ÅRSBERETNING Konsernstruktur 4. Arbeidsmiljø og personale 4. Ytre miljø 5

Transkript

1

2 2 Innhold ÅRSBERETNING Konsernstruktur 4 Arbeidsmiljø og personale 4 Ytre miljø 5 Resultat, investeringer, finansiering og likviditet 6 Akershus Energi AS 6 Konsern 6 Finansiell risiko og økonomiske resultater 7 Disponering av årets resultat 8 Vannkraft - Produksjon 8 Vannkraft - Krafthandel 9 Fjernvarme 9 Redegjørelse om foretaksstyring 10 Utsikter fremover 10 ÅRSREGNSKAP 2012 AKERSHUS ENERGI KONSERN 11 Noteoversikt konsernregnskap 16 ÅRSREGNSKAP 2012 AKERSHUS ENERGI AS 56 Noteoversikt Akershus Energi AS 61 ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNSJEF 73 REVISJONSBERETNING 74 UTSIKTENE FREMOVER 76 VERDISKAPNINGSREGNSKAP 77 SAMFUNNSANSVAR I AKERSHUS ENERGI 78 Utfordringer i Interessentdialog 78 Beredskap 79 Medarbeidere 79 Eiere 79 Leverandører, kunder, samarbeidspartnere, långivere og myndigheter 79 Forbrukere 80 Kommuner 80 Skoler 80 Forsknings- og utdanningsinstitusjoner 80 Folk flest 80 Nasjonale myndigheter 80 Organisasjoner 81 Økonomi 81 Sikker økonomi- og risikostyring 81 Betydning for lokalsamfunnet 81 Lønn, pensjoner og forsikringer 81 Sponsorater 82 Miljø 82 Fjernvarme og Akershus EnergiPark 82

3 3 Effektivisering av vannkraft 83 Bevaring og tilrettelegging for bruk av naturområdene rundt anleggene 83 Utslipp 83 Utslippstabell 83 Avfall 84 Rekrutteringstiltak 84 Dokumentasjonssenter 84 Trivsel og lavt sykefravær 85 Etiske retningslinjer 85 Universell utforming 85 Badeanlegget på Rånåsfoss 85 Miljø- og klimaregnskap Produksjon, levert 86 Positive tilskudd 86 Forbruk i forbindelse med produksjon (konsern) 86 Utslipp til luft i forbindelse med produksjon (konsern) 86 Avfall (konsern) 87

4 4 Årsberetning 2012 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er i hovedsak lokalisert i Akershus fylke, med morselskapets hovedkontor på Rånåsfoss i Sørum kommune. Konsernet har som strategi å investere i stor- og småskala vannkraft og i fjernvarmeinfrastruktur i årene fremover. I årsregnskapet for 2012 er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Konsernstruktur Konsernregnskapet for Akershus Energi for 2012 er utarbeidet etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), med sammenlignbare resultattall for 2011 og balansetall for 2011 og I forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskap for 2012 og anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper har ledelsen utøvd skjønn og benyttet estimater og forutsetninger som grunnlag for regnskapsposter. Prinsippanvendelse og beregningsmetoder er de samme som ble benyttet i siste årsregnskap (2011). Selskaper hvor konsernet har kontroll (normalt en eierandel på 50 % eller mer) innarbeides i konsernregnskapet som datterselskap. Selskaper med en eierandel mellom 20 % og 50 % tas i utgangspunktet inn i konsernregnskapet som tilknyttede selskap etter egenkapitalmetoden. Deleid virksomhet innenfor vannkraftproduksjon er medtatt i konsernregnskapet etter bruttometoden som felles kontrollert virksomhet. I 2012 har konsernets virksomhet bestått i produksjon og omsetning av elektrisk energi basert på vannkraft og produksjon og levering av fjernvarme. Vannkraftvirksomheten som drives gjennom de heleide datterselskapene Akershus Energi Vannkraft AS, Glomma Kraftproduksjon AS, Skien Kraftproduksjon AS, Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS, Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS og Halden Kraftproduksjon AS, er det klart største virksomhetsområdet i konsernet med en samlet produksjon på GWh i Konsernet har en ren regional satsning på fjernvarme gjennom det 100 % eide datterselskapet Akershus Energi Varme AS. I fjernvarmevirksomheten er varmesentralene i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Eidsvoll, Sørumsand, Skedsmokorset og Asker i ordinær drift, og det er fortsatt pågående prosjekter knyttet til videre utbygging av rørnett for distribusjon av varme og kjøling. Produksjonen i fjernvarmevirksomheten var i 2012 på 128 GWh. Konsernet har ikke hatt egne forsknings- og utviklingsaktiviteter i 2012, men har bidratt til FoU arbeid gjennom vår bransjeorganisasjon Energi Norge. Arbeidsmiljø og personale Akershus Energi AS Antall ansatte (gjennomsnitt for året) Totalt sykefravær av total arbeidstid i året 534 t 626 t Andel sykefravær av total arbeidstid i året 2,8 % 3,3 % Personskader 0 1 Antall dager siden siste skade med fravær Antall dager siden siste skade uten fravær Det er i løpet av 2012 registrert 10 avvik i selskapet. Internkontrollhåndbok og plan for kriseledelse og krisehåndtering for Akershus Energi AS ble revidert i desember Det er gjennomført vernerunder i selskapets kontorlokaler. Kvinneandelen i Akershus Energi AS er 48 % ved utgangen av Kvinneandelen i morselskapets styre er 43%.

5 5 Akershus Energi Konsern Antall ansatte (gjennomsnitt for året) Totalt sykefravær av total arbeidstid i året t t Andel sykefravær av total arbeidstid i året 2,3 % 3,9 % Personskader 0 4 Antall dager siden siste skade med fravær Antall dager siden siste skade uten fravær Det er i løpet av 2012 registrert totalt 207 avvik i konsernet. I 2011 hadde konsernet 167 avvik. Årsaken til denne økningen er at vi har satt fokus på god HMS-kultur og i den forbindelse iverksatt tiltak for å få våre ansatte til å bli bedre på avviksrapportering. I februar 2012 ble det innført et databasert rapporteringssystem for innmelding av avvik. Systemet håndterer også behandlingen av innmeldte saker. Det nye systemet, kombinert med økt fokus på dette, har resultert i en firedobling av antall avvik sammenlignet med 2010 (44). I tillegg til nytt avvikssystem er det også innført prosedyre for gransking av uønskede hendelser som blir kategorisert som alvorlig eller kritisk. I løpet av året har vi gjennomført interngranskning av 2 hendelser. Begge disse skjedde i Akershus Energi Varme og dreide seg om røykgasseksplosjon i en fliskjele. På byggeprosjektet Rånåsfoss III ble det rapportert en svært alvorlig nestenulykke i januar Nestenulykken er gransket i henhold til selskapets prosedyrer og forebyggende tiltak er iverksatt. Konsernet praktiserer likestilling mellom menn og kvinner, men ingen spesielle tiltak er iverksatt i I avtaleverket til KS Bedrift, hvor konsernet er tilsluttet på arbeidsgiversiden, slås det i hovedavtalen fast at arbeid med likestilling, likeverd og mangfold i arbeidsstyrke og ledergruppe er viktig for å utnytte de menneskelige ressursene og fremme verdiskaping. Styret stiller seg bak dette. Når det kommer til praktisk utførelse er det ved rekruttering søkernes faktiske kvalifikasjoner som ligger til grunn for utvelgelse. Den er kvinneandelen i konsernet 22 %, for mellomledere 11 % og i konsernledelsen 11 %. Innen drift av vannkraft- og fjernvarmeanlegg, har vi pr. i dag kun mannlige ansatte. De fleste kvinnene i vår virksomhet er tilsatt i administrative stillinger. Når det gjelder personaladministrasjon er målet å ta vare på den enkelte på best mulig måte innenfor de rammene konsernet rår over, uavhengig av ansattes kjønn, etniske bakgrunn, funksjonshemming mv. Ytre miljø God miljøstyring er en del av Akershus Energis samfunnsansvar. Vår virksomhet er basert på forvaltning og utnyttelse av naturressurser gjennom vår kraftproduksjon i forskjellige vassdrag og gjennom vår produksjon av fjernvarme. Vår målsetning er å produsere fornybar energi på en bærekraftig måte og å gi et positivt bidrag i arbeidet for å redusere klimautslipp. Som en del av dette arbeidet har vi et program hvor vi tar imot skoleelever i Energiforum på Rånåsfoss og i Akershus EnergiPark i Lillestrøm. Her er temaet energi og miljø. I løpet av året får over 7000 skoleelever innsikt i fornybar energiproduksjon og hvordan vi kan utnytte energien på en bærekraftig måte. I vannkraftproduksjonen benyttes ikke innsatsfaktorer som i vesentlig grad påvirker miljøet. Ved kraftstasjonene blir betydelige mengder avfall samlet inn fra vassdragene og vi legger til rette for friluftsliv og sportsfiske. Gjennom den daglige driften av kraftstasjonene har vi rutiner for å unngå utslipp til vann, grunn og luft og vi sørger for at avfall blir håndtert på en god og forskriftsmessig måte. Akershus Energi eier og drifter 7 fjernvarmesentraler. De permanente fjernvarmeanleggene blir fyrt med flis eller pellets som grunnlast. Som spiss- og reservelast ved de store anleggene i Lørenskog og Lillestrøm brukes bioolje. Vårt største fjernvarmeanlegg på Lillestrøm utnytter flere forskjellige lokale, fornybare energikilder. Høsten 2012 satte vi Norges første storskala solfangeranlegg i prøvedrift og dermed er alle energikildene på plass. Fra Lørenskog og Lillestrøm leverer vi 100 % fornybar energi, men i de midlertidige og mindre anleggene er blir det brukt noe fossil olje og naturgass. Hele vår varmeproduksjon har en fossilandel på 4,42 %. Et detaljert miljø- og klimaregnskap liger under avsnittet samfunnsansvar (side 86).

6 6 Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet for 2012 et rettvisende bilde av konsernets og Akershus Energi AS eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Styret anser resultatene for 2012 som tilfredsstillende. Det har ikke inntruffet ytterligere forhold etter regnskapsårets slutt som er av vesentlig betydning for å vurdere foretakets stilling og resultat. Akershus Energi AS En vesentlig del av morselskapets salgsinntekter er fra salg av tjenester til de øvrige konsernselskapene i henhold til etablerte avtaler, og de konserninterne salgsinntektene utgjør 18,9 millioner kroner i Årets resultat etter skatt er 152,3 millioner kroner i 2012, mot 113,1 millioner kroner i 2011, og resultatendringen forklares i hovedsak ved høyere inntektsført konsernbidrag i 2012 enn for Netto finansielle poster i 2012 er 247,4 millioner kroner mot 190,6 millioner kroner i I tillegg til inntektsført konsernbidrag omfatter finansinntektene renteinntekter og avkastning på finansielle plasseringer. Finanskostnader omfatter i hovedsak rentekostnader på gjeld. Akershus Energi AS har en netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter i 2012 på -155,0 millioner kroner, mot +16,3 millioner kroner i Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter er i 2012 på +0,2 millioner kroner og omfatter i hovedsak innbetaling fra salg av finansplasseringer. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2012 er på +124,8 millioner kroner og omfatter i hovedsak opptak av nye lån samt utbetaling av utbytte til eier. Dette gir en samlet netto kontantstrøm i 2012 på -29,9 millioner kroner. Selskapet har pr en soliditet på 51 % mot 53 % pr Konsern Konsernets årsresultat etter skatt for 2012 var 177 millioner kroner, en reduksjon på 199 millioner kroner i forhold til Den betydelige resultatnedgangen i forklares i all hovedsak ved lavere urealisert gevinst på finansielle kraftkontrakter i 2012 enn i Korrigert for urealiserte verdiendringer er konsernets årsresultat etter skatt for 2012 på 170 millioner kroner mot 145 millioner kroner for Konsernresultatet etter IFRS er i stor grad påvirket av urealiserte verdiendringer på finansielle kontrakter (kraftkontrakter og valuta). Dette er poster som ikke har noen kontantstrømseffekt, og konsernet har hatt høy fokus på kontantstrøm fra drift, som både i 2012 og 2011 viser betydelig positive verdier. Konsernets samlede driftsinntekter for 2012 var 859 millioner kroner, som er 382 millioner kroner lavere enn Verdiendringer på finansielle kraftkontrakter og valutaterminkontrakter klassifiseres som en del av driftsinntektene, og korrigert for urealiserte verdiendringer er samlede driftsinntekter i 2012 på 830 millioner kroner, mot 894 millioner kroner i Lønn- og personalkostnader i 2012 var 88 millioner kroner, mot 81 millioner kroner i Økningen forklares i hovedsak med økning i antall ansatte og generell lønnsvekst. Av- og nedskrivninger var i 2012 på 134 millioner kroner, mot 130 millioner kroner i Av- og nedskrivninger i 2012 inkluderer en nedskrivning av konsernets mindre fjernvarmeanlegg på 26 millioner kroner til antatt virkelig verdi. Korrigert for nedskrivninger i 2012 og 2011 er avskrivningene økt med 4 millioner kroner fra 2011 til 2012, og økningen forklares i hovedsak ved ferdigstilling av anlegg og justering av forventet gjenværende brukstider. Andre driftskostnader var i 2012 på 151 millioner kroner, en økning på 7 millioner kroner i forhold til forrige år. Økningen kan i hovedsak henføres til vannkraftvirksomheten, og forklares med noe høyere kostnader til drift og vedlikehold av egne og deleide verk, samt eiendomsskatt. Verdiendringer og andre (tap)/gevinster netto viser en kostnad i 2012 på 4 millioner kroner som kan henføres til endring i beregnet forpliktelse for grunneiererstatning. Resultatandel fra tilknyttede selskap var i 2012 negativ med 2 millioner kroner, og resultatet forklares i sin helhet ved negativt resultat i Norsk Grønnkraft AS. Konsernet hadde i 2012 netto finanskostnader på 41 millioner kroner i forhold til 15 millioner kroner i Økningen i netto finanskostnader forklares i hovedsak ved urealisert verditap på renteswapavtaler og økte rentekostnader som følge av lavere likviditet og økning i rentebærende gjeld.

7 7 Beregnet skattekostnad i 2012 på 197 millioner kroner er 193 millioner kroner lavere enn for Alminnelig inntektsskatt er redusert med 111 millioner kroner som følge av lavere resultat. Den resterende endringen i skattekostnaden kan henføres til redusert skatt på grunnrenteinntekt, hovedsakelig som følge av lavere inntekter fra fysisk kraftsalg. Konsernet hadde i 2012 en netto positiv kontantstrøm fra driftsaktiviteter på 230 millioner kroner, etter betalte skatter og renter på henholdsvis 251 millioner kroner og 30 millioner kroner. Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter var i 2011 på 218 millioner kroner, og endringen fra 2011 til 2012 forklares i hovedsak med lavere betalte skatter og noe lavere kontantstrøm fra underliggende drift. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i 2012 på -333 millioner kroner, og forklares med betydelige anleggsinvesteringer innen fjernvarmevirksomheten (76 millioner kroner) og vannkraftvirksomheten (249 millioner kroner). Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2012 var +115 millioner kroner, og forklares med netto låneopptak (285 millioner kroner) og utbetaling av utbytte til eier (170 millioner kroner). Konsernet hadde pr en likvidbeholdning (bankinnskudd) på 107 millioner kroner, finansielle omløpsmidler (inklusive derivater) på 80 millioner kroner og kortsiktig gjeld på 684 millioner kroner. Kortsiktig gjeld pr er redusert med 77 millioner kroner i forhold samme tidspunkt forrige år, og de største endringene kan henføres til betalbar skattegjeld (-70 millioner kroner), 1. års avdrag på langsiktig gjeld (-162 millioner kroner) og rentebærende kortsiktig gjeld (+149 millioner kroner). Konsernets egenkapitalandel var pr på 51 %, mot 53 % pr Finansiell risiko og økonomiske resultater Konsernets resultatutvikling er tett koblet til utviklingen i de fundamentale forholdene i kraftmarkedet som nedbør, import/eksport, forbruk m.m. Konsernet har en rullerende flerårig horisont hvor man fokuserer på rammer for håndtering av eget produsert volum gjennom hel- og deleide kraftverk. Konsernets håndtering av de samlede likvider, låneporteføljer og valutarisiko vil også ha betydning for resultatutviklingen. Dette styres gjennom definerte rammer for rentesikring og valutasikring, samt rammer for plasseringer av finansielle aktiva. Konsernet har etablert interne systemer og rutiner som sikrer en forsvarlig håndtering av selskapenes disposisjoner innen krafthandels- og finansområdet. Det er en egen Total Risk Manager funksjon i konsernet. Total Risk Manager har som oppgave å foreta en uavhengig rapportering av konsernets samlede risiko. Det er videre etablert en Total Risiko gruppe i konsernet som har løpende fokus på den totale risikoen i konsernet og effekten av ulike ageringer i forretningsområdene innenfor handelsvirksomhet og investeringsaktiviteter. For en nærmere beskrivelse av konsernets risiko henvises til note 3 til konsernregnskapet. Det er et organisatorisk skille mellom front- og back office og Total Risk Manager funksjonen. Det rapporteres løpende gjennom året internt og til selskapenes styrer. Akershus Energi Vannkraft AS har en definert risikostrategi som skal bidra til å sikre omsetning av egen kraftproduksjon innenfor en valgt risikoprofil. Strategien danner utgangspunkt for operative retningslinjer for kjøp og salg av kraft i det fysiske og finansielle engrosmarkedet. Det har nylig vært gjennomført en prosess hvor denne strategien er oppdatert. Produksjonsporteføljen forvaltes etter definerte rammer hvor det er fokus på styring av prisog volumrisiko, samt risiko knyttet til grunnrentebeskatningen. Akershus Energi AS har en definert risikostrategi som skal bidra til håndteringen av låneporteføljen og konsernets valutarisiko. Denne strategien danner operative retningslinjer for forvaltning av konsernets rente og valutaporteføljer innenfor en definert overordnet risikoramme. Gjennom de definerte rammene styrer selskapet den markedsrisiko, kredittrisiko, valutarisiko og likviditetsrisiko som selskapet kan ta innenfor en moderat risikoprofil.

8 8 Styret mener at man gjennom etablerte rammer og kontrollrutiner danner grunnlaget for å lykkes med forutsigbare og tilfredsstillende resultater fra underliggende virksomhet fremover. Resultatmålet som ble etablert for 2012 er omtrent som forventet fra den underliggende virksomheten. På tross av en betydelig kraftprisnedgang ble resultatet for 2012 fra den underliggende virksomhet tilfredsstillende, og sikring av valuta og kraftpriser i 2012 sammen med betydelig økt vannkraftproduksjon var hovedårsakene til at resultatet for 2012 ikke ble vesentlig lavere. Styret vurderer situasjonen i kraftmarkedet som meget usikker, og frykter ytterligere nedganger i kraftpriser i årene fremover, og det forventes derfor lavere resultater i de kommende årene. Konsernet har en betydelig portefølje av rehabiliteringer i vannkraftanleggene i årene fremover. Det vil bli arbeidet aktivt med ulike tiltak og modeller for å sikre en god finansiell stilling, også i en situasjon hvor kraftprisene synker ytterligere fra dagens nivå. Dette blir sentrale elementer i konsernets langsiktige kapitalplanlegging og risikostyring. Disponering av årets resultat Årets overskudd i Akershus Energi AS utgjør 152,3 millioner kroner for 2012, og styret foreslår følgende disponering av årsresultatet: - Avsettes til utbytte: 170,0 millioner kroner - Overføres fra annen egenkapital: -17,7, millioner kroner - Sum: 152,3 millioner kroner Selskapets frie egenkapital var pr på 927,8 millioner kroner, etter avsetning til utbytte for 2012 og korrigering for utsatt skattefordel. Årets utbytte er vurdert som fornuftig ut i fra selskapets avkastning, totalrisiko, likviditetssituasjon, fremtidige investeringsplaner og betalingsforpliktelser. Grunnlaget for årets utbytte må etter styrets vurdering ses ut i fra resultatene fra konsernets underliggende virksomheter. Vannkraft - Produksjon Virksomhetsområdet Vannkraft - Produksjon omfatter konsernets 5 datterselskap som produserer vannkraft i 9 heleide og 10 deleide kraftverk. Kraftproduksjonen var i 2012 på GWh, som er 305 GWh høyere enn middelproduksjon. Produksjonsselskapenes kraftproduksjon selges løpende til virksomhetsområdet Vannkraft Krafthandel til noterte markedspriser. Driftsinntekter for 2012 var 576 millioner kroner, en nedgang på 238 millioner kroner i forhold til Det var i 2012 en betydelig lavere spotpris i kraftmarkedet i forhold til 2011, og produksjonsøkningen sammenlignet med 2011 var langt fra å oppveie inntektstapet som følge av prisnedgangen. I tillegg trakk sterk kronekurs inntektene ned som følge av at kraftprisene noteres i Euro. Driftsresultat for 2012 var 341 millioner kroner, som er 249 millioner kroner lavere enn Resultat etter skatt for 2012 var 135 millioner kroner, en nedgang på 109 mill.kr fra året før. Investering i varige driftsmidler omfatter, foruten løpende aktivitet, byggekostnader på nytt Rånåsfoss III kraftverk og Rendalen 2 kraftverk. I Akershus Energi Vannkraft pågår det flere utredninger om optimalisering av tilgjengelige vannressurser. Ved Rånåsfoss I kraftverk pågår byggearbeidene for et nytt kraftverk, Rånåsfoss III, til erstatning for Rånåsfoss I. Prosjektet har en investeringsramme på 821 millioner kroner. Byggearbeidene startet høsten 2010 og vil pågå til ferdigstillelse av det siste aggregatet i Oppgraderingen av anlegget forventes å øke midlere årsproduksjon med 60 GWh. Styret i Opplandskraft DA har hatt til behandling spørsmålet om videre vannkraftutbygging i regionen. I den forbindelse er det søkt om konsesjon for tre prosjekter; Nedre Otta med en forventet produksjon på ca. 300 GWh, Hinøgla med en forventet produksjon på ca. 10 GWh og Tolga med en forventet produksjon på ca. 175 GWh. I tillegg pågår det utredningsarbeider for å klargjøre ytterligere prosjekter.

9 9 Vannkraft - Krafthandel Virksomhetsområdet Vannkraft Krafthandel omfatter forvaltning av konsernets samlede produksjonsportefølje fra egne og deleide kraftverk, med fysisk og finansiell krafthandel via de nordiske el-børsene Nasdaq OMX og Nord Pool Spot. Krafthandel leverer også tjenester knyttet til anmelding og avregning til virksomhetsområdet Vannkraft - Produksjon. Det har i 2012 vært vesentlig lavere spotpris i kraftmarkedet enn i Gjennomsnittlig spotpris på kraft i 2012 var 221 kr/mwh (omregnet fra Euro områdepris Oslo) mot 362 kr/mwh i Gjennomsnittlig salgspris i 2012 var 257 kr/mwh mot 308 kr/mwh i Driftsinntekter i 2011 var 735 millioner kroner, en reduksjon på 79 millioner kroner i forhold til Endringen forklares ved en kombinasjon av lavere kraftpriser og sterkere norsk krone, som har trukket inntekter fra salg av fysisk kraftproduksjon kraftig ned. Gode resultater på finansiell krafthandel kompenserer imidlertid for deler av inntektsreduksjonen. Energikostnader, som primært omfatter kjøp av kraftproduksjon, er på grunn av kraftprisnedgangen redusert med 247 millioner kroner fra 2011 til 572 millioner kroner for Driftsresultatet for 2012 var 151 millioner kroner, en bedring på 169 millioner kroner i forhold til Årets resultat etter skatt for 2012 ble 107 millioner kroner, en bedring på 117 millioner kroner i forhold til forrige år. Sum eiendeler pr er 134 millioner kroner, en økning på 73 millioner kroner i forhold til forrige år. Eiendelene består hovedsakelig av innestående på depotkonti i bank som sikkerhet for finansielle kraftkontrakter og kundefordringer knyttet til fysiske kraftkontrakter. Fjernvarme Synkende kraftprisutsikter medførte i 2012 behov for å redusere risiko og ekspansjonsplaner for virksomheten. Det ble i første halvår 2012 gjennomført en grundig strategiprosess med endrede mål og ny dimensjonering og organisering av virksomheten. Antall stillinger i selskapet ble gjennom denne prosessen redusert fra 19 til 14 stillinger i Ny strategi legger hovedfokus på satsing rundt de store anleggene i Skedsmo og Lørenskog, og ny og forenklet driftsmodell for de små fjernvarmeanleggene. Gjennomførte tiltak innen bemanning, kostnader og struktur har styrket selskapets videre resultatutvikling og robusthet betydelig. Innfasing av storskala solanlegg i Lillestrøm som en ny energiressurs i samspill med øvrig produksjon vil være en sentral aktivitet i Driftsinntektene i 2012 ble på 88 millioner kroner, en økning på 9 millioner kroner i forhold til Økningen forklares hovedsakelig med nye kunder som tilknyttes fjernvarme i takt med utbyggingen. Energikostnaden for 2012 på 35 millioner kroner har økt med 1 million kroner i forhold til 2011, og endringen skyldes høyere produsert volum som følge av flere kunder. Driftsresultatet i 2012 ble -37 millioner kroner, en forbedring på 4 millioner kroner i forhold til Det er foretatt nedskrivninger på anleggene på Eidsvoll, Sørumsand, Skedsmokorset og FoU-bygget med til sammen 26 millioner kroner. Andre driftskostnader har gått ned med 1 million kroner og dekningsbidraget har økt med 8 millioner kroner som gjør at selskapet får en bedring i driftsresultatet for 2012 i forhold til Resultat etter skatt 2012 ble -34 millioner kroner som er en forbedring på 13 millioner kroner i forhold til I 2012 ble det investert for 76 millioner kroner i fjernvarmevirksomheten, hvorav solfangeranlegget utgjør 22 millioner kroner, Lørenskog 18 millioner kroner, Lillestrøm 11 millioner kroner og Skedsmokorset 9 millioner kroner. Øvrige anlegg det er investert i er Asker, Sørumsand og FoU-bygg. I 2010 ble økonomisk støtte til Lillestrømprosjektet stanset fra Enova i påvente av særskilt notifisering i henhold til ESAs retningslinjer vedrørende miljøstøtte. Saken ble avklart i ESA våren 2012 og tilbakeholdt tilskudd ble utbetalt i 2012.

10 10 Redegjørelse om foretaksstyring Konsernet har etablert en egen beskrivelse av retningslinjer for foretaksstyring. Prinsippene er i all hovedsak basert på anbefaling fra Oslo Børs sitt utvalg og anbefaling fra Kommunenes Sentralforbund sitt eierforum og føringer fra regnskapsloven. Styret etablerte et revisjonsutvalg i 2011, som har 4-6 møter i året. Det gjennomføres 2-3 eiermøter i året hvor styret, konsernsjef og representant fra eieren deltar. Redegjørelse for foretaksstyring er tilgjengelig på konsernets hjemmesider Utsikter fremover Akershus Energi har følgende overordnede mål fremover: Levere forutsigbare og tilfredsstillende økonomiske resultater Redusere utslipp av klimagasser i regionen Være blant de beste i bransjen på økonomi- og risikostyring Sikre et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær Flere av konsernets heleide og deleide vannkraftanlegg har vært i drift i mange år, og vi står foran til dels omfattende rehabilitering og vedlikehold av disse i årene fremover. Innføring av grønne sertifikater fra 2012 gir mulighet til å realisere flere nye vannkraftprosjekter. Slike nye prosjekter vil være mellomskala og småskala vannkraftanlegg. Prosjekter med mindre kraftanlegg vil bli realisert gjennom Akershus Energis eierskap i Norsk Grønnkraft AS. For å sikre vekst og utvikling av fjernvarmevirksomheten vil arbeidet med å få gode rammebetingelser fortsette. Målsettingen er at konsernets fjernvarmevirksomhet på sikt skal bidra til tilfredsstillende inntjening for eierne, bedre forsyningssikkerheten i leveringsområdene og bidra positivt til miljøet. Konsernet har for den kommende 5-års perioden planlagt å gjennomføre omfattende vedlikehold og investeringer, for totalt ca millioner kroner. Dette vil i all hovedsak finansieres med låneopptak i markedet. Konsernets gode finansielle stilling vil etter styrets vurdering sikre en god finansiering av aktivitetene fremover. Dette vil være avgjørende for å kunne gjennomføre de omfattende aktivitetene som er planlagt. Samtidig med at vi er inne i en periode med omfattende utbygging og rehabilitering forventer vi en svak prisutvikling på elektrisk kraft. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet er i stor grad drevet av internasjonale forhold. Lave kullpriser og lave priser på CO 2 kvoter sammen med ny fornybar kraft vil etter all sannsynlighet gi oss lave priser i en periode fremover. Konsernet har i flere år hatt et lavt sykefravær, og arbeidsmiljøet er meget godt. Det vil også i tiden fremover være et meget høyt fokus på HMS, spesielt innenfor vedlikeholds- og byggeprosjektene.

11 11 Årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern

12 12 Konsernregnskap Akershus Energi 2012 Resultatregnskap konsern Beløp i mill.kr Noter 1. januar desember Salgsinntekter Urealisert verdiendring finansielle kontrakter 12, Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Energi- og overføringskostnader Lønn og personalkostnader 5,19, Av- og nedskrivninger 5,6,7,8, Verdiendringer og andre (tap)/gevinster-netto 5,20, Andre driftskostnader 5, Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper 5,10, Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Tilordnet: Aksjonærer Resultat pr. aksje (kr pr. aksje) , ,45 Totalresultat Beløp i mill.kr 1. januar desember Årsresultat Estimatavvik pensjoner Totalresultat Tilordnet: Aksjonærer

13 13 Konsernregnskap Akershus Energi 2012 Balanse konsern Beløp i mill.kr EIENDELER Noter 31. desember Anleggsmidler Varige driftsmidler 5,6, Andel deleide verk Immaterielle eiendeler 7, Investering i tilknyttede selskap Derivater 11, Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdninger Kundefordringer og andre fordringer Derivater Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Sum egenkapital Langsiktig gjeld Lån Derivater Utsatt skatteforpliktelse Pensjoner og lignende forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Betalbar skattegjeld Derivater Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Lillestrøm, 24. april 2013

14 14 Konsernregnskap Akershus Energi 2012 Kontantstrømoppstilling Beløp i mill.kr Noter 1. januar desember Kontantstrøm fra driftsaktiviteter Kontantstrøm fra drift Betalte renter Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investering i varige driftsmidler 5, Investering i tilknyttede selskap og andre aksjer Salg av finansielle omløpsmidler 3 10 Salg av aksjer/andeler - 42 Mottatte renter 4 5 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Netto opptak av kortsiktig gjeld Utbetalt utbytte til selskapets aksjonærer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Periodens netto kontantstrøm Kontanter og bankinnskudd 1. januar Kontanter og bankinnskudd 31. desember Endring i kontanter og bankinnskudd Kontantstrøm fra drift: Resultat før skatt Av- og nedskrivninger Resultatandel tilknyttede selskap 2 10 Endring pensjonsforpliktelse - -1 Verdiendringer Netto finansposter Endring arbeidskapital: Endring fordringer Endring gjeld Kontantstrøm fra drift

15 15 Konsernregnskap Akershus Energi 2012 Endring i konsernets egenkapital B elø p i mill.kr A ksje- Overkurs- Opptjent Sum Ikke ko ntr. Sum kapital fo nd egenkapital interesser egenkapital Egenkapital Totalresultat Utbetalt utbytte Egenkapitalkorreksjon TS/deleide verk Avgang ikke kontrollerende interesser Egenkapital Totalresultat Utbetalt utbytte Egenkapitalkorreksjon TS Egenkapital Totalresultat Utbetalt utbytte Egenkapitalkorreksjon Egenkapital Morselskapets aksjekapital på kr er fordelt på aksjer, hver pålydende kr Alle aksjer har lik stemmerett, og samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Det er ikke etablert noen opsjonsordning i selskapet, og selskapet har ingen beholdning av egne aksjer.

16 16 Noteoversikt konsernregnskap NOTE 1 GENERELL INFORMASJON 17 NOTE 2 SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE 17 NOTE 3 FINANSIELL RISIKOSTYRING 24 NOTE 4 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER 28 NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON 29 NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER 31 NOTE 7 IMMATERIELLE EIENDELER 33 NOTE 8 TESTING FOR VERDIFALL 34 NOTE 9 ANDELER DELEIDE VERK 34 NOTE 10 INVESTERING I TILKNYTTEDE SELSKAP 36 NOTE 11 FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER ETTER KATEGORI 38 NOTE 12 DERIVATER 41 NOTE 13 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER 41 NOTE 14 VAREBEHOLDNINGER 42 NOTE 15 KONTANTER OG BANKINNSKUDD 42 NOTE 16 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD 43 NOTE 17 LÅN 43 NOTE 18 UTSATT SKATT OG SKATTEKOSTNAD 45 NOTE 19 PENSJON 47 NOTE 20 ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER 49 NOTE 21 VERDIENDRINGER OG ANDRE (TAP)/GEVINSTER NETTO 50 NOTE 22 LØNN OG PERSONALKOSTNADER 50 NOTE 23 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 51 NOTE 24 FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER 52 NOTE 25 NETTO VALUTAGEVINSTER/(TAP) 53 NOTE 26 RESULTAT PR. AKSJE 53 NOTE 27 UTBYTTE PR. AKSJE 53 NOTE 28 FORETAKSINTEGRASJON 53 NOTE 29 NÆRSTÅENDE PARTER 54 NOTE 30 FORPLIKTELSER 54 NOTE 31 KONSERNSELSKAPER 55

17 17 Note 1 Generell informasjon Akershus Energi AS med datterselskap er et energikonsern med virksomhet innenfor områdene produksjon og salg av elektrisk energi basert på vannkraft, og produksjon og distribusjon av miljøvennlig fjernvarme. Den vesentligste delen av virksomheten de siste årene har vært produksjon og salg av elektrisk energi basert på vannkraft, men konsernet har en målsetting om fortsatt å investere i videre utbygging og vekst innenfor fjernvarmevirksomheten de kommende årene. Produksjon av vannkraft skjer gjennom egne kraftverk i Glommavassdraget, Haldenvassdraget og Skienvassdraget. I tillegg har konsernet eierandeler i kraftverk i Glomma- og Lågenvassdraget og Hallingdalvassdraget. Fjernvarmevirksomheten er hovedsakelig lokalisert til Akershus fylke. Morselskapet Akershus Energi AS eies 100 % av Akershus fylkeskommune. Konsernets hovedkontor ligger på Rånåsfoss i Sørum kommune. Akershus Energi AS og datterselskapet Akershus Energi Vannkraft AS har obligasjonslån notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2012 ble vedtatt av styret Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet til Akershus Energi AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRIC som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Finansielle derivater og finansielle eiendeler og forpliktelser er vurdert til virkelig verdi over resultatet. Lån balanseføres til virkelig verdi på opptakstidspunktet med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. a) Standarder og fortolkninger som er trådt i kraft i 2012 og som konsernet har implementert: I 2012 var det ingen nye eller endrede IFRS eller IFRIC-fortolkninger som trådte i kraft som har hatt en vesentlig påvirkning på konsernets årsregnskap. b) Standarder og fortolkninger som ikke er trådt i kraft, hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. IFRS 9 - Financial Instruments skal erstatte deler av IAS 39. IFRS 9 introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler, og vil sannsynligvis påvirke konsernets regnskapsføring av finansielle eiendeler. Standarden viderefører i all hovedsak klassifiseringsreglene for finansielle forpliktelser. Standarden er opprinnelig gjort gjeldende fra , men godkjennelse i EU er utsatt. IFRS 11 Joint arrangements. Standarden erstatter IAS 31. IFRS 11 har to hovedkategorier for felles kontroll, felleskontrollert virksomhet og felleskontrollert drift. En foreløpig vurdering av dagens praksis med bruk av bruttometoden for regnskapsmessig innarbeidelse av deleide verk tilsier at denne vil kunne videreføres under de nye reglene. IFRS 11 er gjort gjeldende fra , og godkjent av EU med krav om anvendelse fra IAS 19 Employee benefits. Bruk av korridormetoden for regnskapsføring av estimatavvik for pensjonskostnader vil ikke lenger være tillatt, og rentekostnader og avkastning på pensjonsmidler skal klassifiseres som finansposter. Endringene er godkjent av EU gjort gjeldende fra Konsernet fører i dag estimatavvik for pensjonskostnader over totalresultatet.

18 Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har kontroll på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll. Direkte kostnader forbundet med oppkjøpet resultatføres. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle ikke kontrollerende interesser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet (se note 2.5). Balanseførte merverdier avskrives over forventet resterende brukstid. Goodwill avskrives ikke, men verditestes årlig, og nedskrives ved identifisert verdifall. Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser som ikke medfører tap av kontroll behandles på samme måte som transaksjoner med aksjonærer i morselskapet. Ved kjøp fra ikke kontrollerende eiere blir differansen mellom pris og balanseført verdi av underliggende egenkapital på de ervervede aksjene trukket fra i egenkapitalen. Gevinst eller tap ved salg til ikke kontrollerende eiere føres også mot egenkapitalen Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 % og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi på identifiserte netto eiendeler i det tilknyttede selskapet behandles som goodwill. Balanseført verdi av investeringer i tilknyttede selskap inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle senere nedskrivninger (se note 2.5). Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper samt av- og nedskrivning på identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet resultatføres og føres mot balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper omarbeides for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper resultatføres Andel i deleide verk Konsernets andel i deleide verk regnskapsføres etter bruttometoden. Konsernet summerer sin andel av de felles kontrollerte verkenes resultat-, balanse- og kontantstrømposter med tilsvarende poster i konsernets regnskap. Gevinst eller tap ved salg av eiendeler til felles kontrollerte verk resultatføres for den del som kan tilskrives andre eiere (utenfor konsernet) i det felles kontrollerte verket. Ved kjøp av eiendeler fra felles kontrollerte verk vil gevinst eller tap først resultatføres når eiendelen selges ut av konsernet. Tap resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på anleggsmidler.

19 Omregning av utenlandsk valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen for konsernet og morselskapet Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. 2.4 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påkostninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Større periodiske vedlikeholdsarbeider balanseføres, og avskrives over tiden fram til neste periodiske vedlikehold. Resterende balanseført verdi på tidligere periodisk vedlikehold fjernes fra balansen. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres løpende i den perioden utgiftene pådras. Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres. Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres ved avvik mellom beste estimat på balansedagen og tidligere anvendt levetid og restverdivurdering. Anlegg under utførelse er klassifisert som varig driftsmiddel og er oppført til kost inntil tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før det varige driftsmidlet tas i bruk. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp (det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi), skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.6). Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom driftsmidlets netto salgspris og balanseført verdi. 2.5 Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Fallrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. I henhold til gjeldende bestemmelser om hjemfallsrett, er fallrettigheter ansett å være tidsubegrensede eiendeler, og avskrives derfor ikke Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i den oppkjøpte virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap, og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Ved testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet Grunneierrettigheter Rettigheten til å nyttiggjøre seg grunn er balanseført som en immateriell eiendel. Grunneierrettigheter er oppført i balansen til verdien på tidspunktet for ervervet av rettighetene. Rettighetene til å gjøre bruk av grunnen vurderes som evigvarende, og avskrives derfor ikke.

20 Andre immaterielle eiendeler Dette omfatter bl.a. konsesjoner, som avskrives over gjenværende konsesjonsperiode. 2.6 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid, som for eksempel tomter, avskrives ikke. Nedskrivning vurderes årlig eller oftere dersom det forekommer hendelser som indikerer et mulig verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og beregnet gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 2.7 Finansielle eiendeler og forpliktelser Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler og forpliktelser i følgende kategorier: (a) til virkelig verdi over resultatet (2.7.1). (b) lån og fordringer (2.7.2). (c) eiendeler tilgjengelig for salg (2.7.3). Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse og gjør en ny vurdering av denne klassifiseringen ved hver rapporteringsdato Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet er finansielle instrumenter holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Alle derivater klassifiseres som holdt for handelsformål. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler eller anleggsmiddel hvis de forventes å bli realisert henholdsvis innen eller senere enn 12 måneder etter balansedagen. Tilsvarende kriterier benyttes for skille mellom klassifisering som kortsiktig eller langsiktig gjeld Lån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen Regnskapsføring og måling Kjøp og salg av finansielle eiendeler og forpliktelser regnskapsføres på transaksjonstidspunktet. Alle finansielle instrumenter som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler og forpliktelser som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle instrumenter frarenges i balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter første gangs balanseføring. Lån og fordringer vurderes til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Realiserte og urealiserte gevinster og tap fra endringer i kraftderivater og valutaderivater klassifisert som finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet presenteres som salgsinntekt. Gevinster og tap knyttet til endring i virkelig verdi på grunneiererstatninger inkluderes på egen linje som driftskostnad. Realiserte og urealiserte gevinster og tap inkludert renteinntekt og utbytte knyttet til øvrige finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet presenteres i resultatregnskapet som netto finansposter i den perioden de oppstår.

21 21 Renter på lån og fordringer beregnet etter effektiv rente metoden føres over resultatet under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet under finansinntekter når konsernets rett til utbyttet er fastslått. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt eller hvis verdipapiret ikke er børsnotert, bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter anvendelse av informasjon fra nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrøm og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note Derivater og sikring Konsernet benytter derivater knyttet til kraftpriser og valuta (euro) for å sikre fremtidig salgsinntekt. Konsernet benytter ikke regnskapsmessig sikringsbokføring under IFRS, og endring i virkelig verdi på derivater inngått for økonomisk sikring av fremtidig salgsinntekt resultatføres under salgsinntekter. 2.9 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO) Kundefordringer og andre fordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente Kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd omfatter bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld Aksjekapital og overkurs Aksjekapital og overkurs er klassifisert som innskutt egenkapital Leverandørgjeld Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente metoden. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Første års avdrag på langsiktige gjeldsposter klassifiseres som annen kortsiktig gjeld.

22 Skatt Alminnelig inntektsskatt Skattekostnaden på alminnelig inntekt består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes i samsvar med gjeldende skattebestemmelser på balansedagen. I tillegg beregnes det utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt beregnes ikke på goodwill. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse knyttet til alminnelig inntektsskatt presenteres netto dersom konsernet har rett til å motregne de innregnede beløp Særregler for skattlegging av kraftforetak Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt. Naturressursskatt som ikke kan avregnes mot alminnelig inntektsskatt balanseføres med tillegg av renter dersom det er sannsynlig at den vil kunne utlignes i senere år. Ikke utlignet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring i balansen. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av kraftstasjonenes normerte resultat utover beregnet friinntekt. Skattekostnad knyttet til grunnrenteskatt består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inngår ved beregning av grunnrenteinntekt. Negativ grunnrenteinntekt inngår som en del av grunnlaget for beregning av utsatt skatt/skattefordel i grunnrentebeskatningen sammen med utsatt skatt/skattefordel knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen. Negativ grunnrenteinntekt per kraftverk beregnet fra og med inntektsåret 2007 kan samordnes med positiv grunnrenteinntekt for andre kraftverk skatteyter eier. Negativ grunnrenteinntekt per kraftverk fra inntektsåret 2006 eller tidligere år følger de gamle reglene, og kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Den nedre grense for grunnrenteskatt er kva. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse vedrørende grunnrenteinntekt presenteres netto dersom konsernet har rett til å motregne de innregnede beløp. Utsatte skatteposisjoner knyttet til alminnelig inntekt utlignes ikke mot utsatte skatteposisjoner knyttet til skatt på grunnrenteinntekt. Kraftproduksjonsvirksomhet belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 % av beregnet takstverdi. Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad Pensjon Det er i konsernselskapene etablert en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. En ytelsesbasert pensjonsordning (ytelsesplan) er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. I tillegg er det i konsernselskapene etablert en ordning med avtalefestet pensjon (AFP offentlig ordning) som gir de ansatte rett til å gå av med førtidspensjon. Alle ytelsesbaserte ordninger (ytelsesplaner) finansieres gjennom innbetalinger fra selskapene og de ansatte. Den etablerte pensjonsordningen i konsernet er omfattet av overføringsavtalen for offentlige pensjonsordninger som gir ansatte rett til å videreføre opptjente rettigheter ved overgang til annen virksomhet som faller inn under denne overføringsavtalen. Ansatte som slutter og går over i annen virksomhet som faller utenfor overføringsavtalen, får med seg opptjente rettigheter i form av fripolise.

23 23 Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene føres mot totalresultat (etter skatt) i den perioden de oppstår. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden Konsesjonskraft og grunneiererstatninger Konsesjonskraft Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. Akershus Energi konsernet har som offentlig kraftforetak evigvarende konsesjoner, og har forpliktelser til å levere konsesjonskraft tilsvarende et avtalt volum. Beregnet forpliktelse for konsesjonskraft som gjøres opp finansielt balanseføres ikke, men vises i note 20 til regnskapet Grunneiererstatninger Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger. Den delen av grunneiererstatningene som er knyttet opp mot kraftpriser er vurdert å være en finansiell forpliktelse som skal vurderes til virkelig verdi med resultatføring av verdiendringene. Den delen av erstatningene som er knyttet opp mot konsumprisindeksen, er henført til kategorien utlån og fordringer som vurderes til amortisert kost. Forpliktelsen er vurdert å være evigvarende. Deler av grunneiererstatningene ytes i form av frikraft og gjøres opp finansielt. Den finansielle forpliktelsen som oppstår her vurderes til virkelig verdi med resultatføring av verdiendringene. Noen av grunneiererstatningene er knyttet opp mot utviklingen i kraftprisen. Den tilhørende finansielle forpliktelsen vurderes til virkelig verdi med resultatføring av verdiendringene Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad. Konsesjonsavgift er vurdert å falle inn under bestemmelsen i IAS 37 om gjensidig uoppfylte kontrakter. Det er derfor ikke balanseført noen forpliktelse knyttet til konsesjonsavgift Inntektsføring Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres i konsernregnskapet. Salgsinntekten resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet. Konsernet baserer estimatene for inntektsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle forhold knyttet til den enkelte transaksjon. Konsernets kraftproduksjon selges via den nordiske elbørsen Nasdaq OMX og ved bilaterale kontrakter. Produsert/levert volum multiplisert med oppnådd salgspris inntektsføres i regnskapet. I tillegg til fysisk handel med kraft foretas det også handel i finansielle kraftkontrakter (futures, forwards og opsjoner) som ledd i økonomisk sikring av egen produksjonsportefølje. I tillegg til forvaltning av egen kraftproduksjon drives det i konsernet også en egen tradingaktivitet med kjøp og salg av finansielle kraftkontrakter. Regnskapsmessig vurderes finansielle kraftkontrakter til virkelig verdi, og verdiendringer resultatføres som en del av salgsinntektene.

24 24 Utbytteinntekter fra andre enn datterselskap og tilknyttede selskap resultatføres når rett til å motta betaling oppstår Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen Offentlige tilskudd Offentlige investeringstilskudd behandles regnskapsmessig som en reduksjon av balanseført verdi på de aktuelle driftsmidlene. Note 3 Finansiell risikostyring 3.1 Finansielle risikofaktorer Konsernets hovedvirksomhet er produksjon og salg av kraft. Deler av produksjonen prissikres gjennom finansielle kraftkontrakter. Kraften omsettes i Euro og alt veksles til norske kroner. Deler av valutastrømmen sikres ved inngåelse av finansielle valutakontrakter i henhold til risikostrategi vedtatt av styret. I tillegg drives frittstående handelsaktivitet med posisjonstaking innenfor valuta og kraftderivater. På denne måten oppstår den finansielle risikoen i konsernet. Konsernets aktiviteter medfører ulike typer risiko: Markedsrisiko Kredittrisiko Operasjonell risiko I tillegg kommer likviditetsrisiko, som kan være sammensatt av flere typer risiko. Akershus Energi har en definert risikostrategi. Denne strategien danner operative retningslinjer for forvaltning av konsernets eksponering i finansmarkedet innenfor en definert overordnet risikoramme. Gjennom de definerte rammene styrer selskapet den markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonelle risiko som selskapet kan ta innenfor en moderat risikoprofil. Den frittstående handelen innenfor valuta og kraftderivater styres ved hjelp av Value at Risk metoden (VaR). Handelsaktiviteten inndeles i definerte porteføljer, hvor hver portefølje får tildelt en tapsramme som er en maksimalgrense for årlig tap. VaR-metoden benyttes for å styre markedsrisiko slik at ikke tapsrammen overskrides. VaR er et risikomål som beskriver potensielt tap over en gitt periode og med et gitt konfidensnivå. Normalt settes VaR perioden til den tid det tar å lukke porteføljens posisjoner. Akershus Energi handler normalt i likvide finansielle markeder der lukkeperioden kan settes til et døgn. Konfidensnivå i VaR beregningen har det siste året vært på 95 %. I rammene for handelen er det satt som krav at VaR alltid skal holdes innenfor en viss andel av tapsrammen. Denne andelen avhenger av hvor stort tapspotensial som er knyttet til øvrige risikoer utenom VaR, som kredittrisiko, operasjonell risiko eller ekstrem markedsrisiko. Det er etablert en Total Risk Manager funksjon i konsernet. Total Risk Manager har som oppgave å sørge for en uavhengig rapportering av konsernets samlede risiko. Det er likeledes etablert en Total Risiko Gruppe i konsernet som har løpende fokus på den totale risikoen i konsernet og effekten av ulike ageringer innenfor forretningsområdene, både innenfor handelsvirksomhet og investeringsaktiviteter. Back Office funksjonen står for uavhengig registrering og oppgjør for finansiell handel. Middle Office funksjonen er ansvarlig for overvåkning av rammeoverholdelse og uavhengig rapportering fra porteføljene. Det er ikke benyttet sikringsbokføring i konsernregnskapet selv om finansielle instrumenter er inngått med økonomisk sikringsformål.

25 Markedsrisiko Konsernets viktigste eksponeringer for markedsrisiko er: Kraftpris Produksjonen selges hovedsakelig til referert Nord Pool Spot pris for Oslo. Inntekt fra fysisk kraftsalg svekkes ved lav kraftpris. En vanlig sikringsstrategi innebærer å selge kraft finansielt til fast pris, slik at resultatet på de finansielle instrumentene virker i motsatt retning av inntekten fra fysisk salg. De finansielle instrumentene skal gi positive resultater ved lave priser. Derved vil høye priser gi tap på finansielle instrumenter brukt i økonomisk sikring av kraftsalgsinntektene. Kontraktene er inngått som en del av økonomisk sikring. Derfor er netto posisjon salg. Sikringskontraktene gir tap ved stigende priser. Sensitivitetsanalysen er basert på en stresstest der kraftprisene for alle finansielle kraftkontrakter øker med 10 EUR/MWh i forhold til nivået ved årsskiftet. Analysen viser at med de finansielle kraftkontrakter som selskapet hadde pr så vil en prisøkning som angitt gi en akkumulert negativ resultateffekt på 159 mill.kr etter skatt. Dette vil motsvares av en tilsvarende positiv resultateffekt for selskapets fysiske kraftproduksjon. Om kraftprisene faller fram mot levering vil resultateffekt fra de finansielle kraftkontraktene være tilsvarende positive. All sikring er gjort ved bruk av såkalte lineære instrumenter. Derved oppnås en symmetri, slik at en prisnedgang på 1 EUR/MWh gir like stor resultateffekt som en tilsvarende prisoppgang Posisjonene pr er representative for en normal situasjon Valutakurs EUR-NOK Kraftprisen for våre salg kvoteres i EUR/MWh. Høy verdi på EUR gir høy verdi på våre inntekter målt i NOK. Normalt valutasikres en andel av neste 1-5 års kraftsalg gjennom forhåndssalg av EUR til et fast kursforhold EUR/NOK, ved hjelp av terminkontrakter. På den måten vil styrket verdi på EUR (svekket NOK) gi tap på de finansielle instrumentene brukt i valutasikring. En stresstest av kursforholdet NOK/EUR er beregnet med en økning av kursen på 0,50 NOK/EUR, og analysen viser at resultateffekten på de finansielle valutakontaktene konsernet hadde pr er negativ med 33 mill.kr etter skatt. Om valutakursen beveger seg som i sensitivitetsanalysen så vil den negative resultateffekten fra de finansielle derivater motsvares av positiv resultateffekt på salg av fysisk produksjon. Om valutakursene beveger seg motsatt av hva som er vist i stresstesten, vil resultateffekten være tilsvarende positiv. All valutasikring er gjort ved bruk av lineære instrumenter. Derved oppnås en symmetri, slik at en kursoppgang og kursnedgang av samme størrelse gir resultateffekt av samme størrelse, men med motsatt fortegn Renter I noen grad anvendes også finansielle derivater for styring av renterisiko i gjelds- og plasseringsporteføljer. I de aktuelle avtaler er Akershus Energi forpliktet til å betale en fast rente. Samtidig mottar selskapet en flytende rente. Disse rentebytteavtalene gir positiv kontantstrøm når rentene stiger og negativ kontantstrøm når rentene går ned. Hensikten er å nøytralisere effekten av at låneporteføljen får økte rentekostnader ved stigende rente. Konsernet har i sin portefølje av rentebytteavtaler også avtaler som er inngått for å sikre renten knyttet til fremtidige forventede låneopptak. Sensitivitetsanalysen viser en potensiell resultateffekt fra rentebytteavtalene ved en stresstest der alle NIBOR renter går ned med 1 %. Stresstesten viser at verdiendringen på rentebytteavtalene vil gi en negativ effekt på resultatet etter skatt på 15 mill.kr. At selskapet samtidig vil tjene på lavere rentekostnader er ikke med i analysen. 3.3 Kredittrisiko Kredittrisiko oppstår i hovedsak som følge av konsernets plassering av overskuddslikviditet i finansielle aktiva. Det er gitt retningslinjer for konsernets samlede kredittvektede eksponering samt at det er definert krav til kredittkvalitet og det er definert en maksimal eksponering pr. debitor.

26 26 All handel i standard kraftderivater cleares gjennom Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool Clearing). Det er motpartsrisiko knyttet til alle finansielle instrumenter. Konsernets motpartsrisiko kan oppsummeres for de ulike klasser som følger: F o retakets F o retakets F o retakets Klasse M o tpart eskpo nering eskpo nering eskpo nering Kredittkvalitet (mill.kr) (mill.kr) (mill.kr) Finansielle kraftkontrakter Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) 151,9 115,3 - Clearinghus. Vurderes som svært god. Finansielle valutakontrakter Store nordiske banker 40,3 48,4 97,5 S&P rating A+ og bedre. Vurderes som svært god. Bankinnskudd DNB, SEB og Nordea 107,4 95,4 426,5 S&P rating AA-. Vurderes som svært god. Fordringer Kundefordringer og andre korte fordringer 93,3 58,8 99,3 Diverse kunder/ fordringshavere. Det er ingen ytterligere sikkerhet for disse motpartene. Fordringer er eksklusive fordringer på offentlige myndigheter. 3.4 Likviditetsrisiko Konsernets likviditetsrisiko er knyttet til at løpende innbetalinger ikke samsvarer med forfallstidspunkt på løpende forpliktelser. Konsernet følger dette opp ved månedlig å utarbeide prognoser som viser forventet likviditetsutvikling for de nærmeste 12 måneder. Prognosene har forholdsvis høy detaljeringsgrad. I tillegg utarbeides prognoser for de neste 5 årene på et mer aggregert nivå. Forfallsanalyse av finansielle forpliktelser viser de gjenværende kontraktsmessige forfallene, delt inn i tidsperioder. Det er udiskonterte kontantstrømmer som er med i oppstillingen, det vil si at for et lån er både renter og avdrag tatt med. Det er også en likviditetsrisiko knyttet til sikkerhetsstillelse for marginkrav ovenfor Nasdaq OMX. Det er etablert en bankgaranti for å dekke denne risikoen. Tabellene nedenfor viser verdier for henholdsvis 2012, 2011 og 2010 (beløp i mill.kr) 2012 Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Lån (renter og avdrag) 7,3 14,8 49,1 334,0 475,0 Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld 38,8 35,4 351,7 - - Grunnerstatninger 0,2 0,4 2,0 10,1 *) Konsesjonskraftforpliktelse 0,3 0,5 2,4 13,1 *) 2011 Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Lån (renter og avdrag) 5,8 27,6 190,7 263,6 340,0 Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld 43,4 27,7 194,2 - - Derivater med negativ verdi - 0,2-6,8 1,2 Grunnerstatninger 0,2 0,4 1,9 10,8 *) Konsesjonskraftforpliktelse 0,3 0,6 2,9 17,3 *) 2010 Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Lån (renter og avdrag) 3,6 17,9 58,9 383,6 169,9 Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld 87,2 55,0 144,1 - - Derivater med negativ verdi 34,6 72,7 117,1 61,1 - Grunnerstatninger 0,3 0,6 2,7 10,4 *) Konsesjonskraftforpliktelse 0,7 1,5 7,0 22,4 *) *) Konsesjoner, og dermed forpliktelsene, er evigvarende.

27 Risiko knyttet til egenkapitalforvaltning Konsernet har utviklet en analysemodell for å vurdere om konsernets risiko står i samsvar med konsernets evne til å bære risikoen. Egenkapital og forventede fremtidige kontantstrømmer definerer konsernets brutto tilgjengelige risikokapital. Ved å trekke inn utbytte- og investeringsforpliktelser beregnes netto tilgjengelig risikokapital. På regelmessig basis utarbeides en rapport som sammenstiller netto tilgjengelig risikokapital med konsernets faktiske risiko. Modellen brukes som beslutningsgrunnlag for vurderinger omkring egenkapitalen og for vurderinger omkring risikostyringsstrategier. Egenkapital i forhold til netto lån: Konsernets økonomiske stilling ansees som solid. Likvidbeholdningen er i hovedsak tenkt å dekke kortsiktige forpliktelser, og konsernets egenkapital er pr. i dag i hovedsak knyttet opp mot anleggsmidlene i balansen. B elø p i mill.kr Totale rentebærende lån 942,5 658,5 547,2 - kontanter og bankinnskudd 107,4 95,4 426,4 - finansielle plasseringer 5,2 8,8 14,4 = Netto lån 829,9 554,3 106,4 + Sum egenkapital 2 385, , ,8 = Sum lån og egenkapital 3 215, , ,2 Gearing (%) 30,7% 19,2% 4,6% Finansielle plasseringer omfatter kortsiktige finansplasseringer som raskt kan konverteres til likvider. 3.6 Konsernets kapitalstyring Akershus Energi har etablert en strategi for kapitalstyring for å sikre at konsernet har tilfredsstillende finansiell fleksibilitet på kort og lang sikt, og at konsernet kan opprettholde en høy kredittverdighet. Konsernets investeringsaktiviteter innen vannkraft og fjernvarme skaper økt behov for ekstern finansiering. En økt gjeldsbelastning vil medføre en større usikkerhet knyttet til konsernets fremtidige resultater. Det er derfor blant annet vedtatt følgende overordnede føringer for konsernets risikostrategi: - Konsernets risiko skal begrenses slik at det er minimal sannsynlighet for å måtte avhende produksjonsmidler. - Konsernets gjeld må stå i forhold til den del av vår kontantstrøm som er sikker nok til å defineres som lånbar. - Konsernets tilgjengelige likviditet skal styres slik at det skal være lav sannsynlighet for likviditetsproblemer. For å sikre tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre planlagte aktiviteter fremover er det pr etablert lånefasiliteter og trekkrettigheter i bank på til sammen mill.kr. 3.7 Vurdering av virkelige verdier For verdipapirer og kraftkontrakter med omsetningskurser pr brukes dette som grunnlag for beregning av virkelig verdi. For obligasjoner, gjeld (kun noteopplysninger), grunnerstatningsforpliktelser og andre renteinstrumenter brukes anerkjente verdsettelsesmetoder for beregning av verdien pr Forutsetningene i metoden er norske og europeiske renter (både bid og ask) pr , i tillegg til swapspreader (kredittrisiko) knyttet til de enkelte verdipapirene. For valutaterminkontrakter brukes verdisetting basert på verdier fastsatt av store norske eller internasjonale banker. For kraftkontrakter som ikke er notert på Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) er markedspris basert på estimat/anslag fra ekstern megler.

28 28 Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater basert på forutsetninger om fremtiden og tilgjengelig informasjon på tidspunktet for regnskapsavleggelse. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. 4.1 Pensjoner Balanseført verdi på pensjonsforpliktelsen er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med en rentesats beregnet med utgangspunkt i langsiktig rente på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. En økning i benyttet diskonteringsrente pr med 1 %-poeng, vil gi en estimert reduksjon i beregnet brutto pensjonsforpliktelse med ca 15 %, fra 268 mill.kr til 228 mill.kr. 4.2 Grunneiererstatninger Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger. Den delen av erstatningene som er knyttet opp mot kraftpriser er vurdert å være en finansiell forpliktelse som skal vurderes til virkelig verdi etter IAS 39 med føring av verdiendring over resultatet. Beregningen av den finansielle forpliktelsen er basert på forwardpriser (i euro) på kraft samt observerbare renter (i euro området). Dersom anvendt diskonteringsrente økes med 0,5 %-poeng vil beregnet virkelig verdi på den finansielle forpliktelsen pr bli redusert fra 103 mill.kr til 88 mill.kr, mens en reduksjon i diskonteringsrenten på 0,5 %-poeng vil øke beregnet forpliktelse til 124 mill.kr. En økning av forwardprisen på kraft på 10 % vil medføre en økning i beregnet forpliktelse pr fra 103 mill.kr til 114 mill.kr. Tilsvarende vil en nedgang i forwardprisen på kraft på 10 % redusere beregnet forpliktelse til 93 mill.kr. 4.3 Varige driftsmidler Årlige avskrivninger og balanseført verdi på driftsmidler vil være påvirket av avskrivningsperioden. Konsernet foretar årlige vurderinger av forventet gjenværende brukstid som legges til grunn for regnskapsmessige avskrivninger. Eventuell utrangeringsverdi tas hensyn til ved beregning av avskrivbart beløp. Ved indikasjoner på mulig verdifall på varige driftsmidler foretas det en beregning av gjenvinnbart beløp (det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi) for de aktuelle eiendelene, og dersom estimert gjenvinnbart beløp er lavere enn eiendelens balanseførte verdi foretas det en nedskrivning av balanseført verdi til gjenvinnbart beløp. 4.4 Utsatt skattefordel Balanseføring av utsatt skattefordel er underlagt skjønnsmessige vurderinger, og balanseføring foretas i den grad det er vurdert som sannsynlig at det i fremtiden vil være tilstrekkelige inntekter for utnyttelse av denne. Konsernet balansefører også utsatt skattefordel på negativ fremførbar grunnrenteinntekt som forventes å kunne utnyttes innenfor den kommende 5-årsperioden. Den beregnede skattefordelen vil være påvirket av fremtidige kraftpriser, og beregningene er basert på erfaringer og beste tilgjengelige estimat.

29 29 Note 5 Segmentinformasjon Driftssegmenter identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstager) bruker når de gjør vurdering av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Den løpende rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningstager) gjennom året er basert på regnskapstall utarbeidet etter gjeldende norske regnskapsprinsipper, med tillegg av beregnede regnskapsmessige effekter etter IFRS (internasjonale regnskapsprinsipper) på konsernnivå. Segmentinformasjon i tabellene nedenfor er basert på samme rapporteringsformat som rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningstager). Konsernets virksomhet drives innenfor følgende driftssegmenter: Vannkraft produksjon Vannkraft krafthandel Fjernvarme Øvrig Driftssegmentene innenfor vannkraft (produksjon og krafthandel) har de siste årene vært hovedvirksomheten i konsernet. Driftssegmentet Vannkraft produksjon omfatter produksjon av elektrisk kraft i egne og deleide kraftverk i Glommavassdraget, Lågenvassdraget, Skienvassdraget, Haldenvassdraget og Hallingdalvassdraget. Kraftproduksjonen selges løpende til driftssegmentet Vannkraft krafthandel til noterte markedspriser. Driftssegmentet Vannkraft krafthandel omfatter forvaltning av konsernets samlede produksjonsportefølje fra egne og deleide kraftverk med fysisk handel og finansiell krafthandel via den nordiske el-børsen Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool). I tillegg drives det også noe trading virksomhet innenfor definerte rammer, samt salg av opprinnelsesgarantier. Driftssegmentet leverer også tjenester knyttet til anmelding og avregning til driftssegmentet Vannkraft produksjon. For driftssegmentet fjernvarme er en stor del av de planlagte investeringene gjennomført. Virksomhetsområdet er nå i en normal driftsfase, med produksjon og distribusjon av miljøvennlig fjernvarme og kjøling som i stor grad er basert på biobrensel. Salget av fjernvarme og kjøling er i stor grad til større institusjonelle kunder og offentlig virksomhet. Det vil også i tiden fremover være relativt betydelige investeringer knyttet til videre utbygging av rørnett for distribusjon av fjernvarme og kjøling. Driftssegmentet har nå varmesentraler i ordinær drift i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Eidsvoll, Sørumsand, Skedsmokorset og Asker. Området Øvrig omfatter i all hovedsak morselskapet Akershus Energi AS. Eliminering viser beløp for transaksjoner/mellomværender som er eliminert mellom de enkelte driftssegmentene. Det presenteres segmentinformasjon kun for primærsegmentet, som er virksomhetsområder basert på konsernets eksterne og interne rapporteringsstruktur. Konsernets virksomhet drives i Norge. Det er ikke etablert noen rapportering eller styring av konsernets virksomhet etter geografisk struktur. Ca 45 % av konsernets samlede driftsinntekter i 2012 er til en enkelt kunde.

30 B elø p i mill.kr Vannkraft Vannkraft F jernvarme Øvrig/ IF R S- Ko nsern pro duksjo n krafthandel eliminering effekter Driftsinntekter, eksterne 18,0 723,9 87,9 0,3 29,3 859,4 Driftsinntekter, andre segment 558,1 10, ,0 - - Energikostnad/vareforbruk -16,4-571,9-35,1 558, ,9 Lønn og personalkostnader -31,6-6,4-16,7-33, ,9 Av- og nedskrivninger -56, ,0-2,0-26,7-134,4 Andre driftskostnader -130,5-5,4-24,0 9, ,6 Verdiendringer og andre (tap)/gevinster netto ,4-4,4 Driftsresultat 340,9 151,1-36,9-36,2-1,8 417,2 Resultatandel tilknyttede selskap -2, ,2 Årsresultat 134,7 106,8-34,1-35,6 4,8 176,6 Sum eiendeler 2 510,0 133,8 899,6-222, , ,4 Herav tilknyttede selskap 76, ,1-76,7 Investering i varige driftsmidler 247,7-76,2 0,7-324, B elø p i mill.kr Vannkraft Vannkraft F jernvarme Øvrig/ IF R S- Ko nsern pro duksjo n krafthandel eliminering effekter Driftsinntekter, eksterne 12,5 802,6 78,5 0,3 347, ,2 Driftsinntekter, andre segment 801,5 10,7 0,2-812,4 - - Energikostnad/vareforbruk -17,6-819,3-33,9 801, ,9 Lønn og personalkostnader -27,4-5,8-16,9-30, ,6 Av- og nedskrivninger -55, ,8-1,5-28,9-129,8 Andre driftskostnader -123,1-5,8-25,1 9, ,1 Verdiendringer og andre (tap)/gevinster netto ,6-26,6 Driftsresultat 590,3-17,6-41,0-32,3 291,8 791,2 Resultatandel tilknyttede selskap -0,4 - -9,5-0, ,0 Årsresultat 244,0-10,1-47,2-16,1 204,9 375,5 Sum eiendeler 2 442,4 60,7 870,9-317, , ,0 Herav tilknyttede selskap 59, ,1-59,5 Investering i varige driftsmidler 229,5-122,8 1,1-353, B elø p i mill.kr Vannkraft Vannkraft F jernvarme Øvrig/ IF R S- Ko nsern pro duksjo n krafthandel eliminering effekter Sum eiendeler 2 647,3 86,6 843,2-369, , ,7 Herav tilknyttede selskap 50,7-39,4 0,2-90,3 Investering i varige driftsmidler 112,2-174,2 0,4-286,8

31 31 Note 6 Varige driftsmidler B elø p i mill.kr Vannkraft F jernvarme M askiner B ygninger anlegg anlegg o g utstyr o g to mter Sum Pr Anskaffelseskost 1 835,0 569,4 18,5 154, ,2 Akkumulerte av og nedskrivninger -273,2-43,3-12,0-15,1-343,5 Balanseført verdi ,8 526,1 6,5 139, ,7 Balanseført verdi anlegg under utførelse ,0 121,9 0,4-194,3 Regnskapsåret 2011 Balanseført verdi ,8 526,1 6,5 139, ,6 Investeringer 197,3 103,9 3,1 17,9 322,2 Avgang Av- og nedskrivninger -60,7-40,4-1,7-3,4-106,2 Balanseført verdi ,4 589,6 7,9 153, ,6 Pr Anskaffelseskost 2 030,1 673,3 21,6 172, ,1 Akkumulerte av og nedskrivninger -331,7-83,7-13,7-18,4-447,5 Balanseført verdi ,4 589,6 7,9 153, ,6 Balanseført verdi anlegg under utførelse ,3 169, ,1 Regnskapsåret 2012 Balanseført verdi ,4 589,6 7,9 153, ,6 Investeringer 199,3 37,8 2,1 38,2 277,4 Avgang -0,2-0, ,3 Av- og nedskrivninger -59,4-44,2-2,8-4,5-110,9 Balanseført verdi ,1 583,1 7,2 187, ,8 Pr Anskaffelseskost 2 229,2 711,0 22,8 210, ,3 Akkumulerte av og nedskrivninger -391,1-127,9-15,6-22,9-557,5 Balanseført verdi ,1 583,1 7,2 187, ,8 Balanseført verdi anlegg under utførelse ,5 138,7 0,5-463,7

32 32 Anlegg under utførelse og tomter avskrives ikke. Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid med følgende avskrivningssatser: - Vannkraftanlegg og reguleringer: 0,7% - 2,5% - Fjernvarmeanlegg: 2,0% - 20,0% - Maskiner og utstyr 5,0% - 33,3% - Andre bygninger 0% - 4,0% I tilknytning til utarbeidelse av årsregnskapet for 2012 er det foretatt en gjennomgang og oppdatering av forventet gjenværende brukstid for varige driftsmidler, og dette har gitt ca 3 mill.kr i høyere årlig avskrivninger i forhold til forrige år. Det er i 2012 aktivert låneutgifter på tilsammen 12,3 mill.kr knyttet til egne investeringsprosjekter, hvorav 9,3 mill.kr i vannkraft og 3,0 mill.kr i fjernvarme. Det er mottatt følgende offentlige investeringstilskudd: : 39,8 mill.kr (fjernvarme 39,4 mill.kr og vannkraft 0,4 mill.kr) : 24,1 mill.kr (fjernvarme) : 32,2 mill.kr (fjernvarme) Mottatte offentlige investeringstilskud er ført som reduksjon av balanseført verdi på de aktuelle driftsmidlene. Varslet innsigelse fra ESA (EFTSs overvåkingsorgan) i 2011 vedrørende innvilget tilskudd på 73,1 mill.kr fra Enova til Lillestrømprosjektet ble avklart og akseptert, og ESA har godkjent dette tilskuddet.

33 33 Note 7 Immaterielle eiendeler B elø p i mill.kr Go o dwill F all- Grunnrettigheter A ndre Sum rettigheter Pr Anskaffelseskost 32,4 59,1 119,4 17,1 228,0 Akkumulerte av- og nedskrivninger ,9-3,9 Balanseført verdi ,4 59,1 119,4 13,2 224,1 Regnskapsåret 2011 Balanseført verdi ,4 59,1 119,4 13,2 224,1 Tilgang - - 0,8-0,8 Årets av- og nedskrivninger ,7-0,7 Balanseført verdi ,4 59,1 120,2 12,5 224,2 Pr Anskaffelseskost 32,4 59,1 120,2 17,1 228,8 Akkumulerte av- og nedskrivninger ,6-4,6 Balanseført verdi ,4 59,1 120,2 12,5 224,2 Regnskapsåret 2012 Balanseført verdi ,4 59,1 120,2 12,5 224,2 Tilgang - - 0,9-0,9 Årets av- og nedskrivninger ,6-0,6 Balanseført verdi ,4 59,1 121,1 11,9 224,5 Pr Anskaffelseskost 32,4 59,1 121,1 17,1 229,7 Akkumulerte av- og nedskrivninger ,2-5,2 Balanseført verdi ,4 59,1 121,1 11,9 224,5 Andre immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet utnyttbar brukstid. I tilknytning til kraftverket Øvre Vinstra som eies av Opplandskraft DA, er Opplandskraft DA eier av 50 % av fallrettighetene som utnyttes i kraftproduksjonen. Resterende fallrettigheter leies fra Statskog. Leieforholdet er regulert i avtale nellom Opplandskraft DA og Statskog (den gangen v/landbruksdepartementet) av 7. september Avtalen har etter sin ordlyd en varighet på 80 år fra 1955.

34 34 Note 8 Testing for verdifall Det er foretatt testing for verdifall på fysiske eiendeler hvor det foreligger indikasjoner på verdifall, og på immaterielle eiendeler. Konsernet har balanseført goodwill innenfor fjernvarmevirksomheten med: B elø p i mill.kr Akershus Energi Varme AS 32,4 32,4 32,4 Det er i tilknytning til utarbeidelse av årsregnskapet for 2012 foretatt en verdivurdering og beregning av gjenvinnbart beløp for de enkelte fjernvarmeanleggene, som er vurdert å være laveste nivå for kontantgenererende enhet. Beregning av gjenvinnbart beløp er gjort ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til de enkelte anleggene. De benyttede kontantstrømmene er basert på ledelsens beste estimat. For den kommende 5 års perioden er kontantstrømmene basert på vedtatte prognoser. For årene etter prognoseperioden og fram til 2045 er det beregnet årlige kontantstrømmer basert på virksomhetenes forretningsplaner. Ved ned diskontering er det benyttet en rente tilsvarende en nominell rente før skatt på 9,7 %. Fram til og med 2017 er det lagt til grunn forventede priser i kraftmarkedet. Markedspris fra og med 2018 er basert på innhentede prisforventninger fra eksterne analysemiljøer. For fjernvarmeanleggene i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Eidsvoll, Sørumsand og Asker, samt for FoU-bygget på Lillestrøm er det foretatt beregninger av gjenvinnbart beløp. Disse beregningene viser et gjenvinnbart beløp som er lavere enn balanseført verdi for anleggene i Eidsvoll, Sørumsand, Skedsmokorset og FoU-bygget på Lillestrøm. For disse anleggene er det i regnskapet for 2012 foretatt en nedskrivning til gjenvinnbart beløp med til sammen 25,5 mill.kr, fordelt med 6,2 mill.kr på Eidsvoll, 9,9 mill.kr på Sørumsand, 6,4 mill.kr på Skedsmokorset og 3,0 mill.kr på FoU-bygget på Lillestrøm. For de øvrige anleggene viser foretatte beregninger et gjenvinnbart beløp som er høyere enn balanseført verdi. Balanseført goodwill innenfor fjernvarmevirksomheten er knyttet til anleggene på Lillestrøm og Årnes hvor det ikke er identifisert noe verdifall eller nedskrivningsbehov. For anleggene i Lillestrøm og Årnes vil en reduksjon av kraftpris og volum på 5 % eller økning av diskonteringsrenten med 1 % ikke medføre noe nedskrivningsbehov for goodwill. For vannkraftanleggene er det ikke identifisert indikasjoner på verdifall, og det er ikke foretatt noen beregning av gjenvinnbart beløp for disse anleggene. Note 9 Andeler deleide verk Konsernet har følgende eierandeler i deleide verk, som tas inn i konsernregnskapet etter bruttometoden: A nskaffelses F o rretnings- Stemmetidspunkt ko nto r andel Kraftanlegg Opplandskraft 1954 Lillehammer 25 % Uste-Nes 1959 Oslo 14 % Reguleringsforeninger Glommens og Laagens Brukseierforening 1918 Lillehammer 7 % Glommens Brukseierforening 1918 Lillehammer 15 % Haldenvassdragets Brukseierforening 2003 Halden 59 % Øst Telemarkens Brukseierforening 2003 Skien 5 % Konsernets andel av produsert kraft i de deleide kraftverkene tas inn, og forvaltes som en del av konsernets øvrige produksjonsportefølje.

35 35 Andel av resultat- og balanseposter innregnet i konsernregnskapet 2012 B elø p i mill.kr Opplandskraft Uste-N es Øvrige Sum Driftsinntekter 5,4 4,0-9,4 Energikjøp/overføring -9,4-3, ,4 Lønn og personalkostnader - -1,1 - -1,1 Av- og nedskrivninger -16,4-6, ,9 Andre driftskostnader -32,6-8,2 6,8-34,0 Driftsresultat -53,0-14,8 6,8-61,0 Finansinntekter 0, ,3 Finanskostnader -0, ,8 Resultat før skatt -53,5-14,8 6,8-61,5 Anleggsmidler 1 068,9 304,2 12, ,5 Omløpsmidler 12, ,8 Sum eiendeler 1 081,7 304,2 12, ,3 Avsetning for forpliktelser 10, ,7 Kortsiktig gjeld 6,4 0,2-6,6 Sum forpliktelser og gjeld 17,1 0,2-17,3 Investering i anleggsmidler 46,9 0,2-47, B elø p i mill.kr Opplandskraft Uste-N es Øvrige Sum Driftsinntekter 4,7 4,0-8,7 Energikjøp/overføring -11,8-2, ,0 Lønn og personalkostnader - -0,9 - -0,9 Av- og nedskrivninger -16,6-6, ,9 Andre driftskostnader -29,2-8,1 6,9-30,4 Driftsresultat -52,9-13,5 6,9-59,5 Finansinntekter 0, ,2 Finanskostnader Resultat før skatt -52,7-13,5 6,9-59,3 Anleggsmidler 1 038,3 310,5 12, ,8 Omløpsmidler 18,2 2,0-20,2 Sum eiendeler 1 056,5 312,5 12, ,0 Avsetning for forpliktelser 10, ,0 Kortsiktig gjeld 9,3 3,7-13,0 Sum forpliktelser og gjeld 19,3 3,7-23,0 Investering i anleggsmidler 27,1 3,7 30,8

36 B elø p i mill.kr Opplandskraft Uste-N es Øvrige Sum Anleggsmidler 1 027,9 312,5 12, ,8 Omløpsmidler 15,0 2,1-17,1 Sum eiendeler 1 042,9 314,6 12, ,9 Avsetning for forpliktelser 9, ,8 Kortsiktig gjeld 9, ,9 Sum forpliktelser og gjeld 19, ,7 Investering i anleggsmidler 46,9 0,6 0,8 48,3 Note 10 Investering i tilknyttede selskap B elø p i mill.kr Balanseført verdi ,5 90,3 119,8 Tilgang 19,3 20,4 - Avgang (salg) - -41,1 - Resultat avgang (salg) - -5,0 - Resultatandel -1,9-4,8 0,6 Nedskrivning ,4 Av- og nedskrivning merverdi -0,2-0,2-31,7 Egenkapitalføring - -0,1 5,0 Balanseført verdi ,7 59,5 90,3 Balanseført merverdi pr ,7 13,9 0,8 Det er i 2012 gjennomført en kapitalutvidelse i Norsk Grønnkraft AS. Konsernets andel av denne kapitalutvidelsen utgjør 19,3 mill.kr hvorav 10,0 mill.kr er kontantinnskudd og 9,3 mill.kr er konvertering av fordring.

37 37 Regnskapsinformasjon - tilknyttede selskap B elø p i mill.kr Eierandel 100% basis Eiendeler F o rpliktelser Inntekter Å rets resultat 2012 Norsk Grønnkraft AS 25,0% 646,8 397,1 31,1-7,8 Hynor Lillestrøm AS 30,9% 22,8 22,4 5, Norsk Grønnkraft AS 25,0% 515,1 332,9 41,0-0,9 Hynor Lillestrøm AS 30,9% 20,4 20,0 2, Norsk Grønnkraft AS 21,1% 415,5 232,0 32,2-6,6 Bio Varme AS 42,3% 211,1 82,4 53,3 1,5 Hynor Lillestrøm AS 30,9% - - 2,1 0,2 Oppgitte tall (100 %) fra tilknyttede selskap for 2012 er hentet fra foreløpige årsregnskap for de respektive selskap. Transaksjoner og mellomværende med tilknyttede selskap B elø p i mill.kr R ente- M o ttatt Langsiktig Ko rtsitig inntekter utbytte fo rdring gjeld 2012 Norsk Grønnkraft AS 0, Norsk Grønnkraft AS 0,4-9, Norsk Grønnkraft AS 0,3-10,0 - Bio Varme AS ,0 Langsiktig lån til Norsk Grønnkraft AS er oppgjort i Av restsaldo på lånet er 9,3 mill.kr konvertert til aksjer og det resterende tilbakebetalt. Rentesats 2012: 3,23 % (2011: 3,62 % - 3,99 %).

38 38 Note 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser etter kategori Eiendeler Utlån o g Eiendeler til Eiendeler B elø p i mill.kr fo rdringer virkelig verdi tilgjengelig Sum o ver resultatet fo r salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - - 7,7 7,7 Derivater - 192,2-192,2 Lån til tilknyttede selskap Kundefordringer og andre fordringer 93, ,6 Finansielle eiendeler til virkelig verdi Kontanter og bankinnskudd 107, ,4 Sum 201,0 192,2 7,7 400,9 Forpliktelser F o rpliktelser A ndre B elø p i mill.kr til virkelig verdi finansielle Sum o ver resultat fo rpliktelser Lån inklusive 1. års avdrag - 618,0 618,0 Derivater 23,8-23,8 Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld - 386,8 386,8 Sum 23, , ,6 Eiendeler Utlån o g Eiendeler til Eiendeler B elø p i mill.kr fo rdringer virkelig verdi tilgjengelig Sum o ver resultatet fo r salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - - 4,6 4,6 Derivater - 173,9-173,9 Lån til tilknyttede selskap 9, ,5 Kundefordringer og andre fordringer 62, ,4 Finansielle eiendeler til virkelig verdi - 8,8-8,8 Kontanter og bankinnskudd 95, ,4 Sum 167,3 182,7 4,6 354,6 Forpliktelser F o rpliktelser A ndre B elø p i mill.kr til virkelig verdi finansielle Sum o ver resultat fo rpliktelser Lån inklusive 1. års avdrag - 482,5 482,5 Derivater 18,4-18,4 Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld - 284,8 284,8 Sum 18,4 767,3 785,7

39 39 Eiendeler Utlån o g Eiendeler til Eiendeler B elø p i mill.kr fo rdringer virkelig verdi tilgjengelig Sum o ver resultatet fo r salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - - 5,2 5,2 Derivater - 114,5-114,5 Lån til tilknyttede selskap 10, ,0 Kundefordringer og andre fordringer 104, ,2 Finansielle eiendeler til virkelig verdi - 14,4-14,4 Kontanter og bankinnskudd 426, ,4 Sum 540,6 128,9 5,2 674,7 Forpliktelser F o rpliktelser A ndre B elø p i mill.kr til virkelig verdi finansielle Sum o ver resultat fo rpliktelser Lån inklusive 1. års avdrag - 547,2 547,2 Derivater 302,9-302,9 Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld - 305,2 305,2 Sum 302,9 852, ,3 Virkelig verdi hierarki Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer usikkerheten ved data lagt til grunn for verdiberegningene. Virkelig verdi hierarki har følgenden nivåer: - Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked. - Nivå 2: - Nivå 3: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller inndirekte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen. Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) B elø p i mill.kr N ivå 1 N ivå 2 N ivå 3 Sum Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat: - Derivater holdt for handelsformål 192, ,2 - Verdipapirer holdt for handelsformål 0,5 4,7-5,2 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg: - Egenkapitalinstrumenter - - 7,7 7,7 Sum eiendeler 192,7 4,7 7,7 205,1 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat: - Derivater holdt for handelsformål 23, ,8 Sum forpliktelser 23, ,8

40 B elø p i mill.kr N ivå 1 N ivå 2 N ivå 3 Sum Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat: - Derivater holdt for handelsformål 173, ,9 - Verdipapirer holdt for handelsformål 1,4 7,4-8,8 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg: - Egenkapitalinstrumenter - - 4,6 4,6 Sum eiendeler 175,3 7,4 4,6 187,3 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat: - Derivater holdt for handelsformål 18, ,4 Sum forpliktelser 18, , B elø p i mill.kr N ivå 1 N ivå 2 N ivå 3 Sum Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat: - Derivater holdt for handelsformål 114, ,5 - Verdipapirer holdt for handelsformål 14, ,4 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg: - Egenkapitalinstrumenter - - 5,2 5,2 Sum eiendeler 128,9-5,2 134,1 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat: - Derivater holdt for handelsformål 302, ,9 Sum forpliktelser 302, ,9

41 41 Note 12 Derivater B elø p i mill.kr Eiendeler F o rpliktelser Eiendeler F o rpliktelser Eiendeler F o rpliktelser Renteswapavtaler - 23,6-7,2-3,8 Valutaterminkontrakter 40,3 0,2 48,4 1,0 89,2 0,6 Finansielle kraftkontrakter 151,9-125,5 10,2 25,3 298,5 Sum balanseførte verdier 192,2 23,8 173,9 18,4 114,5 302,9 Herav langsiktig 116,8 23,6 72,7 8,0 37,4 58,3 Herav kortsiktig 75,4 0,2 101,2 10,4 77,1 244,7 Konsernet benytter ikke sikringsbokføring, og kontraktene er klassifisert som kortsiktige/langsiktige eiendeler og forpliktelser. Den maksimale eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi av derivater klassifisert som eiendeler i balansen. a) Valutaterminkontrakter Nominelt beløp utestående på valutaterminkontrakter pr er 679,0 mill.kr ( : 690,6 mill.kr og 2010: 741,5 mill.kr). Pr er det inngått valutaterminkontrakter på til sammen 92,5 mill.euro. b) Renteswapavtaler Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapavtaler pr er 746,4 mill.kr ( : 423,2 mill.kr og : 200,1 mill.kr). Pr varierte den faste renten fra 3,23 % - 4,36 % ( : 3,53 % - 4,36 % og : 3,72 % - 4,36 %). De flytende rentesatsene er NIBOR. c) Finansielle kraftkontrakter Den nominelle verdien på utestående finansielle kraftkontrakter pr er 157,6 mill.kr ( : 121,8 mill.kr og : -279,4 mill.kr). Forhåndssolgt kraft pr er til sammen GWh. Note 13 Kundefordringer og andre fordringer B elø p i mill.kr Kundefordringer 55,7 23,3 40,2 Påløpt inntekt/forskuddsbetalt kostnad 16,7 15,2 28,0 Andel deleide verk 12,8 18,2 15,0 Andre fordringer 8,3 2,1 15,6 Fordringer på nærstående parter (note 31) - - 2,1 Sum kundefordringer og andre fordringer 93,5 58,8 100,9 Langsiktig utlån - 9,5 10,0 Totale fordringer 93,5 68,3 110,9

42 Effektive rente på langsiktige utlån er: 3,23 % 3,62-3,99% 3,17-3,77% Kundefordringer som har forfalt til betaling, og hvor forfall ligger mindre enn 6 måneder tilbake i tid er ikke ansett å ha falt i verdi. Pr utgjør forfalte kundefordringer 4,6 mill.kr (2011: 0,6 mill.kr og 2010: 2,2 mill.kr). Disse fordringene relaterer seg til større uavhengige kunder som ikke har misligholdt sine forpliktelser. Aldersfordelingen på disse fordringene er som følger: B elø p i mill.kr Inntil 3 måneder 4,6 0,4 1,8 Mer enn 3 måneder - 0,2 0,3 Sum 4,6 0,6 2,1 Det er gjort en individuell tapsvurdering av kundefordringer og andre fordringer. Det er i 2012 ikke kostnadsført noe tap på fordringer. Kundefordringene er hovedsakelig mot store institusjonelle virksomheter innenfor energibransjen, og det er ikke vurdert å være noen risiko for tap på disse fordringene. Det er derfor lagt til grunn at bokført verdi er lik virkelig verdi. Note 14 Varebeholdninger Innenfor fjernvarmevirksomheten er det pr en varebeholdning bestående av innkjøpte råvarer (fyringsolje og biobrensel) med balanseført verdi på 3,9 mill.kr ( : 3,5 mill.kr og ,3 mill.kr). Varebeholdningen er vurdert i henhold til laveste verdis prinsipp. Note 15 Kontanter og bankinnskudd B elø p i mill.kr Kontanter og bankinnskudd 107,4 95,4 426,4 Av samlede kontanter og bankinnskudd utgjør bundne beløp følgende: B elø p i mill.kr Skattetrekkskonto 6,8 6,2 5,8 Depotkonto DNB 28,1 37,5 34,3 Sum bundne beløp 34,9 43,7 40,1 Det er etablert konsernkontoordning for Akershus Energi konsernet. Innestående på konsernkonto presenteres som bankinnskudd i morselskapet. I de øvrige konsernselskapene balanseføres saldo på bankkonto som inngår i konsernkontoordningen som konserninternt mellomværende. Innestående beløp på debotkonto i DNB gjelder sikkerhetsstillelse for finansiell krafthandel over den nordiske el-børsen Nadsaq OMX (tidligere Nord Pool).

43 43 Note 16 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld B elø p i mill.kr Kortsiktig rentebærende gjeld 325,2 176,0 121,4 Leverandørgjeld 37,2 32,4 41,5 Offentlige trekk og avgifter 24,4 18,4 35,5 1. års avdrag på langsiktig gjeld 52,7 214,6 62,7 Påløpte kostnader 34,9 28,2 50,7 Avsatte feriepenger 8,3 7,8 7,3 Annen kortsiktig gjeld 20,5 22,2 48,0 Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 503,2 499,6 367,1 Kortsiktig gjeld til nærstående parter (note 29) 0,2 4,2 22,0 Note 17 Lån Langsiktig gjeld (eksklusiv 1. års avdrag) B elø p i mill.kr Banklån 234,6 37,4 40,3 Obligasjonslån 330,7 230,5 444,2 Sum lån 565,3 267,9 484,5 Avdragsprofil: År D eretter Avdrag 52,7 45,1 43,1 37,9 30,9 408,3 Banklån Långiver N o minelt F o rfall R ente belø p år NIB 200, ,11% DNB 11, ,90% DNB 1, ,95% DNB 25, ,91% Sum 237,4 Obligasjonslån Oppstillingen viser de ulike obligasjonslånene med forfallstidspunkt og kupongrente (i nominelle beløp): F o rfall B elø p R ente 2012 R ente 2011 R ente ,0 2,60% - 3,00% 2,75% - 3,16% 2,45% ,3 2,25% - 3,40% 2,85% - 3,15% 2,40% - 3,00% ,7 3,15% 2,90% - 2,95% 3,05% - 5,10% ,6 2,30-4,40% 3,05% 3,05% - 3,18% Sum 380,6

44 44 Det er i løpet av 2012 innløst et obligasjonslån på 150 mill.kr.. Obligasjonslånene er sikret med pant i konsernets vannkraftanlegg med bokført verdi pr på 547 mill.kr ( : 470 mill.kr og : 440 mill.kr). Bortsett fra obligasjonslån på 150 mill.kr tatt opp i 2012 er det ikke knyttet lånebetingelser til utestående lån. Til obligasjonslånet på 150 mill.kr er det knyttet krav om negativ pant og adgangen til å overdra virksomhet. Det er forutsatt at rentebærende gjeld i datterselskaper og pantsettelser ikke skal utgjøre mer enn 10% av konsernets samlede eiendeler inkludert pantsettelser. Inkludert pantsettelser i tilknytning til lån med fylkeskommunal garanti utgjør grensen 12,5%. Foretatte beregninger viser at det for de eksterne lånene til Akershus Energi Varme AS er identifisert brudd på gjeldende lånebetingelser. Långiver (DNB) har akseptert dette bruddet i og med at lånene er innfridd primo mars Som sikkerhet for lån på 237,4 mill.kr samt eventuelle finansielle kontrakter, herunder rentebytteavtaler m.v. relatert til lånet, er det etablert negativ pant. Lånet har tilknyttet betingelser om at bokført egenkapital skal være minimum 25 % av totalkapitalen pr og forholdstallet EBITDA/brutto finanskostnader skal være større enn 2 pr Årsregnskapet skal sendes banken senest 180 dager etter Konsernet er eksponert for renteendringer, og obligasjonslånene er basert på følgende reprisingsstruktur (nominelle beløp): B elø p i mill.kr måneder eller mindre 139,7 306,9 308, måneder 90,9 135,4 195,8 Mer enn 12 måneder 150,0 - - Sum 380,6 442,3 504,5 Konsernet har etablert renteswaper for totalt 746,4 mill.kr. Renteswapene har en løpetid på 9-60 måneder. Balanseført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån: B elø p i mill.kr Obligasjonslån 380,6 442,3 504,5 382,2 443,3 505,5 Andre lån 237,4 40,2 42,7 237,4 40,2 42,7 Sum 618,0 482,5 547,2 619,6 483,5 548,2 Konsernet har etablert følgende trekkrettigheter: B alansefø rt verdi Balanseført verdi av alle konsernets lån er i norske kroner. Virkelø ig verdi Lånenes virkelige verdi er beregnet med utgangspunkt i ligningskurser pr henholdsvis 2013, 2012 og 2011 hvor kursene er beregnet ut fra kredittrisiko og gjenværende løpetid på lånene. B ank R amme B enyttet DNB 750,0 200,0 DNB 200,0 125,3 Benyttet trekkrettighet på 325,3 mill.kr er klassifisert som kortsiktig rentebærende gjeld i balansen. I tillegg er det inngått en låneavtale med Nordiska Investeringsbanken (NIB) på 500 mill.kr over 5 år. Pr var det trukket 200 mill.kr på dette lånet, klassifisert som langsiktig gjeld i balansen.

45 45 Note 18 Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt beregnes med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier og på fremførbart underskudd. Ved beregningen av utsatt skatt for alminnelig inntekt er nominell skattesats på 28 % benyttet. I tillegg er det for kraftverk som er underlagt grunnrentebeskatning beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier på driftsmidler som benyttes i kraftproduksjon og på negativ fremførbar grunnrenteinntekt. Ved beregning av utsatt skatt på grunnrenteinntekt er nominell skattesats på 30 % benyttet. Balanseføring av utsatt skattefordel foretas bare i den utstrekning det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. For negativ fremførbar grunnrenteinntekt balanseføres det utsatt skattefordel på den delen som forventes å reversere innenfor den kommende 5 års perioden. Den delen av beregnet naturressursskatt som ikke kan utlignes mot alminnelig overskuddsskatt blir fremført og balanseført som forskuddsbetalt skatt dersom det er sannsynlig at denne vil kunne utlignes i kommende år. Balanseført utsatt skatteforpliktelse og utsatt skattefordel innenfor samme skatteregime nettoføres. Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse 2012 B elø p i mill.kr Å rsesultat T o talresultat i perio den i perio den Alminnelig inntekt Driftsmidler 406,2 7,8-414,1 Finansielle kontrakter 44,5 1,3-45,8 Avsetning forpliktelser -55,4-0,9 17,1-39,2 Andre forskjeller -0,4-0,3 - -0,7 Fremførbart underskudd -0,1 0,0 - -0,1 Netto utsatt skatt alminnelig inntekt 394,8 8,0 17,1 419,9 Grunnrenteinntekt Driftsmidler 377,8 4,5-382,3 Fremførbar grunnrenteinntekt -9,4 5,0 - -4,5 Netto utsatt skatt grunnrenteinntekt 368,3 9,5-377,8 Netto utsatt skatteforpliktelse 763,1 17,5 17,1 797,7 Herav balanseført utsatt skattefordel Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse 763,1 797,7

46 B elø p i mill.kr Å rsesultat T o talresultat i perio den i perio den Alminnelig inntekt Driftsmidler 391,5 14,7-406,2 Finansielle kontrakter -52,8 97,3-44,5 Avsetning forpliktelser -34,9-7,1-13,4-55,4 Andre forskjeller - -0,4 - -0,4 Fremførbart underskudd -0,5 0,4 - -0,1 Netto utsatt skatt alminnelig inntekt 303,3 104,9-13,4 394,8 Grunnrenteinntekt Driftsmidler 353,0 24,8-377,8 Fremførbar grunnrenteinntekt -20,4 11,0 - -9,4 Netto utsatt skatt grunnrenteinntekt 332,6 35,8-368,3 Netto utsatt skatteforpliktelse 635,9 140,7-13,4 763,1 Herav balanseført utsatt skattefordel - - Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse 635,9 763, B elø p i mill.kr Å rsesultat T o talresultat i perio den i perio den Alminnelig inntekt Driftsmidler 391,1 0,4-391,5 Finansielle kontrakter 9,4-62, ,8 Avsetning forpliktelser -39,8 4, ,9 Andre forskjeller Fremførbart underskudd -5,0 4,5 - -0,5 Netto utsatt skatt alminnelig inntekt 355,7-52,4-303,3 Grunnrenteinntekt Driftsmidler 351,4 1,6-353,0 Fremførbar grunnrenteinntekt -39,0 18, ,4 Netto utsatt skatt grunnrenteinntekt 312,4 20,2-332,6 Netto utsatt skatteforpliktelse 668,1-32,2-635,9 Herav balanseført utsatt skattefordel 21,6 - Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse 689,7 635,9

47 47 Beregning av årets skattekostnad B elø p i mill.kr Årets skattekostnad: Betalbar skatt på alminnelig inntekt 98,6 112,5 Betalbar skatt på grunnrenteinntekt 82,8 138,8 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt 8,0 104,9 Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt 9,5 35,8 Beregnet naturressursskatt 31,0 30,6 Fradrag naturressursskatt som utlignes -31,0-30,6 For mye/lite avsatt skatt tidligere år -1,7-1,6 Årets skattekostnad 197,2 390,4 Avstemming: Resultat før skattekostnad 373,8 765,8 Skatt beregnet med 28 % 104,7 214,4 Permanente forskjeller 2,0 3,0 Skatt på grunnrenteinntekt 92,3 174,6 For mye/lite beregnet skatt tidligere år -1,7-1,6 Årets skattekostnad 197,2 390,4 Effektiv skattesats 52,8 % 51,0 % Naturressursskatt Gjennomsnittlig produksjon siste 7 år (GWh) Skattesats - øre pr. kwh 1,3 1,3 Beregnet naturressursskatt (mill.kr) 31,0 30,6 Note 19 Pensjon Konsernselskapene er pliktig til å ha en tjenestepensjonsordning, og alle ansatte i Akershus Energi AS og datterselskaper omfattes av samme ytelsesbaserte tjenestepensjonsordning som er organisert gjennom Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Denne ordningen gir (inklusive ytelser fra Folketrygden) en rett til estimert pensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget fra og med fylte 67 år. I tillegg til ordinær alderspensjon omfatter denne ordningen også ektefelle-, uføre- og barnepensjon. Etablert tjenestepensjonsordning gjennom Akershus fylkeskommunale pensjonskasse er en sikret ordning, og tilskudd til ordningen finansieres ved innbetalinger fra selskapene og de ansatte (2 %). I tillegg til tjenestepensjonsordningen er det i konsernselskapene etablert en ordning med avtalefestet pensjon (AFP offentlig ordning) i henhold til tariffavtaler mellom sentrale organisasjoner, som gir anledning til å gå av med pensjon fra og med fylte 62 år. Den etablerte AFP-ordningen er en usikret ordning, som finansieres over drift. Regnskapsførte pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for både den sikrede tjenestepensjonsordningen gjennom Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og den usikrede AFP-ordningen er basert på beregninger foretatt av uavhengig aktuar. I aktuarberegning av konsernets pensjonsforpliktelser for 2012 er markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) benyttet som diskonteringsrente da denne renten etter konsernets vurdering gir et best mulig estimat på konsernets balanseførte pensjonsforpliktelser. Markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) er noe høyere en 10 års statsobligasjonsrente, og dette har gitt et estimatavvik på i størrelsesorden 60 mill.kr. Aktuarberegnet estimatavvik for etablerte pensjonsordninger føres i totalresultat (etter skatt).

48 48 B elø p i mill.kr Balanseført forpliktelse: Nåverdi opptjent pensjonsforpliktelse 268,3 297,8 246,3 Virkelig verdi pensjonsmidler -218,5-193,9-184,2 Netto pensjonsforpliktelse 49,8 103,9 62,1 Arbeidsgiveravgift 7,0 14,7 8,7 Netto balanseført pensjonsforpliktelse 56,8 118,6 70,8 Endringer i netto pensjonsforpliktelse: Netto pensjonsforpliktelse årets begynnelse 118,6 70,8 85,6 Årets pensjonskostnad 15,7 12,3-7,1 Innbetalt premie/tilskudd (inkl arbeidsgiveravgift) -16,6-12,8-9,4 Estimatavvik ført i totalresultat -60,9 48,3 1,7 Netto pensjonsforpliktelse ved årets slutt 56,8 118,6 70,8 Pensjonskostnad: Årets pensjonsopptjening 13,3 10,1 9,9 Rentekostnad 8,0 10,1 10,5 Forventet avkastning på pensjonsmidler -8,0-10,0-9,7 Administrasjonskostnad 0,5 0,6 0,6 Arbeidsgiveravgift 1,9 1,5 1,6 Planendring (resultatføres) ,0 Årets pensjonskostnad 15,7 12,3-7,1 Fordeling av pensjonsmidler: Norske rentepapirer 50 % 47 % 46 % Utenlandske rentepapirer 7 % 7 % 8 % Utlån 5 % 5 % 5 % Utenlandske aksjer 11 % 11 % 15 % Norske aksjer 9 % 9 % 8 % Eiendom og infrastruktur 11 % 13 % 12 % Annet 7 % 8 % 6 % Medlemsstatus: Antall aktive Antall pensjonister og oppsatte rettigheter Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,90 % 2,60 % 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,00 % 4,10 % 5,40 % Forventet årlig lønnsvekst 3,50 % 3,50 % 4,00 % Forventet årlig regulering av pensjoner 2,50 % 2,48 % 2,97 % Forventet årlig G-regulering 3,25 % 3,25 % 3,75 %

49 49 Note 20 Andre avsetninger for forpliktelser 20.1 Grunneiererstatninger Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger. Den delen av erstatningene som er knyttet opp mot kraftpriser er vurdert å være en finansiell forpliktelse som skal vurderes til virkelig verdi med føring av verdiendring over resultatet. Den delen av erstatningene som er knyttet opp mot konsumprisindeksen, er henført til kategorien utlån og fordringer som vurderes til amortisert kost. Forpliktelsen er vurdert å være evigvarende. Deler av grunneiererstatningene ytes i form av frikraft og gjøres opp finansielt. Den finansielle forpliktelsen som oppstår her vurderes til virkelig verdi med resultatføring av verdiendringene. Noe av grunneiererstatningene er knyttet opp mot utviklingen i kraftprisen. Den tilhørende finansielle forpliktelsen vurderes til virkelig verdi med resultatføring av verdiendringene. B elø p i mill.kr Grunneier- Øvrig Sum andre erstatninger avsetninger fo r fo rpliktelser Balanse ,6 12,6 170,2 Resultatført i løpet av året ,4 0,2 24,6 Balanse ,0 12,8 194,8 Resultatført i løpet av året ,0 0,7 4,7 Balanse ,0 13,5 199, Konsesjonskraftforpliktelse For konsesjonskraft med finansielt oppgjør beregnes det en forpliktelse lik differansen mellom nåverdien (neddiskontert med norsk rente) av forventet konsesjonskraftpris (NOK) multiplisert med konsesjonskraftvolumet, og nåverdien (neddiskontert med euro rente) av konsesjonskraftvolumet priset til forwardpriser i euro på beregningstidspunktet de 10 neste årene og en terminalverdi (evigvarende kontantstrømmer). Omregning fra euro til norske kroner er gjort med balansedagens valutakurs. For forwardpriser (i euro) på kraft er det benyttet noterte priser på Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) de første 5 årene og estimerte priser fra ekstern megler de resterende årene. Beregnet konsesjonskraftforpliktelse (ikke resultat- og balanseført) B elø p i mil.kr B rutto Skatt N etto Beregnet konsesjonskraftforpliktelse ,4-81,3 209,1 Verdiendring ,1-6,8 17,3 Beregnet konsesjonskraftforpliktelse ,5-88,1 226,4 Verdiendring ,9 11,5-29,4 Beregnet konsesjonskraftforpliktelse ,6-76,6 197,0

50 50 Note 21 Verdiendringer og andre (tap)/gevinster netto B elø p i mill.kr Verdiendring beregnet forpliktelse grunneiererstatninger -4,0-24,3 Garantiprovisjon - finansiell krafthandel -0,4-2,0 Andre gevinster/(tap) til virkelig verdi over resultatet - -0,1 Verdiendringer og andre (tap)/gevinster - netto -4,4-26,4 Note 22 Lønn og personalkostnader B elø p i mill.kr Lønn 58,4 57,2 Arbeidsgiveravgift 9,1 8,7 Pensjonskostnader 15,7 12,3 Lønn og personalkostnader deleide verk 1,1 0,9 Andre lønn og personalkostnader 3,6 1,5 Sum lønn og personalkostnader 87,9 80,6 Antall årsverk (pr ) Ytelser til styre og ledende personer Lønn og godtgjørelse til ledende personer og styre i 2012 utgjør følgende: B elø p i hele kr Ledende ansatte: Lø nn/ styreho no rar P ensjo ns- N aturalko stnad ytelser Jørn Myhrer, konsernsjef Tom Flattum, produksjonsdirektør Kurt Olsson, direktør krafthandel Frank Sagvik, direktør fjernvarme Eskil Lunde Jensen, økonomidirektør Sum ledende ansatte Oppgitt pensjonskostnad for ledende ansatte omfatter årets pensjonsopptjening (servicekost eksklusive effekten av estimatavvik, avkastning og rentekostnad) med tillegg av eventuelle planendringer som blir ubetinget i løpet av regnskapsåret. Pensjonskostnaden er beregnet av uavhengig aktuar. Sum Det ble valgt nytt styre i morselskapet/konsernet på generalforsamling Styre H o no rar Einar Schiefloe (styreleder) 99 Kjell Bendiksen (nestleder) 40 Ann Elisabeth Wedø 35 Cathrin Bretzeg 35 Tron Erik Hovind 41 Stig Nystrøm 35 Liv-Ella Radford 35 Sum (beløp i hele kr) 320

51 51 Styre H o no rar Ivar Ueland (styreleder) 108 Jonas Vevatne 40 Per-Olav Lauvstad 37 Astrid Huitfeldt 35 Tron Erik Hovind 41 Liv Wergeland Sørbye 35 Maria Hoff 35 Kari Drangsholt 35 Stig Nystrøm 35 Liv-Ella Radford 35 Knut Asbjørn Pedersen 35 Sum (beløp i hele kr) 471 Det er ikke etablert noen bonusordning eller opsjonsordning for ledende ansatte i Akershus Energi konsernet, og konsernselskapene har ikke ytet lån eller sikkerhetsstillelse for ledende ansatte. For konsernsjef er det inngått avtale om etterlønn tilsvarende 18 måneders grunnlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Utover dette er det ikke etablert noen ordning med sluttvederlag for ledende ansatte i konsernet. Ledende ansatte i Akershus Energi konsernet er omfattet av samme pensjonsordning som øvrige ansatte i konsernselskapene. Denne ordningen er en ytelsesbasert ordning som gir en estimert pensjon på 66 % (inkludert folketrygdens ytelser) av pensjonsgrunnlag inntil 12G fra og med fylte 67 år. Den etablerte pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon. For konsernsjef er det inngått avtale om rett til å gå av med pensjon fra og med fylte 62 år. I tillegg er ledende ansatte i konsernet omfattet av samme AFP-ordning (offentlig ordning) som øvrige ansatte, som gir rett til å gå av med førtidspensjon fra og med fylte 62 år. Bortsett fra styremedlemmer valgt av ansatte er det ikke utbetalt noe lønn eller godtgjørelse til styrets medlemmer for utført arbeid for konsernselskapene. Note 23 Andre driftskostnader B elø p i mill.kr Andel driftskostnader deleide verk 40,8 37,2 Eiendomsskatt 28,9 27,2 Drift og vedlikehold 38,2 34,0 Erstatninger, konsesjonsavgift 5,0 5,7 Honorarer, fremmede tjenester 10,9 12,0 Reguleringskostnader 6,8 6,9 Andre driftskostnader 20,0 21,4 Sum andre driftskostnader 150,6 144,4 Honorar til revisor (beløp i mill.kr): Revisjon 1) 1,0 0,8 1) Lovbestemt revisjon som skal godkjennes av generalforsamlingen. Beløp er eksklusiv merververdiavgift.

52 52 Note 24 Finansinntekter og kostnader B elø p i mill.kr Finansinntekter Utbytte 0,1 0,1 Renteinntekter bankinnskudd og plasseringer til virkelig verdi over resultatet 3,2 4,2 Renteinntekter fra tilknyttede selskap 0,1 0,4 Andre renteinntekter 0,3 0,4 Gevinst finansplasseringer til virkelig verdi over resultatet 0,2 - Gevinst valutaposter 2,3 4,2 Andre finansinntekter 0,3 3,6 Sum finansinntekter 6,5 12,9 Finanskostnader Rentekostnader obligasjonslån 16,0 17,4 Andre rentekostnader 16,9 7,9 Aktiverte låneutgifter -12,3-7,3 Tap på finansplasseringer til virkelig verdi over resultatet 17,5 3,3 Tap valutaposter 4,7 2,8 Andre finanskostnader 4,9 4,2 Sum finanskostnader 47,7 28,3 Netto finansposter -41,2-15,4 Verdiendring på inngåtte renteswap-avtaler er inkludert i posten Tap på finansplasseringer til virkelig verdi over resultatet med 16,4 mill.kr i 2012 og 3,3 mill.kr i Rentekostnader på obligasjonslån er beregnet ved bruk av effektiv rente metode, og inkluderer amortiserte etableringskostnader med 0,3 mill.kr i Andre finanskostnader i 2012 inkluderer provisjon knyttet til etablerte trekkrettigheter samt nedskrivning av verdi på aksjer og andeler. Gevinst og tap på valutaposter kan henføres til begrenset tradingaktivitet på valuta, samt verdiregulering på bankinnskudd, fordringer og gjeld.

53 53 Note 25 Netto valutagevinster/(tap) Valutadifferanser (gevinst/tap) er inntektsført/kostnadsført i resultatregnskapet under følgende linjer: B elø p i mill.kr Salgsinntekter: - Realisert resultat på terminkontrakter 55,8 55,0 - Verdiendring på terminkontrakter (urealisert) -7,3-41,2 Finansposter: - Netto realisert valutaresultat -2,5 1,4 Sum 46,0 15,2 Valutaposter knyttet til salget (valutaterminkontrakter) er klassifisert som en del av salgsinntektene, mens de øvrige valutapostene (finansiell trading og kursregulering av baninnskudd og fordringer/gjeld) er klassifisert og presentert under finansposter. Note 26 Resultat pr. aksje Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer gjennom året. Det har ikke vær noen endring i antall aksjer i løpet av 2012, 2011 og 2010, og selskapet har ingen beholdning av egne aksjer. Utvannet resultat pr. aksje er ikke beregnet da det ikke eksisterer potensielle aksjer som kan medføre utvanning Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer (mill.kr) Veid gjennomsnittlig antall aksjer Resultat pr. aksje (kr pr. aksje) 885, ,45 Note 27 Utbytte pr. aksje Utbetalt utbytte til morselskapets aksjonærer i 2012 var 170 mill.kr (kr 850,66 pr. aksje), i mill.kr (kr 1 000,77 pr. aksje) og i mill.kr (kr 1 451,12 pr. aksje). Foreslått utbytte for regnskapsåret 2012 er 170 mill.kr (kr 850,66 pr. aksje). Vedtaket fattes på ordinær generalforsamling som forventes avholdt i løpet av april Foreslått utbytte for regnskapsåret 2012 er ikke reflektert i konsernregnskapet for Note 28 Foretaksintegrasjon Det har i 2012 ikke vært gjennomført noen foretaksintegrasjons i konsernet.

54 54 Note 29 Nærstående parter Konsernet har definert følgende nærstående parter: Akershus fylkeskommune (eier) Tilknyttede selskap (Norsk Grønnkraft AS og Hynor Lillestrøm AS) se note 10 Investering i tilknyttede selskap Deleide verk (Opplandskraft DA og Uste-Nes anleggene) se note 9 Andeler i deleide verk Akershus fylkeskommunale pensjonskasse se note 19 Pensjon Ledende ansatte se note 22 Lønn og personalkostnader Utbetalt utbytte til Akershus fylkeskommune var 170 mill.kr i 2012, 200 mill.kr i 2011 og 290 mill.kr i Konsernet har vært med på en kapitalutvidelse i det tilknyttede selskapet Norsk Grønnkraft AS på totalt 19,3 mill.kr (konsernets andel), hvorav 10 mill.kr er et kontantinnskudd og 9,3 mill.kr er konvertering av en langsiktig fordring. Konsernets eierandel på 25% er uendret i Konsernets etablerte pensjonsordning er i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Konsernets innbetalte tilskudd og premier i 2012 utgjør 14,5 mill.kr. I tillegg har konsernet pr et samlet kapitalinnskudd i pensjonskassen på 3,3 mill.kr. Dette kapitalinnskuddet er økt med 0,5 mill.kr i I tillegg til ovenstående har konsernet følgende transaksjoner/ mellomværender med nærstående parter: B elø p i mill.kr Tjenestekjøp - 1,5 6,5 - Renteinntekter 0,1 0,4 0,3 - Langsiktig fordring - 9,5 10,0 - Kortsiktig fordring - - 2,1 - Kortsiktig gjeld 0,2 4,2 22,0 Note 30 Forpliktelser a) Investeringsforpliktelser Inngåtte kontakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger: B elø p i mill.kr Varige driftsmidler 446,1 587,2 701,2 b) Operasjonelle leieavtaler - forpliktelser hvor et selskap i konsernet er leietaker Fremtidige samlede minimumsbetalinger knyttet til uoppsigelige leieavtaler er som følger: B elø p i mill.kr Forfall innen 5 år 1,5 1,5 2,0 Forfall senere enn 5 år 3,6 3,9 4,2

55 55 Note 31 Konsernselskaper Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet: F o rretnings- ko nto r Eierandel Morselskap: Akershus Energi AS (morselskap) Sørum Datterselskap: Akershus Energi Vannkraft AS Sørum 100 % Glomma Kraftproduksjon AS Sørum 100 % Halden Kraftproduksjon AS Sørum 100 % Skien Kraftproduksjon AS Sørum 100 % Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS Sørum 100 % Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS Sørum 100 % Akershus Energi Varme AS Sørum 100 % Tilknyttede selskap: Norsk Grønnkraft AS Oslo 25 % Hynor Lillestrøm AS Kjeller 31 %

56 56 Årsregnskap 2012 Akershus Energi AS Org. Nr

57 57

58 58

59 59

60 60 Kontantstrømoppstilling Akershus Energi AS B elø p i kr Kontantstrøm fra driftsaktiviteter Ordinært resultat før skatt Av- og nedskriving varige driftsmidler Nedskrivning på finansielle anleggsmidler Netto gevinst/tap finansplasseringer og datterselskap Netto gevinst/tap ved salg av driftsmidler Betalte skatter Endring pensjonsavsetninger Endring kortsiktige fordringer Endring kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg varige driftsmidler 30 - Investeringer i aksjer og andeler Innbetalinger på langsiktige fordringer Salg av finansplasseringer og andeler Utbetalinger på lån Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Opptak langsiktig gjeld Nedbetaling langsiktig gjeld Opptak kortisiktig gjeld Utbetalt utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm i perioden Beholdning kontanter og bankinnskudd Beholdning kontanter og bankinnskudd Endring kontanter og bankinnskudd i perioden Akershus Energi AS Org.nr

61 61 Noteoversikt Akershus Energi AS Side NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 62 NOTE 2 FINANSIELL MARKEDSRISIKO 64 NOTE 3 LØNN OG PERSONALKOSTNADER 64 NOTE 4 PENSJON 65 NOTE 5 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 67 NOTE 6 FINANSPOSTER 67 NOTE 7 SKATT 68 NOTE 8 VARIGE DRIFTSMIDLER 69 NOTE 9 DATTERSELSKAP 69 NOTE 10 TILKNYTTEDE SELSKAP 69 NOTE 11 ANDRE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 70 NOTE 12 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER 70 NOTE 13 KORTSIKTIGE PLASSERINGER 70 NOTE 14 BETALINGSMIDLER 70 NOTE 15 EGENKAPITAL 71 NOTE 16 LANGSIKTIG GJELD 71 NOTE 17 ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER 71 NOTE 18 KORTSIKTIG GJELD 71 NOTE 19 NÆRSTÅENDE PARTER 72

62 62 Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet for Akershus Energi AS er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. 1.1 Prinsipper for periodisering, vurdering og klassifisering Regnskapslovens grunnleggende prinsipper (transaksjon, opptjening, sammenstilling, forsiktighet) er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Ved usikkerhet er beste estimat lagt til grunn. 1.2 Inntektsføring og kostnadsføring Salg av varer og tjenester inntektsføres i regnskapet i samsvar med opptjeningsprinsippet, når varen leveres og tjenesten utføres. Kostnadsføring foretas i samsvar med sammenstillingsprinsippet. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler presenteres i resultatregnskapet som henholdsvis driftsinntekt og driftskostnad. 1.3 Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall senere enn ett år fra regnskapsårets utløp er oppført som anleggsmiddel i balansen. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Tilsvarende prinsipp er anvendt ved klassifisering av langsiktig og kortsiktig gjeld. Langsiktig og kortsiktig gjeld i norske kroner, med unntak av andre avsetninger, balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Avsetninger neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. 1.4 Datterselskaper og tilknyttede selskaper Investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden. 1.5 Finansielle plasseringer og investeringer Plassering av overskuddslikviditet i obligasjoner, sertifikater og aksjer er klassifisert som omløpsmidler. Eiendeler klassifisert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler som inngår i en handelsportefølje vurderes til markedsverdi, med løpende resultatføring av verdiendringer. For andre plasseringer og investeringer er laveste verdis prinsipp anvendt ved verdsettelsen. Urealisert kurstap kostnadsføres, urealisert gevinst inntektsføres ikke. 1.6 Fordringer Kundefordringer er ført opp i balansen til pålydende med fradrag for konstaterte og sannsynlige tap. Andre fordringer er balanseført til pålydende, og skrevet ned til virkelig verdi dersom denne er lavere enn pålydende. 1.7 Lagerbeholdninger Selskapet lagerfører i utgangspunktet ikke reservedeler og driftsmateriell. 1.8 Varige driftsmidler og avskrivninger Investeringer i varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost. Ved indikasjon på at balanseført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp (det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi) foretas det en nedskriving til gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Driftsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig over forventet gjenværende brukstid fra tidspunktet driftsmidlet tas i ordinær bruk. Anlegg under utførelse føres opp som eiendel i balansen. Avskrivning over forventet økonomisk levetid påbegynnes når anlegget er ferdigstilt og tas i ordinær bruk. Utvidelser og reinvesteringer som øker anleggsmidlets levetid eller produksjonskapasitet aktiveres, og avskrives i takt med driftsmidlet. Offentlige tilskudd til investeringer er ført som fradrag i aktivert kostpris. Påløpte lånekostnader på investeringsprosjekter aktiveres og avskrives sammen med de respektive anleggsmidler. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell.

63 Immaterielle eiendeler Utgifter til immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte selskapet og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Balanseførte immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives lineært over forventet levetid Egne investeringsarbeider Aktivering av egne investeringsarbeider er vurdert til tilvirkningskost og ført som reduksjon av lønn og andre personalkostnader Vedlikehold Løpende vedlikehold kostnadsføres når det påløper. Større periodisk vedlikehold balanseføres og avskrives over tiden fram til neste vedlikehold. Påkostninger som øker anleggsmidlenes fremtidige inntjeningsevne eller levetid aktiveres Valuta Eiendeler og gjeld i fremmed valuta omregnes til norske kroner med balansedagens kurs Eiendomsskatt Beregnet eiendomsskatt er klassifisert som driftskostnad og medtatt under andre driftskostnader i resultatregnskapet Betingede utfall - forpliktelser Basert på vurdering av sannsynlig utfall, er det gjennomført avsetninger av mulige forpliktelser knyttet til selskapets virksomhet på de områder hvor det er identifisert tvister eller andre forhold av vesentlig karakter Utbytte og konsernbidrag Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper regnskapsføres i avsetningsåret som finansinntekt i den grad dette ikke anses å være tilbakebetaling av kapital Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er regnskapsført i henhold til Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Selskapet har en sikret ordning gjennom Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og en usikret AFP-ordning (offentlig ordning). Begge ordningene er ansett som ytelsesplaner, og ordningene finansieres gjennom innbetalinger fra selskapet og de ansatte. Den etablerte pensjonsordningen i selskapet er omfattet av overføringsavtalen for offentlige pensjonsordninger som gir ansatte rett til å videreføre opptjente rettigheter ved overgang til annen virksomhet som faller inn under denne overføringsavtalen. Ansatte som slutter og går over i annen virksomhet som faller utenfor overføringsavtalen, får med seg opptjente rettigheter i form av fripolise. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Periodens netto pensjonskostnad bestående av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene er medtatt under lønn og personalkostnader i resultatregnskapet. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene føres mot egenkapitalen. Selskapet bruker Norsk Regnskapsstandard 6 for regnskapsmessig behandling av pensjoner Skatter Alminnelig inntektsskatt beregnes etter de ordinære skattereglene. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt på årets resultat og endring i utsatt skatt (skatteforpliktelse/skattefordel). Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier på balanseposter samt fremførbart underskudd. Balanseføring av utsatt skattefordel foretas bare i den utstrekning det er sannsynlig at fordelen vil blir realisert i fremtiden.

64 64 Note 2 Finansiell markedsrisiko Det legges vekt på at Akershus Energi skal ha en risikoprofil tilpasset konsernets mål og strategier. 2.1 Finansiell risiko Det er på konsernnivå definert mål og rammer for samlet markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko. De strategier og rammer for styring og oppfølging av den finansielle risikoen i konsernet gjelder også for selskapet. 2.2 Markedsrisiko Finansstrategien fastlegger rammer for sikring av fremtidige rentekostnader knyttet til langsiktig finansiering. I tillegg til å tilpasse rentestrukturen for hvert enkelt lån benyttes også renteswapper for sikring av renten på langsiktig finansiering. Gjennomsnittlig durasjon pr er 3,5 år. Overskuddslikviditet styres gjennom konsernkontosystemet med flytende rente. 2.3 Likviditetsrisiko Selskapet påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med kontantstrømmen som eiendelene genererer. I tillegg er det etablert garantiavtaler for å sikre stabile rammevilkår for driften. 2.4 Kredittrisiko Selskapet påtar seg kredittrisiko hovedsakelig gjennom plassering av overskuddslikviditet hos utstedere av verdipapirer og i norske banker. Rammer for total kredittrisiko er nedfelt i finansstrategien, og kredittrisikoen begrenses ved at avtaler inngås med solide og anerkjente motparter. Note 3 Lønn og personalkostnader B elø p i hele kr Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønn og personalkostnader Sum lønn og personalkostnader Gjennomsnittlig antall årsverk 29,1 28,2 Ytelser til ledende personer og styre B elø p i hele kr Lø nn/ P ensjo ns- N atural- Samlet ho no rar ko stnad ytelser go dtgjø relse Ledende ansatte: Jørn Myhrer, konsernsjef Eskil Lunde Jensen, økonomidirektør Sum ledende ansatte

65 65 Styret : H o no rar Einar Schiefloe (styreleder) 99 Kjell Bendiksen (nestleder) 40 Ann Elisabeth Wedø 35 Cathrin Bretzeg 35 Tron Erik Hovind 41 Stig Nystrøm 35 Liv-Ella Radford 35 Sum (beløp i hele kr) 320 Styret : Ivar Ueland 108 Jonas Vevatne 40 Per-Olav Lauvstad 37 Astrid Huitfeldt 35 Tron Erik Hovind 41 Liv Wergeland Sørbye 35 Maria Hoff 35 Kari Drangsholt 35 Stig Nystrøm 35 Liv-Ella Radford 35 Knut Asbjørn Pedersen 35 Sum (beløp i hele kr) 471 Styrehonorarer inkluderer honorarer for revisjonsutvalg. Det er ikke etablert noen bonusordning eller opsjonsordning for ledene ansatte i Akershus Energi AS, og selskapet har ikke ytet lån eller sikkerhetsstillelser for ledende ansatte. Det er heller ikke etablert noen generell ordning med sluttvederlag for ledende ansatte. For konsernsjef er det inngått avtale om etterlønn tilsvarende 18 måneders grunnlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Ledende ansatte i Akershus Energi AS er omfattet av samme pensjonsordning som øvrige ansatte. Denne ordningen er en ytelsesbasert ordning som gir en estimert pensjon på 66% (inkludert ytelser fra Folketrygden) av pensjonsgrunnlag inntil 12 G fra og med fylte 67 år. Den etablerte pensjonsordningen omfatter også uførepensjon, etterlattepensjon og barnepensjon. I tillegg er ledende ansatte omfattet av samme AFP-ordning som øvrige ansatte, som gir rett til å gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år. For konsernsjef er det inngått avtale om rett til å gå av med pensjon fra og med fylte 62 år. Bortsett fra ansattvalgte styremedlemmer er det ikke utbetalt noen lønn eller godtgjørelse (utover styrehonorar) til styrets medlemmer for utført arbeid for selskapet. Note 4 Pensjon Akershus Energi AS ansatte omfattes av følgende pensjonsordninger: Tjenestepensjon Avtalefestet pensjon (AFP offentlig ordning) Fastsatte ordninger for førtidspensjon utover AFP Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. De etablerte pensjonsordningene er ytelsesplaner, og beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader er foretatt av uavhengig aktuar. Opsjonen i Norsk Regnskapsstandard 6 om anvendelse av IAS 19 er lagt til grunn i 2012.

66 66 Etablert tjenestepensjonsordning i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse er en sikret ordning som omfatter ordinær alders-, ektefelle-, uføre- og barnepensjon. Tilskudd til denne ordningen finansieres ved innbetalinger fra ansatte og fra selskapet. Det er etablert en ordning med ordinær avtalefestet pensjon (AFP offentlig ordning) i henhold til tariffavtaler mellom sentrale organisasjoner som åpner for avgang med pensjon fra og med fylte 62 år. Dette er en usikret ordning som dekkes over driften. Utførte aktuarberegninger er basert på forutsetningen om at AFP-ordningen ikke avvikles. I aktuarberegning av selskapets pensjonsforpliktelser for 2012 er markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) benyttet som diskonteringsrente da denne renten etter selskapets vurdering gir et best mulig estimat på selskapets balanseførte pensjonsforpliktelse. Markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) er noe høyere en 10 års statsobligasjonsrente, og dette har gitt et estimatavvik i 2012 på i størrelsesorden 27 mill. kr (etter skatt) som er ført mot egenkapital. B elø p i hele kr Årets pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelse Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Beregnet arbeidsgiveravgift Årets pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse Årets pensjonskostnad Innbetalt premie/tilskudd Estimatavvik Netto pensjonsforpliktelse Antall aktive Antall pensjonister/oppsatte rettigheter Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 3,90 % 2,60 % Avkastning pensjonsmidler 4,00 % 4,10 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,50 % Forventet fremtidig regulering av pensjon 2,50 % 2,48 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 %

67 67 Note 5 Andre driftskostnader B elø p i hele kr Eiendomsskatt 2 35 Drift og vedlikehold Honorarer, fremmede tjenester Forsikring Kontorhold, lokaler Reise, diett, bilgodtgjørelse IKT-kostnader Andre driftskostnader Konserninterne tjenester Sum andre driftskostnader Honorar til revisor (beløp i kr) Revisjon 1) 517 Skatt og avgift 17 1) I sin helhet lovbestemt revisjon som skal godkjennes av generalforsamlingen. Beløp er eksklusive merverdiavgift. Note 6 Finansposter B elø p i hele kr Finansinntekter Renteinntekter bankinnskudd Andre renteinntekter 2 6 Renteinntekter konsernselskap Konsernbidrag Utbytte fra andre Gevinst finansplasseringer Andre finansinntekter 34 5 Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader innlån Rentekostnader konsernselskap Andre rentekostnader - 1 Tap finansplasseringer Nedskriving aksjer Andre finanskostnader Sum finanskostnader Netto finansposter

68 68 Note 7 Skatt Utsatt skatt er beregnet med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier og fremførbart underskudd. Ved beregningen av utsatt skatt for alminnelig inntekt er nominell skattesats på 28 % benyttet. Balanseføring av utsatt skattefordel foretas bare i den utstrekning det er sannsynlig at denne fordelen vil bli realisert i fremtiden. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse nettoføres i balansen i den grad det foreligger anledning til det. Beløp i hele kr Midlertidige forskjeller Varige driftsmidler Finansielle kontrakter Avsetninger etter GRS -2-2 Pensjonsforpliktelser Sum midlertidige forskjeller Grunnlag utsatt skatt/skattefordel Utsatt skattefordel (28%) alminnelig inntekt Beregning betalbar skatt Årets resultat før skatt Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Herav direkte egenkapitalføring pensjon Grunnlag betalbar skatt Beregnet betalbar skatt alminnelig inntekt Årets skattekostnad Betalbar skatt alminnelig inntekt Endring utsatt skatt Herav direkte egenkapitalføring pensjon Årets skattekostnad Avstemming 28% av resultat før skatt % av permanente forskjeller Beregnet skattekostnad

69 69 Note 8 Varige driftsmidler B elø p i hele kr M askiner/ inventar B ygg o g anlegg T o mter/ grunneiendo mmer Anskaffelseskost Korreksjon Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulert avskrevet Korreksjon Avgang Av- og nedskrivninger Akkumulert avskrevet Bokført verdi Avskrivingstid 3-8 år 5-48 år - Avskrivingsplan Lineær Lineær - SUM Note 9 Datterselskap Selskap F o rretn. Eierandel Stemme ko nto r andel Akershus Energi Vannkraft AS Sørum 100 % 100 % Akershus Energi Varme AS Sørum 100 % 100 % B elø p i hele kr Egenkapital R esultat B alansefø rt verdi Akershus Energi Vannkraft AS Akershus Energi Varme AS Sum aksjer i datterselskap Note 10 Tilknyttede selskap Selskap F o rretn. Eierandel Stemme ko nto r andel Hynor Lillestrøm AS Skedsmo 30,9% 30,9% B elø p i hele kr Egenkapital R esultat B alansefø rt verdi Hynor Lillestrøm AS Sum balanseført verdi 124

70 70 Note 11 Andre finansielle anleggsmidler B elø p i hele kr Langsiktig utlån konsernselskap Aksjer Andre finansielle anleggsmidler Andre finansielle anleggsmidler Andre finansielle anleggsmidler pr inkluderer et kapitalinnskudd i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse på TNOK 3 616, og dette kapitalinnskuddet er økt med TNOK 505 i Note 12 Andre kortsiktige fordringer B elø p i hele kr Kortsiktig fordring konsernselskap Tilgode merverdiavgift Forskuddsbetalte kostnader Andre kortsiktige fordringer Sum andre kortsiktige fordringer Note 13 Kortsiktige plasseringer B elø p i hele kr A nsk.ko st M arkedsverdi Rentefond 3 4 Aksjer Sum Note 14 Betalingsmidler Selskapets samlede bankinnskudd pr er TNOK Av dette er TNOK bundet på konto for skattetrekksmidler. Det er etablert en konsernkontoordning for Akershus Energi konsernet, og saldo på bankkonti som inngår i denne konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd i morselskapet Akershus Energi AS.

71 71 Note 15 Egenkapital B elø p i hele kr A ksje- Overkurs- A nnen Sum kapital fo nd egenkapital egenkapital Egenkapital Årets resultat Estimatavvik pensjonsordning Avsatt utbytte for Egenkapital Selskapets aksjekapital pr på kr er fordelt på aksjer, hver pålydende kr Alle aksjer har lik stemmerett. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Selskapet har forretningskontor på Rånåsfoss i Sørum kommune. Note 16 Langsiktig gjeld B elø p i hele kr Obligasjonslån Nordiska Investeringsbanken Sum langsiktig gjeld Gjennomsnittlig lånerente i 2012 er 3,68 % (3,79 % i 2011). Det ble i 2012 nedbetalt et obligasjonslån på 150 mill.kr, og tatt opp et nytt obligasjonslån på 150 mill.kr med DNB som tilrettelegger. For dette lånet er det ikke etablert noen sikkerhet, men det er knyttet lånebetingelser (convenants) til størrelsen på datterselskapers lån i forhold til konsernets eiendeler, samt hvor mye av konsernets eiendeler som kan pantsettes eller stilles som sikkerhet. Konsernet tilfredsstiller lånebetingelsene pr Avdragsprofil: D eretter Sum Note 17 Andre avsetninger for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser pr gjelder i sin helhet negativ verdi på renteswapavtale (ikke sikring). Note 18 Kortsiktig gjeld B elø p i hele kr Avsetning lønn og feriepenger Påløpte renter Kortsiktig gjeld konsernselskap Periodiserte kostnader Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld inkluderer rentebærende trekk på etablert trekkrettighet i DNB med 200 mill.kr i 2012 og 50 mill.kr i 2011.

72 72 Note 19 Nærstående parter Selskapets nærstående parter er vurdert å være: Konsernselskap: - Akershus Energi Varme AS (100%) - Akershus Energi Vannkraft AS (100%) - Glomma Kraftproduksjon AS (100%) - Halden Kraftproduksjon AS (100%) - Skien Kraftproduksjon AS (100%) - Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS (100%) - Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS (100%) Transaksjoner og mellomværende med andre konsernselskap fremgår av tabell nedenfor. Det vises til note 9 Datterselskap Tilknyttede selskap Det vises også til note 10 Tilknyttede selskap - Hynor Lillestrøm AS Selskapet har ingen transaksjoner eller mellomværende med dette selskapet utover i innbetalt aksjeinnskudd. Akershus fylkeskommunale pensjonskasse Selskapets etablerte tjenestepensjonsordning er i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Selskapet innbetalte tilskudd og premier i 2012 utgjør 7,8 mill.kr. I tillegg har selskapet pr et samlet kapitalinnskudd i pensjonskasssen på 3,3 mill.kr som er økt med 0,5 mill.kr i Transaksjoner og mellomværende med andre konsernselskap: B elø p i hele kr Driftsinntekter Driftskostnader Finansinntekter Finanskostnader Ansvarlig lån Andre langsiktige lån Kundefordringer Andre korte fordringer Sum eiendeler Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld Andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld til konsernselskap omfatter i hovedsak fordring på avsatt konsernbidrag samt mellomværende knyttet til etablert konsernkontoordning.

73 73 Erklæring fra styret og konsernsjef Vi erklærer etter beste overbevisning at konsernregnskapet for Akershus Energi for 2012 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at årsregnskapet for morselskapet Akershus Energi AS for 2012 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge og at regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at årsberetningen for 2012 gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står ovenfor.

74 74 Revisjonsberetning

75 75

76 76 Utsiktene fremover Kraftmarkedet er i ubalanse og det er mye som tyder på at vi er inne i en lengre periode med lave strømpriser og at vi får noen magre år. Til tross for dette er jeg optimist på vegne av kraftbransjen. Jeg har stor tro på at prisene på ren fornybar kraft vil løfte seg og gi oss solide og gode inntekter litt lenger inn i fremtida. Temperatur og nedbør er viktige drivere for prisen på elektrisk kraft, på kort sikt. Det vi ser nå er at prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet er drevet av internasjonale forhold og at resesjonen i Europa etter hvert også får konsekvenser for oss. Fraktrater og kullpriser synker, sammen med prisen på CO 2 kvoter. Det gjør at produksjonskostnaden på kullkraft faller og presser prisene samtidig som etterspørselen nå er lavere enn den var i Norge og Sverige har innført grønne sertifikater, noe som fører til en kraftig nybygging av ny fornybar kraft. Dette kan gi 26 TWh ny kraft inn i det nordiske markedet, noe som tilsvarer ca 7 % av nordens kraftproduksjon. Dette vil legge et ytterligere press på prisene. Samtidig er vi inne i en periode med store investeringer i norsk kraftforsyning. En stor del av produksjonsapparatet i Norge har en slik alder at det krever investeringer i vedlikehold og oppgradering. Det ble utført investeringer innen kraftforsyning på rekordhøye 19,2 milliarder kroner i 2012, av dette gikk 8,5 milliarder til kraftproduksjon. Akershus Energi er også inne i en syklus der de fleste av våre kraftstasjoner trenger fornying og oppgradering. Dette er kostbare tiltak, men det er investeringer som vi ikke kan skyve på. Vi kan ikke ta risikoen på at vi får uforutsette stopp i produksjonen, det vil kunne bli svært dyrt. Vi skal ha et robust produksjonsapparat for å sikre inntekter til eierne og vi vil kunne høste av dette i nye 50 til 100 år. Det er også viktig at vi som en del av det norske vannkraftsystemet vedlikeholder våre anlegg. De investeringene vi gjør nå vil sikre fremtidig produksjon og er samtidig billigere enn å skaffe ny kraft på annen måte. Med tanke på de store rehabiliteringene vi står overfor er prisutfordringene i kraftmarkedet en betydelig utfordring. Vi har imidlertid gjort flere tiltak for å sikre inntektene de nærmeste årene. Vi har sikret kraftpriser gjennom forhåndssalg av kraft i flere år fremover, vi har sikret valuta til gunstige kurser og vi har kontroll på våre lånerenter fremover. Samtidig har vi omorganisert fjernvarmevirksomheten og ser positive resultater av dette. Det er stor dynamikk i bedriften og det mangler ikke på store og interessante prosjekter. Vi er i god gang med Rånåsfoss III som er det største. Her er maskinsalen bygd midt inne i den gamle bygningsmassen og her demonterer vi gamle kraftaggregat og monterer nye. Dette prosjektet er svært krevende. Riving og bygging foregår samtidig på et lite område med fagfolk fra flere land. Vi har et sterkt fokus på HMS og vår klare målsetting er at vi skal gjennomføre prosjektet uten skader. Vi har rehabilitert Rånåsfoss II, vi er i gang med Bingsfoss og vi har et stort prosjekt i Klosterfoss på beddingen. Dette er spennende prosjekter som krever kompetanse både teknisk og ikke minst økonomisk. I Akershus EnergiPark har vi fått på plass den siste energikilden gjennom at solfangeranlegget er i prøvedrift. Dette er et spennende prosjekt både fordi det er nytt og uprøvd her i landet, men også fordi det peker fremover. Med bakgrunn i at det er et pilotprosjekt, har det også fått statlig støtte. Fremtidas energi må uansett være karbonfri, og de energikildene som tas i bruk på bred front, må være bærekraftige både økonomisk og miljømessig. Rånåsfoss 30. mars 2012 Jørn Myhrer Konsernsjef

77 Beløp i mill.kr 77 Verdiskapningsregnskap Verdiskapningsregnskapet viser årets verdiskapning i konsernet og fordelingen av denne verdiskapningen på interessentgruppene ansatte, långivere, offentlige myndigheter og eiere. Verdiskapningen tar utgangspunkt i konsernets resultatregskap justert for urealiserte verdiendringer på kraftskontrakter, valutakontrakter og rentebytteavtaler. Beløp i mill.kr Driftsinnntekter 830,1 893,9 Energikostnader/driftskostnader -184,8-194,9 Brutto verdiskapning 645,3 699,0 Kapitalslit (av- og nedskrivninger) -134,5-129,8 Netto verdiskapning 510,8 569,2 Netto finansposter (eksklusiv rentekostnader) 8,1 9,5 Sum verdier til fordeling 518,9 578,7 Fordeling av verdier Ansatte Brutto lønn og sosiale kostnader 89,1 80,6 Forskuddstrekk (skatt) -21,9-21,3 Arbeidsgiveravgift -11,2-10,3 Fordelt til ansatte 56,0 49,0 Långivere Rentekostnader 32,9 24,9 Fordelt til långivere 32,9 24,9 Offentlige myndigheter Inntektsskatt (alminnelig- og grunnrenteinntekt) 194,7 299,9 Forskuddstrekk (ansatte) 21,9 21,3 Arbeidsgiveravgift 11,2 10,3 Eiendomsskatt og konsesjonsavgift 32,0 30,0 Fordelt til offentlige myndigheter 259,8 361,5 Eier Avsatt utbytte 170,0 170,0 Fordelt til eier 170,0 170,0 Tilbakeholdt i konsernet 0,2-26, Tilbakehold i konsernet Fordelt til eier Fordelt til offentlige Fordelt til långivere Fordelt til ansatte

78 78 Samfunnsansvar i Akershus Energi For oss som jobber i energisektoren står samfunnsansvar sentralt. En stor del av verdens energibehov dekkes av energi fra fossile kilder, og mange aktører arbeider for å utvikle nye løsninger for produksjon av miljøvennlig og fornybar energi. I Norge er vi privilegerte, siden vi har god tilgang på fornybar vannkraft. Likevel er vi avhengig av fossile energikilder for å dekke vårt energibehov. Vi har derfor et ansvar for å delta i utviklingen av løsninger, slik at energi fra fossile kilder kan fases ut. I fremtida vil behovet for fornybar energi forsterke seg, og på sikt vil prisnivået på energi øke. Dette vil gjøre flere av våre investeringsprosjekter innen fjernvarme og vannkraft mer lønnsomme og økonomisk robuste enn i dag. For oss handler samfunnsansvar om å gripe de gode, bærekraftige forretningsmulighetene som åpner seg; en vinn-vinnsituasjon for både samfunnet og Akershus Energi. I 1917 startet politikerne i Akershus utbyggingen av Rånåsfossen. Det var ansvarlige og visjonære politikere som satset langsiktig og ønsket å utvikle samfunnet og skape grobunn for industri og velferd. Denne tradisjonen videreføres av dagens eiere, som vil at Akershus Energi skal være, i tillegg til en trygg inntektskilde, et regionalt miljøfyrtårn. Langsiktig satsning på fornybar energi sikrer Akershus Energi en god, fremtidig inntekt samtidig som viktige miljømål oppnås. Akershus Energi kan ikke løse alle samfunnets miljøutfordringer, men vi vil gjøre vårt beste på noen utvalgte områder. Miljøansvaret er en del av vårt samfunnsansvar, som inngår i vår kjernevirksomhet og vår visjon - Akershus Energi skal være et nyskapende senter for vannkraft, fjernvarme og annen miljøvennlig energi. Som produsent av fornybar energi gjennom flere generasjoner sitter vi med verdifull kompetanse og kunnskap, som brukes til å utvikle nye effektive energiløsninger. Akershus Energi skal forvalte samfunnets ressurser på en ansvarlig og bærekraftig måte. Derfor har vi satt oss fem overordnede mål: Levere gode økonomiske resultater Redusere utslipp av klimagasser i regionen Være best i bransjen på økonomi- og risikostyring Sikre et godt arbeidsmiljø Ha løpende god dialog med våre interessenter Utfordringer i 2012 I 2010 startet arbeidet med byggingen av Rånåsfoss III. Dette er det største enkeltprosjekt bedriften har hatt siden byggingen av den første kraftstasjonen, Rånåsfoss I. Dette prosjektet er økonomisk krevende, det er teknisk krevende og ikke minst krevende med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Samtidig satser vi på utbygging av infrastruktur for fjernvarme. Både fornying av vannkraftanlegg og utbygging av fjernvarme krever store investeringer, men skal sikre eieren en trygg fremtidig avkastning. Interessentdialog Akershus Energi er den femtende største kraftprodusenten i landet, og er således en viktig samfunnsaktør det knyttes forventninger til. Vår eier forventer at vi forvalter våre verdier på en god måte, og at vi bidrar til at utslippene av klimagasser i regionen reduseres betydelig. Vi spiller også en viktig rolle i lokalmiljøene der vi har kraft- og fjernvarmeanlegg. Kommunene er viktige medspillere når vi utvikler og bygger anleggene. Vi ønsker også at innbyggerne opplever merverdi av at vi er til stede. Et eksempel er badeanlegget på Rånåsfoss. Dette er en viktig møteplass for barn og voksne i nærområdet gjennom hele sommeren. Siden 1987 har vi hatt et tilbud til ungdomsskolene i fylket om en dag på Rånåsfoss viet energi- og miljøspørsmål. I året som gikk startet vi opp et prosjekt der vi inviterer videregående skoler til Akershus EnergiPark for å lære om energi og miljø. Vi har skapt forventninger både blant lærere og elever, som vi gjør vårt beste for å tilfredsstille. Det er mange som berøres av vår virksomhet, som det må det tas hensyn til i den videre utviklingen. For å bli et viktig senter for nyskapende miljøvennlig energi i Norge, så er vi helt avhengig av tilbakemeldinger fra våre omgivelser. Våre viktigste interessenter er medarbeiderne våre, eieren, kommunene, kundene, leverandørene, skolene og folk flest i regionen. Vi etterstreber et seriøst og godt forhold til alle våre interessenter. Vi har tro på at en åpen bedriftskultur vil øke vår evne til å tenke alternativt og nytt, samt styrke interessentenes tillit til Akershus Energi.

79 79 Beredskap Kraftbransjen er en viktig samfunnsresurs som må sikres mot uønskede situasjoner. Klimaet er i forandring og vi vil i framtida oppleve mer ekstremvær. Samtidig lever i et samfunn i stadig utvikling og våre anlegg kan være mulig objekt for terror. Vi må ta høyde for at uventede hendelser kan skje og være godt rustet for å takle slike hendelser samtidig som vi gjør vårt beste for at slikt ikke skal skje. Akershus Energi har arbeidet intenst med beredskap det seneste året og gjort tiltak for å utvikle sikkerhetskulturen i bedriften. Vi har involvert våre egne ansatte i dette arbeidet og vi samarbeider med statlige organer og flere andre energiaktører om dette. Medarbeidere I lang tid er det blitt arbeidet bevisst med arbeidsmiljøet i bedriften, og dagens ledelse har dette øverst på agendaen. Et av våre overordnede mål er å være en god arbeidsplass til enhver tid. Det fordrer at vi kjenner medarbeiderne våre godt. For å sikre at dialogen mellom leder og ansatt blir best mulig gjennomføres det blant annet to formaliserte samtaler årlig. I tillegg har vi gjennom vårt seniorprogram utviklet egne medarbeidersamtaler og rutiner for de som er eldre enn 58 år, slik at deres behov blir belyst og fanget opp. På den måten får vi våre ansatte til å stå lengre i jobb, og vi tar vare på verdifull kompetanse. Vi har årlige medarbeiderundersøkelser, større samlinger og informasjonsmøter. Basert på tilbakemeldinger setter vi inn tiltak som kan styrke arbeidsmiljøet ytterligere. Tiltakene beskrives nærmere under avsnittet om sosiale forhold. Eiere Akershus Energi eies av Akershus fylkeskommune. Det betyr at fylkesutvalget er konsernets generalforsamling og selskapets øverste organ. Vi etterstreber løpende og god kommunikasjon med vår eier. Det avholdes eiermøter mellom styret, selskapet og eier, for å sikre at eier er godt informert om virksomhetens utvikling. På eiermøtene redegjøres det for selskapets resultater, nåværende virksomhet og planer. Det er viktig for oss å forankre strategiske beslutninger hos vår eier, og vi arbeider hele tiden med å legge forholdene til rette for en ryddig og god selskapsledelse og eierstyring. Ved siden av eiermøter får fylkestingets medlemmer og varamedlemmer tilsendt Nytt fra Akershus Energi inntil 6 ganger i året. Akershus Energi har en gjennomarbeidet plan for god foretaksstyring (corporate governance). Dette mener vi er helt avgjørende for å sikre en god, langsiktig og bærekraftig verdiskaping. Leverandører, kunder, samarbeidspartnere, långivere og myndigheter Som offentlig eid virksomhet er Akershus Energi underlagt forsyningsforskriften. Det stiller krav til hvordan våre leverandører behandles. Vi har som grunnleggende prinsipp at det skal være konkurranse om våre anskaffelser. Våre anskaffelser spenner fra små og store tekniske kjøp som generatorer og turbiner til større entrepriser innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Den store spennvidden krever en bred innkjøpskompetanse som Akershus Energi prioriterer. For å sikre en god utvikling har Akershus Energi en egen innkjøpsansvarlig, og det er utarbeidet en innkjøpspolicy. Vi vil fortløpende evaluere og utvikle innkjøpspolicyen. Dette vil styrke dialogen med leverandørene og bidra til gode og ryddige anskaffelsesprosesser. Slik som vi stiller krav om bærekraft til oss selv, stiller vi de samme kravene til våre leverandører. I tiden fremover skal vi gjøre store innkjøp og vi vil sørge for god informasjon og tydelige retningslinjer til våre leverandører, ikke minst om kravene til HMS, miljø og etiske standarder. Investeringer og rehabiliteringer finansieres med egenkapital og fremmedkapital på en optimal måte. Långivere og finansmarkedet for øvrig skal gis tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere verdier og risiko i selskapet. Som aktør i finansmarkedet og med børsnoterte obligasjonslån, arbeider vi i tråd med de krav som gjelder for børsnoterte selskaper og internasjonale regnskapsstandarder når det gjelder informasjon og kommunikasjon med tredjepart.

80 80 En viktig del av kommunikasjonen med disse aktørene foregår gjennom Akershus Energis hjemmeside, årsrapporter, presentasjoner med mer. Kontinuerlig forbedring av interne rutiner i selskapet skal hele tiden forbedre samspillet, vilkår og betingelser mot disse aktørene. Forbrukere Akershus Energis hovedinntektskilde er salg av kraft gjennom Nord Pool. Dette innebærer at selskapet ikke har direkte kontakt med forbrukere av kraften. Med satsningen på fjernvarme har vi fått direkte kontakt med kundene, hovedsakelig kommuner, industriaktører og borettslag. Majoriteten av kommunikasjonen med forbrukerne går gjennom vår markedsavdeling. Det er viktig for oss at forbrukerne har tiltro til at vår levering av fjernvarme er pålitelig, og at den kommer fra fornybare kilder. Vi har gode rutiner for å håndtere eventuelle uforutsette hendelser og spørsmål fra forbrukerne. Kommuner Vi har løpende kontakt med lokale myndigheter og politikere for utveksling av informasjon som alle parter kan dra nytte av. Det er spesielt viktig med god kommunikasjon med kommunene i regionen knyttet til muligheter og utfordringer i deres energi- og miljøarbeid. Vi ser at vår fjernvarmesatsning blir innlemmet i de kommunale miljø- og energiplanene. Erfaringer fra samarbeidet med kommunene viser at det er et stort potensial for Akershus Energi i partnerskap med fylkeskommunen og vertskommuner til å løse klimautfordringene regionalt og lokalt. Skoler Årlig inviterer vi alle tiendeklassinger i fylket til skolebesøk på Rånåsfoss. Omtrent 7500 elever i Akershus har en opplevelsesrik dag i Energiforum, der hovedtemaet er energi og miljø. Energiforum er vårt informasjons- og dokumentasjonssenter, som videreutvikles fortløpende. Vi har kontinuerlig evaluering av opplegget og tilbakemeldingene fra lærere og elever er svært gode. Skolebesøkene bidrar til dypere forståelse av utfordringene rundt energi, klima og miljø. Barn og unge er fremtidig arbeidskraft, og vi tenker langsiktig også i forhold til rekruttering gjennom dette prosjektet. I tillegg til skolebesøk på Rånåsfoss har vi startet et prosjekt i Akershus EnergiPark på Lillestrøm. Energiparken er tilrettelagt for besøk og her inviterer vi videregående skoler til å lære om lokal, fornybar energiproduksjon og utvikle holdninger til energi og miljø. Dette undervisningsopplegget er utarbeidet i samarbeid med lærere i den videregående skolen. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner Akershus Energi kommuniserer med relevante utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer for å sikre tilgang til fremtidig spisskompetanse. Dette er essensielt i forhold til å bli en ledende aktør innen produksjon av fornybar energi i Norge. Folk flest Akershus Energi vil fortsette å arbeide med å øke kjennskapen til bedriften blant folk flest. Vårt mål er at innbyggerne i fylket skal få et eierskapsforhold til oss. Vi forvalter felles verdier i samfunnet, og folk må kunne stole på at vi gjøre det på en god måte både i et kort- og langtidsperspektiv. Det er viktig for Akershus Energi at det blir gitt god informasjon til de parter som blir berørt av selskapets drift og utbyggingsprosjekter. For å sikre god kommunikasjonen med folk flest, søker vi å være synlige i media ved aktivt mediearbeid, samt skape flere møteplasser der vi kan kommunisere direkte med hverandre. Nasjonale myndigheter På grunn av vår geografiske plassering og gode resultater er Akershus Energi et naturlig sted å vise fram til gjester fra andre nasjoner som ønsker å lære om norsk kraftproduksjon. I samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), har Akershus Energi vært vertskap for mange slike besøk, blant annet fra Afrika og Asia, og vi har utarbeidet et godt opplegg for dette.

81 81 Organisasjoner Akershus Energi er aktive medlemmer av Energi Norge hvor vi er representert i diverse utvalg. Vi er også medlem i KS Bedrift, Norsk Bioenergiforening (NoBio) og Norsk Fjernvarme. Per Arne Karlsen, direktør forretningsutvikling, er blant annet styreleder i NoBio. Gjennom disse interesseorganisasjonene engasjerer vi oss spesielt for å bedre rammebetingelsene for fjernvarme og bioenergi. Akershus Energi er en av de sentrale pådriverne i dette arbeidet. Vår informasjonsdirektør er styremedlem i Oreec (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster), som er en regional klynge for fornybar energi. Videre er Frank Sagvik representert i styret i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Vi inviterer lokale organisasjoner som for eksempel Rotary- og Lionsklubber, bondelag osv. til å besøke oss og få en orientering om våre satsninger på energi og miljø. Årlig deltar vi på konferanser lokalt, regionalt og nasjonalt der vi treffer mange av våre interessenter. Noen av disse konferansene er vi selv med på å arrangere, ofte i samarbeid med andre organisasjoner. Våre vannkraftanlegg fører til at fiske- og friluftsliv i de aktuelle områdene blir berørt, og vi etterstreber en god dialog med den lokale befolkningen. Les mer om samarbeidet vi har med blant annet Arbeidernes Jeger- og fiskeforening (AJFF) i Halden under avsnittet Sosiale forhold. Økonomi Vårt hovedmål og en forutsetning for at Akershus Energi skal være en viktig verdiskaper både lokalt og regionalt, er at vi leverer gode resultater. Økonomi- og risikohåndtering er derfor avgjørende for virksomheten. Dernest er det viktig at vi forvalter midlene våre på en måte som ikke kun gir økonomisk avkastning, men som gir sosial og miljømessig vekst og utvikling. Sikker økonomi- og risikostyring I Akershus Energi har vi et mål om å være en spydspiss i bransjen på økonomi- og risikostyring av virksomheten og investeringer. Akershus Energi har en aktiv forvaltningsstrategi for å sikre økonomien slik at våre eiere skal få et forventet utbytte. Vi har en gruppe av fagpersoner som løpende vurderer bedriftens totale risiko og tar beslutninger om forhåndssalg av kraft og sikring av valuta. Prisen på spotmarkedet endrer seg fra dag til dag, men vi selger strømkontrakter fremover i tid. Dermed reduserer vi risikoen for fremtidige tap og sikrer en relativt jevn inntjening. Alt vi produserer av strøm selges gjennom Nord Pool, der kjøp og salg skjer i euro. Det betyr at vi må være aktive i valutamarkedet og at sikring av valuta er viktig. I tillegg har vi en låneportefølje som vi forvalter. Risikohåndtering er en viktig del av vår finansielle virksomhet, og vi vil fortløpende fokusere på å optimalisere denne. Det krever at vi kjenner og skjønner markedet til fingerspissene, som igjen krever at vi rekrutterer og beholder folk med svært høy kompetanse. En forutsigbar utbyttepolitikk er også avgjørende i en fase med store investeringer. Det sikrer nødvendige rammebetingelser for videre drift og utvikling. Betydning for lokalsamfunnet Som forvalter av samfunnets verdier har Akershus Energis aktiviteter en stor betydning for regionen. Bedriften gir viktige inntekter til fylkeskommunen og er en solid og trygg arbeidsgiver. Med fjernvarmeutbyggingen følger nye forretningsmuligheter og arbeidsplasser for skogeierne. Fyring med flis er grunnlast i vår fjernvarmeproduksjon, og vi vil trenge en jevn og økende tilførsel fra skogene i regionen. Vi arrangerer møter med bønder og skogeiere for å se på muligheten for å utvikle dette markedet. En forutsetning for at det skal fungere godt er at alle ledd oppnår gode økonomiske resultater. Lønn, pensjoner og forsikringer Akershus Energi har 88 ansatte. Vi betaler ut 78 millioner kroner i året i lønn inkludert pensjoner. Alle ansatte i Akershus Energi AS og datterselskaper omfattes av samme pensjonsordning, som er organisert gjennom Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Denne pensjonsordningen omfatter også ektefelle-, uføre- og barnepensjon. I tillegg

82 82 er det etablert en ordning med avtalefestet pensjon (AFP). Den etablerte AFP-ordningen er en usikret ordning, som finansieres over drift. Aktuarberegnede pensjonskostnader i konsernet var 15,7 millioner kroner i Alle ansatte i Akershus Energi har helseforsikring, som er et ledd i å holde sykefraværet nede. Ved å sikre de ansatte rask tilgang til nødvendige helsetjenester, ser vi at de ansatte restitueres raskere, og at viktig kompetanse kommer tilbake på jobb tidligere. En del av vårt seniorprogram er at ansatte over 62 år kan tilbys fleksible løsninger når det gjelder lønn og arbeidstid. Hensikten er at de ansatte skal stå lenger i jobb, og at vi beholder nødvendig kompetanse. Sponsorater Akershus Energi har en svært beskjeden sponsorvirksomhet. I stedet har vi valgt å satse på skolene. Gjennom besøk hos oss får elevene kunnskap om og holdninger til energi og miljø. Vi gir imidlertid litt støtte til lokal kultur og idrett der vi bygger og drifter fjernvarmeanlegg og kraftstasjoner i fylket. På denne måten får lokalbefolkningen igjen for vår tilstedeværelse i regionen. I samarbeid med Østfold Energi, SN Power, Statnett og Statkraft støtter vi et prosjekt i Vietnam. Dette prosjektet utdanner fagfolk til vannkraftsektoren i landet. I den store sammenhengen er det av betydning hva som skjer i verden når det gjelder utvikling av fornybar energi. Bygging og drifting av vannkraftverk er av avgjørende betydning for Vietnams økonomiske og sosiale utvikling. Miljø Produksjon og bruk av energi har tradisjonelt stått for en svært stor andel av skadelige klimagassutslipp. Derfor er energi og miljø et viktig satsningsområde for å redusere utslippene av klimagasser både globalt og nasjonalt. Fornybar energi står for omlag 50 prosent av energiforbruket i Norge. Gjennom EUs krav om mer fornybar energi vil vi øke vår fornybarandel til 67,5 prosent. Norge har høye ambisjoner for kutt i klimagassutslipp i forhold til nasjonale og internasjonale mål. Dette skal skje gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og konvertering fra fossilt brensel til fornybar energi. Et av våre hovedmål er å bidra til at Akershus fylkeskommune og våre vertskommuner når sine klimamål gjennom at vi reduserer utslippene av CO 2. Vi vil nå dette målet på flere måter: 1. Bidra til teknologiutvikling innen energi, miljø og klima i nært samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer i regionen. 2. Investere i ny fornybar energi. 3. Fortsette vårt holdningsskapende arbeid mot skolene i fylket. Samtidig som vi tilbyr andre grupper informasjon og opplæring om energi og miljø i forbindelse med besøk i Akershus EnergiPark. Fjernvarme og Akershus EnergiPark Det aller viktigste prosjektet i vår satsning på ny fornybar energi er Akershus EnergiPark. Målet er å skape en av Europas mest moderne og fremtidsrettede fjernvarmeanlegg. Vannkraft og skog er to grunnleggende naturressurser i Norge, og begge er fornybare. Den største delen av vannkraften er utbygd, og nå tar vi i bruk skogen. Fjernvarmesentralen produserer varme av skogflis. Det finnes store ressurser i skogen i vår region, og tilveksten er mer enn dobbelt så stor som uttaket. Brenning av flis er tilnærmet CO 2-nøytralt. Anlegget benytter varmepumper fra kloakk samt biogass fra Bøler avfallsdeponi som grunnlast. Vi har bygd et storskala solfangeranlegg, som sammen med varmepumper og gass fra avfallsdeponi vil forsyne hele anlegget med varme i sommerhalvåret. På de kaldeste dagene om vinteren blir bioolje brukt som spisslast. Som en del av Akershus EnergiPark har vi bygd et FoU-bygg. Der vil vi sammen med partnere, gjennom Hynor Lillestrøm, bygge og drive et hydrogenanlegg hvor en liten del av deponigassen vil bli reformert til hydrogen og komprimert. Det er også en fyllestasjon for hydrogen på stedet. Utslippene fra varmesentralen er vanndamp, CO 2, noe svevestøv, NOx og CO. Utslippene er minimale, og de blir kontinuerlig overvåket og skal til enhver tid være i henhold til reguleringer fastsatt av Klima- og forurensingsdirektoratet. For tiden har vi utfordringer med å nå kravene når det gjelder støvutslipp, men vi arbeider kontinuerlig med å finne løsning på problemet.

83 83 Energisentralen baserer seg på eksisterende teknologi for fjernvarme og vil gi 150 klimanøytrale gigawattimer per år. Det tilsvarer varmebehovet til husstander og vil redusere CO 2-utslippene med tonn per år. Betydelige investeringer vil bli lagt ned i utviklingen av fjernvarme i årene fremover, og vi er blant de ledende bedriftene på dette feltet. Vi har nå produksjon av varme knyttet til anleggene våre på Lillestrøm, Lørenskog, Eidsvoll, Sørumsand, Årnes, Skedsmokorset og Asker. For mer informasjon om den nye energiparken oppfordrer vi leserne til å besøke våre hjemmesider Effektivisering av vannkraft Vi arbeider også med å effektivisere eksisterende vannkraftanlegg. Vi er godt i gang med oppgradering av det eldste kraftverket på Rånåsfoss, Rånåsfoss I fra Den nye kraftstasjonen er plassert mellom maskinsalbygget til Rånåsfoss I og det gamle lukehuset. Her blir det installert nye turbiner som har større svelgeevne og høyere virkningsgrad enn de gamle maskinene. På den måten kan vi utnytte den ekstra vannføringen i Glomma, som har kommet som et resultat av klimaendringene. Oppgraderingen vil gi 60 GWh mer energi. Samtidig legger vi mye arbeid i å ta vare på den gamle arkitekturen, som er et av de best bevarte eksemplene på norske industribygg i nyklassisistisk stil. Bevaring og tilrettelegging for bruk av naturområdene rundt anleggene Det følger med konsesjonene at vi skal bevare naturen rundt anleggene våre og opprettholde ørretbestanden i Glomma. Utover det har vi valgt å anlegge parkområder ved kraftstasjonene på Rånåsfoss og Bingsfoss til rekreasjonsbruk for innbyggerne i lokalmiljøet. Akershus Energi eier området fra Bingsfoss på Sørumsand og til Hammeren, som også er åpent og tilrettelagt for fri ferdsel. Vi gir også tilskudd til å utvikle og vedlikeholde en tursti med bruer fra Rånåsfoss til Sørumsand på vestsiden av elva. Vi har tilrettelagt for fritt fiske i Glomma. Hvert år setter vi ut to tusen ørret av stedbunden rase i Glomma mellom Rånåsfoss og Bingsfoss. Enkelte steder er det lagt til rette for lokale fiskeforeninger. I Halden har fiskeforeningen (AJFF Halden) et smoltanlegg som vi støtter økonomisk. Smolten blir satt ut i Tista, som er elva mellom Tistedalen og Iddefjorden. Dette er AJFFs initiativ og prosjekt. I Skien pågår det tilsvarende prosjekter og der betaler vi kroner til kommunen og kroner til fylket for miljøtiltak i elva. Utslipp Selv om Akershus Energis kjernevirksomhet er produksjon av fornybar energi, så fokuserer vi på miljøet gjennom hele virksomhetens og produksjonens livssyklus. Vi tenker helhetlig for å bli en bærekraftig bedrift i alle ledd. Det betyr at vi vurderer prosesser, rutiner, produkter, materialer, avfallsmengder og eget energiforbruk både på anleggene, i administrasjonsbyggene og øvrig eiendomsmasse. Slik reduserer vi vår påvirkning på miljøet i størst mulig grad. Gjennom vår vannkraftproduksjon påvirker vi ikke miljøet og naturen i særlig grad. På kraftstasjonen Rånåsfoss II har vi skiftet ut liter turbinoljen til en miljøtilpasset olje. Dette blir gjort i de andre kraftstasjonene etter hvert som turbinoljen blir skiftet. Når det gjelder fjernvarme benyttes lett fyringsolje eller propangass noen steder i varmeproduksjonen i kalde perioder, eller når fyringsanleggene er ute av drift. I utbyggingsfasen, må vi ta i bruk noe fossilt brensel, som for eksempel på Skjetten, der et anlegg drives med propangass i påvente av tilkobling til hovednettet. I Eidsvoll og på Årnes brukes lett fyringsolje som spisslast. Utslippstabell Med utbyggingen følger også en økning av utslipp, men utslippsøkningen per produsert kwh reduseres. Se side 87 i Årsrapporten.

84 84 Avfall Vi er opptatt av hele verdikjeden i vår produksjon. Det betyr at avfall også er en ressurs, som vi ønsker å benytte. Som nevnt tidligere i rapporten, vil vi bruke gass fra avfallsdeponi som grunnlast i Akershus EnergiPark. Ved kraftstasjonene blir betydelige mengder avfall samlet inn fra vassdragene, noe vi kildesorterer. Vi har kildesortering ved alle produksjonsenheter. Etter kildesortering, blir avfallet tatt hånd om av godkjente mottaksanlegg. Alt datautstyr blir levert til Fair Recycling for gjenbruk og destruering. Her kan også ansatte fritt levere brukt datautstyr. Fair Recycling er en returordning som drives av Fair, den eneste ideelle organisasjonen i Norge som arbeider med utbredelsen av IKT i utviklingsland. 70 prosent av utstyret som doneres gjennom ordningen blir oppgradert og tatt i bruk i skolesektoren i utviklingsland. Rekrutteringstiltak Vårt største prosjekt innen ny fornybar energi, Akershus EnergiPark, er samtidig vårt viktigste redskap i rekrutteringsarbeidet. Akershus EnergiPark er tilrettelagt for undervisning og forskning med et eget bygg i tilknytning til fjernvarmesentralen. Sentralen er klargjort for instrumenter og måleutstyr og vil bli et laboratorium for studenter som studerer energi og miljø. I tillegg til å sikre rekruttering av medarbeidere, så er optimalisering av varmeproduksjon og minimalisering av utslipp noe av det vi ønsker å oppnå gjennom samarbeidet med universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer. Akershus Energi samarbeider med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Sintef. Blant annet er vi en av de sentrale industripartnerne i et stort forskningsprosjekt, Cenbio, som ledes av UMB. Cenbio er et av 8 nasjonale FME prosjekter. Hensikten er å effektivisere og videreutvikle verdikjeden for bioenergi. Akershus EnergiPark inngår også i dette prosjektet. I de senere årene har vi sendt et spesialnummer av bladet Energi til alle elever i tredje klasse i alle videregående skoler i Akershus. Dette bladet har utdanning innen energi og miljø som tema og har tilrettelagt stoff fra Akershus Energi sin virksomhet som en del av innholdet. Vi arbeider også med å vekke interessen for energiproduksjon blant elever i grunnskolen. Hvert år inviterer vi alle 10. klasser i fylket til en lærerik dag på Rånåsfoss. Undervisningen foregår i Energiforum, som er Akershus Energi sitt informasjons- og dokumentasjonssenter og på kraftstasjonene Rånåsfoss I og Rånåsfoss II. Akershus Energi har siden 1987 drevet Energiforum. Fokus har vært holdningsskapende arbeid overfor skoleungdom med hensyn til energiproduksjon, energibruk og miljø. I disse 20 årene har både energibransjen og verden for øvrig forandret seg mye, og vi videreutvikler tilbudet slik at det møter tidens krav. Hovedfokuset for dagen er energi og miljø. Utstillingen har fokus på de globale klimautfordringene vi står overfor i vår tid. For å løse klimaproblemene og redusere den globale oppvarmingen, må vi finne løsninger for produksjon av energi. Dette lærer elevene om. Ved å bruke Akershus Energi sin historie, viser vi hvordan kraftbransjen har bidratt til store framskritt for samfunnsutviklingen i Norge, og hvordan vi nå tar del i arbeidet for å bedre miljøet. Dokumentasjonssenter I tilslutning til vårt informasjonssenter, Energiforum, har vi bygd opp et dokumentasjonssenter som består av vårt historiske arkiv, historiske gjenstander, fotosamling, tegningsarkiv med mer. Dette står til fri benyttelse for master- og doktorgradsstudenter, forskere, journalister og andre interesserte. Senteret er ikke bemannet, men vi lager gjerne avtaler med interesserte som ønsker vår hjelp. Over hundre hyllemeter med materiale er organisert, konservert og registrert i henhold til offentlig standard og regelverk. Dette er en unik dokumentasjon av Akershus Energi sin historie. Bredden i materialet er stor. Her finnes alt fra lønningsbøker, regnskap til kuriositeter som skildrer tiden og det sosiale liv.

85 85 Trivsel og lavt sykefravær Vi i Akershus Energi har tro på at felles erfaringer, også utenom jobb, styrker samholdet og arbeidsmiljøet. Vi har forskjellige aktiviteter gjennom året og vi arrangerer spinning og styrketrening fast flere ganger i uken, og vi har et skytterlag. Sykefraværet i hele konsernet var i 2012 på 2,3 %, gjennomsnitt de siste fem årene er 2,7 % prosent. Fokuset vårt på å styrke relasjonene mellom alle ansatte er slik vi ser det, en av hovedårsakene til det lave sykefraværet. Dette skaper trivsel og trygghet i arbeidssituasjonen. Vi er i en bransje der faren for arbeidsulykker er til stede og vi har innført nulltoleranse for skader i konsernet. Vi har solide rutiner for kontroll av arbeidsutstyr og fysiske arbeidsforhold. Vi arrangerer årlig en HMS-uke med foredrag og opplæring for alle ansatte. I tillegg har vi et omfattende program for å tilrettelegge ved sykdom og skader. Vi praktiserer likestilling mellom menn og kvinner, men har ikke satt i verk noen spesielle tiltak det siste året. Vi har en utfordring både i forhold til å få kvinner interessert i relevante fag innen energisektoren og direkte rekruttering til konsernet. En balansert kjønnsfordeling er en berikelse for arbeidsmiljøet. Den største utfordringen er knyttet til at det ikke utdannes nok kvinner med den fagkompetansen Akershus Energi trenger. Kvinneandelen er 22 % ved utgangen av Per i dag har vi ingen med minoritetsbakgrunn blant de ansatte. Det settes i verk tiltak basert på tilbakemeldinger vi får fra våre medarbeidere. Vi gjennomfører årlige en medarbeiderundersøkelse og bruker den til å gjennomføre tiltak. Vi har et lønnssystem hvor hver enkelts evne og vilje til å dele kunnskap og ha omsorg for sine kolleger er en del av grunnlaget for lønnsfastsettelsen. Vi skal imidlertid ikke hvile på våre laurbær. Å sikre et godt arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess. Derfor satser vi videre på HMS og forbedring av arbeidsmiljøet med uforminsket styrke. Et godt arbeidsmiljø er også viktig for å fremstå som attraktiv arbeidsplass, slik at vi beholder god kompetanse og tiltrekker oss nye dyktige medarbeidere. Etiske retningslinjer I 2008 etablerte Akershus Energi en ny policy for god foretaksstyring. De senere år har en rekke hendelser både nasjonalt og internasjonalt bidratt til å rette søkelyset på god eierstyring og selskapsledelse. Dette har skjerpet behovet for at selskapenes beslutningsprosesser er transparente og at det bygges tillit mellom eier, styre og daglig leder til at de store verdiene i energiselskapet forvaltes på best mulig måte. God eierstyring og selskapsledelse i Akershus Energi skal bidra til varig verdiskaping for eierne, økt tillit til selskapet gjennom en åpen bedriftskultur og et godt omdømme. De siste årene har konsernets etiske retningslinjer blitt videreutviklet og foreligger i et eget hefte., som alle de ansatte har fått utdelt. I heftet beskrives verdier, holdninger og kjøreregler som skal være med på å danne grunnlaget for alle valgene medarbeiderne må ta i det daglige arbeidet i bedriften. Dette skal være med å styrke et allerede positivt arbeidsmiljø gjennom bevisstgjøring og stimulering til åpenhet, dialog og diskusjon om hva som er rett og galt. Grunnverdiene i vår etikk er basert på nøkkelordene lederskap, sikkerhet, lojalitet, ansvar, kvalitet og nøkternhet Universell utforming I Akershus EnergiPark og i administrasjonsbygget på Rånåsfoss er det tilrettelagt etter retningslinjer for universell utforming. Badeanlegget på Rånåsfoss Bader n er et utendørs badeanlegg med toalett, dusjer, vannrensing med mer. Det er lokalisert like ved hovedkontoret til Akershus Energi på Rånåsfoss. Etter en tragisk dam ulykke i 1959, ble Bader n bygget for å redusere badeaktiviteten i Glomma. Siden 1961 har Akershus Energi gitt dette tilbudet til lokalbefolkningen. Sammen med frivillig innsats fra Rånåsfoss Vel, og noe støtte fra Sørum og Nes kommuner bidrar billettinntektene til at vi kan opprettholde badetilbudet.