Vår dato Vår referanse 23.oktober Saksbehandler: Jon Halvard Eide Deres dato Deres referanse

Transkript

1 1 av 15 Vår dato Vår referanse 23.oktober Saksbehandler: Jon Halvard Eide Deres dato Deres referanse NOTAT Til: Den det måtte angå. Rapport fra CPMRs Generalforsamling, Bayonne, Aquitaine-regionen, Frankrike, 1. 3.oktober 2008 Innledning og sammendrag Jon Halvard Eide, Regionalavdelingen, representerte Vest-Agder fylkekommune på CPMRs Generalforsamling i Bayonne1 3.oktober Agendaen omfattet faste poster som aktivitetsrapport, tematiske sesjoner, valg, resolusjoner, budsjett og presentasjon av nye medlemmer. Forut for Generalforsamlingen var det som vanlig egne møter for Nordsjøkommisjonen og for de norske delegatene. Generalforsamlingens agenda omfattet følgende tematiske sesjoner: Maritim politikk, landbrukspolitikk, energi & klimaendringer, EUs samhørighetspolitikk (territorial cohesion) og CPMRs fremtid. Claudio Martini fra Toscana i Italia ble gjenvalgt som president for to nye år. Fylkesordfører i Telemark, Gunn Marit Helgesen fortsetter som 1.visepresident. Fylkesordfører i Rogaland, Tom Tvedt, ble gjenvalgt som norsk styremedlem. Komitéleder Kent Gudmundsen fra Troms fylkeskommune er norsk varamedlem. I alt deltok representanter for 120 av CPMRs 159 medlemsregioner, samt representanter for regjeringer, EU-institusjoner, interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og media. Fra Norge deltok 24 personer fra 11 fylker (Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fordane, Møre- og Romsdal, Nordland og Troms), hvorav 11 politikere fra 7 fylker. Generalforsamlingen understreket behovet for en sterkere koordinering på tvers av ulike sektorpolitikker, og ønskeligheten av å samordne bedre på tvers av forvaltningsnivåene (EU-statregion og kommune) med større spillerom for medvirkning fra det regionale nivå. Generalforsamlingen ga klart uttrykk for at man ønsker å videreføre den historiske og nåværende kursen til fremme av perifere og maritime regioners interesser i europeisk politikk. Deltakelse på CPMRs Generalforsamling representerer en fin anledning til å bli oppdatert på sentrale politikkområder innenfor EU og hvordan kystregionene blir påvirket av og i sin tur kan påvirke politikken. Generalforsamlingen gir også gode muligheter for nettverksbygging med andre regioner i Europa, og kunnskap om hvordan andre norske fylker deltar i og vurderer nytten av deltakelse i CPMR. CPMR er en meget aktiv, pågående og ambisiøs organisasjon som fungerer som pådriver og premissleverandør overfor EU. Organisasjonen har åpenbart stor gjennomslagskraft overfor EU og nasjonale regjeringer, og fungerer derfor som en viktig kanal for norske utenfor-fylker. Se link til CPMRs hjemmesider for agenda, bakgrunnsdokumenter og deltakerliste. 1 Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe. Se web: Folkestyre kompetanse samarbeid Postadresse: Sentral E-postadresse: Telefon Sentralbord: Telefon intern: Besøksadresse: Avdelings E-postadresse: Telefaks: Foretaksregisteret:

2 2 av 15 Åpning CPMRs President Claudio Martini fra Toscana-regionen i Italia åpnet Generalforsamlingen. Han la vekt på at CPMR er blitt en essensiell partner for EU. Han konstaterte med tilfredshet at CPMR også er blitt en viktig samarbeidspartner for regioner fra andre kontinenter gjennom samarbeidet i det globale nettverket for regioner FOGAR. Referatet fra Generalforsamlingen i 2007 ble enstemmig vedtatt. Sesjon 1 - Aktivitetsrapport og fremtidsperspektiver Generalsekretær Xavier Gizard presenterte hovedpunktene i aktivitetsrapporten som er en oppfølging av handlingsplanen som ble vedtatt på forrige Generalforsamling. Gizard pekte innledningsvis på at Irlands nei til EUs reviderte grunnlovstraktat var en betydelig hindring for å videreføre integrasjonsprosessen og at EUs arbeid nå befinner seg i en viss stillstand fram mot utnevning av ny EU-kommisjon og valg på nytt Europaparlament i Gizard la vekt på følgende momenter i aktivitetsrapporten: At CPMR hadde gitt innspill til den fremtidige regionalpolitikken i EU gjennom posisjonspapirer og organiseringen av et seminar om samhørighetspolitikken (cohesion) i januar CPMR vil også være representert på en konferanse om samhørighetspolitikken i regi av det franske EU-formannskapet i slutten av oktober CPMR har også arbeidet for at regionene skal legge premisser for politikkområder i EU med stor territoriell betydning slik som transport, innovasjon, sysselsetting & opplæring, fiskeri, energi & klimaendring, jordbrukspolitikk og turisme. - CPMR har hatt møte med EU-kommisjonen om revisjon av det europeiske transportnettverket, og vil i løpet av høsten opprette en arbeidsgruppe under ledelse av Aragones-regionen i Spania. Også Nordsjøkommisjonen vil være representert i denne gruppen -CPMR har opprettet en egne arbeidsgrupper for innovasjon (TN-RiS) og sysselsetting & opplæring. Det vil også bli opprettet en undergruppe for sosial integrasjon av innvandrere under ledelse av region Skåne. - CPMRs Energigruppe har presentert omfattende endringsforslag til EUs energi- og klimapakke, hvorav mange forslag er blitt tatt hensyn til. CPMR skal også arrangere et seminar i Aberdeen november om de territorielle aspektene ved klimaproblematikken - CPMRs styre vedtok i juni et innspill til EUs felles jordbrukspolitikk. Organisasjonen engasjerer seg på dette området fordi jordbrukspolitikken har betydelig virkning på den sosio-økonomiske og miljømessige utviklingen i regionene. Senere i oktober vil CPMR delta i et møte om jordbrukspolitikken arrangert av det franske EU-formannskapet. Gizard understreket at det var første gang CPMR deltar på et møte med medlemslandene innenfor dette politikkområdet. - CPMR har også arrangert to seminarer for å forberede innspill til EUs politikk for bærekraftig turisme

3 3 av 15 - CPMR har analysert og gitt innspill til EUs såkalte Blåbok for maritim politikk. Man har også opprettet en egen arbeidsgruppe AquaMarina som skal gi innspill til og overvåke gjennomføringen av Blåboken. I fjor høst arrangerte CPMR er stort seminar om havner og sjøtransport og man har videre samarbeidet med EUs koordinator for sjømotorvegnettverket. Global dimensjon av regional utvikling CPMR har arbeidet med å analysere hvordan globaliseringen virker inn på maritime regioners utviklingsforutsetninger og har organisert seminar om dette. CPMR har også samarbeidet med EUkommisjonen om desentralisering av utviklingshjelpen, og hvordan regionene kan få en mer fremtredende plass i gjennomføringen av denne politikken. CPMR har ellers videreført sitt engasjement i det globale nettverket for regioner FOGAR i samarbeid med og på oppfordring fra FNs Utviklingsprogram (UNDP) og EUs Utenriksdirektorat. CPMRs framtid På oppdrag fra styret har sekretariatet gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene om CPMRs framtid (også Vest-Agder har svart på denne undersøkelsen). Forut for dette ble det også organisert debatter under de geografiske kommisjonenes generalforsamlinger (f.eks slik som på Nordsjøkommisjonens generalforsamling in Herning i juni). Se link til aktivitetsrapporten i sin helhet: Sesjon 2 Maritim politikk EU-kommisjonen lanserte i juni 2006 en Grønnbok for Maritim Politikk (tilsv. NoU) som innledet en omfattende høringsprosess som varte fram til 30.juni På grunnlag av denne høringen, lanserte Kommisjonen i oktober 2007 en såkalt Blåbok om oppfølgingen av den maritime politikken. I Blåboken redegjør Kommisjonen for sine visjoner for en integrert maritim politikk, sammen med en detaljert handlingsplan for de kommende år. Den nye politikken vil bygge på Europas styrke innenfor havforskning, teknologi og innovasjon. Politikken vil være forankret i Lisboastrategien for vekst og sysselsetting og respektere kravene til en bærekraftig utvikling som nedfelt i Gøteborgstrategien. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak på ulike politikkområder som sjøtransport, maritime næringers konkurranseevne - klynger, sysselsetting, forskning, overvåkning, fiskeri og beskyttelse av havmiljøet Sesjonen ble innledet av lederen for CPMRs maritime gruppe Jean Yves Le Drian fra Bretagneregionen i Frankrike. Han pekte innledningsvis på at det er maritime spørsmål som definerer CPMRs identitet og begrunner organisasjonens eksistens. Tidligere betraktet man sjøen som en hindring, mens sjøen i dag heller anses som en mulighet for utvikling. CPMR er tilfreds med hovedlinjene i EUs Grønnbok for maritim politikk og organisasjonen har opprettet en egen gruppe for å overvåke gjennomføringen av politikken. Gruppen har medlemmer fra 40 regioner (hvorav Agderfylkene) og har hittil hatt to møter. Det neste møte 12.november handler om forskning og maritime klynger. CPMR beklager problemene med å få gjennomført EUs 3.pakke for maritim sikkerhet Erika3, og oppfordrer EUs transportråd (ministre) til å få fortgang i saken. CPMR er også bekymret for utviklingen i fiskeripolitikken med overfiske, uttømming av ressurser, manglende konkurranse og økonomiske problemer grunnet høye drivstoffpriser. Man bør også legge sterkere vekt på den menneskelige faktoren (opplæring, kvalifisering og rekruttering) i næringen. Le Drian viste også til usikkerheten omkring sjømotorvegnettverket. CPMR er derimot mer tilfreds med EUkommisjonens satsing på maritim forskning, og at finansiering er tilgjengelig i det 7.rammeprogram for forskning. Det er også positivt at regionene er tiltenkt en rolle i gjennomføringen av den

4 4 av 15 maritime politikken og at EU tenker i retning av egne strategier for ulike maritime bassenger som korresponderer med CPMRs sjøområder (Østersjøen, Middelhavet, Nordsjøen osv.). EUs kommisjonær for maritime spørsmål, Joe Borge Borge innledet med å si at CPMR lenge hadde tatt til orde for en integrert maritim politikk og at organisasjonen har vært en viktig partner for EU i utviklingen av en slik politikk. Borge viste til at gjennomføringen av det første settet med tiltak i Blåboken er i rute. Forvaltning av maritim politikk ( governance ) EU-kommisjonen har invitert medlemsstatene til å utarbeide nasjonale master planer for maritim politikk, og Kommisjonen publiserte i juni retningslinjer og god praksis for maritim forvaltning hvor maritime regioners rolle er anerkjent. I følge Borge er maritime regioner nøkkelaktører på dette området. Maritim transport EU-Kommisjonen arbeider nå med en maritim transportstrategi med retningslinjer for havner. Man arbeider også med utformingen av et maritimt transportområde uten grenser som har til hensikt å redusere administrative byrder for at sjøtransporten skal bli mer konkurransedyktig. Sjømotorvegnettverket har også fått en mer fremtredende plass under det TransEuropeiske transportnettverket TEN-T. Maritim forskning Borge nevnte at Kommisjonen har publisert en meddelelse på dette området der man foreslår konkrete mekanismer [skulle bare mangle?]. Han understreket i denne forbindelse viktigheten av å ha en tverrsektoriell, integrert tilnærming der alle relevante politikkområder ses i sammenheng. Maritim arealplanlegging Borge sa at EU-kommisjonen vil publisere et veikart (eller kanskje sjøkart?) for maritim arealplanlegging med utveksling av god praksis. Maritim overvåkning Kommisjonen forbereder ytterligere tiltak på dette området og vil legge vekt på å fremme samarbeid mellom alle relevante interessenter, herunder særlig kystvaktene i medlemslandene. Man vil også legge vekt på integrering av de sektorbaserte overvåkningssystemene. Maritim politikk i et klimaperspektiv Borge viste til at Kommisjonen ser den maritime politikken i et klimaperspektiv. Kommisjonen vil publisere en Hvitbok (tilsv. Stortingsmelding) om reduksjon av klimautslipp som fokuserer på kystområder og de økonomiske aspektene ved klimatilpasning. I følge Borge er det i denne forbindelse viktig å utnytte havets potensial som energiprodusent, f.eks gjennom utvikling av offshore-basert vind- og bølgeenergi. Maritime klynger Borge understreket klyngenes viktighet for Europas konkurransekraft, og viste til at Kommisjonens Maritime Direktorat nå lager en oversikt over eksisterende klynger i medlemslandene. Han oppfordret i denne forbindelse regionene til å spille inn gode praktiske eksempler på klynger. Regionale strategier med sterkt maritimt innslag

5 5 av 15 EU skal vedta en Østersjøstrategi i I følge Borge er denne strategien nært knyttet til den maritime politikken når det gjelder sjøsikkerhet, transport og fornybar energi. Ambisjonen er å gjøre Østersjøen om til en modellregion for maritim politikk. Kommisjonen arbeider også med et notat om implementering av maritim politikk i Middelhavsområdet, innenfor rammen av den såkalte Barcelona-prosessen for EUs samarbeid med landene på sørsiden av Middelhavet. Europas maritime dag 20.mai Denne dagen representerer en unik anledning til å øke bevisstheten i befolkningen om betydningen av maritime spørsmål. Kommisjonæren oppfordret de maritime regionene til å gjøre dette gjennom lokale arrangementer. Debatt Nordsjøkommisjonens President Gunn Marit Helgesen varslet at NSC planlegger et Interregprosjekt om maritim politikk som er ment å legge grunnlag for gjennomføringen av politikken i Nordsjøregionen. Prosjektet vil ha en tverrsektoriell tilnærming som omfatter de tematiske gruppenes politikkområder, og legge vekt på å fremme en forvaltningsmodell der alle styringsnivå (EU stat region osv) og interessenter er involvert. Andre innlegg i debatten fremhevet følgende tema og problemstillinger: Behovet for at EU-landene vedtar og gjennomfører ERIKA3-pakken for maritim sikkerhet. Behovet for å styrke beredskapen mot oljesøl i Østersjøregionen Betydningen av det Nordiske Triangel (Oslo Stockholm København) for det TransEuropeiske transportnettverket, og at Gøteborg havn må anerkjennes som en del av EUs sjømotorvegnettverk Behovet for å myke opp EUs statsstøtteregelverk av hensyn til å kunne støtte små fiskerisamfunn Sesjon 3 Landbrukspolitikken EU-kommisjonen vedtok i fjor høst å gjennomføre en såkalt helse-sjekk av den felles landbrukspolitikken. Formålet med Helse-sjekken er ikke å gjennomføre dyptgripende reformer i landbrukspolitikken, men heller som navnet tilsier å undersøke om politikken fungerer etter hensikten. På denne bakgrunn foreslo EU-kommisjonen i mai i å tiltak for ytterligere modernisering, forenkling og strømlinjeforming av jordbrukspolitikken, slik at regelverket skal bli mer gjennomsiktig og enklere å forstå både for bøndene og myndighetene. Man ønsker også å fjerne insentivene til overproduksjon og å motvirke miljøskadelig praksis i landbruket. Det er også et mål at jordbrukspolitikken skal bli bedre tilpasset til nye utfordringer som klimaendringer, vannforvaltning og produksjon av bioenergi. CPMRs medlemsregioner er i høyst ulike situasjoner når det gjelder i hvilken grad de er avhengige av direkte produksjonsstøtte til landbruket. Det er følgelig en utfordring for organisasjonen å utforme en felles politikk på dette området. CPMRs styre vedtok i juni en felles posisjon på den felles landbrukspolitikken (CAP). CPMR ønsker å opprettholde CAP en. Budskapet er at CAP må sikre rimelige inntekter for bøndene, opprettholde arbeidsplassene i matvareindustrien, og ivareta matsikkerhet for befolkningen. Det er også viktig at CAP en blir mer differensiert, tilpasset ulike regionale særtrekk. Man ønsker også å dreie produksjonsstøtten mot regioner som lider av naturgitte handikap (f.eks fjellregioner). Videre må CAP tilpasses bedre til klimautfordringene og mulighetene for å produsere bioenergi. CPMR ønsker også at det regionale nivå må også gis større innflytelse på utformingen og gjennomføringen av

6 6 av 15 jordbrukspolitikken i medlemslandene. Sverige v/ Västra Götalandsregionen stemte i mot styrets felles posisjon fordi man ønsker mer markedstilpassede løsninger og mindre subsidier. Også England, Nederland og Danmark står på denne linjen. President Martini konstaterte at CPMRs medlemmer har ulike syn på EUs landbrukspolitikk, og at ikke alle derfor hadde stilt seg bak posisjonspapiret som styret vedtok i juni. Men Martini håpet at Generalforsamlingen likevel kunne enes om visse grunnleggende prinsipper. Han konstaterte også at landbrukspolitikken er langt mer enn produksjonsstøtte og priser, men at landbruket også har klare berøringspunkter med miljø- og naturvern, turisme, energi og helse. I følge Martini er det vanskelig å forestille seg en tilværelse uten felles landbrukspolitikk, men politikken vil utilsomt undergå store endringer. Første pilar som gjelder produksjonsstøtte til enkeltbønder vil bli mindre og mindre viktig, mens landbrukets samspill med andre politikkområder som miljø, energi og landsbygdutvikling vil bli viktigere. Debatt Noen innlegg la vekt på behovet for matsikkerhet og bøndenes inntekter mens andre innlegg tok til orde for en mer integrert landbrukspolitikk innenfor rammen av en bredere regional utviklingspolitikk (miljø, landskspasvern, turisme, energi, helse). Andre argumenterte for en regionalisering av landbrukspolitikken sett i forhold til statenes tradisjonelle dominans på dette området. Sesjon 4 - Energi og klima Jean Didier Hache i CPMR-sekretariatet innledet med å gjøre rede for hovedpunktene i CPMRs tilsvar til EUs energi- og klimapakke, utarbeidet av arbeidsgruppen for energi. Nærmere om EUs energi- og klimapakke I denne pakken har EU vedtatt å begrense temperaturstigningen til 2 grader, redusere utslipp av drivhusgasser med 20%, øke andelen av fornybar energi til 20%, spare 20% energi og øke andelen biodrivstoff i transportsektoren til 10% innen Kommisjonen har vedtatt 4 direktiver i tilknytning til energi- og klimapakken som går ut på å fremme fornybar energi, utvikle teknologi for geologisk lagring & fangst av CO2 og innføring/utvidelse av kvotehandelssystem for klimautslipp. Kommisjonen har også foreslått å redusere de administrative byrdene i tilknytning til forsyningsnettverkene for fornybar energi, og å introdusere en mekanisme for opprinnelsesgaranti som tillater medlemslandene å overføre kvoer seg i mellom. Kvotehandelssystemet ble først innført i 2005 og har gradvis blitt utvidet til flere og flere områder av industrien. Innen 2012 skal dette systemet også gjøres gjeldende for luftfart og sjøfart. EU-kommisjonen vil foreslå et tak på antall utslippstillatelser under dette systemet, og medlemslandene vil få tildelt kvoter. Inntektene fra salg av slike kvoter anslås i størrelsesorden milliarder Euro. Medlemsstater med lavt BNP vil få ekstra utslippstillatelser og lengre tid på å oppnå utslippsmålene. CPMRs posisjon CPMR stiller spørsmålstegn ved relevansen av å fremme første generasjon biodrivstoff produsert på jordbruksland. I tillegg til at drivstoff produsert på denne måten kan bidra til å fortrenge matproduksjon i den 3.verden, vil det også føre til import av ikke-bærekraftig og subsidiert biobrensel fra land som USA. Dette vil i sin tur hemme utviklingen av

7 7 av 15 konkurransedyktig 2.generasjons biobrensel produsert på en mer bærekraftig måte (f.eks fra skog eller dyreavfall). CPMR mener imidlertid at produksjon av biomasse for energiformål må kunne tillates i skogsområder. Forlaget om overføring av opprinnelsesgaranti kan etter CPMRs oppfatning både ha positive og negative implikasjoner: positive ved at perifere områder kan eksportere fornybar energi, mens negative ved at en slik mekanisme kan bidra til at medlemslandene slipper billigere fra forpliktelsene i klimamålene. CPMR har videre bedt om at forbudet mot å diskriminere mot fornybar energiproduksjon i perifere områder opprettholdes. CPMR har også anmodet om at EU tar tak i konflikten mellom hensynet til utvikling av fornybar energi og miljødirektiver om vernede landskaper og dyrearter (fugler). Dette er en uakseptabel grønn grønn-konflikt som kan føre til at utviklingen av fornybar energi vil vanskeliggjøres på grunn av strid med nevnte miljødirektiver. CPMR mener ellers at inntektene fra kvotehandel bør fordeles med 50% til et dedikert fond administrert av Kommisjonen, 25% til mindre utviklede land og 25% til forskning på utslippsreduksjoner og klimatilpasning. CPMR understreker også betydningen av at det skjer en holdningsendring i befolkningen og industrien for å kunne nå klimamålene. Økt innsats for forskning på fornybar energi er også viktig. Det ble opplyst at EU-parlamentet har akseptert de fleste av CPMRs endringsforslag iht. foranstående. Energigruppen har dermed oppnådd mye. På den annen side er det viktig å være klar over at sterke økonomiske interesser er involvert. Det ligger således an til å bli en meget komplisert og kontroversiell prosess. Det er derfor fortsatt viktig å arbeide hardt og å følge nøye med for å sikre at CPMRs forslag blir med i den endelige teksten som skal vedtas av Europaparlamentet og Rådet (medlemslandenes stats- og regjeringssjefer) i desember. Tidsplanen for den videre prosessen er så stram (2 ukers høringsfrister) at det ikke vil være tid til å gjennomføre brede høringer blant CPMRs medlemmer, så det vil være opp til Energigruppen å respondere. Det ble for øvrig opplyst at CPMRs medlemmer vil få tilsendt et spørreskjema om prioriteringer i energipolitikken i løpet av høsten. Debatt Medlemmene sluttet i stor grad opp om Energigruppens innspill til EUs politikk. Dog ble åpningen for å produsere bioenergi fra skogsprodukter problematisert. Det ble også påpekt at kostnadene ved kvotehandelssystemet vil bli veltet over på kunder og forbrukere, eller at forurensende europeisk industri flagger ut til lavkost-land som foreløpig ikke er underlagt samme begrensninger på utslipp som EU-landene. Andre uttrykte bekymring over at land som i dag har en lav andel fornybar energi slipper unna med tilsvarende lave mål for utslippsreduksjon, slik som f.eks Storbritannia. Land med lavt BNP vil dessuten få ekstra utslippstillatelser og lenger tid til å oppfylle EU-målene. Dette resulterer i et paradoks der de landene som er minst ansvarlig for problemene ved at de allerede har lave utslipp/høy andel fornybar energi (f.eks Sverige og Danmark) blir pålagt de strengeste restriksjonene på klimautslipp. I tillegg til de foreslåtte tiltakene i Klimapakken, var det også delegater som understreket betydningen av å øke bevisstheten omkring klimaproblematikken i befolkningen, og arbeide for å endre befolkningens vaner når det gjelder energiforbruk til transport og bolig. Til slutt ble det også pekt på at den dreiningen mot miljøvennlig energi som klimapakken krever også vil gi gode muligheter for industri- og næringsutvikling.

8 8 av 15 Sesjon 5 Territoriell samhørighet (Cohesion) I en europeisk kontekst er målet med territoriell samhørighet at politikken skal støtte opp om eller forsterke den økonomiske og sosiale utjevningen. Dermed blir hovedmålet med samhørighetspolitikken er å redusere ulikheter mellom regionene. Den 6.oktober la EU-kommisjonen fram en Grønnbok for Territoriell Samhørighet som er på høring fram til 29.februar Kommunal- og regionaldepartementet vil sende ut et brev til fylkeskommunene med anmodning om innspill til Grønnboken, og deretter koordinere et norsk tilsvar. President Martini innledet på dette punkt. Han åpnet med å stille spørsmålet hvorfor territoriell samhørighet er så viktig for CPMR og hvorfor organisasjonen siden 2005 har kjempet for å introdusere begrepet i EUs politikk. Som utgangspunkt viste Martini til at perifere regioner må betale en høyere kostnad for transport til markedet og tilgang til tjenester på grunn av sin beliggenhet. Solidaritet mellom regioner/territorier er derfor en iboende del av samhørighetsbegrepet, som i sin tur må integreres i alle sektor-politiske områder (transport, miljø, energi, konkurranse, forskning, fiskeri osv.).martini håpet derfor at EUs Grønnbok vil gå utover sektorpolitikken og anlegge et mer integrert og langsiktig perspektiv på samhørighetspolitikken. Visedirektøren i EUs Generaldirektorat for Regionalpolitikken (DG Regio) takket innledningsvis CPMR for å ha vært en viktig samtalepartner og pådriver i prosessen fram mot Grønnboka. Hun redegjorde for bakgrunnen for lanseringen av en Grønnbok for territoriell samhørighet og hvilke konsekvenser det vil ha for EUs fremtidige politikk. Som en bakgrunn ble det nevnt at EU-kommisjonen vil gjennomføre en omfattende budsjettrevisjon i perioden , der samhørighetspolitikken (utgjør 35% av budsjettet) vil bli satt under lupen. Samhørighetspolitikken har alltid tatt territorielle aspekter med i betraktning, slik som perifer beliggenhet, lav transporttilgjengelighet og lav befolkningstetthet. Den nåværende politikken er ment å kompensere for slike geografiske og demografiske handikap. Årsaken til at EUkommisjonen nå lanserer en Grønnbok for Territoriell samhørighet er at det er på tide å konsolidere eksisterende kunnskap/erfaringer som fundament for regionalpolitikken etter 2013 (nåværende langtidsbudsjett gjelder for perioden ). Utfordringene for samhørighetspolitikken er å redusere ulempene knyttet til beliggenhet og avstand, og å gi territoriene likest mulig tilgang til markeder og tjenester slik som transport, energi og utdanning. Det er også en utfordring å omforme territorielt mangfold til en styrke. Samhørighetspolitikken er således ment å fremme både likhet og økt konkurransekraft, mellom hvilke hensyn det ofte kan være motsetninger. Samhørighetspolitikken handler først og fremst om å forsterke en stedsbasert tilnærming til regional utvikling, og ikke så mye om ren omfordeling. Styrket samarbeid/partnerskap mellom sektorer, forvaltningsnivåer og ulike typer av territorier (by-land, fjell sjø osv) er også et viktig aspekt, og her har Interreg-programmene en stor rolle å spille. EUs Østersjøstrategi ble fremhevet som et testområde for den tilnærmingsmåten som skal ligge til grunn for den nye samhørighetspolitikken. I Grønnboken har Kommisjonen lagt enda sterkere vekt på den tverrsektorielle dimensjonen gjennom koordinering av politikkområder med sterkest territoriell betydning, slik som transport, energi, miljø, jordbruk og konkurranse. Det ble understreket at Grønnboken ikke er et ferdigsydd rammeverk, men et åpent dokument som er ment å stimulere til debatt. DG Regio vil mot slutten av året publisere en betenkning om samhørighetspolitikkens framtid. Resultatene av høringen om Grønnboka vil bli publisert i en egen meddelelse som i sin tur vil danne grunnlaget for Kommisjonens 5.rapport om samhørighetspolitikken i Det ble understreket at samhørighetspolitikken er i støpeskjeen og at konkurransen med sektorpolitikkene er hard (dvs. hentydning til drakamp mellom EU-kommisjonens generaldirektorater). Det

9 9 av 15 ble opplyst at DG Regio også har engasjert eksterne eksperter for å produsere nye ideer til den fremtidige politikken. Sammen med innspillene til Grønnboken vil alt dette legge grunnlaget for anbefalinger for regionalpolitikken etter 2013 som vil bli lagt fram i andre halvdel av En representant for EUs Regionkomité tok til orde for at samhørighetspolitikken måtte bidra til en balansert og polysentrisk utvikling. Det var også viktig å styrke lokale- og regionale myndigheters rolle i forvaltningen ( governance ) av samhørighetspolitikken. Vedkommende viste i denne forbindelse til viktigheten av at alle slags regioner blir involvert, ettersom alle regioner i større eller mindre grad står overfor samme utfordringer når det gjelder klimaendringer, globalisering og migrasjons- og innvandringsstrømmer. En representant for Europarådet hevdet at det er behov for en felles modell for regionalt demokrati i Europa, og viste i denne forbindelse til at det i 2008 ble vedtatt et europeisk charter for regionalt demokrati. Hun opplyste ellers at det som en oppfølging av dette vil bli arrangert et toppmøte for byer og regioner i Praha i mars 2009 (hvor CPMR selvsagt vil delta). Innovasjonspolitikken og territoriell samhørighet Denne delen av sesjonen handlet om hvordan innovasjonspolitikken kan fremme territoriell samhørighet. Det var innledere fra Stockholm by som leder av CPMRs innovasjonsgruppe, CPMRsekretariatet, EUs Regionkomité og kongressen for lokal og regionale myndigheter i Europarådet. Begrepet innovasjon ble innledningsvis definert som gunstig/profitabel endring. OECD har definert innovasjon som fornyelse og utvidelse av produktspekter og tjenester med tilhørende markeder, opprettelse av nye metoder for produksjon, forsyning og distribusjon, introduksjon av endringer i styring/forvaltning, organisering av arbeid, og arbeidsforhold, samt oppgradering av arbeidsstyrkens kompetanse. Innovasjon kan både være av teknologisk, ikke-teknologisk og organisatorisk art. Det ble hevdet at solidaritet avhenger av at regionene evner å gjøre best mulig bruk av sine ressurser og forutsetninger. Man konstaterte at innovasjons- og samhørighetspolitikken tradisjonelt sett ikke hadde vært særlig godt integrert. Disse politikkområdene ble tradisjonelt også ansett for å stå i et visst motsetningsforhold til hverandre i den forstand at innovasjon og vekst ofte er knyttet til urbane områder, og at innovasjonsprosessen kunne lede til ytterligere konsentrasjon av kunnskap og kapital. Det var derfor viktig å innlemme samhørighetsprinsippet i innovasjonspolitikken og omvendt. Regionene ble ansett for å være legitime interessenter i innovasjonspolitikken, og det er derfor viktig at statene gir regionene en mer fremtredende plass i gjennomføringen av (den innovasjonsorienterte) Lisboa-strategien. Foredragsholderne fremhevet sammenhengen mellom entreprenørskap kreativitet og innovasjon, og mellom innovasjonsevne/nivå og økonomisk prestasjon. Små- og mellomstore bedrifter (SMB er) spiller derfor en nøkkelrolle i å fremme innovasjon. Man redegjorde også for nøkkelforutsetningene for innovasjon i hovedgrupper for forskning- og utvikling, tilgang til kapital, menneskelige ressurser (utdanning), toleranse & åpenhet, handel, samarbeidsmodeller og møteplasser. Viktigheten av å tilrettelegge for tverrsektorielt samarbeid såkalt trippel helix ble derfor understreket. Stimulering av klynger er også viktig i denne sammenheng. Man lanserte på denne bakgrunn de 3 T ene for innovasjon, nemlig teknologi, talent og toleranse. Foredragsholderne tok til orde for et bredere perspektiv på innovasjon som ikke bare begrenser seg til teknologiske nyvinninger i urbane vektsområder, men som også gir større oppmerksomhet til innovasjonspotensialet i landlige områder. For å illustrere dette ga en politiker fra Highlands & Islands-regionen i Skottland en presentasjon av hvordan man der arbeider med å fremme innovasjon

10 10 av 15 i rurale områder. Vedkommende la i denne forbindelse vekt på betydningen av et tett samarbeid mellom det offentlige, universitets- og forskningssektoren og næringslivet, tilrettelegging for SMB er, stimulering av entreprenørskap i skolevesenet, og utnyttelse av naturgitte regionale fortrinn (f.eks sjøormen i Lochness, slotts- og golfturisme, Whisky, samt vind- og bølgeenergi). Foredragsholderen hevdet at samhørigheten, de oversiktlige forholdene og naturressursene i en landlig region som Highlands i utgangspunktet gir gode forutsetninger for å fremme innovasjon. Sesjon 6 presentasjon av nye medlemsregioner Angus (UK), Ida-Virumaa (Estland), Larnaca (Kypros), Picardie (Frankrike) og Samsun (Tyrkia) ble opptatt og presentert som nye medlemsregioner. Sesjon 7 CPMRs framtid CPMRs styre tok i januar i år initiativ til å foreta en undersøkelse omkring organisasjonens framtid. Begrunnelsene for dette initiativet er dels knyttet til endringer/utviklingen i EUs politikk, dels til endringer i CPMRs medlemsmasse, og dels til det faktum at Generalsekretæren går av for aldersgrensen i 2009 og ny President må velges i Som ledd i undersøkelsen er det foretatt en analyse av egenskaper ved CPMRs medlemsmasse (befolkning, territorielle egenskaper, BNP, tilgjengelighet, maritim identitet osv). Undersøkelsen viser for øvrig at medlemmene kjennetegnes ved sin maritime dimensjon & identitet, noe lavere transporttilgjengelighet, geografiske handikap (lav befolkning, perifer beliggenhet), og utstrakt samarbeid med tilgrensende områder utenfor EU (f.eks sørsiden av Middelhavet og Russland). Se link til undersøkelsen: Spørsmålet om CPMRs framtid har videre vært debattert på de geografiske kommisjonenes generalforsamlinger, slik som på Nordsjøkommisjonens generalforsamling i Herning i juni. Man har også gjennomført intervjuer med nøkkelpersoner i og utenfor organisasjonen. Til slutt er det gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemsregionene, der også Vest-Agder har svart. Presentasjon av resultatene fra spørreundersøkelsen blant medlemmene Om lag 57% av medlemmene, tilsvarende 63% av den befolkningen de representerer, har besvart spørreundersøkelsen. Dette anses for å være en relativt høy svarprosent (forventningen var ca. 50%). Svarprosenten blant Nordsjøkommisjonens medlemmer er 70%. Undersøkelsen bekrefter stor oppslutning om CPMRs kjerneoppgaver til fremme av maritime og perifere regioners interesser overfor EU Medlemmene ønsker at CPMR skal prioritere regionalpolitikk/territoriell samhørighet, energi & klima og transport Sterk motstand mot at CPMR skal engasjere seg i globalt samarbeid, men noe større aksept for å håndtere klimaspørsmålet i et globalt perspektiv Et flertall støtter samarbeid med EUs naboregioner i Øst og Sør. CPMR bør konsentrere seg om å påvirke EUs politikk (lobby), informere medlemmene og å fremme interregionalt samarbeid (Interreg). Medlemmene er rimelig godt fornøyd med den informasjonen de får fra Sekretariatet om CPMRs virksomhet Ønske om sterkere samarbeid mellom det sentrale sekretariatet i Rennes og sekretariatene for de geografiske kommisjonene (slik som Nordsjøkommisjonen)

11 11 av 15 Motstand mot å styrke det sentrale sekretariatet Ønske om å styrke de geografiske kommisjonene Massiv motstand mot å slå CPMR sammen med andre regionalpolitiske organisasjoner Pragmatisk holdning til saklig samarbeid med slike organisasjoner Ingen entydig holdning til hvorvidt CMPRs medlemskap bør utvides, strømlinjeformes i mer maritim retning eller reduseres Undersøkelsen viser stor oppslutning om CPMRs historiske kjerneoppgaver og funksjoner (påvirke EUs politikk til fordel for perifere og maritime regioners interesser) til tross for endringer i medlemsmassen og omgivelsene. Det er (overraskende) små forskjeller i oppfatningene mellom små og store medlemsregioner, dog slik at små regioner ofte har sterkere oppfatninger enn de store, særlig når det gjelder motstanden mot CPMRs globale engasjement. President Martini tolket spørreundersøkelsen som et uttrykk for tilfredshet med CPMRs virkemåte, og som et mandat for å videreføre nåværende kurs. Han understreket derfor at CPMRsekretariatet må fortsette å produsere detaljerte innspill til EUs ulike politikkområder, og således legge viktige premisser for utviklingen av EUs politikk. Martini viste videre til at det er et gjensidig avhengighetsforhold og balanse mellom ulike deler av organisasjonen (styret, sentral-sekretariatet, geografiske kommisjoner, og enkeltmedlemmer), og advarte i den forbindelse mot en utvikling i retning av å splitte opp organisasjonen i selvstendige geografiske kommisjoner på bekostning av sentral-sekretariatet. Dette også fordi det er sekretariatet som primært innehar kompetanse og kapasitet til å lobbe i Brussel (gitt at en så stor del av ressursene er konsentrert der ). Martini kommenterte ikke direkte spørreundersøkelsens sterke motstand mot CPMRs engasjement i den globale regionsammenslutningen FOGAR (som også er hans hjertebarn), men pekte på at det globale arbeidet kan bidra til å støtte opp om CPMRs kjerneoppgaver innenfor maritim politikk og energi & klima. Han forsikret også om at engasjementet i FOGAR fra neste år vil bli fullstendig koblet fra CPMRs ordinære virksomhet, og deretter finansiert gjennom frivillige bidrag fra enkeltmedlemmer. Kommentarer fra salen En politiker fra Region Nordjylland reagerte mot at President Martini tilsynelatende satte sin stilling inn på fortsettelse av det globale engasjementet i FOGAR dagen etter at han var blitt gjenvalgt som President for to nye år. Dansken fant dette uryddig og mente at presidenten i så fall burde ha opplyst om dette før valget. Presidenten forsøkte å ro det hele i land med å si at den danske representanten måtte ha misforstått (noe han etter min oppfatning ikke hadde gjort). En annen dansk representant tok til orde for at sentral-sekretariatet bør flyttes fra Rennes til Brussel ettersom lobbing av EU er den sentrale aktiviteten (man kunne f.eks spare reiseutgifter). Generalsekretæren kontret umiddelbart med å si at kostnadene ved en slik flytting ville bli høyere enn innsparingene fordi lokal- og bokostnadene i Brussel er mye høyere (det er også et spørsmål om hele staben ville flyttet til Brussel) Veien videre CPMRs styre vil på neste møte i januar utforme et posisjonspapir når det gjelder organisasjonens framtid som deretter vil bli presentert for de geografiske kommisjonene (posisjonen vil trolig foreligge i tid til Nordsjøkommisjonenes neste styremøte i mars april, og deretter bli gjenstand for debatt på Generalforsamlingen i juni).

12 12 av 15 Sesjon 8 Slutterklæring og resolusjoner Slutterklæringen Slutterklæringen er på 41 punkter og omhandler en rekke politikkområder av europeisk og dels global betydning som innovasjon, maritime spørsmål, transport, utdanning og arbeidsmarked, migrasjon, energi & klima, jordbruk, turisme, regionenes rolle på den globale scene og EUs fremtidige politikk for territoriell samhørighet. Slutterklæringen er i stor grad formulert som forhåpninger, anmodninger og krav til EUs ulike institusjoner, med utdeling av både ros og ris etter hva som måtte passe. En gjennomgangsmelodi i erklæringen er at det regionalpolitiske nivå må få bedre muligheter og styrket kapasitet til å delta aktivt i utformingen av EUs politikk på ulike områder (flernivå styring multilevel governance), og at CPMR på vegne av de maritime regionene i Europa uttrykker en sterk ambisjon & vilje til å medvirke Slutterklæringen settes inn i en global kontekst med sammenbruddet i forhandlingene om et globalt handelsregime (WTO), økende priser på mat og brennstoff, klimaendringer, demografiske endringer og økende flyktningstrømmer mot Europa (særlig Middelhavsregionen). Erklæringen uttrykker videre bekymring for at ratifiseringen av den reviderte grunnlovstraktaten for EU- Lisboa traktaten har stoppet opp grunnet det irske nei, og at dette sammen med valget av ny Kommisjonen og EU-parlament i 2009 har innsnevret den tiden som er tilgjengelig for å diskutere EUs langtidsbudsjetrt I slutterklæringen fremheves ellers følgende punkter: Behov for større langsiktighet i EUs maritime politikk og at regionene må få en styrket rolle i gjennomføringen av politikken gjennom flernivåstyring (EU-stat-region-provinskommune) Mobilisering til støtte for Europas maritime dag 20.mai Støtte til EUs politikk for utvikling av maritim transport Oppfordring til Rådet (regjeringssjefene) om å vedta den 3.pakken for maritim sikkerhet At CPMR er overrasket (les: fornærmet) over å ikke ha fått observatørstatus i European Maritime Safety Agency At CPMR og medlemskommisjonene vil bidra til revisjonen av det Transeuropeiske transportnettverket TEN-T At CPMR vil opprette en egen arbeidsgruppe for inkludering av innvandrere Støtte til styrets posisjon i forhold til EUs energi- og klimapakke, men misnøye med at det regionale nivå ikke i tilstrekkelig grad ble involvert i utarbeidelsen av denne pakken At den territorielle dimensjonen må tas i betraktning i globaliseringsprosessen, og at de territorielle solidaritetsmekanismene som eksisterer i Europa vil ha større sjanse for å overleve om de også spres til andre kontinenter i verden Tilfredshet med at EU involverte CPMR og andre regionale organisasjoner når det gjelder regionenes plass i EUs utviklings- og bistandspolitikk Bekymring over at EU-kommisjonen ikke synes å ha noen klar linje når det gjelder videreføringen av regionalpolitikken etter 2013, med oppfordring til CPMRs medlemsregioner om å mobilisere nasjonale regjeringer og EU-parlamentarikere til fordel for denne saken Politikken for territoriell samhørighet må gjelde for langt mer enn regionalpolitikken, og integreres med alle relevante politikkområder

13 13 av 15 Generalforsamlingen vedtok enstemmig utkast til slutterklæring med noen mindre endringer og tillegg foreslått gjennom redaksjonskomiteen. Resolusjoner Det forelå i alt 6 resolusjonsforslag til Generalforsamlingen. 3 av forslagene var fremmet av Nordsjøkommisjonen og Østersjøkommisjonen i fellesskap. Disse forslagene gjelder samhørighetspolitkken, energi som prioritet i bærekraftig innkjøpspolitikk og dumping av fisk, og ble allerede vedtatt på Nordsjøkommisjonens Generalforsamling i Herning i juni. I tillegg hadde Fife fylke i Skottland fremmet en resolusjon som tok til orde for å tillate offentlig støtte til maritime godstransportruter (spesifikt drivstoff) om det kan dokumenteres at de er mer miljøvennlige enn aktuelle alternativer. De øvrige resolusjonene handlet om bærekraftig turisme og støtte til CPMRs arbeidsgruppe for innovasjon. 5 av resolusjonene ble enstemmig vedtatt. Den 6. om maritim godstransport ble vedtatt mot noen stemmer og avståelser. Se link til slutterklæring og resolusjoner: Sesjon 9 Regnskap og budsjett Regnskapet for 2007 ble godkjent. Budsjettet for 2009 har inntekter på Euro og utgifter på (overskudd på ). Medlemskontingenten ble indeksregulert (+3,7%) i tråd med vedtak fra forrige Generalforsamling. Vest-Agder skal dermed betale 6207 Euro i kontingent. Sesjon 10 fremtidige møter Regionpresident i Västra Götalandsregionen, Roland Andersson, inviterte til CPMRs Generalforsamling i 2009 som finner sted i Gøteborg Byrådsleder, Kate Dean, i Aberdeen City, inviterte til CPMRs Generalforsamling i 2010, som vil finne sted i Aberdeen (trolig i oktober). Det vises for øvrig til kalenderen på CPMRs hjemmesider for oversikt over øvrige møter og konferanser. Vurdering Generalforsamlingen omhandlet som vanlig mange tema og politikkområder i tråd med CPMRs brede engasjement i europeisk politikk. Sesjonene om maritim politikk, energi & klima, territoriell samhørighet og spørsmålet om CPMRs framtid var de mest interessante sett fra Agder. Et hovedbudskap fra Generalforsamlingen var behovet for sterkere koordinering av ulike sektorpolitikker (miljø, transport, fiskeri, landbruk, forskning, konkurranse etc) innenfor rammen av de overordnede og tverrgående strategiene for vekst, innovasjon og bærekraftig utvikling, samt innenfor regional- og samhørighetspolitikken. Et annet hovedbudskap var behovet for bedre

14 14 av 15 samordning på tvers av forvaltningsnivåer (EU-stat-region-provins og kommune) i en modell for flernivåstyring ( multi-level governance) med større spillerom for medvirkning fra det regionale nivå. Basert på spørreundersøkelsen om CPMRs framtid ga også Generalforsamlingen klart uttrykk for at man ønsker å videreføre den historiske og nåværende kursen til fremme av perifere og maritime regioners interesser i europeisk politikk. Generalforsamlingen uttrykte motstand mot at CPMR skal ta ledelsen i et globalt samarbeid mellom regionene dette som et korrektiv til Presidentens og Generalsekretærens store ambisjoner på dette området. Deltakelse på CPMRs Generalforsamling representerer en fin anledning til å bli oppdatert på sentrale politikkområder innenfor EU, og få kunnskap om hvordan kystregioner blir påvirket av og i sin tur kan påvirke viktige rammebetingelser for sin egen utvikling på den europeiske agenda. Deltakelse på generalforsamlingen gir også gode muligheter for å knytte kontakter med representanter for andre kystregioner i Europa, noe som mer konkret kan være nyttig med tanke på mulig etablering av vennskapsforbindelser, faglig samarbeid og utvikling av prosjekter til Interreg og andre EU-programmer. Det er for øvrig også interessant å høre om hvordan andre norske fylker deltar i og vurderer nytten av deltakelse i CPMR. CPMR er en meget aktiv, pågående og ambisiøs organisasjon som fungerer som pådriver og premissleverandør overfor EU. Organisasjonen har åpenbart stor gjennomslagskraft overfor EU og nasjonale regjeringer, og fungerer derfor som en viktig kanal for norske utenfor-fylker inn mot EU-systemet.. Kristiansand, 23.oktober 2008 Jon Halvard Eide Rådgiver & internasjonal koordinator Vest-Agder fylkeskommune

15 15 av 15