STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen :00 REFERATSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen :00 Det vil bli befaring i starten av møtet i sak 13/15. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 11/15 Sak 12/15 Sak 13/15 Sak 14/15 Sak 15/15 Sak 16/15 Sak 17/15 Sak 18/15 Sak 19/15 Sak 20/15 Sak 21/15 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET KNUT ENGER OLSEN, SVINGVOLL - KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM FLYTTING OG TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ G/BNR 205/1, AUSTLID SETER TILTAKSHAVER KNUT ENGER OLSEN HANS SKJELLE, V. GAUSDAL- TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ MELDGARDSSETRA G/BNR 40/1 I ESPEDALEN REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY USBL - OPPFØRING AV 11 STK. TOMANNSBOLIGER PÅ G/BNR 132/170 I HEGGEN BOLIGFELT, FOLLEBU TILTAKSHAVER USBL GAUSDAL KOMMUNE - HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP REVISJON REGLEMENT FOR VA LEDNINGER I GAUSDAL FORDELING AV RAMMER TEKNISK ENHET, APRIL 2015 MATHIAS ENGE, Ø. GAUSDAL- SØKNAD OM OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 155/136 PÅ ENGELYKKJA 2 GANGS BEHANDLING - REGULERINGSENDRING AUSTLID FERIESENTER

2 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/416 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 11/15 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen) 3. Skriv fra Fylkesmannen i Oppland av Forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer i Oppland. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 62

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/686 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 12/15 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 6/15 TEK//BJNY GNR 238/1/60 Hilde Haugland, Ekebergvegen 224 F, 1162 OSLO Søknad innvilget UTSLIPPSTILLATELSE TIL MINIRENSEANLEGG G/BNR 238/1/60 PÅ KITTILBU. TILTAKSHAVER: UNIVERSITETET FOR MILJØ OG BIOVITENSKAP 15/ DS 26/15 TEK//ESVI GNR 33/1 Advokatfirmaet Harris DA, pb 4115 Sandviken, 5835 BERGEN Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING AV FESTE NR 69 FRA VESTRE GAUSDAL PRESTEGARD G/BNR 33/1 MÆLINGSVEGEN 29 SØKER: OPPLYSNINGSVESENETS FOND 15/ DS 27/15 TEK//JMHO GNR 213/8 Vegard Stubberud, Bøgutua 6, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/8 RIVING AV DRIFTSBYGNING LAKKERGATA 6, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER VEGARD STUBBERUD 15/ DS 28/15 TEK//SMBR GNR 160/17 Per Olav Rønning, Tarudvegen 108, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 160/17 - OPPFØRING AV VERANDA TIL BOLIGHUS, TARUDVEGEN 108 I ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER; PER OLAV RØNNING 15/ DS 29/15 LAND//OYJO GNRLG 103/1 Klaape Gard og kulturformidling, Svatsum Øverbygd 1093, 2657 SVATSUM Søknad innvilget VEDTAK OM UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKOT SOMMAR 2014 ETTER DOKUMENTASJON AV INNKJØP AV DYR OG FÔRSAL KLAAPE GARD & KULTURFORMIDLING - ORGNR G/BNR 103/1 I GAUSDAL KOMMUNE 14/ DS 30/15 LAND//GHVE GNRLG 68/4 Morten Bjerkvik og Anne Leinaas, Vestringsvegen 1696,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 68/4 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON PÅ 75 DAA UTSKILT PARSELL Side 4 av 62

5 Sak 12/15 15/ DS 31/15 TEK//ESVI GNR 33/1 Advokatfirmaet Harris DA, Postboks 4115 Sandviken, 5835 BERGEN Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING AV FESTE NR 74 FRA VESTRE GAUSDAL PRESTEGARD G/BNR 33/1 I MÆLINGSVEGEN 28 TILTAKSHAVER OPPLYSNINGSVESNETS FOND 15/ DS 32/15 LAND//AGKJ GNRLG 123/2 Øystein Bryde, Follebuhøgda 395,2656 FOLLEBU Søknad innvilget MANUELL UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER DOKUMENTASJON AV FÔRSALG ORG.NR , BAKKENGET VED ØYSTEIN BRYDE. 14/ DS 33/15 LAND//OYJO GNRLG 150/3 Einar Einstad, Øverbygdsvegen 1522, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLEGGSUTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER SØKNAD SOMMER 2014 SKEIKAMPEN HYTTER - SERVICE & UTLEIE - ORG.NR: G/BNR 150/3 I GAUSDAL. 14/ DS 34/15 LAND//GUHA GNRLG 228/1 Holen Inger og Skogstad Ove, Vestringsvegen 152, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING PÅ G/BNR. 228/ 1 OG 7 I GAUSDAL 15/ DS 35/15 TEK//BJNY GNR 236/1/17 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 236/1/17 IDAMYRVEGEN 21 PÅ SKEI TILTAKSHAVER NICOLAY OG MARTE DYVIK 15/ DS 36/15 LAND//OYJO GNRLG 187/1 Ola Homb, Øygardan 248, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER DOKUMENTASJON PÅ INNKJØP AV DYR - SØKNAD SOMMER 2014 OLA HOMB - ORG. NR G/BNR 187/1 I GAUSDAL 15/ DS 37/15 TEK//JMHO GNR 197/24 Tinde Bygg AS, Brugata 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 197/24 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I HESTKJØLLVEGEN 33 PÅ AUSTLID GLÅMHAUGEN TILTAKSHAVER: GERD BRIT K. OG EIVIND PETTERSEN 15/ DS 38/15 TEK//JMHO GNR 225/42 Arkitektkontoret Streken AS, Wiesesgate 3, 2609 LILLEHAMMER Søknad innvilget Side 5 av 62

6 Sak 12/15 TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 225/42 OPPDELING AV 1 LEILIGHET TIL 2 LEILIGHETER PÅ BROVOLD I ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER VESTRINGSVEGEN 1 AS 15/ DS 39/15 TEK//JMHO GNR 142/9 Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 142/9 OPPFØRING AV TILBYGG/PÅBYGG TIL BOLIG I FOLLEBUHØGDA 113 TILTAKSHAVER TOR KLUFTHAUGEN 15/ DS 40/15 LAND//AGKJ GNRLG 132/22 Rune Heggen, Heggevegen 4, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER KLAGE - RUNE HEGGEN - ORG.NR G/BNR. 132/22 I GAUSDAL KOMMUNE 15/ DS 41/15 TEK//LAGR GNR 32/99 BoligPartner AS, Storgata 121,2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL SEKSJONERING - G/BNR 32/99 - BOLIGBYGG MED 6 LEILIGHETER I MØLLEPARKEN, JORDMORVEIEN 5 I FORSET. TILTAKSHAVER OG HJEMMELSHAVER; BOLIGPARTNER AS 15/ DS 42/15 LAND//GHVE GNRLG 75/20 Christian Johansen, Østenstadveien 6,1392 VETTRE Søknad innvilget G/BNRLG 75/20, 25 OG 48 KONSESJON PÅ ERVERV AV MIDTLIEN Del.nr 43/15 utgår 15/ DS 44/15 TEK//BJNY L81 Mette Berg, Lieshøgdvegen 270, 2652 SVINGVOLL Annet forslag vedtatt NEDLEGGELSE AV BYGGESTOPP OG KRAV OM SØKNAD PÅ BYGGING AV VVA ANLEGG INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNBEKKEN 15/ DS 45/15 TEK//ESVI GNR 166/1 Amund Tofte, Øverbygdsvegen 2046, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING AV NY HYTTETOMT FRA G/BNR 166/1 TOFTE PÅ SKEI SØR 15/ DS 46/15 TEK//BJNY GNR 210/9 Austdal Grunnmur og Graveservice, Bureiservegen 200, 2384 BRUMUNDDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL REHABILITERING AV PIPE PÅ FRITIDSSBOLIG YSTERIVN. 13 G/BNR 210/9 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: NICOLAI F. OMEJER 15/ DS 47/15 TEK//BJNY GNR 148/168 S & B Stenersen AS, Kongsvegen 171, 2636 ØYER Søknad innvilget Side 6 av 62

7 Sak 12/15 TILLATELSE TIL VANN OG AVLØPSLEDNING INN MOT FRAMTIDIG BYGG PÅ G/BNR 148/168 STEINSMIEN TILTAKSHAVER PETTER SURNFLØDT AS 14/ DS 48/15 TEK//SMBR GNR 37/25 Tina Berget, Vestringsvegen 567, 2653 VESTRE GAUDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 37/25 - OPPFØRING AV TAK OVER VERANDA, VESTRINGSVEGEN 567 I FORSET. TILTAKSHAVER: TINA BERGET 15/ DS 49/15 TEK//JMHO GNR 166/16 Svein Erik Madsen, Bjørklia, 1900 FETSUND Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 166/16 OPPFØRING AV GARASJE I TROLLSTEINVEGEN 8 PÅ SØR-SKEI. TILTAKSHAVER: SVEIN ERIK MADSEN 14/ DS 50/15 TEK//ESVI GNR 166/16 Svein Erik Madsen, Bjørkelia 24, 1900 FETSUND Søknad innvilget TILLATELSE TIL GRENSEJUSTERING / MAKESKIFTE MELLOM G/BNR 166/16 OG 166/1 TROLLSTEINVEGEN 8 PÅ SKEI SØR. REKVIRENT SVEIN ERIK MADSEN OG AMUND TOFTE 15/ DS 51/15 TEK//SMBR GNR 132/6 Evensen & Evensen AS, pb 2013 Åretta, 2605 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/6 - OPPFØRING AV PÅBYGG TIL ENEBOLIG, HEGGEHÅGÅN 6 I FOLLEBU TILTAKSHAVER: KJETIL SANDVOLD 15/ DS 52/15 TEK//BJNY GNR 51/1 Rolf Ballangrud, Solbergvegen 236,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILBYGG OG PIPE PÅ ANNEKS PÅ EIENDOMMEN SOLSET G/BNR 51/1 I BØDAL TILTAKSHAVER: ROLF BALLANGRUD 15/ DS 53/15 TEK//BJNY GNR 145/38 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG G/BNR 145/38 NERSETERVEGEN 29 TILTAKSHAVER: JOHN OG METTE SYNNØVE FJELLHEIM 15/ DS 54/15 TEK//SMBR GNR 210/43 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 210/43 - OPPFØRING AV GARASJE, TROLLSTEINVEGEN 34 PÅ SØR-SKEI TILTAKSHAVER: BJØRN ROGER OG LILL ANN MOEN Del.nr 55/15 er under behandling Side 7 av 62

8 Sak 12/15 15/ DS 56/15 TEK//SMBR GNR 211/41 Tiurtoppen Hytter AS, pb 146, 1378 NESBRU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 211/41 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 28 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID / GLÅMHAUG TILTAKSHAVER: BJØRN HÅVARD SOLLI 15/ DS 57/15 TEK//SMBR GNR 207/1 Løype anleggsdrift AS, Østringsvegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/1 - OPPARBEIDELSE AV FYLLPLASS/MASSEDEPONI VED UTBYGGING AV VVA-ANLEGG OG TOMTER I AUSTLID/ GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER; AUSTLID OG GLÅMHAUGEN UTBYGGINGSELSKAP AS 14/ DS 58/15 TEK//BJNY GNR 225/13 Cowi AS, pb 310, 2612 LILLEHAMMER Søknad innvilget IGANGSETTINGSTILLATELSE 2 OVER GRUNNMUR PÅBYGG PÅ GAMMELT FYRHUS PÅ Q-MEIERIET G/BNR 225/13, 53, 183 OG 265 TILTAKSHAVER GAUS AS 15/ DS 59/15 TEK//GUKV GNR 119/2 Terje Øverlid dødsbo, ved Anne Kari Husom,2656 FOLLEBU Søknad innvilget DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 119/2 - SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER FONSTADBAKKEN 1 FOLLEBU 15/ DS 60/15 TEK//ESVI GNR 207/1 Olav Enger Olsen, Baklivegen 2300, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 207/1 -TOMT 8-25 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID / GLÅMHAUGEN REKVIRENT: OLAV ENGER OLSEN 15/ DS 61/15 TEK//BOMI GNR 39/11 Gerd Jorunn Stensby, Stensbymoen 45, 2055 NORDKISA Søknad innvilget DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 39/11 - SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE AVGIFTER 15/ DS 62/15 TEK//JMHO GNR 126/2 Per Erik Lykstad, Follebuhøgda 202, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 126/2 OPPFØRING AV FORSENTRAL SOM TILBYGG TIL FJØS I FOLLEBUHØGDA 202 TILTAKSHAVER PER ERIK LYKSTAD 15/ DS 63/15 TEK//JMHO GNR 207/12 Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal as, Bjørndalsvollen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget Side 8 av 62

9 Sak 12/15 TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/12 OPPFØRING AV KALDTLAGER SOM TILBYGG TIL LAGER I ØYGARDAN 3 TILTAKSHAVER: MØLLA INVEST AS 15/ DS 64/15 LAND//OYJO GNRLG 18/1 Bjarte Nes, Auggedalsvegen 826,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM PÅ EIENDOMMENE G/BNR 18/1, 238/1/318 BJARTE NES 15/ DS 65/15 TEK//BJNY L81 Ragnar Olstad As, pb 18, 2649 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 225/1. TILLATELSE TIL BYGGING AV FELLES STIKKLEDNING FOR VANN OG AVLØP, MJØLKEVEGEN SKEI SØR TILTAKSHAVER OLE SEIELSTAD 15/ DS 66/15 LAND//SIST K01 Bødal Olstad Vest Beitelag,v/ Jørgen Johansen Søknad innvilget TILLATELSE TIL TRANSPORT AV MATERIELL - BØDAL OLSTAD VEST BEITELAG 15/ DS 67/15 TEK//JMHO GNR 208/54 Per Berg,Engerveien 30,1900 FETSUND Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 208/54 OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I VESLESETERVEGEN 740 I SVARTTJERNLIA NORD TILTAKSHAVER: PER BERG 15/ DS 68/15 LAND//SIST K01 Gausdal trekkhundklubb/ Svatsum Vel Søknad innvilget TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK - SVATSUM LØPET 14/ DS 69/15 TEK//JMHO GNR 220/53 Brandbu Byggservice AS, pb 219, 2718 BRANDBU Søknad innvilget ENDRING AV GITT TILLATELSE - G/BNR 220/53 ENDRING AV ANSVARSRETT VED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I HÅGÅSLETTVEGEN 80 I SKEISLIA TILTAKSHAVER ANNE K OG EMIL NIELSEN Del.nr 70/15 er under behandling 15/ DS 71/15 LAND//ASHO GNR 73/2 Arnt Flutuen, Flutuen gård, Olstad, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget DELEGERT VEDTAK SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKUDD SOMMEREN MANUELL UTBETALING ETTER DOKUMENTASJON AV FORSALG. FORETAK ARNT FLUTUEN ORGNR G/BNR 73/2 I GAUSDAL KOMMUNE. 14/ DS 72/15 LAND//OIJO GNR 98/18 Per Brumoen, Revsjøvegen 5, 2657 SVATSUM Søknad innvilget Side 9 av 62

10 Sak 12/15 UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ETTER SØKNAD SOMMER PER BRUMOEN. ORG.NR.: G/BNR 98/18 I GAUSDAL KOMMUNE. 14/ DS 73/15 TEK//SMBR GNR 132/194 Erik Sjue, Preståkervegen 30, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/194 - OPPFØRING AV GARASJE/BOD,PRESTÅKERVEGEN 30 I HEGGEN BOLIGFELT. TILTAKSHAVER; EIRIK SJUE 15/ DS 74/15 LAND//ANLU V83 Kåre Rønning og Stig Roald Johansen Søknad innvilget DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG GNR/BNR 11/2 OG 9/2 KÅRE RØNNING OG STIG ROALD JOHANSEN GAUSDAL KOMMUNE 05/ DS 75/15 TEK//JOST GNR 229/1 Anne Thallaug og Tormod Johansen, Bergumsvegen 5, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget DELEGERTE VEDTAK - TILSKUDD TIL OPPARBEIDELSE AV PRIVAT VANN- OG AVLØPSLEDNING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT THALLAUG G/BNR. 229/1 00/ DS 76/15 TEK//JOST GNR 206/1 Mette Berg, Lishøgdvegen 270, 2652 SVINGVOLL Annet forslag vedtatt DELEGERTE VEDTAK - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT VANN- OG AVLØPSNETT FOR EIENDOMMEN HOVDE G/BNR 206/1. 15/ DS 77/15 TEK//SMBR GNR 131/265 Marit Rode og Odd Gunnar Alterhaug, Gildevangen 6, 0585 OSLO Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/265 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG, KLEVABERGVEGEN 49 I SVARTTJERNLIA TILTAKSHAVER: ODD GUNNAR ALTERHAUG 15/ DS 78/15 TEK//SMBR GNR 185/21 Trond Sand, Sverresdalsvegen 20 B,7020 TRONDHEIM Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 185/21 - OPPFØRING AV GARASJE, BRANNÅSVEGEN 52PÅ LONAN INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJENLIA NORD. TILTAKSHAVER; TROND SAND 14/ DS 79/15 TEK//SMBR GNR 211/42 Tinde Bygg AS, Brugata 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 211/42 - ENDRING AV GITT TILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG,GLÅMHAUGEN 30 INNENFOR AUSTLID/GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: ANDREAS OG MARIANNE TORPEN Side 10 av 62

11 Sak 12/15 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 11 av 62

12 Gausdal kommune 12 Ark.: GNR 205/1 Arkivsaksnr.: 14/1028 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 13/15 Planutvalget Saksbehandler: Jo-Morten Høistad KNUT ENGER OLSEN, SVINGVOLL - KLAGE PÅ AVSLÅTT SØKNAD OM FLYTTING OG TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ G/BNR 205/1, AUSTLID SETER TILTAKSHAVER KNUT ENGER OLSEN Vedlegg: Kopi av klage datert Situasjonskart. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Knut Enger Olsen påklager administrasjonens avslag etter plan- og bygningsloven der det ikke ble gitt dispensasjon fra formålet i reguleringsplan for Austlid-Glåmhaugen. Etter administrasjonens vurdering tilfører ikke klagen saken nye opplysninger som gjør at planutvalget bør endre administrasjonens vedtak om avslag. SAKSOPPLYSNINGER: Vinterstua ble stående igjen på eiendommen da setertunet ble fradelt i PU sak 21/10. Vinterstua har i dag et bruksareal på 26 m2. Pga av nærheten til setertunet som nå er solgt til fritidsformål ønskes denne vinterstua flyttet ca 80 m østover på seterløkka til en bedre egnet tomt, med bruk av eksisterende avkjørsel fra Liesetervegen. For å få en rasjonell anvendelse av bygningen søkes det om et tilbygg på 27 m2 slik at vinterstua blir 53 m2. Forhold til gjeldende plan. I reguleringsplan for Austlid Glåmhaugen ligger setra innenfor et større regulert friluftsområde. For friluftsområde er følgende fastsatt i pkt 7.01: I friluftsområde kan tillates mindre bygninger og anlegg som hører til arealets bruk som friluftsområde og ev. bygninger for kommunaltekniske anlegg samt bygninger for seterdrift innenfor eksisterende seteranlegg. Eventuelle gjerder mot friluftsområdene Sf-6 og Sf-7 skal utstyres med trinn for å lette adkomsten i strandsonen rundt Veslesetervatnet. Ihht pkt 7.02 gjelder jordlovens 9 og 12, samt skogvernlovens 50. Vinterstua var tidligere en del av seteranlegget. Når den nå flyttes bort vil den danne et nytt seteranlegg og vil ikke oppfylle kravet om at det kan tillates seterbygg innenfor eksisterende seteranlegg. Søknaden er således i strid med reguleringsbestemmelsene, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens Side 12 av 62

13 Sak 13/15 I vurderingen av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Fradeling av setertunet i Saken må ses i sammenheng med fradelingen av setertunet som mot administrasjonens innstilling ble godkjent i PU sak 21/10. Den gangen forelå det følgende uttalelser til dispensasjonen: Oppland fylkeskommune har i brev datert pekt på at områdets preg som seter kan bli svekket ved fradeling. Det bør derfor stilles vilkår om at bebyggelsen skal opprettholde sitt særpreg. Dersom kommunen ønsker å ta vare på setrene som kulturlandskapselement, bør man være varsom med å gi dispensasjon i slike saker, og de ber kommunen vurdere presedensfaren. Fylkesmannens landbruksavdeling viser i brev datert til at formålet friluftsområde er tenkt i kombinasjon med landbruk da det aldri har vært planen å omdisponere setra jfr at jordloven fortsatt gjelder. En fradeling vil føre til en fritt omsettelig hyttetomt inntil jordbruksarealer i drift, og de frarår fradeling. Jordlovsbehandlingen av setertunet: Planutvalget ga i Pu sak 94/09 fradelingssamtykke etter jordloven. Dette var imot administrasjonens innstilling. Fylkesmannen varslet at vedtaket kan bli overprøvd uten at så skjedde. Administrasjonens vurdering og kommunens vedtak i første instans. Bakgrunnen for at området er regulert til friluftsformål er skiaktivitetene på vinteren. Jordloven gjelder i friluftsområdet fordi det knytter seg landbruksinteresser til seterløkka. Saken må ses i sammenheng med fradelingen av setertunet som mot administrasjonens innstilling ble godkjent i PU sak 21/10. Ved godkjenningen av saken la planutvalget vekt på at setra ikke er nødvendig for driften av seterløkka, og dette er fortsatt landbrukskontorets oppfatning. Det er forståelig at søker ønsker å få utnyttet vinterstua. En flytting som omsøkt vil forenkle tilgjengeligheten. Men når det ikke er noe reelt behov for å ha seter, kan det vanskelig forsvares at det er behov for utvidelse. Tiltaket vil medføre at det kan komme et nytt tun på eiendommen. Da det ikke knytter seg landbruksinteresser til bygget, vil tiltaket representere en form for skjult hyttebygging som er lite ønskelig. Vi ser at dette kan danne presedens for andre som også ønsker seg fritidsbebyggelse ut fra små vinterstuer og brakker som i dag står plassert ved enkelte setrer. Dette er ikke en ønsket utvikling. Tiltaket er i direkte strid med hensynet bak bestemmelsene i friluftsområder, og fordelene ved en godkjenning er ikke klart større enn ulempene. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er Side 13 av 62

14 Sak 13/15 dermed ikke oppfylt, og søknaden blir å avslå. Administrasjonen fattet følgende vedtak i del sak 318/14: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 11-6 og 19-2, jfr. Kommunestyrets delegering av , avslår Gausdal kommune omsøkte flytting og tilbygg til vinterstue på g/bnr 205/1. Avslaget begrunnes med at tiltaket er i strid med reguleringsplan for Austlid-Glåmhaugen, og at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt. KLAGEBEHANDLING: Klage: I brev datert fra Guro Ihler og Knut Enger Olsen påklages kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen fristen, og klageren er klageberettiget. Det fremheves at det beste er å flytte vinterstua mot Liesetervegen. Utvidelsen av huset gjør den mer rasjonell å bruke. Det skal ikke etableres nytt setertun, og områdets preg vil ikke bli endret om vinterstua flyttes lenger øst. Slik vinterstua ligger nå, er det praktisk talt umulig å benytte den. Forfallet går fort og vil ikke forskjønne området. Saken har vært sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen skriver i sin uttalelse datert : Seterløkka på Austlid seter består av 25,5 daa fulldyrket mark og 11,5 daa innmarksbeite. Løkka benyttes iht. klagen til beite for storfe. Iht. produksjonstilskuddssystemet disponeres løkka av Olav Enger Olsen som er Knut Enger Olsens bror. Formelt sett bruker derfor ikke grunneierne selv jordbruksarealene på setra. Imidlertid er de deltagere i Liebakken Samdrift DA som beitedyrene tilhører. Grunneierne har derfor selv interesser i landbruksdrifta på arealene. Beiting av jordbruksarealer er den mest ekstensive måten å drive jord på. Behovet for arbeidsinnsats er minimalt utover regelmessig tilsyn. Den som har husdyr på beite plikter å føre ukentlig tilsyn. Det er under tilsyn viktig å påse at ingen dyr er syke eller skadet, at de har tilstrekkelig med fôr og vann og at de holder seg der de er ment å oppholde seg. Når det gjelder behovet for husvær i forbindelse med slikt tilsyn må dette sies å være ytterst begrenset når det ikke er lengre enn en ca. 20 minutters biltur fra hovedbruket. Dette såfremt det ikke foregår kalving i den perioden dyrene går på beite. Siden det er melkekyr i besetningen som bruker arealene er det lite påregnelig med kalving på beite. En kan derfor ikke se at det er vesentlige landbruksinteresser som tilsier at det er behov for en utvidelse av vinterstua og at skal stå en nærmest fullkommen fritidsbolig til disposisjon for tilsyn med beitedyr. At det er mye turisme i området tilsier heller at dyrene levnes bedre tilsyn og overvåkning enn beitedyr ellers. Risiko for rovdyrangrep bør også være vesentlig mindre i slike utbygde områder. Det er også et ønske fra grunneierne om å flytte vinterstua lengre fra den opprinnelige seterbebyggelsen. En kan forstå at det oppleves som tett slik bebyggelsen står nå. Da seterbebyggelsen ble fradelt var det kafèdrift og mye aktivitet på setra. Den er nå solgt, kafèdriften er opphørt og setra er godkjent bruksendret til fritidsbolig. En kan derfor ikke si at det stiller seg vesentlig annerledes med avstand mellom hus/hytter i dette tilfellet enn i eksempelvis de regulerte hytteområdene. En flytting av vinterstua vil også innebære at arealer som nå benyttes til jordbruksproduksjon blir forringet som produksjonsareal. I planutvalgssak 94/09 fra ble det behandlet fradeling av setertunet i forhold til jordlovens delingsbestemmelse. Rådmannen mente da at en fradeling ville medføre ytterligere press for omdisponering av seterløkka til andre formål. En kan tenke seg at ved å godkjenne Side 14 av 62

15 Sak 13/15 flytting av vinterstua kan en senere konsekvens bli omdisponering på et areal som nå ligger som jordbruksareal. Ut fra de landbruksmessige hensyn er det derfor ikke ønskelig at vinterstua blir flyttet lengre unna setertunet. En oppsummering av de landbruksmessige forhold er derfor at det ikke er tungtveiende grunner for at det bør gis dispensasjon verken til flytting eller utvidelser av vinterstua. Oppland fylkeskommune skriver i brev datert at rådmannens vurdering er svært godt begrunnet og vi støtter kommunens vurdering om at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er større enn ulempene. Fylkesmannen i Oppland skriver i brev datert : Bakgrunnen for at området ble regulert til fritidsformål, er å legge bedre til rette for skiaktivitetene vinterstid, samtidig som jordbruksdrift skal kunne foregå om sommeren. Det vises også til uttalelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling datert 4. februar 2010 til saken om fradeling av seteranlegget, der det presiseres at formålet friluftsområde er tenkt i kombinasjon med landbruk. I denne saken legges det opp til etablering av ytterligere en fritidsbolig i tillegg til seteranlegget som ble fradelt i 2010, og dette vil etter Fylkesmannens mening føre til ytterligere press for omdisponering og tap av jordbruksarealer. Fylkesmannen i Oppland mener administrasjonen har foretatt en grundig vurdering av saken, og vi støtter kommunens vurdering om at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er større enn ulempene. Vurdering av klagen: Etter vårt syn tilfører ikke klagen saken noen nye momenter av betydning. Vi støtter oss på uttalelse fra landbrukskontoret som ikke finner tungtveiende landbruksmessige grunner, verken til flytting eller utvidelse av vinterstua. De mottatte høringsuttalelsene er negative, og det bør ikke gis dispensasjon i slike tilfeller. Vi foreslår at avslaget opprettholdes, og at klagen ikke tas til følge. Vi gjør oppmerksom på at en eventuell godkjenning er betinget av et samtykke etter jord og skogloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Foreliggende klage fra Knut Enger Olsen tas ikke til følge. Planutvalget opprettholder vedtaket i del sak 318/14 med samme begrunnelse som før. Side 15 av 62

16 Gausdal kommune 16 Ark.: GNR 40/1 Arkivsaksnr.: 14/1071 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 14/15 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt HANS SKJELLE, V. GAUSDAL- TILBYGG TIL VINTERSTUE PÅ MELDGARDSSETRA G/BNR 40/1 I ESPEDALEN Vedlegg: Tegninger, bilder og situasjonsplan. Kopi av uttalelse fra fylkesmannen, SAMMENDRAG: Hans Skjelle søker om oppføring av tilbygg til vinterstua på Melgardsetra. I 1995 fikk han tillatelse til tilbygget, men har oppført bare grunnmuren. I tillegg har han nå restaurert den gamle delen. Kravet i kommuneplanen om behovsprøving for oppføring av landbruksbygg er ikke oppfylt, og det foreslås at det gis dispensasjon i strid med uttalelsene fra landbrukskontor og fylkesmannen. Dispensasjon begrunnes med sakens spesielle forhistorie. SAKSOPPLYSNINGER: Hans Skjelle fikk i PU sak 114/95 datert tillatelse til å utvide vinterstua. Skjelle har i ettertid tatt ned vinterstua og fått renovert tømmeret og gjenreist den gamle tømmerkassa på ny grunnmur og med nytt tak. Han ønsker nå å bygge tilbygget slik han fikk det godkjent i Bare grunnmuren på tilbygget er blitt oppført. Tillatelsen er utgått, og han søker nå om ny tillatelse på tilbygget. Vinterstua har i dag et bruksareal på 26 m2 og tilbygget er på 44 m2 bruksareal slik at bygget blir totalt 70 m2. Setra ligger på baksiden av Espedalen 940 moh og ligger avsides og usjenert til med 1 km avstand til nærmeste bebyggelse. Bebyggelsen på setertunet består av fjøs, et gammelt dårlig seterhus, et lite uthus og den restaurerte vinterstua på 26 m2 på østsiden av tunet. Forholdet til gjeldende plan: Setra ligger i kommuneplanens LNF-område der det er forbud mot vesentlig utvidelse av fritidsboliger. Retningslinjene til kommuneplanen siteres: Innenfor alle LNF-sonene er det tillatt med bygging i stedbunden næring, der byggingen er nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er forbudt, og krever dermed dispensasjon. En eventuell dispensasjon krever særlige grunner. Bygging av for eksempel vinterstue på setrer eller kårboliger på småbruk vil normalt ikke være nødvendig av hensyn til driften og kan av den grunn ikke påregnes å bli godkjent. Behovsprøving: Elisabeth Skjelle har på vegne av sin far Hans Skjelle i brev datert redegjort for tiltaket og behovet. Hun sier at grunnmuren ble påbegynt like etter at tillatelsen ble gitt, men Side 16 av 62

17 Sak 14/15 av flere årsaker bl a sykdom har ikke arbeidet blitt ferdig. Vinterstua ble restaurert i sommer. Vinterstua hadde en utvendig gang som ikke er blitt gjenoppført. De mener at utvidelsen er nødvendig for at det skal være et praktisk bygg der man kan ha overnattingsmulighet i forbindelse med å dyrke og drive jorda, drive med skogrydding og utleie til elgjegere. Vinterstua vil ikke være til sjenanse for hverken forbipasserende eller dem med utsikt fra andre siden av dalen, snarere vil oppføringen vise at eieren ønsker å ta vare på plassen og bygningsmassen. Alternativt at muren blir stående uten bygning synes ikke som noen god løsning. De mener at muren har stått for lenge i utgangspunktet og at den er skjemmende slik den står i dag. De mener at det er mindre skjemmende at tilbygget føres opp slik som tegningene viser. Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har foretatt følgende vurdering av behovet opp mot kravet om behov i kommuneplanen: Drifta på Melgarden består i grovfôrproduksjon for salg. Det er ikke husdyrproduksjon på garden. På Melgardsetra er løkka i AR5 i Gardskart klassifisert som innmarksbeite. Løkka har ikke vært benyttet til beite inneværende år. Nylig har Skjelle omsøkt og fått godkjent plan for nydyrking av til sammen 30 daa på Melgardsetra. Dette inkluderer det som allerede ligger som innmarksbeite med tillegg av ca. 10 daa videre nedover fra løkka på inngjerdet areal. Tradisjonelt har setrene vært anlegg beregnet på melkeproduksjon om sommeren med dertil behov for oppholdsrom for budeie og seterfolket. På Melgårdsetra er dette behovet, i likhet med de fleste andre setre, ikke lenger tilstede. Videre var setrene i bruk på senhøsten i forbindelse med hogging av seterved. På mange setre ble det derfor i tillegg oppført vinterstuggu/lunnstuggu. Dette var gjerne mindre hus med noe bedre forhold med tanke på å holde kulda ute. Vinterstuene var gjerne ikke større enn kvm. I Gausdal har det i nyere tid vært en etablert praksis å la gardbrukerne får modernisere disse vinterstuene og i enkelte tilfeller er det tillatt mindre påbygg som inngangsparti/vindfang eller bod. I denne saken er det omsøkt restauring av vinterstua samt utvidelse slik at vinterstua vil få et areal over det dobbelte av den opprinnelige størrelse. I praksis vil dette bli ei fullverdig hytte, dog med enkel standard. Generelt for LNF-områdene heter det at det er tillatt med bygging som er nødvendig med hensyn til driften. Vinterstuer vil normalt ikke være nødvendig med hensyn til driften og kan ikke påregnes å bli godkjent. Planbestemmelsene i LNF-3-kategorien sier at ved eventuell ombygging må det tas hensyn til bebyggelsens tradisjonelle utseende og bruk. Det er derfor sentralt i denne saken å vurdere tiltaket opp mot bruksmessig behov. Er det ikke behov av hensyn til drifta vil tiltaket være i strid med etablert praksis og i strid med LNF-bestemmelsene. Selv om det ikke setres i tradisjonell forstand, vil husdyrhold normalt innebære at setrene brukes både i forbindelse med onnearbeid, tilsyn av dyr og sanking av beitedyr fra utmark. Det er derfor landbrukskontorets syn at når husdyrholdet på garden er opphørt vil også behovet for seterhus bli noe mindre. Behovet for skogshusvær er med dagens normale driftsmetoder også svært lite. Det finnes et seterhus på setra fra før, som i hovedsak bør dekke det rimelige behovet for oppholdsrom. Behov som ikke kan dekkes av seterhuset bør kunne dekkes innenfor det opprinnelige arealet som var på vinterstugua på Melgarsetra. Landbrukskontorets konkluderer derfor med at det ut fra en landbruksfaglig vurdering ikke er behov for utbygging av ei vinterstue til rundt 70 kvm. En tillatelse til utbygging som omsøkt er således ikke er forenlig med gjeldende planbestemmelse. Side 17 av 62

18 Sak 14/15 Dispensasjon: Da det ikke er tilstrekkelig landbruksmessig behov for tilbygget er ikke kommuneplanens vilkår for oppføring av landbruksbygg til stede. Søknaden er i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Søknaden er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Fylkesmannen i Oppland har i brev datert frarådet at det gis dispensasjon. Dette begrunnes med at bygget vil fremstå som ei fullverdig hytte som får stor presedensvirkning og at kommuneplanen som redskap dermed blir svekket. Han viser videre til at seterhuset har vært tatt ned fra tomta og ber kommunen vurdere lovligheten av slik gjenreisning. Han etterlyser også en vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven. Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har foretatt følgende vurdering av dispensasjon: I forbindelse med søknad fra Hans Skjelle om byggetillatelse for oppføring/utvidelse av vinterstue på Melgardsetra, har Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen vurdert behovet ut fra de landbruksmessige forhold. En er kommet til at det ikke er behov for utvidelse av vinterstua som omsøkt. I kommuneplanens arealdel er det også for LNF-områdene fastsatt at det ikke kan påregnes tillatelse til oppføring av vinterstuer. På mange setre i Gausdal er det såkalte vinterstuer hvor det fra tid til annen omsøkes større eller mindre bygningsmessige utvidelser. Med dagens alminnelige bruk av setrene kan en på generell basis i liten grad begrunne tiltakene med faktiske behov ut fra de landbruksmessige forhold. Likevel har helt enkle tiltak som overbygd inngangsparti etc. blitt godkjent, da det ikke får vesentlige konsekvenser for vinterstuenes brukspotensiale. I denne saken er det tale om en utvidelse til over det doble av opprinnelig areal, noe som ville gitt vinterstua en størrelse som et tradisjonelt setereldhus. Det er landbrukskontorets syn at en dispensasjon til dette tiltaket vil gi en uheldig signaleffekt som lett kan motivere andre setereiere til å fremme søknader om betydelige utvidelser av vinterstuene. Vår tilråding er derfor at dispensasjon avslås. Denne saken har en spesiell historie ut fra at det ble gitt byggetillatelse tilbake i 1995, før någjeldende kommuneplan ble vedtatt. At Skjelle ikke har fulgt opp denne tillatelsen med å gjennomføre prosjektet bør etter landbrukskontorets syn nullstille saken. Vurdering av naturmangfoldlovens Side 18 av 62

19 Sak 14/15 Iht til 7 i Naturmangfoldloven skal prinsippene i 8-12 legges til grunn og vurderes når offentlig myndighet treffer beslutning som berører naturmangfoldet. Vinterstugguas beliggenhet er på grensen mellom areal definert som innmarksbeite og jorddekt fastmark (kilde AR5). Vegetasjonen er med andre ord kulturpåvirket. Det er ikke registrert sårbare eller truede arter og det er ikke registrert verneverdige eller viktig naturtyper i området (kilde naturbase). Lokalkunnskap som landbrukskontoret har tilsier heller ikke at det er spesielle verdier i området. I forhold til tiltakets art og størrelse ansees kunnskapen å være tilstrekkelig til å fatte beslutning. 9 føre-var- prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vil etter Rådmannens vurdering ikke medføre negative konsekvenser for natur eller naturmiljø eller de biologiske og økologiske prosesser knyttet til natur eller naturmiljø, jf 10. Det er ikke registrert sårbare arter eller viktige naturtyrper som tiltaket berører og uavhengig av om tiltaket blir gjennomført eller ikke vil vegetasjonen ved Vinterstuggua være kulturpåvirket. Gjennomføring av tiltaket vil med andre ord ikke medføre noen miljøforringelse og 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) har dermed liten relevans i saken. Utførelse og teknikk for oppføring av tilbygget vil heller ikke påvirke naturmangfoldet jf 12, men Gausdal kommune understreker at tiltakshaver må følge vedtak og bestemmelser vedr miljøhensyn. VURDERING: Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. De fordelene det siktes til er primært forhold knyttet til den samfunnsmessige areal- og ressursdisponering, og de skal være klart større enn ulempene. Fordeler av privat karakter vil kun unntaksvis kunne vektlegges. Dispensasjon bør heller ikke gis når en høringsuttalelse er negativ som her. Rådmannen kan vanskelig se at tilbygget vil gi negative konsekvenser av betydning hverken for landbruks-, natur- eller friluftsinteressene. Men å gi dispensasjon er prinsipielt betenkelig av hensyn til presedens. Det som imidlertid skiller denne saken fra andre som også ønsker tilbygg på setra er at grunnmuren er oppført lovlig i hht den gang gjeldende byggetillatelse da det ikke var så strengt krav om behovsprøving. Rent estetisk vil bygget fremstå langt penere for omgivelsene med tilbygget enn med en grunnmur som er satt inntil. Inntrykket av muren kan forbedres noe ved at den omdannes til en platting, men vil uansett langt ifra være så pen som et tilbygg. Dessuten kan utvidelsen bidra til at resten av setra vil bli bedre tatt vare på. Dersom tilbygget ikke blir godkjent bør muren fjernes for ikke å virke skjemmende. Etter rådmannens syn blir ikke hensynet det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt, og det er en overvekt av hensyn for å kunne gi dispensasjon. Lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon er dermed oppfylt. Den restaureringen som allerede er foretatt ved at tømmerkassa er tatt ned og gjenreist på ny grunnmur er en hovedombygging og har medført verdiøkning av bygget. Byggearbeidene ligger i grenseland for det som kan utføres uten at tiltaket defineres som en søknadspliktig reparasjon etter plan- og bygningslovens 20-1 pkt b. Bygget er imidlertid gjenreist i tråd med god stedlig byggeskikk, og rådmannen ser ingen grunn til å gå nærmere inn på det. Side 19 av 62

20 Sak 14/15 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 20-2 b gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanen og godkjenner omsøkte tilbygg til vinterstue på Melgardssetra g/bnr 40/1. Det gjøres oppmerksom på følgende: Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med plan- og bygningsloven, byggeforskriftene, kommunens vedtekter, reguleringsplan med bestemmelser eller annet regelverk (for eksempel jordlov, veglov etc.) Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall skal leveres til godkjent mottak. Før tiltaket tillates tatt i bruk, skal dette meldes til kommunen med anmodning om midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Kommunen vil da utstede midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for tiltaket. Side 20 av 62

21 Gausdal kommune 21 Ark.: L Arkivsaksnr.: 10/1487 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 15/15 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY 103/11 Planutvalget /12 Planutvalget Vedlegg: 1. Plankart, revidert Reguleringsbestemmelser, revidert Andre saksdokumenter: 1. Planbeskrivelse, revidert ROS- analyse. SAMMENDRAG: Formålet med planen er å øke graden av utnytting på området slik at siste byggetrinn med fritidsleiligheter kan fullføres. Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY med bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i 6 uker. NYTT SAMMENDRAG: Regionale eller statlige planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot reguleringsplanen. Mange hytteeiere og Skeikampen Fjellandsby Velforening protesterer mot høyere grad av utnytting, at utsikten mot Skeikampen blir forringet, og at plassen for søppelkontainere blir borte. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader foreslås følende endringer i planen: - Grad av utnytting endres til BYA 30 % - Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål - Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være tilgjengelig for utleie i minst 36 uker - Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt renovasjonsanlegg (Molok-anlegg) Side 21 av 62

22 Sak 16/15 Endra forslag til reguleringsplan legges ut til nytt offentlig ettersyn og oversendes på ny høring. NYTT SAMMENDRAG: Prosjektet redusert ved at leilighetsbygget (B) nærmest fylkesvegen er tatt ut av planen. Kommunedelplanens intensjon om utnyttingsgrad på BYA=30% vil tilnærmet være oppfylt. Kommunen har vedtatt ny ordning med etablering av et større felles renovasjonsanlegg ved det gamle renseanlegget. Arealet regulert til renovasjonsanlegg på Sameiet foreslås tatt ut av planen.. Utleiekrav gjeldende for eksisterende leilighetsbygg foreslås videreført også for siste byggetrinn. Reguleringsplan for ÆLGEN på Skei, sist revidert , godkjennes slik som vist på plankart med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser. SAKSOPPLYSNINGER: Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY fremmes for 1. gangs behandling i planutvalget. Området som tas opp til regulering fremgår av vedlagte dokumenter. Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging.. Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. 12. Det er opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til 12-4 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Gjeldende planstatus Kommunedelplanen for Skei sist revidert den Kommunedelplanen fastlegger rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Området er avsatt til utbyggingsområde med formål næring. I tillegg er det vist rundkjøring på fylkesvegen i forbindelse med ny innkjøring til Skei sentrum. Hele planområdet er regulert fra før og omfattes av reguleringsplan for Skei Fjellandsby, vedtatt Planprosessen. Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen GD Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken varslet ved eget brev datert I forbindelse med forhåndsvarslingen har det kommet merknader og innspill fra: Statens Vegvesen, brev datert Oppland Fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturarvenheten, brev datert Fylkesmannen i Oppland, brev datert Side 22 av 62

23 Sak 16/15 Eidsiva Nett AS, brev datert Det vises til planbeskrivelsen der innspillene er kommentert. Virkninger for miljø og samfunn - Planprogram. Forslaget til endringer av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljøog samfunn. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Beskrivelse av tiltaket Det vises til vedlagte planbeskrivelse. VURDERING: Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag. Det vises for øvrig til de merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. Administrasjonen mener at planforslaget er i tråd med forutsetningene i overordna kommundelplan for Skei. Konsekvensene ved tiltaket ansees tilstrekkelig belyst og vurdert i konsekvensanalysen som ble gjennomført i forbindelse med kommunedelplanen. Administrasjonen mener at planforslaget er godt nok gjennomarbeidet og at det ivaretar de ulike hensynene på en best mulig måte. Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer enn det som er kommentert ovenfor. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte instanser til høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. Planutvalget behandlet saken den sak 103/11 Behandling: Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 23 av 62

24 Sak 16/15 I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger et sammendrag av høringsuttalelsene i noe forkortet versjon: Merknad GLØR iks, datert , j.nr. 10/ Det er etablert en oppsamlingsplass for avfall fra hytter i Skei Fjellandsby og leieavtalen for dette området er oppsagt. GLØR mener det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på et annet sted innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å beholde plassen der den er i dag. GLØR tilbyr i så fall å skifte ut containere med nedgravde avfallsbrønner av type Molok eller tilsvarende. GLØR gjør oppmerksom på at alle miljøtorgene i Skei-området er beregnet for avfall fra fritidsboliger. Næringsavfall fra utleieenheter, serveringssteder, forretningsdrift og lignende, må håndteres av hver enkelt bedrift, enten ved avtale med en godkjent renovatør eller ved leveranse til GLØR`s gjenvinningsstasjoner. Dersom det imidlertid kan etableres et Miljøtorg som nevnt over, kan det være mulig å inngå separat avtale for bruk av dette også for næringsavfall. Svein J Hoel, 0279 OSLO, e-post datert , j.nr. 10/ Hoel går imot forslaget om å endre TU (utnyttelsesgrad) på Servicetomten fra 25 til 35 %. Han viser til gjeldende reguleringsplan for hele Skei Fjellandsby som har vært strengt fulgt av kommunen i alle detaljer uten noen form for avvik eller unntak. Selv et lite takutbygg på underkant av 1 meter blitt avslått med henvisning til detaljreguleringen. Det er nærmest uhørt i forhold til dette at en utbygger skal få mulighet til å få godkjent en slik omfattende endring som utnyttelsesgrad fra 25 % til 35 % med resultat at et helt nytt bygg kan bli oppført. Finn Hellum, 2760 BRANDBU, e-post datert , j.nr. 10/ Hellum som er eier av hytte 42A tun 11 i Fjellandsbyen klager på forslaget om å endre TU fra 25 til 35 % og viser til protesten fra Fjellandsbyens styre. Gry Estensen/Tore Stampen, 2208 KONGSVINGER, e-post Administrativ vurdering av merknaden Flere alternativer til ny plassering av renovasjonsanlegget inne i Fjellandsbyen har vært vurdert. Skeikampen Fjellandsby Velforening har avvist alle forslagene av miljømessige hensyn. Velforeningen begrunner dette med at de ikke ønsker stor gjennomgangstrafikk, kjøring med store lastebiler som er trafikkfarlige med hensyn til små barn som leker, og at Fjellandsbyen får større vedlikeholdskostnader som følge av økt trafikk. Et alternativ med plassering på oversida av fylkesvegen har også vært vurdert. Vegvesenet mener en slik plassering vil komme i konflikt med en framtidig gang- og sykkelveg, og at plasseringen vil bli på «feil side» av fylkesvegen i forhold til brukerne. Vegvesenet har signalisert at de ikke vil gå med på en slik løsning. I forhold til de hyttene renovasjonsanlegget skal betjene mener vi nåværende plassering er den beste. Administrasjonen konkluderer med at eksisterende renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og at det avsettes areal til dette formålet i reguleringsplanen. Kommunedelplanen legger til grunn at graden av utnytting i dette området kan være inntil BYA 30 %. Administrasjonen mener det bør tas hensyn til hytteeiernes innvendinger slik at graden av utnytting reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Administrasjonen mener at graden av utnytting bør reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Administrasjonen mener at graden av Side 24 av 62

25 Sak 16/15 datert , j.nr. 10/ Protesterer mot forslaget om å utvide utnyttelsesgraden fra 25 til 35 %. Kjøpte hytte med god utsikt mot Skeikampen men at utsikten ble en god del forringet ved den første utbyggingen. Med videre utbygging blir det en mur mot fjellet. Flytting av søppelanlegget vil også forringe området. Hvis utbyggingen blir godkjent vil mange hytteeiere bli veldig skuffet over kommunen. Mange som har vært gode ambassadører for destinasjonen vil bli det motsatte. Er det slik kommunen vil behandle sine hytteeiere? Trond Kirkenær, 1476 RASTA, brev datert , j.nr. 10/ Kirkenær protesterer mot forslaget om å øke graden av utnytting. Fortetting vil hindre utsikten til fjellet fra hyttende i Fjellandsbyen. Planlagt rundkjøring på oversiden av denne tomten blir skadelidende av denne planen. En rundkjøring vil være sikrere, penere og langt mer oversiktlig enn den løsningen som er skissert. At inn/utkjøringen til Fjellandsbyen skal krysse vegen rett foran rundkjøringen virker lite gjennomtenkt. Dersom de nye byggene blir satt opp på denne tomten vil muligheten til å gjennomføre den overordnete planen ikke være mulig. Helge Østvang, Sameieleder tun 4, e-post datert , j.nr. 10/ Det protesteres sterkt i mot å øke utnyttelsesgrad fra 25% til 35%. Området er regulert til 25%, fordi det skal være kontroll over tettheten. Forslaget vil kunne medføre en enda større tetthet i hele området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad. Forsøplingsproblematikken bedret seg etter at miljøstasjonen vart etablert men denne vil forsvinne ved utbyggingen. Manglende alternativer i nærheten vil få store følger for forsøplingen. Kommunen må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt. utnytting bør reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Kommunedelplanen legger her opp til en forholdsvis konsentrert utbygging med den konsekvens at noen hytteeiere vil få redusert sin utsikt mot Skeikampen. Administrasjonen ser imidlertid på dette som påregnelig utvikling i området, og et moment som ikke kan tillegges vesentlig vekt ved sluttbehandlingen av planen. Administrasjonen mener eksisterende renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og at det avsettes areal til dette formålet i reguleringsplanen. Når det gjelder graden av utnytting vises til vurderingene ovenfor. Kommunedelplanen legger føringer for ny hovedadkomstveg til Skei sentrum. Skissert plassering og utforming av framtidig rundkjøring er ikke juridisk bindende for denne detaljreguleringen. Grunneier på oversida av fylkesvegen har akseptert at rundkjøringa kan forskyves noe i forhold til kommunedelplanen. Det vises til tidligere vurderinger og kommentarer hva angår graden av utnytting, plassering av renovasjonsanlegget og redusert utsikt mot Skeikampen. Når det gjelder beiteretten og inngjerding forutsettes av kommunedelplanens bestemmelser legges til grunn ved reguleringen. Vi kan ikke se at det foreligger noen grunner til at det ønskes flere "varme senger" da vi ser at de eksisterende leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Det nok "varme senger" i området, da nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet. Lønnsomhetsgrunnlaget også brukt som argument. Ved overtakelse av eiendommen var det klart hva som var utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med begrunnelse i lønnsomheten. Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse for å få større fortjeneste,uten at det har blitt tatt til følge. Det er en gammel beiterett i området, noe alle i Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun har markert grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene. Sameiet har fra start stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme inn for å beite. Dette er noe som det bør tas tak i, hvis ikke alle skal stenge av for dyr i hele Fjellandsbyen. Side 25 av 62