STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATUS FOR BARNS RETTIGHETER"

Transkript

1 STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

2 Design og ombrekk: Bison Design og Elin Iversen Omslagsllustrasjon: DOLK Foto omslag: Vidar Lysvold Foto side 3: Marius Hauge Produksjon/trykk: Fladby as, Grøset Opplag: 500 stk

3 INNHOLD Forord ved Reidar Hjermann 1 Innledning 4 2 Å sikre barn et godt vern 8 Alarmtelefon for barn 9 Fordeling av ressurser til barn 9 Samordning av tjenester til barn 9 Barnevern 10 Barns tilgang til klageorganer 15 3 Å sikre barn mot vold og overgrep 17 Vold i nære relasjoner 19 4 Å sikre barns demokratiske deltakelse 23 5 Å sikre barn en god skole og barnehage 26 Skole 27 Barnehage 29 6 Å sikre barns helsetilbud 31 Barn på sykehus 32 Skolehelsetjenesten 32 Helsestasjon 33 Lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene 33 Tannhelsetjenester til barn 34 Omskjæring 34 7 Å sikre barn ved samlivsbrudd 35 Familie og samliv barnets stemme 36 8 Å sikre alle grupper 38 Utlendingsfeltet 39 Menneskehandel 42 Vern mot diskriminering 43 Samiske barn 45 Barn med funksjonsnedsettelser 46 Barn i konflikt med loven 47 9 Å sikre barns livskvalitet 49 Barns rett til kunst og kultur 50 Barn med foreldre i fengsel 50 Barn og religionsfrihet 50 Barn og fattigdom 52 Barn i kommunale boliger Å sikre barn god informasjon 53 Barn og medier 54 Opplæring i barnekonvensjonen 55 Informasjon til barn i krise Avslutning 56

4 2 FORORD Ved Reidar Hjermann

5 Veien videre «Se deg aldri tilbake», sies det. Men det er akkurat det vi må gjøre noen ganger. Vi må se bakover for å kunne ha en retning fremover. Barneombudet fyller 31 år i 2012, og etter åtte år er jeg nå på oppløpssiden av min tid som barneombud. Da Stortinget i 1981 bestemte at barna i Norge skulle få et barneombud, var det fordi politikerne ville ha en uavhengig talsperson for barn i Norge. Barn er en sårbar gruppe, og flere år før verden fikk FNs barnekonvensjon, var Barneombudet vel etablert her i landet. Psykolog Målfrid Grude Flekkøy etablerte kontoret, med én skrivemaskin og én ansatt. Åtte år senere tok Trond-Viggo Torgersen over roret. Han dro Barneombudet inn i rampelyset, og siden ham har Barneombudet vært godt kjent i Norge. Trond Waage var barneombud da Norge for alvor tok steget inn i den digitale tidsalderen, og hans arbeid var naturlig nok preget av dette. I min tid har Barneombudet vokst til et stort kontor med mange rådgivere. Når jeg takker for meg sommeren 2012, er det nesten 20 faste stillinger ved kontoret. Dette gjør Barneombudet til et kraftsentrum for barns rettigheter i Norge. Barn og ungdom har nå på alvor selv fått være med på å påvirke det som skjer hos oss, og dermed også i samfunnet. lettere sagt enn gjort å få gjennomført endringer som har betydning for dem det gjelder. Dette handler om at det å oppfylle barns rettigheter krever mot og handlekraft, ikke minst mot til å bestemme noe som kan se ut til å gå på bekostning av voksnes interesser og bekvemmelighet. En av Barneombudets viktigste oppgaver er å gjøre barns stemme hørbar. Barn skal delta og ha innflytelse på alt som vedgår dem, ikke bare fordi det er deres rett, men fordi beslutningene blir bedre da. En av de gledeligste utviklingene jeg har sett i Norge i årene som barneombud, er den økende begeistringen hos voksne når de innser hvordan barn kan involveres mer i beslutninger. Barn er like gode til å delta som vi voksne er til å legge til rette. Det handler om å ta barn på alvor, og samtidig la dem slippe å bære ansvaret for beslutningene som tas til slutt. Som i ansettelsen av min etterfølger: Barn har innflytelse på valget, men det er statsrådens ansvar å velge den rette. Denne statusrapporten er min stafettpinne til de som skal jobbe for og med barn i årene som kommer. Norge er verdens ledestjerne når det gjelder barns rettigheter. Likevel er det et stykke igjen til vi skal si oss fornøyd. Vi har ennå mye å gjøre. Reidar Hjermann, barneombud Vi har vunnet mange seire for og med barn gjennom de siste åtte årene, men det gjenstår nok av utfordringer. Derfor har jeg gleden av å kunne presentere denne statusrapporten. Den er en oversikt over saker som jeg i mitt avtroppende år mener bør bli tatt på alvor av mennesker med beslutningsmakt. Samfunnet er en organisme som skal være med på å gi alle barn mulighet til å utvikle seg og utnytte sitt potensial fullt ut. De skal ha tilgang på samfunnets tjenester, og de skal beskyttes og hjelpes når det er behov for det. Barneombudet er der for å oppdage når systemet ikke virker som det skal for barn. De fleste er enige i våre anbefalinger, men det er likevel STATUS FOR BARNS RETTIGHETER 3

6 1 Artikkel INNLEDNING 4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet. 4

7 D enne rapporten innolder en rekke anbefalinger til norske myndigheter. Den er resultatet av Barneombudets arbeid for barns rettigheter mens Reidar Hjermann har vært ombud, og oppsummerer utfordringene vi ser. Rapporten er skrevet i en form som gjør at man enkelt kan slå opp på det feltet man interesserer seg for. Vi har med vilje unngått dypdykk i enkeltfelt, men viser heller til andre kilder som kan gi utfyllende informasjon. Norske myndigheter har ansvaret for å sikre barn rettigheter, og for at de etterleves i praksis. På mange felt ser Barneombudet at det fortsatt er utfordringer som vi mener forplikter myndighetene til handling. Barnekonvensjonens tre grunnprinsipper er barns rett til beskyttelse, deltakelse og tilgang til tjenester. Disse tre prinsippene gjennomsyrer de anbefalinger vi kommer med. Rapporten er inndelt i elleve kapitler. I kapittel to og tre argumenter vi for at det er spesielt viktig å sikre barn god beskyttelse og et godt vern mot vold og overgrep. Det er helt avgjørende at myndighetene arbeider for å forebygge vold og overgrep, og at de sprer kunnskap og sørger for et godt tilbud til denne utsatte gruppen. I kapittel fire går vi gjennom barns rett til å delta og bli hørt. Barn bør ha en naturlig plass i demokrati og samfunnsbygging. Det handler om å gi barn formelle rettigheter, og om hvordan man kan sikre at barn deltar i kommunale og nasjonale beslutningsprosesser. I kapittel fem og seks diskuterer vi skole og helsesektoren. Etter vår mening bør det en radikal forbedring til for at barn skal være sikret det samme arbeidsmiljø, og den samme tilgangen til helsetjenester som voksne. Mange barn i Norge opplever foreldrenes samlivsbrudd. I kapittel syv diskuterer vi hvordan barn kan sikres beskyttelse, tilgang til hjelpeapparatet og mulighet til å bli hørt i prosessen. I dag legges det for stor vekt på de voksnes behov og altfor lite på barnets. I kapittel åtte gjennomgår vi ulike sider av Norges forpliktelser overfor minoritetsgrupper. Både barn som kommer hit som asylsøkere, og barn som har funksjonsnedsettelser, har behov for særskilt beskyttelse og tilgang til ulike tjenester. Disse barna er kanskje blant de aller mest sårbare, og bør derfor stå i særskilt fokus for norske myndigheter. I kapittel ni argumenterer vi for at barn skal ha god livskvalitet. Det betyr at de skal ha tilgang til kultur og fritidsaktiviteter. De skal ha religionsfrihet, og de skal ikke minst ha mulighet til å delta i aktiviteter selv om de vokser opp med fattige foreldre. Barneombudet anbefaler i rapporten en rekke tiltak som kan bedre barns livskvalitet. Vi tar i kapittel ti for oss både pressens og myndighetenes rolle i å sikre god informasjon til barn. Det går en fin grense mellom barns rett til informasjon, og barns rett til beskyttelse mot impulser og indoktrinering som kan være skadelig for dem. Vi gir anbefalinger om hvordan barn kan sikres informasjon på en god måte. Om Barneombudets arbeidsmetoder Barneombudets instruks gir retningslinjer for vårt arbeid. Barneombudet skal ivareta barns interesser i forbindelse med planlegging og utredning på alle felt. Vi skal også følge med på at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet. Det er Barneombudets oppgave å foreslå tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn. Vi skal også følge med på at det offentlige og private får tilstrekkelig informasjon om barns rettigheter. Barneombudet henter innspill fra en rekke aktører i samfunnet for å kunne gjennomføre våre oppgaver på best mulig måte. STATUS FOR BARNS RETTIGHETER 5

8 Unge gir Barneombudet råd Barneombudet har som mål å trekke med barn og unge i hele kontorets virksomhet. Et minstemål er å konsultere barn og unge før det tas endelige standpunkter i saker som handler om barn. Et langsiktig mål er å la barn og unge delta i alle kontorets aktiviteter. Ved å samle inn barn og unges synspunkter og se disse i sammenheng med informasjon fra voksne fageksperter, får vi et riktigere bilde av barns virkelighet. Barneombudet har utarbeidet en egen intern mal for arbeid med barns deltakelse ved kontoret. Barneombudet organiserer ekspertmøter med barn. Et ekspertmøte er et engangsmøte med en gruppe barn som gir Barneombudet informasjon i forbindelse med et møte eller et foredrag. Ekspertmøtene holdes på bakgrunn av synet om at barn og unge er eksperter på egen situasjon, og kan bidra med gode råd til Barneombudets arbeid. ARBEIDSMETODENE TIL BARNEOMBUDET ER Flere ganger i året organiserer Barneombudet ekspertgrupper. Ekspertgrupper er utvidede ekspertmøter på den måten at gruppen møtes flere ganger. De møter Barneombudet over en periode, og skal jobbe med viktige problemstillinger sammen med oss. Barna blir rekruttert gjennom ulike organisasjoner, og skal gi oss råd basert på sine livserfaringer. Flere av ekspertgruppene har resultert i rapporter med konkrete anbefalinger til myndighetene. Barneombudet har etablert sitt eget Ungdomspanel. Ungdomspanelet fungerer som rådgivere for Barneombudet i forskjellige saker, både om temaer som de selv ønsker å ta opp med Barneombudet, og ting som Vi ønsker å diskutere med dem. Ungdomspanelet er også med i rekrutteringsprosesser hos Barneombudet. Barneombudet mener at vår innsats med å dra barn og unge med i vårt arbeid, bør være til inspirasjon for andre som skal arbeide for barn i Norge. Dette gjelder både enkeltsaker der barn er part, og på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt plan. Slik kan vi bedre sikre at barns rett til beskyttelse, deltakelse og tilgang til tjenester blir gjennomført i landet vårt. høringsuttalelser i forbindelse med lovendringer som har betydning for barn og unge informasjonsvirksomhet om barns rettigheter gjennom foredragsvirksomhet og ulike medier rådgivning og informasjon til personer som tar direkte kontakt med ombudet prosjektbasert fokus på prioriterte områder der vi ser at det er behov for styrking av barns rettigheter direkte kommunikasjon med barn og unge og videreformidling av deres synspunkter og anbefalinger, samt arbeid for å øke barn og unges deltakelse i samfunnet generelt 6 STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

9 Hvem gir råd til Barneombudet? Barneombudets ungdomspanel Forskning og rapporter Ekspertgrupper Organisasjoner/ enkelthenvendelser Barneombudets syn Ekspertmøter Sosiale medier Barneombudet treffer sine avgjørelser basert på en rekke innspill fra fagfolk, og fra barn og unge. Hvem gir Barneombudet råd til? Brev til myndighetene Notater til Stortinget Innspill til nye utvalg etc. Møter med regjering, politikere og andre Barneombudets syn Høringer Medier (Radio, TV, Aviser etc.) Barneombudet gir uttalelser i en rekke fora. STATUS FOR BARNS RETTIGHETER 7

10 2 Å SIKRE BARN ET GODT VERN Artikkel 3. TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 8

11 Alarmtelefon for barn I 2009 ble den landsdekkende Alarmtelefonen etablert som et toårig prøveprosjekt ved barnevernsvakten i Kristiansand. Barneombudet hadde da i flere år vært en pådriver for at barn skulle ha sin egen døgnåpne nødtelefon. En evaluering av prosjektet viste at henvendelser fra Alarmtelefonen fører til at barneverntjenester får kjennskap til nye saker, og kan hjelpe flere barn. På bakgrunn av denne evalueringen bestemte Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet at Alarmtelefonen skulle etableres som en permanent ordning. Barneombudet er glade for at myndighetene har etablert Alarmtelefonen på permanent basis. Vi er imidlertid bekymret for at manglende bevilgninger til å markedsføre telefontjenesten gjør at barn ikke blir kjent med at telefonen finnes. Dette kan føre til at barn som burde hatt hjelp, ikke får det. Barneombudet anbefaler at Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet øker bevilgningene slik at Alarmtelefonen får en mulighet til å markedsføre tjenesten, spesielt overfor barn og unge. Fordeling av ressurser til barn I sine merknader til Norge i 2005 og 2010, uttrykte FNs komité for barns rettigheter bekymring for at tilbudet til barn og unge varierer avhengig av hvor i landet barna bor 1. Slik er situasjonen fortsatt. Det er for eksempel store variasjoner i barnehabiliteringstjenestene, noe som går ut over tilbudet til barn med funksjonsnedsettelser, både på spesialistnivå og i kommunene 2. Det varierer også hvor mye kommunene prioriterer helsetjenester til barn og unge, som for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjeneste. I mange kommuner er skolehelsetjenesten nesten fraværende. Mange kommuner har også svært mangelfullt tilbud til barn og unge med psykiske problemer. Kommunene organiserer tjenestetilbudet på forskjellige måter, og Barneombudet savner mer kunnskap om hva dette betyr i praksis for barna og deres familier. Norske myndigheter påpeker at det ikke er krav om et identisk tilbud over hele landet. Vi er enig i at tilbudet ikke behøver å være identisk. Vi er imidlertid bekymret for at tilbud til barn og unge varierer på en slik måte at barn enkelte steder ikke får oppfylt sin grunnleggende rett til tilgang til ulike tjenester. Barneombudet anbefaler at myndighetene sikrer at tjenestetilbudet til barn og unge er utformet på en slik måte at barn over hele landet får oppfylt grunnleggende rettigheter. Samordning av tjenester til barn Barn og unge med store og sammensatte problemer har ofte behov for hjelp fra flere tjenester. Det er avgjørende at disse tjenestene samarbeider. Tilsyn med de kommunale helse-, sosial og barneverntjenestene viser at dette dessverre ikke alltid er tilfelle 3. FNs komité for barns rettigheter har uttrykt bekymring for at mangelen på samordning av tjenester skal føre til at utsatte grupper av barn blir offer for mangler i implementeringen av deres rettigheter 4. NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt Bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge, inneholdt en rekke forslag for å bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Barneombudet er glad for at myndighetene har fulgt opp forslaget i NOU 2009: 22 om retten til en personlig koordinator. Det er fint at Handlingsplan mot vold 2012 tiltak 15 nå legger opp til en konferanse om modeller for samarbeid rundt vold i nære relasjoner. Samtidig er vi bekymret for at flere av de andre forslagene ikke er fulgt opp. Vi har liten grunn til å tro at tjenestene generelt har blitt bedre til å samarbeide rundt det enkelte barn. Barneombudet mener myndighetene bør følge opp flere av forslagene i NOU 2009: 22. Spesielt viktige er forslagene om å gjøre barnevernloven til en rettighetslov, og de ulike forslagene knyttet til koordinering av barneverntjenesten og psykisk helsevern. Myndighetene bør også vurdere dagens kommunestruktur, med sårbare fagmiljøer og få ansatte i de små kommunene. Barneombudet anbefaler at myndighetene følger opp forslagene i NOU 2009: 22. STATUS FOR BARNS RETTIGHETER 9

12 Barnevern Barns rett til å bli hørt i barnevernet Til tross for økt fokus de siste årene på at barn skal høres, viser nyere forskning at dette fortsatt ikke skjer i tilstrekkelig grad i barnevernet 5. Barn som har erfaring fra barnevernet, forteller Barneombudet at det er viktig at barnevernet snakker med dem direkte. Samtidig forteller mange at de selv har opplevd at barnevernet ikke snakket med dem, eller at de ikke snakket om det som var alvorlig, for eksempel vold. De som faktisk har hatt en samtale med barnevernet, sier at det skjedde med foreldrene til stede, noe som gjorde at de ikke turte å fortelle hvordan det egentlig sto til hjemme. Barnevernet bør snakke med alle barn når det foretas undersøkelse. Eneste unntak er der barnet enten selv ikke ønsker å snakke med barnevernet, eller at det ut fra alder og utvikling ikke er i stand til å uttrykke seg. Dette er grunnleggende for at barnet skal oppleve å bli tatt på alvor, samtidig som samtalen med barnet er en svært viktig informasjonskilde for at barnevernet skal kunne fatte gode beslutninger. Selv om det kan være gode grunner til at foreldre er til stede når barnevernet snakker med barna, bør den klare hovedregelen være at barnevernet snakker med barna alene. Barneombudet anbefaler at barnevernet får plikt til å snakke med barn i alle undersøkselsessaker. Som hovedregel bør dette skje også uten at foreldrene er til stede. Barneombudet anbefaler at samtaler med barn skal være tilpasset barnets alder og modenhet, og at barnevernsansatte tilføres kompetanse i anerkjent samtalemetodikk. Barneombudet anbefaler at det opprettes rutiner i barnevernet for å sikre at saksbehandler snakker med barnet, og begrunner hvorfor man eventuelt ikke har gjort det. Tilsynsfører i barnevernet Når barn bor i fosterhjem, skal de ha en tilsynsfører som sjekke at barna har det bra. FNs barnekomité uttrykte bekymring knyttet til manglende tilsynsførere i sine merknader til Norge i Mange ganger er det også slik at barn ikke oppnår den nødvendige tilliten til tilsynsføreren sin, og dermed ikke får benyttet seg av tilbudet på en slik måte at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt. Barn og unge som er plassert i fosterhjem bør få kunne velge hvilken tilsynsfører de skal ha dersom de ønsker det. Dette vil være med på å sikre barnets tillit til tilsynsføreren og sikre barns rett til å bli hørt. Barneombudet anbefaler myndighetene å arbeide for at alle barn som har krav på det skal ha en tilsynsfører. Barnet bør bli hørt ved valg av tilsynsfører. Oppfølging av biologiske foreldre Når barn ikke lenger kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre, må det sikres at de får stabil omsorg i sitt nye hjem. For å få til dette, er man avhengig av et godt samarbeid mellom barnevernet, omsorgshjemmet og de biologiske foreldrene. Det er viktig at de biologiske foreldrene følges opp på en god måte. Det er også viktig at de veiledes om konsekvenser for barnet av gjentatte saker for fylkesnemnda. Barneombudet mottar en rekke henvendelser som viser at foreldre ofte benytter seg av grupperinger eller nettsamfunn som kan forverre situasjonen både for barnet og foreldrene. Årsaken til at foreldre knytter seg til slike grupperinger, kan være at de opplever å ikke ha noe sted å henvende seg til som gir dem informasjon om hvordan de kan få hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Det kan også være at de har liten tillit til barneverntjenesten som følge av omsorgsovertakelsen. Barneombudet mener at ivaretakelsen av de opprinnelige foreldrene fortsatt bør være et lovfestet ansvar for barneverntjenesten. I tillegg mener vi at familievernkontorene bør spille en mer aktiv rolle. Barneombudet anbefaler at familievernkontorene kommer inn som en rådgivende instans for foreldre i forbindelse med omsorgsovertakelser. 10 STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

13 Samvær og tilbakeføring I 2009 ble barnevernloven endret, slik at kravene til hva som skal til for at barn tilbakeføres til biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse ble skjerpet. Barn trenger en stabil oppvekst, og det viktigste er at foreldrenes omsorgsevne er stabil og varig. Vi er derfor glade for at det ble gjort endringer i barnevernloven. Barneombudet får likevel innspill om at fokus i sakene om tilbakeføring ofte blir hvorvidt foreldrene kan gi forsvarlig omsorg, og i mindre grad om tilbakeføringen vil medføre alvorlige problemer for barnet. varige plasseringer. Der er det en plikt å vurdere en slik plassering etter at barnet har bodd i samme fosterhjem i tre år 6. Dette er et mindre inngripende tiltak enn adopsjon, men likevel et tiltak som vil skape en stabil omsorgssituasjon for barnet. Barneombudet anbefaler at myndighetene innfører en bestemmelse i barnevernloven om varig omsorgsplassering, og en plikt til å vurdere dette etter at barnet har bodd i samme fosterhjem i tre år. I de tilfellene der det ikke er et mål at barn skal flytte tilbake til biologiske foreldre, er vi bekymret for at det i dag blir gjennomført for mange samvær som er til skade for barnet. Det gjelder de tilfellene der barnets beste ikke er tilstrekkelig vurdert, for eksempel ved at barnet ikke har fått si sin mening. Barneombudet anbefaler at barnets beste i større grad enn i dag legges til grunn i utmåling av samvær. Barn skal slippe å ha samvær med foreldrene dersom det ikke er til deres beste. Barneombudet anbefaler myndighetene å evaluere praktiseringen av den nye bestemmelsen om tilbakeføring i barneloven. Varig plassering utenfor hjemmet Adopsjon er et lite brukt, men i noen sammenhenger viktig tiltak for å skape større trygghet og stabilitet for et barn som er plassert i fosterhjem. Samtidig er tiltaket inngripende, fordi det er irreversibelt og fører til at de rettslige båndene mellom barnet og foreldrene opphører. I Norge har det vært en nedgang i bruken av adopsjon. Det er viktig at barneverntjenestene har god kunnskap om kriteriene for hva som skal til for at et barn bør adopteres, slik at adopsjon blir vurdert i de tilfellene der det er til barnets beste. Når tilbakeføring av barnet ikke kommer til å bli mulig i fremtiden, kan det være en unødig belastning for barnet at plasseringen ikke kan gjøres varig (utenom ved adopsjon). I Sverige er det mulig med Barnevernloven som rettighetslov Rettighetsfesting er etter hvert vanlig i en rekke sektorer. Barnvernloven er snart den siste velferdsloven i Norge hvor det ikke er definert rettigheter. FNs barnekonvensjon har en viktig betydning for rettighetsfesting. Juristen Karl Harald Søvig (2009) konkluderer i sin gjennomgang av barnekonvensjonen og norsk rett blant annet: «Ut fra den klare konvensjonsforpliktelsen om å prioritere barn, mener jeg likevel at det er vanskelig å opprettholde dagens manglende lovfesting av barns rett til barneverntjenester, så lenge rettighetsbestemmelser finnes for en lang rekke andre velferdsytelser.» 7 Når barnevernet skal sette inn hjelpetiltak overfor familier som er i kontakt med barnevernet, er de som en klar hovedregel avhengige av at foreldrene og barn over 15 år samtykker til tiltaket. Foreldrenes rett til å samtykke til hjelpetiltak kan imidlertid innskrenke barnets mulighet til å få hjelp. 8 Barneombudet er bekymret for at barn som trenger hjelpetiltak ikke får det fordi foreldrene har mulighet til å avslå tiltakene. Videre kan den manglende rettighetsformuleringen medvirke til at terskelen for å melde til barnevernet blir oppfattet å være høyere enn den reelt sett er. Barnevernstjenester blir derfor oppfattet som et et inngrep overfor foreldrene, heller enn et gode for barnet. Barneombudet anbefaler at barns rett til barneverntjenester lovfestes. STATUS FOR BARNS RETTIGHETER 11

14 Kommunalt barnevern En del barnevernetjenester har svært lav bemanning, noen steder så lite som under én ansatt. 9 Barneombudet har tidligere anbefalt et minimum på fem fagstillinger per barneverntjeneste. For små kommuner vil interkommunalt samarbeid om barneverntjeneste være et nødvendig redskap for å oppfylle dette kravet. De siste årene har myndighetene gått inn for en styrking av de kommunale barneverntjenestene ved å øremerke midler til flere ansatte. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i barnevernløftet et mål om få et minimum på fem ansatte, og sørger for en øremerking av midlene. En rapport utgitt av forskningsstiftelsen NOVA i viste at over halvparten av landets kommuner ikke hadde organisert beredskap på kvelds- og nattestid. I disse kommunene bor en fjerdedel av alle barn under 18 år i Norge. Politiet, som er døgnåpent, må da som første instans ta seg av barna alene i krisesituasjoner. Barneombudet anbefaler at satsingen på det kommunale barnevernet følges opp. Barneombudet anbefaler at alle landets kommuner er tilknyttet en døgnbemannet barnevernsvakt innen tilgjengelig avstand. Et synligere barnevern Alle barn bør kjenne til hvor de skal henvende seg dersom de blir utsatt for overgrep, vold og omsorgssvikt. Barneombudet er kjent med at Bufdir har utarbeidet et informasjonsopplegg om barnevernet til bruk i skolen. 11 Imidlertid er det opp til den enkelte kommune om man skal bruke dette. Vi mener at den lokale barneverntjenesten fast bør besøke elever på ulike trinn i skolen. Det er viktig at barn får anledning til å møte de som jobber i tjenesten for å gjøre barnevernet mer tilgjengelig for barna. Alle barn i skolealder skal vite hvordan man kommer i kontakt med barnevernet. Barneombudet anbefaler at det forskriftsfestes at barnevernet skal informere barn som gruppe om omsorgssvikt og barnevernets oppgaver. Barneombudet anbefaler at alle barn får jevnlig besøk av barnevernet i skolen. Barnevernet og minoritetsfamilier Barneombudet får en rekke innspill fra både barn, foreldre og fagfolk om at foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn er engstelige for kontakt med barnevernet. Innspillene tyder på at det i enkelte miljøer er liten tillit til barnevernets kompetanse, og forståelse for at det offentlige skal kunne gripe inn overfor familien. Myndighetene sliter også med å finne fosterhjem med etnisk minoritetsbakgrunn. Manglende forståelse av barnevernets oppgaver i etniske minoritetsfamilier gjør at barn som opplever vanskeligheter står i fare for ikke å få det tilbudet de har behov for fra barnevernet. Ombudet mener det er behov for en styrking av barnevernets innsats for å nå fram til og skape fortrolighet i etniske minoritetsfamilier. Barneombudet anbefaler flere rekrutteringskampanjer for å skaffe fosterfamilier med minoritetsbakgrunn. Barnevern for samiske barn Rapporten «Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge» 12 viser at det er stor mangel på kunnskap om samiske barn i barnevernet, og at den kunnskapen som finnes i hovedsak omhandler forhold i Finnmark. Studien gir konkrete anbefalinger til tiltak som kan bedre kunnskapssituasjonen i barnevernet. Barneombudet vil berømme myndighetene for å ha styrket tilsynet med at samiske barns kultur skal ivaretas i fosterhjem. Barneombudet vil likevel spesielt fremheve et styrket fokus på samisk kultur i grunnutdanningen for barnevernspedagoger. Ombudet mener dette er viktig sett i lys av at de fleste samer i Norge bor utenfor 12 STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

15 Jeg synes ikke barnevernet gjør noen god jobb når de har fått bekymringsmelding og ikke snakker med barnet det gjelder. Fra rapporten "Å leve med vold i familien", Barneombudet 2009 STATUS FOR BARNS RETTIGHETER 13

16 områder der samer er i flertall, og at det er behov for kompetanse om samisk kultur i resten av landet. Barneombudet anbefaler at kunnskap om samiske barn blir en del av grunnutdanningen for barnevernspedagoger. Meldinger til barnevernet Det kan synes som at det fortsatt meldes for få saker til barnevernet fra profesjonelle aktører som helsetjeneste, skole og barnehage. 13 I en undersøkelse foretatt av Helsetilsynet i Oppland om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet, 14 konkluderes det med at det er grunn til å tro at det er en betydelig underrapportering fra helsetjenesten til barneverntjenesten. Det kan se ut som om bestemmelsene om meldeplikt er for komplisert utformet. En gjennomgang av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tolkningsuttalelser, viser at det kan være vanskelig å vurdere når man har plikt til å melde til barnevernet. Taushetsplikten oppleves å stå sterkt, og mange er usikre når de står midt oppe i en enkeltsak, og skal foreta et valg. Barneombudet er bekymret for at dette er forhold som samlet sett kan medføre at barn som lever under sviktende omsorg ikke får nødvendig hjelp i tide. Handlingsplan mot vold tiltak 12 er utarbeiding av en ny håndbok for helsepersonell for avdekking av barnemishandling. Dette er et viktig skritt for å hjelpe helsepersonell til å foreta bedre vurderinger. Barneombudet anbefaler at håndboken for helsepersonell om avdekking av barnemishandling gjøres casebasert, slik at den viser hva som skal til i de enkelte sakene for at meldeplikten slår inn. Meldeplikt for tannhelsetjenesten Barneombudet har engasjert seg i tannhelsetjenestens unike mulighet til å avdekke omsorgssvikt og overgrep på barn. Når barnet sitter opplyst i tannlegestolen, får tannleger og tannpleiere god oversikt over skader i munn-, ansikts- og halsregionen. Tannhelsetjenesten registrerer også når et barn ikke møter til tannlegetimene, kanskje på tross av gjentatte innkallinger. De fleste fysiske overgrep mot barn foregår mot øverste del av kroppen. Tannhelsen kan også si noe om andre forhold ved omsorgen i hjemmet. Massiv tannråte hos barn skal tolkes som utrykk for alvorlig forsømmelse inntil det motsatte er bevist. Manglende fremmøte kan også være en indikasjon på mangelfull foreldrekompetanse. Helsemyndighetene har satt i verk flere tiltak for å sette fokus på tannhelsetjenestens viktige rolle med å forebygge og avdekke omsorgssvikt. I Helsedirektoratets rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og fylkesmennene 16 ber direktoratet fylkeskommunene å sikre at de har systemer som sikrer gode rutiner for bekymringsmeldinger til barnevernet. I handlingsplan mot vold åpnes det også i tiltak 12 for at den nye håndboken for helsepersonell for avdekking av barnemishandling utvides til tannhelsetjenesten. Barneombudet anbefaler at alle landets fylkeskommuner oppretter samarbeidsavtaler mellom den offentlige tannhelsetjenesten og barneverntjenestene. Barneombudet anbefaler at den nye håndboken for helsepersonell om avdekking av barnemishandling utvides til tannhelsetjenesten. Barneombudet anbefaler at lovbestemmelsene om opplysnings- og meldeplikten revideres og forenkles. 14 STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

17 Barns tilgang til klageorganer Barn har gjennom nasjonale og internasjonale regler mange rettigheter. Det er imidlertid en utfordring for barn å få prøvet sine rettigheter i praksis, enten på egenhånd eller via en verge. Norge har flere klageorganer som er opprettet nettopp for å være lavterskeltilbud til befolkningen. Her kan særlig nevnes Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Sivilombudsmannen. Disse instansene har imidlertid behandlet relativt få saker der barn er klager, eller det klages på vegne av barn. Barneombudet er bekymret for om manglende saker som omhandler barn, er et uttrykk for at barn i praksis ikke har tilgang til de klageorganene som er opprettet for befolkningen. Det er ikke lagt opp til at Barneombudet skal behandle enkeltklagesaker, verken ressursmessig eller gjennom Barneombudets mandat. Rapporten viser at når elever klager og får medhold hos Fylkesmannen om at skolen bør gjøre mer, får dette ingen betydning i praksis, fordi skolene ikke retter seg etter pålegg fra Fylkesmannen. Familier opplyser at de opplever klageprosessen som så ressurskrevende at de etter en tid gir opp kampen. Det er Barneombudets oppfatning at brudd på opplæringsloven kun er mulig fordi kommunene løper liten eller ingen risiko når de, bevisst eller ubevisst, bryter opplæringslovens regler. Dersom et klage- og tilsynssystem skal virke, er det en forutsetning at foreldre og elever har kunnskap om sine rettigheter og at de har en klageadgang. Henvendelser til Barneombudet viser også at mange foreldre ikke har fått nødvendig informasjon fra skolen, og derfor er usikre på hvordan de skal ivareta barnets rettigheter. Barneombudet anbefaler regjeringen å gjennomføre en bred gjennomgang av barns tilgang til klageorganer, og ved behov gjøre disse mer tilgjengelige for barn. Tilsyn med skole Barnekonvensjonen sikrer barns rett til utdanning 18. I tillegg til at grunnutdanningen skal være obligatorisk og gratis, har staten ansvar for med alle egnede midler å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner. Barnets utdanning skal ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig. I 2009 gjennomførte Barneombudet et prosjekt 19 der vi blant annet så på fylkesmennenes behandling av saker der elever ikke fikk de tjenestene de har krav på etter opplæringsloven. Bakgrunnen for prosjektet var et stort antall henvendelser fra foreldre, elever og faginstanser til Barneombudet om brudd på opplæringsloven. Lovbruddene knyttet seg til mange rettsområder, blant annet retten til spesialundervisning, kollektiv avstraffelse, fysisk avstraffelse, brudd på ordensreglementet og retten til et godt psykososialt og fysisk skolemiljø. Barneombudet anbefaler at skolen får ansvar for å bevise at eleven har fått forsvarlig opplæring i et godt psykososialt miljø (omvendt bevisbyrde), og at skolen som profesjonell part må dokumentere at de har overholdt sin informasjons- og veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Barneombudet anbefaler at fylkesmennene gis mulighet til å ilegge sanksjoner ovenfor skoleeiere som bryter opplæringsloven. Sanksjoner vil virke allmennpreventivt, og motivere skoleeiere til hurtig å rette feil. Barneombudet anbefaler å gi elever rett til å bytte skole dersom de over tid har vært utsatt for belastning som følge av et dårlig læringsmiljø, og eleven selv har et sterkt ønske om bytte skole. Kostnaden, også skoleskyss, bør bæres av den kommunen der barnet er folkeregistrert. STATUS FOR BARNS RETTIGHETER 15

18 Tilsyn med barnevern Barneombudet gjennomførte i 2010 et prosjekt om hvordan tilsyns- og klagesystemet kontrollerer at barnevernet ivaretar barn og unges rettigheter. Prosjektet satte særlig fokus på hvorvidt tilsynet sikrer at barnevernet følger opp sine forpliktelser etter barnevernloven og barnekonvensjonen. Barneombudet mottar en rekke henvendelser om barn som er i kontakt med barnevernet, og som ikke får det tilbudet de har krav på. Barnevernet griper for sent inn, barn må vente på tiltak, eller de får ikke den tilpassede hjelpen som kunne ha gjort situasjonen deres bedre. Disse henvendelsene, i tillegg til forskning, undersøkelser og tilsynsrapporter gjør at Barneombudet er bekymret for tilbudet til barn som blir utsatt for omsorgssvikt. I Barneombudets rapport Maktesløst tilsyn. Tilsyns- og klagesystemet i barnevernet 20 påpeker Ombudet de utfordringene vi ser, og kommer med anbefalinger om hva som kan bedres. Når barnevernet ikke følger opp barn i den grad de skal, er fylkesmennene rette instans til å påpeke dette. Likevel er det slik at når fylkesmennene avdekker mangler i barnevernet, betyr ikke dette nødvendigvis at de rettes opp i etterkant. Barneombudet anbefaler at fylkesmennene gjør seg kjent blant barn og unge. Alle barn som er i kontakt med barnevernet skal vite hvordan de klager, og hvem fylkesmannen er. Barneombudet anbefaler at fylkesmennene får kvassere klør i sitt tilsyn med kommunene. De må følge opp innfridde klager og nasjonale tilsyn tettere. Noen ganger fører ikke veiledning av kommunene eller pålegg om å rette opp avvik til en bedring av barnevernet. Da bør fylkesmennene bøtelegge kommunene i større grad enn det de gjør i dag. Når fylkesmennene har mistanke om at det skjer straffbare forhold, må de anmelde forholdene. Barneombudet anbefaler at det åpnes for å føre tilsyn med alle deler av Barne-, ungdoms og familieetaten. Barneombudet mener derfor det er behov for andre og sterkere virkemidler enn de som finnes i dag. Barneombudet er særlig bekymret over de mange fristoverskridelsene som skjer i barnevernet. Det er grunn til å tro at fristoverskridelsene henger tett sammen med at ressurser til barnevernet i for liten grad prioriteres av myndigheter, både lokalt og nasjonalt. 16 STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

19 3 Artikkel Å SIKRE BARN MOT VOLD OG OVERGREP 19 BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. 17

20 Den dagen jeg fortalte om overgrepet, var jeg hjemme fra skolen. Etter den dagen har jeg alltid forsøkt å komme meg på skolen, bortsett fra den dagen det var rettssak. Men moren min ble sykemeldt i to år etter at hun fikk vite om det. Fra rapporten "Eksperter på incest", Barneombudet STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 Høring - Forslag om å utvide

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor En av de store samfunnsendringene i vår tid er synet på barn. I Norge ser vi ikke på barn bare som en del av familien, men som individer med

Detaljer

Supplerende innspill fra barneombud Anne Lindboe til ny stortingsmelding mot vold i nære relasjoner

Supplerende innspill fra barneombud Anne Lindboe til ny stortingsmelding mot vold i nære relasjoner BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 12/00575-6 Camilla Kayed 356;O;VOK 8.10.2012 Supplerende innspill

Detaljer

INNSPILL TIL REGJERINGENS HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

INNSPILL TIL REGJERINGENS HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER INNSPILL TIL REGJERINGENS HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Juni 2011 Innholdsfortegnelse 1) Innledning...3 2) Barns rett til å uttale seg i saker som angår det selv...4 3) Informasjon til barn...5

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014 . Barnas stemme Østfold 28. mars 2014. Stortinget Regjeringen Barnelikestillings- og inkluderings departementet.. Utnevner barneombudet Barneombudet Åremål 6 år barnevernspedagoger psykolog jurister samfunnsvitere

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: post@mfa.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Høringsuttalelse- utredning om

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»

Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015 «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» oktober 2014 2 Bakgrunn Barneombudets hovedprosjekt sommeren 2014 høsten 2015 er tvangsbruk

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar NOU 2010: 3 "Drap i Norge i perioden 2004-2009"

BARNEOMBUDET. Høringssvar NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004-2009 BARNEOMBUDET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 10/01208-3 Tone Viljugrein 008;O;KRI 18.10.2010 Høringssvar NOU 2010: 3 "Drap i Norge

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00452-2 Thomas Wrigglesworth 008;O;KFM 5.4.2013 Høringssvar

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Fellesorganisasjonen (FO) vil gratulere Manuela Ramin-Osmundsen med utnevnelsen som barne- og likestillingsminister. Det er gledelig

Detaljer

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING INNLEDNING UTVALGET MANDAT DE VANSKELIGE PROBLEMSTILLINGENE ANBEFALINGER UTVALGET Magne Raundalen, barnepsykolog, leder Erna Bakken, virksomhetsleder for

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Innst. 197 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:31 S (2014 2015)

Innst. 197 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:31 S (2014 2015) Innst. 197 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:31 S (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Helse på barns premisser. Barneombudet v/ seniorrådgiver Tone Viljugrein Helsesøsterkongressen, Stavanger 25.april 2014

Helse på barns premisser. Barneombudet v/ seniorrådgiver Tone Viljugrein Helsesøsterkongressen, Stavanger 25.april 2014 Helse på barns premisser Barneombudet v/ seniorrådgiver Tone Viljugrein Helsesøsterkongressen, Stavanger 25.april 2014 Hva er Barneombudet? Barneombudets mandat Ivareta barns interesser Foreslå tiltak

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Avgjørelse av tilsynssak - Barneverntjenesten i Bodø - Krisesenteret i Salten

Avgjørelse av tilsynssak - Barneverntjenesten i Bodø - Krisesenteret i Salten Bodø kommune v/rådmannen Postboks 319 8001 Bodø Saksb.:Anne Sofie Mortensen Ingunn Aronsen Brenna e-post: fmnopost@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 00 Vår ref: 2015/3464 Deres ref: Vår dato: 16.12.2015 Deres

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Høringssvar NOU 2009:22, Det du gjør, gjør det helt

Høringssvar NOU 2009:22, Det du gjør, gjør det helt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Oslo, 2. september 2010 Vår ref.: 423.4/LRK Deres ref.: 201000615 Høringssvar NOU 2009:22, Det du gjør, gjør det helt Landsrådet

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

Innspill til Ungdommens maktutredning

Innspill til Ungdommens maktutredning Innspill til Ungdommens maktutredning Barneombudet Høsten 2011 Innholdsfortegnelse: 1.0 Innledning side 3 2.0 Deltakelse på kommunalt og regionalt nivå side 5 3.0 Deltakelse på nasjonalt nivå side 9 4.0

Detaljer

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet

Detaljer

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN!

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen:Barn i Norge sa ifra til FN! Arrangørene av barnehøringen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Er en interesseorganisasjon

Detaljer