Forskning og innovasjon i offentlig sektor.

Transkript

1 Forskning og innovasjon i offentlig sektor. Forskningsspørsmål og framdriftsplaner pr Delprosjekt: Politikk og innovasjon. Arbeidstittel for prosjektet: Samhandlingsreformen og etablering av helhetlige pasientforløp. Forskingsspørsmål: 1. Fører prosessene rundt helhetlige pasientforløp til at vi får nytenkning og innovasjon med grunnlag i dialog og kommunikative prosesser, eller skjer det en standardisering med grunnlag i etablerte yrkesmessige og statusmessige relasjoner? 2. Framstår reformen som en kontraktsreform, eller skaper den grunnlag for innovative prosesser? 3. I hvilken grad og på hvilken måte er politikerne (lokalstyret) premissleverandører i forbindelse med initiering og iverksettingsprosess? 4. Hvilken rolle spiller den kommunale konteksten (først og fremst politisk og administrativ organisering) for initiering og prosess? Framdriftsplan: Fase 1, januar september 2011: Observasjon av samarbeidsprosjektets etablering, avgrensning og organisering. Dette er basert på møter med sentrale aktører og deltagelse som observatør i styringsgruppa. Spørreundersøkelse i helseforetaket for Romsdal og Nordmøre. Bearbeiding av data. Fase 2, september november 2011: Spørreundersøkelse i de involverte kommunene. Bearbeiding av data. Fase 3, oktober 2011 februar 2012: Kvalitativ undersøkelse i to casekommuner basert på observasjoner og intervju. Fase 4, februar mars 2012: Bearbeiding av datamaterialet Fase 5, mars april 2012: Rapportskriving 1

2 Delprosjekt: Styring og organisering Styring og organisering innenfor rammen av hierarki og marked I vårt delprosjekt vil vi ha to teoretiske hovedinnfallsvinkler, en kontraktsteoretisk innfallsvinkel og en basert på teori om insentiver og insentivstrukturer. Insentiver og insentivstrukturer Vi vil her se på hva insentiver og insentivstruktur har å si for styring og organisering. Det vil bli valgt ut 3-4 kommuner i hvert av de tre fylkene Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag hvor vi vil gå nærmere inn på helse- og sosialsektoren og bruke som case hvordan kommunene har løst organiseringen av samhandlingsreformen. Spørsmål som vil bli analysert er i hvor stor grad man har beholdt tradisjonell hierarkisk organisering og hvilke insentiver samhandlingsreformen, og spesielt etableringen av distriktsmedisinske sentre (DMS), man finner. Siden tidsperspektivet blir såpass kort er det vanskelig å gå inn på om insentivene virker elle ikke, men i kontakten med kommunene vil dette bli berørt. Spesielt interessant blir det også å registrere om, og i hvilken grad, kommunene inne rammen av hierarkisk organisering tar inn markedbegrunnede insentiver/styringsparametre som for eksempel stykkpriser. Forskningsspørsmål Forskningsspørsmålene er av eksplorativ karakter, i den forstand at det er viktig å få en oversikt over hvordan kommunene tilnærmer seg feltet. Det sentrale er å få greie på hvordan kommunene oppfatter og tar hensyn til de insentiver som ligger i samhandlingsreformen både av økonomisk og helsemessig art. 1. Hvordan vurderer kommunene insentivene sett i forhold til andre kommuner det er aktuelt/allerede i gang et samarbeid med? 2. Hvordan vurderer kommunene insentivene sett i forhold til sykehus/helseregioner det er aktuelt/allerede i gang et samarbeid med? Empirisk felt Det empiriske feltet vil her bli utvalgte primærkommuner i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I Møre og Romsdal har man nok kommet kortere enn i Trøndelagsfylkene i den forstand at per 2011 er det ennå ikke kommet i gang interkommunale DMS. Vi vil velge ut Ålesund, Sunndal og Kristiansund kommuner fordi her er det konkret aktivitet i gang som enten har kommet langt i planleggingen eller hvor det er etablert DMSaktiviteter som et enkeltkommunetiltak med avtale med helseregionen (i Ålesund). Videre vil vi velge Ørland, Bjugn Åfjord, Rissa, Roan, Osen (i Sør-Trøndelag) og Leksvik i Nord- Trøndelag som en gruppe fordi disse er etablert med et DMS basert på IKS-organisering med avtale med Helse Sør-Trøndelag. I Nord-Trøndelag vil vi ta utgangspunkt i Kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Mosvik har sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge satt i verk et samhandlingsprosjekt der man har realisert et distriktsmedisinsk senter (DMS) i Inn-Trøndelag. Fra alle disse kommunene vil vi samle inn data via et strukturert spørreskjema til ansvarlig i kommunen for DMS-arbeidet (Pleie- og omsorgssjef eller dedikert ansvarlig for feltet) for å kartlegge holdningene til insentiver, styring og samarbeid. Det sentrale blir å gå nærmere inn på hvilke felter som kommunene oppfatter som problematiske/interessante og utfordrende slik at vi får nærmere grunnlag for videre forskning. 2

3 Vi vil videre gå nærmere inn å studere DMS Inn-Trøndelag ved å undersøke hvordan den vertikale samhandlingen finner sted ved å intervjue på helseforetaknivå, på kommunenivå og på DMS driftsnivå. Fremdriftsplan Delrapport forventes å foreligge Kontraktsteoretisk innfallsvinkel Her vil vi se på hva kontrakter har å si for styring og organisering. Det empiriske feltet her, vil først og fremst være fylkeskommunene, hvor vi vil kartlegge den mer prinsipielle tilnærmingen man har til kontrakter, i tilknytning til spørsmål om organisering og styring. Dernest vil vi også nytte kontakten med distriktsmedisinske sentere til å se på hvordan man i praksis har håndtert spørsmålet om tvungen kontraktsregulering i tvungne partnerskap. Det som er særlig interessant å se på, er hvorvidt kontrakter nyttes aktivt i organisering og styringsøyemed. Det sentrale i dette prosjektet er å finne fram til hvilke innovasjons/forbedringsmuligheter med hensyn til styring og organisering som ligger innenfor kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Arbeidet med prosjektet er ment å avdekke hva videre FoU kan bidra til for å stimulere til innovasjon og forbedring av tjenestene. Spesielt når det gjelder samhandlingsreformen er kunnskapsnivået beskjedent siden reformen først settes i verk dette året slik at FoU-prosjekter burde ha mye å bidra med men da gjelder det å finne de rette prosjektene. Når det gjelder den kontraktsmessige innfallsvinkelen, vet vi at denne nyttes i betydelig grad, samtidig som vi er usikre på hvor aktivt kontraktene nyttes i styrings og organiseringsøyemed. Forskningsspørsmål Forskningsspørsmålene har en eksplorativ innretning, hvor formålet er å komme nærmere inn i hvordan man forholder seg til kontrakter i det empiriske feltet. 1. På hvilken måte nyttes kontrakter som instrument i organiserings- og styringsøyemed? 2. Er det forskjeller i hvordan kontrakter nyttes som instrument for organisering og styring innenfor hierarkiet og overfor markedet/eksterne partnere? Empirisk felt Fylkeskommunene i Midt-Norge representerer det empiriske feltet knyttet til undersøkelsen. Når det gjelder intern organisering, vil data genereres via intervju innenfor området ledelse og HR, mens samferdselssektoren vil danne utgangspunktet for å generere data mht hvordan det offentlige forholder seg til eksterne partnere og markedet. DMS Inn-Trøndelag representerer en case hvor man både skal koordinere aktivitet internt og overfor flere samarbeidspartnere ved hjelp av kontrakter. Casen vil bidra til å sette søkelys på en ny type kontraktsmessige utfordringer offentlig sektor står overfor i Midt-Norge. Fremdriftsplan Delrapport forventes å foreligge

4 Delprosjekt: økonomistyring: Overordnet problemstilling Hvordan kan innovasjon innenfor økonomistyringsområdet bidra til forbedret kommunal tjenesteproduksjon? Det legges til grunn en vid definisjon av økonomistyring, og det tas sikte på å studere både: Utforming av styringssystem (sammensetningen av styringsverktøy, tilpasning av verktøy etc) Bruken av ulike styringsverktøy, inkl dialogen, til ulike formål (diagnostisk, interaktiv, grensesettende, kulturbyggende) Tilpasning av styringssystem knyttet til ulike organisatoriske løsninger. Skal økonomistyringen bidra til forbedret tjenesteproduksjon, er det viktig å først kartlegge styringsutfordringene innenfor denne tjenesteproduksjonen. En vesentlig del av prosjektet vil være å utforske styringsutfordringer innenfor kommunal tjenesteproduksjon som styres innenfor hierarkiet, tjenester som er regulert vha markedet (private leverandører) og tjenester som produseres i samarbeid/nettverk der kommunen inngår sammen med andre offentlige instanser. Nye tilknytningsformer setter nye krav til styringssystemet. Dette gjelder f eks Samhandling mellom kommuner: Interkommunale selskap (kommune kommune) Samhandling mellom stat og kommune (eks innenfor helse) Samhandling mellom private leverandører og kommune (outsourcing) Det vil bli lagt vekt på å få fram styringsutfordringer knyttet til slike nettverksrelasjoner og hvordan styringssystemet kan utvikles for å øke kvaliteten på tjenesteproduksjonen her. For å belyse dette vil to hovedprosjekter bli gjennomført (1) Økonomistyring og KOSTRA og (2) Økonomistyring og outsourcing. Resultatstyring i kommunene; bruk av KOSTRA til intern styring og kontroll Kommune stat-rapportering (KOSTRA) er i utgangspunktet et system der kommunene rapporterer om sin tjenesteproduksjon og ressursbruk til staten. Rapporteringen ble gjort obligatorisk for alle norske kommuner i Gjennom KOSTRA rapporteres over 1000 indikatorer fra samtlige kommuner, og resultatene presenteres tilgjengelig for alle gjennom SSB. Utviklingen de siste årene har gått i retning av å tilrettelegge for bruk av KOSTRA tall til bruk i kommunenes interne styring, bl annet gjennom standardisering av rapportering og innføring av en rekke sektorspesifikke effektiviseringsnettverk som utgangspunkt for benchmarking og dermed utviklingsarbeid. I dette delprosjektet skal vi se nærmere på kommunenes bruk av KOSTRA i økonomistyringen. Formålet er å peke på utviklingsmuligheter både knyttet til KOSTRA som system og kommunenes bruk av systemet. 4

5 Forskningsspørsmål: Hvordan bruker norske kommuner KOSTRA til intern styring? a. Kartlegging av bruken b. Hvordan forstå variasjon i bruk? c. Hva er de viktigste styrker og svakheter knyttet til KOSTRA som system? Aktiviteter/framdriftsplan/empirisk felt: Survey; kartlegging av kommunenes bruk av KOSTRA a. Bygger på data samlet inn gjennom en masterutredning ved NHH våren Data fra 140 kommuner. Casestudie; bruk av KOSTRA til intern styring i Trondheim kommune a. Gjennomført forberedende intervju med finansrådmann (våren2011) b. Dokumentstudie rapporter fra Trondheim kommune (høst 2011) c. Mulig masteroppgave (våren 2012). Outsourcing av kommunal tjenesteproduksjon. Hvordan styre virksomheten? Kommunene oppretter stadig flere selskaper for å løse ulikekommunale oppgaver. Her kan kommunene velge mellom ulike typer selskapsorganisering, fra kommunale foretak på den ene enden av skalaen (regulert i kommuneloven) til aksjeselskap på den andre (regulert i aksjeloven). Kommunens muligheter for å styre aktivitet i disse selskapene varierer med selskapsform. Kommunal virksomhet som har blitt fristilt og organisert som egne rettssubjekter dekkes ikke av administrasjonssjefens internkontroll. I dette delprosjektet skal vi se nærmere på hvordan kommunen utøver sin eierstyring innenfor ulike selskapsformer. Forskningsspørsmål (foreløpig): Hvordan utøver kommunene sin eierstyring når viktige funksjoner organiseres utenfor den kommunale forvaltning? a. Hva er de største utfordringene knyttet til styring av outsourcet virksomhet? b. Hvordan kan kommunen få bedre oversikt over og styring av denne virksomheten? Aktiviteter/framdriftsplan/empirisk felt: Dokumentstudie; rapporter fra bl a Nordlandsforskning (nr 13/2009 Forvaltningsrevisjon og selskapskontroll som verktøy i egenkontrollen i norske kommuner og fylkeskommuner ) (Høsten 2011) Casestudie (-r). I Trondheim Kommune har en valgt ulike organisasjonsformer for ulike samarbeidsrelasjoner. Vi vil se nærmere på noen av disse: o Interkommunale selskap (Trondheim: Trondheim brann- og redningstjeneste) o Kommunale AS (Trondheim: Trondheim Kino, Olavshallen) o Kommunale selskap (Trondheim: Renholdsverket, Trondheim Parkering) o Stiftelser (Trondheim: Pirbadet) o Private samarbeidsrelasjoner (Trondheim: Barnehager, sykehjem) Her planlegges (minst) en masteroppgave (våren 2012) 5

6 Delprosjekt: Ledelse I dette delprosjektet vil fokus settes på Kunnskapsledelse i offentlig sektor. Det har to parallelle spor som vil prege aktivitetene og forskningen; dette gjelder kunnskapsledelse i praksis og verdibasert ledelse. Forskningsspørsmålene vil til dels være overlappende, slik at det samlede datamaterialet dekker en større felt. Kunnskapsledelse i praksis Utkast problemstilling Hva er kunnskapsledelse i praksis i offentlig tjenesteyting og hvordan kan forskning bidra til å stimulere utvikling av bedre (ledelses-)praksis? Utkast forskningsspørsmål 1. Hva er de viktigste utfordringene i ledelse av kunnskap i kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting? 2. Hva er de viktigste utfordringene i utøvelse av kunnskapsarbeid kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting? 3. Hva kreves og forventes av ledelse i kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting? 4. Hva er de opplevde kompetansekravene og har disse endret seg de siste årene? 5. Hvilke verdier er sentrale for virksomheten (hva respondenten synes er viktig) og har noen av disse verdiene fått endret status/oppslutning de siste årene? 6. Hvilke verdier er sentrale i ledelse i virksomheten (ledelsesfilosofi) og har noen av disse verdiene fått endret status/oppslutning de siste årene? 7. Er det indikasjoner på at det er vanskelig å finne en balansegang mellom styring og selvstyring av profesjonelle kunnskapsmedarbeidere i kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting? Utkast empirisk felt Kommunesektoren Trondheim Kommune, Kulturenheten Det vil bli gjennomført 4 dybdeintervju og 2 gruppeintervju i uke 37. Fylkeskommunesektoren Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Enhet for regional utvikling (inkludert kultur) Det vil bli gjennomført 4 dybdeintervju og 2 gruppeintervju i uke 43 av personer knyttet til kultursektoren. Utkast framdriftsplan Datainnsamling uke 37 og 45 Uke 39: statusrapport til prosjektleder Verdibasert ledelse Utkast problemstilling Hvordan kan forskning bidra til å forstå, og stimulere utvikling av en verdibasert ledelsesatferd i kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting? 6

7 Utkast forskningsspørsmål 1. Hvilke verdier er sentrale for virksomheten (hva respondenten synes er viktig) og har noen av disse verdiene fått endret status/oppslutning de sist årene? 2. Er det indikasjoner på et dårlig samsvar mellom et godt og velfungerende verdigrunnlag blant ansatte og de organisasjonskulturelle forhold i organisasjonen? 3. Er det indikasjoner på et dårlig samsvar mellom et godt og velfungerende verdigrunnlag blant ansatte og de strukturelle forhold som regulerer deres arbeidssituasjon? 4. Er det indikasjoner på et dårlig samsvar mellom et godt og velfungerende verdigrunnlag blant ansatte og politiske/maktmessige forhold i organisasjonen? Her kan det også diskuteres om det oppleves å være et krysspress hvor ulike interessenter/grupper representere forskjellig prioritering av verdier. I tillegg kan det diskuteres om årsaken til dette ligger i ulike logikker/rasjonaliteter blant interessegruppene. 5. Er det indikasjoner på et dårlig samsvar mellom et godt og velfungerende verdigrunnlag blant ansatte og institusjonelle forhold i samfunnet? 6. Er det indikasjoner på at formelle ledere i kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting legger for liten vekt på verdier og verdiutvikling blant ansatte? 7. Er det indikasjoner på at det er vanskelig å finne en balansegang mellom styring og selvstyring av profesjonelle medarbeidere i kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting? 8. Generelle utfordringer knyttet til kunnskapsledelse i organisasjonen? Utkast empirisk felt Kommunesektoren Fylkeskommunen Trondheim kommune Orkdal kommune Steinkjer kommune Halsa kommune Rennebu kommune Sør Trøndelag Nord Trøndelag Dybdeintervju på rådmannsnivå og enhetsledere innenfor skole og helse. Dybdeintervju på rådmannsnivå og enhetsleder innenfor skole. Dybdeintervju på rådmannsnivå og enhetsleder innenfor helse. Dybdeintervju på direktørnivå og i staben for opplæringssektoren pluss utvalgte rektorer/ledergrupper ved videregående skoler Dybdeintervju på direktørnivå og i staben for opplæringssektoren pluss utvalgte rektorer/ledergrupper ved videregående skoler Utkast framdriftsplan Datainnsamling: Uke Første rapport: Uke

8 Delprosjekt: IKT FAD har beskrevet fire innsatsområder for IKT politikk, kort oppsummert er dette: 1. Å sikre et informasjonssamfunn for alle. 2. Å bidra til innovasjon og verdiskaping i næringslivet. 3. Å stimulere til vekst og utvikling i IKT-næringen. 4. Gode offentlige selvbetjeningsløsninger og effektiv forvaltning Det har vært og er et stort fokus på digitalt førstevalg, tjenester på nett og IKT som motor for fornying av offentlig sektor. Dessverre er den praktiske virkeligheten en helt annen, heter det i en ny forskningsrapport fra IKT-Norge. Ingen kommuner tilbyr et digitalt førstevalg til sine innbyggere. Det er ofte enklere å ta fri fra jobb og oppsøke et offentlig kontor, enn å løse det digitalt. IKT-Norge gjennomførte sommeren 2011 en undersøkelse om brukeropplevelsen av alle norske kommuners nettsider. Dette er den første undersøkelsen i sitt slag som undersøker brukeropplevelsen av kommunale nettjenester. Generelt sett er resultatene ikke overraskende, men likevel ikke lystig lesing - Norske kommuner tar ikke sine innbyggere på alvor når det gjelder å forenkle hverdagen, heter det i rapporten. Fokus i prosjektet: Innovasjonsmuligheter som ligger i samarbeid om IKT-løsninger. Utgangpunktet er at utvikling, implementering og integrering av IKT-strategier byr på store utfordringer for den enkelte kommune og egner seg godt for samarbeid og samarbeidsløsninger. Det kan underbygges med best-practice cases fra EPSA Regionalt er Digitale Trøndelag av stor interesse. Vi har allerede hatt møte med styreleder (rådmann Elin Solbu i Trondheim kommune) og prosjektleder Anne Hofstad i Trondheim kommune. Prosjektet er også diskutert med administrasjonssjef Roald Huseth hos fylkesmannen i Nord Trøndelag som gir sin uforbeholdne støtte til relevansen av prosjektet. Prosjektet er todelt: 1. IKT i Midt-Norge. Formålet med dette prosjektet er å avdekke omfanget av IKT-bruk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og sette dette i sammenheng med de muligheter som i dag eksisterer i Norge. 2. IKT i Europa. Formålet med dette prosjektet er å tegne et bakteppe for IKTutviklingen i Midt-Norge ved å gi et bilde av utviklingen i Europa. Prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med European Institute of Public Administration (EIPA). Utkast til forskningsspørsmål. 1. Hvordan kan IKT og e-governance fungere som driver og verktøy for innovasjon i offentlig forvaltning generelt og tjenesteproduksjon spesielt? 2. Hvordan kan innovasjonspotensialet som ligger i samarbeidsløsninger (eksempelvis Digitale Trøndelag) utnyttes til utvikling, implementering og integrering av IKTstarategier og forbedringer i tjenesteproduksjonen? 8

9 Metode. I tillegg til en begrenset teoretisk studie vil vi gjennomføre en mer omfattende empirisk studie som vil omfattes av utvalgte best-practice casestudier fra European Public Sector Award (EPSA) 2009 og 2011 (bl.a. Localret i Barcelona som er et samarbeid mellom 825 kommuner i Catalonia) og partnerne som er involvert i Digitale Trøndelag-prosjektet (10 kommuner i Midt Norge). I rapporten fra EPSA2009 fremgår det tydelig at IKT er et viktig instrument når det gjelder forbedringer i offentlig tjenesteproduksjon. Framdriftsplan: IKT Midt- Norge Kontakten med praksisfeltet er allerede opprettet, og vil bli fulgt opp med nye informantsamtaler i nærmeste framtid. Tilnærmingen til det empiriske feltet er med andre ord inne i en eksplorerende fase, med tanke på fristen den 26. september hvor det skal legges fram aktuelle forskningsprosjekter innenfor dette temaet. I uke vil det bli gjennomført en konkret datainnsamling bestående av dybdeintervjuer. Det vil også bli vurdert om en aktuell tilnærming også kan være å gjennomføre en bred spørreundersøkelse. Konklusjonen ifht dette vil bli tatt når de aktuelle forskningsprosjektene foreligger den 26. september. Tidsplan: Uke Dato Aktivitet Status Møte/informantsamtale med 2 deltakere i prosjektet DDT (Det digitale Trøndelag) styreleder og leder i arbeidsutvalg Gjennomført Jan Ole V / Thor Atle T Frist for innlevering av framdriftsplan (Forskningsspørsmål, tidsplan, empirisk felt) Avtale møter/samtaler/intervjuer med nøkkelpersoner i DDT prosjektet (snøballmetoden med utgangspunkt i møte 31.08) Gjennomføre møter/eventuelle intervjuer. Oppfølging ifht KS og KRD (standardisering) 38 Formulering av aktuelle forskningsprosjekter med utgangspunkt i samtaler/eventuelle intervjuer Frist for innlevering av foreløpig oversikt over potensielle forskningsprosjekter innenfor temaet IKT Midt-Norge 39 Vurdering av behov for å gjennomføre en bredt anlagt spørreundersøkelse rettet kom fylkeskommunene og alle kommunene i regionen Gjennomføring av datainnsamling. Dybdeintervjuer + eventuell spørreundersøkelse Delta på seminar/juleavslutning i regi av DDT prosjektet 9

10 Rapportskriving Framdriftsplan for IKT Europa. Innen 26. september 2011 Notat om aktuelle forsknkningsprosjekter (operasjonaliseirng av forskningsspørsmålene). Oktober/november 2011 Case og feltstudier i Barcelona. Samarbeid med prosjektet Envisioning Digital Europe 2030 og prosjektleder Gianluca Misurca, Sevilla (Kontakt opprettethan var speaker på sommerskolen i MPA-progrmmet i London). Deltakelse på workshop i Sevilla 23. og 24. Oktober Februar-mars 2012 Rapportskriving 10