Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Eldrerådet Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Randi Lillegård, ordfører. Medlemmer: 1. Harald Lyngedal, leder. 2. William Melbye, nestleder. 3. Bjørg Dahl. 4. Ethel Eilertsen. 5. Aud Gudbrandsen. Personlige varamedlemmer: 1. Ronald Kristiansen. 2. Marius Johansen. 3. Magna Høgmo. 4. Kristine Fossmo. 5. Ingjerd Johansen.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 4/13 RS 5/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsak Innkalling til møte i Regioneldrerådet for Midt-Troms /74 RS 6/13 Påminnelse om møte /74 RS 7/13 Protokoll fra møte i Regioneldrerådet for Midt-Troms /74 RS 8/13 Aktivitør for samiske eldre 2012/74 RS 9/13 Samisk mat på institusjoner hvor det bor samiske eldre 2012/74 RS 10/13 Datakurs for eldre 2012/74 RS 11/13 Diverse informasjon fra Statens seniorråd 2012/74 RS 12/13 Invitasjon til Eldrerådskonferansen 8. og 9. oktober 2013 Sørkjosen RS 13/13 Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen ØKTE SATSER - SØK MIDLER! Videreformidles til SPESIALISTHELSETJENESTEN I KOMMUNENE Saker til behandling 2012/ /74 PS 5/13 Demens /74 PS 6/13 Eventuelt 2012/74 Harald Lyngedal utvalgsleder Kine Svendsen etter fullmakt

4 Sakertilbehandling

5 PS4/13Referatsak

6 REGIONELDRERÅDETFOR MIDT-TROMS Til eldrerådene i medlemskommunene INNKALLING TIL MØTE 26/ PÅ Finnsnes C33 Sted: Bondeheimen Hotell, Finnsnes Tid: kl Møtet blir delt i to. I første del, fra kl 1600 til kl. 17,30 har vi i regioneldrerådet internt "vårmøte". Lenger nede på arket finner du de sakene styret foreslår til behandling. I andre del, fra kl til 21, 30, arrangerer vi "Seniordagen" et valgmøte foran stortingsvalget 9. september der Pensjonistforbundet Troms legger fram for de politiske partiene de krav og forventninger vi har til staten om tiltak til beste for de eldre. Så får vi se hva partiene svarer! I styret regner vi med at når vi har en rekke eldrerådsmedlemmer fra Midt-Troms til stede i salen, vil vi telle så mye at partiene må skjerpe seg. Vi får mer oppmerksomhet om eldrespørsmål på slutten av valgkampen! Møtet arrangerer vi i samarbeid med Krf i Lenvik, som i flere år har vært med på å arrangere eldredagen i lag med eldrerådet i kommunen. Og her gjør vi jo oppmerksom på at eldrerådet i Lenvik slett ikke er en underavdeling av Krf! Hvordan medlemmene er plassert i partifloraen, kjenner vi ikke til! Program for valgmøtet "Seniordagen" på Bondeheimen Hotell: kl ,15: Åpning samt kulturinnslag ved Roy Frode Løvland " 18,15-18,45: Leder for Pensjonistforbundet Troms, Lillian Karlsen, legger fram de forventninger Pensjonistforbundet har om tiltak fra staten til beste for de eldre. Kaffepause 18,45 19,15 Paneldebatt 19, ,30: Kulturinnslag ved Roy Tore Løvland Ser ikke dette fint ut? Vi håper dere kommer! Husk at alle medlemmer i eldrerådet i din kommune har møterett! På eldrerådsmøtet 1600 til 17,30 regner styret med at vi tar opp dette: helsestasjoner for eldre, kan vi bruke datatjeneste når vi ønsker fornying av resepter?, og organisering av trimtilbud for eldre. Men har noen andre forslag, send dem snarest inn til meg, Sjøgt. 16 D, 9300 Finnsnes. Denne innkallinga sendes til eldrerådene i den enkelte kommune, og det forutsettes at eldrerådets leder sender den videre til sine sine medlemmer. Finnsnes, 8. mai 2013 Regioneldrerådet i Midt-Troms Knut Melangen,leder

7 // C99?"-?-7,439-Yrir?-

8 Regioneldrerådet for Midt-Troms Til eldrerådet i, kommune Jeg minner om mitt brev til dere 30.april, der jeg innkalte til møte mandag 26/8 på Bondeheimen hotell kl 16. Møtet blir delt i to. Fra begynnelsen til kl. 18 har vi vårt "vårmøte", der vi tar opp "helsestasjoner for eldre", bruk av data ved fornying av resepter, og trimtilbud for eldre. Kom gjerne med forslag til andre emner! I andre del, fra kl 18, arrangerer vi et "valgmøte", der vår fylkesleder, Lillian Karlsen, skal legge fram de forventninger pensjonistforbundet har om tiltak fra staten til beste for de eldre. Dette legger hun fram for stortingskandidatene fra Troms, og så får de forklare hva den enkeltes parti står for i disse sakene. Vi tror dette kan bli interessant, særlig da eldrespørsmål da kan komme fram på tampen av valgkampen. Vi håper alle eldrerådene kommer, slik at vi kan bli godt representert på møtet! Finnsnes, 12. august 2013 Regioneldrerådet i Troms : Saksnr Dok.nr. DYRO'( KOMMUNE _113penr.: nu e an n leder s Kop, Ark_kpdF? Ar!, 1 3AUG

9 Lenvik kommune KUNDETORGET Til mstedeltakerne I regioneldrer6det Deres ref.: VAr ref.: / &17 Dato: Motereferat Organ: Regioneldre16det Tid/sted: Mandag p6 Finnsnes Hotell- Kl Til stede: Dyray kommune - Bjorg Dahl Aud Gudbrandsen William Mellbye Harald Lyngedal Berg kommune - Dagmar Strom Sverre Abel Aud Johansen Arne Johansen Mdlselv kommune - Ann-Karin Seljevold Sorreisa kommune - Magnor Olsen Bjarnar Larsen Lenvik kommune Knut Melangen Moteleder: Leder i regioneldrerddet - Knut Melangen Bakgrunn: lnnkalling fra leder Leder for regioneldreridet onsket velkommen og orienterte om mote med politikere og Statens pensjonistforbund Troms, som skulle avholdes etter dette mste. Dette var et 6pent mote med politiske partier om krav som er satt fram til statsbudsjettet av pensjonistforbundet. Saker til behandling i regioneldrer6det: Sak nr. 1t13 - Hetsestasjon for etdre. Regioneldrer6det ber de enkelte kommuner draftetidligere forslag fra regioneldrer6det om helsestasjon for eldre, og eventuelt samkjore arbeidet for en slik helsestasjon med nabokommunene - gjerne som en forsoksordning. Lenvik kommune Telefon: Oo Org. nr.: fia\neby"}n Postboks 602 Faks: Finnsnes Besok: Radhusveien 8 postmottak@lenvik.kommune.no

10 Sak nr. 2/'13 - Brukerrid for helseinstitusjoner og pleie- og omsorgstjenesten Regioneldreridet henstiller til den enkelte kommune om oppretting av brukerrad, eventuelt vurdere bruk av andre styrer og rad. Sak nr. 3/13 - Den kulturelle spaserstokken. Sak nr.4/13 - Helsebussen. Regioneldrer6det ber de enkelte eldreridene ta opp med sin kommune om A sende soknad pi midler fra Den kulturelle spaserstokken. Disse midlene kan brukes til diverse kulturelle arrangement for eldre. Skriv fra kulturdeparlementet om tilskott fra Den kulturelle spaserstokken blir sendt lil kommunene hvert ar. RegioneldrerAdet droftet tiltaket som er kommet med innforing av helsebuss som kjorer til sykehuset i Tromss - UNN. RegioneldrerAdet i MidlTroms er stort sett enig i at Helsebussen er blitt et fint tilbud for pasienter som skal til sykehuset. Sak nr. 5/'13 - Bruk av e-post ved bestilling av resepter til legekontorene. Regioneldreridet tok om denne saka da det er vanskelig A far svar pi legekontor for d bestille fornying av resepter. Dette var et problem i noen kommuner, Regioneldrer6det oppfordrer legekontorene i kommunene om bruk av e-post og tekstmelding ved bestilling av resepter pi medisin fra pasienter i tillegg til vanlig telefon. Det forutsettes at legekontoret kan gi tilbakemelding pa mottatt bestilling. Sak nr. 6/13 - Nedleggelse av buss- og hurtigbatruter i distriktene. RegioneldrerSdet for MidlTroms viser til at det i de siste ukene har skjedd en rekke innstillinger i buss- og hurtigbatruter i Troms. RegioneldrerAdet ber Regionridet i Midt-Troms ta saken opp, slik at de verste ulempene for befolkningen i distriktene kan unngas. Side 2 av 3

11 9300 Finnsnes, vl**,*, Marit Solvang o sekretar Lenvik eldrer5d Knut Melangen leder regioneldreradet Side 3 av 3

12

13 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\58800_fix.html Page 1 of Vedlagt følger uttalelse fra Sametingets eldreråd angående aktivitør for samiske eldre. Uttalelsen sendes som e-post til alle kommuner i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- Trøndelag og Sør- Trøndelag. Denne sendes kun på e-post. SÁMEDIGGI SAMETINGET Inga Margrethe Eira Bjørn Seniorráđđeaddi/Seniorrådgiver Direktevra stába/direktørens stab Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Kárášjohka telefuvdna:

14

15 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\58803_fix.html Page 1 of Vedlagt følger uttalelse fra Sametingets eldreråd angående samisk mat på institusjoner hvor det bor samiske eldre. Uttalelsen er sendt som brev til Helse og omsorgsdepartementet og Landbruks og matdepartementet, og sendes som e-post til aktuelle kommuner. Denne sendes kun på e-post. SÁMEDIGGI SAMETINGET Inga Margrethe Eira Bjørn Seniorráđđeaddi/Seniorrådgiver Direktevra stába/direktørens stab Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Kárášjohka telefuvdna:

16

17 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\59389_fix.html Page 1 of Nå også med vedlegg Fra: Bjørn, Inga Margrethe Eira Sendt: 12. august :38 Til: 'postmottak@tromso.kommune.no'; 'postmottak@harstad.kommune.no'; 'postmottak@kvafjord.kommune.no'; 'post@skanland.kommune.no'; 'Postmottak Epost'; 'postmottak@gratangen.kommune.no'; 'post@lavangen.kommune.no'; 'postmottak@bardu.kommune.no'; 'postmottak@salangen.kommune.no'; 'postmottak@malselv.kommune.no'; 'postmottak@sorreisa.kommune.no'; 'postmottak@dyroy.kommune.no'; 'postmottak@tranoy.kommune.no'; 'postmottak@torsken.kommune.no'; 'postmottak@berg.kommune.no'; 'postmottak@lenvik.kommune.no'; 'post@balsfjord.kommune.no'; 'postmottak@karlsoy.kommune.no'; 'post@lyngen.kommune.no'; 'post@storfjord.kommune.no'; 'post@kafjord.kommune.no'; 'post@skjervoy.kommune.no'; 'postmottak@nordreisa.kommune.no'; 'post@kvanangen.kommune.no' Emne: Datakurs for eldre Vedlagt følger uttalelse fra Sametingets eldreråd angående datakurs for eldre. Uttalelsen sendes som e-post til alle kommuner i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- Trøndelag og Sør- Trøndelag. Denne sendes kun på e-post. SÁMEDIGGI SAMETINGET Inga Margrethe Eira Bjørn Seniorráđđeaddi/Seniorrådgiver Direktevra stába/direktørens stab Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Kárášjohka telefuvdna:

18 Stotens seniorr8d Eldreridene i alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres referanse VAr referanse 13/ S.S. Dato Diverse informasjon fra Statens seniorrid Som et ledd i informasjons- og veiviserrollen har Statens seniorrid gleden av 6 sende dere to av v6re nyeste trykksaker, som vi h6per kan vere nyttige i den viktige rollen dere har i eldrer6dsarbeid i kommuner og fylkeskommuner: o Aldersdiskriminering - til diskusjon i eldrer6dene (faktaark). Holdninger til eldre En temperaturmiling pa folks syn p6 eldre i og utenfor arbeidslivet (brosjyre) Begge trykksakene ble utarbeidet i forbindelse med Statens seniorr6ds nasjonale konferanse om aldersdiskriminering 24.april i Ar. Aldersdiskrimanering - til diskusjon i eldreridene Hensikten med dette faktaarket er A beskrive hvilke former diskriminering kan ta - og gi eksempler p6 det. Samtidig onsker vi b6de 6 gi innspill og anspore til refleksjon og diskusjon om temaet aldersdiskriminering i den praktiske hverdagen for kommunale og fylkeskommunale eldrer6d. Som dere vil se, har vi formulert noen sporsm6l under overskriften <Til diskusjon i eldreridene>. Holdninger til eldre En temperaturmaling pa folks syn pi eldre i og utenfor arbeidslivet Statens seniorrad er opptatt av at eldre ikke utsettes for usaklig forskjellsbehandling, og vi mener det er behov for mer kunnskap og forskning om aldersdiskriminering. Derfor tok r6det initiativ til denne undersokelsen. Vedlagte brosjyre er en kortversjon av rapporten <Holdninger til eldre 2013>. Seniorporten - PA Statens seniorrads hjemmesider finner dere elektronisk nedlastbare utgaver av de vedlagte trykksaker. PA Seniorporten finner dere ogs6 annen relevant informasjon. Protokollene fra v6re moter finner dere her, hvilke horingsuttalelser vi har gitt, samt nyheter og annen informasjon som vil kunne vere av interesse for eldreradsarbeidet. Postboks 7077 SI. Olavs plass 0130 Oslo NAV Akersgt Oslo postmottak@statens. seniorraad. no

19 Stotens seniorr8d FNs internasjonale eldredag 'l.oktober 2013 FNs internasjonale eldredag 2013 har temaet <The future we want: What older persons are saying>. Dette kan oversettes med: <Framtiden vi vil ha: de eldres synspunkt>. Temaet som er valgt for 2013, stotter den p6giende prosessen i FN om utviklingspolitikken ifremtiden. Hvilken plass skal de eldre ha i denne utviklingspolitikken? FNs internasjonale eldredag er en flott anledning til 6 rette oppmerksomheten mot viktigheten av at eldre skal forbli integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomforing av politikken som direkte angar deres velferd, og dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner (ref. FNs prinsipper for eldre i verden). I denne dagen ligger en oppfordring til alle eldre om A engasjere seg i saker som gjelder eldre selv - b6de lokalt og i samfunnet generelt. Statens seniorrad oppfordrer alle lokale eldrerad om 6 ta initiativ til - eller engasjere seg i - markeringen av denne viktige dagen. Lykke til med deres viktige arbeid! Vi haper dere vil ha nytte og glede av vedlagte trykksaker - det viktige arbeidet i eldrer6det! og onsker dere lykke til med Vennlig hilsen, {,^t[*u* 5d, &llvar Leveraas Leder av Statens seniorrid Sslvi Sale Sekretariatsleder Vedlegg: Aldersdiskriminering - Til diskusjon i eldreradene (12 stk faktaark) Holdninger til eldre En temperaturm6ling pa folks syn pi eldre i og utenfor arbeidslivet (12 stk brosjyrer) Postboks 7077 Sl. Olavs plass 0130 Oslo NAV Akersgt Oslo postmottak@statens. seniorraad. no

20 Faktaark 2013 Til diskusjon i eldrerådene Aldersdiskriminering Den 24. april 2013 avholdt Statens seniorråd en nasjonal konferanse om aldersdiskriminering. Hensikten var å sette søkelys på diskriminering både i og utenfor arbeidslivet. Rådets ambisjon framover er å komme videre i spørsmålet om å bekjempe og forby aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Dette faktaarket skal få fram hva aldersdiskriminering er, beskrive hvilke former diskrimineringen kan ta og gi eksempler på det. Samtidig ønsker vi både å gi innspill og anspore til refleksjon og diskusjon om temaet aldersdiskriminering i den praktiske hverdagen for de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene. Age discrimination FNs prinsipper for eldre i verden Senior citizens experience discrimination on grounds of age. This happens when rights formally end at specified ages and when access to some areas of society is restricted. Negative attitudes towards older people can make participation more difficult or lead to Eldre skal reduced bli opportunities. behandlet rettferdig uavhengig av The National Council for Senior Citizens wishes to ageism if they are based on general alder, kjønn, see a society rase in which age eller has as little etnisk influence assumptions bakgrunn, of limited physical or funksjonshemming eller annen situasjon, og bli verdsatt mental as possible on how people are treated. We are function. In our experience differential treatment seeing positive developments in that senior based on age attracts less attention than other citizens are increasingly regarded as a resource forms of differential treatment. So it is difficult to within society. Senior citizens are themselves establish the scale of ageism and age uavhengig contributing av to sin this change økonomiske in attitudes because discrimination. situasjon. More knowledge is needed of their increasing numbers, and because they are becoming more healthy and more active. However, attitudes towards the oldest, those with reduced physical and mental health and the most needy, are not developing the opposes upper age limits principle. This same positive way. Our understanding of applies both at work elsewhere. We do not individual s human dignity should not object to differential treatment which there are Usaklig forskjellsbehandling av influenced by their age or functional abilities. objective grounds, but the underlying principle must be equal treatment. If a person is to be Ageism denied rights, this ought to be done on an eldre i Norge The term ageism covers i prejudice dag against and individual basis and not on the basis of age. discriminatory practices towards older people. Even well-meaning initiatives may amount to in this area. Age limits The National Council for Senior Citizens the un s principles for older persons older people should be treated fairly regardless of age, sex, race or ethnic background, disability or other circumstance and should be valued independently of their economic situation. The Working Environment Act prohibits discrimination at work on the basis of age. Seniorer opplever å bli diskriminert på grunn av 7 alder. Det skjer ved at rettigheter formelt opphører ved gitte aldre, og ved at tilgang til ulike samfunnsarenaer begrenses. Negative holdninger overfor eldre kan vanskeliggjøre deltakelse eller medføre et dårligere tilbud. 6 7 Statens seniorråd ønsker et samfunn der alder i minst mulig grad ligger til grunn for hvordan mennesker behandles. Vi ser en positiv utvikling i forhold til at stadig flere ser på seniorer som en ressurs i samfunnet. Seniorer bidrar selv til holdningsendringen ved å bli stadig flere, friskere og mer aktive. Samtidig ser vi at holdninger overfor de aller eldste, de med redusert fysisk og psykisk helse og de mest pleietrengende, ikke viser samme positive utvikling. Oppfatningen av den enkeltes menneskeverd skal ikke påvirkes av deres alder eller funksjonsnivå. Holdninger til eldre Fordommer og diskriminerende praksis overfor eldre kalles i en del sammenhenger for alderisme. Selv velmenende tiltak overfor eldre kan være utslag av alderisme, fordi det bak tiltaket kan ligge en generell antakelse om redusert fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Vår erfaring er at forskjellsbehandling begrunnet med alder ikke vekker like stor oppmerksomhet som andre former for forskjellsbehandling. Det er derfor vanskelig å fastslå omfanget av alderisme og aldersdiskriminering. Statens seniorråds ferske opinionsundersøkelse, «Holdninger til eldre 2013», viser blant annet at omlag 30 prosent av befolkningen mener at aldersdiskriminering er ganske vanlig i Norge i dag, mens omtrent like mange mener at personer over 50 år ofte blir diskriminert i arbeidslivet. Det er behov for mer kunnskap og forskning innen området alderisme og aldersdiskriminering. Diskrimineringsformer og eksempler Statens seniorråd er prinsipielt imot øvre aldersgrenser. Det gjelder både i og utenfor arbeidslivet. Vi er ikke imot saklig begrunnet forskjellsbehandling, men det grunnleggende prinsipp må være likebehandling. Om en person skal fratas rettigheter, bør det skje på individuelt grunnlag og ikke på grunn av alder. I arbeidsmiljøloven er det et forbud mot aldersdiskriminering i arbeidslivet.

21 Mange eldre opplever å bli diskriminert også utenfor arbeidslivet, både av offentlige institusjoner og private bedrifter. Det kan for eksempel være: Et dårligere tjenestetilbud enn for andre aldersgrupper, for eksempel prioriteringer i helsevesenet knyttet til alder Begrensninger i yrkesutøvelse knyttet til alder: Inndragning av fastlegehjemmel ved fylte 70 år Inndragning av eldre fiskeres fangstkvoter Inndragning i støtte til eldre bønder Begrensninger i stipend og støtte til eldre forskere Bortfall av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ordningen med varig tilrettelagt arbeid Bortfall av yrkesskadeforsikring Aldersgrenser på varer og tjenester: Øvre aldersgrenser for lån og kredittkort Øvre aldersgrense for enkelte mobilabonnement Øvre aldersgrense for enkelte bensinkort Øvre aldersgrenser for forsikringstjenester (reiseforsikring og ulykkesforsikring) Dyrere forsikringer Manglende fysisk tilgang til offentlige arenaer, for eksempel kulturarrangementer Utfordringer i forhold til å betjene automatiserte betalingsløsninger Gebyrer på manuelle betalingsløsninger Øvre aldersgrenser for tilgang i enkelte borettslag Øvre aldersgrenser for deltakelse i samfunnet: Retten til å være meddommer Transportreiser Studier Stønad til bil for funksjonshemmede Sertifikater og legeattester Øvre aldersgrenser på enkelte restauranter Trolig finnes det flere eksempler på diskriminering av eldre utenfor arbeidslivet i Norge i dag. Dette trenger vi å vite mer om. FNs menneskerettighetserklæring artikkel 7 Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering. Statens seniorråd mener Enhver forskjellsbehandling skal være saklig begrunnet. Det er behov for mer kunnskap og forskning innen området alderisme og aldersdiskriminering. Til diskusjon i eldrerådene Hva kan eldrerådene selv gjøre for å sette temaet aldersdiskriminering på dagsorden i eget fylke eller egen kommune? Hva skal til for at eldrerådene mest effektivt kan bidra med løsninger opp mot eget fylke eller egen kommune i aldersdiskrimineringsspørsmål? Finnes det utfordringer som kommunene bør være spesielt oppmerksomme på når det gjelder aldersdiskriminering? Er det andre eksempler på begrensninger i tjenestetilbud og deltakelse i samfunnet som bør sees nærmere på i et aldersdiskrimineringsperspektiv? Statens seniorråd er prinsipielt imot øvre aldersgrenser. Det bør innføres et generelt forbud mot diskriminering på grunn av alder. Lover påvirker folks holdninger Lover påvirker folks holdninger, og gir diskriminerte grupper et verktøy for å bekjempe diskrimineringen. Statens seniorråd ønsker derfor et generelt forbud mot aldersdiskriminering. Mer informasjon Statens seniorråds handlingsprogram, «Seniorpolitiske utfordringer », samt rådets rapport, «Holdninger til eldre 2013 en temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet», kan lastes ned fra rådets nettside, eller bestilles ved å sende en mail til postmottak@statens.seniorraad.no Heftet og rapporten er gratis.

22 Holdninger til eldre En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

23 Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive holdninger til eldre Aldersdiskriminering forekommer Behov for mer kunnskap s. 2 s. 3 s. 5 s. 6 s. 7 s. 7 Innledning Denne brosjyren er en kortversjon av rapporten Holdninger til eldre Både brosjyren og rapporten kan lastes ned eller bestilles på Statens seniorråds nettside Statens seniorråd mener det er behov for mer kunnskap og forskning om aldersdiskriminering. Derfor tok rådet initiativ til Holdninger til eldre Undersøkelsen ble gjennomført på telefon i februar 2013 blant et representativt utvalg på 1000 personer. Respondentene ble bedt om å ta stilling til hvor enig eller uenig de var i 14 påstander om eldre. Eksempel: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand? Personer over 75 bør miste retten til å kjøre bil. Helt enig Nokså enig Både og Nokså uenig Helt uenig Vet ikke Av formidlingshensyn er svarkategoriene «nokså enig» og «helt enig» slått sammen til «enig» i brosjyrens tekst. Tilsvarende er svarkategoriene «nokså uenig» og «helt uenig», slått sammen til «uenig». Nøyaktige fordelinger på hver enkelt svarkategori finnes i figurer og tabeller. 2

24 Holdninger til eldre i arbeidslivet 4 påstander omhandlet holdninger overfor eldre i arbeidslivet. 1. Arbeidstakere over 50 år gjør som regel en like god jobb som arbeidstakere under 50 år. 2. Arbeidstakere bør kunne fortsette i samme jobb så lenge de selv ønsker, såfremt de utfører den tilfredsstillende. 3. Ved nedbemanninger bør ansatte som har rett til å motta pensjon sies opp først. 4. Arbeidstakere over 50 år har ofte større problemer med å oppdatere og omstille seg enn personer under 50 år. Eldre arbeidstakere gjør en like god jobb som yngre arbeidstakere Hele 86 prosent er enig i at arbeidstakere over 50 år som regel gjør en like god jobb som yngre arbeidstakere. Kun 5 prosent er uenig. Figur 1: Arbeidstakere over 50 år gjør som regel en like god jobb som arbeidstakere under 50 år. Ansatte bør kunne fortsette i arbeidslivet så lenge de selv ønsker Hele 84 prosent er enig at arbeidstakere bør kunne fortsette i samme jobb så lenge de selv ønsker, såfremt de utfører den tilfredsstillende. Kun 8 prosent er uenig. Figur 2: Arbeidstakere bør kunne fortsette i samme jobb så lenge de selv ønsker, såfremt de utfører den tilfredsstillende. 3

25 Delte oppfatninger om ansatte som har rett til å motta pensjon bør sies opp først 39 prosent er enig i at ansatte som har rett til å motta pensjon bør sies opp først ved nedbemanninger. Nesten like mange (34 prosent) er uenig. 1 av 4 (26 prosent) slet med å ta stilling og svarte «Både og» eller «Vet ikke». Tabell 1: Påstand 3 og 4 om arbeidslivet Arbeidstakere over 50 år har ofte større problemer med å oppdatere og omstille seg 43 prosent er enig i at arbeidstakere over 50 år har større problemer med å oppdatere og omstille seg enn yngre arbeidstakere. 35 prosent er uenig. Dette var tilsynelatende det mest negative funnet i undersøkelsen. Derfor kontrollerte vi hvordan de 43 prosent som var enige svarte på andre påstander. Det viste seg at disse ikke ga svar som kunne tolkes som negative overfor eldre på andre påstander, for eksempel mener de at eldre ansatte likevel gjør en like god jobb som yngre ansatte. 4

26 Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet 8 påstander omhandlet holdninger overfor eldre utenfor arbeidslivet. 1. Pensjonister utfører ofte nyttige oppgaver for andre. 2. De fleste eldre kan lære seg å bruke nettbank. 3. Personer over 75 år bør miste retten til å kjøre bil. 4. Pensjonister fortjener å trekke seg tilbake, tenke på seg selv og nyte livet. 5. Personer over 80 år bør ha samme rett til kostbare helseoperasjoner som resten av befolkningen. 6. De fleste pensjonister har ganske dårlig råd. 7. De fleste pensjonister har god helse. 8. Det burde være flere pensjonister i kommunestyrer og fylkesting og på Stortinget. Pensjonister utfører ofte nyttige oppgaver for andre 76 prosent er enig i at pensjonister ofte utfører nyttige oppgaver for andre. Kun 6 prosent er uenig. Figur 3: Pensjonister utfører ofte nyttige oppgaver for andre. Personer over 75 år bør få beholde retten til å kjøre bil 70 prosent er uenig i at personer over 75 år bør miste retten til å kjøre bil. 15 prosent er enig. Figur 5: Personer over 75 år bør miste retten til å kjøre bil. De fleste eldre kan lære seg å bruke nettbank 76 prosent er enig i at de fleste eldre kan lære seg nettbank. 11 prosent er uenig. Figur 4: De fleste eldre kan lære seg å bruke nettbank. Pensjonister fortjener å trekke seg tilbake, tenke på seg selv og nyte livet 70 prosent er enig i at pensjonister fortjener å trekke seg tilbake, tenke på seg selv og nyte livet. 13 prosent er uenig. Eldre over 80 år bør ha samme rett til kostbare operasjoner 68 prosent er enig i at personer over 80 år bør ha samme rett til kostbare helseoperasjoner som resten av befolkningen. 15 prosent er uenig. De fleste pensjonister har ikke dårlig råd 50 prosent er uenig i at de fleste pensjonister har ganske dårlig råd. 18 prosent er enig. 5

27 De fleste pensjonister har ganske god helse 49 prosent er enig i at de fleste pensjonister har god helse. Kun 9 prosent er uenig. Tabell 2: Påstand 3-8 utenfor arbeidslivet Det bør være flere pensjonister i folkevalgte organer Det er flere som er enig enn uenig i at det bør være flere pensjonister i kommunestyrer og fylkesting og på Stortinget. 42 prosent er enig og 31 prosent er uenig. Positive holdninger til eldre Undersøkelsen viser at nordmenn har overveiende positive holdninger til eldre. Det er flere som gir uttrykk for positive enn negative holdninger til eldre. Det gjelder for alle aldersgrupper, begge kjønn, alle inntektsgrupper og alle utdanningsnivåer. Det er svært få som kan sies å ha et sett med negative holdninger overfor eldre, dvs. at deres svar på flere påstander er gjennomgående negative overfor eldre. Svar på en påstand som tilsynelatende kan oppfattes som en negativ holdning overfor eldre, avkreftes som regel ved at samme respondent på en annen påstand avgir svar som kan tolkes som en positiv holdning overfor eldre. Det er langt flere og sterkere eksempler på at positive holdninger blir bekreftet ved at ett og samme individ svarer positivt overfor eldre på flere påstander. Eksempel: Det er 15 prosent som er enig i at personer over 75 år bør miste retten til å kjøre bil og 15 prosent som er uenig i at personer over 80 år skal ha samme rett til kostbare operasjoner som resten av befolkningen, men det er kun 3 prosent som mener begge deler. 6

28 Aldersdiskriminering forekommer Figur 7: Diskriminering av eldre er ganske vanlig i Norge. Til tross for de overveiende positive holdningene i denne undersøkelsen, så viser den dessverre også at aldersdiskriminering forekommer både i og utenfor arbeidslivet. Respondentene ble bedt om å ta stilling til to påstander om omfanget av aldersdiskriminering, en om arbeidslivet og en generell. 1. Arbeidstakere over 50 år blir ofte diskriminert i arbeidslivet. 2. Diskriminering av eldre er ganske vanlig i Norge. 3 av 10 mener at arbeidstakere over 50 år ofte blir diskriminert Det er flere som er uenig enn enig i at arbeidstakere over 50 år ofte blir diskriminert i arbeidslivet. 42 prosent er uenig og 28 prosent er enig. Alder påvirker ikke synet på omfanget av generell aldersdiskriminering, men det gjør kjønn, inntekt og utdanningsnivå. Kvinner, personer med kort utdanning og personer med lav inntekt, er overrepresentert blant dem som mener at aldersdiskriminering er ganske vanlig i Norge. Personer over 50 år svarer likt som øvrige aldersgrupper. Figur 6: Arbeidstakere over 50 år blir ofte diskriminert i arbeidslivet. Kjønn, alder, inntekt og utdanningsnivå påvirker hvor berørt og opptatt man er av aldersdiskriminering i arbeidslivet. Blant dem som mener at aldersdiskriminering er et problem i arbeidslivet, er det en overvekt av kvinner, personer over 50 år, personer med kort utdanning og personer med lav inntekt. 3 av 10 mener at diskriminering av eldre er ganske vanlig i Norge Det er flere som er uenig enn enig i at diskriminering av eldre er ganske vanlig i Norge. 46 prosent er uenig og 29 prosent er enig. Behov for mer kunnskap Holdninger til eldre 2013 er en temperaturmåling på folks holdninger til eldre og forekomsten av aldersdiskriminering. Den viser at holdningene er positive, men også at diskriminering av eldre forekommer. Statens seniorråd mener derfor at det er behov for mer kunnskap om holdninger til eldre og aldersdiskriminering. 7