konflikter for fugl ved utbygging av vindmølleparker Tabell 5.2. Generell konfliktmatrise for forholdet mellom tiltak og påvirkning av fugl Type Tiltak Redusert/ Endring av Kollisjo Elektrokusjon Støy Forstyrrelse ødelagt habitat biotop n Vindmøller x x x x Konstruksjon Trafostasjon x x Veianlegg x x Kraftledninger x x x X Aktivitet Anleggsarbeid x x x Økt ferdsel (x) x Atferdsendringer Vindmøllers forstyrrende virkning på fuglelivet har blitt undersøkt både på hekkende, rastende og trekkende fugler. Tilgjengelige studier viser at vindmøller har en viss effekt på rastende og næringssøkende fugl (Petersen & Nøhr 1989, Winkelman 1990, 1992d, 1994, Pedersen & Poulsen 1991, Green 1995 sitert i Gill et. al. 1996). Studiene tilsier at rastende fugl, spesielt gjess, svaner, ande- og vadefugler, reagerer på tilstedeværelse av vindmøller på m avstand. Green (1995), sitert i Gill et. al. (1996) registrerte en klar unnvikelseseffekt også på flere rovfuglarter. Effektenes størrelse synes avhengig av om vindmøllene er i drift eller ikke (Winkelman 1992d). Det er en tendens til at fugler som driver næringssøk er mer tolerante overfor vindmøller enn rastende fugler. For trekkende fugler er det funnet en viss effekt ved at mange arter helt styrer unna møllene (Karlsson 1987, Böttger et. al. 1990, Pedersen & Poulsen 1991, Clemens 1992, Winkelman 1992 b & c, 1994, Kenetech 1994). Disse studiene konkluderer med at de fleste fuglearter viste unnvikelsesadferd i forhold til vindmøllene, men med klare artsforskjeller. Store fugler reagerte på større avstand enn mindre fugler, og både gjess og svaner kunne reagere på opptil m avstand (Winkelman 1992c) fra møllene. Reaksjonene bestod vesentlig i endringer i flygeretning. Reaksjonsmønsteret var avhengig av avstanden mellom møllene. Ved avstander på ca. 400 m mellom møllene, passerte fuglene møllene uansett om de var i drift eller ikke. Ved avstander på m mellom møllene, vil det kunne oppstå barriereeffekter, slik at fuglene ikke passerer. Også om natten viser fugler unnvikelsesadferd. Andelen fugl med slik adferd var påvirket av vindforholdene, noe som trolig skyldes at fuglene i motvind lettere kan registrere støy fra møllene enn hva tilfellet er i medvindssituasjoner. Rotorhastighet kan også påvirke reaksjonsmønsteret. Kenetech (1994) viste at duer ikke fløy inn mellom rotorbladene på små vindmøller (høy rotorhastighet), men kunne gjøre dette på større møller med lavere rotorhastighet

24 Oppsummert viser en rekke studier at trekkende fugler viser klar unnvikelsesatferd i forhold til vindmøller. Denne atferden medfører også at kollisjonsrisikoen mellom fugl og vindmøller generelt sett er lav (se nedenfor). Kollisjonsstudier Clausager & Nøhr (1995) har i sin litteraturstudie konkludert med at kollisjonsfaren mellom fugler og vindmøller i de fleste tilfeller er liten. Studien er imidlertid beheftet med mange feilkilder i forhold norske vindmølleparker. En viktig innvending er at studiene er foretatt i landskapstyper og med arter som ikke finnes langs norskekysten. Et annet problem med å sammenlikne ulike studier er at det foreligger betydelige metodiske usikkerheter. Winkelman (1995) gikk gjennom 108 europeiske studier, og fant at estimater av totalt antall drepte fugl bare kunne gjøres for 3 lokaliteter da det ellers manglet tilstrekkelige data for slike sammenlikninger. Manglende standardisering av data blir også vist til som et problem av Gill et. al. (1996). Selv om Clausager & Nøhr (1995) konkluderer med en relativt lav kollisjonsrisiko for fugl, vil det alltid være et kollisjonspotensial mellom vindmøller og fugl. Sårbarheten for kollisjoner med vindmøller vil være avhengig av art og lokalitet. Winkelman (1992a) viser til at vadere og ender hadde høy sårbarhet for kollisjoner, mens studier fra USA (Orloff & Flannery 1992) viser at rovfugl var overrepresentert i kollisjonsmaterialet. Generelt sett er det ikke noe som tyder på store vindmøller har større kollisjonsrisiko enn små vindmøller (Kenetech 1994). Amerikanske studier har vist at rovfugl kan være en utsatt gruppe for kollisjoner med vindmøller (Orloff & Flannery 1992, PBRG 1995). Selv om disse studiene ble gjort i et passområde i USA, illustrerer de likevel hvordan manøveringssvake større rovfugler kan bli utsatt dersom vindmølleparker blir etablert ved viktige passasjeruter for slike arter. På Smøla er det dokumenter at havørn er drept som følge av kollisjon med vindmøller (Vår Fuglefauna 2005). Også andre strukturer enn selve vindmøllene kan representere kollisjonsrisiko ved utbygging av vindparker, som for eksempel vindmålemaster. Bruk av lys i vindmølleparken medfører at faren for kollisjoner vil øke. Det er gjort en rekke studier som dokumenterer at lys tiltrekker seg fugl i spesielle værsituasjoner (Avery et. al. 1980, referanser listet i CEC 1995). Forringelse av leveområder arealtap Etablering av vindmølleparker vil innbære landskapsendringer og fysiske inngrep i leveområdet for flere fuglearter. Vindmølleparken vil kunne endre landskapets karakter, og dermed vil også omgivelsene og naturlige næringsområder kunne bli endret. Veiframføring til møllene vil bidra til at landskapet brytes opp og fragmenteres, samtidig som naturlige arealer ødelegges. Slike inngrep vil kunne medføre at mange fugler får ødelagt sine hekkeområder. Endringene av omgivelsene vil også kunne føre til at mer sensitive arter skyr området. Drenering av myrområder i forbindelse med veibygging kan også endre fuktighetsregimet over relativt store områder. Dette kan igjen medføre habitatforringelse for arter som er tilknyttet våtmark, slik som for eksempel vadefugler. De fleste studier som har vært gjennomført har ikke påvist negative effekter på hekkende fugler som en direkte følge av vindmøller (bl.a Møller & Poulsen 1984, Karlsson 1987, Hartwig 1990, Winkelman 1990, 1992b, Howell & Noone 1992, Meek et. al. 1993, Phillips 1994 sitert i Gill et. al. 1996). Econsult (1995), sitert i Gill et. al. (1996), påviste imidlertid negative effekter på lirype ved etablering av en vindmøllepark i Nord-Irland, men arten er senere registrert i området (Gill et. al. 1996). Også Pedersen & Poulsen (1991) rapporterte negative effekter på hekkende vadefugler (spesielt vipe) ved en utbygging ved Tjæreborg i Danmark. Konklusjonene er imidlertid trukket i tvil av Bioscan (1995), som viser til at det endringen sannsynligvis var forårsaket av utenforliggende årsaker

25 Forstyrrelser fra anleggsarbeid og økt menneskelig aktivitet Undersøkelser av effekter på fuglelivet ved bygging av vindmøller har mest fokusert på effekter etter at mølleparkene er etablert og i drift. Mange fuglearter vil også kunne påvirkes negativt av anleggsarbeid i hekketiden (ca. april-august). Enkelte fugler vil i anleggsperioden avbryte hekkingen på grunn av reirødeleggelse eller som en effekt av langvarige forstyrrelser. Studier fra Orknøyene viste at 50% av hekkebestanden av smålom forsvant etter etablering av vindmøllepark, noe som ble tillagt økt menneskelig ferdsel og forstyrrelse i området. 5.2 Konsekvenser Naturtyper, vegetasjon og flora En utbygging av vindparken vil stort sett medføre at vanlig forekommende vegetasjon og naturtyper blir redusert eller ødelagt ved arealinngrep, drenering og utfylling. Videre vil kystlyngheien i området bli fragmentert, og dette medfører at denne natur- og vegetasjonstypen får redusert verdi. De største registrerte forekomstene av klokkesøte ligger stort sett utenfor veitraseene, og disse forekomstene vil dermed være tatt hensyn til ved utformingen av infrastrukturen i parken. Arten vil trolig forekomme spredt på flere steder enn hva som er dokumentert, og dette kan evt. føre til at en del planter utgår. Arten er imidlertid vanlig både i planområdet og i denne delen av fylket ellers, og virkningsomfanget er derfor relativt begrenset. De samlede konsekvensene for naturtyper, vegetasjon og flora vurderes å være middels negativ (-). Da forekomstene i stor grad gjelder regionalt viktige områder, vil også konsekvensene bli middels negative (--) Pattedyr Planområdet synes ikke å ha noen spesielt viktig funksjon for pattedyr, men tiltaksplanene er av et slikt omfang at de trolig vil medføre vesentlig endret arealbruk for mange av de pattedyr som i dag utnytter området. Dette gjelder spesielt elg, men sannsynligvis til dels også hjort og kanskje rådyr. For elg kan tiltaket ha innvirkninger på trekkruter. Tiltaket kan også medføre endret arealbruk og tettheter i tilgrensende områder, som trolig har en viktigere funksjon enn selve planområdet. Trolig vil det det bli noe midlertidig uro før det etableres et nytt arealbruksmønster både i planområdet og tilgrensende områder. Det er sannsynlig at annleggsfasen og de første årene etter utbygginga vil gi størst virkning. Etter hvert forventes det at dyrene vil tilpasse seg de nye omgivelsene. For smågnagere, amfibier og krypdyr vil utbyggingsplanene trolig ha mer lokale virkninger. Viktige lokaliteter og områder for pattedyr vil i liten grad bli påvirket av tiltaket. Kjerneområdet for elg vurderes å ligge så langt fra tiltaksområdet at sannsynligheten for at tiltaket skal ha noen videre virkning på den lokale elgstammen er liten. I tillegg ligger gruveområdet på Tellenes delvis mellom planområdet og det aktuelle området for elg. Samlet sett vil utbyggingen ha lite negativt omfang (0) både i plan- og influensområdet. Pattedyrforekomstene i området vurderes å ha en lokal verdi. Tiltakets konsekvenser for pattedyr vurderes å være ubetydelige - små (0)