Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Skinansfjellet vindpark. Fagrapport

Transkript

1 Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Skinansfjellet vindpark Fagrapport Stavanger, februar 2007

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Skinansfjellet vindpark Oppdragsgiver: Norsk Vindenergi Forfatter: Toralf Tysse Prosjekt nr.: 25608, Skinansfjellet Rapport nummer: Antall sider: 40 (+vedlegg) Distribusjon: Dato: Prosjektleder: Toralf Tysse Arbeid utført av: Toralf Tysse Stikkord: Skinansfjellet, vindpark, Hå kommune, konsekvenser, biologisk mangfold Sammendrag: Norsk Vind Energi as planlegger utbygging av Skinansfjellet vindpark i Hå kommune. Utbyggingen vil ha en installert effekt på maks 100 MW, fordelt på 30 3 MW turbiner, alternativt 22 4,5 MW turbiner. Utbyggingsplanene har utløst krav om konsekvensutredning etter bestemmelsene om konsekvensutredninger i PBL. Denne fagrapporten om biologiske mangfold er en av flere fagrapporter som blir lagt til grunn for konsekvensutredningen. Planområdet består i hovedsak av utmarksområder med lynghei, myr og vann. Det biologiske mangfoldet i planområdet er preget av vanlige forekomster knyttet til denne type åpent landskap. Kystlynghei er den dominerende naturtype i planområdet, med stor dekning i planområdet. Innenfor planområdet er det ellers forekomster av noen få lokalt viktige naturtyper. Vegetasjonen er preget av trivielle forekomster, men den rødlistede planten klokkesøte er vanlig her. Fuglelivet i planområdet er preget av vanlige spurvefugler knyttet til åpent landskap. Innenfor området finnes også sjeldnere rødlistearter som storlom, svartstrupe og hubro. Planområdet ligger i en del av et større område der det er registrert nasjonalt viktige trekkbevegelser av rovfugl. Kun vanlige pattedyr er knyttet til planområdet. Hjort har mange trekkruter gjennom planområdet, men synes i liten grad å være knyttet til området. Rådyr og hare er vanlige her. Utbyggingen av vindparken vil gi store inngrep i det åpne kystlyngheilandskapet. Lokalt viktige myrer og bekkedrag vil også bli direkte berørt. Utbyggingen forventes å føre til at storlom opphører å benytte hekkeplassen i planområdet, men også hubro forventes å bli negativt berørt. Vindparken vil også utgjøre en viss kollisjonsfare for de trekkende rovfuglene. Samlet sett vil utbyggingen av Skinansfjellet vindpark gi middels store negative konsekvenser for biologisk mangfold. Vindparken forventes å ha størst negative konsekvenser for kystlynghei, hubro og storlom. Den samlede utbyggingen av andre vindparker i denne delen av fylket vil ha vesentlig større negative konsekvenser for biologisk mangfold sammenlignet med utbygging av Skinansfjellet vindpark alene. De viktigste områdene for kystlynghei i denne delen av fylket ligger ikke i planområdet for Skinansfjellet vindpark

3 Skinansfjellet, Hå kommune INNHOLD 1 INNLEDNING TILTAKSBESKRIVELSE Lokalisering av planområdet... 5 Figur 2.1. Lokalisering av Skinansfjellet vindpark Utbyggingsplanene Vindturbiner Veier, montasjeplasser og fundamenter Nettilknytning METODER OG MATERIALE Influens- og undersøkelsesområde Dataenheter Naturtyper Vegetasjonstyper og flora Vilt Rødlistearter Verdisetting av områder Materialet Metoder for konsekvensutredning STATUS FOR BIOLOGISK MANGFOLD Naturgrunnlaget Naturtyper Vegetasjon og flora Beskrivelse Fugl Planområdet Øvrig influensområde Annen fauna Planområdet Det øvrige influensområdet... 23

4 4.6 Viktige lokaliteter for biologisk mangfold Naturtyper og vegetasjonstyper i planområdet Flora i planområdet Fugl Pattedyr PROBLEMSTILLINGER Naturtyper, vegetasjon og flora Fugl Annen fauna KONSEKVENSVURDERINGER Virkningsomfang Naturtyper, vegetasjon og flora Fugl Pattedyr Berørt andel av bestander for truede arter Sammenstilling av konsekvenser Virkninger av andre vindparker AVBØTENDE TILTAK REFERANSER VEDLEGG I

5 1 INNLEDNING Norsk Vind Energi AS planlegger utbygging av en vindpark i området rundt Skinansfjellet i Hå kommune, Rogaland. Planområdet ligger helt øst i kommunen, på grensen mot kommunene Time og Bjerkreim kommuner. Utbyggingsplanene omfatter totalt 30, alternativt 22, vindturbiner og nødvendig infrastruktur innenfor et planområde på ca. 6 km 2. I nærområdet er det meldt planlegging av flere vindparker. Kun en av disse, Høg - Jæren vindpark, er konsesjonsbehandlet og gitt konsesjon. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Melding med forslag til utredningsprogram for tiltaket ble sendt ut i september 2005, og utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den Foreliggende fagrapport om konsekvenser for biologisk mangfold er et underlagsdokument til en samlet konsekvensutredning for tiltaket. 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Lokalisering av planområdet Områdene som planlegges for lokalisering av vindparken ligger mellom Matningsdal og Hagavatnet og Homsevatnet. Området er preget av småkupert terreng med snau vegetasjon og ligger mellom moh. Planområdet er på ca. 6 km 2. Skinansfjellet vindpark planlegges i et område hvor det er også er planlagt flere andre vindkraftprosjekter. Planområdet for Skinansfjellet grenser til Bjerkreim kommune hvor 5 andre vindkraftprosjekter er forhåndsmeldt. Det vil dermed være mulig å produsere mye vindkraft samtidig som inngrepene med vindkraftutbygging samles innenfor et begrenset område. Figur 2.1. Lokalisering av Skinansfjellet vindpark - 5 -

6 Det er få arealbruksinteresser i planområdet i dag. Deler av planområdet er brukt til beite. Områder som grenser mot Hagavatnet er nedslagsfelt for drikkevann. Verken vindparken eller planlagte nettilknytningstraseer vil komme i konflikt med arealer vernet etter naturvernloven, og heller ikke arealer planlagt vernet etter naturvernloven. Om lag 25 % av planområdet ligger i nedslagsfeltet for Fuglestadåna som er vernet i Verneplan I for vassdrag. Området for vindparken ligger innenfor arealer som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNFområde) i Hå kommune sin arealplan. Norsk Vind Energi AS har sett på flere områder i Rogaland hvor det kunne være aktuelt med en utbygging av vindkraft. Ved valg av et område ved Skinansfjellet som lokalitet for et vindkraftanlegg har en rekke faktorer blitt vurdert. Norsk Vind Energi har vurdert at planområdet for Skinansfjellet vindpark er svært egnet for vindkraftformål ut fra vindforhold, infrastruktur og antatt konfliktnivå. Dette gjenspeiles også i Egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland hvor store deler av det omsøkte planområdet for Skinansfjellet vindpark er pekt ut som områder som kan være egnet for vindkraftutbygging. Norsk Vind Energi har vurdert dette området en god stund, men det har tidligere vært vanskelig med nettilknytning. Med så mange prosjekter i Bjerkreim er det nå mulig å mate kraften fra Skinansfjellet og Bjerkreim-prosjektene inn på 300 kv-linjen mellom Kjelland og Stokkeland. Dette medførte at Skinansfjellet vindpark ble mer aktuell og Norsk Vind Energi har siden 2004 arbeidet med planlegging og prosjektering av vindparken. Forhåndsmelding for Skinansfjellet vindpark ble sendt inn i september Figur 2.2. Planområdet sett sydøstover fra standpunkt på fjellplatå over Matningsdal 2.2 Utbyggingsplanene Norsk Vind Energi planlegger en total installert effekt på opp til 100 MW i Skinansfjellet vindpark. Størrelsen på Skinansfjellet vindpark er stort sett bestemt ut fra arealbegrensninger og topografien i området. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 3 MW vindmøller ved en utbygging av Skinansfjellet vindpark. En foreløpig layout av vindparken med 3 MW møller og nettilknytning til 300 kv linjen er vist i Figur 2.3/

7 2.2.1 Vindturbiner Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor det avgrensede planområdet som er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall turbiner. Antall turbiner som vil bli installert vil derfor avhenge av nominell effekt på turbinene som velges. Avhengig av hvilken vindturbin som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindturbin være på mellom 2 til 4,5 MW. Størrelse på turbinene og endelig plassering av dem vil først bli avgjort etter at en detaljert vindkartlegging er gjennomført og vindmølleleverandør er valgt. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 30 turbiner på 3 MW. Figur 2.3. Layout for Skinansfjellet vindpark med 3 MW turbiner Figur 2.4. Layout for Skinansfjellet vindpark med 4,5 MW turbiner - 7 -

8 2.2.2 Veier, montasjeplasser og fundamenter Møllekomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai i Sirevåg, for videre transport langs vei. På grunn av den relativt dårlige standarden på veien mellom Brusand og Kartavoll, planlegges det å transportere møllekomponentene på vei fra Sirevåg til Varhaug, deretter opp til Kartavoll langs Bueveien og så ned mot atkomstvei i nærheten av vindparken. Atkomstveien er tenkt å følge vei inn mot Eikelandsauda og så opp til planområdet med en avstikker mot nord og en mot sør. Det vil også være nødvendig med internveier mellom hver enkelt vindmølle. Trasé for internveiene mellom hver vindmølle vil avhenge av mølleplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges vil det være behov for internveier på km. Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. Ved hver vindmølle blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindmøllene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindmølle er bestemt Nettilknytning All nettoverføring, både internt i vindparken og til tilknytningspunkt, vil bli lagt som jordkabel. Det er tenkt at Skinansfjellet vindpark og flere av de andre vindparkene i Bjerkreim skal knyttes til 300 kvlinjen som går øst for planområdet. Nettilknytningen fra Skinansfjellet vindpark til ny transformatorstasjon ved 300 kv linjen vil avhenge av hvilket spenningsnivå som velges. Kraftlinja kan enten bygges som en jordkabel med en spenning på 132 kv linje eller den kan legges som flere jordkabler med en spenning på 22 kv. Ved en utbyggingsløsning med 132 kv kabel vil det være behov for en transformatorstasjon som transformerer spenningen fra 22 kv / 132 kv. Denne transformatorstasjonen er i så fall tenkt plassert øst i planområdet. Fra transformatorstasjonen i Skinansfjellet vindpark til transformatorstasjonen ved 300 kv linjen er det om lag 2-3 km. Forutsatt at Eikeland vindpark blir realisert, er det planlagt at jordkablene skal legges i veiskulderen til det interne veinettet i Eikeland vindpark. Antatt trasé for jordkablene følger derfor planlagt trasé for det interne veinettet i Eikeland vindpark. Ved en justering av det interne veinettet i Eikeland vindpark vil traseen for jordkablene da følgelig også justeres. 3 METODER OG MATERIALE 3.1 Influens- og undersøkelsesområde Med influensområdet menes de forekomster og områder som kan bli direkte eller indirekte berørt av utbyggingsplanene. For biologiske mangfold vil forhold som arealbeslag, biotopendringer, støy og økt menneskelig forstyrrelse kunne influere forekomster. Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett bare bli påvirket inne i planområdet, mens influensområdet for vilt vil være større. For viltet vil lokale påvirkninger kunne forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. Avgrensingen er også til dels gjort med grunnlag i faktiske forekomster av vilt utenfor vindparken. Ulike viltarter vil ha forskjellig toleranse ovenfor inngrep og forstyrrelse

9 En konservativ avgrensing av influensområdet for biologisk mangfold tilsier at influensområdet vil kunne strekke seg inntil 3 km fra planområdet for Skinansfjellet vindpark. 3.2 Dataenheter Biologisk mangfold omfatter både arter og deres leveområder/miljøer. I denne fagrapporten er det biologiske mangfold inndelt i naturtyper, vegetasjon/flora, vilt og fisk. Arter som er så sjeldne at de er oppført på den nasjonale rødlisten blir behandlet for seg. Laverestående dyr, som insekter, er ikke nærmere vurdert Naturtyper En naturtype er en ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorene (DN 2006). Kartleggingen av naturtyper har vært gjennomført i samsvar med DN-håndbok Kartlegging av naturtyper, men ved rapportering er det benyttet 2 utgave fra Det er her skilt ut 56 viktige naturtyper (se under tabell 3.1) som er viktige for det biologiske mangfoldet. Det er samtidig lagt opp til at det kan inkluderes såkalt andre viktige forekomster. I DN-håndboka er det skilt mellom mellom svært viktige og viktige lokaliteter. Førstnevnte kategori er definert som lokaliteter med betydning A. Dette er normalt nasjonalt eller regionalt viktige områder for biologisk mangfold. Lokaliteter som vurderes som viktige har betydning B, og er kommunalt (begrepet lokalt viktig benyttes i håndboka) og delvis regionalt viktige. Andre viktige forekomster faller sorterer inn som C-områder, med kun lokal eller kommunal verdi. I foreliggende rapport er DN-håndboka lagt til grunn for kartleggingsarbeidet. Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ Tabell 3.1. Utvalgte naturtyper (etter DN-håndbok nr ) Myr Rasmark, berg og kantkratt 1) våtmark Intakt Sørvendte berg Kalkrike Slåttemark Deltaområder lavlands- og rasmark områder myr i i fjellet Slåtte- og beitemyr Evjer, bukter og viker innlandet Kantkratt Kystmyr Palsmyr Rikmyr Kilde og kildebekk i lavlandet Nordvendt kystberg og blokkmark Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet Grotter/gruver Artsrik veikant Naturbeitemark Hagemark Lauveng Høstingsskog Beiteskog Mudderbank Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti Større elveør Fossesprøytsone Viktig bekkedrag Skog Rik edelløvskog Gammel edelløvskog Kalkskog Bjørkeskog m/høgstauder Gråor-heggeskog Riker sumpskog Gammel lauvskog Kyst og havstrand Undervannseng Sandstrand Strandeng og strandsump Tangvoll Brakkvannsdelta Rikt strandberg 1) Under skoggrensen Kystlynghei Småbiotoper Store gamle trær Parklandskap Erstatningsbiotoper Skrotemark Kalksjø Rik kulturlandskapsjø Dam Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Ikke forsurede restområder Rik blandingsskog i lavlandet Gammel barskog Bekkekløft Brannfelt Kystgranskog Kystfuruskog - 9 -

10 3.2.2 Vegetasjonstyper og flora Vegetasjon er plantedekket og vegetasjonstyper innenfor et område. Begrepet flora omfatter planteartene, som utgjør vegetasjonen. I foreliggende rapport er rapporten Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) lagt til grunn ved prioritering av viktige vegetasjonstyper. Floristisk interessante lokaliteter er valgt ut med grunnlag i kjent forekomst innenfor kommune og fylke Vilt Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugl, amfibier og krypdyr (DN 1996). De viktigste viltområdene i kommunene kartlegges gjennom viltområdekartlegging, som er en metode for innsamling av opplysninger om viktige viltforekomster. Det er utarbeidet viltområdekart for de fleste kommuner i Norge, og kartleggingen skal gjennomføres i samsvar med DN-håndbok /2000 Viltkartlegging (DN 1996). I foreliggende fagrapport er denne håndboka lagt til grunn for utvelgelse og vekting av områder Rødlistearter Norsk rødliste for sjeldne og/eller truede arter ble revidert i 2006 med rapporten Norsk Rødliste 2006 (Kålås et al. 2006). I tabell 3.2 det gitt en oversikt over de ulike kategorier som nå er benyttet for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen (som RE og CR) mer truet enn de lavere nede. Tabell 3.2. Rødlistekategorier Kode Kategorier Kommentar EX EW RE CR EN VU NT DD UTDØDD (Extinct) UTDØDD I VILL TILSTAND (Extinct in the wild) REGIONALT UTDØDD (Regionally extinct) KRITISK TRUET (Critical endangered) STERKT TRUET (Endangered) SÅRBAR (Vulnerable) NÆR TRUET (Near threatened) DATAMANGEL (Data deficient) Arter som er utdødd i vill tilstand Arter som ikke finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individer i dyrehager, botaniske hager eller lignende. En art er Regionalt utdødd når det er liten tvil at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende etter En art er Kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A E for Kritisk truet er oppfylt. Arten har da extremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år) En art er Sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A E for Sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år) En art er Sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A E for Sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år) En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller V, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær fremtid. En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlig arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon

11 3.3 Verdisetting av områder Verdisettingen av biologisk mangfold følger håndbok 140, bortsett fra at verdisettingen av rødlistearter er skjønnsmessig oppdatert med grunnlag i ny rødliste (Kålås et al. 2006). Begrepene stor, middels og liten tilsvarer i stor grad nasjonal, regional og lokal verdi. Tabell 3.3. Kriterier for verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold (etter håndbok 140) Tabellforklaring: For rødlistearter er det foretatt en egen plassering av kategorier med grunnlag i ny rødliste Tema/verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtyper, vegetasjonstyper Artsog individmangfold Naturområder med biologisk mangfold som er representativ for distriktet Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B - Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. - Leveområder for arter som har kategori NT på rødlisten - Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvis rødlista -Registrerte viltområder og viltrekk med viltvekt 2-3 Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori A - Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk - Leveområder for arter som har kategori RE, CR, EN og VU på rødlisten - Områder med flere rødlistearter i lavere kategorier - Registrert viltområder og vilttrekk med viltvekt Materialet Materialet for denne rapporten stammer fra feltarbeid, skriftlige kilder og intervjuer med lokalbefolkningen og ressurspersoner. Det ble kun gjennomført feltarbeid i området på høsten (oktober 2005), noe som betyr at hekkende fugl ikke er undersøkt i felt. For dette temaet er det primært lagt til grunn andre kilder, som intervjuer med ressurspersoner. I tillegg er områdets potensial som hekkeområde for fugl vurderinger i felt. I tabell 3.4 er det en oversikt over de viktigste datakildene for materialet. Tabell 3.4. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten Tema Materiale/kilder Generelt Databaser: Naturbasen, lavdatabasen, soppdatabasen og mosedatabasen Intervjuer med ressurspersoner Feltarbeid Naturtyper Naturtyper i Bjerkreim kommune (Origo Miljø 2003) Naturtyper i Hå kommune (2001) Vilt generelt Viltkartet for Bjerkreim kommune (1995) Viltkartet for Time kommune (1998) Viltkartet for Hå kommune (2001) Fugl Mjølsnes (2006) Intervjupersoner: Bjarne Oddane, Kjell Erik Mjølsnes, Stein Erik Storli, Knut Henrik Dagestad Pattedyr Intervjupersoner: Rolf Gravdal, Tor Helge Bjorheim m.fl. 1) Rødlistearter er inkludert her. Materialet vurderes samlet sett som representativt for biologisk mangfold i plan- og influensområdet

12 3.5 Metoder for konsekvensutredning For temaet biologisk mangfold er det benyttet et tallsett for å vekte konsekvensene av tiltaket. Konsekvensvurderingene som er benyttet er basert på metodikk som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140, 2006, Metode for konsekvensvurderinger (Statens Vegvesen 2006). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensen er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det område prosjektet planlegges. 2. Konsekvensens omfang, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. 3. Konsekvensens betydning, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt omfanget av tiltakets effekt. Grunnlaget for å fastsette verdi er delvis skjønnsmessig, men dokumenteres der slik verdifastsettelse foreligger. Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene. Konsekvensen er her en syntese av områdets/ressursens verdi og omfanget av den effekt som tiltaket har for det aktuelle objektet/området. Figur 3.1. Konsekvensmatrise (Fra Statens Vegvesen 2006)

13 Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av 4 STATUS FOR BIOLOGISK MANGFOLD 4.1 Naturgrunnlaget Berggrunnen i planområdet består av anortsitt, en næringsfattig og sur bergart som strekker seg i et bredt kystbelte fra planområdet til Vest-Agder. Bergarten danner grunnlag for et overveiende skrint jordsmonn, og typisk for anortosittområdet er relativt mye berg i dagen, spesielt i de høyereliggende arealer Planområdet er naturgeografisk knyttet til landskapsregionen 18 Heibygdene i Dalane og Jæren Regionen omfatter det meste av fylkesregionen Dalane, samt mindre arealer i Sirdal, Flekkefjord og Sandnes kommuner. Regionen er delt i tre underregioner, og planområdet er lokalisert i underregionen Dalane. Planområdet er lokalisert i nordre deler av denne underregionen, og området grenser i vest til underregionen Høgjæren og i nordøst til underregionen Jæren fjellbygd (Puschmann 2005). Landskapet i og ved planområdet er småkupert og vekslende, med relativt myke terrengkurver. Bortsett fra noen få gjennomskjærende daler, er landskapet bølgete, og veksler mellom åser og forsenkninger med vann og myr. Denne delen av underregionen består av mykere landskapskurver enn sør i Dalane, og landskapet har mer til felles med de vestre deler av Jæren fjellbygd og HøgJæren. Høydeforskjellene i planområdet er relativt små, og det meste av arealet ligger mellom 150 og 220 moh. Skinansfjellet (279 moh) utgjør det høyeste punkt i planområdet, og dette høydedraget framhever seg landskapsmessig. Planområdet har et åpent preg, og det nesten snaue landskapet veksler mellom gress- og lyngkledde åser/koller, vann og myr. Bortsett fra begrensede arealer med innmarksbeite og dyrka mark i tilknytning til den spredte bosetning, består hele planområdet av utmark, Noe spredte plantefelt finnes i området, mens naturlig løvskog kun finnes i de lavereliggende områdene der det er bedre lokalklimatiske forhold. Planområdet inngår hovedsakelig i Fuglestadvassdraget, men søndre del drenerer gjennom Ognavassdraget. Da området utgjør en noe perifer og høyereliggende del av vassdraget, er det ingen elver innenfor området. De mange små vassdragsgreinene innenfor planområdet samles imidlertid i flere bekker som drenerer arealene. Innenfor planområdet finnes det en rekke vann, men ingen av vannene er større enn 1 km2. Vann dekker anslagsvis ca 1/4 av det totale arealet i planområdet. Figur 4.1. Illustrasjoner av naturforhold i planområdet Venstre bilde: Søndre deler av planområdet sett fra Skinansfjellet. Høyre bilde: Toppen av Skinansfjellet med Moifjellet i bakgrunnen

14 Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av 4.2 Naturtyper Lynghei er sammen med myr og vann de dominerende naturtypene i planområdet. Disse naturtypene utgjør en karakteristisk landskapsmosaikk i planområdet, selv om det er flytende overganger mellom fukthei og myr. Mens vann og myr primært er knyttet til forsenkninger i landskapet, dekker lynghei vesentlige arealer i alle høydelag. Lyngheia i planområdet består av kystlynghei, som er en kulturbetinget lyngheitype som er formet gjennom beite og skjøtsel i områder med mildt vinterklima (DN 2006). Myrene består omtrent uten unntak av tilsigsmyrer, men i de vestre deler av planområdet er det begrensede arealer med nedbørmyr i tilknytning til tilsigsmyrer. Bakkemyr er vanligste myrtype innenfor planområdet, og dekker spesielt store arealer i de lavereliggende deler av området. Flatmyrer dominerer arealer på selve platået, men også her finnes bakkemyrer i tilknytning til lynghei og flatmyr. Myr dekker anslagsvis ca 1/10 av planområdets areal. Vann er spredt utbredt i planområdet, men dekker ikke mer enn anslagsvis ca 1/4 av planområdets størrelse. Bortsett fra Hagavatnet, som planområdet grenser til i øst, er ingen av vannene i området større enn 0,1 dekar. Vannene er stort sett oligotrofe eller svakt eutrofe, og med lite utviklet vannvegetasjon. Skog har liten utbredelse innenfor planområdet, og inngår stort sett som småklynger i skjermede og/eller lavereliggende områder. Innenfor planområdet er det også noen mindre plantefelt, spesielt i de vestlige deler av området. Skogen i planområdet er overveiende ung, og det finnes ikke hogstmoden skog innenfor området. Berg og rasmark er lokalt vanlig i dalganger innenfor planområdet - og gjerne i tilknytning til vann. Høydeforskjellene i planområdet er overveiende små, og det finnes ikke bergvegger høyere enn 20 meter her. Planområdet er overveiende dominert av kulturbetingede naturtyper. Ved siden av kystlynghei og kulturskog, ligger det også en del innmarksbeite og dyrka mark sentralt i planområdet. Figur 4.2. Representative naturtyper i planområdet. Her gresshei (venstre) og oligotroft vann

15 4.3 Vegetasjon og flora Beskrivelse Kulturlandskap Vegetasjonen i planområdet er dominert av store arealer med kystlynghei. Dette er en kulturbetinget naturtype som er formet gjennom beite, brenning og annen skjøtsel av området. Kystlynghei i planområdet har lokalt skiftende plantesammensetning i forhold til fuktighet, høyde, jordsmonn og eksposisjon, men preges av gress og starr. Karakterarten røsslyng, som normalt er en dominerende plante i kystlyngheier, har svært glissen forekomst i planområdet. Stort innslag av gress og starr i lyngheiene vitner normalt om høyt beitetrykk av husdyr, men dette stemmer ikke med dagens situasjon i planområdet. Området huser riktignok mye sau, men dyrene beiter primært på innmarksbeitene i tilknytning til bebyggelsen ved Eikeland. Historisk sett har beitetrykket imidlertid vært høy i området. Kystlyngheiene i dette området er i deler av området preget av gjengroing, og her inngår einer som en vanlig art. Den sørlige og sørøstlige delen av området har overveiende et åpent preg, med lite gjengroing. Kystlynghei inndeles gjerne i fukthei og tørrhei (Fremstad 1997). De to vegetasjonstypene har noe ulik sammensetning i plantearter og dominerende arter. Røsslyng gjerne som mengdeart i begge vegetasjonstypene, men er vanligst på tørrhei. Fukthei er normalt knyttet til forsenkninger og dårlig drenerte områder, mens tørrhei er vanligere i sørvendte skråninger og godt drenerte arealer. Begge vegetasjonstypene er normalt utbredt der kystlynghei forekommer, og ofte veksler tørrhei med fukthei innenfor meget begrensede arealer. I planområdet for Skinansfjellet vindpark dominerer fukthei store arealer. Vegetasjonen i fuktheia preges/domineres av arter som blåtopp, bjønnskjegg, rome og klokkelyng, men også kornstarr, hundekvein, pors og krypvier er vanlige arter. Forekomst og tetthet av de ulike artene varierer noe med økologiske variabler forhold, jordsmonn, eksposisjon og beitetrykk. På beitepåvirkede arealer fuktheier inngår finnskjegg som en karakterart. I enkelte nordvendte høyereliggende skråninger er fuktheiene innblandet med arter som skrubbær, krekling, stiv kråkefot og blokkebær. Dette er arter som ellers er spredt forekommende til vanlig i hele planområdet. Fuktheiene i planområdet har noe varierende utviklet bunnsjikt, men generelt er bunnsjiktet glissent og usammenhengende. Dominerende arter i bunnsjiktet er heiflettemose, reinlav, heigråmose, etasjemose og kystkransemose. På fuktig og skrinn lynghei med berg i dagen inngår også stivtorvmose, dvergtorvmose og horntorvmose. Tørrhei har relativt begrenset utbredelse i planområdet. Vegetasjonstypen finnes gjerne på høyereliggende og eller/godt godt drenerte arealer. Tørrhei er også vanligst i sørvendte skråninger, mens i nordvendte skråninger er gjerne dreneringen dårligere. Bortsett fra der vegetasjonstypen finnes på moreneavsetninger, finnes tørrhei på arealer med tynt jordsmonn og mye berg i dagen. De fleste planteartene som finnes i fukthei inngår også i tørrhei, men plantenes dominansforhold er noe forskjellig mellom i to vegetasjonstypene. Røsslyng preger i større grad vegetasjonen i tørrheiene enn i fuktheiene. Ellers inngår gjerne melbær og krekling i tørrheier, men i planområdet har begge artene en noe begrenset forekomst. Blåtopp og bjønnskjegg er vanlig også i tørrheiene i planområdet, men har ikke samme dominerende preg som i fukthei. I sterkt beitede arealer er forekomsten av finnskjegg relativt stort. Bunnsjiktet i tørrhei har usammenhengende utbredelse. Heigråmose er vanligste laverestående planteart på åpne bergflater i tørrheia, men også sotmoser og saltlav har bra dekning her. I tørrhei inngår gjerne heiflettemose som en vanlig art i bunnsjiktet. Utover kystlynghei (og kulturskog) er det begrensede forekomster med annen kulturbetinga vegetasjon i planområdet. Et unntak er dalgangen fra Matningsdal til Eikeland, der det ligger relativt store arealer med innmarksbeite og noe dyrka mark. Vegetasjonsbildet i dette området skiller seg mye fra

16 Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av lyngheiene. På dyrka mark dominerer raigras, men også andre gressarter er innplantet. Innmarksbeitene er i stor grad opprinnelig kystlynghei som har fått endret vegetasjonssammensetning som følge av gjødsling og sterkt beite. I disse områdene er artsutvalget vesentlig forskjellig fra kystlyngheiene, og er preget av arter som engrapp, englodnegras, småsyre, vassarve, finnskjegg, engkvein m.fl., men innslaget av typiske lyngheiplanter kan også være stort der gjødslingen ikke har lang kontinuitet. Typiske områder her er dalen inn mor Eikelandseidet. Figur 4.3. Kystlynghei i planområdet. I forgrunnen er det partier med tørrhei, men ellers preger fukthei området Myr Planområdet ligger i et område med sure og næringsfattige bergarter. Dette preger vegetasjonsbildet i hele området, og myrene består derfor utelukkende av fattige myrer som domineres av surjordplanter. Flere myrplanter som normalt bare er knyttet til knyttet til rikmyrer og intermediære myrer mangler derfor innenfor planområdet. De fleste myrene i planområdet er grunne gress- og romemyrer. Velutviklede torvmyrer, som nedbørmyr og tuete minerotrofe fattigmyr har begrenset forekomst i planområdet, og finnes primært i lavereliggende områder. Det er likevel store innbyrdes likheter i vegetasjonsbildet på myrene i planområdet, selv om sammensetning og dominansforhold varierer noe med myrtype. Forskjellene er i stor grad relatert til torvdybde, fuktighetsforhold og helning. Mer velutviklede torvmyrer har generelt tørrere overflate, og her inngår også plantearter som er knyttet til heivegetasjon. De få velutviklede minerotrofe torvmyrene i planområdet er preget av torvmyrull på tuene. I tuene inngår også en art som dvergbjørk. I mykmatter og bløtbunn mellom tuene finnes et noe annet artspekter, og her er arter som duskmyrull, stjernestarr, bjønnskjegg, klokkelyng m.fl. vanlige. Vortetorvmose og kjøttorvmose dominerer ellers bunnsjiktet på torvmyrene

17 I planområdet mangler helhetlige nedbørmyrer. Der denne myrtypen finnes inngår de som begrensede partier i tilknytning til minerotrofe myrer. Partiene med nedbørmyr i planområdet har store likheter i vegetasjonen som de minerotrofe tuemyrene, men tuene er tørrere og er preget av krekling, røsslyng, dvergbjørk, heigråmose, reinlav m.fl. På mykmatter inngår i stor grad torvmoser som vortetorvmose og kjøttorvmose, men løsbunn har lite utviklet planteliv. Nedbørmyrene i planområdet mangler den tuedannende rusttorvmosen, som er en karakterplante for nedbørmyrer (Fremstad 1997). Fraværet av denne arten kan ha sammenheng med at nedbørmyrene er lite utviklet i planområdet. De vanligste myrene i planområdet er grunne minerotrofe bakke- og flatmyrer som er preget av gress og starr. Dette er myr der skillet mellom tuer og løsere partier er mindre enn på mer velutviklede minerotrofe torvmyrer. Myrene kan ha ulik grad av fuktighet, fra nesten tørre til bløte. Dominerende arter for disse myrene er bjønnskjegg, blåtopp, duskull og rome, men også dvergbjørk er vanlig i flere av myrene. Det øvrige artsutvalget spenner over flere arter, og noen av artene opptrer mer uregelmessig. Klokkelyng, stjernestarr og røsslyng er vanlige arter i de fleste av myrene, mens molte og pors har mer varierende forekomst. På spesielt bløte myrer, gjerne som en del av en større myr der tjern inngår, er flaskestarr vanlig og til dels dominerende. Den rødlistede klokkesøten (figur 4.4) finnes spredt i hele planområdet, men uten at den er spesielt tallrik. Klokkesøte var vanligst i grunne og noe fuktige bakkemyrer som er preget av kortvokst vegetasjon. Arten var flere steder en følgeart til rome. Figur 4.4. Minerotrof myr ved klokkesøte (illustrasjonsfoto) Vann Vannene i planområdet er overveiende næringsfattige og med lite utviklet vannvegetasjon. De fleste vann har begrensede littoralsoner med vannvegetasjon i grunne viker og bukter, mens noen vann mangler helt vannvegetasjon. Dette gjelder spesielt høyereliggende vann, som generelt har mindre utviklet vannvegetasjon. Artsutvalget i ferskvann er begrenset til noen få plantearter, som inngår i flere

18 av vannene i planområdet. Flaskestarr er vanligste vannplante i planområdet, og denne arten danner gjerne vegetasjonsbelter på grunt vann i skjermede viker (figur 4.5). I noen vann inngår flaskestarr sammen med elvesnelle, og de to artene danner da noen steder vegetasjonstypen elvesnelle-starr-sump. Også bukkblad og duskull er vanlige vannplanter i planområdet. Duskull vokser primært på grunt vann i littaralsonen, mens bukkblad inngår på flere dyp. I vann med finkornet bunnsubstrat vokser også botnegras. Denne arten er vanlig forekommende i planområdet, spesielt i lavereliggende områder. Flytebladvegetasjon har begrenset forekomst i vannene, og kun spredte forekomster av stor nøkkerose og vanlig tjønnaks ble registrert i planområdet. I enkelte bekker og pytter inngår også kysttjønnaks. I vannkant inngår ellers horntorvmose som en vanlig art. Denne fuktighetskrevende mosen er også vanlig i fuktig lynghei. I rennende vann er mattehutre, krypsnømose og elvetrappmose de vanligste plantene. Høyere planter finnes omtrent ikke i rennende vann i planområdet Figur 4.5. Glissen vannvegetasjon med flaskestarr er typisk for flere vann i planområdet Skog I planområdet finnes det meget begrensede forekomster av skog. Skog mangler stort sett i det meste av planområdet, men noe naturlig løvskog og mindre plantefelt med bartrær inngår spesielt i vestre delen. Det er ellers liten gjengroing i området, og naturlige treslag finnes derfor stort sett som små klynger på lokalklimatisk gunstige steder. Bjørk er dominerende treslag der det vokser naturlige treslag, men sørvest i planområdet finnes en noe større skog dominert av eik. Osp, rogn og einer er andre treslag

19 som finnes i tilknyting til skogteigene i planområdet. Forekomsten av einer er meget begrenset, noe som har sammenheng med at planområdet ikke er preget av gjengroing. Skogen i planområdet er preget av trær som er småvokste og med kort levealder. Trær over 100 år finnes neppe innenfor planområdet. De fleste naturlige trærne er også under 10 meters høyde, men eikeskogen sørvest i planområdet har trær som er noe høyere. Markvegetasjonen i de fleste skogteigene har innslag av både skogsarter og planter som er knyttet til lynghei. En art som blåtopp er vanlig i mer lysåpen skog. I mer velutviklede skog dominerer mer reine skogsarter som stormarimjelle, maiblom, etasjehusmose og kystkransemose. Berg og rasmark På berg og i rasmark er det stort sett lite vegetasjon med høyere planter. Høyere planter er i liten grad knyttet til bergvegger og ur, da de er avhengige av et visst jordsmonn for å etablere seg. I sprekker på tørre berg er småsmelle og bråtestarr vanlige. Også bregnene sisselrot og hengeving inngår vanlig i sprekker i berg innenfor planområdet. Der hyllene er større er det et større artsspekter med planter, og her vokser gjerne blåtopp med større forekomster. På berg og stein dominerer laverestående plantegrupper som moser og lav. Gruppen skorpelav er spesielt vanlig, men disse ble ikke bestemt under feltarbeidet. Ellers dominerer saltlav og gråmosene heigråmose, berggråmose, bekkegråmose, buttgråmose og knippegråmose på stein og berg. Heigråmose er vanligste mose på slike naturtyper, og arten danner gjerne tepper på grov ur og på tørrere berg. Buttgråmose og bekkegråmose inngår i større grad på fuktige bergvegger, mens knippegråmose er vanligst på tørre vegger. På fuktvegger i skog inngår også en del andre mosearter, blant annet stripefoldmose. 4.4 Fugl Dette kapitlet baserer seg primært på eksisterende kunnskap som er innhentet gjennom intervjuer, nettsteder og andre skrevne kilder. Feltarbeid som ble gjennomført i september 2005 danner grunnlaget for vurderinger av planområdets potensial for fugl, men rapporten støtter seg også på andre kilder. En mindre del av området ble også befart i juni Feltarbeidet høsten 2005 dekker i liten grad hekkende fugl, men vil være mer eller mindre representativt for planområdet under høsttrekket for fugl. Planområdet vurderes samlet sett å være godt dekket for hekkende fugl og trekkfugl om høsten. Planområdets betydning for fugl under vårtrekket og som overvintringsområde er imidlertid dekket opp gjennom andre kilder Planområdet Hekking Planområdet preges av et noe ensformig landskap med liten variasjonsspekter i naturgrunnlaget. Det finnes ikke næringsrike vann og elver, og skog finnes kun som spredte småteiger. Området har både dyrk mark og innmarksbeite, men arealene preges av små teiger og lite utstrakte forekomster. Myrene er små og næringsfattige, og har lite potensial for hekkende vadere. Brattberg finnes også i relativt begrenset grad innenfor planområdet, noe som begrenser områdets potensial for klippehekkende fugler. De overnevnte forhold er sammen med planområdets relativt store avstand til kystlinja faktorer som begrenser områdets potensial for hekkende fugl

20 Hekkefuglbestanden i planområdet er preget av vanlige arter som er tallrike og har vid utbredelse i Norge. Spurvefugl dominerer både med flest arter og med høyeste individtettheter. Få andre fuglegrupper er representert i hekketiden, men også vadefugler og andefugler er representert. Heipiplerke er planområdets desidert vanligste fugleart. Individmessig representerer arten trolig ca 75 % av den samlede hekkefuglbestanden i planområdet. Med planområdets størrelse og utforming, er det sannsynlig at hekkebestanden er på flere hundre par. Heipiplerke er utbredt i hele planområdet, men synes å ha være spesielt vanlig i lynghei grenser til vann og myr. I områder med innslag av større stein og ur er steinskvett vanlig forekommende. Da forekomsten av grov morenemark/blokkmark er relativt stor i deler av planområdet, har steinskvett gode hekkemuligheter her. I samme områder er ringtrost vanlig forekommende. Begge artene bygger reir i ur og brattberg. I de treløse deler av planområdet er det få andre spurvefugler som hekker. Skog har meget begrenset forekomst i planområdet, og skoglevende fuglearter er derfor fåtallig her. I kulturbarskog er det registrert måltrost, rødvingetrost og svartrost i hekketiden. Bokfink, løvsanger og kjøttmeis antas å hekke i skogklynger/skog med naturlig løvskog. I 2005 ble svartstrupe dokumentert som hekkefugl i området (Kjell Mjølsnes, pers. medd.). Dette er en sjelden art med få kjente hekkefunn i fylket. Tornsanger ble observert er ellers registrert med hekkeatferd i små barplantefelt i planområdet. Vadefugler skal være representert med heilo, rødstilk, enkeltbekkasin og strandsnipe i planområdet, men ingen av artene er vanlige. Planområdet har begrenset potensial for hekkende andefugler. Området mangler næringsrike vann med velutviklet littoralvegetasjon, noe som spesielt gressender er knyttet til i hekketiden. Krikkand og stokkand er sett i hekketiden i vann ved Eikelandaudet, og begge arter antas å hekke i planområdet. Orrfugl finnes spredt, men er lokalt vanlig i store deler av planområdet. Hubroen (rødlistet) har et av sine viktigste hekkeområder i overgangen mellom Lav-Jæren og det høyereliggende landskapet innenfor. Planområdet ligger midt i denne sonen, og må betraktes som hubroområde. Det er flere egnede reirområder for hubro innenfor planområdet, men ingen dokumenterte hekkefunn av arten. Under feltarbeidet i 2005 ble det funnet flere spor etter arten innenfor planområdet. Planområdets beliggenhet og utforming gjør det meget egnet som hekkeområde for hubro. Det er en kjent hekkelokalitet innenfor en avstand av 3 km fra planområdet, men observasjonsmaterialet tyder på at et annet par hekker nærmere, eller kanskje innenfor planområdet (Bjarne Oddane, pers. medd.). Med planområdets størrelse og tettheten av hekkende hubro i denne delen av fylket, er det sannsynlig at minst ett par hubro har territorium innenfor området. Dvergfalk hekker trolig innenfor eller like ved planområdet. I 2005 ble ett par sett ved flere anledninger i hekketiden (Kjell Mjølsnes, pers. medd.). Voksne havørner ble sett flere ganger i hekketiden i 2005, men det er likevel mindre sannsynlig at arten hekker innenfor planområdet (Kjell Mjølsnes, pers. medd.). Området har ellers lavt potensial for hekking av andre dagrovfugler, bortsett fra vandrefalk. Denne arten er imidlertid ikke sett i området i hekketiden. Spetter og måkefugler ble ikke observert i planområdet i hekketiden, og det er lite sannsynlig at disse fuglegruppene er representert som hekkefugler her. Storlom (rødlistet) ble sett overfly planområdet ved noen anledninger i sommeren 2005 (Kjell Mjølsnes, pers. medd). Dette gjelder med stor sannsynlighet storlom som hekker like ved planområdet, men som trekker over planområdet for å beite i sjøen. På viltkartet fremgår det en hekkeplass for arten også i planområdet, men denne er ikke bekreftet benyttet de siste årene

21 Trekk og overvintring Under feltarbeidet høsten 2005 ble det foretatt registreringer av trekkende og rastende fugl. Det foreligger ellers øvrig informasjon fra andre kilder som delvis kan belyse planområdets betydning for trekkende fugl. Planområdets beliggenhet langt fra kystlinja betyr at området ikke ligger i trekkleden for kystbundne trekkfugler som sjøender, vadere, måkefugler m.fl. Planområdet vil heller ikke ha stor betydning som raste- og beiteområde for andefugl, da det ikke finnes potensielt viktige lokaliteter her. Området har noe større potensial som rasteområde for vadefugl, men da primært for arter som heilo, enkeltbekkasin, strandsnipe og skogsnipe. Spurvefugl antas å være den fuglegruppe som i størst grad raster i planområdet under trekket. Da store deler av området er snaut, er det å forvente at spurvefugl som er knyttet til åpent landskap er hyppigst forekommende. Dette ble også dokumentert under befaringen i september, da spesielt heipiplerke ble observert i relativt store antall. Da det i liten grad ble observert trekkende fugl, er det imidlertid usikkert i hvor stor grad observasjonene representerer trekkfugl eller hekkefugl som ikke har trukket ut av området. Observasjoner av trekkende fugl ved Matningsdal (like vest for planområdet) tyder imidlertid på at det er bra med trekk av spurvefugl i og ved planområdet. Ved siden av spurvefugl knyttet til det åpne landskap er det sannsynlig at skogteigene i planområdet tiltrekker seg en del skoglevende spurvefugler. Rovfugltrekket i og ved planområdet er beskrevet under det øvrige influensområdet Øvrig influensområde Det øvrige influensområdet for fugl gjelder tilgrensende arealer innenfor 2-3 km fra planområdet. Dette området dekker samlet sett noe mer varierte naturområder og biotoper for fugl. Fuglelivet i det øvrige influensområdet omfatter derfor flere fuglearter og noen lokaliteter med høyere tetthet enn i planområdet. I det øvrige influensområdet finnes rødlistede arter som hubro (EN), vandrefalk (NT) og storlom (VU) i hekketiden. I tillegg hekker fåtallig forekommende arter som svarstrupe og tornskate. De fleste vanlig forekommende spurvefugler i fylket hekker også innenfor det øvrige influensområdet. Andefugler og vadere er representert med flere arter. Innenfor det øvrige influensområdet ligger også den delvis skogkledde dalgangen som går fra Brusand til Kartavoll. Denne dalgangen fungerer som en viktig korridor for trekkfugler, samtidig som at den huser mer variert hekkefuglbestand enn i planområdet. Høsten 2005 ble det klart synliggjort hvilken kanaliserende funksjon denne dalgangen har for fugl, da et stort antall nøtteskriker og flere titalls nøttekråker trakk her i løpet av noen få timer. Disse fuglene holdt seg stort sett innenfor dalen, mens få individer trakk over lyngheiene. Det er dokumentert at denne delen av fylket har en gunstig beliggenhet i forhold høsttrekkende rovfugler (Mjølsnes 2006). Lokale ornitologer har i perioden gjennomført systematiske trekkregistreringer av rovfugl ved Matningsdal, like vest for planområdet. Matningsdal ligger strategisk plassert i forhold til å observere dette trekket, men rovfuglene trekker på relativt bred front i området mellom vestre deler av Bjerkreim kommune og østre deler av Hå kommune (Kjell Mjølsnes, pers. medd). Feltarbeid høstene har dokumentert to typer bevegelser av rovfugl under høsten: 1) Sørgående trekk der rovfuglene trekker relativt lavt og gjerne bruker tid til rasting. Dette trekket foregår under alle vindforhold, og trekket går gjerne på bred front. 2) Nordgående trekk under sør- og østlige vinder. Dette trekket er mer omfattende og inkluderer i større grad termikkbaserte rovfugler som våker. Rovfuglene kommer sørfra og dreier noe av

22 retning øst/nordøst når de treffer overgangen mellom Lav-Jæren og Høg-Jæren/Dalane. Det er registrert en front som går vest for planområdet og en som går over og/eller øst for planområdet. Artsutvalget omfatter stort sett alle dagrovfugler som hekker i Norge, men arter som spurvehauk, musvåk og tårnfalk er spesielt tallrike. Høstene ble det registrert mellom 633 (2004) og 2163 (2006) trekkende rovfugl fra observasjonspostene ved Matningsdal. Dekningsgraden har vært størst i 2006, men kun deler av trekksesongen er dekket i de aktuelle årene. Tallene over må derfor betraktes som absolutte minimumstall. Det omfattende trekket av rovfugl som er registrert i området ved den planlagte vindparken er uten sidestykke i Rogaland fylke. Med grunnlag i Mjølsnes (2006) og Grimsby (1999) er det kun to andre lokaliteter i Norge der det er registrert tilsvarende trekkomfang av rovfugl som ved Matningsdal. Dette gjelder Mølen i Brunlanes (Vestfold) og Mønstermyr i Flekkefjord. Dette betyr at trekkområdet ved Matningsdal har en nasjonal verdi. Høsttrekkende rovfugl på Mønstermyr har i stor grad en nordlige rute (Grimsby 1999), dvs i motsatt retning i forhold til overvintringsområdene. Da en stor del av rovfuglene ved Matningsdal også har en nordlig trekkrute, må det antas at en del av rovfuglene som har nordgående trekk ved Mønstermyr også passerer Matningsdal i samme periode. Dette skulle i så fall bety at rovfuglene følger kysten nordover over lange strekninger. En mulig forklaring til dette omvendte høsttrekket er at rovfuglene vegrer seg mot å krysse den åpne havstrekningen som Nordsjøen representerer. Det er kjent fenomen at rovfugl unngår store åpne havstrekninger under trekket (Gensbøl 1985). Dette har resultert i at de viktigste trekklokalitetene for rovfugl i Europa ligger i tilknytning til steder som Bosporus-stredet, Gibraltar-stredet og Falsterbro. 4.5 Annen fauna I plan- og influensområdet for Skinansfjellet Vindpark finnes de fleste vanlige landlevende pattedyr i denne landsdelen. Rådyr er vanlig i denne delen av landet, og har vært etablert i tiltaksområdet i flere tiår. Hjort har etablert seg med stammer i regionen i de siste 5-10 årene. Hjorten har nå bredt seg over hele Dalane-regionen, og er nå vanlig i store deler av Bjerkreim og Hå kommuner. Elg finnes også i regionen, men er i større grad knyttet til bestemte egnede områder. I Dalene har arten blant annet etablert stammer i Hetlandsskogen og nord for Moi. I og ved planområdet forekommer arten mer som streifdyr. Vanlige og vidt utbredte pattedyr ellers i regionen er rødrev, hare, mink, røyskatt, ekorn, mår og flere arter smågnagere Planområdet Planområdets begrensede spekter av naturtyper gir generelt sett dårlige betingelser for en variert pattedyrbestand. Dette hovedsakelige snaue området har begrensede muligheter for skjul, noe som er av stor betydning for flere pattedyr. Mangel på skog gjør området lite egnet som leveområde for skoglevende arter som mår og ekorn. Da skog finnes spredt i området og i noen av randsonene vil likevel skoglevende pattedyrarter kunne streife gjennom området eller bruke området i kortere perioder. Under feltarbeidet i 2005 ble det ikke sett pattedyr i planområdet. Imidlertid ble det sett spor etter pattedyrarter som hjort, rådyr, rødrev, mink og hare. Det ble ellers registrert flere godt opptrukne trekkveier for hjort gjennom planområdet. Dette viser at hjorten i det minste benytter området hyppig under gjennomtrekk. Trekkveiene går stort sett øst-vest, og de fleste synes å ha sin opprinnelse i

23 områder som ligger øst for planområdet, i Bjerkreim kommune. Flere av rutene går direkte til dyrka mark og plantefelt i vestre kant av planområdet. Rådyr er vanlig i tilknytning til noe større skogteiger i planområdet, men grunnet lite skog i planområdet er den totale bestanden liten. Elg opptrer ifølge lokalbefolkningen kun som streifdyr i planområdet. Hare finnes fast i stort sett hele planområdet, og spor ble sett flere steder. Arten synes å være vanligst der skog grenser til kulturlandskapet. Det ble gjort ett sporfunn av rødrev i den vestre delen av planområdet. Det er opplyst fra lokalkjente at arten er fåtallig, men vanlig i planområdet. Mår og røyskatt skal også finnes i planområdet, men det ble ikke gjort sporfunn av noen av dem. Det ble sett spor etter ekorn i en eikeskog helt sørvest i planområdet. Den tallrikeste dyregruppen i planområdet er trolig smågnagerne. Det foreligger ingen oversikt over denne dyregruppen her, men det antas at arter som liten skogmus, markmus og vanlig spissmus er vanlig forekommende og til dels tallrik. Det foreligger relativt begrenset med opplysninger om krypdyr og amfibier i planområdet. Under feltarbeidet ble det registrert hoggorm, firfisle, frosk og padde. Ifølge lokalbefolkningen skal alle disse artene være vanlige innenfor planområdet Det øvrige influensområdet Det øvrige influensområdet for utbygging av vindparken huser stort sett viktigere funksjonsområder for pattedyr enn i selve planområdet. I tilgrensende arealer vest, nord og nordøst for planområdet er det større tetthet av rådyr enn i selve planområdet. Plantefelt og dyrka mark vest for planområdet har også betydning for hjort, da dette er områder som hjorten søker til for skjul og beite. Trekkveiene for hjort gjennom planområdet fører i stor grad til dyrka mark vest for planområdet. Nordøst for planområdet ligger det store plantefelt ved Brusali. Dette er et helårs område både hjort og rådyr benytter. Herfra fører det trekkveier videre østover. Dalgangen ved Matningsdal huser trolig de tetteste pattedyrbestandene i det øvrige influensområdet. Ved siden av hjortedyr, inngår her alle de pattedyrartene som finnes i denne delen av fylket. 4.6 Viktige lokaliteter for biologisk mangfold Naturtyper og vegetasjonstyper i planområdet Samlet sett framstår planområdet som relativt ensformig og med liten spennvidde i naturtyper og vegetasjon. Området er helt dominert av fattige heier, og den næringsfattige berggrunnen gir ikke grunnlag for rike forekomster. Det begrensede mangfoldet reflekteres også gjennom at få viktige lokaliteter er dokumentert her. Planområdets kvaliteter er først og fremst knyttet til dets uberørte preg, store sammenhengende arealer med kystlynghei og noe myr

24 Det er ikke registrert viktige lokaliteter for berg og rasmark, myr eller skog i planområdet. Nedenfor er det en gjennomgang av de lokalitetene som oppfyller kriteriene for viktige naturtyper eller vegetasjonstyper. Kystlynghei Kystlynghei utgjør sammen med myr en dominerende vegetasjonsmosaikk i planområdet. Kystlynghei omfatter stort sett hele planområdet, men er noe preget av fragmentering i form av inngrep, gjengroing og plantefelt. I sin utredning om verneverdig kystlynghei i Rogaland har Steinnes (1988) fremhevet et større område nordøst for planområdet. Kriteriene for utvalgte områder er størrelse, lite inngrep, lite gjengroing, vegetasjonens sammensetning og landskapsmessige forhold. Da Steinnes ikke har inkludert planområdet i det nevnte landskap, har forfatteren implisitt vurdert planområdet som mindre viktig som kystlynghei. Dette samsvarer også med at spesielt den nordlige delen av planområdet er preget av inngrep, gjengroing, innmarksbeite og plantefelt. Deler av kystlyngheiene i planområdet er ellers gressdominert og preget av mye berg i dagen, men dette er ikke kriterier som devaluerer området. Kystlynghei er av Fremstad og Moen (2001) definert som en akutt truet vegetasjonstype. Basert på DN-håndbok 13 (2006), skal alle lokaliteter med naturtyper prioriteres som svært viktig dersom vegetasjonstypen er akutt truet. Videre skal alle naturtyper med innslag av de høyeste vektede rødlisteartene også vektes som svært viktig. I planområdet for Skinansfjellet vindpark finnes det rødlistearter som klokkesøte (EN), storlom (VU) og hubro (EN). Disse er alle vektet så høyt i rødlistekategori at kystlyngheia i planområdet skal prioriteres som en svært viktig naturtype. Samlet sett blir dermed forekomsten av nasjonal/stor verdi. De viktige forekomstene vurderes å ligge sør for veien til Eikeland. Viktige bekkedrag Det er ikke registrert vann i planområdet som oppfyller kriteriene for rike kulturlandskapssjøer innenfor planområdet. I Naturbasen er det registrert to viktige lokaliteter for naturtyper i planområdet. Begge lokalitetene er identifisert som viktige bekkedrag (se figur 4.6). Ytterligere to viktige bekkedrag ligger nær opptil planområdet, men disse vurderes å ligge utenfor influensområdet for tiltaket. Tabell 4.1. Viktige lokaliteter for naturtyper og vegetasjonstyper i planområdet Tabellforklaring: K = kommunal. R = regional. N = nasjonal Nr. Lokalitet Type Beskrivelse Verdi Figur (4.8) 1 Planområdet Kystlynghei Kystlynghei dekker det meste av planområdet. S Området sør for veien til Eikeland framheves 2 Strandvatnet Viktige bekkedrag Bekkedraget i tilknytning til Strandvatnet L 1 3 Ved Tovdal Viktige bekkedrag Bekkedrag helt nord i planområdet L Flora i planområdet Floraen i planområdet er preget av vanlige plantearter som har vid utbredelse og med stor tetthet i denne delen av landet. Eneste registrerte plante som fremheves innenfor planområdet er den rødlistede arten klokkesøte, som er satt i kategorien EN (Kålås 2006). Dette gir arten nasjonal verdi. Klokkesøte er spredt forekommende og vanlig i deler av planområdet, spesielt i noe lavereliggende områder. Tettheten av arten framhever seg imidlertid ikke spesielt dersom en ser lokaliteten i en større

25 sammenheng. Ingen enkeltlokaliteter framheves ikke spesielt, da planten finnes spredt i hele planområdet. Tabell 4.2. Viktige lokaliteter for naturtyper, vegetasjon og flora i og like ved planområdet Lokalitet Art Beskrivelse Verdi Planområdet Klokkesøte Vanlig, men spredt forekommende i planområdet Stor 2 1 Figur 4.6. Viktige lokaliteter for naturtyper og vegetasjonstyper i planområdet (fra Naturbasen). Se tabell 4.1 for mer informasjon

26 4.6.3 Fugl I tabell 4.3 og 4.4, samt figur 4.7 er det en oversikt over viktige lokaliteter for fugl i plan- og influensområdet for vindparken. Lokaliteter unntatt offentligheten fremgår av vedlegg 1. I planområdet for utbyggingen av vindparken finnes lokaliteter for rødlistearter som hubro (EN), storlom (VU) og svartstrupe (NT). I det øvrige influensområdet hekker minst ett par hubro. I vedlegg Tabell 4.3. Viktige lokaliteter for fugl i planområdet Tabellforklaring: H = hekkeområde. L = leveområde, S = spillplass. T = trekkområde. O = overflygning Lokalitet Art Funksjon Beskrivelse Verdi Figur 4.7 (Nr) V/Eikeland Svartstrupe 1 H Dokumentert hekkeområde i 2005 Middels 1 Deler av planområdet Orrfugl L Større leveområde som dekker store deler av Liten 2 planområdet Planområdet SØ Orrfugl S Spillplass Liten Vedlegg 1 Planområdet S Orrfugl S Spillplass Liten Vedlegg 1 Planområdet SV Orrfugl S Spillplass Liten Vedlegg 1 Planområdet Storlom 2 H/O Registrert hekkeplass. Hekkende storlom overflyr området til og fra hekkeområdet Planområdet Hubro 3 L Planområdet inngår i minst ett hekketerritorium for hubro. Reirplasser ukjent Planområdet Rovfugl T Planområdet ligger sentralt til for høsttrekkende rovfugl 1) Rødlistet NT. 2) Rødlistet VU. 3) Rødlistet EN Stor Vedlegg 1 Stor Stor Tabell 4.4. Viktige lokaliteter for fugl i det øvrige influensområdet Tabellforklaring: H = hekkeområde. L = leveområde, T = trekkområde. S = spillplasser Lokalitet Art Funksjon Beskrivelse Verdi Figur Hagavatnet Storlom 1 H Næringsområde, og kanskje Middels hekkeområde Hagavatnet Svartbak H Noen få par hekker i Hagavatnet, Liten øst for planområdet V/Hagavatnet Dvergfalk H Arten hekker trolig like øst for Liten planområdet Sør for planområdet Tårnfalk H Hekkeplass like sør planområdet Liten Vedlegg 1 ifølge viltkartet Ved planområdet Hubro 2 H Hekkeplass, territoriet kan Stor strekke seg til planområdet Planområdet og Orrfugl L Område nr. 2 som er beskrevet Liten 4.7 tilgrensende arealer under planområdet Nord for planområdet Orrfugl S Større område med spillplasser Liten Vedlegg 1 nord for planområdet Grenseområdet Time, Rovfugl T Trekkruter for rovfugl om høsten Stor Bjerkreim og Hå Dalgangen Brusand - Fugl T Trekk-korridor for fugl, spesielt Liten Kartavoll om høsten 1) Rødlistet VU. 2) Rødlistet EN

27 1 2 Figur 4.7. Viktige lokaliteter for fugl i planområdet. Figurforklaring: Kartet viser leveområde for orrfugl og hekkeplass for svartstrupe (rødt plott) Pattedyr Hjorten har flere viktige trekkveier gjennom planområdet, men synes i liten grad å oppholde seg her. Trekkveiene har stort sett en Ø V retning, og bevegelsene går mellom Bjerkreim kommune og Hå kommune. Det synes som om stort sett alle rutene går til dyrka mark, og trolig er rutene i stor grad etablert som reine næringsruter. Trekkveiene er ikke avmerket på kart, da de ikke er gått opp i sin helhet. 5 PROBLEMSTILLINGER 5.1 Naturtyper, vegetasjon og flora Utbygging av vindparker medfører direkte arealbeslag fra bl.a. vei, turbiner og mastepunkter for kraftledninger. For naturtyper og vegetasjon vil det primært være disse forhold som vil kunne gi negative virkninger, men også visuell påvirkning vil være en aktuell problemstilling

28 Arealbeslag vil medføre at vegetasjon og flora innenfor vindparken blir fjernet, skadet eller på annen måte påvirket. I anleggsperioden vil det også være terrenginngrep og skader utover aktuelle veitraseer og turbinpunkter, blant annet for mellomlagring av masser. Terrenginngrep kan også påvirke mikroklimaet og/eller føre til endringer i jordas vannbalanse og fuktighet. Der veier blir ført over fuktmark og myr er det ofte nødvendig å grøfte, noe som vil gi negative konsekvenser for fuktighetskrevende planter. Som indikert i tabell 5.1, kan alle terrenginngrep i prinsippet føre til drenering. Dette gjelder spesielt i fuktige områder, som på myrer, fuktenger og der grunnvannet står høyt. Etablering av mølleparker vil i stor grad føre til fragmentering av landskap og vegetasjon. Fragmentering kan være problem for plantenes spredningsmuligheter, da det fører til reduksjon og isolering av mange plante- og dyresamfunn - spesielt i områder med mye inngrep (Hammershøj & Madsen 1998). Veier og andre fysiske inngrep er effektive barrierer for spredning av lite mobile arter. Vindparkutbygginger kan også gi visuelle virkninger i det naturmiljø og den sammenheng lokalitetene må ses i. Dette gjelder for eksempel der den enkelte lokalitet inngår i et større system av naturtyper og landskapselementer. Sammenlignet med de direkte virkninger, vil de visuelle virkningene imidlertid være små og til dels marginale. Som med andre naturinngrep, vil det også kunne bli sidevirkninger av tiltaket. En slik bieffekt er ferdsel. I områder med sårbar vegetasjon kan det være aktuelt å kanalisere den rekreasjonsferdsel som vil kunne komme i etterkant av utbyggingen. Tabell 5.1 illustrerer potensielle konflikter mellom vindkraftutbygging og naturtyper/vegetasjon. Ved de fleste utbygginger av vindkraft vil samtlige av punktene i tabellen være aktuelle. Tabell 5.1. Generell konfliktmatrise i forhold til naturtyper, vegetasjon og flora Hovedtype Tiltak Overdekking/ Fragmentering Uttørking/ Forgiftning Drenering Slitasje fysiske skader frostskader Arealinngrep Møllefot x x x Stolpefot x x x Vei x x x Trafostasjon x x x Deponering x x x Transport Utstyr/maskiner x x x x Forurensing Avrenning x x Ferdsel Generelt x x 5.2 Fugl Generelt Med den foreløpig begrensede utbygging av vindkraft i Norge, er erfaringsgrunnlaget når det gjelder vindturbiners påvirkning av fugl meget begrenset. Bortsett fra en studie av havørn etter 1. trinns utbygging av vindparken på Smøla (Follestad og Reitan 2005), er det ikke gjennomført etterkant studier av fugl ved vindturbinanlegg i Norge. I flere andre land er det derimot gjort undersøkelser som setter søkelyset på problemstillinger omkring vindkraftanlegg og fugl. Studiene er imidlertid utført i andre typer landskap enn i Norge, og med til dels andre arter arter enn de som er mest aktuelle i Norge. Problemstillingene for fugl med vindparkutbygginger kan ifølge Clausager & Nøhr (1995) sin reviewundersøkelse deles i tre hovedtyper: Forringelse av leveområder - arealtap Generelle forstyrrelser som følge av økt aktivitet og ferdsel

29 Kollisjonsfare De negative effektene kan videre deles inn i direkte og indirekte effekter. Direkte effekter omfatter kollisjonsfare og innvirkning på hekkesuksess, mens indirekte effekter er forstyrrelser og fortrengning fra leveområdene. Graden av konflikt mellom vindturbiner og fugl avhenger av flere forhold, der variabler som lokalitetstype, type og tetthet av fugl, samt beliggenhet og størrelse på vindturbiner er viktige. En møllepark som etableres på en lokalitet med store mengder trekkende og/eller rastende fugler vil for eksempel øke sannsynligheten for kollisjoner med vindturbinene. Videre vil landskapets utforming ha innvirkning på kollisjonsfaren dersom landskapet fungerer som korridor for trekkende fugler. Dernest vil tettheten av vindturbinene, deres utforming (høyde, rotorens radius osv.) og plassering ha betydning for grad av påvirkning. Manøvreringssvake større fugler vil trolig være mer kollisjonsutsatt sammenlignet med mindre fugler. Tabell 5.2 gir en oversikt over potensielle konflikter for fugl ved utbygging av vindparker Tabell 5.2. Generell konfliktmatrise for forholdet mellom tiltak og påvirkning av fugl Type Tiltak Redusert/ Endring av Kollisjon Elektrokusjon Støy Forstyrrelse ødelagt habitat biotop Konstruksjon Vindturbiner x x x x Trafostasjon x x Veianlegg x x Kraftledninger x x x x Aktivitet Anleggsarbeid x x x Økt ferdsel (x) x Atferdsendringer Vindturbiners forstyrrende virkning på fuglelivet har blitt undersøkt både på hekkende, rastende og trekkende fugler. Tilgjengelige studier viser at vindturbiner har en viss effekt på rastende og næringssøkende fugl (Petersen & Nøhr 1989, Winkelman 1990, 1992d, 1994, Green 1995 sitert i Gill et. al. 1996). Studiene tilsier at rastende fugler, spesielt gjess, svaner, ande- og vadefugler, reagerer på tilstedeværelse av vindturbiner på m avstand. Green (1995), sitert i Gill et. al. (1996) registrerte en klar unnvikelseseffekt også på flere rovfuglarter. Effektenes størrelse synes avhengig av om vindturbinene er i drift eller ikke (Winkelman 1992d). Det er en tendens til at fugler som driver næringssøk er mer tolerante ovenfor vindturbiner enn rastende fugler. For trekkende fugler er det funnet en viss effekt ved at mange arter helt styrer unna turbinene (Karlsson 1987, Clemens 1992, Winkelman 1992 b & c, 1994). Disse studiene konkluderer med at de fleste fuglearter viste unnvikelsesadferd i forhold til vindturbinene, men med klare artsforskjeller. Store fugler reagerte på større avstand enn mindre fugler, og både gjess og svaner kunne reagere på opptil m avstand (Winkelman 1992c) fra turbinene. Reaksjonene bestod vesentlig i endringer i flygeretning. Reaksjonsmønsteret var avhengig av avstanden mellom turbinene. Ved avstander på ca. 400 m mellom turbinene, passerte fuglene turbinene uansett om de var i drift eller ikke. Ved avstander på m mellom turbinene, vil det kunne oppstå barriere-effekter, slik at fuglene ikke passerer. Også om natten viser fugler unnvikelsesadferd. Andelen fugl med slik adferd var påvirket av vindforholdene, noe som trolig skyldes at fuglene i motvind lettere kan registrere støy fra turbinene enn hva tilfellet er i medvindssituasjoner. Rotorhastighet kan også påvirke reaksjonsmønsteret. Kenetech (1994) viste at duer ikke fløy inn mellom rotorbladene på små vindturbiner (høy rotorhastighet), men kunne gjøre dette på større turbiner med lavere rotorhastighet. Oppsummert, viser en rekke studier at trekkende fugler viser klar unnvikelsesatferd i forhold til vindturbiner. Denne atferden medfører også at kollisjonsrisikoen mellom fugl og vindturbiner generelt sett er lav (se nedenfor). Kollisjonsstudier

30 Clausager & Nøhr (1995) har i sin litteraturstudie konkludert med at kollisjonsfaren mellom fugler og vindturbiner i de fleste tilfeller er liten. Studien er imidlertid beheftet med mange feilkilder i forhold norske vindparker. En viktig innvending er at studiene er foretatt i landskapstyper og med arter som ikke finnes langs norskekysten. Et annet problem med å sammenlikne ulike studier er at det foreligger betydelige metodiske usikkerheter. Winkelman (1995) gikk gjennom 108 europeiske studier, og fant at estimater av totalt antall drepte fugl bare kunne gjøres for 3 lokaliteter da det ellers manglet tilstrekkelige data for slike sammenlikninger. Manglende standardisering av data blir også vist til som et problem av Gill et. al. (1996). Selv om Clausager & Nøhr (1995) konkluderer med en relativt lav kollisjonsrisiko for fugl, vil det alltid være et kollisjonspotensial mellom vindturbiner og fugl. Sårbarheten for kollisjoner med vindturbiner vil være avhengig av art og lokalitet. Winkelman (1992a) viser til at vadere og ender hadde høy sårbarhet for kollisjoner, mens studier fra USA (Orloff & Flannery 1992) viser at rovfugl var overrepresentert i kollisjonsmaterialet. Generelt sett er det ikke noe som tyder på store vindturbiner har større kollisjonsrisiko enn små vindturbiner. Amerikanske studier har vist at rovfugl kan være en utsatt gruppe for kollisjoner med vindturbiner (Orloff & Flannery 1992, PBRG 1995). Selv om disse studiene ble gjort i et passområde i USA, illustrerer de likevel hvordan manøveringssvake større rovfugler kan bli utsatt dersom vindparker blir etablert ved viktige passasjeruter for slike arter. Også andre strukturer enn selve vindturbinene kan representere kollisjonsrisiko ved utbygging av vindparker, som for eksempel vindmålemaster. Bruk av lys i vindparken medfører at faren for kollisjoner vil øke. Det er gjort en rekke studier som dokumenterer at lys tiltrekker seg fugl i spesielle værsituasjoner (Avery et. al. 1980). Forringelse av leveområder arealtap Etablering av vindparker vil innbære landskapsendringer og fysiske inngrep i leveområdet for flere fuglearter. Vindparken vil kunne endre landskapets karakter, og dermed vil også omgivelsene og naturlige næringsområder kunne bli endret. Veiframføring til turbinene vil bidra til at landskapet brytes opp og fragmenteres, samtidig som naturlige arealer ødelegges. Slike inngrep vil kunne medføre at mange fugler får ødelagt sine hekkeområder. Endringene av omgivelsene vil også kunne føre til at mer sensitive arter skyr området. Drenering av myrområder i forbindelse med veifremføring kan også endre fuktighetsregimet over relativt store områder. Dette kan igjen medføre habitatforringelse for arter som er tilknyttet våtmark, slik som for eksempel vadefugler. De fleste studier som har vært gjennomført har ikke påvist negative effekter på hekkende fugler som en direkte følge av turbiner (bl.a Winkelman 1990, 1992d, Meek et. al. 1993, Phillips 1994 sitert i Gill et. al. 1996). Econsult (1995), sitert i Gill et. al. (1996), påviste imidlertid negative effekter på lirype ved etablering av en vindpark i Nord-Irland, men arten er senere registrert i området (Gill et. al. 1996). Også Pedersen & Poulsen (1991) rapporterte negative effekter på hekkende vadefugler (spesielt vipe) ved en utbygging ved Tjæreborg i Danmark. Konklusjonene er imidlertid trukket i tvil av Bioscan (1995), som viser til at det endringen sannsynligvis var forårsaket av utenforliggende årsaker. Forstyrrelser fra anleggsarbeid og økt menneskelig aktivitet Undersøkelser av effekter på fuglelivet ved bygging av vindturbiner har mest fokusert på effekter etter at mølleparkene er etablert og i drift. Mange fuglearter vil også kunne påvirkes negativt av anleggsarbeid i hekketiden (ca. april-august). Enkelte fugler vil i anleggsperioden avbryte hekkingen på grunn av reirødeleggelse eller som en effekt av langvarige forstyrrelser

31 Studier fra Orknøyene viste at 50 % av hekkebestanden av smålom forsvant etter etablering av vindpark, noe som ble tillagt økt menneskelig ferdsel og forstyrrelse i området (Clausager og Nøhr 1985). 5.3 Annen fauna Da det er gjennomført få studier av vindturbiners effekter på pattedyr (Smith 1999), er vurdering av mulige konsekvenser i stor grad basert på studier og erfaringer med pattedyr i forhold til naturinngrep generelt. Smith (1999) har ved litteraturgjennomgang funnet følgende dokumenterte effekter på pattedyr pga inngrep og forstyrrelser: Helt eller delvis fraflytting fra området Økt hjertefrekvens Redusert beitebruk og effektivitet Fluktatferd Økt frekvens av påkjørsler Redusert reproduksjon Redusert amming og hyppigere kalvedød Virkningene for pattedyr kan resultere i både kort- og langsiktige effekter for lokale populasjoner. Lokale unnvikelseseffekter hos pattedyr vil også kunne få konsekvenser for tilgrensende forekomster (Vistnes og Nellemann 1999). Hos elg er det blant annet vist at barrierevirkninger i ett område kan få store konsekvenser for arealbruk og beiteforhold i andre områder (Kastdalen 1996). Litteraturen viser dels motstridende resultater når det gjelder effekter av inngrep på pattedyr. Det skilles imidlertid mellom lokale effekter og såkalte unnvikelseseffekter. Den første kategorien omhandler i stor grad studier av pattedyr ved inngrepsområdet, mens unnvikelseseffekter omfatter mer studier over et større område. Ifølge Nellemann & Vistnes (2000) viser få studier (7 %) som har fokusert på lokale effekter at tiltaket har noen betydelig effekt på dyrene. Ved studier av unnvikelseseffekter viste derimot de fleste studiene (76 %) en betydelig effekt. Ifølge forfatterne er lokale effekter ofte kortvarige, mens unnvikelseseffekter kan innebære at dyrene søker helt bort fra forstyrrelseskilden. Da studiene i stor grad baserer seg på hjortedyr, er det imidlertid usikkert hvor representative de er for andre pattedyr. Etablering av vindparker vil i tillegg til vindturbinene, oftest innebære en rekke andre inngrep, som veier, kraftledninger, bygninger med mer. Både i anleggsfasen og i driftsfasen vil den menneskelige aktiviteten gjerne være høyere sammenlignet med en før-situasjon. Samlet sett betyr dette at virkningene for pattedyr kan være flersidige: Direkte tap av habitat ved arealbeslag Redusert habitat gjennom inngrep og redusert beitekvalitet Indirekte tap av habitat pga menneskelig forstyrrelse, støy og fysiske inngrep Endring av trekkruter og arealbruk pga. barrierevirkningen vei og kraftledning har

32 6 KONSEKVENSVURDERINGER 6.1 Virkningsomfang Naturtyper, vegetasjon og flora Utbyggingen av Skinansfjellet vindpark vil føre til stor grad av fragmentering av landskapet i planområdet. Selv om kun 2 % av arealene i planområdet blir direkte berørt, vil kystlyngheilandskapet bli vesentlig redusert gjennom oppsplitting av sammenhenger og stor reduksjon av verdi. Inngrepsstatus er et av de viktige kriteriene for verdisetting av naturtyper. Utbyggingen vurderes derfor å ha stort negativt virkningsomfang for kystlyngheia i planområdet, da denne naturtypen i stor grad har en terrengdekkende forekomst her. Da kystlynghei ennå har stor utbredelse i denne delen av fylket, vil virkningsomfanget sett i en større sammenheng være noe mindre. Lokalitetene med viktige bekkedrag vil bli lite berørt med foreliggende planer. Virkningsomfanget vurderes som lite negativt. Forekomsten av klokkesøte vil i liten grad bli direkte berørt, men veier og turbiner vil kunne føre til både drenering, noe direkte arealbeslag og endringer i voksemiljøet. Virkningsomfanget for arten i planområdet vurderes som liten/middels negativ. Sett i en større sammenheng, for eksempel innenfor sørfylket, vil virkningsomfanget være lite negativt. Dette begrunnes med at arten ennå er meget tallrik både i denne landsdelen Fugl Generelt Utbyggingen av vindparken vil primært gi virkninger for vanlige forekomster av fugl. Virkningsomfanget for slike forekomster vil variere noe, men samlet sett vil utbyggingen ha ubetydelig virkninger for vanlige fuglearter i planområdet dersom en ser artenes forekomster i en noe større sammenheng. I planområdet isolert sett kan virkningsomfanget for de lokale bestandene av vanlig forekommende fugler kunne bli inntil middels negativt. Dette betyr at det må kunne forventes at det blir bestandsreduksjoner. For viktige forekomster av fugl (jmfr. tabell 4.3 og 4.4, samt figur 4.7) vil virkningsomfanget være noe ulikt fra art til art og gruppe til gruppe. Nedenfor gis det vurderinger av de forekomster av fugl som er fremhevet som viktige. Trekkende rovfugl Vindturbinene vil også utgjøre kollisjonsrisiko for trekkende rovfugl, spesielt under dårlige siktforhold. Da det trolig trekker flere hundre rovfugl over området hver høst, er det på sikt sannsynlig at det vil oppstå kollisjoner her. Det er imidlertid ikke mulig å estimere hvor mange rovfugler som kan utgå pr. år. På Smøla har totalt 10 havørner kollidert med turbiner i perioden august 2005 til oktober 2006 (kilde: Statkraft, hjemmeside). I planområdet for Smøla vindpark er det totalt par havørner som har territorier (Follestad, Reitan og Nygård 2004). I tillegg er det dokumentert at par fra tilgrensende områder, samt ungfugl benytter planområdet i kortere eller lengre perioder (Tysse 2007). Tysse (2007) antar at det samlede antall passeringer av havørn i Smøla vindpark gjennom et år er høyere enn årlige passeringer av rovfugl i planområdet for Skinansfjellet vindpark. Antall turbiner i Smøla vindpark er totalt 68 etter andre byggetrinn (Statkraft hjemmeside), mens i Skinansfjellet vil en

33 utbygging være høyst 30 turbiner. Turbinene i Smøla vindpark er også høyere enn i Skinansfjellet vindpark. Videre antas det at havørnene er mer utsatt for kollisjoner enn mange av de rovfuglene som passerer Skinansfjellet vindpark. Dette begrunnes både med havørnenes dårlige manøvreringsegenskaper og at de som hekkefugler er knyttet til arealer inne i vindparken. En vesentlig andel av flygeaktiviteten for havørna i vindparken forventes derfor å foregå under og i rotorhøyder. Rovfugltrekket ved Skinansfjellet er derimot i stor grad termikkbasert, noe som tilsier at rovfuglene ofte vil skru seg opp i store høyder over turbinene. Tysse (2007) forventer at kollisjonsraten for rovfugl i Skinansfjellet vindpark antas å ligge lavere enn det som er registrert for havørn i Smøla vindpark. Her ligger kollisjonsraten på 0,15 havørn pr. turbin/år. Erickson et al. (2001) har i sin litteraturstudie funnet at kollisjonsraten for rovfugl i vindparker har ligget 0 0,48 for godt undersøkte området. Dersom dette overføres til Skinansfjellet, må det forventes at det samlede årlige kollisjonstallet ligger på maksimalt 14 rovfugl for de 30 vindturbinene. Et konservativt estimat vil imidlertid være høyst 5 kollisjonsdrepte rovfugler/år. Vil tapene bli på dette nivået er det tvilsom om dette i seg selv får bestandsmessige konsekvenser for de berørte arter. Dette begrunnes med at tapene trolig vil fordeles på flere arter og at en stor andel av fuglene består av yngre fugler. I gruppen yngre fugler må det uansett kunne forventes høye dødelighetstall, uten at dette nødvendigvis vil få følger for hekkebestandene. Likevel vil økte tapstall i rekrutteringsgenerasjoner for rovfugl bidra til at den samlede og kumulative virkningen øker. Basert på vurderingene ovenfor vurderes virkningsomfanget for trekkende rovfugl å kunne bli lite/middels negativt. Hubro Utbyggingens virkninger for hubro er noe usikkert, da det ikke er dokumentert hvilken funksjon planområdet ar for arten. Observasjonsmaterialet tyder på at arten hekker like i utkanten av planområdet. Det er lokalisert et område som er sannsynlig, men ikke dokumentert reirområde. Dersom hubroen hekker i dette angitte området, vil virkningsomfanget for dette paret kunne bli middels - stort negativt, alt etter beliggenheten av alternative reirplasser arten. Har hubroen reirplasser innenfor planområdet forventes virkningsomfanget å være minst tilsvarende. Det er uansett sannsynlig at hubroen i stor grad vil kunne sky planområdet på kortere eller lengre sikt dersom foreliggende planer gjennomføres. Dette kan føre til at et territorium utgår på sikt, eller i det minste at reproduksjonen blir nedsatt her. Da det ikke er avklart hvilke hubropar som vil kunne bli berørt av utbyggingen, vil virkningsomfanget være noe usikkert. Samlet sett er virkningsomfanget for hubro meget usikkert, da det ikke er tilstrekkelig kunnskap om artens arealbruk og hekkeplasser her. Virkningsomfanget vurderes uansett å være minst middels negativt for hubrobestanden i influensområdet. Det er lite sannsynlig at mer enn ett par hubro vil utgå dersom Skinansfjellet vindpark bygges ut. Storlom Dersom Skinansfjellet vindpark blir bygget ut, vil dette kunne medføre et visst kollisjonspotensial for overflygende storlom. Vindturbinene vil ligge midt i ut- og innflygningsruten for storlommes næringsog eventuelle hekkeområder i Hagavatnet. Lommene vil med normal flygehøyde kunne utsettes for kollisjoner med rotorbladene når de trekker til og fra vannet. Utbyggingen av vindparken forventes også å få negative virkninger for bruken av hekkelokaliteten for storlom i planområdet. Bruken av denne lokaliteten er imidlertid usikkert. Det er sannsynlig at storlommene vil opphøre å bruke lokaliteten dersom vindparken bygges ut. Det samlede virkningsomfanget for storlom vurderes å være noe usikkert, blant annet fordi bruken av reirplassen i planområdet er noe usikkert. Videre er det ikke avklart om arten har alternative hekkeplasser i området. Næringstrekket er heller ikke godt nok kartlagt til å gi sikre vurderinger. Virkningsomfanget vurderes derfor å ligge innenfor spennet middels til stort negativt. Svartstrupe

34 Lokaliteten for svartstrupe vil med foreliggende utbyggingsplan ikke bli direkte berørt. Støy og visuelle forhold vurderes å ha liten betydning for denne forekomsten, da turbinene ikke vil stå tett opptil lokaliteten. Virkningsomfanget vurderes som lite negativt. Orrfugl Det forventes at orrfuglbestanden i planområdet blir redusert gjennom utbyggingen. Både leikområder og andre funksjonsområder for arten vil bli sterkt påvirket. Selv om orrfugl har en viss tilpasningsevne til menneskelig aktivitet, forventes det samlede forstyrrelsesregimet å føre til nedsatt reproduksjon og tetthet i området. Også leiklokaliteter vil bli direkte berørt av veier og turbiner. Virkningsomfanget for bestanden samlet sett vurderes som middels negativt. Svartbak Svartbakene i Hagavatnet vurderes å bli relativt lite berørt av utbyggingen, selv om det ikke kan utelukkes at utbyggingen får forstyrrende virkninger. Kollisjonsfaren vurderes som relativt lav, da fuglene er knyttet til Hagavatnet. Virkningsomfanget vurderes som lite negativ. Tårnfalk Arten hekker i kanten av planområdet og vil dermed kunne være utsatt for kollisjoner med turbiner dersom den tolererer de nærliggende turbinene. Tårnfalk vurderes som relativt tolerant for menneskelig forstyrrelse, og vil trolig fremdeles kunne benytte reirlokaliteten. Virkningsomfanget vurderes til lite negativt, men med noe usikkerhet ved vurderingen da tårnfalken ikke alltid benytter samme reirplasser fra år til år. Trekkfugl Dalgangen Brusand Kartavoll fungerer som en kanal for trekkende fugl om høsten. Da trekkfuglene stort sett synes å være knyttet til dalgangen med kulturlandskap og skog, forventes kun en liten andel av trekket å berøre vindparken. Turbinene vil utgjøre en generell kollisjonsfare for fugl, men i liten grad for reaksjonskvikke mindre fugler. Med grunnlag i stikkprøver, synes trekket i dalgangen primært å bestå av spurvefugler. Dersom dette stemmer, er det lite sannsynlig at utbyggingen av vindparken vil medføre tapstall som får virkninger for bestander. Trekket er imidlertid ikke godt nok undersøkt, og det vil derfor være knyttet en viss usikkerhet til vurderingene av virkningsomfang. Med grunnlag i nåværende kunnskap, vurderes virkningsomfanget som liten negativt Pattedyr Utbyggingen av vindparken vil medføre store endringer for planområdet som leveområde for hjortedyr. Det forventes at hjortens bruk av planområdet blir drastisk redusert som en følge av utbyggingen, og trekkveiene gjennom området antas å bli endret. Virkningene kan bli størst på kort sikt, men også på lengre sikt vil planområdet bli redusert som leveområde for hjort. Det er usikkert om utbyggingen vil få negative virkninger for hjortebestanden i et større område, men lokalt vil den bli redusert. Virkningsomfanget vurderes som middels negativt (-). 6.2 Berørt andel av bestander for truede arter Fugler Utbyggingen av Skinansfjellet vindpark vil berøre noen arter som er oppført på den nasjonale rødlisten. I tabell 6.1 er det en oversikt over bestandssituasjonen for de aktuelle rødlistede artene i regionen, fylket og landet. Landsbestanden er hentet fra Artsdatabankens hjemmeside, mens regionale bestander er basert på diverse kilder lokalt, samt vurderinger av forekomster registrert i Naturbasen

35 Tabell 4.2. Anslåtte bestander for truede og sårbare arter som inngår i planområdet ART Rødliste Verdi Plan- og Hå kommune Rogaland Norge Utvikling influensområdet Hubro EN S 1-2 (- 3?) Storlom VU S Svartstrupe NT M ? ) Bjarne Oddane, pers. medd. Som det fremgår av tabellen vil en relativt stor andel av bestandene for artene kunne bli berørt av utbyggingen av Skinansfjellet vindpark. Planter Klokkesøte er eneste registrerte rødlistearter i planområdet. Arten er oppført på rødlisten som sterkt truet (EN). Utbredelsesområdet for klokkesøte omfatter kyststrøk fra Telemark til Jæren, samt en mindre forekomst i Østfold. Arten har trolig sitt tyngdepunkt i Norge i Dalane. I planområdet er arten vanlig, mens spredt forekommende. Arten har hatt en markert negativ bestandsutvikling i de siste årene, og det antas at nåværende bestand utgjør ca % av bestanden rundt 1900 (Artsdatbanken, hjemmeside). Skinansfjellet vindpark antas å utgjøre i størrelsesorden 1 % aktuelt utbredelsesareal i fylket. 6.3 Sammenstilling av konsekvenser Utbyggingen av Skinansfjellet vindpark vurderes samlet sett å få middels negative konsekvenser for viktige forekomster av biologisk mangfold. Utbyggingen vil berøre nasjonalt viktige forekomster som kystlynghei, klokkesøte, hubro og storlom. Planområdet for vindparken er lokalisert i trekkområdet for et nasjonalt viktig rovfugltrekk. Vindturbinene vil utgjøre en viss kollisjonsfare for de trekkende rovfuglene. Utbyggingen av vindparken vurderes å få små negative konsekvenser for flere lokalt viktige forekomster av biologisk mangfold, deriblant orrfugl- og hjortebestanden i området. Konsekvenser for biologisk mangfold vil ved siden av viktige forekomster som er opplistet i tabell 6.2 i størst grad omfatte vanlige forekomster. Da verdien av slike forekomster er lav, vil også konsekvensene bli relativt små. De fleste forekomster vil kun bli lokalt berørt, noe som også gir ubetydelige konsekvenser dersom en ser forekomstene i en større sammenheng. Tabell 6.2. Konsekvenser for viktige forekomster av biologisk mangfold i plan- og influensområdet Hovedtype Undertype Verdi Virkningsomfang Konsekvenser Naturtyper/vegetasjonstype Kystlynghei S Stor negativ Stor negativ Naturtype Viktige bekkedrag L Lite negativ Ubetydelig negativ Viktige bekkedrag L Lite negativt Ubetydelig negativ Flora Klokkesøte S Liten/middels negativ Middels negativ Fugl Rovfugl, trekkende S Lite/middels negativ Middels negativ Hubro S Middels negativ Middels/stor negativ Storlom S Middels - stor negativ Middels - stor negativ Svartstrupe M Lite negativ Ubetydelig negativ Orrfugl L Middels negativ Liten negativ Svartbak L Lite negativ Liten negativ Tårnfalk L Liten/middels negativ Liten negativ Trekkfugl L Liten negativ (?) Liten negativ Pattedyr Hjort L Middels negativ Liten negativ

36 6.4 Virkninger av andre vindparker Nedenfor er det vurdert omfanget av virkningene dersom de andre vindparkene i denne delen av fylket bygges ut. Det er vurdert inn virkninger fra følgende vindparker: Ulvarudla (Time og Gjesdal kommuner), Moifjellet (Bjerkreim), Høg-Jæren (Hå), Steinsland (Bjerkreim), Eikeland (Bjerkreim), Gravdal (Bjerkreim), Soltuva (Bjerkreim). Ved vurderingene er det i stor grad lagt til grunn fagrapporter for biologisk mangfold som er utarbeidet. En realisering av de andre planlagte vindparkene i regionen vil i liten grad berøre de forekomster som Skinansfjellet vindpark vil berøre. Unntaket er hjort, storlom, trekkende rovfugl og muligens hubro. De andre forekomstene som blir berørt av Skinansfjellet vindpark er stort sett lokale innenfor planområdet. Det er primært Eikeland og Steinsland vindparker som berører de samme forekomstene som Skinansfjellet vindpark. Forekomster av den rødlistede arten klokkesøte vil bli en del berørt av vindparkutbyggingene i området. Det må likevel antas at kun en liten andel (< 1 %) av plantene som finnes i alle vindparkene vil bli direkte berørt av utbyggingene. Alle utbyggingene vil samlet berøre kanskje ti ganger de forekomstene av klokkesøte som blir berørt i Skinansfjellet. Virkningsomfanget for klokkesøte i de samlede planområdene vurderes likevel som middels negativ, da en del planter og deres voksesteder blir direkte berørt. Noen av de andre vindparkene i regionen vil berøre viktigere områder for kystlynghei enn området som Skinansfjellet vindpark berører. To av de viktigste områdene for kystlynghei i fylket (etter Steinnes 1988) vil bli sterkt påvirket av utbyggingene i Ulvarudla, Moifjellet og Steinsland vindparker. Samlet sett vurderes virkningsomfanget for kystlynghei i denne delen av fylket å være stort negativ med de aktuelle utbyggingene. Konsekvensene vurderes som meget stor negativt, da verdiene er meget store. Utbyggingene av vindparkene i denne delen av fylket vil berøre flere hekkeplasser/territorier for hubro. For denne arten vil en vesentlig del av bestanden i Hå, Time, Gjesdal og Bjerkreim kommuner bli berørt. Virkningsomfanget for hubroen i denne delen av fylket vurderes som stort negativ, med meget stor negativ konsekvens. Også hekkeplasser for vandrefalk og dvergfalk vil bli negativt berørt av andre vindparker, men en mindre andel av parene i de fire kommunene vil bli berørt. Virkningsomfanget for dvergfalkbestanden i de fire kommunene vurderes som middels negativt, med tilsvarende konsekvenser. For vandrefalk vil kun ett av flere par i disse kommunene bli berørt av utbyggingen. Flere hekkeområder for heilo vil bli negativt berørt gjennom utbyggingen av andre vindparker. Utbyggingen vil likevel kun berøre en mindre andel av bestanden i de fire kommunene. Vindparkene vil samlet berøre store leveområder for hjortedyr i regionen. Det må forventes at arealbruken og trekkveier for både hjort og elg vil bli vesentlig forandret i regionen dersom alle vindparkene bygges ut. Virkningsomfanget vurderes som middels negativt for bestanden i de fire berørte kommunene. Det viktige rovfugltrekket i regionen vil i stor grad berøres av vindparkutbyggingene i denne delen av fylket dersom alle vindparkene som er meldt her realiseres. Det må antas at kollisjonsrisikoen øker betydelig samlet sett med alle vindparkene i trekkruten. Det er usikkert hvilke vindparker som vil ha størst kollisjonsrisiko, men ut fra topografiske forhold kan rovfugltrekket være mest utsatt ved sørsiden av Moi- og Laksesvelafjellet. Virkningsomfanget for de berørte populasjoner er noe usikkert, blant annet da trekket ikke er godt nok undersøkt. Det kan ikke utelukkes at de samlede kollisjonstall vil få negative virkninger for bestandstall

37 7 AVBØTENDE TILTAK Følgende tiltak vil forebygge unødvendige negative virkninger: Det bør unngås inngrep og/eller terrengkjøring utenfor de arealer der det skal etableres veier, møller eller andre uunngåelige terrenginngrep. Driftstofflagre må sikres og det må unngås avrenning ved spill Det bør unngås anleggsarbeidet tett opptil sårbare hekkelokaliteter for fugl i deres mest sårbare perioder. Dette gjelder blant annet spillområder for orrfugl (sårbar periode er april mai) og hekkeplassen for storlom (sårbar periode mars-august). For storlom bør det først undersøkes om arten finnes i hekkeområdet i mars april når anlaggsarbeidet skal startes i vindparken. Dersom så ikke er tilfelle er det ikke nødvendig å ta slike hensyn. Dersom helikoptertransport er nødvendig, bør det foretas kanalisert flygning utenfor spesielt sårbare lokaliteter for vilt. Overflygning av slike lokaliteter bør ikke skje i artenes sensitive perioder. Det anbefales at tiltakshaver rådfører seg men en kompetent biolog dersom helikoptertrafikk skal utføres. Anleggsarbeidet bør generelt sett konsentreres i tid og rom for å redusere omfanget av forstyrrelse Bom bør etableres på adkomstvei til vindparken 8 REFERANSER Avery, M.L., Springer, P.F. & Dailey, N.S Avian mortality at man-made structures: an annotated bibliography (revised). U.S. Fish and Wildlife Service, Biological Services Program, National Power Plant Team. FWS/OBS-80/ sider. Bioscan Review of potential impacts on birds from windfarms. Oxford: Bioscan. Brodtkorb, E. & Selboe O. K Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftsverk (1-10 MW). NVE Veileder nr 1/ s. Clausager, I. & Nøhr, H Vindmøllers indivirkning på fugle. Status over viden og perspektiver. Faglig rapport fra DNMU, nr Miljø- og Energiministeriet, Danmarks Miljøundersøgelser. 51 s. Clemens, T Ornitologische Untersuchungen zu Interaktion und Rast beim Bau und Betrieb eines Windparks am Beispiel "Padingbüttel"/ Landkreis Cuxhaven (Zwischenbericht 1992). Unveröffentl. Bericht des INUF im Auftrage des Ingenieurbüros Rennert, Müden/Aller. 30 sider. Dagestad, K.H Viktige naturtyper i Hå kommune Dagestad, K.H Viktige viltområder i Hå kommune Direktoratet for Naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Revidert utgave

38 Erickson, W.P., Johnson, G.D., Strickland, M.D, Young, Jr. D.P, Sernka, K.J og Good, R.E Avian collision with wind turbines: A summary of existing studies and comparisons to other sources of avian collision mortality in The United States. Western EcoSystems Technology Inc. National wind coordinating committee (NWCC). Follestad, A. og Reitan, O Bestands- og reproduksjonskontroll av havørn i 2003 etter utbygging av trinn 1 av Smøla vindpark. Upublisert rapport til oppdragsgiver. Follestad, A., Reitan, O. og Nygård, T Havørnstudier på Smøla i Status etter utbygging og drift av trinn 1 og anleggsfasen av trinn 2 av Smøla vindpark. NINA notat. Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie NTNU. Gaarder, G Trandal kraftverk. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport 2003: s. Gensbøl, B Rovfuglene i Europa, Nord-Afrika & Midtøsten. Gill, J.P., Townsley, M. & Mudge, G.P Review of the impacts of wind farms and other aerial structures upon birds. Scottish Natural Heritage review no sider. Gill, J.P., Townsley, M. & Mudge, G.P Review of the impacts of wind farms and other aerial structures upon birds. Scottish Natural Heritage review no sider. Green, R.H Effects of windfarm construction on the winter bird community of the Bryn Titli uplands 1994/95. Unpublished RSPB Report to National Windpower. Sitert i Gill et. al. (1996). Grimsby, P-Ø Høsttrekket av rovfugl ved Mønstermyr i Sørvest-Norge Fauna Norw. Ser. C., Cinclus 21. Gaarder, G Trandal kraftverk. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport 2003: s. Henriksen, G Naturtyper i Bjerkreim kommune. Origo Miljø. Kastdalen, L Romerikselgen og Gardermoutbyggingen. Rapport. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Meek, E.R., Ribbands, J.B., Christer, W.G., Davey, P.R. & Higginson, I The effects of aerogenerators on a moorland bird population in the Orkney Islands, Scotland. Bird Study 40: Mjølsnes, K.R Rovfugltrekket ved Lassaskaret høsten Rapport. 22 sider. Nellemann, C., Vistnes, I, Jordhøy, P. & Strand, O Winter distribution of wild reindeer in relation to power lines, roads and resorts. Biological conservation 101, Origo Miljø Naturtyper i Bjerkreim kommune

39 Orloff, S & Flannery, A Wind Turbine Effects on Avian Activity, Habitat Use and Mortality in Altamont Pass and Solano County Wind Resource Areas Sacramento: California Energy Commission. 145 sider. PBRG A pilot Golden Eagle population study in the Altamont Pass Wind Resource Area, California. Predatory Bird Research Group, University of Santa Cruz. Report to National Renewal Energy Laboratory. Petersen, B. S. & Nøhr, H Konsekvenser for fuglelivet ved etableringen af mindre vindmøller. Rapport til Teknologistyrelsen, Styregruppen for vedvarende energi. København: Ornis Consult. 73 s. Pedersen, M.B. & Poulsen, E Impact of a 90m/2MW wind turbine on birds. Avian responses to the implementation of the Tjaereborg Wind Turbine at the Danish Wadden Sea. Kalø: Danmarks Viltbiologiske Undersøgelser Hefte 47. Puschmann, O Norsk referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Rapport nr. 10/05. Smith, M Effekt av etablering av vindkraftverk på hjorteviltpopulasjoner. I Norges Vassdragsog energidirektorat. Seminarhefte fra seminar "Miljøkonsekvenser av vindkraft" i Oslo 8. november Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Steinnes, A Vern og skjøtsel av kysthei i Rogaland. Økoforsk rapport Time kommune Viltkartverket for Time kommune. Tysse, T Skinansfjellet vindpark og rovfugltrekket vurdering av kollisjonspotensialet. Ambio Miljørådgivning as. Vistnes, I. & Nellemann, C Når mennesker forstyrrer dyr, en systematisering av forstyrrelseseffekter. Reindriftsnytt nr. 2/ Winkelman, J.E Verstorung van vogels door de Sepproef windcentrale te Oosterbierum (Fr) tijdens bouwfase en half-operationel situaties ( ). RIN- report 90/9. Rijksinstituut voor Natuurbeheer, Arnhem. 157 sider. Winkelman, J.E. 1992a. De invloed van de Sep-proefeindcentrale te Oosterbierum (Fr.) op vogels. 1. Aanvaringsslachtoffers. RIN- report 92/2. DLO-Instituut voor Bos- en Natuuronderzoek, Arnhem. 71 sider. Winkelman, J.E. 1992b. De invloed van de Sep-proefeindcentrale te Oosterbierum (Fr.) op vogels. 2. Nachtelijke aanvaringskansen. RIN- report 92/3. DLO-Instituut voor Bos- en Natuuronderzoek, Arnhem. 120 sider. Winkelman, J.E. 1992c. De invloed van de Sep-proefeindcentrale te Oosterbierum (Fr.) op vogels. 3. Aanvlieggedrag overdrag. RIN- report 92/4. DLO-Instituut voor Bos- en Natuuronderzoek, Arnhem. 69 sider. Winkelman, J.E. 1992d. De invloed van de Sep-proefeindcentrale te Oosterbierum (Fr.) op vogels. 4. Verstoring. RIN- report 92/5. DLO-Instituut voor Bos- en Natuuronderzoek, Arnhem. 106 sider

40 Winkelman, J.E Bird/ wind turbine investigations in Europe. Report DLO-Institute for Forestry and Nature Research, Wageningen, Netherlands. 11 sider. Winkelman, J.E Bird/ wind turbine investigations in Europe. Side & i Resolve (1995). Proceedings of national Avian-Wind Power Planning Meeting. Denver, Colorado July Washington DC: Resolve Inc

41 VEDLEGG I Kart over sårbare fuglelokaliteter Rødt plott er hekkeplass (hele vannet) for storlom Blått plott er spillområder for orrfugl Grønt plott er hekkeplass for tårnfalk