VIKTIGE ØKONOMISKE VURDERINGER VED TRASEVALG, TERRENGVANSKELIGHETER OG OPPSETT AV ELEKTRISKE GJERDER OG STÅLGJERDER TIL UTMARKSBEITER.

Transkript

1 VIKTIGE ØKONOMISKE VURDERINGER VED TRASEVALG, TERRENGVANSKELIGHETER OG OPPSETT AV ELEKTRISKE GJERDER OG STÅLGJERDER TIL UTMARKSBEITER. Det er 6 viktige faktorer man må vurdere når man skal planlegge og sberegne et elektrisk gjerde. Fire av faktorene er trasérydding, kjøp av materiell, utkjøring av materiell, og oppsett av gjerdet. Dette utgjør prisen på gjerdet med "nøkkel i døren". Videre kommer 2 faktorer, nemlig tid til vedlikehold hvert år, samt pris på materiell til vedlikehold hvert år -sett opp imot gjerdets levetid. Vi kan for en sammenlikning og for reell regne oss fram til det vi kaller: "Pris per løpemeter gjerde per driftsår" Før man ser på disse faktorene bør man vurdere helhetlig om gjerdet er hensiktsmessig. Dette må settes opp imot det andre alternativet man bruker -nemlig mekaniske gjerder -hvor sauenetting med trykkimpregnerte staur normalt vil komme på det dobbelte i pris oppsatt. Med mindre det er sterke offentlige hensyn, slik som andres bruk av beitemarken hvor barn og kjæledyr kan bli sterkt plaget, stor frekvens av høyspentmaster eller el-distribusjon, mange offentlig veier å krysse o.a., vil man nesten bestandig finne at det er økonomisk fordelaktig å benytte elektrisk gjerde. Til sau benyttes 4 tråders gjerde, også i kombinasjon med storfe. Storfe på sommerbeite kan klare seg med 2 tråder, mens ammekyr med lang utegang bør ha 3 tråder. Vanskelighetsgrader av terrenget som influerer på sfaktorene: 1) Enkel åpen flat mark med lange rette strekk og godt jordsmonn, leire o.l. til stolpefeste. Typisk terreng: ofte jordekanter eller krysning over gamle flate beitemarker, enger, tørre myrer. 2) Litt mere ujevnt terreng med slakke stigninger og hellinger, noe trær, rimelig bra jordsmonn men med noe islett av normale småproblem, slik som krysning av bekkefar, noen koller, noe mere stenet jordsmonn. Typisk terreng: gamle kulturbeiter, nærområder for setre o.l. 3) Områder med ujevne og tildels store stigninger og fall, små og store koller og tuet terreng Mye vegetasjon og ujevn grunn med krav til tidsbruk for korrekt stolpeplassering. Typisk terreng: Skogsterreng og skråninger opp mot høyere beiteplatå. 4) Terreng med islett av fra middels til tildels store heft med å oppsette gjerder. Dette kan være meget store bratter, fjerntliggende og vondt tilgjengelige områder, våtmarksområder som blautmyrer eller strender. Typisk terreng: Som problemsektorer i større fjerntliggende utmarksbeiter. 5) Områder med meget vanskelig forhold for gjerding. Dette kan være meget betydelige bratte skråninger, fjellpartier, urer og heng. Ofte vil stolpenedsett kunne være betinget av boring av fester. Typisk terreng: Opp fjellskar for å komme opp til høydeplatå.

2 En ekvidistansejustert gjerdelengde vil derfor kunne deles inn segmenter som faller inn under disse vanskelighetsgradene fra 1-5. Vi vil derfor se på hvordan dette influerer på ene for å sette opp gjerdet. Vi har laget en ytterst generell tabell, som selvsagt kan variere betydelig med gjerdelengde, hvor i Norge osv. EN DEL INFORMASJON OM KOSTNADSPUNKTENE MEST ANGÅENDE ELEKTRISKE GJERDER A) Trasérydding. Valg og rydding av korrekt trasé er uhyre viktig. I tidligere tider var det god praksis å følge nabogrensen for også å markere denne. Med dagens gode kartverk er dette oftest en overflødig. I den grad traséen vil ligge i området rundt en grense, velg trasé til hensiktsmessig gjerding og send naboen et skriv med kopi til landbrukskontoret om at gjerdet ikke er ment å representere noen grenseoppgang. Nedtak av gammelt gjerde må medtas i denne sbolken. Under vanskelighetsgrad 1 vil det være liten eller ubetydelig utgift til trasé-rydning. Arbeidet består oftest i å gå opp traséen og merke seg hvor hjørnestolper bør plasseres. Går vi til 2) vil det heller ikke normalt være mye arbeid. Under 3) vil arbeidet kunne øke i betydelig grad. I skogsterreng vil man måtte fjerne en del grener og vegetasjon, felle småtrær, sørge for sikring et stykke utfra gjerdetraséen slik at ikke råtne grener og trær faller over gjerdet osv. Når det gjelder trasérydding under 4 og 5 er ikke dette ofte nødvendigvis så tidkrevende, da arbeidet mere faller på selve oppsettet. Vær klar over at ved oppsett av rovdyrsikre gjerder i områder med skogvegetasjon må det sikres en lysåpning på minimum 5 meter fra gjerdets ytterkant til Skogkanten. Dette kan være svært skrevende men nødvendig. Videre kan man ved oppsett av hjortehegn ha behov for en kjørbar trasé langs gjerdet. Dette kan medføre både trefelling og høvling av traséen. B) Anskaffelse av materiell. Vi har rimelige gode erfarings-underlag for å kunne stipulere materiell som vil medgå. Vi lager et beregningsark basert på den informasjon vi får -helst fra et økonomisk kartutsnitt 1: 5000 Dette vil selvsagt også variere med vanskelighetsgradene og terrenget generelt. For ELEKTRISKE PERMANENTGJERDER varierer konstruksjonen av gjerdet en god del. Et skogsterreng kan ofte være besparende ved at man benytter biter av isolatorrør krampet i rett høyde direkte på trestammen. ( På løvtrær må disse festene renses hvert annet år for utvekst fra treet rundt isolatorrøret. ) Dette sparer både materiell og tid samt gir stabilitet. Utlegging av strøm til gjerde, forbipassering av bestående metallgjerde, forlengelse av gjerde på andre siden av tjern o.l. kan kreve lange lengder skjøtekabel (jordkabel). Oppdeling av gjerdet i segmenter vil kreve flere gjerdeapparat. Der hvor det ikke er tilgang til nettstrøm må man bruke batteriapparat -oftest best drevet med solcellepanel for ladning for å unngå stadig kontroll, utskifting og lading hjemme. Et kort gjerde gir ofte dårlig utnyttelse av materiell som kommer i faste lengder og enheter. Dette kan derfor bli dyrere per løpemeter. En del av utstyret er nødvendig verktøy. Ved lange strekk blir dette selvsagt billigere per løpemeter. Har man slikt verktøy fra før eller kan låne i nabolaget, slipper man dette.

3 Bruken av stolpeverket vil variere med terrenget. Normalt bruker vi gjerne ca 7 meter mellom enten en faststolpe eller avstandsholder-stolpe. Forholdet mellom dem og avstandene mellom dem vil variere en del med terrenget og er lagt inn i diverse vanskelighetsparametre i vårt regneprogram. For STÅLGJERDER finnes det også store variasjoner. Høyden er dyreavhengig, men også avstanden mellom vertikalene, knutene gjerdet bruker og tykkelsene på wiren. Stolpenes tykkelse og høyde og innbyrdes avstand må også vurderes ut i fra valget av stålnett, jordsmonn o.a. Frakt kommer selvsagt i tillegg og vil variere hvor i landet man bor. I tillegg til de komponenter vi legger inn i gjerdet, vil man måtte trenge en del trykkimpregnerte stolper til hjørnestolper, portstolper o.l. Disse kjøpes alltid billigst lokalt, om man da ikke har disse selv på lager. Til "normal" bruk regn 8 x 175 cm stolpe, (til meget utsatte steder bruk 10 x 175 cm) Regn med ca 1 stolpe per 80 m gjerde, samt 2 stolper til portene. I bløt myr trengs flere slike stolper for å oppnå gode fester, noen ganger til kryssavstivning. Regn med pris på ca kr per stolpe avhengig av landsdel. C) Utkjøring av materiell. Dette vil igjen være meget avhengig av hvor terrenget ligger i forhold til vei og hvor bratt og ulendt det måtte være. Her må man se på alternativer for rasjonell utkjøring fra det å kunne kjøre hele traséen med bil eller traktor, med snøscooter på vinterføre, ATV (4 hjuls terrengsykkel), beltevogn o.a. om sommeren, til å måtte bære mye materiell på rygg i lange strekk i bratte terreng. Selv om dette ikke utgjør den største utgiften i gjerdinga kan den i visse tilfelle bli følsom nok og må legges inn i beregningen. Fysisk vekt på materiellet for et 4tråders Silva-gjerde vil være ca 350 kg per 1000 m gjerde. For sauenett med stolper vil vekten være nesten 4 ganger dette. D) Oppsett av gjerdet Dette er normalt det mest terrengavhengige av alle innsatsfaktorer. Går man i vanskelighetsgrad 1, kan 2 mann sette opp m el-gjerde per dag. Dette synker meget raskt så snart terrenget begynner å vanskes. Bratte heng, uoversiktlig terreng, fjellskråninger o.a. vil forsinke slik at man bruker 3 ganger så lang tid som normalt og i ekstreme tilfeller lenger. Stål sauenett er meget terreng/ og jordsmonnavhengig. ØKONOMISK VURDERINGSTABELL Nedenfor har vi laget en slags tabell basert på erfaring. Den prøver å tallfeste i kroner per løpemeter hva de enkelte vanskeligsgradene har å si for prisen på gjerdet. Der hvor vi snakker om arbeidstid har vi lagt til grunn kr. 200,-per time. Materiellet er basert på priser erfaringsmaterialet vårt viser. Tabellen må taes med alle mulige forbehold, men er ment som et hjelpemiddel i budsjetteringen av et gjerde -særlig i samband med søknad om tilskott, hvor man plikter å belyse forholdene så godt som mulig.

4 HVORDAN BRUKER VI TABELLEN Vurder hovedtraséen. Er det en typisk 1-2-eller 3 grads trasé i sin helhet? Eller hvor store deler ligger i de forskjellige vanskelighetsgrader. Si at terrenget består hovedsakelig av type 2, med 10 % grad 4, og 10 % av grad 5. Da blir fordelingsnøkkel prosentuelt slik -og resultatet blir at man kan anta at gjerdets blir summen av disse kostandsseksjoner. Det sier seg selv at man må bruke sunn fornuft og vurdere kart/terreng selv før man bruker en slik tabell og tar høyde for usikkerheter, spesielle vanskeligheter o.a. Om kartet gir mistanke om vanskelige grunnforhold, skrint jordsmonn over fjell, mye stein og ur, bør man supplere kartvurdering med uttalelser fra pålitelig befaring, med f. eks spettprøver. SE TABELLEN PÅ NESTE SIDE (BRUK FORSTØRRELSE 150%)

5 HVORDAN KALKULERE ET GJERDE I LANDBRUKET HVORDAN SAMMENLIKNE TYPER OG LØSNINGER GJERDE OG OPPSETTKOSTNAD = PRIS FERDIG OPPSATT GJERDE 2008 VANSKELIGHETSGRADEN PÅ TERRENGET VIL INFLUERE STERKT Som endring fra tidligere benyttes nå kr 200,- per time ut fra den vinkling PÅ TIDEN SOM MEDGÅR TIL OPPSETT. (noe materiell) at egeninnsatsen idag er dyrere med alternative inntektskilder for brukeren - SE DERFOR TABELLEN UNDER MED KLASSIFISERING AV TERRENG og en rekke gjerdeprosjekt nå må gjennomføres med leiet hjelp ofte med maskinell hjelp. TYPER AV PERMANENT GJERDE MATERIELL PRIS PR Basert på 1000 m- ca-pris per løpemeter ELEKTRISKE GJERDER LØP.M Disse prisene er for komplett el-materiell inkl passende gjerdeapparat. TYPE SILVA 1.sau/geit/Storfe 90 4-tråd 13 Ev. frakt og mva kommer i tillegg. Ev. noen få stolper til hjørner og porter. 2.storfe 90 3-tråd 12 3.småfe/hest tråd 17,5 4. småfe-rovdyrsikkert tråd 18,5 1. El-gjerde sau 88 cm 4 tråd , , , , , , , , , ,00 2.storfe 88 cm 3 tråd , , , , , , , , , ,00 3. småfe/hest/ div. dyr 5 tråd 125 cm ,5 1, , ,5 2, , ,5 3, , , , , ,00 4. småfe-rovdyrsikke6 -tråd 125 cm ,5 1, , ,5 2, , ,5 3, , ,5 4, ,50

6 , ,00 STÅLNETT Basert på 1000 m- ca-pris per løpemeter stolpe MATERIELL avstand nkl kr 1,- overtrå cm ca pris PRIS PR STÅLNETT høyde kval ant tråder info cm vertikaler Kroner Stolpetype stolpeavstand kr/stolpe pr. meter LØP.M 1. sau /2 6 tvunnet knute x ,67 22,67 2. sau /2.0 6 tvunnet knute x ,67 25,67 3. sau/geit/storfe tvunnet knute x ,29 27,29 4. sau/geit/storfe / tvunnet knute x ,14 35,14 5. reinsdyr /2.5 9 Titanknut x ,67 29,67 6.reinsdyr / Titanknut x ,33 33,33 7. hjort/elg utesteng / tvunnet knute x ,33 45,00 8. hjort avl / Titanknute x ,57 49,57 9.hest / tvunnet knute x ,00 51,00 9. hest / tvunnet knute x ,00 54, hund kennel 190 2,5 8 tvunnet knute x ,33 70,33 1. sau 90 cm Kval. I ,67 2,00 33,5 64, ,67 3,00 36,75 70, ,67 4,00 43,5 81, , , ,00 66,8 113,80 2. sau 90 cm Kval. II ,00 33,5 67, ,00 36,75 73, ,00 43,5 84, , , ,00 66,8 116,80 3.sau/geit/storfe 110 cm , , , , , , , , , ,00 4. sau/geit/storfe 122 cm , , , , , , , ,00

7 , ,00 5. reinsdyr 125 cm Kval I: , , , , , ,00 Videre må vurderes individuelt 6. reinsdyr 145 cm Kval II , , , , , ,00 Videre må vurderes individuelt 7. hjort/elg utesteng 190 cm , , , , , , , , , ,00 8.hjort avl 244 cm Kval I: 244 cm høyt , , , , , , , , , ,00 9. hest 122 cm Kval I: 122 cm , , , , , , Hest Kval II: 150 cm , ,00

8 , , , , hund kennel , , , , , ,00 Vanskelighetsgrader av terrenget som influerer på sfaktorene: 1) Enkel åpen flat mark med lange rette strekk og godt jordsmonn, leire o.l. til stolpefeste. Typisk terreng: ofte jordekanter eller krysning over gamle flate beitemarker, enger, tørre myrer. 2) Litt mere ujevnt terreng med slakke stigninger og hellinger, noe trær, rimelig bra jordsmonn men med noe islett av normale småproblem, slik som krysning av bekkefar, noen koller, noe mere stenet jordsmonn. Typisk terreng: gamle kulturbeiter, nærområder for setere o.l. 3) Områder med ujevne og tildels store stigninger og fall, små og store koller og tuet terreng Mye vegetasjon og ujevn grunn med krav til tidsbruk for korrekt stolpeplassering. Typisk terreng: Skogsterreng og skråninger opp mot høyere beiteplatå. 4) Terreng med islett av fra middels til tildels store heft med å oppsette gjerder. Dette kan være meget store bratter, fjerntliggende og vondt tilgjengelige områder, våtmarksområder som blautmyrer eller strender. Typisk terreng: Som problemsektorer i større fjerntliggende utmarksbeiter. 5) Områder med meget vanskelig forhold for gjerding. Dette kan være meget betydelige bratte skråninger, fjellpartier, urer og heng. Ofte vil stolpenedsett kunne være betinget av boring av fester. Typisk terreng: Opp fjellskar for å komme opp til høydeplatå.