SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/648. Utvalg: EVENTUELT - KOMMUNESTYRET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/648 Sign: Dato: Utvalg: Kommunestyret EVENTUELT - KOMMUNESTYRET

2 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 23/15 Behandling: Vedtak: 1. Randi Wisnæs (FrP) stilte følgende spørsmål til ordfører: I 2007 la Norge, som det aller første land i verden, frem en egen plan for tjenestetilbudet til mennesker som er rammet av demens. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis blir fordoblet i løpet av 35 år! Derfor la Regjeringen i 2007 fram en egen plan for å styrke både kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i demensomsorgen; Demensplan 2015 «Den gode dagen». I Demensplan 2015 er ett av hovedmålene at landets kommuner bør kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud til hjemmeboende mennesker med demens. Dagtilbud skal aktivisere, stimulere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. Dagtilbud kan samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på dagtid, og bidra til at familie og ektefeller kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon. Godt utbygde dagaktivitetstilbud, sammen med gode hjemmetjenester, bidrar i mange tilfeller til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse! I Neverdal i Meløy kommune er det to private foretak som driver på vegne av kommunen - «Gode øyeblikk» er en privat helsetjeneste med spesialkompetanse i demensomsorg, og er et supplement til det offentlige helsevesenet. Deres mål er å bidra til at personer som er rammet av demens både den som har en demenssykdom, og pårørende skal kunne få en lettere og mer meningsfylt hverdag. Karin Rømo Sandvik er sykepleier og ildsjelen og pådriveren bak foretaket «Gode øyeblikk». Hun hadde i oppstarten en stilling i kommunen som «demenskoordinator», hun var med og startet opp et «demensteam» - og hun så tidlig behovet for et tilrettelagt dagtilbud for demente. Som hun skrev i en «Det er ingen andre pasientgrupper som blir «nektet» den behandlingen som har best dokumentert effekt. Miljøbehandling er viktig både for å opprettholde funksjoner lengst mulig, men også for livskvalitet ved at hverdagen tilrettelegges slik at brukerne opplever mestring, fellesskap og likeverd». Regjeringen har etablert et eget øremerket stimuleringstilbud til etablering av dagaktivitetsplasser i kommunene fra og med (Søknadsfrist ) Målet er å innføre en lovfestet plikt for kommuner til å tilby dagtilbud til mennesker med demens når tilbudet er bygget videre ut. Mer om øremerket stimuleringstilskudd til etablering av dagaktivitetsplasser:

3 I vår kommune har vi ikke et eget tilrettelagt dagtilbud til hjemmeboende mennesker med demens! Som det er poengtert i «Demensplan 2015» så er ingenting viktigere enn å føle seg sett og verdsatt. En god demensomsorg handler om å se og lære enkeltmenneskers historie, slik at vi kan legge til rette for gode opplevelser og meningsfulle øyeblikk på tross av sykdom og funksjonssvikt. Demens endrer mennesker og møtene mennesker i mellom. Vil Ordfører legge til rette for at kommunen søker om statlige midler til å opprette ett eller flere dagtilbud for demente der både kommunen og private inviteres til å drifte tilbudet? Vil det være aktuelt i denne forbindelse å opprette et eget «demensteam» og en stilling som «demenskoordinator? Ordfører svarte: Kommunen er pliktig til å opprette et faglig forsvarlig tjenestetilbud tilpasset den enkelte. For mange er dagtilbud det tjenestetilbudet som er helt nødvendig for at vedkommende skal kunne bo i eget hjem. Målsetting i Demensplan 2015 «Den gode dagen» er at alle kommuner innen 2015 bør kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. I dag får hjemmeboende eldre med demens i Karmøy et dagtilbud ved - Dagtilbud Skudenes - Dagtilbud Åkra - Dagtilbud Kopervik - Dagtilbud Storesund - Dagtilbud Norheim Dagtilbudene er ikke et differensiert/spesialisert tilbud kun for personer med demens. Åpningstider er alle hverdager fra kl 09 14, med unntak av Åkra som har noe tilbud på ettermiddag/kveld. Dagtilbudene aktiviserer, stimulerer og gir gode opplevelser. Kommunen har per i dag ikke et differensiert tilbud, men gir et likt tilbud i alle soner. Målsettingen er at det i løpet av 2015 blir opprettet et eget dagtilbud for hjemmeboende eldre med demens, og det vil bli søkt statlige tilskudd for etablering. Dagtilbudene er i dag organisatorisk plassert i sykehjem. Både organisering og driftsform er for tiden under vurdering. Lokaliteter som per i dag ikke er tatt i bruk ved Vea sykehjem (2 dagavdelinger), tas i bruk i løpet av Tjenesten må se på muligheten for, og invitere inn frivillige til å være med å drifte tilbud. Private aktører - dagtilbud; Dette blir vurdert i sak om konkurranseutsetting som kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak.

4 Demensteam: Tverrfaglig gruppe av helsepersonell i kommunehelsetjenesten, som har ansvar for utredning av personer ved mistanke om demens og oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Demensteam samarbeider med fastlegen. Demenskoordinator: En person med helsefaglig bakgrunn som har ansvar for utredning av personer ved mistanke om demens og oppfølging av personer med demens og deres pårørende i kommunehelsetjenesten. Demenskoordinator samarbeider med fastlegen. Helse- og omsorgstjenesten vil se nærmere på muligheten for å etablere et demensteam og en demenskoordinator, men det må vurderes nærmere i forbindelse med budsjett og økonomiplan Kåre Bakkevold (KrF) stilte følgende spørsmål til ordfører: Hvordan er fremdriften i planen for bygging av universelt utformet tursti til Bukkøy? Ordfører svarte: Ordfører har bedt administrasjonen om å få et skikkelig svar på spørsmålet, men ser at det er nødvendig å bruke litt mer tid for å finne ut helt hvor denne saken nå ligger. Ordfører sa at hun var glad for at Bakkevold har stilt spørsmålet, og at de har felles interesse av å få gjennomført denne turstien. Ordfører håpet at stien kunne komme på plass i løpet av friluftslivets år Ordfører har fått beskjed fra administrasjonen om at det fra kommunens side avventes tilbakemelding fra fylkeskommunen mht hva som er status for prosjektet, bl.a. om trasevalget er avklart hos arkeologiske myndigheter. Når det gjelder mulig framdrift mot realisering av prosjektet, så må det avklares om det i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser må gjøres en regulerings-planendring eller eventuelt utarbeides en egen reguleringsplan for denne stien. Videre må utkast til løsning som er vist i forprosjektet videreutvikles til et mer detaljert nivå, slik at det kan danne grunnlag for anbudsprosedyre og konkret utbygging. Videre har administrasjonen opplyst om at selv om det til realiseringen av gangstien gis et betydelig økonomisk tilskudd fra fylkeskommunen, så er det nok realistisk å forvente at det vil kreve et vesentlig bidrag fra Karmøy kommune. Finansiering/realisering må komme på plass i budsjett for Ordfører hadde sett for seg at det var mulig å søke midler utenom tilskuddet fra fylkeskommunen. Ordfører vil etterspørre nærmere informasjon og vil holde trykk på saken internt, og se om det er noe som må tas tak i politisk.

5 3. Pål Andre Døsen (FrP) stilte følgende spørsmål til ordfører: Karmøy FrP ønsker at Ordfører tar initiativ til at Karmøy Kommune blir en AV-OG-TIL kommune. AV-OG-TIL er et gratis tilbud til kommuner som vil drive helhetlig alkoholforebygging. AV-OG-TIL er en forebyggingsmetode som tilpasses lokale behov, ønsker og ideer, og kommunen får hjelp til å drive alkoholforebygging tilpasset sitt eget lokalsamfunn. Denne metoden når frem til den vanlige mann og dama i gata, med et budskap som ikke er moraliserende, men som virker fornuftig på folk. AV-OG-TIL har sammen med kompetansesentrene på rus (Korus) utviklet en lokalsamfunnstilpasset forebyggingsmetode, og kommuner og AV-OG-TIL samarbeider om alkoholforebygging. AV-OG-TIL tilrettelegger for holdningsskapende arbeid og kommunene iverksetter lokalt. Deltagelse, materiell og tilrettelegging er gratis for kommunene. Hver AV-OG-TIL-kommune har en koordinator som er pådriver for det lokale arbeidet som iverksettes, er ansikt utad lokalt, og er kontaktperson. Det er kommunene som definerer hvem som er AV-OG-TIL-koordinator, det er vanligst at oppgaven legges til SLT-koordinator eller folkehelsekoordinator, men helsesøstre, ruskonsulenter, og andre som jobber forebyggende og rusrelatert kan også gjerne være AV-OG-TIL-koordinator. Metoden ble utviklet og testet ut i perioden , den er deretter evaluert av Universitetet i Tromsø og anbefalt videreført, og vi har siden 2008 videreutviklet metoden og også invitert inn nye kommuner i samarbeidet. Jeg håper Ordføreren ser viktigheten av å satse på forebygging, og at du derfor tar initiativ til at Karmøy blir AV-OG-TIL kommune. Ordfører svarte: AV-OG-TIL er en kampanjeorganisasjon for alkoholvett. Programmet setter fokus på situasjoner hvor alkohol utgjør en særlig ulempe eller risiko for andre og er gratis for kommunene. AV-OG-TIL driver holdningsskapende arbeid gjennom et bredt nettverk av frivillige organisasjoner, kommuner og andre samarbeidspartnere. Programmet er evaluert og har fått gode skussmål. Alkohol er i dagens samfunn en betydelig risiko for dårlig helse og koster samfunnet store summer (se rusmiddelpolitisk handlingsplan for en mer inngående forklaring og analyse). Handlingsplan for SLT og folkehelse 2015 som skal politisk vedtas, inneholder en del tverretatlige helsefremmende og forebyggende tiltak samt mandat for SLT arbeidet i kommunen.

6 SLT arbeidsgruppen gjennomgikk høsten 2014 utfordringsbildet knyttet til dagens ungdom med utgangspunkt i etatenes og politiets kvalitative erfaringer. Alle rapporterte om økt forekomst av psykisk uhelse blant dagens ungdommer og at fokuset for SLT arbeidet bør rettes her. Dette er også i tråd med kvantitative funn i UNG data de siste årene. Videre kom det fram at etatene bør arbeide mer tverretatlig. Med bakgrunn i dette kom SLT arbeidsgruppen med følgende forslag som ble vedtatt i politirådet 08. september 2014 : 1. Opprettelse av psykososiale team ved ungdomsskolene 2. Utvidelse av overgangsleiren ett steg opp Psykososiale team er et samarbeid mellom skoleadministrasjonen, sosiallærer, helsesøster, PPT, barnevernstjenesten, SLT koordinator og politiet. Hensikten med psykososiale team er å forebygge psykososiale problemer og vansker hos barn og unge tidligst mulig. Psykosiale team er startet eller er under oppstart ved ungdomsskolene i Karmøy kommune og det er utformet felles retningslinjer. I 2014 ble det prøvd ut en pilot for overgangsleiren «ett steg opp» for å trygge overgangen mellom barne- og ungdomsskolen. I 2015 ble leiren utvidet til elever som skal begynne på Åkra, Skudenes og Stangeland ungdomsskole. I 2016 arbeides det for å spre leiren til alle ungdomsskolene. På leiren blir eleven godt kjent med de nye klassekameratene, kontaktlærer samt de ulike etatene som jobber med barn og unge. Leiren skjer før sommerferien. Leiren er et tverretatlig samarbeidsprosjekt mellom oppvekst og kultur, helse og omsorg, barne og ungdomsskolene, helsesøstertjenesten, politi, ppt, barnevern, kirken, møteplassen, Haugesund turistforening, Friluftsrådet Vest samt ulike frivillige lag og foreninger. På leiren står tidlig forebygging samt økt tverretatlig samarbeid sentralt og SLT/- folkehelsekoordinator har en sentral rolle. Karmøy kommune utfører videre forebyggende rusarbeid eksempelvis gjennom unge og rus samt ansvarlig vertskap. Forebyggingsprogrammet «unge og rus» gjennomføres på 8. trinnet i samarbeid med ungdomsskolene, foreldrene og politiets forebyggende gruppe. SLT koordinator er pådriver. Det rusforebyggende programmet har som hovedmål å utsette alkoholdebuten, redusere eksprimering med alkohol, forhindre problemutvikling samt bruk av illegale rusmidler. Et annet viktig bidrag til utsatt alkoholdebut, mindre problematisk uteliv og mer ansvarlig omsetning av alkohol er den årlige gjennomføringen av ansvarlig vertskap. Kurset går over to dager og er obligatorisk for alle ansatte som håndterer alkohol og ordensvakter på utesteder. I 2014 ble kurset arrangert interkommunalt i samarbeide med politiet. Dagligvarebutikkene som selger alkohol var også invitert til å delta. Det er mye som er bra med AV-OG-TIL. Karmøy kommune har stort fokus på barn og unge mht forebygging, og jeg ser at AV-OG-TIL favner mye bredere uten å koste så mye. Jeg syns at vi burde prøve å få til noe her. Innspillet er godt! Det er et samfunnsviktig tema som vi burde kunne klare å kanalisere gjennom frivillige lag og foreninger, så som Røde Kors, båtforeninger, men også idrettslag og helsestasjoner for å nevne noen som vi burde prøve å få til et samspill med.

7 Ordfører vil ta initiativ for å føre innspillet videre. I hovedutvalg helse og omsorg kan det også gjerne følges opp hvordan dette arbeidet kan implementeres på en god måte. 4. Trond Aksnes (Ap), stilte følgende spørsmål til ordfører: I desember 2012 vedtok kommunestyret kommunedelplan for Kolnes, Eike og Skre. Planen omfatter et område som Helge Thorheim kalte selve indrefileten i Karmøy. Før denne planen kan realiseres ligger det et rekkefølgekrav som sier at ny Eikjeveg må være bygget før en kan gå i gang med utbyggingen. I følge Haugesunds Avis fra i år kan en ikke forvente å få realisert denne veien før tidligst I samme reportasje blir ordfører Åse Simonsen sitert på at det hverken haster med utbygging eller ny vei på Kolnes. Jeg tror en del Kolnesbuer vil si seg kraftig uenig med ordføreren. På Kolnes har en i dag tre veier en kan benytte om en vil til Haugesund, Raglamyr eller kommunesenteret Kopervik. Det er Skreveien nord- eller sørover eller Eikjevegen. Skreveien sørover er smal og uoversiktlig og mangler sykkel og gangsti. Skreveien nordover har sykkel og gangsti og tilstanden er tilfredsstillende. Utfordringen her er at den munner ut i et særdeles vanskelig kryss som fører ut på E134. I Førre har et lignende kryss nå heldigvis blitt utbedret ved hjelp av penger fra Haugalandspakken. Krysset på Skre fører dessverre til at mye av trafikken blir ledet inn på Eikjevegen. En vei som best kan beskrives som en oppgradert kjerrevei. I tillegg til de som bor på Kolnes blir også denne veien benyttet av folk som skal på golfbanen, eller en av de tre barnehagene på Kolnes. Samtidig vil jeg minne på at en fremdeles driver med fortetting på Kolnes og at derfor tallet på innbyggere øker jevnt og trutt. Jeg håper ordføreren vil vise en mer offensiv holdning i forhold til ny Eikjeveg enn det som kom fram i Haugesunds Avis og stiller derfor følgende spørsmål til ordføreren: 1. Hvordan ser du for deg framdriften mot realiseringen av ny Eikjeveg? 2. Hvordan vil ordføreren jobbe i forhold til bruk av Haugalandspakken for å få finansiert veien? 3. Hva kan gjøres opp mot utbygger for å få finansiert veien? 4. Mener ordføreren at veisituasjonen på Kolnes er tilfredsstillende siden hun, i følge Haugesunds Avis, ikke synes det haster med ny Eikjeveg på Kolnes? Ordfører svarte: Trase for ny Eikeveg framgår av godkjent kommunedelplan for Eike, Kolnes, Skre. Haugalandspakken har bevilget penger til planlegging av vegen. Av hensyn til at Vegvesenet har mange prosjekter på gang, er det inngått avtale med Karmøy kommune om at kommunen skal administrere planarbeidet. Til å følge opp arbeidet er det etablert en prosjektgruppe med deltagere fra berørte avdelinger i Karmøy, Statens vegvesen og Haugesund kommune. Planarbeidet er så omfattende at det måtte lyses ut på DOFFIN, og etter gjennomføring av denne prosessen ble Plan-Vest AS på Stord engasjert til å utføre arbeidet.

8 Arbeidet omfatter ny vegtrase fra kryss med Skrevegen på Kolnes og fram til Skåredalskrysset på E134 i Haugesund. Siden det er 2 kommuner involvert, må planarbeidet deles i 2 separate prosesser ble det avholdt oppstartsmøte med konsulenten og Haugesund kommune. Formell oppstart av planarbeidet i medhold av plan- og bygningsloven ble gjort med frist for merknader satt til 1. april. Tilsvarende ble det varslet oppstart i Haugesund. Når kommuneplanarbeidet er avsluttet, forhåpentligvis før ferien, vil arbeidet med reguleringsplanen for ny Eikeveg bli prioritert og planforslaget vil, etter det nå kan se, bli lagt fram for 1.gangsbehandling i hovedutvalg teknisk tidlig i høst. Utbygging av vegen er ikke finansiert i Haugalandspakken. Mulig finansiering er i Haugalandspakken etter Men der er det som kjent ikke veldig mye penger. Ordfører svarte videre at det er utfordringer knyttet til å fullføre vedtatte prosjektet innenfor Haugalandspakken. Hvis veien skal på plass i Haugalandspakken må en øke bompengene. Et annet alternativ er å prøve å få til et samarbeid med de private utbyggerne. Ordfører sa videre at det i avisoppslaget Aksnes viser til ble spurt om utbygging av hele området Eikje, Kolnes og Skre. Ordfører har aldri ment at det ikke er behov for ny vei eller at dette ikke haster. Ordfører prøver å være ærlig og realistisk i forhold til de spørsmålene som stilles, og det er helt riktig at hun svarte den gang at da kommunedelplanen ble vedtatt så var en forberedt på at utbygging ville ligge fram i tid. Ordfører sa videre at det så absolutt er behov er for å oppgradere veien, og det begynner å bli aktuelt å ta samtaler med utbyggere, muligens i forbindelse med reguleringsplanarbeidet til høsten. 5. Holvik (Ap) tok opp følgende om base for legehelikopter i Helse Vest: Det er klare signaler om at Helse Vest vurderer et nytt legehelikopter i regionen i forbindelse med ny anbudsperiode for helikoptertjenesten for perioden Det er bra. Det som bekymrer er signalene om at det legehelikopteret vurderes plassert i Bergen eller Stavanger, og ikke en ny base i Helse Fonna. Policydokument_kapasitet_og_basestruktur pdf Helse Fonna er i dag en storbruker av helikoptertjenester fra basene ved Helse Stavanger og Helse Bergen. Økt bruk av helikoptertjenester har ført til at akuttberedskapen er redusert og derfor nå seriøst vurdert i Helse Vest å øke kapasiteten. En viktig årsak er økt frekvens av

9 overflyttingsoppdrag, og da i stor grad fra Helse Fonna til Bergen og Stavanger. Dette fører igjen til hyppigere samtidighetskonflikter, og pga økt flytid må pilotene oftere ta ut den pålagte hviletiden. I dag er det ikke helikopterbase i Helse Fonna, mens de øvrige distriktene ser slik ut: a) Helse Førde har luftambulanse redningshelikopter b) Helse Bergen har luftambulanse c) Helse Stavanger har luftambulanse redningshelikopter En kan gjerne si at det nå er Helse Fonna sin tur. Ikke bare ut fra en rettferdighetsargumentasjon, men rent beredskapsmessig ligger Helse Fonna midt mellom Bjørne- og Boknafjorden og en base ved Haugesund sykehus vil for det første kunne ta seg av mange av de overflytningsoppdragene til Stavanger og Bergen. Samtidig som det øker beredskapen i Helse Fonna området, vil det være en beredskapsmessig fordel da det ligger midt mellom Stavanger og Bergen. I tillegg til det så har Stiftelsen Norsk luftambulanse spilt inn overfor myndighetene at nytt krav til flytid for legehelikopter skal settes til maksimalt 20 minutters flytid alle luftambulansebaser må tilstrebe kortest mulig reaksjonstid fra varsling til utrykning. Det er mulig og ønskelig å komme ned mot fem minutter. Dvs maks 25 minutter fra alarm til fremme hos pasient. Det er nok et argument for å opprette en ny base i Helse Fonna, og ikke bare et nytt helikopter ved en av de eksisterende basene. Skal utrykningstiden reduseres, må en ha flere baser. Og dette er viktig for oss. Forskning viser at: «90 % av nytten av legehelikoptre skyldes avansert behandling utført av legen om bord, og 10 % den raske transporten tilbake til sykehuset» Forskning viser også: «Ulik tilgang og avstand til avansert traumebehandling medfører økt dødelighet» Altså vil ikke befolkning i Helse Fonna ha samme tilgang til akutt medisinsk kompetanse som SUS, HUS og Førde sin befolkning Argumentene er mange og jeg deler mer enn gjerne med ordføreren, en smørbrødliste med argumenter og vi bør absolutt som kommune sørge for å bli hørt i Helse Vest. Ordførere og rådmenn i regionen må samle seg til felles kamp for ny helikopterbase i Helse Fonna, og ikke akseptere at det i stedet blir en økning ved de eksisterende basene. Så ordfører dette er min oppfordring. Ta saken, få de andre kommunene med deg så snart som mulig, før sjansen går i fra oss. Ender saken med et ekstra helikopter i Bergen, er jeg redd vi kan se langt etter helikopterbase i vårt område på mange, mange år. Forslag: Ordfører samler regionen om en felles uttalelse til Helse Vest, hvor de krever, og argumenter for behovet for ny legehelikopterbase i Helse Fonna

10 Ordfører svarte: Ordfører opplyste om felles uttalelse fra alle kommunene under Haugaland Vekst regionråd avgitt til Helse Vest i tråd med dette. Ordfører vil ta med seg til regionrådet at Karmøy kommune er opptatt av dette, og holde trykk på saken. Bakkevold (KrF) foreslo at innspillet fra Holvik ble tatt opp som sak, og fremmet følgende forslag til uttalelse fra kommunestyret: Karmøy kommunestyre går inn for at nytt ambulansehelikopter skal lokaliseres til Helse Fonna. Karmøy kommunestyre oppfordrer de andre kommunene på Haugalandet til å gå inn for det samme. Enstemmig tatt opp som sak. Forslaget fremmet av Bakkevold enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre ønsker at nytt ambulansehelikopter skal lokaliseres til Helse Fonna. Karmøy kommunestyre oppfordrer andre kommuner på Haugalandet til å uttale det samme. 6. Thorheim (FrP) fremmet følgende oversendelsesforslag til formannskapet vedrørende Haugalandspakken, Omkjøringsvegen Åkra Sør Veakrossen: 1. Karmøy kommunestyre ber Formannskapet som planutvalg å vurdere avbøtende tiltak ved å foreslå å senke veiprofilet eller eventuelt vurdere en kulvertløsning sør for Heiavatnet og fremsende dette som ny løsning på avbøtende tiltak på vegne av Karmøy kommune til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Fylkesmannen i Rogaland. 2. Kommunestyret ber Formannskapet ta opp med Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen og sørge for at det etableres en midlertidig rundkjøring i Veakrossen snarest. Oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. 7. Ve Sæbø (FrP) stilte følgende spørsmål til ordfører vedrørende eiendomsskatt: Nå har mange av oss fått regningen på eiendomsskatten. Noen har fått 1 million i bunnfradrag. Noen av de som har sokkelleilighet har fått, ikke alle. De med vernede boliger får eiendomsskatt, men de fredede boligene er unntatt.

11 Det er dyrt å renovere og vedlikeholde vernede boligene også. Det som er viktig å huske og registrere er at når en verner en bolig legger en listen for kostnadene for vedlikehold mye høyere. Til tider kan det bli 3-4 ganger høyere enn vedlikehold av et ordinært hus. Hvorfor blir ikke da de vernede boligene også fritatt fra eiendomsskatt? Jeg forventer ikke svar i dag, men håper at ordføreren kan svare til neste møte. Ordfører kommer tilbake med svar i neste møte. 8. Hagland (FrP) viste til fylkesutvalgets behandling av sak om innsigelse mot Karmøys kommuneplan og , og stilte spørsmål ved ordførers stilling i meklinger om de samme sakene. Ordfører svarte: Ordfører opplyste om at formannskapet i møte tidligere på dagen har sluttet seg til at det opprettes et meklingsutvalg bestående av ordfører, Jarle Nilsen, Roald Alsaker og Helge Thorheim. Ordfører må for øvrig komme tilbake til saken i neste møte.