ÅRSBERETNING Konsernstruktur 4. Arbeidsmiljø og personale 4. Ytre miljø og samfunnsansvar 6

Transkript

1

2 2 Innhold ÅRSBERETNING Konsernstruktur 4 Arbeidsmiljø og personale 4 Ytre miljø og samfunnsansvar 6 Resultat, investeringer, finansiering og likviditet 6 Akershus Energi AS 6 Konsern 6 Finansiell risiko og økonomiske resultater 7 Disponering av årets resultat 8 Vannkraft - Produksjon 8 Vannkraft - Krafthandel 9 Fjernvarme 9 Redegjørelse om foretaksstyring 10 Utsikter fremover 10 ÅRSREGNSKAP 2013 AKERSHUS ENERGI KONSERN 11 Noteoversikt konsernregnskap 16 ÅRSREGNSKAP 2013 AKERSHUS ENERGI AS 54 ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNSJEF 71 STYRETS REDEGJØRELSE OM SAMFUNNSANSVAR 72 Konsernstruktur og virksomhet 72 Interne styringsprinsipper 73 Samfunnsansvar ytre miljø miljøregnskap 73 Produksjon 73 Positive tilskudd 74 Forbruk i forbindelse med produksjon (konsern) 74 Utslipp til luft i forbindelse med produksjon (konsern) 74 Avfall (konsern) 75 Samfunnsansvar i innkjøp og anskaffelser 75 Med etisk fokus 75 Med ressursbruk i fokus 76 Med miljø i fokus 76 Samfunnsansvar forøvrig 76 Revisjonsberetning 77 KONSERNSJEFEN 79 VERDISKAPNINGSREGNSKAP 80 AKERSHUS ENERGI OG SAMFUNNET 81 Utfordringer i Interessentdialog 81 Beredskap 82 HMS 82 Medarbeidere 82

3 3 Eiere 82 Leverandører, kunder, samarbeidspartnere, långivere og myndigheter 82 Forbrukere 83 Kommuner 83 Skoler 83 Folk flest 83 Nasjonale myndigheter 83 Organisasjoner 83 Økonomi 84 Sikker økonomi- og risikostyring 84 Betydning for lokalsamfunnet 84 Lønn, pensjoner og forsikringer 84 Sponsorater 85 Miljø 85 Fjernvarme og Akershus EnergiPark 85 Effektivisering av vannkraft 86 Bevaring og tilrettelegging for bruk av naturområdene rundt anleggene 86 Utslipp 86 Utslippstabell 86 Avfall 86 Dokumentasjonssenter 87 Trivsel og lavt sykefravær 87 Etiske retningslinjer 87 Universell utforming 88 Badeanlegget på Rånåsfoss 88

4 4 Årsberetning 2013 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er i hovedsak lokalisert i Akershus fylke, med morselskapets hovedkontor på Rånåsfoss i Sørum kommune. Konsernet har som strategi å investere i stor- og småskala vannkraft og i fjernvarmeinfrastruktur i årene fremover. I årsregnskapet for 2013 er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Konsernstruktur Konsernregnskapet for Akershus Energi for 2013 er utarbeidet etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), med sammenlignbare resultattall for 2012 og balansetall for 2012 og I forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskapet for 2013 og anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper har ledelsen utøvd skjønn og benyttet estimater og forutsetninger som grunnlag for regnskapsposter. Prinsippanvendelse og beregningsmetoder er de samme som ble benyttet i forrige årsregnskap (2012). Selskaper hvor konsernet har kontroll (normalt en eierandel på 50 % eller mer) innarbeides i konsernregnskapet som datterselskap. Selskaper med en eierandel mellom 20 % og 50 % tas i utgangspunktet inn i konsernregnskapet som tilknyttede selskap etter egenkapitalmetoden. Deleid virksomhet innenfor vannkraftproduksjon er medtatt i konsernregnskapet som felles kontrollert drift, hvor konsernets andel av resultat- og balanseposter er innarbeidet i konsernregnskapet. I 2013 har konsernets virksomhet bestått i produksjon og omsetning av elektrisk energi basert på vannkraft og produksjon og levering av fjernvarme. Vannkraftvirksomheten som drives gjennom de heleide datterselskapene Akershus Energi Vannkraft AS, Glomma Kraftproduksjon AS, Halden Kraftproduksjon AS, Skien Kraftproduksjon AS, Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS og Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS er det klart største virksomhetsområdet i konsernet med en samlet produksjon i 2013 på GWh. Konsernet har en ren regional satsning på fjernvarme gjennom det 100 % eide datterselskapet Akershus Energi Varme AS. I fjernvarmevirksomheten er varmesentralene i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Sørumsand, Skedsmokorset og Asker i ordinær drift, og det er fortsatt pågående prosjekter knyttet til videre utbygging av rørnett for distribusjon av varme og kjøling. Som ledd i strategien med hovedfokus på de store fjernvarmeanleggene ble fjernvarmeanlegget i Eidsvoll solgt i Produksjonen i fjernvarmevirksomheten var i 2013 på 145 GWh. Konsernet har ikke hatt egne forsknings- og utviklingsaktiviteter i 2013, men har bidratt til FoU arbeid gjennom vår bransjeorganisasjon Energi Norge. Arbeidsmiljø og personale Akershus Energi Konsern Antall ansatte (gjennomsnitt for året) Totalt sykefravær av totalarbeidstid i regnskapsåret t t Andel sykefravær av total arbeidstid i året 3,5 % 2,3 % Personskader 0 0 Antall dager siden siste skade med fravær Antall dager siden siste skade uten fravær

5 5 Det er i løpet av 2013 registrert totalt 289 uønskede hendelser (RUH) i konsernet, mot 167 i Årsaken til økningen i antall rapporterte hendelser er at konsernet har besluttet å prioritere fokus på dette området, i tillegg til økt bruk av sikker jobb analyse (SJA). Behandling av rapporterte uønskede hendelser og bruk av dette i forbedringsarbeid og læring vil være en prioritert oppgave fremover. Som en del av HMS-arbeidet er det også etablert rutiner for gransking av hendelser som har, eller kan ha alvorlig eller kritisk konsekvens. Det har i 2013 vært to alvorlige hendelser i tilknytning til byggeprosjektet Rånåsfoss III, men ingen av disse hendelsene medførte personskader. For begge disse hendelsene ble det iverksatt en intern gransking og utarbeidet granskingsrapporter som ble behandlet i konsernets ledergruppe. I tillegg er resultatene fra disse granskingene formidlet i organisasjonen for å bidra til at slike hendelser kan unngås i fremtiden. Konsernet har etablert en egen HMS gruppe som består av verneombud, tillitsvalgte og representanter fra ledelsen. Dette er et forum hvor HMS utfordringer blir diskutert og hvor det er en utveksling av informasjon og erfaringer for de definerte verneområdene i virksomheten. Det har i 2013 vært fire samlinger i denne HMS-gruppen. Konsernet praktiserer likestilling mellom menn og kvinner, men ingen spesielle tiltak er iverksatt i I avtaleverket til KS Bedrift hvor konsernet er tilsluttet på arbeidsgiversiden, slås det i hovedavtalen fast at arbeid med likestilling, likeverd og mangfold i arbeidsstyrke og ledergruppe er viktig for å utnytte de menneskelige ressursene og fremme verdiskaping. Styret stiller seg bak dette. Når det kommer til praktisk utførelse er det ved rekruttering søkernes faktiske kvalifikasjoner som ligger til grunn for utvelgelse. Den er kvinneandelen i konsernet 22 %, for mellomledere 11 % og i konsernledelsen 11 %. Innen drift av vannkraft- og fjernvarmeanlegg har vi pr. i dag kun mannlige ansatte. De fleste kvinnene i vår organisasjon er ansatt i administrative stillinger. Målsettingen for konsernets personaladministrasjon er å ta vare på de enkelte ansatte på best mulig måte innenfor de rammene konsernet rår over, uavhengig av de ansattes kjønn, etniske bakgrunn, funksjonshemming mv. Akershus Energi AS Antall ansatte (gjennomsnitt for året) Totalt sykefravær av totalarbeidstid i regnskapsåret t 534 t Andel sykefravær av total arbeidstid i året 4,4 % 2,8 % Personskader 0 0 Antall dager siden siste skade med fravær Antall dager siden siste skade uten fravær I løpet av året 2013 er det registrert 10 avvik i selskapet, og det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) av arkivsystem, herunder håndtering av sensitiv informasjon, IKT og personopplysningsforskriften. Internkontrollhåndbok og plan for kriseledelse og krisehåndtering i Akershus Energi AS ble revidert i desember Det er i 2013 gjennomført en vernerunde i kontorlokalene på Rånåsfoss. På denne vernerunden deltok det også to representanter fra bedriftshelsetjenesten, som kom med nyttig veiledning i forhold til ergonomiske arbeidsforhold på kontorene. Det ble også gjennomført en undersøkelse av luftkvalitet i tilknytning til denne vernerunden. Ved utgangen av 2013 er kvinneandelen i Akershus Energi AS på 48 %, og i selskapets styre på 43 %.

6 6 Ytre miljø og samfunnsansvar God miljøstyring er en del av Akershus Energis samfunnsansvar. Vår virksomhet er basert på forvaltning av og utnyttelse av naturressurser gjennom vår kraftproduksjon i forskjellige vassdrag og gjennom vår produksjon av fjernvarme. Et detaljert miljø- og klimaregnskap for 2013 er tatt med som en del av konsernets redegjørelse for samfunnsansvar på side 72 i årsrapporten. Redegjørelse for samfunnsansvar er også tilgjengelig på konsernets hjemmeside Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet for 2013 et rettvisende bilde av konsernets og Akershus Energi AS sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Styret anser resultatene for 2013 som tilfredsstillende. Det har ikke inntruffet ytterligere forhold etter regnskapsårets slutt som er av vesentlig betydning for å vurdere foretakets stilling og resultat. Akershus Energi AS En vesentlig del av morselskapets salgsinntekter er fra salg av tjenester til de øvrige konsernselskapene i henhold til etablerte avtaler, og de konserninterne salgsinntektene utgjør 16,8 millioner kroner i Årets resultat etter skatt er 162,5 millioner kroner i 2013, mot 152,3 millioner kroner i 2012, og resultatendringen forklares i hovedsak ved høyere inntektsført konsernbidrag i 2013 enn i Netto finansielle poster i 2013 er 263,1 millioner kroner mot 247,4 millioner kroner i I tillegg til inntektsført konsernbidrag omfatter finansinntektene renteinntekter på utlån til konsernselskaper og på bankinnskudd. Finanskostnader omfatter i hovedsak rentekostnader på ekstern gjeld. Akershus Energi AS hadde en netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter i 2013 på +369,0 millioner kroner mot -155,0 millioner kroner i 2012, og endringen kan i all hovedsak henføres til endringer på konsernkonto. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter er i 2013 på -301,1 millioner kroner og omfatter i all hovedsak utbetaling på lån til konsernselskaper. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2013 er på +109,1 millioner kroner og omfatter netto låneopptak på 279,1 millioner kroner og utbetalt utbytte til eier på 170,0 millioner kroner. Selskapet har pr en soliditet (etter avsatt utbytte for 2013 på 170 millioner kroner) på 45 % mot 51 % pr Konsern Konsernets årsresultat etter skatt for 2013 var 197 millioner kroner, en økning på 20 millioner kroner i forhold til Korrigert for urealiserte verdiendringer er konsernets årsresultat etter skatt for 2013 på 196 millioner kroner mot 170 millioner kroner for Konsernresultatet etter IFRS er i stor grad påvirket av urealiserte verdiendringer på finansielle kontrakter (kraftkontrakter og valuta). Dette er poster som ikke har noen kontantstrømseffekt, og konsernet har hatt høy fokus på kontantstrøm fra drift, som både i 2013 og 2012 viser betydelig positive verdier. Konsernets samlede driftsinntekter i 2013 var 849 millioner kroner, som er 10 millioner kroner lavere enn i Verdiendringer på finansielle kraftkontrakter og valutaterminkontrakter klassifiseres som en del av driftsinntektene, og korrigert for urealiserte verdiendringer er driftsinntektene i 2013 på 856 millioner kroner mot 821 millioner kroner i 2012, og økningen forklares i hovedsak ved høyere oppnådde kraftpriser. Lønn- og personalkostnader i 2013 på 84 millioner kroner er 4 millioner kroner lavere enn i 2012, og endringen forklares primært ved en reduksjon i antall ansatte. Av- og nedskrivninger var i 2013 på 110 millioner kroner, mot 134 millioner kroner i Av- og nedskrivninger i 2012 inkluderer en nedskrivning av konsernets mindre fjernvarmeanlegg på 26 millioner kroner til antatt virkelig verdi. Korrigert for nedskrivninger i 2012 er avskrivningene i 2013 på nivå med foregående år. Andre driftskostnader var i 2013 på 144 millioner kroner, en reduksjon fra 2012 på 7 millioner kroner i forhold til forrige år. Kostnadsreduksjonene forklares blant annet ved høyt fokus på kostnadsbruk og effektiviserings- og kostnadsprogram igangsatt i 2013.

7 7 Verdiendringer og andre (tap)/gevinster netto viser en inntekt i 2013 på 26 millioner kroner som kan henføres til endring i beregnet forpliktelse for grunneiererstatning. Resultatandel fra tilknyttede selskap var i 2013 negativ med 1 million kroner, og kan henføres til Norsk Grønnkraft AS. Konsernet hadde i 2013 netto finanskostnader på 16 millioner kroner i forhold til 41 millioner kroner i Bedringen i finansresultatet forklares ved realisert gevinst på bankinnskudd i euro og verdiendring på renteswapavtaler. Beregnet skattekostnad i 2013 på 243 millioner kroner er 46 millioner kroner høyere enn i Økningen i skattekostnaden forklares ved bedret resultat før skatt og økt skatt på grunnrenteinntekt primært som følge av høyere kraftpriser. Vedtatt endring av skattesatser (med virkning fra og med 2014) har gitt en beregnet reduksjon av skattekostnaden (utsatt skatt) på ca. 2 millioner kroner. Konsernet hadde i 2013 en netto positiv kontantstrøm fra driftsaktiviteter på 379 millioner kroner, etter betalte skatter og renter på henholdsvis 180 millioner kroner og 46 millioner kroner, som er 149 millioner kroner bedre enn i Endringen fra 2012 til 2013 forklares i hovedsak med lavere betalte skatter og bedret kontantstrøm fra underliggende drift. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i 2013 på -208 millioner kroner, og kan i hovedsak henføres til anleggsinvesteringer på 197 millioner i vannkraft og 24 millioner kroner i varmevirksomheten. Fjernvarmeanlegget i Eidsvoll ble solgt i 2013 til balanseført verdi. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var i 2013 på -57 millioner kroner, og forklares med netto låneopptak på 113 millioner kroner og utbetaling av utbytte til eier på 170 millioner kroner. Konsernet hadde pr en likvidbeholdning (bankinnskudd) på 221 millioner kroner, finansielle omløpsmidler (inklusive derivater) på 104 millioner kroner og kortsiktig gjeld på 416 millioner kroner. Kortsiktig gjeld pr er økt med 55 millioner kroner i forhold samme tidspunkt forrige år, og endringen forklares blant annet ved økt avsetning til betalbar skatt og derivater med negativ verdi. Konsernets egenkapitalandel var pr på 48 %, mot 51 % pr Finansiell risiko og økonomiske resultater Konsernets resultatutvikling er tett koblet til utviklingen i de fundamentale forholdene i kraftmarkedet som nedbør, import/eksport, forbruk m.m. Konsernet har en rullerende flerårig horisont hvor man fokuserer på rammer for håndtering av eget produsert volum gjennom hel- og deleide kraftverk. Konsernets håndtering av de samlede likvider, låneporteføljer og valutarisiko vil også ha betydning for resultatutviklingen. Dette styres gjennom definerte rammer for rentesikring og valutasikring, samt rammer for plasseringer av finansielle aktiva. Konsernet har etablert interne systemer og rutiner som sikrer en forsvarlig håndtering av selskapenes disposisjoner innen krafthandel og finans. Det er en egen Total Risk Manager funksjon i konsernet, som har som oppgave å foreta en uavhengig rapportering av konsernets samlede risiko. Det er også etablert en Total Risiko gruppe som har løpende fokus på den totale risikoen i konsernet og effekten av ulike ageringer i forretningsområdene innenfor handelsvirksomhet og investeringsaktiviteter. For en nærmere beskrivelse av konsernets risiko henvises til note 3 til konsernregnskapet. Det er etablert et organisatorisk skille mellom front- og back office og Total Risk Manager funksjonen. Det rapporteres løpende gjennom året internt og til selskapenes styrer. Akershus Energi Vannkraft AS har en definert risikostrategi som skal bidra til å sikre omsetning av egen kraftproduksjon innenfor en valgt risikoprofil. Denne strategien gir operative retningslinjer for kjøp og salg av kraft i det fysiske og finansielle engrosmarkedet. Det har nylig vært gjennomført en prosess med oppdatering av denne strategien. Produksjonsporteføljen forvaltes etter definerte rammer hvor det er fokus på styring av pris- og volumrisiko, samt risiko knyttet til grunnrentebeskatningen.

8 8 Akershus Energi AS har en definert risikostrategi for håndtering av låneporteføljen og konsernets valutarisiko. Denne strategien gir operative retningslinjer for forvaltning av konsernets rente og valutaporteføljer innenfor en definert overordnet risikoramme. Gjennom de definerte rammene styrer selskapet den markedsrisiko, kredittrisiko, valutarisiko og likviditetsrisiko som selskapet kan ta innenfor en moderat risikoprofil. Styret mener at man ved de etablerte rammer og kontrollrutiner har et godt grunnlag for å lykkes med å skape forutsigbare og tilfredsstillende resultater fra underliggende virksomhet fremover. På tross av en betydelig nedgang i kraftprisen i forhold til tidligere år, ble resultatet for 2013 fra den underliggende virksomheten tilfredsstillende og som forventet. Sikring av kraftpriser og valuta bidro til et godt resultat i 2013 selv om produksjonsvolumet for vannkraft var betydelig lavere enn i Styret vurderer situasjonen i kraftmarkedet som usikker og frykter ytterligere nedgang i kraftprisen i årene fremover. Det forventes derfor lavere resultater i de kommende årene. Konsernet har et betydelig rehabilteringsbehov for vannkraftanleggene i årene fremover. Det vil bli arbeidet aktivt med ulike tiltak og modeller for å sikre en god finansiell stilling, også i en situasjon med fallende kraftpriser. Dette blir sentrale elementer i konsernets langsiktige kapitalplanlegging og risikostyring. Konsernet har også igangsatt et effektiviserings- og kostnadsprogram som forventes å gi en samlet akkumulert kostnadsreduksjon for perioden på opp mot 200 millioner kroner. Disponering av årets resultat Årets overskudd i Akershus Energi AS utgjør 162,5 millioner kroner for 2013, og styret foreslår følgende disponering av årsresultatet: - Avsettes til utbytte: 170,0 millioner kroner - Overføres fra annen egenkapital: -7,5 millioner kroner - Sum: 162,5 millioner kroner Styret anser selskapets egenkapital og likviditet pr som forsvarlig i forhold til risiko og omfang av foretakets virksomhet. Det er etablert en utbyttepolitikk som sikrer selskapet forutsigbarhet i forhold til betaling av utbyttet til eier. Vannkraft - Produksjon Virksomhetsområdet Vannkraft - Produksjon omfatter konsernets 5 datterselskap som produserer vannkraft i 9 heleide og 10 deleide kraftverk. Kraftproduksjonen var i 2013 på GWh, som er 33 GWh høyere enn middelproduksjon. Produksjonsselskapenes kraftproduksjon selges løpende til virksomhetsområdet Vannkraft Krafthandel til noterte markedspriser. Driftsinntekter for 2013 var 674 millioner kroner, en økning på 97 millioner kroner i forhold til Det var i 2013 en betydelig høyere spotpris i kraftmarkedet i forhold til 2012, som mer enn oppveiet produksjonsreduksjonen sammenlignet med I tillegg trakk svakere kronekurs inntektene opp som følge av at kraftprisene noteres i Euro. Driftsresultat for 2013 var 438 millioner kroner, som er 97 millioner kroner høyere enn Resultat etter skatt for 2013 var 183 millioner kroner, en økning på 48 millioner kroner i forhold til Investering i varige driftsmidler på 197 millioner kroner omfatter, foruten løpende aktivitet, byggekostnader på nytt Rånåsfoss III kraftverk, rehabilitering av Klosterfoss kraftverk samt ferdigstillelse av Rendalen 2 kraftverk. I Akershus Energi Vannkraft pågår det flere utredninger om optimalisering av tilgjengelige vannressurser. Det pågår fortsatt byggearbeider med et nytt kraftverk, Rånåsfoss III, som skal erstatte det Rånåsfoss I. Prosjektet har en investeringsramme på 821 millioner kroner. Byggearbeidene startet høsten 2010 og vil pågå frem til ferdigstillelse av det siste aggregatet i Oppgraderingen av anlegget forventes å øke midlere årsproduksjon med 60 GWh. En større tilstandskontroll av aggregatene i Klosterfoss kraftverk ble gjennomført i På bakgrunn av dette fattet styret vedtak om å gjennomføre rehabilitering og oppgradering av anleggets produksjonskapasitet. Konsesjon for gjennomføring av tiltaket ble gitt i 2012, og gjennomføringen er planlagt utført i løpet av

9 9 Styret i Opplandskraft DA har hatt til behandling spørsmålet om videre vannkraftutbygging i regionen. I den forbindelse er det søkt om konsesjon for to prosjekter, Nedre Otta med en forventet produksjon på ca. 300 GWh og Tolga med en forventet produksjon på ca. 175 GWh. Dessuten ga NVE i desember 2013 konsesjon til bygging av Hinøgla kraftverk, med en forventet produksjon på ca. 12 GWh. I tillegg pågår det utredningsarbeider for å klargjøre ytterligere prosjekter. Vannkraft - Krafthandel Virksomhetsområdet Vannkraft Krafthandel omfatter forvaltning av konsernets samlede produksjonsportefølje fra egne og deleide kraftverk, med fysisk og finansiell krafthandel via de nordiske el-børsene Nasdaq OMX og Nord Pool Spot. Krafthandel leverer også tjenester knyttet til anmelding og avregning til virksomhetsområdet Vannkraft - Produksjon. Det har i 2013 vært vesentlig høyere spotpris i kraftmarkedet enn i Gjennomsnittlig spotpris på kraft i 2013 var 292 kr/mwh (omregnet fra Euro områdepris Oslo) mot 221 kr/mwh i Gjennomsnittlig salgspris i 2013 var 318 kr/mwh mot 282 kr/mwh i Driftsinntekter i 2013 var 754 millioner kroner, en økning på 19 millioner kroner i forhold til Endringen forklares ved en kombinasjon av høyere kraftpriser og svakere norsk krone, som har trukket inntekter fra salg av fysisk kraftproduksjon kraftig opp. Energikostnader, som primært omfatter kjøp av kraftproduksjon, er på grunn av kraftprisoppgangen økt med 103 millioner kroner fra 2012 til 675 millioner kroner for Driftsresultatet for 2013 var 68 millioner kroner, en nedgang på 84 millioner kroner i forhold til Årets resultat etter skatt for 2013 ble 57 millioner kroner, en reduksjon på 50 millioner kroner i forhold til forrige år. Sum eiendeler pr er 56 millioner kroner, som er 78 millioner kroner lavere enn ved utgangen av Eiendelene består hovedsakelig av innestående på depotkonti i bank som sikkerhet for finansielle kraftkontrakter og kundefordringer knyttet til fysiske kraftkontrakter. Fjernvarme Strategien for virksomhetsområdet legger hovedfokus på satsing rundt de store anleggene i Skedsmo og Lørenskog, og ny og forenklet driftsmodell for de små fjernvarmeanleggene. Som ledd i denne strategien ble fjernvarmeanlegget i Eidsvoll solgt ut av konsernet i Storskala solfangeranlegg i Lillestrøm som en ny energiressurs i samspill med øvrig produksjon ble satt i ordinær drift i Høyt fokus på kostnader og effektiv drift har bidratt til at virksomhetsområdet i 2013 viser et positivt resultat etter skatt. Driftsinntektene i 2013 ble på 108 millioner kroner, en økning på 20 millioner kroner i forhold til Økningen forklares hovedsakelig med tilknytning av nye kunder og høyere volum. Energikostnaden i 2013 på 41 millioner kroner har økt med 6 millioner kroner i forhold til 2012 som følge av flere kunder og høyere volum. Driftsresultatet i 2013 ble 11 millioner kroner. Det er i 2013 ikke gjennomført noen nedskrivninger av driftsmidler, og korrigert for nedskrivninger av driftsmidler i 2012 er bedringen av driftsresultatet fra 2012 til 2013 på 22 millioner kroner. Lønn og personalkostnader og andre driftskostnader er redusert med til sammen 6 millioner kroner fra 2012 til 2013 som følge av gjennomførte bemanningstilpasninger og fokus på kostnadseffektiv drift. Årets resultat etter skatt i 2013 ble 3 millioner kroner. Korrigert for nedskrivninger av driftsmidler i 2012 er årsresultatet forbedret med 19 millioner kroner fra 2012 til 2013.

10 10 Det er i 2013 investert til sammen 25 millioner kroner i driftsmidler, i stor grad knyttet til videre utbygging av infrastruktur og solfangeranlegg. Redegjørelse om foretaksstyring Konsernet har etablert en egen beskrivelse av retningslinjer for foretaksstyring. Prinsippene i denne er i all hovedsak basert på anbefaling fra Oslo Børs sitt utvalg, anbefaling fra Kommunenes Sentralforbund sitt eierforum og bestemmelser i regnskapsloven. Styret etablerte i 2011 et revisjonsutvalg, som har 4-6 møter i året. Det gjennomføres 2-3 eiermøter i året hvor styret, konsernsjef og representant fra eieren deltar. Redegjørelse for foretaksstyring er tilgjengelig på konsernets hjemmesider Utsikter fremover Flere av konsernets heleide og deleide vannkraftanlegg har vært i drift i mange år, og vi står foran til dels omfattende rehabilitering og vedlikehold av disse i årene fremover. Konsernets soliditet gir muligheter for ytterligere opplåning og investeringer. For årene fram mot 2020 forventes det gjennomført investeringer og vedlikehold på ca millioner kroner. Innføring av grønne sertifikater fra 2012 gir mulighet til å realisere flere nye vannkraftprosjekter. Slike nye prosjekter vil være mellomskala og småskala vannkraftanlegg. Våre rehabiliteringsprosjekter er i rute og det største Rånåsfoss III har nå to nye aggregater i drift og hele kraftstasjonen vil være ferdig i Når det gjelder fjernvarme så er de største investeringene tatt. Fjernvarmeselskapet genererer nå et overskudd og vi fokuserer på å koble til nye kunder. Det er stor vekst i Lørenskog og Lillestrøm hvor vi har våre største varmesentraler og kundetilfanget er økede. Konsernet har hatt, og vil fremover ha et meget høyt fokus på HMS, både i løpende drift og i gjennomføring av vedlikeholds- og investeringsprosjekter. Det er satt nye og høye mål for HMS arbeidet og alle deler av organisasjonen arbeider for å oppnå kontinuerlig forbedringer på dette området. Konsernet har i flere år hatt et lavt sykefravær, og medarbeiderundersøkelser over flere år viser at arbeidsmiljøet er meget godt. Konsernet oppnådde i 2013 en EBITDA-margin (korrigert for urealiserte verdiendringer) på 64,7 % som anses som meget tilfredsstillende. Ulike bransjemålinger de siste årene viser at konsernet er et av de mest lønnsomme kraftselskapene i landet. Ved gjennomføring av iverksatt effektivitets- og kostnadsprogram og fortsatt høyt fokus på risikostyring er målsettingen å kunne vise god lønnsomhet i årene som kommer. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til utvikling i kraftprisene. Det er mye som tyder på at vi vil ha lave priser i flere år fremover. For å håndtere dette har konsernet gjennomført en rekke tiltak for å tilpasse seg situasjonen. Vi konsentrerer oss om kjernevirksomheten, vannkraft og fjernvarme og har satt i gang et program for å redusere kostnadene. Det vil framover være et meget høyt fokus på risikostyring og gjennomføring av iverksatt effektivitets- og kostnadsprogram. Kraftindustrien er langsiktig og verdien av ren og fornybar energi vil øke. Kabler til utlandet og elektrifisering av sokkelen samt elektrifisering av deler av transportsektoren vil etter hvert være med på å øke etterspørselen og prisene. Lillestrøm, 30. april 2014 Einar Schiefloe Kjell Bendiksen Ann Elisabeth Wedø Cathrin Bretzeg Styreleder Nestleder Tron Erik Hovind Knut Asbjørn Pedersen Liv-Ella Radford Jørn Myhrer Konsernsjef

11 11 Årsregnskap 2013 Akershus Energi Konsern

12 12 Konsernregnskap Akershus Energi 2013 Resultatregnskap konsern Beløp i millioner kroner Noter 1. januar desember Salgsinntekter Urealisert verdiendring finansielle kontrakter 12, Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Energi- og overføringskostnader Lønn og personalkostnader 5,19, Av- og nedskrivninger 5,6,7,8, Verdiendringer og andre (tap)/gevinster-netto 5,20, Andre driftskostnader 5, Driftsresultat Andel resultat i tilknyttede selskaper 5,10, Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Tilordnet: Aksjonærer Resultat pr. aksje (kr pr. aksje) ,76 885,68 Totalresultat Beløp i millioner kroner 1. januar desember Årsresultat Poster som ikke vil bli resirkulert over resultatet: Estimatavvik pensjon, før skatt Beregnet skatt estimatavvik pensjon 8-17 Totalresultat (etter skatt) Tilordnet: Aksjonærer

13 13 Konsernregnskap Akershus Energi 2013 Balanse konsern Beløp i millioner kroner EIENDELER Noter 31. desember Anleggsmidler Varige driftsmidler 5,6, Andel deleide verk Immaterielle eiendeler 7, Investering i tilknyttede selskap Derivater 11, Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdning Kundefordringer og andre fordringer Derivater Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital (tilordnet selskapets aksjonærer) Langsiktig gjeld Lån Derivater Utsatt skatteforpliktelse Pensjoner og lignende forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Betalbar skattegjeld Derivater Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Lillestrøm, 30.april 2014 Einar Schiefloe Kjell Bendiksen Ann Elisabeth Wedø Cathrin Bretzeg Styreleder Nestleder Tron Erik Hovind Knut Asbjørn Pedersen Liv-Ella Radford Jørn Myhrer Konsernsjef

14 14 Konsernregnskap Akershus Energi 2013 Kontantstrømoppstilling Beløp i millioner kroner Noter 1. januar desember Kontantstrøm fra driftsaktiviteter Kontantstrøm fra drift Betalte renter Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investering i varige driftsmidler 5, Salg av varige driftsmidler Investering i tilknyttede selskap og andre aksjer Salg av finansielle omløpsmidler 5 3 Mottatte renter 3 4 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Opptak av ny gjeld Nedbetaling av gjeld Utbetalt utbytte til selskapets aksjonærer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Periodens netto kontantstrøm Kontanter og bankinnskudd 1. januar Kontanter og bankinnskudd 31. desember Endring i kontanter og bankinnskudd Kontantstrøm fra drift: Resultat før skatt Av- og nedskrivninger Resultatandel tilknyttede selskap 1 2 Endring pensjonsforpliktelse 1 - Verdiendringer Netto finansposter Endring arbeidskapital: Endring varelager og fordringer 9-35 Endring gjeld Kontantstrøm fra drift

15 15 Konsernregnskap Akershus Energi 2013 Endring i konsernets egenkapital Beløp i millioner kroner A ksje- Overkurs A nnen Sum kapital egenkapital egenkapital Egenkapital Årets resultat Utvidet resultat Utbetalt utbytte Egenkapitalkorreksjon Egenkapital Årets resultat Utvidet resultat Utbetalt utbytte Egenkapitalkorreksjon Egenkapital Morselskapets aksjekapital på kr er fordelt på aksjer, hver pålydende kr Alle aksjer har lik stemmerett, og samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Det er ikke etablert noen opsjonsordning i selskapet, og selskapet har ingen beholdning av egne

16 16 Noteoversikt konsernregnskap NOTE 1 GENERELL INFORMASJON 17 NOTE 2 SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE 17 NOTE 3 FINANSIELL RISIKOSTYRING 24 NOTE 4 VIKTIGE SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER 28 NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON 29 NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER 31 NOTE 7 IMMATERIELLE EIENDELER 32 NOTE 8 TESTING FOR VERDIFALL 33 NOTE 9 ANDELER DELEIDE VERK 33 NOTE 10 INVESTERING I TILKNYTTEDE SELSKAP 35 NOTE 11 FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER ETTER KATEGORI 36 NOTE 12 DERIVATER 39 NOTE 13 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER 40 NOTE 14 VAREBEHOLDNING 40 NOTE 15 KONTANTER OG BANKINNSKUDD 40 NOTE 16 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD 41 NOTE 17 LÅN 41 NOTE 18 UTSATT SKATT OG SKATTEKOSTNAD 43 NOTE 19 PENSJON 45 NOTE 20 ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER 47 NOTE 21 VERDIENDRINGER OG ANDRE (TAP)/GEVINSTER NETTO 48 NOTE 22 LØNN OG PERSONALKOSTNADER 48 NOTE 23 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 49 NOTE 24 FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER 50 NOTE 25 NETTO VALUTAGEVINSTER/(TAP) 51 NOTE 26 RESULTAT PR. AKSJE 51 NOTE 27 UTBYTTE PR. AKSJE 51 NOTE 28 FORETAKSINTEGRASJON 51 NOTE 29 NÆRSTÅENDE PARTER 52 NOTE 30 FORPLIKTELSER 52 NOTE 31 KONSERNSELSKAPER 53

17 17 Note 1 Generell informasjon Akershus Energi AS med datterselskap er et energikonsern med virksomhet innenfor områdene produksjon og salg av elektrisk energi basert på vannkraft, og produksjon og distribusjon av miljøvennlig fjernvarme. Den største delen av virksomheten de siste årene har vært produksjon og salg av elektrisk energi basert på vannkraft. Konsernet har i tillegg bygd ut og satt i drift flere fjernvarmeanlegg, og har en målsetting om fortsatt utbygging og vekst innenfor fjernvarmevirksomheten de kommende årene. Produksjon av vannkraft skjer gjennom egne kraftverk i Glommavassdraget, Haldenvassdraget og Skienvassdraget. I tillegg har konsernet eierandeler i kraftverk i Glomma- og Lågenvassdraget og Hallingdalvassdraget. Fjernvarmevirksomheten er lokalisert til Akershus fylke. Morselskapet Akershus Energi AS eies 100 % av Akershus fylkeskommune. Konsernets hovedkontor ligger på Rånåsfoss i Sørum kommune. Akershus Energi AS og datterselskapet Akershus Energi Vannkraft AS har obligasjonslån notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2013 ble vedtatt av styret Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet til Akershus Energi AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRIC som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Finansielle derivater og finansielle eiendeler og forpliktelser er vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. a) Standarder og fortolkninger som er trådt i kraft i 2013 og som konsernet har implementert: IAS 19 - Employee benefits. Det er vedtatt en rekke endringer i IAS 19. De mest sentrale endringene er at korridormetoden ikke lenger er tillatt slik at estimatavvik for pensjon skal innregnes i totalresultatet i den perioden de oppstår, og at forventet avkastning på pensjonsmidlene skal beregnes med samme rente som er benyttet ved diskontering av pensjonsforpliktelsen. Akershus Energi har i tidligere regnskapsperioder ført estimatavvik for pensjon mot totalresultatet slik at implementeringseffekten for endringene i standarden er begrenset. IAS 1 Presentation of financial statements. Vedtatte endringer i IAS 1 innebærer at postene i totalresultatet skal grupperes i to kategorier, henholdsvis poster som kan reversere over resultatet og poster som ikke reverserer over resultatet. I tillegg skal skatt på totalresultatelementer spesifiseres. Endringene har kun betydning for presentasjon av regnskapet. IFRS 13 Fair value management. Standarden angir prinsipper og veiledning for måling av virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser som andre standarder krever eller tillater målt til virkelig verdi. Effekten av implementeringen er begrenset. IFRS 7 Financial instruments, disclosures. Endringene innebærer plikt til å gi opplysninger om motregningsrettigheter og relaterte avtaler (for eksempel sikkerhetsstillelser) for alle innregnede finansielle instrumenter som er nettopresentert i samsvar med IAS 32. Endringene har ikke påvirket konsernets resultat eller balanse.

18 18 b) Standarder og fortolkninger som ikke er trådt i kraft, hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. IFRS 9 - Financial Instruments skal erstatte deler av IAS 39. IFRS 9 introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler, og vil sannsynligvis påvirke konsernets regnskapsføring av finansielle eiendeler. Implementeringsfrist for standarden er satt til Den er ikke godkjent av EU. IFRS 11 Joint arrangements. Standarden skal erstatte IAS 31, og har to hovedkategorier for felles kontroll, felleskontrollert virksomhet og felleskontrollert drift. Standarden forventes ikke å ha noen konsekvenser for konsernregnskapet. 2.2 Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har kontroll på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll. Direkte kostnader forbundet med oppkjøpet resultatføres. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle ikke kontrollerende interesser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet (se note 2.5). Balanseførte merverdier avskrives over forventet resterende brukstid. Goodwill avskrives ikke, men verditestes årlig, og nedskrives ved identifisert verdifall. Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 % og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi på identifiserte netto eiendeler i det tilknyttede selskapet behandles som goodwill. Balanseført verdi av investeringer i tilknyttede selskap inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle senere nedskrivninger (se note 2.5). Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper samt av- og nedskrivning på identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet resultatføres og føres mot balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper omarbeides for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper resultatføres Andel i deleide verk Konsernets andel i deleide verk regnskapsføres som felleskontrollert driftsordning, hvor eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader som er knyttet til konsernets eierinteresse er medtatt i konsernets resultat, balanse og kontantstrøm.

19 Omregning av utenlandsk valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen for konsernet og morselskapet Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. 2.4 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påkostninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Større periodiske vedlikeholdsarbeider balanseføres, og avskrives over tiden fram til neste periodiske vedlikehold. Resterende balanseført verdi på tidligere periodisk vedlikehold fjernes fra balansen. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres løpende i den perioden utgiftene pådras. Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres. Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres ved avvik mellom beste estimat på balansedagen og tidligere anvendt levetid og restverdivurdering. Anlegg under utførelse er klassifisert som varig driftsmiddel og er oppført til kost inntil tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før det varige driftsmidlet tas i bruk. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp (det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi), skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.6). Gevinst og tap ved salg av et varig driftsmiddel resultatføres og utgjør forskjellen mellom driftsmidlets netto salgspris og balanseført verdi. 2.5 Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Fallrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. I henhold til gjeldende bestemmelser om hjemfallsrett, er fallrettigheter ansett å være tidsubegrensede eiendeler, og avskrives derfor ikke Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i den oppkjøpte virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Goodwill ved kjøp av andel i et tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i det tilknyttede selskapet, og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Ved testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet.

20 Grunneierrettigheter Rettigheten til å nyttiggjøre seg grunn er balanseført som en immateriell eiendel. Grunneierrettigheter er oppført i balansen til verdien på tidspunktet for ervervet av rettighetene. Rettighetene til å gjøre bruk av grunnen vurderes som evigvarende, og avskrives derfor ikke Andre immaterielle eiendeler Dette omfatter bl.a. konsesjoner, som avskrives over gjenværende konsesjonsperiode. 2.6 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid, som for eksempel tomter, avskrives ikke. Nedskrivning vurderes årlig eller oftere dersom det forekommer hendelser som indikerer et mulig verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og beregnet gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 2.7 Finansielle eiendeler og forpliktelser Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler og forpliktelser i følgende kategorier: (a) Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet (2.7.1) (b) Utlån og fordringer (2.7.2) (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg (2.7.3) (d) Finansielle forpliktelser til amortisert kost (2.7.4) Klassifiseringen avhenger av hensikten med instrumentet. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler og forpliktelser ved anskaffelse og gjør en ny vurdering av denne klassifiseringen ved hver rapporteringsdato Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet er finansielle instrumenter holdt for handelsformål. Et finansielt instrument klassifiseres i denne kategorien dersom det primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Alle derivater klassifiseres som holdt for handelsformål. Derivater er presentert på egne linjer i balansen. Derivater med positiv verdi presenteres som eiendeler og derivater med negativ verdi presenteres som forpliktelser. Derivater som er eiendeler og derivater som er forpliktelser presenteres brutto i balansen så langt det det ikke foreligger juridisk rett til motregning, og slik motregningsrett faktisk vil bli benyttet. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmiddel eller anleggsmiddel hvis de forventes å bli realisert henholdsvis innen eller senere enn 12 måneder etter balansedagen. Tilsvarende kriterier benyttes for klassifisering av forpliktelser i denne kategorien som kortsiktig eller langsiktig gjeld Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmiddel, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmiddel Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidler så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen Finansielle forpliktelser til amortisert kost Finansielle forpliktelser måles ved første gangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode.

21 Regnskapsføring og måling Kjøp og salg av finansielle eiendeler og forpliktelser regnskapsføres på transaksjonstidspunktet. Alle finansielle instrumenter som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler og forpliktelser som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes i balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle forpliktelser fraregnes balansen når plikten angitt i kontrakten er oppfylt, kansellert eller utløpt. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter første gangs balanseføring. Utlån og fordringer og finansielle forpliktelser til amortisert kost vurderes til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Realiserte og urealiserte gevinster og tap fra endringer i kraftderivater og valutaderivater klassifisert som finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet presenteres som salgsinntekt. Gevinster og tap knyttet til endring i virkelig verdi på grunneiererstatninger inkluderes på egen linje som driftskostnad. Realiserte og urealiserte gevinster og tap inkludert renteinntekt og utbytte knyttet til øvrige finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet presenteres i resultatregnskapet som netto finansposter i den perioden de oppstår. Renter på utlån og fordringer beregnet etter effektiv rente metoden føres over resultatet under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet under finansinntekter når konsernets rett til utbyttet er fastslått. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt eller hvis verdipapiret ikke er børsnotert, bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter anvendelse av informasjon fra nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrøm og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note Derivater og sikring Konsernet benytter derivater knyttet til kraftpriser og valuta (euro) for å sikre fremtidig salgsinntekt. Konsernet benytter ikke regnskapsmessig sikringsbokføring under IFRS, og endring i virkelig verdi på derivater inngått for økonomisk sikring av fremtidig salgsinntekt resultatføres under salgsinntekter. 2.9 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO) Kundefordringer og andre fordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente Kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd omfatter bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld Aksjekapital og overkurs Aksjekapital og overkurs er klassifisert som innskutt egenkapital.