Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Skorveheia vindpark. Fagrapport. .-y A IBIO MTLJORÅDGIVNING

Transkript

1 Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Skorveheia vindpark Fagrapport.-y J c Stavanger, april 2008 A IBIO MTLJORÅDGIVNING

2 AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen STA VANGER AMBIO MILJCSRÅDGIVNING Tel.: Fax.: E- ost: ost ambio.no Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Skorveheia vindpark, Flekkefjord kommune Fa ra ørt Oppdragsgiver: Norsk Vind Energi Forfatter : Toralf Tysse Dato: Prosjekt nr.: 25608, Skorveheia Rapport nummer: Antall sider: 43 Distribusjon: Åpen Arbeid utført av: Toralf Tysse Kvalitetssikrer : Ulla Ledje Stikkord : Skorveheia, vindpark, Flekkefjord, biologisk mangold, konsekvenser Sammendrag: Norsk Vind Energi planlegger utbygging av Skorveheia vindpark i et skog- og heiområde like vest for byen Flekkefjord. Foreliggende planer omfatter en utbygging på totalt 36 MW, med 12 turbiner a 3 MW turbiner innenfor et planområde på 2 km2. Vindparken vil bli tilknyttet eksisterende nett med en 2 km lang 66 kv kraftledning NV for planområdet. Planområdet og tilhørende tiltaksområder preges av fattige kystnære heier og skogområder i et topografisk skiftende landskap. Planområdet er under sterkt gjengroing, og store arealer domineres av ungskog. Det er ingen bebyggelse eller dyrka mark innenfor området. Det biologiske mangfoldet i tiltaksområdene er preget av vanlige forekomster, med relativt få viktige forekomster. Området vurderes også som lite produktivt i den forstand at det er næringsfattig berggrunn og jordsmonn, og skrinn vegetasjon. Truet kystlynghei finnes ennå i denne delen av fylket, og i og ved planområdet er det ennå noen små rester av denne naturtypen. Kystlyngheiene i planområdet er imidlertid preget av langt fremskredet gjengroing, og naturtypen er dermed devaluert. Influensområdet huser ellers flere rødlistede arter, blant annet dvergspett, hvitryggspett, hønsehauk og klokkesøte. Et betydelig høsttrekk av rovfugl berører planområdet. I influensområdet inngår også mer lokalt viktige forekomster av hjortedyr og orrfugl. Utbyggingen vil føre til stor fragmentering av naturlandskapet, og de små restområdene med kystlynghei vil bli ytterligere redusert. I planområdet vil også forekomster av klokkesøte kunne bli direkte berørt. Det må forventes at tettheten av hjortedyr og orrfugl i planområdet vil bli redusert etter utbyggingen. Det vil være en viss kollisjonsfare for trekkende rovfugler i området. Med grunnlag i relevante referansestudier det kunne forventes at rovfugler kan omkomme gjennom kollisjon med turbiner eller kraftledning dersom vindparken bygges ut. Forekomstene av rødlistede arter utenfor planområdet vil i liten grad bli berørt, men kraftledningen vil kunne utgjøre en viss kollisjonsrisiko for hvitryggspett. Samlet sett vil utbygging av Skorveheia vindpark ha små - middels negativ konsekvenser for det biolo iske man foldet.

3 INNHOLD i INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER OMRÅDEBESKRIVELSE HOVEDDATA FOR UTBYGGINGSPLANENE Vindturbiner Veier, montasjeplasser ogfundamenter Nettilknytning METODER OG MATERIALE INFLUENS- OG UNDERSØKELSESOMRÅDE DATAENHETER Naturtyper Vegetasjon og f ora Vilt Rødli stearter METODER FOR DATAINNHENTING MATERIALET METODER FOR KONSEKVENSUTREDNINGER STATUS FOR BIOLOGISK MANGFOLD NATURGRUNNLAGET NATURTYPER VEGETASJON OG FLORA I PLANOMRÅDET Beskrivelse FUGL Planområdet Øvrig inf uen sområde ANNENFAUNA Planområdet Det øvrige inf uen sområdet VIKTIGE LOKALITETER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Naturtyper og vegetasjonstyper i planområdet Flora i planområdet Fugl Pattedyr Truede arter KONSEKVENSVURDERINGER PROBLEMSTILLINGER Naturtyper, vegetasjon og f ora Fugl Annenfauna VIRKNINGSOMFANG Naturtyper og vegetasjonstyper Flora Fugl Pattedyr SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER AVBØTENDE TILTAK REFERANSER... 41

4 1 INNLEDNING Norsk Vindenergi as planlegger utbygging av Skorveheia vindpark i Flekkefjord kommune, Vest- Agder. Tiltaksplanene omfatter utbygging av totalt 12 vindturbiner innenfor et planområde på ca. 2 km2. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Melding for tiltaket (Norsk Vindenergi 2005) var på høring i perioden august - oktober 2005, og utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den (NVE 2005). Denne rapporten om biologisk mangfold er en av totalt 4 fagrapporter som Ambio Miljørådgivning as har utarbeidet som et grunnlag for konsekvensutredningen for Skorveheia vindpark. 2 UTBYGGINGSPLANER 2.1 Områdebeskrivelse Området som planlegges for lokalisering av vindparken ligger 3-4 km sydvest for Flekkefjord by og ca. 2 km øst for Kvanvik (figur 2.1 og 2.3). Nord for området går Riksvei 44 mens det går en 300 kv kraftlinje like sør for den planlagte vindparken. Størrelsen på planområdet er ca. 2 km2. Det småkuperte planområdet er preget av lyng, myr og skog og ligger i høydelag fra 280 til 350 moh. enr, 44 Moi 24 flkndal~ reue mork 11 I 'sf - - ` mrl i L ]Lia'p;+Iq+IFn J65 Li;li PreS;e.=^ n ørtrnø'. 'Glrahgeici; I Flekkejord,! na-sira + K 'nvik Ralighe. - ava. je{iå.. 'Hidrb--lHånd ':-. 6 K'rellahA Pristøy - sr.iih 4 J Rbelsnes / :.. Klrk-hmi LauVnes ;. UfBCfØy_i ' Rasviig' ya 7r H`inos -Fr_h, tl&i L}knes 13 brheia `-_ 14 r : I ry ' =1t1 n kre8o LtSrØ fyf - ' Vestbygd 4 Figur 2.1. Lokalisering av Skorveheia vindpark : O.. r _hnl 3 lfauna - Fir,=round -_osharrr 21 Sfdtene.-artr r4: `ta Det er få arealbruksinteresser i planområdet i dag. Det er noe jakt i området om høsten, men utover dette er det lite aktiviteter i planområdet. Dette skyldes i hovedsak at fremkommeligheten til området er ganske vanskelig og planområdet er derfor relativt lite tilgjengelig.

5 Området for vindparken ligger innenfor grensen for kystsoneplanen for Hidra og Andabeløy. Området er i kystsoneplanen definert som landbruks -, natur- og friluftsområde(lnf-område) med utfyllende bestemmelser om at oppføring av ny/utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ikke er tillatt av hensyn til friluftsliv og landskapsvern. Oppføring av vindturbiner innenfor dette området vil kreve dispensasjon fra kystsoneplanen. Det er ingen vernede områder innenfor planområdet. Sør for planområdet ligger Flekkefjord landskapsvemområde. Norsk Vind Energi AS har sett på flere områder i Flekkefjord og Vest-Agder hvor det kunne være aktuelt med en utbygging av vindkraft. Ved valg av et område ved Skorveheia som lokalitet for et vindkraftanlegg har en rekke faktorer blitt vurdert. Norsk Vind Energi har vurdert at planområdet for Skorveheia vindpark er egnet for vindkraftformål ut fra vindforhold, infrastruktur og et antatt lavt konfliktnivå. Figur 2.2. Oversiktsbilde over Skorveheia, tatt mot øst. To turbiner vil bli plassert på toppen av den tilnærmet treløse høyderyggen sentralt i bildet

6 o rte fi?[:c[ MUrpFi NL#?111] Luuv>'J. 61 :?iclfe'rh' Planområde Område for atkomstvei Planlagt trase for kraftlinje tcti ` `! ng. l.w Figur 2.3. Beliggenhet av planområdet 2.2 Hoveddata for utbyggingsplanene Norsk Vind Energi planlegger en total installert effekt på opp mot 36 MW i Skorveheia vindpark. Størrelsen på vindparken er stort sett bestemt ut fra begrensninger i kapasiteten i kraftlinjenettet. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 12 x 3 MW vindturbiner. I det atkomstveien kommer inn i planområdet, er det planlagt en transformatorstasjon hvor en ny 66 kv kraftlinje skal gå til andre siden av Langvatnet (figur 2.3). Denne kraftlinjen vil være på om lag 2 km og vil gå parallelt med eksisterende 22 kv linjen hele veien fra vindparken til høydedrag over Midtfjellsæ. En foreløpig layout av vindparken med 3 MW turbiner, internt veinett og nettilknytningen er vist i figur 2.4.

7 smariakmian Figur 2.4. Planlagt infrastrukturfor Skorveheia vindpark, med 12 3 MW turbiner, veier og trase for 66 kv Vindturbiner Konsesjonssøknaden omfatter en fleksibel utbyggingsløsning med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindturbiner. Antall turbiner som vil bli installert vil derfor avhenge av nominell effekt på vindturbinene som velges. Avhengig av hvilken vindturbin som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindturbin være på mellom 2 til 4,5 MW. Størrelse på turbinene og endelig plassering av dem vil først bli avgjort etter at en detaljert vindkartlegging er gjennomført og vindturbinleverandør er valgt. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte en layout med 12 vindturbiner å 3 MW (figur 2.3 og 2.4).

8 2.2.2 Veier, montasjeplasser og fundamenter. Turbinkomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai i Flekkefjord, for videre transport langs vei. Det planlegges å transportere turbinkomponentene på vei fra Flekkefjord langs RV 44 til like før Langvannet hvor det planlegges ny atkomstvei mot vindparken. Det vil også være nødvendig med interne veier mellom hver enkelt vindturbin. Trase for interne veier mellom hver vindturbin vil avhenge av turbinplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges vil det være behov for interne veier på 4-6 km. Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindturbinene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forppente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindturbin er bestemt Nettilknytning All nettoverføring internt i vindparken bli lagt som jordkabel. Turbinene blir koplet med jordkabler til en transformatorstasjon som er planlagt helt sentralt i den nordlige delen av planområdet. Fra transformatorstasjonen i vindparken er det planlagt en 2 km lang kraftlinje med en spenning på 66 kv til eksisterende kraftlinje som går mellom Søyland og Åna-Sira. Denne kraftlinjen vil gå parallelt med eksisterende 22 kv langs hele strekningen. 3 METODER OG MATERIALE 3.1 Influens - og undersøkelsesområde Med influensområdet menes de forekomster og områder som kan bli berørt av utbyggingsplanene. Biologisk mangfold vil omfatte forekomster som på flere måter kan bli berørt av en vindparkutbygging. Her vil både arealbeslag, biotopendringer, støy og økt menneskelig forstyrrelse kunne influere på forekomster. Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett bare bli påvirket der det blir gjort fysiske tiltak, mens influensområdet for vilt vil være betydelig større ved en vindparkutbygging. For viltet vil også lokale påvirkninger kunne forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. Ulike viltarter vil også ha forskjellig toleranse ovenfor inngrep og forstyrrelse, og avgrensingen av influensområdet for Skorveheia er derfor gjort med grunnlag i faktiske forekomster av vilt. En konservativ avgrensing av influensområdet for biologisk mangfold tilsier at influensområdet for Skorveheia vindpark vil kunne strekke seg inntil 3 km fra planområdet. For de fleste forekomster vil influensområdet være begrenset til tilgrensende arealer av vindparken. Virkninger for nærliggende forekomster vil imidlertid kunne få dominoeffekter videre ut i influensområdet. Et eksempel på dette er pattedyr og fugler som trekker bort fra nærområdene til vindparken på grunn av forstyrrelse. Slike forflytninger vil også kunne få virkninger for arealbruk og territorier videre ut fra vindparken.

9 3.2 Dataenheter Fagrapporten omhandler det biologiske mangfoldet som sorterer inn under temaene naturtyper, vegetasjon/flora og vilt. Disse kategoriene er nærmere beskrevet nedenfor. Arter som er så sjeldne at de er oppført på den nasjonale rødlisten vil bli spesielt omtalt. Fagrapporten omhandler ellers ikke laverestående dyr og fisk Naturtyper En naturtype er en "ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorene" (DN 2006). Vegetasjonen er viktig i avgrensingen av naturtyper, men naturtyper må ikke forveksles med vegetasjonstype (se for vegetasjonstype under). En naturtype vil normalt romme flere vegetasjonstyper. Kartleggingen av naturtyper har vært gjennomført i samsvar med DN-håndbok "Kartlegging av naturtyper". Det er her skilt ut 56 viktige naturtyper (se under tabell 3.1) som er viktige for det biologiske mangfoldet. Det er samtidig lagt opp til at det kan inkluderes såkalt "andre viktige forekomster". I DN-håndboka er det skilt mellom mellom "svært viktige" og "viktige" lokaliteter. Førstnevnte kategori er definert som lokaliteter med betydning A. Dette er normalt nasjonalt eller regionalt viktige områder for biologisk mangfold. Lokaliteter som vurderes som "viktige" har betydning B, og er kommunalt (begrepet lokalt viktig benyttes i håndboka) og delvis regionalt viktige. Andre viktige forekomster faller sorterer inn som C-områder, med kun lokal eller kommunal verdi. Tabell 3.1. Utvalgte naturtyper (etter DN-håndbok nr ) Myr Rasmark, berg Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ Skog Kyst og havstrand o kantkratt 1) våtmark Intakt Sørvendte berg Kalkrike Slåttemark Deltaområder Rik edelløvskog Undervannseng lavlands- og rasmark områder myr i i fjellet Slåtte- og beitemyr Evjer, bukter og viker Gammel Sandstrand innlandet Kantkratt edelløvskog Artsrik veikant Mudderbank Strandeng og Kystmyr Nordvendt Kalkskog strandsump kystberg og Naturbeitemark Kroksjø, flomdam og Palsmyr blokkmark meandrerende Bjørkeskog Tangvoll Hagemark elveparti ra/høgstauder Rikmyr Ultrabasisk og Brakkvannsdelta tungmetallrikt Lauveng Større elveør Gråor-heggeskog Kilde og berg i lavlandet Rikt strandberg kildebekk i Høstingsskog Fossesprøytsone Riker sumpskog lavlandet Grotter/gruver Beiteskog Viktig bekkedrag Gaimnel lauvskog 1) Under skoggrensen Kystlynghei Kalksjø Rik blandingsskog i lavlandet Småbiotoper Rik kulturlandskapsjø Gammel barskog Store gamle trær Dam Bekkekløft Parklandskap Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Brannfelt Erstatningsbiotoper Ikke forsurede Kystgranskog Skrotemark restområder Kystfuruskog

10 3.2.2 Vegetasjonog flora Vegetasjon består av plantedekket og vegetasjonstyper innenfor et område. Begrepet flora omfatter planteartene, som utgjør vegetasjonen. I foreliggende rapport er rapporten "Truede vegetasjonstyper i Norge " (Fremstad & Moen 2001) lagt til grunn ved prioritering av viktige vegetasjonstyper. Floristisk interessante lokaliteter er valgt ut med grunnlag i kjent forekomst innenfor kommune og fylke Vilt Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugl, amfibier og krypdyr (DN 2000). De viktigste viltområdene i kommunene kartlegges gjennom viltområdekartlegging, som er en metode for innsamling av opplysninger om viktige viltforekomster. Det er utarbeidet viltområdekart for de fleste kommuner i Norge, og kartleggingen skal gjennomføres i samsvar med DN-håndbok /2000 "Viltkartlegging" (DN 2000). 1 foreliggende fagrapport er denne håndboka lagt til grunn for utvelgelse og vekting av områder RØdlistearter Norsk rødliste for sjeldne og/eller truede arter ble revidert i 2006 med rapporten "Norsk Rødliste 2006" (Kålås et al. 2006). 1 tabell 3,2 det gitt en oversikt over de ulike kategorier som nå er benyttet for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen (som RE og CR) mer truet enn de lavere nede. Tabell 3.2. Rødlistekate orier Kode Kategorier Kommentar EX EW RE CR EN VU NT DD UTDØDD Extinct UTDØDD I VILL TILSTAND (Extinct in the wild) REGIONALT UTDØDD (Regionally extinct) KRITISK TRUET (Critical endangered) STERKT TRUET (Endangered) SÅRBAR (Vulnerable) NÆR TRUET (Near threatened) DATAMANGEL (Data deficient) Arter som er utdødd i vill tilstand Arter som ikke finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individer i dyrehager, botaniske hager eller lignende. En art er Regionalt utdødd når det er liten tvil at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende etter En art er Kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A - E for Kritisk truet er oppfylt. Arten har da extremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 eneras'oner, minimum 10 år En art er Sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A - E for Sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 eneras'oner, minimum 20 år En art er Sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A - E for Sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøin 10 % sanns nli het for utdøin innen 100 år En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller V, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær fremtid. En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlig arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informas' on.

11 3.3 Metoder for datainnhenting Materialet for rapporten er innhentet ved hjelp feltarbeid, skrevne kilder og muntlige kilder. Det ble gjennomført feltarbeid og befaringer i planområdene i juni Under feltarbeidet ble det lagt spesiell vekt på å undersøke områder som vil bli direkte berørt av veier, turbiner og trafostasjon møller, men stort sett hele planområdet er i feltbefart. Traseene for kraftledningene er stort sett befart og til dels undersøkt ved mastepunktene. Resultatene fra feltarbeidet er komplettert med intervjuer med lokale ressurspersoner og skrevne kilder. Det er søkt etter opplysninger i databaser, hos fylkesmannens miljøvernavdeling og i relevante dokumenter der planområdet er omtalt. 3.4 Materialet Materialet for denne rapporten stammer fra feltarbeid, skriftlige kilder og intervjuer med lokalbefolkningen og ressurspersoner. Det ble kun gjennomført feltarbeid i området på høsten (september 2005), noe som betyr at hekkende fugl ikke er undersøkt i felt. For dette temaet er det primært lagt til grunn andre kilder, som intervjuer med ressurspersoner og skrevne kilder. I tillegg er områdets potensial som hekkeområde for fugl vurderinger i felt. I tabell 3.3 er det en oversikt over de viktigste datakildene for materialet. Tabell 3.3. Vikti runnla smateriale or ra orten Tema Materiale/kilder Generelt Naturbasen DN's hjemmeside Intervjuer med ressurspersoner Feltarbeid Naturtyper Naturtyper i Flekkefjord kommune (Henriksen 2003) Biolo isk man fold i Flekkef ord kommune Grimsb 1999 Vilt Generelt Viltkartet for Flekkefjord kommune (1995) Høsttrekket av rovfugl ved Mønstermyr i Sørvest-Norge (Grimsby 1999 Fugl Intervjupersoner: Kjell Grimsby, Per Øyvind Grimsby, Pattedyr Intervjupersoner: Per Øyvind Grimsby, Kjell Grimsby 1) Rødlistearter er inkludert her. Materialet vurderes samlet sett som representativt for biologisk mangfold i plan- og influensområdet. 3.5 Metoder for konsekvensutredninger Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Forutsetningene for å komme fram til en konsekvensgrad er en systematisk gjennomgang av verdi og omfang. Nedenfor følger en gjennomgang av kriterier/metoder som er benyttet for å fastsette verdi og omfang. Verdi Verdi er uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for det biologiske mangfoldet. Verdisetting av biologisk mangfold er basert på Statens Vegvesen håndbok 140 (Statens Vegvesen

12 2006). 1 tabell 3.4 er det en oversikt over de kriterier som her er benyttet. Verdi er her inndelt i liten, middels og stor verdi. Tabell 3.4. Kriterier or verdisettin av vikti e områder or biolo isk man old etter håndbok 140 Tema/verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtyper, vegetasjonstyper Artsog individmangfold Naturområder med biologisk mangfold som er re resentativ for distriktet Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Registrerte naturtyper eller Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i vegetasjonstyper i verdikate on B verdikate on A - Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. - Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk - Leveområder for arter som - Leveområder for arter som har kategori RE, CN, EN og har kategori NT og DD VU på rødlisten - Områder med flere - Leveområder for arter som rødlistearter i lavere står oppført på den fylkesvis kategorier rødlista - Registrert viltområder og -Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 viltrekk med viltvekt 2-3 Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det biologiske mangfoldet. I tabell 3.5 er det presentert en oversikt over kriterier for å bedømme omfanget for naturressurser som reindrift. Tabell 3.5. Kriterier or å bedømme om an et or biolo isk man old etter Statens Ve vesen 2006 Omfang/tema Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (planter og dyr) Stort positivt Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske Middels positivt Lite/intet Middels positivt Stort positivt sammenhen er Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil sort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhen er Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- o levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- o levevilkår Konsekvens Konsekvensens betydning fastsettes ved å sammenholde s verdi med omfanget av tiltakets effekt. Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene.

13 Verdi Omfang Liten Middels Stor Stort positivt Middels positivt i I,, I ; i, I ; t j get st*r positiv ekveis (++++) -} Middels pøitiv konsekve hs (++) Lite positivt Intet omfang Lite negativt ; _T Liten ppostiv konsekves (+) Liten neg'tiv konsekveps (-j Middels negativt Middels rjegativ konsekvns (- - Stort negativt t r t str negativ nsekvejis ( ) Figur 3.1 Konsekvensmatrise (fra Statens Vegvesen 2006) 4 STATUSFOR BIOLOGISK MANGFOLD 4.1 Naturgrunnlaget Berggrunnen i planområdet består av granitt, en næringsfattig og sur bergart som strekker seg i et bredt kystbelte fra planområdet til Vest-Agder. Bergarten danner grunnlag for et overveiende skrint jordsmonn med mye berg i dagen. Planområdet er uten kvartærgeologiske avsetninger, og begrensede arealer med storsteina ut er stort sett eneste løsmasser som finnes innenfor området. Planområdet er naturgeografisk knyttet til landskapsregionen 19 "Heibygdene i Dalane og Jæren" (Puschmann 2005). Regionen omfatter det meste av fylkesregionen Dalane, samt mindre arealer i Sirdal, Flekkefjord og Sandnes kommuner. Landskapsregionen er delt i tre underregioner, og planområdet er lokalisert i underregionen "Dalane". Planområdet er lokalisert i søndre deler av denne underregionen. Planområdet utgjør en av flere høydedrag i dette vekslende kystlandskapet ved Flekkefjord, og er formet som en relativt markert høyderygg som strekker seg 3 km i nordvestlig-sørøstlig retning. Høyderyggen har vekslende topografi, og består av flere større og mindre høydedrag i et delvis

14 skogkledd landskap (figur 4.1). Høydeforskjellen i planområdet er på ca 130 meter, med høydedraget Gauken (365 mob) som høyeste punkt. Figur 4.1. Bildet illustrerer høyderyggen som går gjennom planområdet Små og store vann ligger spredt i landskapet der planområdet, inngår spesielt i forsenkninger. I selve planområdet ligger det noen få små vann på høyderyggen som går gjennom området. Disse vannene drenerer gjennom bekker til de lavereliggende deler av vassdraget. I tilknytning til vannene og ellers i forsenkninger ligger det også noen små myrer. Kystlandskapet ved planområdet har spredt bosetning, bortsett fra tettstedet Flekkford. Selve planområdet er lite preget av inngrep, men en 300 kv kraftledning går langs høyderyggens vestside. I den lavereliggende dalgangen nord for planområdet ligger riksvei 44. Stort sett hele planområdet inngår i et 21,5 km2 stort vassdrag som drenerer østover til Latjorden ved Flekkefjord. Dette vassdraget, som har Hålandsbekken som hovedgrein, omfatter stort sett et nedslagsfelt som ligger nord for planområdet. Søndre kant av planområdet inngår i et 5,2 km2 stort vassdrag som drenerer sørvestover.

15 761 '. tiilll[i'! 200 Micitfjellsæ Itlllillilr I I l.li ril%'r,, Ili t. `. [a'i.l{i[111 Gauker) I Flekkefjord ' Vardefjell Hi nd, store UirCktOrat.t for naturforvaltning 2 7 Figur 4.2. Topograf og skogdekning (grønt) i og ved planområdet (Grunnlagskart hentet fra Naturbasen) På kartet fremgår det tydelig utformingen av den langsgående høyderyggen innenfor området. NB: Navnet Gauken er feilplassert på kartet 4.2 Naturtyper Den relativt markerte høyderyggen som utgjør planområdet har innslag av flere ulike naturtyper. Som det øvrige kystlandskapet ved planområdet har lynghei opprinnelig dekket store arealer her. Kystlynghei dekker fremdeles enkelte av høydedragene, men også på andre vindutsatte arealer inngår naturtypen. Området er imidlertid nå i langt framskredet gjengroing, og skogen har bredt seg fra de lavereliggende arealer og opp til høydedragene. Planområdet framstår i dag som overveiende skogkledd, men kystlyngheia preger deler av området. Flere av høydedragene har glissen tredekning, men sluttet skog finnes primært i forsenkninger og i vindskjermede partier. Skogen i planområdet er overveiende ung, og det finnes ikke hogstmoden skog her. Planområdet har begrenset forekomst av vann og myr, men småvann og myr finnes spredt i forsenkninger på høyderyggen. Noe myr ligger i tilknytning til de få vannene i planområdet og som isolerte småmyrer i forsenkninger mellom skog og bergrabber. Myr dekker knapt 1 % av planområdets arealer. Myrene er uten unntak under 500 m2, og består stort sett av tilsigsmyrer. De fleste vannene i planområdet er små tjern eller vann under 10 dekar, men det største vannet er på vel ca 200 dekar (andel i planområdet). Vannene er oligotrofe (næringsfattige) eller dystrofe (myrvann).

16 Store deler av de høyereliggende arealer i planområdet er preget av berg i dagen (figur 4.3). Små brattberg ligger ellers i tilknytning til noen av overgangene mellom høydedrag og forsenkninger. Ved noen av brattbergene ligger det storsteina ur. Innenfor planområdet finnes det ikke innmarksbeite og dyrka mark, og det benyttes i dag i liten grad til beite. Figur 4.3. Representative naturtyper i planområdet. 4.3 Vegetasjon og flora i planområdet Beskrivelse Lynghei Vegetasjonen i planområdet er dominert av store arealer med opprinnelig kystlynghei. Dette er opprinnelig en kulturbetinget naturtype som er formet gjennom beite, brenning og annen skjøtsel. Lyngheia i planområdet for Skorveheia vindpark har imidlertid i stor grad opphørt som kystlynghei, da den er i langt fremskredet gjengroing som følge av mangel på skjøtsel og beite. Det er nærmere 50 år siden området var helt åpen og skogløst. På denne tiden beitet husdyr i åpen kystlynghei og området ble regelmessig svidd av (Nils Drivdal, pers. medd.) Området har imidlertid nå opphørt som åpen kystlynghei, og kan i dag klassifiseres som delvis skogdekt areal. Selv om planområdet er i langt fremskredet gjengroing mot skog, dekker likevel lyng fremdeles store arealer i åpen skog og på treløse høydedrag og eksponerte arealer. Lynghei inndeles gjerne i fukthei og tørrhei (Fremstad 1997). De to vegetasjonstypene har noe ulik sammensetning av plantearter. Røsslyng er gjerne mengdeart i begge vegetasjonstypene, men er vanligst på tørrhei. Fukthei er normalt knyttet til forsenkninger og dårlig drenerte områder, mens tørrhei er vanligere i sørvendte skråninger og godt drenerte arealer. Begge vegetasjonstypene er normalt utbredt der lynghei forekommer, og ofte veksler tørrhei med fukthei innenfor meget begrensede arealer. I planområdet er fukthei vanligst, men på sørvendte berg og eksponerte partier preger tørrhei vegetasjonen. Røsslyng dominerer tørrheia, men også melbær, krekling og heigråmose er lokalt vanlige her. I planområdet for Skorveheia vindpark er fukthei den vanligste typen av kystlynghei. Denne finnes i nordvendte skråninger og på dårlig drenerte arealer der det ikke vokser skog. Vegetasjonen i fuktheia preges/domineres av røsslyng, blåtopp, bjønnskjegg, rome og klokkelyng, men også kornstarr, hundekvein, pors og krypvier er vanlige arter her. Forekomst og tetthet av de ulike artene varierer noe med økologiske variabler som jordsmonn og eksposisjon. I enkelte nordvendte høyereliggende skråninger er fuktheiene innblandet med arter som skrubbær, krekling, stiv kråkefot og blokkebær. Dette er arter som ellers er spredt forekommende til vanlig i hele

17 planområdet. Fuktheiene i planområdet har noe varierende utviklet bunnsjikt, men generelt er bunnsjiktet glissent og usammenhengende. Dominerende arter i bunnsjiktet er heiflettemose, reinlav, heigråmose, etasjemose og kystkransemose. På fuktig og skrinn lynghei med berg i dagen inngår også stivtorvmose, dvergtorvmose og horntorvmose. Figur 4.4. Fukthei (venstre bilde) og tørrhei i planområdet Myr Planområdet ligger i et geologisk område med sure og næringsfattige bergarter. Dette preger vegetasjonsbildet i hele området, men de få myrene er utelukkende fattige myrer som preges av surjordplanter. Rikmyrer og intermediære myrer er ikke registrert i planområdet. De små myrene i planområdet er for det meste grunne gress- og romemyrer, men i tilknytning til noen ferskvann finnes det velutviklede partier med minerotrof torvmyr. Nedbørmyr ble imidlertid ikke registrert innenfor området. Torvmyrene er preget av torvmyrull og klokklyng på tuene, men også arter som pors, dvergbjørk, blåtopp og bjønnskjegg inngår. her I mykmatter og bløtbunn mellom tuene finnes et noe annet artspekter, og her preger duskmyrull, stjernestarr, vortetorvmose og kjøttorvmose vegetasj onen. De vanligste myrene i planområdet er grunne minerotrofe bakke- og flatmyrer som er preget av gress og starr. Dette er myr der skillet mellom tuer og løsere partier er mindre enn på mer velutviklede minerotrofe torvmyrene. Myrene er stort sett tørrere og fastere enn tuemyrene, men også bløte myrer ble registrert. Dominerende arter for disse myrene er bjønnskjegg, blåtopp, duskull og rome, men også dvergbjørk og pors er vanlig i flere av myrene. Det øvrige artsutvalget spenner over flere arter, og noen av artene opptrer mer uregelmessig. Klokkelyng, stjernestarr og røsslyng er vanlige arter i de fleste av myrene, mens molte og pors har mer varierende forekomst. Den rødlistede klokkesøtes ble fåtallig registrert i planområdet.

18 Figur 4.5. Myrene i planområdet er små og ligger gjerne i tilknytning små vanniforsenkninger i landskapet Vann Vannene i planområdet er næringsfattige og med lite utviklet vannvegetasjon i littoralsoner. Vegetasjon i vannene er kun knyttet til grunne viker og bukter. Noen tjern har imidlertid mer velutviklet flytebladvegetasjon som dekker store deler av vannflaten. Artsutvalget i ferskvann er begrenset til noen få plantearter, som inngår i flere av vannene. Flaskestarr er vanligste vannplante, og denne arten danner smale vegetasjonsbelter på grunt vann i skjermede viker. I noen vann inngår flaskestarr sammen med elvesnelle, og de to artene danner da noen steder vegetasjonstypen elvesnellestarr-sump. Også bukkeblad og duskull er vanlige planter i grunne, viker mens botnegras inngår på finkornet bunnsubstrat i stort sett alle vann i planområdet. I vann med velutviklet flytebladvegetasjon dominerer stor nøkkerose, men også vanlig tjønnaks er vanlig. I enkelte bekker og pytter inngår også kysttjønnaks. På fuktig berg i vannkant er ellers homtorvmose en vanlig art. Denne fuktighetskrevende mosen inngår også spredt i fuktig lynghei. Rennende vann finnes det lite av i planområdet. I få bekkene her ble det registrer arter som mattehutre, bekketvebladmose og elvetrappmose. Høyere planter ble omtrent ikke registrert i rennende vann.

19 ` aa.'i'..?ilfl.,tifi r6,.ir.w _ rlnw..rd.4'fdtilp.'esr 3..:.7.Sib+,..'ji Figur 4.6. Myrjern med vannvegetasjon av nøkkerose og flaskestarr i nordre delen av planområdet. Skog Planområdet er i stor grad dekket av skog i de lavereliggende delen av området. Skogen er overveiende glissen bortsett fra i skjermede områder og i forsenkninger. Furu dominerer skogbildet i den høyereliggende delen, men bjørk inngår som et vanlig og teigdannende treslag i hele området. Furu er vanligst på arealer med skrint jordsmonn, som på opprinnelig lynghei og på berg med skrint jordsmonn. Furu danner hele gradienten fra tett skog til spredte trær. Bjørk er vanligst i baklier og i skjermede områder med noe bedre jordmonn. Skogen er her overveiende tettvokst, og i stor grad preget av unge trær. Osp, eik og rogn inngår med spredte forekomster, og danner ikke sammenhengende skog. Hele planområdet er preget av gjengroing og skogen er stort sett ung og småvokst. Med mulig unntak av furuer er skogen stort sett yngre enn 50 år. De fleste naturlige trærne er også under 10 meters høyde. I dette gjengroingsområdet er einer en vanlig og til dels dominerende art flere steder. Ved siden av småtrær, utgjør einer et glissent og usammenhengende busksjikt i planområdet. På eksponerte partier er eineren krypende og lavvokst, men har mer buskform i mer vindskjermede områder. Markvegetasjonen i åpen skog er i stor grad lik vegetasjonen i de treløse områdene i planområdet. I begge type biotoper dominerer arter som røsslyng, blåtopp, bjønnskjegg og rome, mens krekling og melbær er vanlige i sørvendte glenner og på høydedrag. I mer lukket skog er skogbunnen i større grad preget av arter som blåbær, stri kråkefot, marimjelle, skogburkne, hengeving, geittelg, skrubbær og skogstjerne. Det ble ikke registrert kalkkrevende arter innenfor planområdet, men næringskrevende arter har meget begrenset forekomst. De mer næringskrevende artene gaukesyre og fugletelg ble funnet på noen få lokaliteter.

20 Bunnsjiktet i lukket skog er preget av vanlige moser som flettemose, kystkransemose, etasjehusmose og vanlig sigdmose. Figur 4.7. Skogen i planområdet er overveiende ung, anen med innslag av furutrær som er år Berg og rasmark Store arealer i planområdet er dekket av berg i dagen. Dette gjelder spesielt høyereliggende og eksponerte arealer, men små og store bergflater bryter opp vegetasjonsdekket i hele planområdet (figur 4.8). På berg uten jordsmonn mangler stort sett høyere planter, men spredte forekomster av småsmelle og bråtestarr finnes i sprekker i berget. Lav og moser preger vegetasjonen på berg og i rasmark. Store arealer med berg i dagen er imidlertid tilsynelatende vegetasjonsløse, bortsett fra skorpelav. Vanlige forekommende lav og moser på berg og rasmark er ellers saltlav, heigråmose, berggråmose, bekkegråmose, buttgråmose og knippegråmose. Heigråmose er vanligste mose på slike naturtyper, og arten danner gjerne tepper på grov ur og på tørrere berg (figur ). Buttgråmose 4.8 og bekkegråmose inngår i større grad på fuktige bergvegger, mens knippegråmose er vanligst på tørre vegger. På fuktvegger i skog inngår også en del andre mosearter, blant annet stripefoldmose. Figur 4.8. Heigråmose danner matter på ur og berg i planområdet. Figurforklaring: Her vokser arten mellom blokkene i sørvendt ur, nord i planområdet

21 4.4 Fugl Dette kapitlet baserer seg primært på eksisterende kunnskap som er innhentet gjennom intervjuer, nettsteder og andre skrevne kilder. Det ble gjennomført feltarbeid den 11.9, og dette danner til en viss grad grunnlaget for vurderinger av planområdets potensial for fugl. Under feltarbeidet ble det også til en viss grad vurdert/kvalitetssikret eksisterende kunnskap om fuglefaunaen fra andre kilder. Feltarbeidet dekker imidlertid i liten grad forekomsten av fugl i området, da det primært vil ha betydning som en stikkprøve slik sett. Fuglefaunaen i og ved planområdet er imidlertid godt kjent gjennom årelange registreringer foretatt av ornitologer. Området vurderes samlet sett å være godt dekket for hekkende fugl og trekkfugl om høsten. Planområdets betydning for fugl under vårtrekket og som overvintringsområde er imidlertid noe mer mangelfull Planområdet Generelt Planområdet preges av et noe ensformig landskap med relativ liten variasjonsbredde i naturgrunnlaget. Da spennet i naturgrunnlaget er av stor betydning for både artsmangfold og tettheter av fugl, er det ikke overraskende at planområdet ikke fremhever seg som et spesielt fuglerikt område. Normalt viktige funksjonsområder for fugl som rike kulturlandskapssjøer, rik edelløvskog, gammel skog, dyrka mark og gruntvannsområder i sjø mangler i planområdet. Brattberg finnes også i relativt liten grad innenfor planområdet, noe som gir begrenser områdets potensial for klippehekkende fugler. Topografisk sett utgjør deler av planområdet en markert høyderygg i landskapet. Dette kan gi gunstige oppdriftsforhold for termikkavhengige fugler på sørsiden av høydedraget. Samtidig vil en slik høyderygg fungere som en ledelinje for trekkende fugler i området. Planområdets avstand til den ytre kystlinjen er såpass lang av kystbundne arter i liten grad vil benytte området. Hekking Hekkefuglbestanden i planområdet er preget av arter som er vanlige og har vid utbredelse i Norge. Spurvefugl dominerer både med flest arter og med høyest individtettheter. Få andre fuglegrupper er representert i hekketiden, men noen få arter med vadefugler og andefugler er også registrert. Skoglevende arter dominerer fuglelivet i hekketiden. Vanlige arter i og ved planområdet skal være løvsanger, bokfink, trepiplerke, grønnsisik, rødstrupe, svarttrost, gjerdesmett og rødvingetrost. I åpne lyngområder hekker heipiplerke spredt. Linerle er registrert ved vann i området, og det er sannsynlig at arten hekker. Ved de største vannene er det registrert strandsnipe. Det antas at rugde kan hekke i området, da den er registrert i hekketiden. Det er usikkert om andefugl hekker i området, men både krikkand og stokkand er registrert ved vann i hekketiden. Planområdet vurderes å ha meget begrenset potensial for hekkende våtmarksfugl. Det er lite sannsynlig at rovfugl hekker innenfor planområdet. Det er ingen godt egnede lokaliteter for verken hauk eller falk i området, og andre dagrovfugler er ikke aktuelle. Under feltarbeidet ble det gjort sporfunn av hubro, men det er lite sannsynlig at arten hekker innenfor planområdet. Det finnes både orrfugl og storfugl i området ved den planlagte vindparken. Det er usikkert om noen av artene hekker i området, men det er sannsynlig. Det ble ikke registrert potensielle reirtrær for spetter innenfor området, og denne fuglegruppen hekker neppe her. Da flere spettearter hekker i de lavereliggende skogområdene nedenfor planområdet, er det sannsynlig at planområdet blir benyttet i det minste til næringssøk og/eller overflygning i hekketiden. Samlet sett vurderes planområdet som et lite viktig hekkeområde for fugl. Ingen av hekkeartene i planområdet framhever seg som viktige innen kommunen.

22 Trekk og overvintring Det er ikke gjennomført systematiske registreringer av trekkende fugl i planområdet. I det nærliggende området Mønstermyr er det imidlertid i flere år gjennomført trekktellinger, og disse vil til en viss grad også være representative for planområdet. Dette gjelder spesielt registreringer av rovfugl, hvis trekk i området dekker et stort område. Det er dokumentert at flere arter rovfugl trekker i relativt store mengder i og ved planområdet om høsten. Trekket beskrives som et av de viktigste i Norge (Grimsby 1997), De fleste rovfuglene trekker fra øst mot vest, dvs. at de har en motsatt trekkvei sammenlignet med de fleste andre trekkfugler i området. En av trekkrutene for rovfuglene går over planområdet (se figur 4.9), men hovedtrekket går likevel utenfor planområdet. Høsttrekket av rovfugl over planområdet strekker seg fra august til november. Stort sett alle rovfugler som hekker i Norge er regelmessige trekkfugler i dette området. Vepsevåk, musvåk og spurvehauk er tallrikeste arter. Trekkhøyden for rovfuglene varierer med værforhold og art. Falker og hauker trekker overveiende lavere enn termikkbaserte arter som musvåk og vepsevåk. Planområdet har også en gunstig geografisk beliggenhet i forhold til andre landbaserte trekkfugler ved kysten av Flekkfjord. Det er dokumentert et relativt omfattende trekk av spurvefugl i og ved planområdet for vindparken. Under tellinger som ble gjennomført høsten 1997 ble det registrert individ med spurvefugler som trakk gjennom området (Grimsby 1997). Selv om trekket av spurvefugl foregår på relativt bred i denne kystsonen, har planområdet trolig en like sentral beliggenhet for spurvefugltrekket som andre arealer ved kysten her. Planområdet ligger i tilknytning ti en markert dalgang som riksvei 44 går gjennom. Denne dalgangen synes å ha en viss kanaliserende funksjon for trekkende fugl. Dette ble tydelig dokumentert under befaringen den 11.9, da det var markert trekkaktivitet av spurvefugl gjennom dalen og over planområdet om morgenen. Det landbaserte trekket over planområdet omfatter ved siden av spurvefugler også regelmessig forekommende trekkfugler som kråkefugler og spetter. Mer kystbundne trekkfugler som måkefugler, andefugler og vadefugler er mer fåtallige i og ved planområdet. Planområdet huser få fuglearter med helårs forekomst. Skogsfuglene orrfugl og storfugl, samt granmeis er fuglearter som trolig har mer eller mindre helårs forekomst. Det er også sannsynlig at lokalt hekkende spetter kan frekventere området gjennom hele året Øvrig influensområde Det øvrige influensområdet for fugl vil kunne omfatte arealer som ligger innenfor 2-3 km fra planområdet. Dette området dekker samlet sett noe mer varierte naturområder og biotoper for fugl enn det som finnes i planområdet. Fuglelivet i det øvrige influensområdet omfatter også noe flere hekkefuglearter og lokaliteter med høyere tetthet enn i planområdet. I det øvrige influensområdet hekker rødlistede arter som hubro, dvergspett, hvitryggspett og trolig hubro og hønsehauk. Også gråspett er kjent fra området. I tillegg hekker fåtallig forekommende arter som svartspett, grønnspett, vendehals, gulsanger m.fl. I influensområdet inngår ellers de fleste vanlig forekommende fuglearter som forekommer i det skogkledde landskapet ved Flekkefjord. Spurvefugler dominerer arts- og antallmessig, og denne fuglegruppen er representert med minst 20 hekkende arter innenfor 1 km fra planområdet. Innenfor dette området huser også noen arter med andefugl, vadere, spetter og hønsefugl. Som nevnt under planområdet er det registrert et betydelig rovfugltrekk ved Flekkefjord. Trekket synes å være spesielt konsentrert i området ved Mønstermyr (Grimsby 1997), som ligger 2 km SV for vindparken. Det er registrert flere trekkruter for rovfuglene ved tiltaksområdet, som vist i faksimile i

23 figur 4.9. Trekkrutene for rovfugl i et såpass stort og topografisk variert område er imidlertid ikke statiske, og det er registrert forskjeller fra år til år og fra art til art (Per Øyvind Grimsby, pers. medd.). Vindforholdene vil ha stor betydning for hvordan rovfuglene fordeler seg i dette landskapet. Rv an vik. _ eslåttland ernanrde 2 0 Me,f'` 2 km Ekvidistanse 100 m TEGNFORKLARING Lokale trekkruter Høydekurver Innsjø V Kystlinje Cd Observasjonspunkt Vei Foreslått landskapsvernområde Ber Geomaties 19 Figur 4.9. Viktige trekkruter for rovfugl i området ved planområdet (fra Grimsby 1997) Figurforklaring: Trekkrutene og planområdet (stiplet rødt) er markert medfarge på kopien 4.5 Annen fauna I plan- og influensområdet for Skorveheia Vindpark finnes de fleste vanlig forekommende pattedyr i denne landsdelen. Dette omfatter hjortedyrene rådyr, elg og hjort, rovdyr som mink, mår og rødrev, samt flere gnagerarter Planområdet Planområdets begrensede spekter av naturtyper gir generelt dårlige betingelser for en variert og tett pattedyrbestand. Området har skrinn og lite frodig vegetasjon, og mangler dyrka mark, innmarksbeiter og edelløvskog. Planområdet er likevel topografisk variert og gir bra muligheter for skjul for pattedyr. Planområdet har også lite menneskelig aktivitet. Dette sammen med beliggenhet og topografi bidrar til at området har lav grad av forstyrrelse. Det uforstyrrede preget illustreres ved at hjortedyr benytter

24 området til dagleie og kalving. Både rådyr, hjort og elg bruker planområdet hyppig, og alle de tre artene har etablert stammer her. Under feltarbeidet høsten 2005 ble det registrert liggespor, tråkk og andre sporfunn etter alle artene, spesielt i tilknytning til skjermede partier i området. Basert på sporfunn, er spesielt elg og hjort vanlige arter her om høsten. Ifølge opplysninger fra lokalbefolkningen huser planområdet alle de tre artene hele året, men vinterstid trekker dyrene til arealer med lite snø. Rovdyr er representert med noen få arter i planområdet. Det ble ikke gjort sporfunn av rødrev under feltarbeidet, men denne arten skal være vanlig forekommende gjennom året i planområdet (kilde: lokalbefolkningen). Det ble derimot gjort sporfunn av mår, som også skal være en vanlig art i området. Videre er gaupe og røyskatt streifdyr i fenne delen av fylket. Flere arter gnagere finnes i planområdet. Hare er vanlig forekommende i hele planområdet, men er spesielt vanlig i tilknytning til områder med busker og lavvokste løvtrær. Under feltarbeidet ble det sett spor etter arten både på toppen av høydedraget og i skogliene ved myr og vann. Ekorn har mer sporadisk forekomst, da denne arter primært er knyttet til granskog og eikeskog. Ifølge lokalbefolkningen er denne arten vanligere i de lavereliggende områdene utenfor planområdet. Bever har ikke permanent forekomst i planområdet, men kan streife innom vann som ligger i nedre deler av området. Den tallrikeste dyregruppen i planområdet er ellers trolig smågnagerne. Det foreligger ingen oversikt over denne dyregruppen her, men det antas at arter som liten skogmus, markmus og vanlig spissmus er vanlig forekommende og til dels tallrik. Det foreligger relativt begrenset med opplysninger om krypdyr og amfibier i planområdet. Under feltarbeidet ble det ikke registrert noen arter innenfor disse dyregruppene, men hoggorm, firfisle, frosk og padde skal alle finnes i området Det øvrige influensområdet Det øvrige influensområdet for utbygging av vindparken huser stort sett viktigere funksjonsområder for pattedyr enn i selve planområdet. Alle de arter som er nevnt under planområdet er utbredt i det øvrige influensområdet. Hjortedyrene elg, hjort og rådyr er vanlige i denne delen av fylket, og har stort sett bra tettheter her. I tilgrensende arealer nordøst for planområdet finnes det bever i vassdraget, 4.6 Viktige lokaliteter for biologisk mangfold Naturtyper og vegetasjonstyper i planområdet Nedenfor er det gjort en gjennomgang av naturtyper for å belyse områdets spesielle kvaliteter eller mangel på slike. I denne gjennomgangen er det vist til DN-håndbok nr "Kartlegging av naturtyper" og rapporten Truede vegetasjonstyper i Norge". Gjennomgangen nedenfor viser at ingen lokaliteter i planområdet er vurdert som viktige naturtyper eller vegetasjonstyper. Kystlynghei Rester av kystlynghei finnes ennå i planområdet, men naturtypen er i ferd med å utgå helt på grunn av opphør av beite og skjøtsel. Planområdet er i dag i langt framskredet gjengroing mot skog, og opprinnelig kystlynghei finnes kun på de mest eksponerte og høyereliggende arealer i området. Det er kun et tidsspørsmål før disse arealene utgår helt, og skog overtar. Verdien av området som kytslynghei vurderes som lavt, og oppfyller ikke kriteriene i DN-håndbok nr. 13.

25 Myr De små myrene som finnes i planområdet er uten unntak fattige minerotrofe myrer. Arealene er for små til at de oppfyller kravene for inntakt lavlandsmyr som det framgår av DN-håndbok 13. Skog Innenfor planområdet er det ikke registrert gammel skog, edelløvskog eller andre skogstyper som framhever seg som bevaringsverdige. Vann og vassdrag Det er ikke registrert vann i planområdet som oppfyller kriteriene for rike "kulturlandskapssjøer" innenfor planområdet. Ett område er i Naturbasen vurdert som "viktige bekkedrag". To andre områder som er framhevet som "andre viktige forekomster" inkluderer vann, myr og kystlynghei. Berg og rasmark Det er registrert berg og rasmark med rikere vegetasjon innenfor planområdet. Dette vitner om at det heller ikke finnes lommer med rikere berggrunn som ligger i dagen i brattberg. Samlet vurdering Samlet sett er det ingen lokaliteter innenfor planområdet som vurderes å oppfylle kriteriene for viktige naturtyper gitt i DN-håndbok nr. 13. Restene av kystlynghei er betydelig devaluert gjennom gjengroing, og verdien vurderes som liten i dag. Det er lite trolig at den opprinnelige naturtypen kan tilbakeføres til opprinnelig status Flora i planområdet Floraen i planområdet er preget av vanlige plantearter som har vid utbredelse og med stor tetthet i denne delen av landet. Eneste registrerte plante som fremheves innenfor planområdet er den rødlistede arten klokkesøte (tabell 4. l). Dette er en art som er knyttet til kystlyngheier og myr i kystsonen på Sørvestlandet. Under feltarbeidet den ble arten registrert kun i de noe lavereliggende nordlige deler av planområdet, som vist på figur Dette var et område med grunnlendt mark med liten skogdekning, der fuktig kystlynghei og myr dominerte. Tabell 4.1. Vikti e lokaliteter or naturt er, ve etas on o ora i o like ved lanområdet Art Lokalitet Beskrivelse Rødlistestatus Verdi Klokkesøte Planområdet Arten er fåtallig i planområdet, men ble registrert i de Direkte truet Stor lavereli ende arealer EN