Avgjørelse i klagesak - klage på avslag på søknad om bygging av molo i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde

Transkript

1 Lars Valstad Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/4268 Saksbehandler: Marit Doseth Avgjørelse i klagesak - klage på avslag på søknad om bygging av molo i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde Miljødirektoratet stadfester Fylkesmannen i Trøndelag sitt vedtak. Miljødirektoratet har lagt til grunn at en tillatelse vil stride mot verneformålet, jf. naturmangfoldloven 48 og også vil kunne skape en uheldig presedens. Det er også lagt vekt på at området er et Ramsar-område. Det vises til klage på Fylkesmannens vedtak datert 26. februar 2019, hvor det gis avslag på søknad om å få etablere deler av molo i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde på gnr. 79, bnr. 1 i Stjørdal kommune. Saken ble sendt til Miljødirektoratet for klagebehandling den 11. mars Bakgrunn for saken Lars Valstad søkte den 21. desember 2018 om dispensasjon fra verneforskriften for etablering av molo i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde. Moloen søkes etablert i østlig ende av fuglefredningsområdet og vil beslaglegge ca. 2 dekar. Grunnundersøkelser som søker har fått gjennomført, viser at dette er en optimal trase for moloen. Vedlagt søknaden fulgte et kart med inntegnet molotrase. Fylkesmannen i Trøndelag avslo søknaden i vedtak datert den 22. januar Det vises til at en av belastningene på fuglelivet i regionen utenfor verneområder nettopp er nedbygging av areal som fuglene tradisjonelt har brukt til næringssøk og hvile. Det sies videre at et generelt økt nivå av forstyrrelser, plastforurensning og antatt mindre tilgang til næring enn tidligere er andre belastninger for fuglelivet i området. Fylkesmannen mener dessuten at en tillatelse vil medføre en uheldig presedensvirkning for andre liknende verneområder. Fylkesmannen viser også til at det ikke er noe forbud mot bruk av vanlig båt i fuglefredningsområdet og at en etablering av molo trolig vil øke båttrafikken og medføre ytterligere forstyrrelser for fuglelivet i området. Det samme vil ifølge Fylkesmannen være tilfellet dersom moloen plasseres like utenfor vernegrensen. Fylkesmannen mener en slik etablering vil påvirke verneverdiene negativt og viser til naturmangfoldloven 49. Fylkesmannen mener en etablering av molo som omsøkt vil stride mot verneformålet og at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 første ledd, første alternativ derfor ikke er Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 oppfylt. Det vises også til forvaltningens særlige ansvar for å ivareta området siden det er et Ramsar-område. Klagen Vedtaket ble påklaget i e-post den 26. februar Først presiseres det at moloen ikke skal oppføres i betong, noe Fylkesmannen feilaktig har antatt. Moloen er planlagt som en steinfylling, noe som ifølge klagen gjør at overgangen mellom fjæra og molo blir naturlig og sammenhengende. Det vises også til uttalelse fra ornitolog Tom Roger Østerås. Han mener at moloen er planlagt utenfor kjerneområdet for fuglene og at den ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Det opplyses at ornitolog Østerås kjenner området godt og at han deltok i verneplanprosessen. Klager ber om en ny vurdering av Fylkesmannen hvor korrekt beskrivelse av molo legges til grunn og hvor uttalelse fra lokalkjent ornitolog innhentes. Forberedende klagebehandling Fylkesmannen vurderte klagen i brev datert 11. mars Det bemerkes at klagefristen er oversittet med en dag, men at klagen likevel anses som fremmet innen klagefristen. Fylkesmannen viser til at søknaden ikke inneholdt opplysninger om hva moloen skulle bygges av og det ble derfor uriktig lagt til grunn at den skulle bygges i betong. Dette var likevel ikke av betydning for utfallet i saken, da det sentrale var tiltakets belastning på økosystemet og den uheldige presedensvirkningen en tillatelse vil kunne få for andre verneområder. Fylkesmannen mente at en forandring av området fra et naturlig fjæreområde med fugl, til en skjermet småbåthavn, vil stride mot verneformålet. Naturmangfoldloven 48 vil derfor ikke kunne hjemle et slikt tiltak. Et argument som ytterligere talte mot nedbygging var ifølge Fylkesmannen områdets status som Ramsar-område. Selv om arealet som blir berørt av moloen ikke er veldig stort og muligens heller ikke er det området som benyttes mest av fugl, vil en dispensasjon ifølge fylkesmannen medføre en bit-for-bit nedbygging som er uheldig. Fylkesmannen viser også til Kronprinsregentens resolusjon om verneplan for sjøfuglområder i Nord- Trøndelag i 2003 hvor Vinnan og Velvangen-området i foredraget ble fremhevet som et av Trondheimsfjordens viktigste næringsområder for sjøfugl. I foredraget uttrykkes det også bekymring for en utvikling hvor fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden utsettes for inngrep. Det stadfestes at de aktuelle fjæreområdene i verneplanen enkeltvis, men særlig samlet, har høy verneverdi. Avslutningsvis mener Fylkesmannen at verneverdiene skal veie tyngre enn hensynet til friluftsliv og at båttrafikk medfører forstyrrelser for fuglelivet som man ønsker å unngå. Saken ble sendt til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse den 11. mars Miljødirektoratet sin vurdering Miljødirektoratet kan prøve alle sider i en sak, jf. forvaltningsloven 34. Klageinstansen kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. 2

3 Fylkesmannen opplyser at klagefristen er oversittet med en dag, men valgte likevel å vurdere klagen som fremmet innenfor klagefristen. Det fremgår av forvaltningsloven 29 at klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Klagefristen er absolutt og en vurdering av oppreisning for fristoversittelsen må foretas etter forvaltningslovens 31. Forvaltningsloven 31 gir bestemmelser om i hvilke tilfeller forvaltningen kan behandle klage selv om klagefristen er oversittet. For det første kan klagen tas til behandling i de tilfeller hvor en part eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å for å ha drøyd med klage etterpå, jf. bokstav a). Det kan også gis oppreisning for oversittelse av klagefristen hvor særlige grunner gjør det rimelig at klagen blir prøvd, jf. bokstav b). Det er ikke gitt noen grunn for hvorfor klagefristen er oversittet, men forvaltningen kan som overfor nevnt likevel behandle klagen om det foreligger særlige grunner som tilsier at klagen bør vurderes. Hva som er en særlig grunn kan variere, men oppreisningsadgangen etter denne bestemmelsen skal ikke være kurant. Klager mener at Fylkesmannen har fattet vedtak på feil grunnlag, både fordi moloen ikke skal bygges i betong, men også fordi en ornitolog ikke har vurdert saken. Det fremkommer ikke av saksdokumentene, men Fylkesmannen opplyser på telefon den 28. august 2019 at de har vært i kontakt med ornitolog Østerås som muntlig har uttrykt seg negativt til planene om den omsøkte moloen. Miljødirektoratet legger til grunn at klager har stor interesse av å få saken vurdert på nytt, ut fra grunnlaget for klagen. Dette sammenholdt med det forhold at klagefristen bare er oversittet med en dag, gjør at Miljødirektoratet mener det foreligger en særlig grunn til å behandle klagen og å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen, jf. forvaltningsloven 31 første ledd bokstav b). Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon den 19. desember Formålet med vernet er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med naturlig tilknytta plante- og fugleliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter. Spesiell verdi knytter seg til området som næringsområder for sjøender, og generelt som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler, jf. verneforskriften 2. Miljødirektoratet har sitt kunnskapsgrunnlag i saken fra søknaden, klagen, saksforberedelsen og Kronprinsregentens resolusjon om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag fra 2003, jf. naturmangfoldloven 8. Ifølge verneforskriften for Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde må det ikke iverksettes tiltak som kan endre de natur- og/eller kulturgitte produksjonsforholdene eller forringe fuglenes livsmiljø, jf. verneforskriften 3 nr. 3. Et eksempel på tiltak som er forbudt etter denne bestemmelsen er uttak eller oppfylling av masse. Verneforskriften åpner ikke for at det kan gis dispensasjon for omsøkte tiltak, slik at en eventuell dispensasjon må gis i medhold av naturmangfoldloven 48 første ledd, første alternativ. 3

4 Det fremgår av forvaltningsloven 48 første ledd, første alternativ at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra vernevedtak i de tilfeller hvor tiltaket ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Selv om vilkårene er oppfylt, har ingen krav på dispensasjon etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen er ment som en snever unntaksbestemmelse som ikke skal utvide rammene for vernet. Tenkt anvendelsesområde for bestemmelsen er i første rekke de tilfeller hvor tiltaket bare medfører bagatellmessige inngrep og forbigående forstyrrelser, og på tiltak som ikke kunne forutses eller av andre grunner ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Miljødirektoratet mener at selv om det arealet som beslaglegges ikke er stort og ikke er det området som fuglene benytter mest, vil moloen både gi forbigående forstyrrelser ved selve etableringen, men også varige forstyrrelser med økt båttrafikk og ferdsel i området. Motorferdselsforbudet i verneforskriften 4 nr. 6 omfatter ikke bruk av motorbåt. Det er terrenginngrepet og forstyrrelsene knyttet til anlegget som er det sentrale i vurderingen av tiltakets betydning for fuglelivet, ikke hvilket materiale moloen skal oppføres i. Gruntvanns- og fjæreområdene i Trondheimsfjorden er generelt utsatt for utbyggings- og nedbyggingspress. Den samlede belastningen i disse områdene er stor, jf. naturmangfoldloven 10 og en tillatelse til denne typen tiltak i et fuglefredningsområde vil kunne gi en uheldig presedensvirkning. Dette må også tillegges vekt i saken. Ved opprettelsen av verneområder blir vernegrensene nøye utredet og vurdert i en omfattende verneplanprosess. Et overordnet mål etter vernet er vedtatt er å beholde verneområdene, i samsvar med verneformålet. En tillatelse til oppføring av den aktuelle moloen vil medføre et inngrep og forstyrrelser som strider mot verneformålet som blant annet er å ivareta fugleliv og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med naturlig tilknytta plante- og fugleliv som er viktig for fuglenes livsmiljø, jf. naturmangfoldloven 48 første ledd, første alternativ. Det er derfor ikke hjemmel til å gi dispensasjon etter denne bestemmelsen. Området er også omfattet av Ramsar-konvensjonen, som er en internasjonal avtale som Norge har ratifisert for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet med avtalen er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Vedtak: Miljødirektoratet tar ikke klagen til følge. Fylkesmannen i Trøndelag sitt vedtak datert 22. januar 2019 stadfestes. Miljødirektoratet sin avgjørelse er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Knut Fossum seksjonsleder Marit Doseth seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på 4

5 Kopi til: Fylkesmannen i Trøndelag 5