2012Relasjon. Magasinet for Skanska-ansatte

Transkript

1 2012Relasjon #04 Magasinet for Skanska-ansatte

2 Skaperevne God jul og godt nytt år! Anders Danielsson Ordet «entreprenør» er fransk og betyr å skape noe. En entreprenør er altså en person eller et selskap med skaperevne. Vi skal se muligheter og løsninger der andre ser begrensninger og gir opp. Derfor planlegger vi nå bygg som produserer mer energi enn de bruker. Vi har nemlig løsningene som gjør visjoner til virkelighet. Du bygger verken Powerhouse eller undersjøiske tunneler med millimeterpresisjon uten pågangsmot og kompetanse. Tålmodighet er også nødvendig. Enkelte prosjekter går i boks etter årelangt innsalg og utvikling med kunden. I tillegg tror jeg gode entreprenører har en gitt dose stahet. Skanskas 125 år lange liv har vært preget av mange oppturer og noen nedturer, men hele tiden stayerevne. Det gjelder å være litt sta, samtidig som du evner å fornye deg og takle endring. Vi har klart å skape markedsmuligheter i 125 år, både i stigende og fallende marked. Det er hva som skiller døgnfluer fra aktører med over 100 år på baken. Og det er hva jeg ønsker å oppfordre deg til skap et marked for hva vi kan tilby. Eller «be a market maker», som det heter på engelsk. Å være en ledende prosjektutvikler og entreprenør, innebærer å fokusere på våre kunder, nye løsninger og nye muligheter og på å bygge tillit hos våre eksterne samarbeidspartnere. Vi er ikke bare en entreprenør, vi er en kunnskapsbedrift og demonstrasjon av spisskompetanse skaper tillit hos våre kunder. Å være en «market maker» innebærer å banke på døren til kunden før anbudet ligger ute, slik at man kan påvirke det for å oppnå beste løsning både for kunden og for oss. Å svare på oppgaven er en god start, men å vise hvilke muligheter som finnes for en totalløsning er langt bedre. Vi må kjenne kundene og utvikle relasjoner, også når vi ikke utfører prosjekter for dem. Å skape markedsmuligheter innebærer helhetstenkning og er en av våre verdier i praksis. Vi må få frem hvilken samlet kompetanse vi kan tilby. Skap fremtidige markedsmuligheter gjennom gode leveranser, slik at en god kunde blir en gjentagende kunde. Clarion Hotell i Trondheim er et godt eksempel på utstrakt samarbeid på tvers av Skanska. Vi kom inn tidlig i prosjektet og fikk utviklet en lønnsom investering for byggherren og et godt prosjekt for Skanska. Når prosjektet ble vunnet forstod prosjektteamet at de stod på start, og ikke var i mål. Med vår samlede kompetanse er vi uslåelige. Å skape markedsmuligheter betyr også å være en god ambassadør for selskapet, enten du jobber med lønn, konstruksjon eller forskaling. Du kan aldri vite om personen ved siden av deg på toget er en kunde eller en fremtidig ansatt. Det er bare våre medarbeidere og ledere som gjør oss til en «market maker». Da gjelder det å ha det beste teamet med erfaring, kreativitet og kompetanse. Personlig utvikling for våre medarbeidere er derfor den beste måten å sikre fremtidig suksess. Bare slik kan vi bli den kunnskapsbedriften og den talentfabrikken jeg ønsker at Skanska skal være. Jeg er opptatt av å skape markedsmuligheter fordi nøkkelen til vår strategi om lønnsom vekst frem mot 2015 ligger her. Men også fordi vi ser en økende grad av konkurranse fra utenlandske entreprenører som ser til Norge, ett av de få landene i den vestlige verden som ikke opplever nedgang i økonomien. Vi må ligge i forkant, og være rustet for skiftende tider. Vi går mot årets slutt, og jeg er oppriktig glad for at vi har klart å skape sorte tall tre kvartaler på rad. Men ambisjonene våre strekker seg langt utover det, og for å klare å nå målene trenger vi alles hjelp. Jeg vil gjerne få takke for den gode velkomsten jeg har fått her i Norge, men enda viktigere: Takk til hver og en for innsatsen dere har lagt ned i Snart tar vi alle jule ferie, men jeg ser allerede frem til å brette opp ermene og ta fatt på

3 01 Redaktørens hjørne Lær av UP En av de mest vellykkede politisatsingene i Norge er etableringen og utviklingen av utrykningspolitiet, UP. UP har fokus på å ta verstingene, enten fartssyndere eller de som kjører udugelige og utrygge biler. De er ute natt og dag, hverdag som helg. De hindrer ulykker og driver godt forebyggende arbeid. Dersom vi sammenligner UPs virksomhet med tilsynet som følger opp vår egen næring, Arbeidstilsynet, ser vi noen åpenbare forskjeller. Det er dessverre slik at Arbeidstilsynet i mange sammenhenger ser ut til å frykte verstingene, og besøker heller de seriøse som har ting på stell. Vi tar gjerne mot besøk og ønsker velkommen til våre byggeplasser, men skal de komme under huden på sosial dumping må de legge seg etter verstingene. Vår bransjekollega, Albert Kr. Hæhre, har nylig reist spørsmål om myndighetenes kontrollrutiner av utenlandske selskaper som opererer i det norske anleggsmarkedet. Han tviler på at utenlandske selskaper blir fulgt opp like nøye som norske selskaper. Han viser til en rykteflom i norsk anleggsnæring om grov sosial dumping, og ønsker at myndighetene kommer sterkere på banen. Myndighetene kan dempe denne type rykteflom ved å gjennomføre skikkelige kontroller av de utenlandske selskapene og eventuelt straffe de som ikke følger spillereglene, sier Hæhre vi er helt enige. Vi støtter hans oppfordring om å intensivere kontrollen. Vi snakker om svært avanserte og kanskje også kriminelle metoder, og det kan stilles spørsmål om Arbeidstilsynet har kompetansen som skal til for å avdekke metodene. Uten tilstrekkelig kompetanse er det fort gjort å bli engstelig. I stedet for å grave i problemene, flykter man fra dem. Skanskas tillitsvalgte og ledelse møtte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm om dette temaet i juni i år. Vi oppfordret henne om å øke fokuset på verstingene og lanserte en ide om å etablere en «kripos-avdeling» i Arbeidstilsynet. Hun var genuint interessert og sa hun ville følge opp dette så forlot hun regjeringen og det ble stille. Vi i Skanska ønsker ikke å fremstå som «besserwissere». Vi er opptatte av å utvikle bransjen og få bukt med problemene vi vet ligger der. Det er et alvorlig problem vi står overfor og det finnes ingen enkel løsning, men jeg er overbevist om at Arbeidstilsynet har mye å lære av å se på hvordan UP jobber, slik at vi utvikler en seriøs bransje. Pål P. Syse Relasjon 4 / 2012 Ansvarlig redaktør Pål P. Syse Et bygg som genererer mer energi enn det forbruker i kalde Norge, høres nesten utrolig ut. Les hvordan dette realiseres på Kjørbo i Sandvika. Gjennom tett samarbeid mellom en rekke Skanskaenheter gjøres det nybrottsarbeid i byggingen av Gulli bro. Den lanseres som betyr at den støpes i seksjoner på land og jekkes på plass. Lærlingen Mats Jensen er så ivrig på jobb at han knapt har tida til å bli intervjuet. Årets lærling kommer fra Midt-Norge. Bruk arbeidsplassen som treningsarena Bedriftsfysioterapeut Jeanette Løvland Flere kollegaer har foreslått trening i arbeidstiden på arbeidsplassen. Gjennom prosjektet «Helsefremmende Arbeidsplasser» som har vart de siste 15 årene, har flere firmaer hatt trening i arbeidstiden på arbeidsplassen. Noen har hatt god effekt på sykefraværet, andre ikke. Det har også vært forsket på hva slags effekt og til hvilken pris trening på arbeidsplassen har hatt. Igjen med variert resultat. Trening i seg selv gir helsegevinst. Siste forskning fra USA viser; for å ha en krevende jobb som tømrer eller å sitte på kontor så må man være trent og ha en viss kondisjon. Og om trening kan vi enes om det Thorbjørn skriver i sin spalte i forrige Relasjon: Det viktigste er at du faktisk ønsker det, og at du gjør det til noe kjekt og positivt. Dette er kjernen i trening, du oppnår best effekt av trening når du selv bestemmer hva og hvordan. «Lite gjør mye!» en god ting kan ikke sies for ofte: Intervalltrening er den mest effektive treningsmetoden: Den mest effektive treningsmetoden er intervaller. Enten det er i motbakke eller på en kupert grusvei. Helst ikke asfalt. Eksempel: 10 min oppvarming, deretter 4 drag på 4 min. Mellom hvert drag er det 2 min rolig jogg. I selve dragene skal man ligge mellom % av makspuls. Hvis man ikke har puls klokke så kan du måle ved å presse deg til at du ikke greier å snakke mens du løper. På siste draget tar man ut alt. Da skal du ha lyst til å legge deg ned etterpå! Dette er en økt som tar 32 min og det er noe du bør finne tid til, selv om du har travle dager. Huske at du aldri blir i for god form for intervaller. Man klarer bare å presse seg mer og mer og man kommer lengre og lengre i den løypen man løper i. Det er god motivasjon. I kombinasjon med styrketrening av kjernemuskulatur, som også tar kort tid, har du med tre treninger i uka et bra treningsopplegg! Førstehjelp for trøtte og slitne muskler: l Uttøyning av muskler gjøres ikke for å unngå melkesyre, men for å ha lange nok muskler. Ryggsmerter kommer av og til av korte muskler i lårene, dette kan tøyes ut slik at de blir lengre. l Uttøyning er førstehjelp for muskler fordi det setter i gang blodsirkulasjonen i kroppen som bidrar til å ta bort slaggstoffer. l Uttøyning tar maks 5 10 min pr dag, gjør det gjerne på jobb. En gjeng i Agder testet ut vedlagte tøyeøvelsene i to uker og merket god effekt! Privat reiseforsikring Disse tøyeøvelsene tøyer muskler og nerver i armene. Det er viktig at du stopper før det gjør vondt. En godvond strekk er bra, men smerter er ikke bra. Øvelsene fører til økt blodgjennomstrømming i muskelen. Øvelse 1 1. Tommelen opp og sprik med hendene 2. Roter armene utover fra kroppen 3. Strekk armene så langt bak du klarer 4. Rett opp brystkassen 5. Bøy til slutt håndleddene bakover Øvelse 2 1. Lukk hendene rundt tomlene 2. Roter armene innover mot kroppen 3. Strekk armene i rotert tilstand bakover så langt du klarer 4. Rett opp brystkassen Redaksjon Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Geir N. Linge, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Vigdis Bjørlo, Kim Robert Lisø. Som tidligere år vil vi også i år tilby en privat reiseforsikring gjennom Europeiske Reiseforsikring. Reiseforsikringen Redaksjonen avsluttet 11. desember 2012 gjelder i ett år fra 1. februar 2013 til 31. januar Fra Europeiske Reiseforsikring har vi fått tilbud om en forsikringspremie på kr 855,. Til orientering nevner vi at den ordinære forsikringspremien om man tegner reiseforsik- Design & layout Anunatak AS Tips oss om smått og stort fra Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm ringen i Europeiske som privatperson er kr 1 680,. Reiseforsikringen omfatter ansatte med familie under ferie / fritidsreise inntil 45 dagers varighet. Som familie regnes ektefelle / samboer / partner samt barn, inntil 20 år, som bor hverdagen i Skanska Møt den nye lederen av Skanskas funksjonærforening, SKAFF, hjemme. Sissel L. Carlsen tar imot ditt tips på: Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo 22 Tlf Faks superengasjerte Øyvind Hansen. Tilbud om privat reiseforsikring med nærmere betingelser legges ut på vårt intranett og Fagarbeiderbloggen Tlf Forside Fra prosjektet Gulli bro, nær Kongsvinger D Arnt Olav Hønsvik 7. desember med en tegningsperiode til 11. januar Bestillingen sendes til: per.joergensen@skanska.no. E-post sissel.carlsen@skanska.no Øvelse 3 1. Armene skal plasseres slik at håndleddene ligger inntil hodet, med fingrene pekende nedover mot skulderen. Se deg i speilet og se at tomlene ligger fremst av fingrene du ser (se bildet).

4 I pluss med Powerhouse ENERGI KRAV TIL BYGG EU har vedtatt at alle nybygg fra 2020 skal være «near zero emission buildings», det vil si at de produserer nesten like mye fornybar energi som de bruker. Byggmeldingen skjerper energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten null energinivå i Regjeringen la i november fram mål for energieffektivisering i bygg frem mot 2040, med virkemidler som ifølge Olje- og energidepartementet vil gi 15 TWh redusert energibruk i bygg i Klimameldingen (lagt frem april 2012) sier også at det skal komme energikrav til både bygg og byggemateriell i eksisterende bygg, som vinduer eller dører. Byggmeldingen har innført et forbud mot fossile oljefyrer fra 2018 i offentlige bygg og fra 2020 for private. POWERHOUSEALLIANSEN Skanska er en av partnerne i alliansen Powerhouse, sammen med arkitektkontoret Snøhetta, miljøorganisasjonen ZERO, aluminiumselskapet Hydro og Entra Eiendom. Ambisjonen er å utvikle og realisere både nye og eksisterende bygg som produserer mer fornybar energi enn det bruker. Et såkalt plusshus er et bygg som gjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Kulturen i Powerhousealliansen er å utfordre hverandres spisskompetanse. Samarbeidet med SINTEF Byggforsk og NTNU gjennom forskningssenteret ZEB (Zero Emission Buildings) har også vært en avgjørende faktor for suksess i alliansen. Ved å optimalisere og kombinere kjent teknologi på nye måter, kan et ordinært kontorbygg fra 1980-tallet på Kjørbo i Sandvika produsere mer energi enn det bruker. Den nye fasaden på Kjørbo etter rehabilitering har et vesentlig tykkere isolasjonssjikt og vinduer av langt høyere kvalitet enn de eksisterende. Den nye fasaden består av brent tre. Annett Aamodt Snøhetta ansvar for klodens fremtid, men også i form av det forretningsmessige potensialet. Bygg alene står for 40 % av verdens energibruk og menneskeskapte CO 2 -utslipp. miljøriktige bygg. Skanska ønsker å være en pådriver i utviklingen og en del av løsningen på klimautfordringene, sier Lisø. av glass, men etter plusshusrehabilitering vil de være laget av tre. Isolasjon og vinduer skal minimere varmetap. I tillegg kommer energibrønner og gjenbruk av byggematerialer. både vanvittig spennende og utfordrende. Vi blir utfordret til å finne nye samarbeidsformer og arbeidsmetoder, samtidig som alle rekorder på samlet kompetanse i et prosjekt blir slått, sier han. Prosjektet har estimert oppstart i 1. kvartal 2013, og vil kunne stå ferdig rehabilitert rundt ett år etter. De to aktuelle kontorbyggene fra 1980 Løsninger som solceller som produserer Vifter og pumper 22,0 3,0 86,6 % på Kjørbo i Sandvika utenfor Oslo, eies av Generelt koster det ikke mye mer å bygge fornybar elektrisitet, skal ikke bare redusere energibruken på Kjørbo. Meningen Kjørbo er det andre Powerhouseprosjektet, Belysning 25,0 7,7 69,4 % Entra og leies av rådgiverselskapet Asplangrønt enn å bygge tradisjonelt. I tillegg Viak. De vil fortsette leieforholdet som den gir grønne bygg reduserte driftskostnader, samtidig som byggets verdi øker. Den til nettet. Solcelleanlegget er forventet på Brattøra i Trondheim. Gjennom de to er at bygget skal bli en leverandør av kraft det første prosjektet er et planlagt nybygg Utstyr generelt 34,0 12,0 64,8 % meget bevisste sluttbrukeren som tar plusshuset i bruk, etter at Skanska har vært med Utstyr serverrom 16,9 samme positive utviklingen ser vi også når å kunne produsere om lag kwh plusshusprosjektene vi hittil er engasjert i, Romkjøling / komfortkjøling 0,0 0,0 på å utvikle og ferdigstille prosjektet. det gjelder utleiegrad, leieinntekter og årlig, noe som gir et årlig overskudd på om ser vi at det er samarbeidet gjennom alliansen som gjør oss unike. Vi ville manglet den Dataromskjøl ing 1,1 Ingen ligger teknologisk lenger fremme økonomisk avkastning. Grønne bygg er lag kwh. Den årlige produksjonen enn Powerhousealliansen når det gjelder altså ikke bare bra for miljøet det er god av energi tilsvarer det årlige forbruket til komplementære spisskompetansen som er Ventilasjonskjøling 9,6 0,2 97,6 % plusshus i Norge, sier Kim Robert Lisø, business! Et pilotprosjekt som Kjørbo vil ti husstander. Videre er det planlagt for nødvendig for å løse plusshuskoden, derfor Totalt 49,3 regiondirektør i Skanska Teknikk. alltid kreve noe mer, men et Powerhouse betong i himlinger, som skal redusere temperatursvingninger. Optimalt bruk av dags- Totalt eks serveranlegg 171,5 32,4 81,1 % kunne vi ikke gjort dette alene. Dette er skal også være bærekraftig økonomisk. En et stort skritt videre fra å bygge passivhus. 06 Potensialet for miljøriktig bygging og slags grønn revolusjon krever imidlertid et lys skal sikre et redusert forbruk av elektrisk Dessuten utfordres vi til å drive innovasjon Totalt eks serveranlegg og generelt utstyr 137,5 20,4 85,1 % rehabilitering er stort både i form av å ta marked som etterspør energieffektive og belysning. Fasadene i dag består i stor grad på eksisterende samarbeidsformer i bygge- 07 næringen, noe som igjen krever stor grad av åpenhet. Dette er positivt for alle parter, sier Jørgen Fjelstad, regiondirektør i Skanska Prosjektutvikling. Les mer om Powerhouse på Et bygg som skaper mer energi enn det bruker høres ut som en drøm i kalde Norge. Kommende prosjektleder i Skanska Prosjektutvikling, Fredrik Dæhli, «gru-gleder» seg Prosjektet Kjørbo i Sandvika skal gjøre akkurat det og blir dermed det første rehabprosjektet til Powerhouse alliansen, hvor Skanska er partner. arbeidet med partene gjør dette prosjektet allerede. Powerhousealliansen og sam- Spesifikt behov for levert energi [kwh / m 2 år ] Den totale reduksjonen fra et kontorbygg med energiklasse C sammenlignet med et Powerhouse er i størrelsesorden %. I tillegg gir et Powerhouse store reduksjoner i bundet energi sammenlignet med et ordinært prosjekt, men dette er noe vanskeligere å estimere. Likevel er bundet energi en viktig del av totalen, og det er ytelsen til totalløsningen, inkludert solkraftanlegget, som avgjør om vi klarer Powerhousemålsetningen, sier Bjørn Jenssen i Skanska Teknikk. Powerhouse Energimerke C Kjørbo Reduksjon Romoppvarming 43,4 5,5 87,4 % Ventilasjonsvarme 27,6 0,9 96,9 % Tappevannsoppvarming 6,6 2,1 67,8 %

5 Verdens grønneste kjøpesenter Grønne løsninger i verdensklasse: Nordic Built Annett Aamodt Nordic Built er et nordisk initiativ opprettet for å framskynde konsepter for bærekraftige bygg. Programmet er initiert av Nordisk Ministerråd og Skanska har gått sammen med en lang rekke aktører i den nordiske byggenæringen om å delta i initiativet. Konseptet skal skape arenaer for samarbeid på tvers av de nordiske landene og se til at konkrete prosjekter med grønne løsninger i verdensklasse blir realisert. I Norge er regiondirektør i Skanska Teknikk, Kim Robert Lisø, ambassadør for Nordic Built. Skanska Sverige er også med på initiativet og har signert avtalen på vegne av selskapet. 08 Fornebu S blir verdens mest miljøriktige kjøpesenter kvm med solcellepanel er et av tiltakene for å oppnå karakteren «outstanding» eller «enestående» i miljøsertifiseringsordningen BREEAM. I høst startet byggingen av det som vil bli verdens mest miljøriktige kjøpesenter Fornebu S. Annett Aamodt For første gang vil et kjøpesenter oppnå karakteren «outstanding» av miljøsertifiseringsordningen BREEAM NOR. Bak den enestående karakteren ligger en rekke energibesparende tiltak rettet mot energi forbruk, avfallshåndtering, materialer og design. I 2014 vil senteret stå ferdig med rundt 80 butikker, kontorer, restauranter og i 2015 ferdigstilles 80 boliger. Dermed dannes et nytt grønt sentrum for menneskene på Fornebulandet, hvor det forventes at mennesker vil bo og jobbe innen Det er KLP som er byggherre for Fornebu S og som har lagt lista så høyt de kunne for å få et miljøriktig og fremtidsrettet kjøpesenter. Vi har et spesielt godt og konstruktivt samarbeid med kunden på prosjektet. Når vi skal bygge et stort prosjekt som dette, krever det at alle parter forstår betydningen av å ta de rette beslutningene til riktig tid. Samtidig er det nødvendig at begge parter er fleksible, og at vi har en viss andel mot av og til er vi nødt til å trå til for å komme videre i den upløyde marken vi står overfor, sier prosjektdirektør på Fornebu S, Arne Amundsen. Kontordelen og kjøpesenteret skal ha energiklasse A og passivhusstandard. Karakteren «outstanding» i systemet til BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) gjør at det stilles krav til alle deler av prosjekterings- og byggefasen. Kun 11 andre bygg i verden, derav ingen kjøpesentre, har klart å oppnå denne karakteren. Det at vi skal miljøsertifiseres til «outstanding» innenfor BREEAM, som er den høyest mulige karakteren et prosjekt kan få, gjør dette prosjektet spesielt spennende. Sertifiseringen og de høye kravene dette medfører preger absolutt alt vi gjør. Vi planlegger, organiserer, utfører HMS og godkjenner leverandører på bakgrunn av dette. I forhold til andre prosjekter jeg har ledet, er vi litt annerledes organisert. Jeg har for eksempel med en helt nødvendig spisskompetanse på BREEAM gjennom to ressurspersoner i teamet, Heidi Lyngstad og Unni Nerdal. De må hele tiden være et hestehode foran på planlegging, og utgjør en viktig kontrollfunksjon på prosjektet. De drar i gang kreative prosesser og sørger for at innovative løsninger godkjennes i forkant, sier Amundsen. FAKTA OneSkanska. Prosjektet er et resultat av et meget godt internt samarbeid i Skanska, der store deler av virksomheten har bidratt til at kontrakten havnet hos oss. De involverte enhetene av Skanska har klart å dra nytte av all den kompetanse og erfaring selskapet har dette er hva begrepet OneSkanska går ut på i praksis. Her er de regionene og avdelingene som har bidratt i tilbudsfasen: Region Oslo, Skanska Prosjektutvikling, Kvalitetsavdelingen, Juridisk avdeling, Skanska Teknikk, Skanska Anlegg, City builder Oslo, Marthinsen & Duvholt, UCO, E-service, Acusto, Innkjøp, Skanska Survey, Konstruksjonsavdelingen. BIM avdelingen, Skanska Bolig og posten. Prosjektdirektør Arne Amundsens ledergruppe består av prosjekteringsleder Gunnar Irby, anleggsleder Bygg, Stein Johnsen, anleggsleder Teknisk, Harald Gude, anleggsleder Rigg, Kjetil Hjellnes og økonomisjef, Cato Setsaa. Heidi Lyngstad og Unni Nerdal utgjør spesial kompetansen på BREEAM ved prosjektet, og er begge to BRE- EAM akkrediterte. De har besøkt Skanska UK for å lære av erfaringene og få inspirasjon fra det BREEAM sertifiserte Brent Civic Centre. Totalentreprisen for Fornebu S har en verdi på 920 mill. NOK. PRINSIPPER FOR NORDIC BUILT Vi vil skape bygg som: 1. Er laget for mennesker og som fremmer livskvalitet 2. Flytter grensene for bærekraftighet, som et resultat av innovativt mind-set og høyt kompetansenivå 3. Kombinerer urban livsstil med naturens kvaliteter 4. Oppnår nullutslipp i løpet av byggets levetid 5. Er funksjonelle, smarte og estetisk tiltalende, bygd på det beste av hva nordisk designtradisjon kan tilby 6. Er robuste, fleksible og tidløse bygd for å vare 7. Utnytter lokale ressurser og er tilpasset lokale forhold 8. Er produsert og vedlikeholdt gjennom partnerskap basert på åpenhet og samarbeid på tvers av landegrenser og fagområder. 9. Tar i bruk konsepter som kan tilpasses og brukes globalt 10. Gagner miljøet, mennesker og næringsliv Programmet skal i første omgang pågå i tidsrommet , og er allerede godt i gang. En sentral del av initiativet er Nordic Built Challenge, en konkurranse som skal sette gode eksempler i praksis. De fem nordiske landene har lansert hvert sitt prosjekt som alle skal være objekter for konkurransens mål; å utvikle innovative konsepter for bærekraftig rehabilitering av byggene som er med i konkurransen. Norge deltar med Posthuset, som Entra Eiendom eier, og konkurransen er åpen for alle. Etter første fase, med frist 2. februar 2013, vil den norske juryen plukke ut fire rehabiliteringskonsepter som går videre til neste runde. En av disse blir norsk vinner og deltar til slutt i den nordiske finalen. Nordic Built er en arena hvor vi kan finne likesinnede samarbeidspartnere, og forsterke vårt eget engasjement for bærekraftig utvikling, sier Staffan Haglind, Green Business Officer i Skanska Sverige. Avtalen ved navn The Nordic Built Charter nedfeller 10 prinsipper for planlegging, prosjektering og utførelse av bygd miljø og infrastruktur. Skanska skaper konkurransedyktige bærekraftige løsninger, og vi har som klart mål å være ledende innen grønn bygging. Nesten 80 % av de bygningene vi ser rundt oss i dag, vil fortsatt stå her i Det er med andre ord i den allerede eksisterende bygningsmassen at det er størst potensial for energieffektivisering. Stortingsmeldingen om bygningspolitikk slår fast at klimagassutslipp og energibruk i bygg skal reduseres kraftig. Regjeringen vil blant annet skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Det er et ambisiøst mål, og de mest ambisiøse aktørene vil kunne drive utviklingen fremover, sier regiondirektør i Skanska Teknikk, Kim Robert Lisø. Han har bidratt i utformingen av charteret, og ser initiativet som en mulighet til å forsterke og tydeliggjøre selskapets ambisjoner for omverdenen. Prinsippene for Nordic Built er i tråd med våre verdier, våre ambisjoner og våre forretningsplaner om å være ledende innen miljøriktig bygging. Stadig flere aktører i vår næring ser at de er tjent med, bokstavelig talt, å øke egen kompetanse innen energieffektivisering i bygg. Vi i Skanska ser gode forretningsmuligheter i grønne prosjekter, og ønsker å være en pådriver i utviklingen. Vi ser Nordic Built charteret som en mulighet til å forsterke og tydeliggjøre våre mål for omverdenen, avslutter Lisø. Har du spørsmål om Nordic Built? Ta kontakt med Kim Robert Lisø på: kim-robert.liso@skanska.no tlf

6 Sikkerhetsuka 2012 Christopher Griffiths Ulrika Ljung, Kenneth Kennedy Berg Godt gjennomført sikkerhetsuke I år deltok mer enn ansatte i 18 land, samtidig som omtrent like mange samarbeidspartnere også var med på ulike aktiviteter. Dette gjør vår sikkerhetsuke til den største av sitt slag. I Norge var alle regionene med på å planlegge og gjennomføre en rekke aktiviteter. Ansatte og UEer deltok på øvelser, sikkerhetsrunder, møter og foredrag. Årets slagord var «Vi er på rett vei null ulykker avhenger av deg og meg!». Her la man vekt på at hver og en av oss må ta ansvar for egen og andres sikkerhet. Bruk av vernebriller og hansker ble obligatorisk i 2011, noe som har ført til en reduksjon i hånd- og øyeskader. Tross denne nedgangen er det fortsatt viktig å fortsette det gode arbeidet, spesielt i forhold til bruk av riktig type verneutstyr. Den første sikkerhetsuken Vigdis Bjørlo startet som HMS-direktør i Skanska Norge i juni i år. Dette var hennes første sikkerhetsuke og hun kan fortelle om stort engasjement. Hvilke inntrykk sitter du igjen med fra Sikkerhetsuka 2012? Dette var min første sikkerhetsuke, og jeg er imponert over engasjementet i organisasjonen og fokus fra ledelsen i selskapet. I løpet av Sikkerhetsuka 2012 hadde jeg selv gleden av å delta på to åpningsmøter i Agder, to avslutningsmøter i BVT, «Løftet» på Schweigaardsgate, HMS Basis-kurs og et arrangement på UCO. Jeg var også med på min første GSSD, og opplevde det som en verdig markering av en tragisk hendelse som burde og kunne vært unngått. I etterkant av GSSDen i Drammen fikk vi en veldig konstruktiv diskusjon om risiko for menneske-maskin-konflikt på prosjektet, Gamle Torvallé, og hvilke kjøreregler de følger for å sikre seg at de vet at gravemaskinfører har sett dem. Neste års sikkerhetsuke er flyttet til mai. Hva er noen av de viktigste årsakene til dette? medføre at alle får bedre tid til å planlegge og delta i aktivitetene som pågår i Sikkerhetsuka, sier Bjørlo. Er det noe du mener vi bør fokusere ekstra på under neste sikkerhetsuke? I motsetning til økonomiske resultater kan vi ikke sette gode HMS resultater i banken og stole på at de forrenter seg. HMS-resultater må skapes hver eneste dag gjennom vår adferd det er ferskvare, litt som god kondis, du må trene jevnt og trutt for å vedlikeholde den. I Skanska er hver uke en sikkerhetsuke, men når vi arrangerer den globale Skanska Sikkerhetsuka har vi en unik mulighet til å sette fokus på hva vi må gjøre hver dag for å nå null skader. I Sikkerhetsuka 2013 skal vi videreføre vårt fokus på kontinuerlig forbedring slik at vi oppnår en skadefri hverdag for alle, avslutter hun. Verdifulle erfaringer En av øvelsene som ble gjennomført under årets sikkerhetsuke var i regi av Industri, Bro og Marine på Coast Center Base. Anlegget ligger på Ågotnes utenfor Bergen og øvelsen bestod i at en mann lå livløs i vannet og fløt ved en 3 4 meter høy kaikant. Vannet holdt en temperatur på kun åtte grader. Det ble tidlig klart at det var vanskelig å få hentet personen opp på kaien. Til slutt ble en kranbil tilkalt og etter 21 minutter var redningsaksjonen utført. HMS- og kvalitetsleder i Region Industri, Bro og Marine, Kenneth Kennedy Berg, kan fortelle om et godt gjennomført opplegg. Øvelsen var meget lærerik ved at deltakerne fikk se hvilke rutiner og tiltak som fungerte, og hva som må forbedres. Alle ansatte på prosjektet ble samlet og fikk informasjon om øvelsen og Sikkerhetsuka Deltakerne var veldig fornøyd med gjennomføringen av øvelsen og fikk med seg verdifull erfaring, sier Berg. NPU inviterte til eksursjon til UCO og E.D Knutsens lokaler på Kjeller utenfor Oslo. Flere titalls Skanska-ansatte benyttet seg av anledningen til å skaffe seg bedre innsikt i hvordan UCO og E.D Knutsen håndterer en rekke utfordringer innenfor sikkerhet. Kvalitetsleder i UCO, Martin Tveter, holdt en presentasjon om sikkerhetsarbeidet til UCO, mens leder for E.D. Knutsen, Kjetil Tettum, informerte om hvordan de jobber med montering av tårnkraner. Kraner og høye løft kan medføre betydelig risiko for skader og ulykker, noe som har ført til at dette er noe blant andre NPU og E.D. Løftet 2012 Christopher Griffiths På prosjektet Schweigaardsgate i Oslo sentrum ble det tirsdag 23. oktober holdt et arrangement som rettet fokus mot viktigheten av å sikre løfteoperasjoner på våre byggeplasser. Hver eneste dag foregår det løft og noen ganger skjer ulykker knyttet til denne aktiviteten, som kan få alvorlige konsekvenser. Nettopp ønsket om å øke kunnskapen og bevisstheten rundt risikoen forbundet med tunge løft var grunnen til at Kristin Wold Jensen / HMS- og kvalitetssjef i Region Oslo, Edvard Sørensen / hovedtillitsvalgt / hovedverneombud i Region Oslo, Odd Østbakken / HMS-leder på Schweigaardsgate-prosjektet og konsulent på kran og løft, Endre Fugleset tok initiativet til å gjennomføre denne sikkerhetsdemonstrasjonen. Formålet med seansen var å gi tilskuerne enkel basiskunnskap som vil gjøre det lettere å stoppe opp og stille spørsmål dersom de senere er involvert i løfteoperasjoner de synes virker usikre, forklarer Wold Jensen. Mer enn hundre personer hadde møtt opp for å få med seg demonstrasjonen, og både Skanskas egne ansatte og underleverandører var godt representert. I tillegg hadde også representanter fra LO og Oslo Arbeiderparti tatt turen ned til Grønland for å få med seg arrangementet. Fortsatt en vei å gå Administrerende direktør Anders Danielsson åpnet det hele med å poengtere at sikkerhet på arbeidsplassen er det viktigste av alt i Skanska. Bygg- og anleggsbransjen er overrepresentert på ulykkesstatistikken i Norge og Danielsson mante til ytterligere innsats i arbeidet med å få ned antall ulykker. Vi har i mange år jobbet målrettet med å forbedre sikkerheten på våre prosjekter. Innsatsen har gitt gode resultater, men vi er enda ikke i mål. nettopp løft er en av de mest risikable aktivitetene som foregår på vår byggeplasser. Løfteoperasjoner er risikoutsatte og det foregår mange løft på prosjektene. Fordi det ofte foretas veldig tunge løft innebærer dette en stor risiko for de ansatte om løftet faller ned. Kreativ fremførelse Hovedvernombudet i Region Oslo, Edvard Sørensen, påtok seg oppgaven med å demonstrere hvordan man ikke skal oppføre seg på en byggeplass når man holder på med tunge løfteoperasjoner. Akkompagnert av Dovregubbens hall gestikulerte og pekte Sørensen på en meget humoristisk, men langt fra forsvarlig og forskriftsmessig måte. Dette ble raskt påpekt av konsulent på kran og løft, Endre Fugleset, som først demonstrerte de ulike håndsignalene som skal brukes mot kranføreren når man utfører løft, og deretter hvordan man stropper en bjelke på en forsvarlig måte. Et av de viktigste aspektene å ta hensyn til ved løfteoperasjoner er hvilken arbeidsvinkel man har på løfteredskapet. Hvis man har en liten toppvinkel så er det liten belastning, men etter hvert som vinkelen øker, øker også belastningen på løfteredskapet, forklarer Fugleset. Ved å bruke et såkalt dynamometer, et instrument som måler belastning, illustrerte Fugleset tydelig forholdet mellom arbeidsvinkel og belastning. Ved å øke vinkelen fra 30 til 60 grader, doblet belastningen på kjettingen. Hvis vi hadde fortsatt å øke vinkelen utover 60 grader, hadde belastningen blitt enda større. Det er veldig viktig å få demonstrert dette og spre kunnskap om hvordan man utfører trygge løft, sier Fugleset videre. Mitt inntrykk var at Sikkerhetsuka kom i en hektisk periode Hele seansen ble filmet, slik at også de som ikke kunne være for hele organisasjonen, med mye aktivitet. Blant annet tilstede fysisk også skulle få dra nytte av læringen. En rekke var mange opptatt med budsjettering og budsjettmøter prosjekter og kontorer brukte filmen som en del av sikkerhetsukeopplegget i forkant av Sikkerhetsuka. Neste år er Sikkerhetsuka flyttet for å skape bevissthet og debatt rundt 10 til mai. Årsaken til dette er nettopp at det er så mye aktiviteter på høsten, og forhåpentligvis vil denne endringen løfteoperasjoner er ett av disse. Danielsson utdypet hvorfor Knutsen har hatt fokus på i lengre tid. Totalt seks kritiske risikoområder har blitt identifisert, hvorav dette risikoområdet. 11