SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/1 12/1380 SAKSPROTOKOLL: HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL 13/2 12/44 SAKSPROTOKOLL: KUNSTGRESSBANE 13/3 13/43 SAKSPROTOKOLL: DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP SØKNAD OM MIDLER TIL ØYEBLIKKELIG-HJELP PLASSER 13/4 13/94 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 13/5 12/481 SAKSPROTOKOLL: TILBUD FRA BUSKERUD FYLKESKOMMUNE OM Å KJØPE KOMMUNENS AKSJER I BUSKERUD KOLLEKTIVTRAFIKK 1

2 Sak 1/13 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 986/13 Arkivnr.: K12 &13 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-13/1 Formannskapet FS-13/1 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag til forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell framstår som en godt gjennomarbeidet, oversiktlig og pedagogisk oppbygd plan for forvaltningen av området. Ved gjennomgang av forvaltningsplanen har vi merket oss noen punkter. Kapittel 4 om verneverdiene: Vi har ingen merknader til forslaget til sonering av området. I forhold til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper mener vi at man skal velge biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området før, og som er mest mulig nøytral. Videre mener vi at det vil være viktig at registreringene i størst mulig grad skal utføres etter en objektiv standard for å kunne måle utviklingen over tid. For å vise utviklingen over tid kunne for eksempel fotodokumentasjon fra koordinatfestede punkter være spennende for å følge fysiske endringer. Kapittel 5 om brukerinteresser: Vi vil at Forvaltningsstyret ikke innskrenker eget mulighetsrom i forhold til forvaltningstiltak i verneområdet. I planen er det beskrevet en defensiv strategi der forvaltningen bare skal behandle innkomne forslag, og ikke tar egne initiativ i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Forvaltningen skal være proaktiv, i tett dialog med SNO. I forhold til skiløyper er kommunen opptatt av at man ikke låser planen i forhold til utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr. Selv om bildet i dag er at flesteparten av løypene kjøres med snøscooter, er utviklingen i andre deler av kommunen at en stadig større del av løypenettet kjøres med høyere standard med løypemaskin. Siden forvaltningsplanen skal være gyldig fram til 2023 er det viktig at ikke løypenettet låses til dagens standard, men har utviklingsmuligheter i takt med behovet. Vi registrerer ønsket om organisering i løypelag, men vil påpeke at dette ikke er situasjonen i Sigdal i dag. Vi ber om at retningslinjene for når SIDE: 1

3 Sak 1/13 skiløyper skal kjøres strykes fra planen, da dette er behov som vil være svært ulike i de forskjellige delene av området, og kan endres over tid. Til rydding av stier og løyper mener vi at forvaltningen skal følge en standard, for eksempel Merkehåndboka fra Den Norske Turistforening. Videre oppfatter vi det slik på side 33 Merking og skilting at merking bare kan utføres i regi av forvaltningsmyndigheten, SNO eller en organisasjon som forvaltningsmyndigheten har avtale med. Vi antar at grunneiere, eller sammenslutninger av grunneiere, og kommunene er uteglemt i denne opplistingen. Sigdal kommune ber om at denne listen inkluderes i dokumentet. Når det gjelder merking mener vi at denne skal følge en enhetlig standard, for eksempel Innovativ Fjellturisme. I forhold til veier er det bra at alle veier er listet opp etter den standard de har ved vernetidspunktet. Vi er også fornøyd med den praktisering som har vært til nå i forhold til at eksisterende veier kan få forsterket bærelag og nytt slitelag innenfor eksisterende bredde, da dette kan bety mye for veiens bruksverdi. Vi mener denne praksisen skal videreføres, da veiene er blodårene for atkomst til området. Vi vil anbefale at man venter til neste planperiode med å foreslå å aktivt tilbakestille korte bilveier som går inn i verneområdet til natur. Vi er glad for at mangler i gjeldende forskrift i forhold til bilveier som ikke har kommet med på listen over veier hvor motorferdsel er tillatt blir gjennomgått og supplert med aktuelle bilveier. Vi er fornøyd med at forvaltningsstyret foreslår et forvaltningsmål for bygninger som tillater aktiv bruk av eksisterende bygninger i reservatet. Videre er vi svært positive til at forskriften endres slik at det blir tillatt med inntil 20 m 2 tilbygg, begrenset til 60 m 2 totalt bygningsareal. Dette vil kunne få stor betydning for oppgradering til tidsmessig standard både for utleie og eget bruk av de mange gamle bygningene i reservatet. Vi stiller oss også positive til en forskriftsendring som tillater jakttårn, men er skeptiske til kravet om at disse bare kan stå oppe i jaktsesongen. Dette skaper utfordringer med transport inn og ut av området. Enkle jakttårn etter visse standarder skal tillates. Vi er tilfredse med at vilt- og fiskestelltiltak kan fortsette som i dag. På side 50 i forvaltningsplanen virker det som om det er en sammenblanding mellom motorferdselloven og verneforskriften i 3. avsnitt. Ved søknader om motorferdsel er det positivt at det legges opp til flerårige løyver og at det legges opp til en samordning med kommunenes behandling etter motorferdselloven. Vi mener at forvaltningsstyret legger opp til en for defensiv strategi i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener at forvaltningen skal kunne foreslå tiltak i egen regi dersom det dukker opp behov. SIDE: 2

4 Sak 1/13 Retningslinjene for bruk av området til arrangementer med mer enn 40 personer oppleves som en innskrenkning sett i forhold til dialogen mellom kommunene og Miljøverndepartementet om verneforskriftene. Der var det en enighet om at også større arrangementer kunne tillates etter søknad, men ikke sommer OL", som det ble uttrykt i møtet. Det er positivt at det legges opp til en forvaltning der kulturminner kan vedlikeholdes. Kulturminnene bidrar til å bevare kunnskapen om områdets historiske bruk. Bestemmelsene om rydding av hyttetomter oppleves som en innskrenkning av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter skal kunne ryddes uavhengig av verneverdier. I praksis tror vi det vil være svært få tilfeller der det vil være en konflikt med verneverdiene i denne sammenhengen. Vi opplever at referansen i verneforskriften mellom forvaltningsplan og bygninger gjelder hvilke bygg som ligger på bygningslisten, og ikke referanse til regulering av ryddingen. Bestemmelsene om hogst av ved i reservatet virker å være tilfredsstillende. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Hele forvaltningsplan kan finnes på adressen: Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune støtter i all hovedsak forslag til forvaltningsplan for Trillemarka- Rollagsfjell, men har noen merknader til enkelte punkter som vi oppfatter begrenser forvaltningens handlingsrom. Bakgrunn: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell har sendt på høring utkast til forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. En forvaltningsplan for et verneområde skal utdype vernebestemmelsene og avklare forvaltningsspørsmål for området. I Trillemarka-Rollagsfjell er det også direkte henvisninger til forvaltningsplan i vernebestemmelsene i forhold til motorferdsel og bygninger. Området skiller seg ut fra de fleste andre naturreservater når det gjelder brukerinteresser og bygningsmasse. Planen har med bakgrunn i dette et betydelig fokus på forhold som berører balansegangen mellom bruk og vern. Planen inneholder videre en beskrivelse av området og verneverdiene, forvaltningsoppgaver og tiltak. Det er også en rekke vedlegg knyttet til en omfattende registrering av stier/skiløyper, veier, bygninger og setervoller. Planutkastet består av 9 kapitler med følgende temaer: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Områdebeskrivelse 4. Verneverdier 5. Brukerinteresser 6. Forvaltningsoppgaver og tiltak 7. Forvaltning og oppsyn SIDE: 3

5 Sak 1/13 8. Referanser 9. Vedlegg Bakerst i planen er det bilder som viser alle eksisterende setervoller. Planutkastet er utarbeidet av ASK Rådgivning v/leif Simonsen på oppdrag fra Forvaltningsstyret. Det har vært en omfattende medvirkningsprosess med berørte grunneiere og andre interessegrupper i arbeidet med planen. Høringsfristen for planen er 25. februar 2013, og planen skal etter høringsfristen bearbeides for så å sendes over til Direktoratet for naturforvaltning for endelig godkjenning. Vurdering: Forvaltningsplanen framstår som en godt gjennomarbeidet, oversiktlig og pedagogisk oppbygd plan for forvaltningen av området. Ved gjennomgang av forvaltningsplanen har vi merket oss med noen punkter. Til kapitlene 1-3 har vi ingen merknader. Kapittel 4 om verneverdiene: Vi har ingen merknader til forslaget til sonering av området. I forhold til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper mener vi at det vil være en fordel om man kan velge biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området før, og som er mest mulig nøytral. Videre mener vi at det vil være viktig at registreringene i størst mulig grad utføres etter en objektiv standard for å kunne måle utviklingen over tid. For å vise utviklingen over tid kunne for eksempel fotodokumentasjon fra koordinatfestede punkter være spennende for å følge fysiske endringer. Kapittel 5 om brukerinteresser: Vi oppfordrer Forvaltningsstyret om å ikke innskrenke eget mulighetsrom i forhold til forvaltningstiltak i verneområdet. I planen er det beskrevet en defensiv strategi der forvaltningen bare skal behandle innkomne forslag, og ikke tar egne initiativ i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener forvaltningen her med fordel kan være mer proaktiv, i tett dialog med SNO. I forhold til skiløyper er kommunen opptatt av at man ikke låser planen for mye i forhold til utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr. Selv om bildet i dag er at flesteparten av løypene kjøres med snøscooter, er utviklingen i andre deler av kommunen at en stadig større del av løypenettet kjøres med høyere standard med løypemaskin. Siden forvaltningsplanen skal være gyldig fram til 2023 er det viktig at ikke løypenettet låses til dagens standard, men har utviklingsmuligheter i takt med behovet. Vi registrerer ønsket om organisering i løypelag, men vil påpeke at dette ikke er situasjonen i Sigdal i dag. Vi ber om at retningslinjene for når skiløyper skal kjøres strykes fra planen, da dette er behov som vil være svært ulike i de forskjellige delene av området, og kan endres over tid. Til rydding av stier og løyper mener vi at forvaltningen burde følge en standard, for eksempel Merkehåndboka fra Den Norske Turistforening. Videre oppfatter vi det slik på side 33 Merking og skilting at merking bare kan utføres i regi av forvaltningsmyndigheten, SNO eller en organisasjon som forvaltningsmyndigheten har avtale med. Vi antar at grunneiere, eller sammenslutninger av grunneiere, og kommunene er bortglemt i denne opplistingen. Når det gjelder merking mener vi at denne bør følge en enhetlig standard, for eksempel Innovativ Fjellturisme. I forhold til veier er det bra at alle veier er listet opp etter den standard de har ved vernetidspunktet. Vi er også fornøyd med den praktisering som har vært til nå i forhold SIDE: 4

6 Sak 1/13 til at eksisterende veier kan få forsterket bærelag og nytt slitelag innenfor eksisterende bredde, da dette kan bety mye for veiens bruksverdi. Vi håper denne praksisen vil videreføres, da veiene er blodårene for atkomst til området. Vi vil anbefale at man venter til neste planperiode med å foreslå å aktivt tilbakestille korte bilveier som går inn i verneområdet til natur. Vi er glad for at mangler i gjeldende forskrift i forhold til bilveier som ikke har kommet med på listen over veier hvor motorferdsel er tillatt blir gjennomgått og supplert med aktuelle bilveier. Vi er fornøyd med at forvaltningsstyret foreslår et forvaltningsmål for bygninger som tillater aktiv bruk av eksisterende bygninger i reservatet. Videre er vi svært positive til at forskriften endres slik at det blir tillatt med inntil 20 m 2 tilbygg, begrenset til 60 m 2 totalt bygningsareal. Dette vil kunne få stor betydning for oppgradering til tidsmessig standard både for utleie og eget bruk av de mange gamle bygningene i reservatet. Vi stiller oss også positive til en forskriftsendring som tillater jakttårn, men er skeptiske til kravet om at disse bare kan stå oppe i jaktsesongen. Dette skaper utfordringer med transport inn og ut av området. Et alternativ kunne være at det tillates enkle jakttårn etter visse standarder. Vi er tilfredse med at vilt- og fiskestelltiltak kan fortsette som i dag. På side 50 i forvaltningsplanen virker det som om det er en sammenblanding mellom motorferdselloven og verneforskriften i 3. avsnitt. Ved søknader om motorferdsel er det positivt at det legges opp til flerårige løyver og at det legges opp til en samordning med kommunenes behandling etter motorferdselloven. Vi opplever at forvaltningsstyret legger opp til en for defensiv strategi i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener at forvaltningen bør kunne foreslå tiltak i egen regi dersom det dukker opp behov. Retningslinjene for bruk av området til arrangementer med mer enn 40 personer oppleves som en innskrenkning sett i forhold til dialogen mellom kommunene og Miljøverndepartementet om verneforskriftene. Der var det en enighet om at også større arrangementer kunne tillates etter søknad, men ikke sommer OL", som det ble uttrykt i møtet. Det er positivt at det legges opp til en forvaltning der kulturminner kan vedlikeholdes. Kulturminnene bidrar til å bevare kunnskapen om områdets historiske bruk. Bestemmelsene om rydding av hyttetomter oppleves som en innskrenkning av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter bør kunne ryddes uavhengig av verneverdier. I praksis tror vi det vil være svært få tilfeller der det vil være en konflikt med verneverdiene i denne sammenhengen. Vi opplever at referansen i verneforskriften mellom forvaltningsplan og bygninger gjelder hvilke bygg som ligger på bygningslisten, og ikke referanse til regulering av ryddingen. Bestemmelsene om hogst av ved i reservatet virker å være tilfredsstillende. Kapittel 6-9: ingen merknader. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag til forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell framstår som en godt gjennomarbeidet, oversiktlig og pedagogisk oppbygd plan for forvaltningen av området. Ved gjennomgang av forvaltningsplanen har vi merket oss med noen punkter. Kapittel 4 om verneverdiene: SIDE: 5

7 Sak 1/13 Vi har ingen merknader til forslaget til sonering av området. I forhold til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper mener vi at det vil være en fordel om man kan velge biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området før, og som er mest mulig nøytral. Videre mener vi at det vil være viktig at registreringene i størst mulig grad utføres etter en objektiv standard for å kunne måle utviklingen over tid. For å vise utviklingen over tid kunne for eksempel fotodokumentasjon fra koordinatfestede punkter være spennende for å følge fysiske endringer. Kapittel 5 om brukerinteresser: Vi oppfordrer Forvaltningsstyret om å ikke innskrenke eget mulighetsrom i forhold til forvaltningstiltak i verneområdet. I planen er det beskrevet en defensiv strategi der forvaltningen bare skal behandle innkomne forslag, og ikke tar egne initiativ i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener forvaltningen her med fordel kan være mer proaktiv, i tett dialog med SNO. I forhold til skiløyper er kommunen opptatt av at man ikke låser planen for mye i forhold til utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr. Selv om bildet i dag er at flesteparten av løypene kjøres med snøscooter, er utviklingen i andre deler av kommunen at en stadig større del av løypenettet kjøres med høyere standard med løypemaskin. Siden forvaltningsplanen skal være gyldig fram til 2023 er det viktig at ikke løypenettet låses til dagens standard, men har utviklingsmuligheter i takt med behovet. Vi registrerer ønsket om organisering i løypelag, men vil påpeke at dette ikke er situasjonen i Sigdal i dag. Vi ber om at retningslinjene for når skiløyper skal kjøres strykes fra planen, da dette er behov som vil være svært ulike i de forskjellige delene av området, og kan endres over tid. Til rydding av stier og løyper mener vi at forvaltningen burde følge en standard, for eksempel Merkehåndboka fra Den Norske Turistforening. Videre oppfatter vi det slik på side 33 Merking og skilting at merking bare kan utføres i regi av forvaltningsmyndigheten, SNO eller en organisasjon som forvaltningsmyndigheten har avtale med. Vi antar at grunneiere, eller sammenslutninger av grunneiere, og kommunene er bortglemt i denne opplistingen. Når det gjelder merking mener vi at denne bør følge en enhetlig standard, for eksempel Innovativ Fjellturisme. I forhold til veier er det bra at alle veier er listet opp etter den standard de har ved vernetidspunktet. Vi er også fornøyd med den praktisering som har vært til nå i forhold til at eksisterende veier kan få forsterket bærelag og nytt slitelag innenfor eksisterende bredde, da dette kan bety mye for veiens bruksverdi. Vi håper denne praksisen vil videreføres, da veiene er blodårene for atkomst til området. Vi vil anbefale at man venter til neste planperiode med å foreslå å aktivt tilbakestille korte bilveier som går inn i verneområdet til natur. Vi er glad for at mangler i gjeldende forskrift i forhold til bilveier som ikke har kommet med på listen over veier hvor motorferdsel er tillatt blir gjennomgått og supplert med aktuelle bilveier. Vi er fornøyd med at forvaltningsstyret foreslår et forvaltningsmål for bygninger som tillater aktiv bruk av eksisterende bygninger i reservatet. Videre er vi svært positive til at forskriften endres slik at det blir tillatt med inntil 20 m 2 tilbygg, begrenset til 60 m 2 totalt bygningsareal. Dette vil kunne få stor betydning for oppgradering til tidsmessig standard både for utleie og eget bruk av de mange gamle bygningene i reservatet. Vi stiller oss også positive til en forskriftsendring som tillater jakttårn, men er skeptiske til kravet om at disse bare kan stå oppe i jaktsesongen. Dette skaper utfordringer med transport inn og ut av området. Et alternativ kunne være at det tillates enkle jakttårn etter visse standarder. SIDE: 6

8 Sak 1/13 Vi er tilfredse med at vilt- og fiskestelltiltak kan fortsette som i dag. På side 50 i forvaltningsplanen virker det som om det er en sammenblanding mellom motorferdselloven og verneforskriften i 3. avsnitt. Ved søknader om motorferdsel er det positivt at det legges opp til flerårige løyver og at det legges opp til en samordning med kommunenes behandling etter motorferdselloven. Vi opplever at forvaltningsstyret legger opp til en for defensiv strategi i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener at forvaltningen bør kunne foreslå tiltak i egen regi dersom det dukker opp behov. Retningslinjene for bruk av området til arrangementer med mer enn 40 personer oppleves som en innskrenkning sett i forhold til dialogen mellom kommunene og Miljøverndepartementet om verneforskriftene. Der var det en enighet om at også større arrangementer kunne tillates etter søknad, men ikke sommer OL", som det ble uttrykt i møtet. Det er positivt at det legges opp til en forvaltning der kulturminner kan vedlikeholdes. Kulturminnene bidrar til å bevare kunnskapen om områdets historiske bruk. Bestemmelsene om rydding av hyttetomter oppleves som en innskrenkning av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter bør kunne ryddes uavhengig av verneverdier. I praksis tror vi det vil være svært få tilfeller der det vil være en konflikt med verneverdiene i denne sammenhengen. Vi opplever at referansen i verneforskriften mellom forvaltningsplan og bygninger gjelder hvilke bygg som ligger på bygningslisten, og ikke referanse til regulering av ryddingen. Bestemmelsene om hogst av ved i reservatet virker å være tilfredsstillende. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 1/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag til forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell framstår som en godt gjennomarbeidet, oversiktlig og pedagogisk oppbygd plan for forvaltningen av området. Ved gjennomgang av forvaltningsplanen har vi merket oss med noen punkter. Kapittel 4 om verneverdiene: Vi har ingen merknader til forslaget til sonering av området. I forhold til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper mener vi at det vil være en fordel om man kan velge biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området før, og som er mest mulig nøytral. Videre mener vi at det vil være viktig at registreringene i størst mulig grad utføres etter en objektiv standard for å kunne måle utviklingen over tid. For å vise utviklingen over tid kunne for eksempel fotodokumentasjon fra koordinatfestede punkter være spennende for å følge fysiske endringer. Kapittel 5 om brukerinteresser: Vi oppfordrer Forvaltningsstyret om å ikke innskrenke eget mulighetsrom i forhold til forvaltningstiltak i verneområdet. I planen er det beskrevet en defensiv strategi der forvaltningen bare skal behandle innkomne forslag, og ikke tar egne initiativ i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener forvaltningen her med fordel kan være mer proaktiv, i tett dialog med SNO. SIDE: 7

9 Sak 1/13 I forhold til skiløyper er kommunen opptatt av at man ikke låser planen for mye i forhold til utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr. Selv om bildet i dag er at flesteparten av løypene kjøres med snøscooter, er utviklingen i andre deler av kommunen at en stadig større del av løypenettet kjøres med høyere standard med løypemaskin. Siden forvaltningsplanen skal være gyldig fram til 2023 er det viktig at ikke løypenettet låses til dagens standard, men har utviklingsmuligheter i takt med behovet. Vi registrerer ønsket om organisering i løypelag, men vil påpeke at dette ikke er situasjonen i Sigdal i dag. Vi ber om at retningslinjene for når skiløyper skal kjøres strykes fra planen, da dette er behov som vil være svært ulike i de forskjellige delene av området, og kan endres over tid. Til rydding av stier og løyper mener vi at forvaltningen burde følge en standard, for eksempel Merkehåndboka fra Den Norske Turistforening. Videre oppfatter vi det slik på side 33 Merking og skilting at merking bare kan utføres i regi av forvaltningsmyndigheten, SNO eller en organisasjon som forvaltningsmyndigheten har avtale med. Vi antar at grunneiere, eller sammenslutninger av grunneiere, og kommunene er bortglemt i denne opplistingen. Når det gjelder merking mener vi at denne bør følge en enhetlig standard, for eksempel Innovativ Fjellturisme. I forhold til veier er det bra at alle veier er listet opp etter den standard de har ved vernetidspunktet. Vi er også fornøyd med den praktisering som har vært til nå i forhold til at eksisterende veier kan få forsterket bærelag og nytt slitelag innenfor eksisterende bredde, da dette kan bety mye for veiens bruksverdi. Vi håper denne praksisen vil videreføres, da veiene er blodårene for atkomst til området. Vi vil anbefale at man venter til neste planperiode med å foreslå å aktivt tilbakestille korte bilveier som går inn i verneområdet til natur. Vi er glad for at mangler i gjeldende forskrift i forhold til bilveier som ikke har kommet med på listen over veier hvor motorferdsel er tillatt blir gjennomgått og supplert med aktuelle bilveier. Vi er fornøyd med at forvaltningsstyret foreslår et forvaltningsmål for bygninger som tillater aktiv bruk av eksisterende bygninger i reservatet. Videre er vi svært positive til at forskriften endres slik at det blir tillatt med inntil 20 m 2 tilbygg, begrenset til 60 m 2 totalt bygningsareal. Dette vil kunne få stor betydning for oppgradering til tidsmessig standard både for utleie og eget bruk av de mange gamle bygningene i reservatet. Vi stiller oss også positive til en forskriftsendring som tillater jakttårn, men er skeptiske til kravet om at disse bare kan stå oppe i jaktsesongen. Dette skaper utfordringer med transport inn og ut av området. Et alternativ kunne være at det tillates enkle jakttårn etter visse standarder. Vi er tilfredse med at vilt- og fiskestelltiltak kan fortsette som i dag. På side 50 i forvaltningsplanen virker det som om det er en sammenblanding mellom motorferdselloven og verneforskriften i 3. avsnitt. Ved søknader om motorferdsel er det positivt at det legges opp til flerårige løyver og at det legges opp til en samordning med kommunenes behandling etter motorferdselloven. Vi opplever at forvaltningsstyret legger opp til en for defensiv strategi i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener at forvaltningen bør kunne foreslå tiltak i egen regi dersom det dukker opp behov. SIDE: 8

10 Sak 1/13 Retningslinjene for bruk av området til arrangementer med mer enn 40 personer oppleves som en innskrenkning sett i forhold til dialogen mellom kommunene og Miljøverndepartementet om verneforskriftene. Der var det en enighet om at også større arrangementer kunne tillates etter søknad, men ikke sommer OL", som det ble uttrykt i møtet. Det er positivt at det legges opp til en forvaltning der kulturminner kan vedlikeholdes. Kulturminnene bidrar til å bevare kunnskapen om områdets historiske bruk. Bestemmelsene om rydding av hyttetomter oppleves som en innskrenkning av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter bør kunne ryddes uavhengig av verneverdier. I praksis tror vi det vil være svært få tilfeller der det vil være en konflikt med verneverdiene i denne sammenhengen. Vi opplever at referansen i verneforskriften mellom forvaltningsplan og bygninger gjelder hvilke bygg som ligger på bygningslisten, og ikke referanse til regulering av ryddingen. Bestemmelsene om hogst av ved i reservatet virker å være tilfredsstillende. Formannskapet behandlet saksnr. 1/13 den Behandling: Ordfører Kari Ask ba om å få sin habilitet vurdert. Formannskapet vurderte ordfører å være inhabil og ordfører fratrådte møtet. Varaordfører ledet møtet under saken. Sissel Jorun Eidal tiltrådte som vararepresentant i formannskapet ved ordførers fravær Formannskapet fremmet samlet følgende felles endringsforslag til vedtak: (Slettet tekst er merket med dobbel gjennomstrek, ny tekst er understreket. Avsnitt uten endring er merket.( ).) Sigdal kommune opplever at forslag til forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell framstår som en godt gjennomarbeidet, oversiktlig og pedagogisk oppbygd plan for forvaltningen av området. Ved gjennomgang av forvaltningsplanen har vi merket oss med noen punkter. Kapittel 4 om verneverdiene: Vi har ingen merknader til forslaget til sonering av området. I forhold til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper mener vi at det vil være en fordel om man kan skal velge biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området før, og som er mest mulig nøytral. Videre mener vi at det vil være viktig at registreringene i størst mulig grad skal utføres etter en objektiv standard for å kunne måle utviklingen over tid. For å vise utviklingen over tid kunne for eksempel fotodokumentasjon fra koordinatfestede punkter være spennende for å følge fysiske endringer. Kapittel 5 om brukerinteresser: Vi oppfordrer vil at Forvaltningsstyret om å ikke innskrenker eget mulighetsrom i forhold til forvaltningstiltak i verneområdet. I planen er det beskrevet en defensiv strategi der forvaltningen bare skal behandle innkomne forslag, og ikke tar egne initiativ i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener Forvaltningen her med fordel kan være mer skal være proaktiv, i tett dialog med SNO. SIDE: 9

11 Sak 1/13 I forhold til skiløyper er kommunen opptatt av at man ikke låser planen for mye i forhold til utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr..( ).. Til rydding av stier og løyper mener vi at forvaltningen burde skal følge en standard, for eksempel Merkehåndboka fra Den Norske Turistforening. Videre oppfatter vi det slik på side 33 Merking og skilting at merking bare kan utføres i regi av forvaltningsmyndigheten, SNO eller en organisasjon som forvaltningsmyndigheten har avtale med. Vi antar at grunneiere, eller sammenslutninger av grunneiere, og kommunene er bortglemt uteglemt i denne opplistingen. Sigdal kommune ber om at denne listen inkluderes i dokumentet. Når det gjelder merking mener vi at denne bør skal følge en enhetlig standard, for eksempel Innovativ Fjellturisme. I forhold til veier er det bra at alle veier er listet opp etter den standard de har ved vernetidspunktet. Vi er også fornøyd med den praktisering som har vært til nå i forhold til at eksisterende veier kan få forsterket bærelag og nytt slitelag innenfor eksisterende bredde, da dette kan bety mye for veiens bruksverdi. Vi håper mener denne praksisen vil skal videreføres, da veiene er blodårene for atkomst til området...( ). Vi stiller oss også positive til en forskriftsendring som tillater jakttårn, men er skeptiske til kravet om at disse bare kan stå oppe i jaktsesongen. Dette skaper utfordringer med transport inn og ut av området. Et alternativ kunne være at det tillates enkle jakttårn etter visse standarder. Enkle jakttårn etter visse standarder skal tillates...( ). Vi opplever mener at forvaltningsstyret legger opp til en for defensiv strategi i forhold til tilrettelegging for friluftsliv. Vi mener at forvaltningen bør skal kunne foreslå tiltak i egen regi dersom det dukker opp behov...( ). Bestemmelsene om rydding av hyttetomter oppleves som en innskrenkning av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter bør skal kunne ryddes uavhengig av verneverdier. I praksis tror vi det vil være svært få tilfeller der det vil være en konflikt med verneverdiene i denne sammenhengen...( ). RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 12.februar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 10

12 Sak 2/13 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/44-5 Løpenr.: 987/13 Arkivnr.: D11 Saksbeh.: Hilde T. Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/4 Formannskapet FS-13/2 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: KUNSTGRESSBANE Formannskapets forslag til vedtak: Foreliggende utredning med teknisk underlag og tilhørende kostnadsoverslag tas til orientering. Gitt nåværende økonomiske rammer og allerede planlagte tiltak i inneværende langtidsplan, , vil videre arbeid med kunstgressbane i Prestfoss ikke kunne igangsettes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forprosjekt Eggedal, forprosjekt Prestfoss, mail fra Multiconsult Saksutredning Konklusjon: I foreliggende tallgrunnlag legger rådmann til grunn at årlig drift av en kunstgressbane vil beløpe seg til mellom ,- og ,- kroner. Videre vil det, ut over aktuelle investeringskostnad, komme tillegg ifm innkjøp av driftsutrustning, samt aktuelle årlige lånekostnader som også pådras. Sigdal kommune har over flere år hatt store utfordringer med å holde driften i balanse. Politisk ledelse har lagt betydelig vekt på å kunne levere et tilstrekkelig økonomisk resultat for å styrke fremtidig handlingsrom. Gitt behandlingen av nå foreliggende langtidsplan så er det klart at en realisering av en kunstgressbane vil legge ytterlige utfordringer til økonomiske prioriteringer i tiden fremover. Rådmannen kan ikke se at et slikt tiltak er tilrådelig i lys av nettopp gjennomførte budsjettprosess. En prosess hvor det klar har kommet frem at det er store utfordringer og uløste behov innenfor alle de primære virksomhetsområdene i kommunen allerede pr i dag. Sett i lys av dette vil det ikke være mulig for rådmannen å gå inn for et videre arbeid med kunstgressbane innenfor nåværende langtidsperiode. Bakgrunn: Det ble i 2010 vedtatt av styret i Prestfoss idrettspark at det skulle utredes og lages et kostnadsestimat for Kunstgress bane på Kringstad. Multiconsult lagde et forprosjekt på området som beskrives i eget vedlegget. Fotballklubbene ble samtidig oppfordret til å komme SIDE: 11

13 Sak 2/13 med forslag til finansiering og se på alternativ beliggenhet Kringstad Nerstad. Klubbene ble også oppfordret til å se prosjektet i et lengre tidsperspektiv. Etter nytt initiativ fra fotballmiljøet har kommunestyret vurdert forespørselen ved behandling av budsjett for 2013 med tilhørende langtidsplan. Kommunestyret ba i sitt møte 21. desember 2012 om en drøfting av foreliggende utredning, og eventuelt ny informasjon, fremlagt som en egen sak for vurdering av kunstgressbane i Prestfoss tidlig i Multiconsult har foretatt undersøkelse av grunnforhold og geotekniske undersøkelse på Kringstad i Denne undersøkelsen viser at eksisterende grusbane på ca. 43x 90 meter blir liten. Sikkerhetssonen skal være på 4,0 meter på langsidene og 5 meter på kortsidene, hvorav det skal væren 2,0 meter kunstgress på langsidene og 3,0 meter på kortsidene. I sum vil en slik bane ha en beregnet kostnad på ca. 6. millioner kroner. For å få en bane med full størrelse på 100 x 64 meter må banen snus 80 grader. Kostnadene på dette prosjektet vil være beregnet til om lag 10. millioner. Årlige driftskostnader på en kunstgressbane er estimert til minimum kroner inkl arbeidsutgifter ifølge NFF og Multiconsult. NFF mener en kan få en kunstgressbane i full størrelse til 6,5-7 millioner. Multiconsult mener prisen vil ligge mellom 8-10 millioner avhengig av grunnforhold (tall fra 2010). Det er fra Multiconsult kommet sterke anbefalinger på isolering av banen grunnet mer nedbør og ekstreme værforhold de siste årene. Det må i tillegg medregnes utgifter til spesialutstyr til vedlikehold av banen. Ny kunstgressbane på Tranby i Lier hadde en kostnad på 7 millioner, mens banen i Flesberg hadde en kostnad på 5,2 millioner (tall innhentet 2012) i tillegg til dugnad. Sigdal skiklubb og Sigdal fotballklubb vil gjerne ha kunstgressbane på Kringstad og har uttalt dette i et felles brev til kommunen. Eggedal idrettslag og Nedre Sigdal idrettsforening ønsker imidlertid ikke å være delaktig i prosjektet. Innenfor ordningen med spillemidler er foreliggende retningslinjer at man kan få 1/3 eller inntil kroner i spillemidler, inkl lysanlegg, på en bane på 64m x100m (inklusiv sikkerhetssoner 72m x110m) Vurdering: Området på Kringstad må bygges noe om for å få på plass til en bane som tilfredsstiller NFF krav, om en ikke velger en 7 er bane. Den må uansett isoleres, noe som fordyrer prosjektet med inntil 1 million. Kostnadene forøvrig avhenger av hvor mye dugnadsarbeid som kan gjøres fra klubben. Garderobeforhold og parkering på Kringstad på må også vurderes i denne forbindelsen. Det har tidligere blitt uttalt fra klubbene at de kan benytte garderober og parkering på Ungdomsskolen. Rådmannen mener at det foreliggende er tilstrekkelig til å stadfeste rent teknisk prosjektomfang, og at kostnadsdrivere knyttet til grunnforhold, isolering og fysisk plassering er identifisert og redegjort for. Like fullt vil det være usikkerhet knyttet til total kostnadsramme, og lånebehov i rent kronebeløp, da det her selvsagt vil være mye avhengig av dugnadsinnsats og eventuelle videre beslutninger knyttet til størrelse og utforming. Allikevel vil alle beløp i et mulighetsvindu mellom 6 og 10 millioner fortone seg som betydelige i den nåværende økonomiske situasjon. SIDE: 12

14 Sak 2/13 Like fullt er det i en slik investering, som i en hvilken som helst annen investering, spørsmålet om årlige driftskostnader som må veie tyngst. Hvilke fremtidige årlige driftskostnader er det man pådrar seg ved investeringsbeslutningen, og hva er den totale levetidskostnaden sett i forhold til den nytten man oppnår. I tallgrunnlaget legger rådmann til grunn at årlig drift vil beløpe seg til mellom ,- og ,- kroner, pluss eventuelle innkjøp med tilhørende driftskostnader knyttet til driftsutrustning ved oppstart, samt årlige lånekostnader. Sigdal kommune har etter omlegging av inntektssystemet til kommunene i 2011 hatt store utfordringer med å bringe driften i balanse. En vesentlig svekkelse har kommet innenfor de andelene av kommunens inntekter som er knyttet til oppvekstsektoren. Politisk ledelse har lagt betydelig vekt på å kunne levere et tilstrekkelig økonomisk resultat for å styrke fremtidig handlingsrom. Over flere år har man gjennomført en satsning og investering innenfor skolene. Samtidig har det også vært betydelig utvikling innenfor kultur- og idrettsområdet. Gitt behandlingen av nå foreliggende langtidsplan så er det klart at en utvidelse av Sigdalsheimen vil legge tunge føringer for administrasjonens råd til politisk ledelse i spørsmål om investeringer de nærmeste par årene. Med de strenge prioriteringene som må løses i tiden fremover generelt, og innenfor oppvekstområdet spesielt, så er det ikke tilrådelig å binde opp ,- til ,-, pluss årlige lånekostnader, som følge av gjennomføringen av et kunstgressbaneprosjekt. Rådmannens forslag til vedtak: Foreliggende utredning med teknisk underlag og tilhørende kostnadsoverslag tas til orientering. Gitt nåværende økonomiske rammer og allerede planlagte tiltak i inneværende langtidsplan, , vil videre arbeid med kunstgressbane i Prestfoss ikke kunne igangsettes. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 4/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Foreliggende utredning med teknisk underlag og tilhørende kostnadsoverslag tas til orientering. Gitt nåværende økonomiske rammer og allerede planlagte tiltak i inneværende langtidsplan, , vil videre arbeid med kunstgressbane i Prestfoss ikke kunne igangsettes. Formannskapet behandlet saksnr. 2/13 den Behandling: Hovedutvalgets forslag enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 12.februar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 13

15 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/43-6 Løpenr.: 988/13 Arkivnr.: 233 H12 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-13/1 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-13/1 Hovedutvalg for helse og sosial HS-13/2 Administrasjonsutvalget AD-13/1 Formannskapet FS-13/3 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP SØKNAD OM MIDLER TIL ØYEBLIKKELIG-HJELP PLASSER Formannskapets forslag til vedtak: Formannskapet viser til kommunelovens 13 og kommunens delegasjonsreglement, punkt På vegne av kommunestyret i Sigdal vedtas følgende forslag til vedtak innen gitte frist for ferdigstillelse Melding om fattet vedtak etter nevnte delegering forelegges kommunestyret i første aktuelle møte Kommunene Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum, Krødsherad sender en samlet søknad om tilskudd til døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp innen 1. mars Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Innledning / bakgrunn Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen for 2012 tre forslag til økonomiske virkemidler av samhandlingsreformen. Virkemidlene er kommunal medfinansiering, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter trådte i kraft fra Etablering av døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp kan gradvis etableres i løpet av perioden på frivillig basis, men er lovpålagt fra Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum, Krødsherad kommuner og Ringerike sykehus har samarbeidet om samhandlingsprosjektet "Vi samler trådene". Prosjektet har arbeidet med modeller for samhandling, pasientforløpene og fremtidige interkommunale tjenestetilbud. Prosjektet har vært tuftet samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47). Kommunene samhandler i SIDE: 14

16 dag om felles legevakt. Ringerike sykehus har invitert til en prosess for å vurdere om øyeblikkelig hjelp døgntilbud kan lokaliseres i sykehusets lokaler. Frist for søknad om prosjektmidler er 1. mars Søknader som kommer inn etter denne fristen vil først bli behandlet det påfølgende året. Det betyr at vedtak om søknad fra hver enkelt kommune må være politisk behandlet innen 15. februar All nødvendig informasjon er tatt med i saksfremlegget og bygger på rapport utarbeidet av prosjektgruppen. I organiseringen av prosjekt øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp har en organisert prosjektet med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Ved behov er det nedsatt arbeidsutvalg knyttet til prosjektgruppen. Prosjektleder har ledet prosjektgruppen og har rapportert til leder av styringsgruppen. Styringsgruppe: Elisabeth Vennevold Kommunalsjef Ringerike kommune Per Bleikelia Direktør Ringerike sykehus Nanna Nordhagen Kommunalsjef Modum kommune Mette Jahr Kommunalsjef Krødsherad kommune Cecilie Øyen Kommunalsjef Jevnaker kommune Anne Marit Fuglum Tjenesteleder Hole kommune Linda Torgersen Virksomhetsleder Sigdal kommune Tone Strandbråten Tillitsvalgt NSF Ole Mikal Langdalen Tillitsvalgt Legeforeningen Prosjektgruppe: Gunnar hjort Kommuneoverlege Modum kommune Geir Haukeland Fagansvarlig Krødsherad kommune Ester Nes Ramstad Institusjonssjef Sigdal kommune Marit S Lorentsen Kommunalsjef Hole kommune Cecilie Øyen Kommunalsjef Jevnaker kommune Karin Møller Kommuneoverlege Ringerike kommune Reidar Aasheim Samhandlingssjef Ringerike sykehus Vigdis Jægersborg Leder Legevakten Svein Lyngroth Prosjektleder Agenda Kaupang Hovedmålsettingen har vært å foreslå hvordan kommunene og sykehuset kan etablere et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Mandat for prosjektgruppen har vært: Beskrive pasientprosessen for øyeblikkelig hjelp pasienter, inkludert å beskrive samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om øyeblikkelig hjelp pasienter. SIDE: 15

17 Anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp tilbud etter ny lov og veileder der det er til det beste for pasienten og samfunnsøkonomien Beskrive pasientgruppe. Beskrive kvalitets- og kompetansekrav, det vil si hvordan krav om faglig forsvarlig virksomhet skal overholdes. Avklare de juridiske grensesnittene for ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved en eventuelt felles organisering av tjenester. Beskrive hvordan de juridiske krav til dokumentasjon skal løses. Beregne kostnader og inntekter, og anbefale hvordan kostnader og inntekter skal fordeles. på eget initiativ gi forslag til løsninger på problemstillinger som dukker opp i planleggingen På bakgrunn av utredningen skal det utarbeides en felles avtale med helseforetaket, og deretter sendes det en samlet søknad til Helsedirektoratet. Prosjektgruppen har avlevert utredning og fremmet sak for styringsgruppen 15. desember 2012, slik at nødvendige klareringer kan gjøres i de enkelte kommunene før søknad sendes 1. mars Beskrivelse av saken Hva er døgnopphold øyeblikkelig hjelp? Innleggelse i sykehus er spesielt viktig for eldre med rask utvikling av uklare og sammensatte sykdomsbilder. For ikke å overse alvorlige underliggende tilstander, bør slike pasienter undersøkes med bred tverrfaglig medisinsk tilnærming. Det er utelukkende medisinskfaglige kriterier som skal legges til grunn fra behandlende lege. Behandlende leges plikter og ansvar er uforandret. Det nye tilbudet til innbyggerne kommer i tillegg til sykehusenes akuttberedskap. Pasienter med akutt og uavklart sykdom skal fortsatt utredes og behandles på sykehus. Målet med etablering av dette tilbudet er å behandle pasienter som har en avklart diagnose, og pasienter med et avklart funksjonsnivå, før de får en forverret helsetilstand. Et kommunalt døgntilbud skal igangsette behandling tidligere enn i dag, gi noen pasientgrupper bedre oppfølging før tilstanden medfører forverring, og derved redusere behovet for sykehusinnleggelse. Tilbudet vil ventelig dempe veksten i sykehusinnleggelser, og derved bidra til å redusere kommunenes kostnader til medfinansiering av sykehusopphold. En sammenhengende og differensiert akuttmedisinsk kjede forutsetter at nåværende akuttilbud ved sykehuset opprettholdes. Utredning og oppbygging av kommunalt døgntilbud skal ikke være et alternativ til fullverdig og tilstrekkelig dimensjonert akuttmedisinsk spesialisthelsetjeneste ved sykehuset. Det er flere kommuner som allerede har etablert tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Her kan nevnes tilbudene i Fosen, Alta og Sjukestugu i Hallingdal. Veileder fra SIDE: 16

18 helsedirektoratet i fremhever at plasser i sykehjem som administreres av hjemmetjenesten ikke bør forveksles med øyeblikkelig hjelpplassene. Dette er en type akuttplasser som kan brukes til midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse. Eksempel på denne typen tjeneste er når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp fra den som har måttet forlate hjemmet. Det er pasientgruppen som kan omtales som uhensiktsmessige innleggelser i sykehus en ønsker å fange opp i tiltaket. Pasientgruppen omhandler ikke pasientene som har vært innlagt for utredning eller behandling i sykehus. Aktuelle pasienter for tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. I neste figur viser vi en modell som tydeliggjør hvilken pasientgruppe dette gjelder. Inn og ut av sykehus - pasientgruppene Utskrivningsklare pasienter Sykehjem Omsorgsbolig Uhensiktsmessige innleggelser Sykehus Utskrivningsklare pasienter «Uhensiktsmessige» innleggelser Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Hjemmetjenester Deloitte AS Figur 1 Skisse med tydeliggjøring av pasientgruppen inn og ut av sykehus Målet med å opprette kommunale øyeblikkelig hjelptilbud, døgnopphold, er å dempe presset på spesialisthelsetjenestens døgnplasser ved å redusere antall øyeblikkelig hjelpinnleggelser, og i tillegg bidra til et bedre forløp for de aktuelle pasientene som da kan motta hjelp nærmere der de bor. Tilbudet som etableres skal av pasientene vurderes som bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Aktuelle pasientgrupper kan være pasienter med akutt forverring av kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Øyeblikkelig hjelpenheter i kommunal regi skal gi tilbud til de pasientene som er for syke til å bli behandlet hjemme, og som ikke er sykere enn at de kan behandles i en øyeblikkelig hjelpenhet. Vurderinger av pasientgruppen i Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, Helsedirektoratet SIDE: 17

19 Aktuelle pasienter for døgnopphold øyeblikkelig hjelp er pasienter med forverring av kjente tilstander med avklart diagnose og funksjonsnivå. Pasienten er kjent for tjenestene, og de aktuelle pasientene skal kunne følges opp i legevakt dersom legevakten hadde nødvendig utstyr for å undersøke pasient. Det skal for pasientene ikke være en forventet en forverring i situasjonen. Øyeblikkelig hjelp gjelder når pasienten er i en tilstand eller situasjon hvor utredning og behandling er påtrengende nødvendig og at pasienten har behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Pasienter som er aktuelle for det kommunale tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader knyttet til døgnopphold øyeblikkelig hjelp lagt til grunn somatiske pasienter. De aktuelle pasientene kan eksempelvis være en gruppe eldre pasienter med stort funksjonstap forårsaket av diagnostisk avklarte lidelser, og at enkle tiltak kan gi stor behandlingsgevinst. Infeksjoner, fall og magebesvær er eksempler på tilstander der de eldste kan få et funksjonstap som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle dem hjemme, men hvor behandling på institusjon i kommunen er trygt og bedre egnet enn innleggelse i sykehus. Nærhet til pårørende og reduserte påkjenninger i forbindelse med transport er andre viktige aspekter som kan telle i favør av innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelptilbud. Utvalg av pasienter av pasienter er dermed som følger: Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler Pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring Kommunal øyeblikkelig hjelp kan inndeles i to nivåer, hvor det er medisinsk øyeblikkelig hjelp som i hovedfokus når det gjelder døgnopphold øyeblikkelig hjelp: 1. Kommunalt døgnopphold sykehjem/tilbud i eget hjem pleiefaglig øyeblikkelig hjelp: Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved døgnopphold øyeblikkelig hjelp. Ikke behov for legetilsyn utover 2-3 ganger pr. uke eller mindre 2. Kommunal døgnopphold øyeblikkelig hjelp medisinsk øyeblikkelig hjelp: Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Pasientgruppen kan summeres i følgende skisse: SIDE: 18

20 Avklaring av pasientgruppen -Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold eller sykehus Har pasienten behov for spesialisthelsetjeneste? NEI Kommunehelsetjenesten Sykdom er kjent eller diagnose avklart. Ikke betydelig redusert allmenntilstand/ funksjonsnivå Spesialisthelsetjenesten Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved døgnopphold øyeblikkelighjelp. Ikke behov for legetilsyn utover 2-3 ganger pr. uke eller mindre Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Kommunalt døgnopphold i sykehjem eller eget hjem Pleiefaglig ø-hjelp Kommunal døgnopphold øyeblikkelig hjelp Medisinsk ø-hjelp Sengepost JA Sykdom er uklar eller diagnose er ikke avklart. Eventuelt betydelig redusert allmenntilstand/ funksjonsnivå Pasienten har behov for sykehustjenester i form av utstyr og kompetanse på sykehusnivå for diagnose, behandling og overvåking Akuttmottak Intensivavdeling Poliklinikk I utvalget av pasientene må det avklares om pasientene har behov for behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at det medisinske ansvaret må være avklart. Dersom pasientene ikke har behov for behandling i spesialisthelsetjeneste, har sykdom som er kjent eller diagnose som er avklart, ikke betydelig redusert allmenntilstand eller funksjonsnivå, kan pasienten følges opp i døgnopphold knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp. Arbeidsgruppens anbefalinger I arbeidet med å avklare alternative organisatoriske løsninger har det blitt løftet frem syv ulike modeller, hvorav en er anbefalt og seks som ikke aktuelle. I arbeidet med å avklare aktuell løsning har det blitt vurdert faglige, medisinske, økonomiske, praktiske og sikkerhetsmessige hensyn i forhold til pasientenes behov. Ut i fra en helhetlig vurdering, anbefaler arbeidsgruppe følgende modell: Sykehuset drifter tre av døgnplassene for kommunene, kombinert med desentraliserte tilbud i kommunene Alternative løsninger som har blitt utredet og vurdert Alle døgnplassene for kommunene lokalisert sammen med legevakt. Legevakten drifter fire av døgnplassene, kombinert med desentraliserte tjenester i kommunene. SIDE: 19