FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 02 November 2011

Transkript

1 FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 02 November 2011

2 Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly et viktig våpen mot nye trusler Av Tor-Odd Høydal I dagens komplekse militæroperasjoner er selvbeskyttelse gjennom elektronisk krigføring (EK) blitt en fundamentalt viktig kapasitet. Dette FFI-FOKUS vil sette søkelys på hvordan EK-selvbeskyttelse gjennom økt overlevelsesevne gir økt stridsevne, og hvilken betydning det har for Forsvaret. EK er en militær kapasitet og fellesressurs for samtlige forsvarsgrener. Den gjør bruk av elektromagnetisk energi for å utnytte og kontrollere det elektromagnetiske spektrum i både offensive og defensive operasjoner. EK omfatter innhenting og identifikasjon av elektromagnetisk utstråling, bruk av elektromagnetisk energi for å redusere eller forhindre en motstanders bruk av spektrumet, samt tiltak for å sikre egne styrkers bruk av dette. Anvendelse av EK i militære operasjoner påvirker i stor grad både strids- og overlevelsesevnen til egne styrker. I tillegg bidrar det sterkt til et felles og oppdatert situasjonsbilde. Det norske Luftforsvaret har gjennom flere tiår vært ledende i Forsvaret på operativ bruk av EK og har opparbeidet en solid nasjonal kompetanse på EK-selvbeskyttelse av fly i samarbeid med forskere og ingeniører ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). EK har en lang historie og har vært en del av militære operasjoner siden 2. verdenskrig. I dagens komplekse internasjonale operasjoner, som Afghanistan og Libya, er imidlertid dette blitt en enda viktigere kapasitet. I slike operasjoner er militære virkemidler også blitt viktige sikkerhetspolitiske instrumenter. Det er norske luftbårne plattformer eksempler på. For å være en relevant alliansepartner er det i dag helt nødvendig å ha tilstrekkelig EK-selvbeskyttelse av norske fly. Trusler mot luftbårne plattformer Hvilke trusler er det så norske piloter trenger beskyttelse mot? Etter at muren falt og den kalde krigen opphørte, har trusselbildet endret seg radikalt. Fra en bipolar øst-vest -verdensorden under den kalde krigen, er trusselbildet i dag vesentlig mer sammensatt og uoversiktlig. Dette gjelder særlig i internasjonale fredsskapende, fredsbevarende og humanitære operasjoner i regi av for eksempel FN, Nato eller EU. En forutsetning for luftoperasjoner, som for eksempel i Libya, er at de flernasjonale styrkene i stor grad har luftherredømme ved at kampfly håndhever ett flyforbud for de stridende parter. En annen forutsetning er det som kalles situational awareness. Dette kan oppnås ved hjelp av flybåren tidligvarsling (AWACS) og overvåkingssatellitter. Luftherredømme og situational awareness medfører at luft-til-luft 2 Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly - et viktig våpen mot nye trusler

3 FAKTA EK i militære operasjoner noen eksempler fra 2. verdenskrig til dagens situasjon 1943: Radar mottiltak første gang brukt under 2. verdenskrig i form av chaff (også kalt widow). Det var metallstrimler utviklet av både briter og tyskere for å vanskeliggjøre radardeteksjon. Mot slutten av krigen fikk Storbritannia overtaket og videreutviklet EK med flybåren jamming av tyske radarsystemer. 1973: Yom Kippur-krigen. Dette er et eksempel på hva som kan skje når et land ikke har tilstrekkelig EK-selvbeskyttelse. Det israelske luftforsvaret hadde begrenset med radarvarslingssystemer og mottiltak på sine fly. Resultatet var at 100 israelske fly ble skutt ned av egyptiske luftvernsystemer. 1991: Desert Storm. Utstrakt bruk av dedikerte jammefly (EA-6B Prowler) som EK-støtte til bakkeangrepsfly for å undertrykke og uskadeliggjøre fiendtlig irakisk luftvern i den tidlige fasen av operasjonen. Forsvarets EK-fly DA-20 Jet Falcon fra 717-skvadronen på Rygge er en viktig plattform for elektronisk innsamling, utvikling av elektroniske mottiltak (jamming) og EK-trening. FFI samarbeider tett med 717-skvadronen og FEKS. Foto: FEKS 2011: Dagens situasjon for norske fly i Afghanistan og i Libya fram til august EK-selvbeskyttelse av norske Bell-412 helikoptre og F-16 jagerfly med systemer for varsling og mottiltak rettet mot fiendtlige luftvernssystemer. FAKTA Forsvarets EK støttesenter (FEKS) Eksempler på systemer for EK-selvbeskyttelse er radarvarslere, missilvarslere, lyttemottakere, jammesystemer og chaff/flaredispensere. Et eksempel på operativ bruk av EK fra pågående internasjonale operasjoner er Bell-412 helikoptrene i Afghanistan, hvor FEKS er ansvarlig for at pilotene har tilstrekkelig og oppdatert EK-selvbeskyttelse. For å ha tillit til at EK-systemene virker som de skal i skarpe operasjoner, må det gjennomføres kontinuerlige vitenskapelige tester og evalueringer av ytelse gjennom kontrollerte feltforsøk, samt operativ trening gjennom øvelser. FFI støtter FEKS og resten av Forsvaret og har lang erfaring med å planlegge, gjennomføre og analysere resultatene fra vitenskapelig kontrollerte EK-feltforsøk. Hovedoppgaven til FEKS er å sørge for at elektronisk krigføring (EK) bidrar til å øke Forsvarets avdelingers totale overlevelsesevne, samt bidra til økt informasjonsoverlegenhet innen det elektromagnetiske stridsmiljø. Dette innebærer nasjonalt ansvar for alle databaser innen EK, samt ansvar for programmering av trusseltabeller for identifikasjon og utvikling av tilhørende mottiltak for EK-selvbeskyttelse. Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly - et viktig våpen mot nye trusler 3

4 FAKTA EKKO II eksperimentell radarjammer Radar-EK: EKKO II er FFIs mobile eksperimentelle radarjammer utviklet gjennom en rekke prosjekter innen elektronisk krigføring (EK). EKKO II er en moderne Digital RF Memory (DRFM) basert radarjammer montert i en mobil varehenger og er benyttet i en rekke jammeforsøk både nasjonalt og internasjonalt. EKKO II representerer state-of-the-art innen en rekke teknologier som høyhastighets digital elektronikk, omprogrammerbar logikk og mikrobølgeteknikk. FAKTA Mobilt laboratorium for IR motmiddeltesting IR-EK: FFI har utviklet en container med utstyr for motmiddeltesting av reelle instrumenterte varmesøkende (IR) missilsøkere som kan være en trussel mot norske plattformer. Denne containeren inneholder state-of-the-art utstyr for datainnsamling og visualisering og er benyttet i en rekke IR-EK-forsøk både nasjonalt og internasjonalt. 4 Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly - et viktig våpen mot nye trusler

5 EKKO II (til høyre) ute i felten sammen med utstyr fra FEKS (til venstre) i forbindelse med vinterøvelsen Cold Response februar Foto: FFI To F-16 Fighting Falcons skyter ut flares eller narrebluss under en øvelse ved Balad Air Base i Irak i Foto: Scanpix/ US Air Force Sensorstativ for montering av instrumenterte varmesøkende missilsøkere og kameraer brukt i forbindelse med IR-EK-feltforsøk. Foto: FFI trusler er mindre viktige, kanskje bortsett fra kortholds varmesøkende missiler ved avskjæring av kampfly. Hovedtrusselen mot fly i internasjonale operasjoner er imidlertid uten tvil bakketil-luft. Bakke-til-luft-trusselen kan grovt deles inn i tre: styrte Surface to Air Missile eller SAM-systemer, kanonluftvern og regulær geværbeskytning. SAM-systemer med forskjellig kompleksitet, mobilitet og rekkevidde av både russisk og vestlig opprinnelse er i denne forbindelse den største trusselen. Den primære trusselen mot både helikoptre, transportfly og lavtflygende kampfly er de skulderfyrte IR-styrte SAM-systemene som ofte blir kalt MANPADS (Man Portable Air Defence System). IR-styrte SAM-systemer sikter seg inn mot målets infrarøde (IR) varmestråling. Eksempler på MANPADS er SA-7, SA-16, SA-18, Stinger og Mistral. Transportfly er spesielt utsatt ved landing og avgang hvor farten er lav og kursen forutsigbar. Laserstyrte SAM-systemer som Starburst og RBS 70 med og uten optiske nattsikter er også en økende trussel i lavt- og sakteflygende luftoperasjoner. For middels- til høytflygende kampfly og transportfly er radarstyrte SAM-systemer som f.eks. SA-6, SA-8 og SA-10 med middels til lang rekkevidde den viktigste trusselen. Betydningen av EK-selvbeskyttelse EK-selvbeskyttelse av Forsvarets plattformer er altså en viktig forutsetning for operativ evne fordi det gir økt overlevelsesevne og dermed også forbedret stridsevne. Det er for eksempel uholdbart å sende fly for å delta i internasjonale operasjoner uten EK-selvbeskyttelse. I en slik situasjon må vi være forberedt på å kunne bli beskutt, og tilstrekkelig EK-utrustning for selvbeskyttelse av flyene er ett operativt krav både nasjonalt og innen alliansen. Uten tilstrekkelig EK-selvbeskyttelse ville det f. eks. ikke vært mulig å stille med F-16 kampfly i Libya og Bell-412 helikoptre i Afghanistan. Et eksempel fra nyere historie illustrerer betydningen av EK-selvbeskyttelse: I september 1992 ble et italiensk transportfly på vei til Sarajevo med hjelpeforsyninger skutt ned av et luftvernmissil. Det italienske flyet hadde ingen form for EK-selvbeskyttelse mot den type trusler. Et norsk militært transportfly av typen C-130 var først i rekken bak det italienske flyet og kunne like gjerne blitt truffet, men landet heldigvis trygt to minutter senere. Norge stanset da flygningene av C-130 til de hadde fått EK-utrustningen på plass tidlig i Dette var vanlig framgangsmåte på den tiden; først når det virkelig var alvor ble himmel og jord satt i bevegelse for å framskaffe nødvendig EK-utstyr. Dette løste muligens de mest akutte behov, men panikk -løsningene ble sjelden optimale, hverken i ytelse eller i pris. Her har vi lært, og det er derfor ikke lenger mulig å sende norske fly til et scenario som i Bosnia uten noen form for EK-selvbeskyttelse. EK-teknologi for selvbeskyttelse EK for selvbeskyttelse bidrar til å vanskeliggjøre deteksjon, følging og engasjement av den luftbårne plattformen samt å redusere trusselsystemenes effektivitet. Resultatene blir oppnådd ved å redusere en plattforms signatur (både radar, IR og optisk), forskjellige elektroniske varslingssystemer og bruk av dedikerte elektroniske motmiddelsystemer for å forstyrre sensorer og missilsøkere (både radar og IR). EK er teknologiintensivt og baserer utviklingen av kapasitetene på state-of-the-art innen en rekke felter. EK-systemer drar nytte av den svært hurtige utviklingen av datamaskiner generelt, forutsatt at vi i stor grad evner å anvende kommersielle produkter for digital regnekraft og signalbehandling. Når det gjelder ytelse på prosessering av digitale data, er det kommersielle markedet ledende. Hovedutfordringen for militære anvendelser er i størst mulig grad å utnytte den til enhver tid tilgjengelige regnekraft i modulære og skalerbare systemløsninger. Den militærtekniske utvikling innen mikrobølgeteknikk, høyhastighets digitalteknikk og sensorer kommer også EK-feltet til gode, og kan komme godt med i den evige kappestriden med produsentene av stadig mer avanserte våpensystemer. EK-utrustningen på luftbårne plattformer består typisk av en rekke subsystemer som følger: Passive varslingsmottakere: Radarvarsler, missilvarsler og laservarsler Aktive jammere: Radar narrejamming og direktiv IR-jamming Narremål: Chaff, flares (varme narrebluss) og slept decoyer På varslingssiden innen egenbeskyttelse mot radarstyrte SAM-systemer er det moden teknologi i form av digitale mottakere. Slike mottakere koblet sammen med Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly - et viktig våpen mot nye trusler 5

6 avanserte distribuerte antennesystemer gjør oss i stand til å detektere, identifisere og nøyaktig angi retning til radarbaserte emittere i et svært tett og komplekst signalmiljø. Radarvarsleren detekterer belysning av fiendtlige våpenradarer assosiert med radarsøkende SAM-systemer. Radarvarsleren gir da et varsel til piloten og trigger avfyring av chaff, ofte kombinert med manøvrering, der det antas å være nødvendig og effektivt. I tillegg til chaff, er aktive mottiltak som jamming av radarsøkende SAM og radarstyrt kanonluftvern også ønskelig selvbeskyttelse. Jammesystemer basert på støyjamming og/eller enkel narrejamming kan være tilstrekkelig mot en del eldre radarstyrte trusler, men i mindre grad mot moderne våpenradarer og radarstyrte missiler. Mot denne type trussel er vi avhengig av en ny systemkomponent kalt Digital Radio Frequency Memory (DRFM). Denne teknologien har sett en rivende utvikling det siste tiåret, og er nå en selvsagt komponent i en moderne EK-utrustning. DRFMsystemer kan lagre radarsignalene digitalt i minne. Disse lagrede radarsignalene kan så manipuleres før de gjenutsendes for å skape forvirring og villedning av moderne radarstyrte trusler. Mot noen moderne aktive radarstyrte missiltrusler søkere er det i tillegg også nødvendig å villede i retning. Dette kan gjøres med en såkalt slept decoy som fungerer som narremål. Den slepte decoyen er typisk en jammer som taues i trygg avstand fra flyet. Jammesignalene til decoyen leveres gjerne via en fiberoptisk kabel i slepelinen fra DRFM-systemet ombord. I tillegg har utviklingen på forsterkere og elektronisk styrte antenner muliggjort tilstrekkelig, kontrollerbar og direktiv jammeeffekt. På denne måten kan mange trusler jammes tilnærmet samtidig ved hjelp av svært hurtig elektronisk styring. Innen egenbeskyttelse mot passive IRstyrte SAM-systemer blir det på varslingssiden benyttet passive sensorer. Disse kan detektere varmestrålingen fra rakettmotoren og også til en viss grad aerodynamisk oppvarming av raketten. Sensorene benytter seg av detektorer som er følsomme på en eller flere bølgelengder i UV og/eller IR-området av det elektromagnetiske spektrumet. En utfordring for dagens sensorer er tilstrekkelig lav falskalarmrate. Dette har styrt utviklingen av missilvarslingssensorer i retning av to-farge-ir (både lang og kortbølget) sensorer for å få en tilfredsstillende falskalarmrate. Utbredelsen av laserstyrte trusler har også ført til at laservarsling er en nødvendig komponent for å få komplett kapasitet på varslingssiden. Mottiltak mot eldre IR-styrte SAM-systemer er primært basert på flares, røyk eller lampebaserte IR-jammere. Her er det viktig å ha kontroll på retning mot trussel og timing av mottiltak som flares for å være effektiv. Mot moderne billeddannende IR-missiler er ikke tradisjonelle flares og IR-jammere effektive fordi IRmissilet kan lage seg et bilde av målet og undertrykke punktkilder som flares og IRjammere. For å avlede denne type trusler er det nødvendig med ny teknologi som går under betegnelsen Directed Infra Red Counter Measures eller DIRCM. Denne teknologien tar sikte på å uskadeliggjøre missilene ved å blende eller villede IRsensoren i missilet. Virkemåten er enkelt fortalt enten en kraftig IR-kilde eller laser som kan finsiktes i retning basert på retningsinformasjon fra ett missilvarslingssystem. DIRCM-systemer har hatt en rivende utvikling den siste tiden, men trenger fremdeles mer arbeid for å bli kommersielt tilgjengelig. Hovedutfordingen for DIRCM-systemer er først og fremst på utvikling av kraftige tunbare laserkilder, i tillegg til ekstreme krav til finsikting fra en luftbåren plattform. DIRCM-systemer er allerede tilgjengelig spesielt for transportfly og helikoptre. Det vil enda ta flere år før DIRCM er tilgjengelig for kampfly. Effektive EK-mottiltak - en evig runddans Avansert teknologi for EK-selvbeskyttelse er bare første skritt i retning av å oppnå effektive EK-mottiltak. For å utnytte mulighetene denne teknologien gir, må det investeres mye i hele kunnskapskjeden som skal fylle EK-utrustningen med effektive og verifiserbare mottiltak. Det blir for eksempel lite meningsfullt å investere store summer i et flott instrument hvis vi ikke er i stand til å spille på det. Med andre ord svarte bokser forblir svarte bokser hvis vi ikke har kunnskap å fylle dem med. For en liten nasjon som Norge må denne kunnskapskjeden "fylles" med et utstrakt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Parter og trinn i denne kjeden er blant annet god etterretning, trusselforståelse, operative krav, FoU, støtte til utstyrsanskaffelser og oppgraderinger samt testing og evaluering av mottiltak. Dette er et arbeid som aldri tar slutt siden truslene er i konstant utvikling, og iverksetter nye tiltak som igjen krever nye elektroniske mottiltak. Effektive EK-mottiltak gir operativ nytte ved å bidra med evne til å støtte spesielle og vanskelige oppdrag med høy trussel, evne til å delta tidlig i en konflikt, og en generell evne til å fokusere på oppdrag, og ikke på egen overlevelse. For FFI er samarbeidet med Forsvarets EK støttesenter (FEKS) spesielt viktig (faktaboks 2). De operative skvadronene med piloter, mission support og EK-offiserer er de endelige brukerne av det kombinerte EK-produktet mellom FFI og FEKS. Både Forsvaret og FFI har også et utstrakt internasjonalt EK-samarbeid både innen operative- og FoU-fora. Høyteknologi, forskning og kompetanse Forskningen innen EK ved FFI understøtter bruk av EK i alle forsvarsgrener gjennom studier, modellering, konseptutvikling og teknologiutvikling som anvendes og etterprøves. FFI følger med på og deltar i den teknologiske utviklingen. Målet er å utnytte teknologien for å oppnå både defensiv og offensiv operativ nytte av EK. FFI har siden 1995 hatt en strategisk satsing på DRFM-teknologi, sist med FFIs eksperimentelle radarjammer (EKKO II) som bruker høyhastighets digital elektronikk og omprogrammerbar logikk (Field Programmable Gate Arrays eller FPGA). EKKO II inneholder flere avanserte digitale kretskort utviklet ved FFI. Kjernekomponentene på disse kretskortene er en mengde omprogrammerbare FPGA-kretser som kan fylles med en egenutviklet kode og dermed ønsket funksjonalitet for radarjammeren. En annen anvendelse er multifunksjons RF-teknologi som utnytter svært kapable kommersielt tilgjengelige kretskort basert på FPGA-teknologi koplet opp mot en generell RF-frontend. Dette muliggjør mange forskjellige funksjoner i samme hardware kun bestemt av hvilken kode som ligger i FPGA-ene. På FFI har vi demonstrert multifunksjons RF-teknologi ved å implementere en DRFM-jammer og en avbildende radar på samme FPGAbaserte kretskort. Det er også en betydelig aktivitet på utvikling av tunbare laserkilder med tanke på anvendelser innen direktive laserbaserte IR-mottiltak (DIRCM). "Learning by doing" FFI har oppnådd internasjonal oppmerk- 6 Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly - et viktig våpen mot nye trusler

7 somhet for forskningen innen DRFM- og laserteknologi. For å utnytte alle mulighetene som framkommer med ny teknologi og den store oppgaven som består i å utvikle optimale elektroniske mottiltak, har FFI også satt i gang arbeider som tar i bruk evolusjonære algoritmer og metoder for EK-simulering og optimering. FFI har valgt en learning-by-doing - strategi for å bringe det nyeste av teknologi, teknikker og metoder for elektronisk krigføring ut til de operative miljøer så fort som mulig. I et fagfelt som elektronisk krigføring er vi avhengige av å produsere egen kunnskap basert på egen erfaring, samt et tett internasjonalt samarbeid med våre allierte. Prøver og forsøk For å etterprøve EK-teorier og -teknikker er det nødvendig å verifisere effektivitet gjennom praktiske EK-forsøk. FFI gjennomfører jevnlig slike forsøk, både nasjonalt og internasjonalt. Slike forsøk demonstrerer og verifiserer operativ effekt og er nødvendig for å gi operative brukere tiltro til at elektroniske mottiltak er effektive. For å kunne teste ut EK-konsepter og videreutvikle EK-teknikker, har FFI utviklet eksperimentelle verktøy for testing av motmidler mot radar- og IR-baserte sensorsystemer og trusler. Utviklingen av disse verktøyene (Faktaboks 3 og 4) for motmiddeltesting bidrar til nasjonal kompetanseoppbygging og representerer en reell kapasitet som gjør FFI og Forsvaret til attraktive samarbeidspartnere internasjonalt innen EK. I tillegg til FFIs egne eksperimentelle verktøy er Forsvarets EK-fly (DA-20 Jet Falcon) operert av 717-skvadronen på Rygge en viktig plattform for elektronisk informasjonsinnsamling, EK-trening og utvikling av EK-taktikk. 717-skvadronen opererer tre fly av typen DA-20 og er samlokalisert med Forsvarets EK støttesenter (Faktaboks 2) på Rygge. FFI har i likhet med FEKS et tett samarbeid med 717-skvadronen og benytter jevnlig DA-20 flyene som representerer Norges kapasitet innen luftbåren EK for sammen å utvikle og demonstrere nye EK-teknologier. Nye EK-konsepter og teknikker som utvikles med DA-20 og FFIs eksperimentelle EK-verktøy er overførbare til beskyttelse av dagens plattformer, som for eksempel Norges nåværende kampfly F-16 og transportfly C-130J. DA-20 og FFIs eksperimentelle EK-verktøy vil også spille en viktig rolle i å kunne utnytte de nye kapasitetene i det framtidige nye kampflyet F-35. Betydningen av EK for Forsvaret Moderne krigføring er i stadig sterkere grad basert på informasjonsoverlegenhet og situasjonsoversikt. I dette bildet vil betydningen av EK i kampen om det elektromagnetiske spektret bli enda større. Den som vinner denne kampen vil ha et stort fortrinn i dagens og framtidens konflikter. Gjennom økt overlevelsesevne og dermed stridsevne vil elektronisk krigføring spille en avgjørende rolle for utfallet av militære operasjoner. EK som beskytter ved hjelp av elektroner og fotoner fortjener derfor sin rettmessige plass som en viktig militær kapasitet på lik linje med de tradisjonelle offensive kapasitetene basert på kuler og krutt. FFI vil derfor også i framtiden støtte Forsvaret med EK-kompetanse i form av avanserte teknologier og elektroniske mottiltak. ANBEFALT VIDERE LESNING: David L. Adamy, EW 101: A First Course in Electronic Warfare (Boston, London: Artech House, 2001). D. Curtis Schleher, Electronic Warfare in the Information Age (Boston, London: Artech House, 1999). Filippo Neri, Introduction to Electronic Defense Systems, Second Edition (Boston, London: Artech House, 2001). S.A. Vakin, L.N. Shustov, and R.H. Dunwell, Fundamentals of Electronic Warfare (Boston, London: Artech House, 2001). Brad Thayer, Today s IRCM Systems: Smarter Than Us?, Aircraft Survivability Journal, 1 (2011), s Barry Manz, The Rise.. and Further Rise of FPGAs in EW, Journal of Electronic Defence, 11 (2010), s Jeffrey Brewer and Shawn Meadows, Survivability of the Next Strike Fighter, Aircraft Survivability Journal, 2 (2006), s Forsiden: En Su-27 skyter ut flares eller narrebluss under en militærøvelse i Kina i juli Foto: Scanpix Trykk: 07 Gruppen Opplag: 2000 Tekst, foto og design: FFI ISSN FFI er medlem av Grønn stat. FFI-FOKUS er trykket på resirkulert papir. Elektronisk krigføring for selvbeskyttelse av fly - et viktig våpen mot nye trusler 7

8 I dagens komplekse militæroperasjoner er selvbeskyttelse gjennom elektronisk krigføring (EK) blitt en fundamentalt viktig kapasitet. Dette FFI-FOKUS vil sette søkelys på hvordan EK-selvbeskyttelse gjennom økt overlevelsesevne gir økt stridsevne, og hvilken betydning det har for Forsvaret. ARTIKKELFORFATTER TOR-ODD HØYDAL er forsker og prosjektleder ved FFI. Han er utdannet Master of Science in Electrical Engineering fra New Jersey Institute of Technology (NJIT), USA. Høydal har vært ansatt ved FFI siden Siden 2003 har han ledet en rekke prosjekter innen elektronisk krigføring (EK). Han har nå ansvar for prosjektprogrammet Operativ EK-støtte til Forsvaret (OPEK). Høydal er en aktiv deltaker i internasjonale forskningsgrupper og nasjonale utvalg, og representerer dessuten FFI i forsvarssjefens EK-råd. FFI KJELLER Postboks Kjeller Besøksadresse: Instituttveien Kjeller FFI HORTEN Postboks Horten Besøksadresse: Karljohansvern 3190 Horten Telefon: Telefaks: Militær telefon: FFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold. Kontakt fokus@ffi.no for mer informasjon