Rapport fra Nordsjøkonferansen, juni 2008, Herning, Danmark.

Transkript

1 1 av 15 Vår dato Vår referanse 3.juli 2008 JHE/- Saksbehandler: Jon Halvard Eide Deres dato Deres referanse NOTAT Til: Den det måtte angå Rapport fra Nordsjøkonferansen, juni 2008, Herning, Danmark. Innledning Dette notatet oppsummerer foredrag og vedtak fra Nordsjøkommisjonens og Interreg IVB Nordsjøprogrammets felles årskonferanse / Generalforsamling i Herning, Region Midtjylland, juni. Om lag 400 personer deltok på arrangementet, noen færre enn på fjorårets konferanse. Nytt av året var at også Østersjøkommisjonen (Nordsjøkommisjonens søsterorganisasjon i Østersjøregionen) stod som medarrangør. Dette er uttrykk for at de to kommisjonene har begynt å samarbeide nærmere de siste par årene. Det overordnede tema for konferansen var Towards a sustainable future (mot en bærekraftig framtid), og man fokuserte innenfor dette tema på ulike aspekter ved EUs Lisboa- og Gøteborgagendaer. Disse agendaene angår kort sagt EUs satsing på vekst, sysselsetting, innovasjon (Lisboa) og bærekraftig utvikling (Gøteborg). På programmet stod plenumsforedrag om fornybar energi, godstransport på jernbane, maritim politikk, EUs Østersjøstrategi og presentasjoner av god praksis fra vertsregionen Midtjylland. Det ble videre arrangert seminarer & workshoper og partnersøk i tilknytning til Interreg IVB Nordsjøprogrammet, og det var et eget politisk seminar om CPMRs framtid. Andre dag ble som vanlig avsluttet med studieturer i tilknytning til Nordsjøkommisjonens fem tematiske grupper. Siste dag var viet Nordsjøkommisjonens Generalforsamling / Årsmøte med faste poster som rapporter, arbeidsplaner, valg, økonomi og resolusjoner. Det var også presentasjon av en rapport som dokumenterer nytteverdien av å delta i Nordsjøkommisjonen, og hvordan denne nytteverdien kan synliggjøres og formidles på en bedre måte. Konferansen ble avsluttet med et møte i Nordsjøkommisjonens styre, hvis primære formål var å følge opp vedtakene fra årsmøtet. Programmet for konferansen kan lastes ned fra: _in_format_30_may_2008.pdf Deltakere fra Vest-Agder fylkeskommune Fra Vest-Agder fylkeskommune deltok Thore Westermoen, Toril Runden, Irene Haugaa, Arild Birkenes, Oddny Omdal, Åse Tønnessen Sæbø, John Stokkan og Jon Halvard Eide. Folkestyre kompetanse samarbeid Postadresse: Sentral E-postadresse: Telefon Sentralbord: Telefon intern: Besøksadresse: Avdelings E-postadresse: Telefaks: Foretaksregisteret:

2 2 av 15 Onsdag 11.juni Utfordringer for den fornybare energisektoren i Europa Foredraget ble holdt av en representant for European Renewable Energy Council. Dette er en paraplyorganisasjon for interesseorganisasjoner innenfor ulike energisektorer slik som vindkraft, bioenergi og solenergi. Se mer informasjon på: Europa er ledende i utviklingen av fornybar energi på verdensbasis. Sektoren skaper arbeidsplasser og omsetter for 40 mrd. Euro pr. år. Fornybar energi stod i 2006 i gjennomsnitt for 9% av elektrisitetsforsyning, oppvarming og transport i EU-landene. EUs mål for 2020 er at fornybar energi skal utgjøre 20%. For å nå dette målet er det viktig at man starter tidlig og gjennomfører direktivene til rett tid. I følge foredragsholderen kreves det fundamentale endringer i måten vi produserer og forbruker energi på, og han mener at Europa kan sies å stå overfor en tredje industriell revolusjon på dette området. Fordelene ved fornybare energikilder ble primært sagt å ligge i: - Forutsigbare kostnader - Redusert importavhengighet og større forsyningssikkerhet for energi i Europa - Miljøgevinster (reduserte klimautslipp) - Konkurransedyktighet og arbeidsplasser Om Europa følger en strategi med å utvikle, utplassere og eksportere fornybar energi vil verden om få år ikke ha råd til å leve uten. En link til foredraget i sin helhet følger her: ENARY_DAY_1_Schaefer_11_June.pdf Jernbane som en effektiv godtransportløsning Foredraget ble holdt av formannen for Storbritannias interesseorganisasjon for jernbanegods, som også er medlem av den europeiske organisasjonen European Rail Freight Association (ERFA). Organisasjonens mandat er å gjøre godstransport på jernbane mer attraktivt økonomisk og miljømessig ved å forbedre driftsbetingelsene og redusere barrierer av juridisk, teknisk og administrativ karakter på tvers av landegrensene. På bakgrunn av at godstransporten i de største Nordsjøhavnene vil tredobles de neste 25 år er det avgjørende å legge til rette for overføring av gods fra veg til sjø og jernbane. Foredragsholderen redegjorde deretter for EUs felles jernbanelovgivning som krever åpen markedstilgang og full interoperabilitet (teknisk, administrativt osv) på tvers av landegrensene. Problemet er imidlertid at EUs lovgivning på dette området i liten grad er gjennomført nesten 18 år etter at første etappe ble innført. Situasjonen på jernbanesektoren karakteriseres derfor av manglende konkurranse med dominerende statsselskaper som det franske SNCF og tyske Deutsche Bahn, og høye barrierer for etablering av nyankomne konkurrenter. Foredragsholderen viste til at det er dokumentert en klar sammenheng mellom grad av konkurranse og vekst i godstransport på jernbane. Storbritannia ble fremhevet som et godt eksempel på dette med 60% vekst i godsmengden (tonn-km) på jernbane det siste tiåret. Foredragsholderen tok så til orde for at det må skje fortgang i gjennomføringen av EUs

3 3 av 15 jernbanelovning i retning av å styrke fri og rettferdig konkurranse. Det er i denne forbindelse avgjørende at man skiller eierskapet til infrastrukturen fra driften av togtrafikk (slik det f.eks ble gjennomført i Norge fra 1996). En link til foredraget i sin helhet følger her: ENARY_DAY_1_Tony_Berkeley_11_June.pdf Om Nordsjøprogrammet innenfor rammen av europeisk territorielt samarbeid Foredraget ble holdt av Colin Wolf som er ansvarlig for territorielt samarbeid / Interreg i EUkommisjonens Generaldirektorat for Regionalpolitikken DG Regio. Wolf viste til at Interregprogrammene er ment å oppmuntre til utvikling av nye tilnærmingsmåter og utprøving av nye ideer, samt legge til rette for samarbeid mellom alle relevante interessenter, på tvers av landegrenser, sektorer og forvaltningsnivåer. Det er også viktig at Interreg knyttes opp mot overordnede politikkområder som det indre markedet, transportpolitikken, maritim politikk, forskning & utvikling, samt sikkerhet og trygghet. Interreg kan således fungere som tilrettelegger ved å forberede store investeringer innenfor disse politikkområdene. Interreg IVB Nordsjøprogrammet dekker en befolkning på 60 millioner mennesker. Nordsjøprogrammet fokuserer på strategiske områder som energi, miljø, transport og demografiske endringer områder som (pr. definisjon) krever samarbeid over landegrensene. I følge Wolf har Interreg Nordsjøprogrammet en god prestasjonshistorie, og det som gjennomføres i Nordsjøen vil også ha virkning i andre områder av Europa. Programmet bygger på en god analyse av utfordringene og gjør bruk av en strategisk tilnærming. I følge Wolf tar programmet dessuten tak i de virkelige problemene og klarer å involvere de viktigste interessentene innenfor politikk, næringsliv og forskning. En link til foredraget i sin helhet følger her: ENARY_DAY_1_Colin_Wolfe_11_June.pdf Seminarer i tilknytning til Interreg Nordsjøprogrammet Det ble organisert parallelle seminarer i tilknytning til de 4 hovedprioritetene i Nordsjøprogrammet. Presentasjonene kan lastes ned her: Partnersøk under Nordsjøprogrammet. Formålet med denne seansen var å presentere og lufte interessen for prosjektideer til programmet. På grunnlag av et eget hefte med prosjektideer (ca. 30 stk.) kunne deltakerne (på forhånd) avtale tid med bestemte prosjektutviklere. Se a_book_full_21_may_08.pdf

4 4 av 15 Politisk seminar om CPMRs framtid Er nærmere omtalt under pkt. 5.2 fra Nordsjøkommisjonens årsmøte nedenfor. Link til et bakgrunnsnotat følger her: seminar.pdf Norsk møte Dagen ble avsluttet med et møte for de norske delegatene til Nordsjøkommisjonens Generalforsamling 13.juni. President Gunn Marit Helgesen gjennomgikk agendaen ut fra et norsk perspektiv Torsdag 12.juni Bærekraftig regional utvikling Presentasjoner fra vertsregionen Region Midtjylland Sesjonen ble innledet av en dansk regionalpolitiker som snakket om utfordringer for den nye Region Midtjylland. Det var deretter en presentasjon av vertskommunen Herning. Den lille øya Samsø utenfor Århus ble presentert som en modell for bærekraftig energi. All elektrisitetsforsyning og oppvarming på Samsø skjer vha. fornybare energikilder, hovedsakelig vindkraft og biomasse. Dette har bl.a. resultert i mer interessante arbeidsplasser, bedre økonomi, 140% reduksjon i CO2-utslipp i det siste tiåret og eksport av overskuddsproduksjon til fastladet. Energi-regimet på Samsø er videre karakterisert av lokal medvirkning og eierskap, der befolkningen og næringslivet har investert 47 millioner Euro i vindmøller. Man har også bygget opp et kompetansemiljø for fornybar energi på øya i form av et Energy Academy Samsø vil for øvrig bli promotert som en show case i oppkjøringen til det globale miljøtoppmøtet i København i 2009 Om EUs Østersjøstrategi EU har vedtatt at det skal utarbeides en egen strategi for Østersjøregionen. Arbeidet skal koordineres av EUkommisjonens Generaldirektorat for regionalpolitikken. Man har definert miljø, velstand, attraktivitet og sikkerhet & trygghet som hovedtema. Strategien er ment å øke EUs engasjement i Østersjøregionen og vise hvordan utfordringene i en slik makroregion kan håndteres i et grenseoverskridende og tverrsektorielt perspektiv. Et finsk medlem av Europaparlamentet reflekterte over dette tema. Østersjøstrategien har sitt utspring i det endrede politiske landskapet i Østersjøen som har utviklet seg etter Berlin-murens fall og innlemmelsen av Polen og de baltiske statene i EU fra Østersjøen har en strategisk beliggenhet som knutepunkt for internasjonal handel og har de siste årene opplevd sterk økonomisk vekst, men er samtidig karakterisert av intern ubalanse og utviklingsforskjeller på tvers av det gamle jernteppet. Det finnes også betydelige utfordringer miljømessig og sosialt. Regionen har også en strategisk betydning, men samtidig spesielle utfordringer som EUs grense mot Russland, og det er frykt for at Russland vil forsøke å utnytte sin dominerende stilling på energimarkedet. Mangel på tillit mellom de baltiske landene og Russland er i denne forbindelse en stor utfordring. På denne bakgrunn ser EU behov for å utarbeide en helhetlig og bindende strategi for Østersjøregionen. En

5 5 av 15 slik strategi ble også ansett som en forutsetning for å fremme samarbeidet i EUs Nordlige Dimensjon, som også omfatter Russland og Norge. Man ønsker å utvikle et langsiktig rammeverk for planlegging innenfor områder som infrastruktur, energi og næringsutvikling & innovasjon. Maritim sikkerhet og nedbygging av grensehindringer i forhold til Russland står også sentralt. Foredragsholderen fremhevet Nordisk Råd som en aktuell samarbeidsmodell for Østersjøen når det gjelder fjerning av grensehindringer og utvikling av et felles arbeidsmarked. De 3 baltiske land burde derfor bli invitert med i Nordisk Råd. Regionale organisasjoner som CPMR Østersjøkommisjonen ble ansett for å kunne bidra til nyskapning, folkelig forankring og tilrettelegging av samarbeidsnettverk. Østersjøkommisjonen skal for øvrig lede miljøsesjonen i rundebordskonferansen om Østersjøstrategien under BSSSCs (organisasjon for regionale myndigheter i Østersjøregionen) årsmøte i Lituaen september EUs maritime politikk, v/ John Richardson, DG Mare (nytt Generaldirektorat i EU-kommisjonen for maritime spørsmål). EU-kommisjonen lanserte i juni 2006 en såkalt Grønnbok om felles maritim politikk. Grønnboken var på høring i drøyt ett år. På grunnlag av høringsuttalelsene har så EU-kommisjonen utarbeidet dokumenter og handlingsplaner i form av en blåbok for hvordan den maritime politikken kan følges opp på ulike områder. Richardson takket CPMR, og hevdet at uten CPMRs initiativ så ville ikke EU hatt noen felles maritim politikk. Han redegjorde videre for status i gjennomføringen av EUs maritime politikk i form av handlingsplanen i den såkalte Blåboka. Han fremhevet følgende drivkrefter i denne forbindelse: bærekraft, kunnskap og innovasjon, livskvalitet i kystregioner, europeisk lederskap i maritime spørsmål og synliggjøring av maritime spørsmål. Richardson opplyste at EUkommisjonen vil utarbeide retningslinjer for medlemsstatenes gjennomføring av maritim politikk, som også vil sikre kystregionenes innflytelse. Han redegjorde deretter for nye tiltak og direktiver innenfor områder som sjøtransport, beskyttelse av maritimt miljø og kystsoneplanlegging. Richardsson fremhevet følgende prioriterte områder innenfor den maritime politikken: * Arealplanlegging * Økonomi maritime clustere * Miljø * Transport * Finansiering gjøre aktuelle EU instrumenter mer kjent og tilpasset maritime spørsmål Richardson understreket at den maritime politikken åpner for å ta hensyn til variasjoner mellom ulike sjøområder, og oppmuntret til slutt maritime regioner som Nordsjøen og Østersjøen til å konkurrere om å bli modellregioner for utvikling av maritim politikk. Perspektiver for Nordsjøregionen, v/ Nordsjøkommisjonens President, Gunn Marit Helgesen Helgesen forsikret om at Nordsjøkommisjonen vil være en aktiv aktør når det gjelder å fremme bærekraftig regional utvikling. Hun viste i denne forbindelse til det organisasjonen har gjort på dette området, slik som prosjektet med grønne havner, integrert kystsoneplanlegging og lobby-arbeidet for å stenge Sellafield-anlegget. Nordsjøregionen har i følge EU gjort det bra, men det er fortsatt rom for forbedringer. Helgesen fremhevet Nordsjøkommisjonen som en god samarbeidsplattform bestående av regioner med felles historie, demokratiske tradisjoner og felles kultur. Helgesen understreket betydningen av å utvike kunnskap og innovasjon for å løse de felles utfordringer vi står overfor. Hun trakk deretter fram noen konkrete ekspempler som skolenettverket for fremme av

6 6 av 15 bærekraftig utvikling og Nordsjøkommisjonens arbeid innenfor fiskerisektoren som også ville bli presentert overfor EU-parlamentets firskerikomité. Helgesen konkluderte med å vise til behovet for stabile rammeverk og modige politikere. Hun sa også at Nordsjøkommisjonen tar utfordringen fra John Richardson i DG Mare om å konkurrere om status som maritim modellregion i Europa. Perspektiver for Østersjøen, Christel Liljestrøm, President i Østersjøkommisjonen Liljestrøm viste til at den maritime politikken må være en integrert del av EUs strategi for Østersjøen. Denne strategien vil være den første i sitt slag, og må også basere seg på EUs strategier for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst ( Gøteborg og Lisboa ). Det er også viktig at Østersjøstrategien er handlingsorientert og produserer praktiske løsninger. Det er videre avgjørende å involvere Russland og regionale myndigheter i utformingen av denne strategien. Fredag 13.juni Foredrag av CPMRs President, Claudio Martini CPMR står for Conference of peripheral and maritime regions of Europe og er Nordsjøkommisjonens og Østersjøkommisjonens europeiske paraplyorganisasjon med +150 medlemmer i 27 land. Claudio Martini er fra Toscana i Italia og har vært president siden Se: Programmet 13.juni ble innledet med et foredrag av CPMRs President, Claudio Martini i en felles sesjon for Nordsjøkommisjonen og Østersjøkommisjonen. Martini innledet med å si at Nordsjøkommisjonen og Østersjøkommisjonen er blant de mest dynamiske medlemskommisjoner i CPMR, og mente det var en god idé at de to kommisjonene arrangerte en felles generalforsamling. Martini redegjorde deretter for hvordan CPMR vil forholde seg til de viktigste sakene på EUs agenda i tiden framover. CPMR vil formulere innspill til EUs budsjettreform etter 2013, der regional/utjevningspolitikken og landbrukspolitikken utgjør de tyngste områdene. CPMR vil også ta aktivt del i debatten om den interne konvergens-politikken (utjevning, enhet) etter 2013 der det i følge Martini vil være viktig å løfte fram stater som henger etter i utviklingen. CPMR vil i denne forbindelse prioritere områdene kunnskap & innovasjon, klima og bygdeutvikling. Martini viste videre til at EUs jordbrukspolitikk er i full omforming grunnet globale utfordringer knyttet til klimaendringer, internasjonal handelspolitikk og økende drivstoffpriser. Martini innrømmet at nordlige og sørlige medlemmer av CPMR har ulike syn på EUs landbrukspolitikk. Han understreket at landbrukspolitikken primært må garantere matsikkerhet, og at landbrukspolitikken må støtte opp om mangfoldighet i produksjonen. Martini viste til at CPMR har opprettet en egen gruppe Aquamarina for å følge EUkommisjonens gjennomføring av blåboka for maritim politikk. Gruppen holder sitt andre møte i Brussel 8.juli der maritim transport og fiskeripolitikken er hovedtema. Martini berørte også diskusjonen om CPMRs framtid (omtalt mer inngående under avsnittet om Nordsjøkommisjonens årsmøte nedenfor). Han viste i den forbindelse til at CPMRs globale engasjement i nettverket FOGAR (Forum of Global Associations of Regions) oppfattes som kontroversielt i Østersjøkommisjonen, og i deler av Nordsjøkommisjonen. Martini forsvarte CPMRs ledende rolle i dette nettverket ved å vise til at den er et svar på globale utfordringer som allmenn globalisering

7 7 av 15 og klimaendringer. CPMR ble dessuten invitert av FN til å lede nettverket. I følge Martini gir det globale engasjementet tilgang til nye verktøy og ny kunnskap som støtter opp om CPMRs ordinære virksomhet på den europeiske scene. Han forsikret dessuten om at engasjementet i FOGAR ikke går utover de tradisjonelle europeiske sakene fordi det er finansiert av frivillige bidrag utenfor CPMRs ordinære budsjett. Nordsjøkommisjonens Generalforsamling / årsmøte, 13.juni Dagsorden og sakspapirer kan lastes ned fra: 1. Rapporter Dette punktet omfattet årsrapporter fra Presidenten, de tematiske gruppene og fra Nordsjøkommisjonens samarbeid med Østersjøkommisjonen. Det var videre rapporter fra samarbeidende organisasjoner som Regional rådgivningskomité for fiskerier i Nordsjøen (RAC), fra en japansk (!) organisasjon for regionalt samarbeid og fra programsekretariatet for Interreg IVB Nordsjøprogrammet. President Gunn Marit Helgesen gjennomgikk Nordsjøkommisjonens virksomhet det siste året. Hun tok til orde for sterkere politisk engasjement i de tematiske gruppene, og oppfordret også politikere uten verv i gruppene til å delta aktivt. Hun takket videre de tematiske rådgiverne for godt arbeid, og påpekte at de tematiske gruppene er essensielle for Nordsjøkommisjonens arbeid. Kulturog turismegruppen har bl.a. arbeidet med EUs kulturagenda, og gruppen vil organisere en konferanse til høsten om bærekraftig kulturbasert turisme. Gruppen for innovasjon og utdanning har i det siste året jobbet mye med et skoleprosjekt som skal bevisstgjøre skoleelever om bærekraftig utvikling. Gruppen arbeider også med å utvikle et matprosjekt til Interreg Nordsjøprogrammet. Gruppen for bærekraftig utvikling har organisert en større konferanse om bærekraftig boligbygging / oppvarming i samarbeid med Østersjøkommisjonen. Gruppen for marine ressurser og fiskeri har bl.a. vært engasjert i problematikken omkring lukkede marine områder, og har i den forbindelse lagt fram en resolusjon til EU-parlamentets fiskerikomité. Gruppen er også sekretariat for en Regional rådgivningskomité for fiskerispørsmål i Nordsjøregionen. Transportgruppen har bl.a. utarbeidet et tilsvar til EUs Grønnbok om bytransport og ellers overvåket gjennomføringen av EUs Motorways of the Sea-instrument. Gruppen har også samarbeidet med Østersjøens transportgruppe. Presidenten uttrykte tilfredshet over at EU-kommisjonen har innlemmet mange av Nordsjøkommisjonens innspill til den maritime politikken i EUs handlingsplaner på dette området. Hun var også fornøyd med at EU-kommisjonens maritime koordinator hadde gitt CPMR æren for at det i det hele tatt var noen maritim politikk i EU. Nordsjøkommisjonen er for øvrig aktiv i CPMRs gruppe for den maritim politikk, og man arbeider ellers med å gjøre Nordsjøen til et pilotområde for styring av maritim politikk. Helgesen viste ellers til at spørsmålet om klimaendringer nå er på toppen av den politiske agenda også i Nordsjøkommisjonen, og at klima-problematikken gjennomsyrer alle politikkområder. Dette vil også være tilfelle for Nordsjøkommisjonen. Hun mente at globalt lederskap, bevisstgjøring og kunnskap er avgjørende faktorer for å kunne lykkes. Helgesen fremholdt at Nordsjøkommisjonen tilbyr medlemmene et sterkt nettverk med kunnskap, teknologi og erfaring som gir et godt grunnlag

8 8 av 15 for innovasjon. Nordsjøregionen besitter videre de nødvendige instrumenter for å gjøre endringer på de viktigste områder forutsatt politisk vilje og faglig støtte. De tematiske gruppenes årsrapporter ble enstemmig vedtatt. Samarbeid med Østersjøkommisjonen Anneli Stärk fra Västra Götalandsregionen, som er Nordsjøkommisjonens bindeledd til samarbeidet med Østersjøen, rapporterte på dette punkt. Stärk viste til at samarbeidet med Østersjøkommisjonen er økende, og de fleste tematiske grupper er involvert med sine motparter i Østersjøen (så langt det finnes tilsvarende grupper). De to kommisjonene arrangerer felles konferanser, og begge er engasjert i CPMRs faggrupper. Territoriell utjevning/enhet (cohesion), det fremtidige EU-budsjettet og klimaendringer vil være overordnede samarbeidsområder for de to kommisjonene. Det vil også være naturlig å diskutere EUs Østersjøstrategi. Regional rådgivningskomite for fiskerier (Regional Advisory Committee - RAC) RAC har til hensikt å tilrettelegge for samarbeid og samordning mellom alle aktuelle interessenter innenfor fiskerisektoren i Nordsjøen, inklusive fiskere, vitenskapsfolk og fiskeindustrien. Aberdeenshire er vertskap/sekretariat for RAC gjennom Nordsjøkommisjonens tematiske gruppe for marine ressurser. RAC har det siste året vært involvert i en workshop om tekniske tiltak, og behovet for bedre dataverktøy i fiskerisektoren. Man har også diskutert problemet med økende drivstoffutgifter for fiskeflåten, og hvordan man kan redusere drivstofforbruket i flåten. RAC har også arrangert et seminar om kontroll- og håndhevingsregimer, herunder om dumping, i samarbeid med kontrollorganer i EU. Rapport fra Interreg IVB Nordsjøprogrammet Den nyutnevnte lederen av programsekretariatet Christian Byrith rapporterte. Det er gjennomført 2 søknadsrunder siden det nye Nordsjøprogrammet ble lansert i fjor, og i alt 17 prosjekter er godkjent. Det at godkjenningsraten var langt høyere i 2.søknadsrunde tyder på at søkerne nå har begynt å forstå hva som kreves av prosjekter i det nye IVB-programmet. Nordsjøprogrammet har nå også funnet en løsning på betingelsene for deltakelse fra privat sektor i prosjekter. Etter to søknadsrunder har Nordsjøprogrammet i alt brukt 45 millioner av et totalt budsjett på 139 millioner Euro. Halvparten av det norske budsjettet er allerede brukt opp. Prosjektutviklere ble derfor rådet til å levere søknader raskt (mens det ennå er penger igjen). Byrinth understreket viktigheten av politisk forpliktelse og engasjement for å promotere Nordsjøprogrammet. Han gav i den forbindelse også uttrykk for et ønske om tettere samarbeid med Nordsjøkommisjonen som en politisk organisasjon. 2. Valg Fylkesordfører Gunn Marit Helgesen fra Telemark ble enstemmig gjenvalgt for to nye år som president. Det var ingen motkandidater. 3. De tematiske gruppenes arbeidsplaner

9 9 av 15 Arbeidsplanene finnes i sin helhet i sakspapirene for årsmøtet. Nedenfor gjengis bare noen få hovedpunkter. Kultur- og turismegruppen Vil videreføre hovedpunktene fra inneværende arbeidsplan med fokus på EUs agenda for bærekraftig turisme. Gruppen vil arrangere en konferanse om europeisk kulturarv i Middelburg, Nederland, oktober. Gruppen vil også videreføre arbeidet med å utvikle prosjekter til Interreg. Gruppen for innovasjon og utdanning Gruppn vil videreføre arbeidet med skoleprosjektet og utvekslingsordningen for tjenestemenn i Nordsjøkommisjonens medlemsregioner (Job shadowing scheme). Gruppen definerer for øvrig et eget tema for hvert møte, og vil diskutere forskning i regional utvikling på sitt neste møte Gruppen for marine ressurser og fiskeri Gruppen opererer med toårige planer og vil således videreføre arbeidsplanen for inneværende år. Gruppen vil engasjere seg enda mer på det politiske nivå (EU-parlamentet, CPMR), og man vil forsøke å aktivisere samarbeidet med Østersjøkommisjonen. Gruppen for bærekraftig utvikling Gruppen vil det neste året arbeide med maritim politikk, fornybar energi og fremme av en grønn offentlig innkjøpspolitikk. Gruppen vil i denne forbindelse samarbeide med CPMR, Østersjøkommisjonen og de andre tematiske gruppene. Transportgruppen Eide presenterte Transportgruppens arbeidsplan i fravær av politikere fra gruppen. Også Transportgruppen vil videreføre det nåværende arbeidet som omfatter overvåkning og påvirkning av EUs transportagenda (Motorways of the Sea, bytransport etc), bærekraftige energiformer i transportsektoren, samarbeid med Østersjøkommisjonen, utvikling av prosjekter til Interreg Nordsjøprogrammet og kartlegging av hovedtrender innenfor transportsektoren. De tematiske gruppenes arbeidsplaner ble godkjent. 4. Finanser regnskap, budsjett og medlemskap Regnskapet for 2007 viser et overskudd på nesten Euro, noen som gir Nordsjøkommisjonen ca Euro til disposisjon. Nye medlemmer har gitt økte inntekter og økonomien ble karakterisert som god. Regnskapet for 2007 ble godkjent. Budsjettet for 2009 balanserer på rundt Euro. Medlemskontingenten er inflasjonsjustert med 3,3 % p.å iht. vedtak fra Vest-Agder fylkeskommune betaler nå 3191 Euro i året. Det

10 10 av 15 foreslås å bevilge noe mer til vertsregionen for Generalforsamlingen, og til sekretariatets (Telemark fylkeskommune) arbeid med å forberede denne Forslag til budsjett for 2009 ble vedtatt Medlemskap Nordsjøkommisjonen hadde pr betalende medlemmer som til sammen representerer 54 regioner. 5. Organisatoriske spørsmål 5.1 Fremme, synliggjøre nytteverdien av Nordsjøkommisjonen Styret vedtok i november 2007 å engasjere konsulenter til å gjennomføre et prosjekt for å dokumentere og synliggjøre nytteverdien av Nordsjøkommisjonen. I alt 24 personer i og utenfor Nordsjøkommisjonen ble intervjuet av konsulentene (hvorav undertegnede). Resultatet av prosjektet foreligger i form en rapport som antas å kunne benyttes både til rekrutterings- og promoteringsformål, samt til å begrunne egen deltakelse i organisasjonen (f.eks overfor media og det politiske miljø her hjemme). De skotske konsulentene presenterte hovedpunktene i rapporten. Rapporten viser klart at de intervjuede politikerne og tjenestemennene ser en klar nytteverdi av å være medlem av Nordsjøkommisjonen. Informantene fremhever i denne forbindelse den sterke følelsen av felles hensikt og likhet i utfordringer, kultur og historie. En annen styrke som fremheves er den uformelle arbeidsstilen i organisasjonen, der politikere og tjenestemenn kan diskutere på like fot ved samme bord. Den konstruktive ånden fremheves som en annen styrke. Nytteverdien av Nordsjøkommisjonen oppsummeres for øvrig i følgende punkter (se også oppsummerende figur på s.4 i rapporten): * Økt tilgang til EU-prosjektmidler * Muligheter for å påvirke EUs politikk * Læring og utveksling av erfaring Rapporten understreker for øvrig at det man får igjen for medlemskapet står i forhold til det man selv legger inn (jo mer man selv legger inn, desto mer får man også ut av det). Det vektlegges videre at det tar tid og anstrengelser å realisere nytteverdien av medlemskapet fullt ut. Nykommere blir dermed rådet til å ha en åpen og fleksibel holdning, kombinert med tålmodighet. Det anbefales også at man bygger deltakelsen i Nordsjøkommisjonen på egne lokale interesser, og forsøker å få konkret kunnskap om hvordan man kan fremme disse. Omvendt gir medlemskapet i organisasjonen også muligheter for å sette lokale spørsmål på en større europeisk agenda. Forbedringsmuligheter

11 11 av 15 Selv om rapporten vitner om relativt stor tilfredshet med Nordsjøkommisjonen, peker den også på muligheter for forbedring. Disse er oppsummert på s.2 i del 2 av rapporten Ideas for improvement : -Flere politikere bør involveres -Arbeidet bør organiseres på en bedre måte som gjør det lettere for politikere å delta -Flere land rundt Nordsjøen bør engasjeres (særlig tyske og franske medlemmer) -Styrk organisasjonens kapasitet skaff flere inntekter -Endre de tematiske gruppenes struktur og arbeidsmåte, styrke samordningen -Styrke bevisstheten hos og samarbeidet med nasjonale regjeringer -Styrk forankringen i egen organisasjon, og i det lokale politiske miljø -Formidlingen av Nordsjøkommisjonens nytteverdi bør forbedres (media) -Forbindelsene til Nordsjøprogrammet bør videreutvikles -Utvikle forbindelsene til CPMR, utnytte organisasjonen bedre -Styrke samarbeidet med Østersjøregionen 5.2 Foreløpig innspill til CPMRs framtid oppsummering fra politisk seminar 11.juni Tidligere visepresident i Nordsjøkommisjonen, Audery Findlay fra Aberdeenshire rapporterte fra et politisk seminar om CPMRs framtid 11.juni. Thore Westermoen og Toril Runden deltok på seminaret fra Vest-Agders side. Bakgrunnen for seminaret er at CPMRs styre ønsker en grundig prosess med mål om å engasjere medlemmene i en debatt om organisasjonens framtidige misjon og profil ( hvem er vi, hva vil vi?). Seminaret var derfor ment å gi foreløpige innspill fra Nordsjøkommisjonen og Østersjøkommisjonen til høringen om CPMRs framtid. Nedenfor gis en oppsummering av innspillene fra Nordsjøkommisjonen: CPMRs viktigste resultater sterke sider - At organisasjonen har godt rykte hos EU og er i stand til å påvirke EUs politikk på høyt nivå - CPMR har en sterk kunnskapsbase og gir nyttig informasjon til medlemmene - CPMR gir gode muligheter for nettverksbygging og utveksling av god praksis - CPMR fungerer som vaktbikkje for regionenes interesser i Europa - CPMR som initiativtaker til en felles maritim politikk for EU Svake sider, områder hvor CPMR ikke har lykkes godt nok - Mangel på sterkt politisk engasjement hos medlemmene, behov for mer nedenfra og opptilnærming - Uklare beslutningsmekaniser - For Middelhavsdominert med for lite aktiv debatt og sentralisert beslutningsstruktur - Mangel på fokus, engasjert på for mange politikkområder - Konkurranse mellom regioner og medlemskommisjoner - Skepsis til CPMRs globale engasjement - CPMR har undervurdert verdien av Interreg Saksområder CPMR bør prioritere i framtiden - CPMR bør i utgagnspunktet begrense seg til visse nøkkelspørsmål og ikke spre aktivitetene for mye.

12 12 av 15 - EUs finansieringsordninger og regionalpolitikken etter 2013, herunder Interreg og TEN-T (Transeuropeisk transportnettverk) - Maritime spørsmål - Klimaendringer og miljø - CPMR bør også vurdere å omfordele / desentralisere deler av sekretariatet til de geografiske medlemskommisjonene (slik som Nordsjøkommisjonen). Dette på bakgrunn av at hele sekretariatet bestående av +20 medarbeidere holder til i Rennes i Frankrike - CPMR bør rasjonalisere størrelsen og sammensetningen på medlemskapet (henspeiler til at organisasjonen har hatt en tendens til å rekruttere medlemmer over alt i Europa enten de er maritime/perifere eller ikke). Flertallet mente ellers at CPMR i hovedsak bør konsentrere seg om å fremme medlemmenes interesser på den europeiske agenda innenfor organisasjonens kjernesaker (maritime spørsmål, regionenes stilling i styringssystemet, utjevning og bærekraftig utvikling), og begrense det globale engasjementet. Det var ellers litt ulike syn på i hvilken grad CPMR bør engasjere seg sterkere i forhold til andre regionale organisasjoner, slik som EUs Regionkomite og Association of European Regions. 5.3 Oppgradering av Nordsjøkommisjonens internettsider Sekretariatet orienterte om planene for å oppgradere internettsidene noe som vil bli gjennomført i løpet av høsten. Oppgraderingen er ment å gjøre internettsidene mer oppdatert og brukervennlig enn tidligere. Årsmøtet sluttet seg til sekretariatets opplegg. 6. Resolusjoner og politiske uttalelser Det forelå tre resolusjonsforslag til Generalforsamlingen, hvorav de to første om energi og fiskeri var anbefalt av styret. Den siste om regional cohesion policy har kommet til etter siste styremøte 4.april. Nedenfor gis et kort resymé og vurdering av resolusjonene Political statement; "ENERGY AS A PRIORITY IN EUROPEAN SUSTAINABLE PROCUREMENT". Resolusjonen er fremmet av Aberdeen byråd, med støtte fra Nordsjøkommisjonens gruppe for bærekraftig utvikling og CPMRs arbeidsgruppe for energi. Resolusjonen konstaterer at EU-kommisjonen ikke har noen spesiell politikk for å fremme energispørsmål i forbindelse med bærekraftig (offentlig) innkjøpspolitikk, og tar til orde for at Nordsjøkommisjonen og CPMR bør påvirke EU-kommisjonen til å prioritere dette hensynet sterkere, for at Europa kan ivareta energisikkerhet og oppnå klimamålene. o Political statement; "DISCARD INCOMPATIBLE WITH SUSTAINABLE FISHERIES".

13 13 av 15 Resolusjonen er fremmet av Nordsjøkommisjonens tematiske gruppe for marine ressurser og fiskeri. Utgangspunktet for resolusjonen er at dumping (discards) av død fisk er et stort problem i Nordsjøregionen både av hensyn til miljø, helse og fiskerinæringens troverdighet. En million tonn fisk, verdt flere millioner pund dumpes hvert år i Nordsjøen. EU-kommisjonen har nylig foreslått en gradvis innføring av et dumpingforbud i EU. Norge og Island har derimot allerede innført et forbud mot dumping. Resolusjonen oppfordrer på denne bakgrunn til at EU beveger seg i retning av et system for fiskeriforvaltning der dumping reduseres til et minimum. o Joint NSC and BSC Resolution; TOWARDS A SUSTAINABLE EUROPEAN REGIONAL COHESION POLICY - CHALLENGES AND OPPORTUNITIES IN SPARSELY POPULATED AREAS Resolusjonen fremmes av Nordsjøkommisjonen og Østersjøkommisjonen gjennom fylkene Nordland og Troms, og de svenske fylkene Västerbotten og Norrbotten. Utgangspunktet for resolusjonen er at tynt befolkede og perifere regioner (som forslagsstillerne representerer) står overfor spesielle utfordringer når det gjelder lange avstander, mangel på infrastruktur, færre høyt utdannede mennesker, forgubbing og tap av sosiale servicefunksjoner. Man påpeker samtidig at slike perifere regioner bidrar mye til økonomien i form av naturressurser og turisme, og således representerer en tilleggsverdi for EU. Resolusjonen støtter den nye EUtraktatens vektlegging av periferiens utfordringer, men mener at slike utfordringer bør reflekteres bedre i andre politikkområder slik som regional, konkurranse, miljø, transport og fiskeri. Resolusjonen ønsker at periferiens utfordringer må innarbeides i EUs utjevningspolitikk (cohesion) for neste programperiode fra Man påpeker i denne forbindelse også at ikke bare BNP bør være en indikator for støtte, men også de mulighetene & kvalitetene slike perifere regioner representerer. Denne resolusjonen ble lagt fram for årsmøtet med mindre språklige og redigeringsmessige endringer. Alle tre resolusjoner ble vedtatt. 7. Årskonferansen / Generalforsamlingen i 2009 Vil bli arrangert i Harlem, Nederland, juni Avslutning President Gunn Marit Helgesen avsluttet med å oppmuntre medlemmene til å videreføre det gode arbeidet. Hun understreket i den forbindelse også behovet for en helhetlig, optimistisk og modig tilnærming. Helgesen ga uttrykk for sterk tro på at Nordsjøkommisjonen også vil lykkes i framtiden både med politisk påvirkning og gjennom konkrete prosjekter som produserer nyttige verktøy for medlemmene.

14 14 av 15 Helgesen takket til slutt vertsregionen Region Midtjylland for et godt gjennomført arrangement. Styremøte i Nordsjøkommisjonen 13.juni Hovedhensikten med styremøtet var å diskutere gjennomføring og oppfølging av vedtakene fra Generalforsamlingen. Møtet valgte også ny politisk formann for Gruppen for bærekraftig utvikling etter Andreas Lervik fra Østfold John Lamb fra East of England. Jon Halvard Eide fra Vest-Agder deltok på styremøte i egenskap av rådgiver for Nordsjøkommisjonens Transportgruppe. Fremme, synliggjøre nytteverdien av Nordsjøkommisjonen - Oppfølgingen av rapporten bør også knyttes opp mot spørsmålet om CPMRs framtid - Det er behov for å samordne de tematiske gruppenes arbeid på en bedre måte - Man bør vurdere å etablere et felles prosjekt mellom de tematiske gruppene, f.eks innenfor maritim politikk - Presidenten bør be om et møte med lederen av Nordsjøprogrammets sekretariat for å følge opp signalene om at sekretariatet ønsker et tettere samarbeid med Nordsjøkommisjonen - Nordsjøkommisjonen bør utnytte Nordsjøprogrammets åpning for mer politisk-orienterte prosjekter Presidentskapet og sekretariatet vil utpeke noen til å vurdere i hvilken grad og hvordan anbefalingene fra rapporten kan gjennomføres. Saken vil bli drøftet på møte i den strategiske komiteen (presidentskapet + kontaktpersonen for Østersjøsamarbeidet) i begynnelsen av september og komiteen vil legge fram anbefalinger for styremøtet i oktober. Innspill til utredningen om CPMRs framtid - Nordsjøkommisjonen bør på grunnlag av innspillene fra seminaret 11.juni presentere et sett av forslag til endring av CPMR på Generalforsamlingen 1 3.oktober Resolusjoner Alle de tre resolusjonene som ble vedtatt av Generalforsamlingen vil bli lagt fram på CPMRs Generalforsamling 1-3.oktober. Resolusjonene vil ellers bli sendt til aktuelle EU-institusjoner og nasjonale regjeringer. Styret etterlyste mer systematisk oppfølging og tilbakerapportering på resolusjoner mht. hvem som får dem og hva de evt. fører fram til. Deltakelse i maritim uke 2009 Styret vedtok at Nordsjøkommisjonen skulle delta i Maritim uke mai 2009 et arrangement som ble innstiftet i 2008 etter anbefaling fra EUs Blåbok for Maritim politikk. Nordsjøkommisjonens Ad Hoc-gruppe for EUs Grønnbok om territorial cohesion Et spørreskjema vil bli distribuert til det politiske formannskapet i de tematiske gruppene som grunnlag for Nordsjøkommisjonens innspill til CPMR og EU-kommisjonen. Resultatene av spørreundersøkelsen vil bli presentert og diskutert på neste styremøte.

15 15 av 15 Rapport fra Nordsjøkommisjonens koordineringsgruppe for energi Kevan Lim, regionalpolitiker fra East of England rapporterte. Energigruppen har gitt innspill til CPMRs tilsvar til EU-kommisjonens pakke for klima og fornybar energi. Gruppen er bekymret for at denne pakken tilsynelatende åpner for at medlemslandene kan overføre sine forpliktelser til andre land noe som kan føre til at man slipper unna / tar lettere på forpliktelsene til å oppfylle målene for reduksjoner i klimautslipp. Gruppen er også skeptisk til at EU-parlamentet ønsker å fjerne den tallfestede målsetningen om at 10 % av drivstoffet i transportsektoren skal være basert på biodiesel i 2020 fordi dette kan redusere insentivene til å ta i bruk mer miljøvennlig drivstoff. Energigruppen mener videre at EUs forskningsprogram eksplisitt må støtte utvikling av 2.generasjons biodiesel (dvs. som ikke er basert på mat- og jordbruksprodukter) slik at denne varianten blir mer konkurransedyktig. Deltakelse på Open Days i 2009 Den hollandske Visepresidenten fikk ansvar for å medvirke til at Nordsjøkommisjonen kan bli med på EUs Open Days-arrangement i Open Days er byenes og regionenes uke i Brussel og arrangeres hvert år av EUs Regionkomite og EU-kommisjonens Generaldirektorat for Regionalpolitikk. Deltakelse her anses for å være en god anledning til å promotere organisasjonen. Neste styremøte Finner sted på Shetland en eller annen gang i oktober.