F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI"

Transkript

1 F F I - F O K U S F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r Fra plattform til nettverk Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI

2 2 Hvordan styre et nettverksba Dagens forsvar er basert på plattformer. Fremtidens forsvar skal være nettverksbasert. Målet med nettverksbasert forsvar er å oppnå økt stridseffekt. Økt deling av informasjon mellom militære enheter er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Hvilke utfordringer får vi og hvordan kan de løses? Av forskerne Ole-Erik Hedenstad og Karsten Bråthen, FFI Det Forsvaret vi kjenner, er plattformbasert. Det vil si at det er den enkelte våpenplattformen som er viktig, enten den er på land, på havet eller i luften. I et plattformbasert forsvar er det begrenset situasjonsoversikt. Det er viktig at aktørene på de forskjellige plattformene samordner innsatsen. Men de evner bare å formidle utvalgt informasjon seg imellom. Mange ganger vil informasjonen være utilstrekkelig eller misvisende. Det nettverksbaserte forsvar (NbF) er et operativt konsept, det vil si en idé om hvordan militære operasjoner kan gjennomføres eller løses. Ideen er at vi ved å organisere militære enheter i nettverk, gjør det mulig å gjennomføre militære operasjoner mer effektivt. Forsvaret legger derfor stor vekt på hvordan de militære enhetene skal fungere sammen i nettverket. Informasjonsinfrastruktur NbF handler ikke direkte om teknologi. Men NbF-konseptet er helt avhengig av å ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å kople sammen de militære enhetene. Komponenten som sørger for sammenkopling kalles informasjonsinfrastrukturen. Vi forkorter gjerne ordet, og sier infostruktur. En infostruktur er en forutsetning, men langt i fra tilstrekkelig for å operere nettverksbasert. NbF er informasjonsorientert. Nettverksorganisering av militære enheter skaper økt tilgang til informasjon og også økt deling av informasjon enhetene imellom. Nettverksorganiseringen åpner også for nye måter å samarbeide på. Det skaper økt stridseffekt. Informasjonstilgang og deling Infostrukturen tilrettelegger informasjon. Den lar brukere hente den informasjonen de trenger, tilpasset rollen de har og situasjonen de er oppe i. Omstillingen fra et plattformbasert forsvar til nettverksbasert forsvar vil være stor. Den krever både nytt utstyr og nye ferdigheter. For å oppnå NbF må de militære enhetene være koblet sammen i en informasjonsinfrastruktur. De konkrete kravene til en slik struktur er ennå ikke på plass. Men vi vet litt om hvilke egenskaper den bør ha, og hvilke ambisjoner som er nødvendige. Eksperimentell infostruktur i et datalaboratorium. Et p på oppbygging av situasjonsoversikt i informasjonsdomenet.

3 informasjon i 3 sert forsvar Dataprogrammer i infostrukturen setter sammen data fra ulike sensorer og lager en situasjonsoversikt som enheter har tilgang til. En slik situasjonsoversikt gir informasjon om både egne og fiendtlige styrker. Den gir også informasjon om sjefens intensjon og hensikt, om planer, vær, terreng og sivile forhold, blant mye annet. Resultatet blir at enhetene kan få den samme forståelsen av situasjonen. Eksempel på situasjonsoversikt En internasjonal styrke har fått i oppdrag å nekte fiendtlige enheter innpass i et område. Både fartøy, fly og hæravdelinger inngår. Styrken er sammensatt på kort varsel, slik at informasjonstilgang og -deling organiseres der og da. En av hæravdelingene har vært i området en stund. Avdelingen har allerede tilgang til en situasjonsoversikt som gir informasjon om egne og fiendtlige styrker. De andre enhetene får tilgang til situasjonsoversikten via infostrukturen når de ankommer området. En beslutningstaker i styrken trenger informasjon om sivil infrastruktur for å angripe et mål. Sivile tap skal helst unngås. Han spør derfor: Hva finnes i området? Er det for eksempel boliger og sykehus i nærheten av målet? Denne informasjonen får beslutningstakeren tilgang til via infostrukturen, fra en sivil database. Slik blir informasjonstilgangen skreddersydd til behovet de militære enhetene måtte ha. Fra plattform til komponent Tradisjonelt har Forsvaret vært organisert rundt sine våpenplattformer og hæravdelinger. Hvis Forsvaret organiseres i nett, deles den militære organisasjonen i tre typer komponenter: sensor, beslutning og våpen. Mellom disse tre ligger informasjonsinfrastrukturen. Den binder komponentene sammen. Vi kjenner igjen komponentene fra dagens plattformer. De består av en eller flere slike rosjekt ved FFi arbeider med fremtidens infostruktur i et laboratorium. I første omgang legger prosjektet vekt (Foto: FFI)

4 4 komponenter. Men i NbF blir det tette forholdet mellom plattformen og komponenten løsrevet. Plattformene og avdelingene eier ikke lenger komponentene. For eksempel må sensorer og våpen på en plattform eller i en avdeling kunne tilby tjenester utenfor plattformen. Tilsvarende må en avdeling kunne utnytte tjenester som komponenter på andre plattformer tilbyr. Resultatet er økt fleksibilitet. Det oppstår en mulighet for å kunne sette sammen sensorer, beslutningstakere og våpen mer tilpasset de oppgavene som skal løses og den situasjonene man står oppe i. Nye domener I teorien om NbF brukes tre domener. Domenene brukes for å forstå hvordan informasjon påvirker evnen til å gjennomføre militære operasjoner. Vi snakker om det fysiske domenet, informasjonsdomenet og det kognitive domenet. Det fysiske domenet dekker den fysiske virkeligheten. Informasjonsdomenet dekker enkelt sagt det som finnes av informasjon og programmer inne i datamaskiner. Det kognitive domenet er bevisstheten i hodene våre: følelser, meninger og oppfatningen av verden rundt oss. Infostrukturen lager en situasjonsoversikt. Denne oversikten er informasjonsdomenets beskrivelse av virkeligheten. Oversikten vil være mer eller mindre korrekt i forhold til virkeligheten, men i praksis aldri helt korrekt. Situasjonsoversikten eksisterer inne i datamaskinene. Den må over i det kognitive domenet -- hodene på beslutningstakere -- for å gi forståelse av situasjonen. Det kognitive domenet er innført for å vektlegge betydningen av felles situasjonsforståelse for dem som skal samarbeide om en militær operasjon. Situasjonsforståelsen er selve grunnlaget for å ta gode beslutninger. Forståelsen blir bedre og oppnås raskere med lettere tilgang på informasjon, og gjør det lettere å dele den. Det gjør arbeidet lettere og bedre hos de involverte, på tvers av organisatorisk tilhørighet og geografisk plassering. Det nye tankesettet De tre domenene gir en ny måte å betrakte verden på. De gir et nytt tankesett for å utvikle militære kapasiteter. Stridsevne er viktig i alle de tre domene, ikke bare i det fysiske. Det nye informasjonsdomenet vil for eksempel ha egne sensorer og våpen for å gjennomføre informasjonsoperasjoner, såkalte Computer Network Operations (CNO). Eksperimentering står sentralt Forsvaret er i startgropa med å utvikle en infostruktur for NbF. Det finnes gode overordende dokumenter som setter kursen for NbF. Men Forsvaret har fortsatt en jobb å gjøre. Det gjelder å finne riktig ambisjonsnivå for NbF og konkretisere krav til infostrukturens egenskaper. Forsvaret satser blant annet på eksperimentering, for å komme videre i utviklingen av NbF. Et prosjekt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) arbeider med fremtidens infostruktur i et laboratorium. I første omgang legger prosjektet vekt på oppbygging av situasjonsoversikt i informasjonsdomenet. Prosjektet har en arbeidsform basert på flere trinn: Første trinn er å konkretisere hvilke egenskaper fremtidens infostruktur bør ha. Andre trinn er å utvikle løsninger for egenskapene og legge dem inn i infostrukturen på laboratoriet. Tredje trinn er å teste ut egenskapene og løsningene. I FFI-prosjektet har vi identifisert flere sentrale egenskaper ved fremtidens infostruktur. La oss her beskrive disse egenskapene, deretter diskutere utfordringer forbundet med å utvikle fremtidens infostruktur. Komponenter i et nett Sensorer bidrar til situasjonsoversikt. Det kan være alt fra radarer og satellittovervåkning til en enkelt soldat som observerer visuelt. Det vil også finnes sensorer i infostrukturen som skaffer informasjon om motstanderens nettverk. Beslutningstakere omfatter alt fra de som bestemmer målet for en militær operasjon til de som beslutter å skyte. Våpen må forstås i vid forstand: De omfatter alle de virkemidlene som gir en ønsket effekt på motstanderen. Våpenkomponenter i NbF inkluderer våpen i infostrukturen for eksempel datavirus som skal ødelegge motstanderens

5 f Organisering av komponenter Fremtidens infostruktur hjelper sensorer, beslutningstakere og våpen med å organisere informasjonsflyten. Det er situasjonen som skal bestemme hvordan komponentene koples sammen og hvordan informasjonen flyter mellom dem. Det er ikke noen forutsetning at organiseringen er planlagt og bestemt lang tid i forveien. En elektronisk oppslagstjeneste vil være nøkkelen for å få til ad hoc-organisering. Gule sider hjelper deg Vi kan sammenlikne en oppslagstjeneste med gule sider. De gule sidene hjelper både produsenter og forbrukere av informasjon. De finner hverandre på de gule sidene. Produsenten kan for eksempel være en sensor. Sensoren bruker oppslagstjenesten for å annonsere hvilken informasjon den tilbyr. Mens forbrukere søker i oppslagstjenesten for å finne ønsket informasjon. Det finnes flere sivile teknologier som har slike oppslagstjenester. Her kan vi nevne teknologier som Web Services, JXTA og Jini. I FFIprosjektet tar vi utgangspunkt i teknologier av denne typen. Vi vurderer hvor godt egnet de er for militær bruk. Å bygge situasjonsoversikt Det ligger store utfordringer i å lage et system for å bygge situasjonsoversikter. Produksjonsnoder i infostrukturen har oppgaven med å bygge situasjonsoversikter. Oppgaven er a k t a verksbasert forsvar nettverk. Det kan også handle om psykologiske våpen for å bryte ned motstanderen vilje. Dette er også våpen i vår definisjon, tillegg til tradisjonelle våpen som raketter og artilleri. Sensorer, beslutningstakere og våpen bindes sammen med en infostruktur. Infostrukturen omfatter både kommunikasjonssystemer og datamaskiner med programmer. Programmene setter for eksempel sammen data fra flere sensorer. Målet er å lage bedre situasjonsoversikter. Dette er også programmer som hjelper beslutningstakere til å ta bedre og raskere beslutninger. fordelt på flere produksjonsnoder, for å minske belastningen på kommunikasjonssystemene. En produksjonsnode samler inn og setter sammen data fra sensorer og andre kilder. Noden samarbeider også med andre produksjonsnoder, slik at ulike situasjonsoversikter samsvarer med hverandre. Dessuten bruker aktørene (sensorer, produksjonsnoder og brukere) oppslagstjenesten for å få til en situasjonstilpasset organisering. La oss illustrere med et eksempel: En gruppe av sensorer er koblet til en produksjonsnode. Nodens oppgave er å lage et situasjonsoversikt over et kystområde. I denne gruppen er det både radarer på fartøyer og på land. Et ubemannet fly, en såkalt Unmanned Aerial Vehicle (UAV), kommer inn i området. Flyet legger en annonse inn i oppslagstjenesten. Annonsen beskriver sensorene som finnes på UAV-en og hvilke data den gir ut. Denne beskrivelsen gir produksjonsnoden et grunnlag for å avgjøre om sensorene skal brukes i produksjonen eller ikke. Sensorene brukes bare dersom de bidrar til å forbedre situasjonsoversikten. En slik situasjonstilpasset organisering er ikke mulig i dag. Skreddersydde bestillinger Infostrukturen skal hjelpe beslutningstakeren til å velge ut de interessante delene av informasjonen. Hva finnes på nettet? Ideen er at beslutningstakeren formulerer en bestilling ved å lage en beskrivelse av eget informasjonsbehov. Når det er gjort, er det infostrukturens oppgave å effektuere bestillingen og få tak i informasjon. Mange av oss har vært ute på Internett og brukt søkemotorer for å finne interessant informasjon. Hvem hadde ikke satt pris på å få full treff på ønsket informasjon ved første forsøk? Den typiske situasjonen er vel heller at Internett-brukeren må gjennom flere runder med søkemotoren for å avgrense søket. Målet er å forenkle og øke hastigheten. Infostrukturen kan automatisere mye av arbeidet. Hvordan effektuere bestillinger Den elektroniske oppslagstjenesten brukes for å effektuere bestillinger. En annonse i oppslagstjenesten inneholder mer enn en adresse til hvor på nettet situasjonsinformasjon finnes. Den inneholder også beskrivelse av informasjonen som annonseres. Oppgaven til infostrukturen er å effektuere en bestilling. Enkelt sagt skal den bla gjennom annonsene for å finne sammenfall med brukerens bestilling. 5

6 6 Ressurskonflikter Det er en stor utfordring å lage et system som håndterer bestillinger. Spesielt vanskelig blir det når bestillingene bare kan effektueres ved at det settes inn nye ressurser. Hva må til når det for eksempel ikke er noen ledige sensorressurser? Tenk deg en situasjon der en bestilling bare kan bli tilfredsstilt ved å bruke én spesiell type UAV, og at flyet allerede har et annet oppdrag. Vi står overfor en ressurskonflikt. Infostrukturen kan tenkes å ha et regelverk for å løse opp i slike konflikter. Ressursstyring i NbF er imidlertid ennå et uavklart område. Videre arbeid er nødvendig. Computer Network Operations Kan hackere manipulere infostrukturen? Dette spørsmålet er ytterst relevant. Tenk deg en fiende som har kapasitet til å utføre informasjonsoperasjoner (Computer Network Operations). De som utfører slike operasjoner kan sammenliknes med hackere. De vil prøve å finne svakheter i infostrukturen. En hacker kan angripe programvaren i datamaskinene, for å få satt den ut av drift. Det vil være vel så effektivt som fysisk ødeleggelse. Beskyttelse som utfordring En av de virkelig store utfordringene er derfor beskyttelse av infostrukturen. I et NbF med en felles infostruktur vil utfordringene være større enn tidligere. Sikkerhetsmekanismer, som kryptering, må brukes for å beskytte mot enkelte av hacker-truslene. Krypto må også benyttes for å hindre at utenforstående får innsyn i gradert informasjon. Andre mekanismer må også på plass, for å motstå overbelastninger, feil og ødeleggelser. Samme informasjon må eksempelvis lagres mer enn ett sted. Fri flyt av informasjon Skeptikere hevder at det ikke er mulig å realisere et nettverksbasert forsvar i praksis. Påstanden er at NbF vil gi ukontrollert flyt av informasjon: Trafikken blir så stor at kommunikasjonssystemene mettes. NbF er jo nettopp et informasjonsorientert konsept som oppfordrer til deling av informasjon. En mulig løsning er å etablere et regelverk som bestemmer hvem som får gjøre hva på nettet. En spesiell programvare i infostrukturen må til for å håndheve dette regelverket, et slags nett-politi. Kompleksitet og mangfold Mange teknologier vil inngå i infostrukturen. Infostrukturen består dessuten av en blanding. Vi har de gamle, arvede systemene fra dagens forsvar, og nye tekniske komponenter som er utviklet med tanke på NbF. Den teknologiske utviklingen vil fortsette. Nye komponenter i dag vil bli arv i fremtiden. Hvordan håndterer vi mangfoldet og kompleksiteten? En arkitekturbasert tilnærming der vi deler infostrukturen opp i flere lag vil hjelpe. Mangfoldig infrastruktur Kommunikasjonsinfrastrukturen befinner seg nederst. For NbF vil Forsvaret trenge mer Infostrukturen Informasjonsinfrastrukturen er en felles ressurs. Den deles av mange og gjør det mulig å dele informasjon. Den er nødvendig for å få til et nettverksbasert forsvar, på samme måte som vei-infrastruktur er nødvendig for å få til gode transportløsninger.

7 f mobile kommunikasjonsnettverk. Disse nettverkene må ha større kapasitet enn i dag, spesielt der radio må brukes. Samband i et nettverksbasert forsvar er tema for neste utgave av FFI-FOKUS (5/03). Forsvaret vil også i fremtiden ha mange typer kommunikasjonsnettverk. Hvert av dem vil ha en teknologi som er tilpasset kommunikasjonsmediet som brukes. Det trengs et lag som integrerer de ulike kommunikasjonsnettverkene med sine spesielle teknologier. Laget gir gjennomgående kommunikasjonstjenester på tvers av dem. Internett protokollen (IP) er sentral i et slikt lag. a k t a Taktiske datalinker Det er en klar fordel å ha et eget lag som håndterer nettverksintegrasjon: Da vil infostrukturen kunne innlemme nye kommunikasjonsløsninger. I dag står Forsvaret foran anskaffelse av taktiske datalinker som Link 16. Link 16 utnytter tilgjengelig båndbredde effektivt. Den vil være et viktig bidrag til å kunne operere nettverksbasert spesielt i en koalisjon. Men systemet har ikke et eget lag for nettverksintegrasjon. Det må derfor lages spesialløsninger for å integrere Link 16 med andre kommunikasjonsløsninger i infostrukturen. Lag i tjenesteinfrastrukturen Det er tre hoveddeler i tjenesteinfrastrukturen. Øverst er dataprogrammer som brukeren benytter. Det kan være presentasjon av situasjonsoversikt, eller for eksempel simulering av alternative planer. 7 Infostrukturen kopler sammen beslutningstakere, sensorer og våpen. Infostruktur samler inn, prosesserer, lagrer og distribuerer informasjon etter komponentenes behov. To komponenter Infostrukturen omfatter både informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Den består av to hovedkomponenter. På toppen ligger tjenesteinfrastrukturen som gjør tjenestene tilgjengelig for brukere over nettet. I bunnen ligger kommunikasjonsinfrastrukturen som sørger for formidling av lyd, bilde, video og data. Tjenesteinfrastruktur I tjenesteinfrastrukturen har datasystemene en sentral plass. Systemene gir brukerne ulike tjenester, på samme måte som Internett tilbyr forskjellige tjenester. Internett gir for eksempel tilgang til avisenes nettsider. Andre eksempler er nettbank og reisebyråtjenester. Kommunikasjonsnett for mobiltelefoni er et eksempel på hva som ligger i kommunikasjonsinfrastrukturen. Infostrukturen gjør det mulig med samvirke mellom alle aktører i Forsvarets militære organisasjon. Den sørger også for samvirke med allierte styrker og offentlige etater. Informasjonslaget i midten definerer informasjonen som dataprogrammene bruker. Dette laget gjør at betydningen av informasjonen er den samme over alt. Laget er nødvendig fordi dataprogrammene vil utvikles og vedlikeholdes innenfor flere prosjekter, ikke bare ett. Ikke minst er det viktig for å kunne utveksle informasjon med allierte styrker. Det nederste laget distribuerer informasjon. Det gir tilgang til tjenester over tjenesteinfrastrukturen. Her er det en voldsom teknisk utvikling. Nye tekniske løsninger vil lettere kunne tas i bruk når det er et eget lag som håndterer distribusjon og teknologi. Lagene over kan dermed gjøres mer teknologiuavhengige. En eksperimentell infostruktur FFI utvikler en eksperimentell infostruktur, med flere av de egenskapene som er gjennomgått ovenfor. Den eksperimentelle infostrukturen skal gjøre følgende: Den skal dekke oppbyggingen av situasjonsoversikt i en styrke, med deltakere fra alle de tre forsvarsgrenene. Utgangspunktet er at organiseringen skjer uten forhåndsplanlegging. I første omgang vil vi foreta demonstrasjoner på laboratoriet på FFI. Deretter vil den bli flyttet over i NbF Battle Lab, der vi kan gjennomføre både tekniske og operativt rettede eksperimenter. Både stasjonære og mobile aktører skal kunne kople seg til infostrukturen. Fellesoperativt hovedkvarter ved Stavanger er et eksempel på en stasjonær avdeling. Fly og skip er eksempler på mobile enheter.

8 ARTIKKELFORFATTERE FFI-FOKUS nr 4 nov 2003 design FFI - trykk PDC Tangen opplag 4000 ISSN REFERANSER David S. Alberts, John J. Garstka, Frederick P. Stein, Network Centric Warfare. Developing and Leveraging Information Superiority, 2nd Edition (Revised), CCRP Publication Series, David S Alberts, John J. Garstka, Richard E. Hayes, David A. Signori, Understanding Information Age Warfare, CCRP Publication Series, August Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003, Konsept for nettverksbasert anvendelse av militærmakt. Grunnlag, september fo/mfu/start/delut/. Forsker Ole- Erik Hedenstad (f. 1956) er sivilingeniør fra datalinjen NTH (1980) og ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt siden Han er prosjektleder ved avdeling for elektronikk, for et prosjekt med formål å bidra til utformingen av informasjonsinfrastrukturen for Nettverksbasert forsvar. Karsten Bråthen (f. 1956) er sivilingeniør i teknisk kybernetikk fra NTH (1979). Han har vært ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt siden 1981 og er forsker ved avdeling for elektronikk. Forskningsområdene hans er ledelsessystemer, simuleringteknologi og menneske-system-teknikk. Han har deltatt i arbeidsgruppen i Forsvaret som utarbeidet Konsept for nettverksbasert anvendelse av militærmakt. KONTAKTINFORMASJON Forsvarets forskningsinstitutt Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: Telefon: Militært nummer FFIs internettside: E-post til Fokus:

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017 Kommunikasjon og autonome farkoster Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017 Innhold Litt om oss Forsvarets kommunikasjonsbehov Autonomi og kommunikasjon Bruk av ubemannede

Detaljer

FFI RAPPORT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT 855 PROGRAMSTØTTE FIS/O. HEDENSTAD Ole-Erik FFI/RAPPORT-2004/02120

FFI RAPPORT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT 855 PROGRAMSTØTTE FIS/O. HEDENSTAD Ole-Erik FFI/RAPPORT-2004/02120 FFI RAPPORT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT 855 PROGRAMSTØTTE FIS/O HEDENSTAD Ole-Erik FFI/RAPPORT-2004/02120 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT 855 PROGRAMSTØTTE FIS/O HEDENSTAD Ole-Erik FFI/RAPPORT-2004/02120 FORSVARETS

Detaljer

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvaret vil bruke alle nett Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvarsmateriell vil trenge ny kompetanse for å møte morgendagens utfordringer Forsvarsmateriell trenger ny kompetanse for å møte morgendagens

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Nettnøytralitet Retningslinjer for nøytralitet på Internett

Nettnøytralitet Retningslinjer for nøytralitet på Internett Nettnøytralitet Retningslinjer for nøytralitet på Internett Versjon 1.0 24. februar 2009 Generelt om retningslinjene Disse retningslinjene for nettnøytralitet er utarbeidet av Post- og teletilsynet (PT)

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvaret vil bruke alle nett Kennet Nomeland, Radioarkitekt Forsvarsmateriell vil trenge ny kompetanse for å møte morgendagens utfordringer Forsvarsmateriell trenger ny kompetanse for å møte morgendagens

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Request for information (RFI) Integrasjonsplattform

Request for information (RFI) Integrasjonsplattform Request for information (RFI) Integrasjonsplattform Trondheim kommune Trondheim kommune har initiert et prosjekt for å etablere en ny integrasjonsplattform TIP (Trondheim kommune Integrasjons Plattform).

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

Cyber Symposium 2016

Cyber Symposium 2016 Cyber Symposium 2016 Cyberforsvar tre store utfordringer Torbjørn Kveberg Research Fellow Forsvarets forskningsinstitutt Torgeir Broen Scientist Forsvarets forskningsinstistutt Cyberforsvar tre store utfordringer

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

FFI RAPPORT FORVENTNINGENE TIL NETTVERKSBASERT FORSVAR - 6 TEMA. REITAN Bård K, PÅLHAUGEN Lene FFI/RAPPORT-2004/04004

FFI RAPPORT FORVENTNINGENE TIL NETTVERKSBASERT FORSVAR - 6 TEMA. REITAN Bård K, PÅLHAUGEN Lene FFI/RAPPORT-2004/04004 FFI RAPPORT FORVENTNINGENE TIL NETTVERKSBASERT FORSVAR - 6 TEMA REITAN Bård K, PÅLHAUGEN Lene FFI/RAPPORT-2004/04004 FORVENTNINGENE TIL NETTVERKSBASERT FORSVAR - 6 TEMA REITAN Bård K, PÅLHAUGEN Lene FFI/RAPPORT-2004/04004

Detaljer

Innledende Analyse Del 1: Prosjektbeskrivelse (versjon 2)

Innledende Analyse Del 1: Prosjektbeskrivelse (versjon 2) Innledende Analyse Del 1: Prosjektbeskrivelse (versjon 2) Iskra Fadzan og Arianna Kyriacou 25.mars 2004 Innhold 1 Hovedmål 2 2 Mål 2 3 Bakgrunn 3 4 Krav 4 1 1 Hovedmål I dette prosjektet skal vi se nærmere

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET.

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VILKÅR FOR BRUK AV NETTSTED Disse vilkårene for bruk (sammen med dokumentene som er referert til her) forteller deg betingelsene

Detaljer

En enkel modell. Hvorfor?

En enkel modell. Hvorfor? Interaksjonsdesign Hvorfor? Hva er interaksjonsdesign i forhold til menneske-maskin interaksjon og participatory design? Hva er elementene i interaksjonsdesign? En enkel modell Bruker Interaksjonsdesign

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette?

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette? Trådløse Systemer Arild Trobe Engineering Manager 1 Trådløse Systemer for å løse.. dette? 2 Trådløse systemer Hvorfor? 3 3. DELT TOPOLOGI 4 6 LAN WLAN (802.11X) ZigBee Bluetooth PAN WMAN (802.16) (802.20)

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar. Foto: FMS

Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar. Foto: FMS FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n d o e v s e m b e r 2 0 0 3 Telekommunikasjon i morgendagens Forsvar

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt».

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt». Personvern vilkår Om Velkommen til Hoopla, Hoopla AS ( Selskapet, Vi og/eller Vår ) gjør det mulig for mennesker å planlegge, promotere og selge billetter til et Arrangement. Vi gjør det enkelt for alle

Detaljer

Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle.

Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle. 1984 1984 Utgangspunkt Boligvekstutvalget Skulle fremme kortsiktige og langsiktige forslag til tiltak som vil bidra til økt boligbygging med kvalitet Det er samtidig en erkjennelse om at Boligbygging er

Detaljer

FFI RAPPORT ET KONSEPT FOR BILDEOPPBYGGING FOR NETTVERKSBASERT FORSVAR. HANSEN Bjørn Jervell, MEVASSVIK Ole Martin, BRÅTHEN Karsten, ROSE Kjell

FFI RAPPORT ET KONSEPT FOR BILDEOPPBYGGING FOR NETTVERKSBASERT FORSVAR. HANSEN Bjørn Jervell, MEVASSVIK Ole Martin, BRÅTHEN Karsten, ROSE Kjell FFI RAPPORT ET KONSEPT FOR BILDEOPPBYGGING FOR NETTVERKSBASERT FORSVAR HANSEN Bjørn Jervell, MEVASSVIK Ole Martin, BRÅTHEN Karsten, ROSE Kjell FFI/RAPPORT-2004/00983 ET KONSEPT FOR BILDEOPPBYGGING FOR

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

LKSK II/2 Modul VI SELVSYNKRONISERING STRUKTURUTFORDRINGER FOR FORSVARETS ORGANISASJON. Kadett Frode Jevne

LKSK II/2 Modul VI SELVSYNKRONISERING STRUKTURUTFORDRINGER FOR FORSVARETS ORGANISASJON. Kadett Frode Jevne 1 LKSK II/2 Modul VI SELVSYNKRONISERING STRUKTURUTFORDRINGER FOR FORSVARETS ORGANISASJON Kadett Frode Jevne Kull 54 Luftkrigsskolen 2005-04-15 2 Forord Som en del av utdanningen ved Luftkrigsskole II,

Detaljer

Fakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar

Fakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Fakta og tall 215 Her gir vi deg en kortversjon av fakta og tall for 215. Fullstendig rapport kan du lese på www.ffi.no/215. Dit kan du også komme via QR-kodene. OM FFI FFI er et av Norges største forskningsinstitutter

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Grunnlag Mandatet i kortversjon Metode og militærteori Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon

Detaljer

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet IT-veiledning for ugradert nr 2 (U-02) Oppdatert: 2014-02-03 E-post Kryptering av e-postoverføring Beskrivelse av grunnleggende tiltak for sikring av overføring av e-post mellom

Detaljer

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur

Detaljer

1. Hva er fotballferdighet?

1. Hva er fotballferdighet? 1. Hva er fotballferdighet? Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet defineres som: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger (utførelse) for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget

Detaljer

Når du registrerer deg for å få tilgang til Tjenestene som arrangør Kontakter oss med forespørsler

Når du registrerer deg for å få tilgang til Tjenestene som arrangør Kontakter oss med forespørsler RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN 22.01.2016 1. Om Hoopla AS Hoopla AS («Hoopla») gjør det mulig å planlegge, promotere og selge billetter til et arrangement. Vi gjør dette, gjennom tilgjengelig programvare

Detaljer

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08

Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Programområde NbFsystemer Harlans seminar fredag 31/10-08 Arild O Arnesen Kommandørkaptein FD IV Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging Innhold i presentasjon FD organisasjon FD IV. organisasjon

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. april 2003 ved

Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. april 2003 ved 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 7. april 2003 ved Generalmajor Sverre Diesen Fellesoperativt hovedkvarter FORSVARETS KONSEPT FOR NETTVERKSSENTRISK KRIGFØRING Innledning En dag under de innledende faser

Detaljer

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses Kongsberg Your Extreme Fra Disney princesses Ved å automatisere innhenting og masseutsendelse av informasjon i en nødsituasjon kan en befolkning effektivt informeres med personlig tilpasset varsling og

Detaljer

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI 1 2 Trekantmodellen er navnet vi bruker på den måten vi samhandler på i forsvarssektoren for å ta fram avansert teknologi på en kosteffektiv

Detaljer

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6

Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 Nasjonal arbeidsgruppe IPv6 IPv6 i offentlig sektor 25.08.2015 Anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor Underbygge god samhandling mellom offentlige virksomheter Underbygge god samhandling

Detaljer

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks.

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks. SolidPlant, det eneste virkelig spesifikasjonsstyrte anleggsdesign programmet for SolidWorks. Ved å kombinere intuitive parametrisk styrte SolidWorks med en sofistikert database for å generere alle komponenter

Detaljer

Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren

Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren Integrerte Operasjoner i Petroleumssektoren Arbeidsdeling, samhandling og ny teknologi Grete Rindahl, Forskningsleder Litt om tema for kvelden MTO og laboratoriene Integrerte operasjoner Ting vi driver

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

ipad Uke 46 2015-11-09

ipad Uke 46 2015-11-09 ipad PC Uke 46 2015-11-09 MGFteam Yammer Chromecast forening og grupper Forening: MGFteam.org Gruppe(r): MGFteam.org Nettsted: MGFteam.no Sosial samhandling kunnskapsutveksling og effektivt samarbeid Strømme

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma Økonomisk Institutt, november 004 Robert G. Hansen, rom 08 Oppsummering av forelesningen 0..04 Spillteori (S & W kapittel og 9) Fangens dilemma Spillteori er et effektivt verktøy for analyse av strategisk

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelse, Fredrikstad FagAkademi

Læringsutbyttebeskrivelse, Fredrikstad FagAkademi Navn på utdanningen Nettverksadministrator med design Navn på emnet Windows klient/skybasert klient programvare Nivå 5,1 Kandidaten har kunnskap om bruk og oppsett av gjeldende Windows operativsystem.

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2016 Endre Grøtnes, Difi endre.grotnes@difi.no Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Effektivere markedsføring og kommunikasjon

Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon med fokus på resultat! I dag opplever vi alle uansett om vi arbeider innenfor næringslivet eller i offentlig sektor

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT 365 Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT Å være kundens «Best Companion» forplikter Det innebærer blant annet å tilby «best-of-breed» løsninger

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Sentralisert Node Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene

Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Agenda Hva kan du bruke Altinn til? Viktig funksjonalitet Ikke funksjonelle fordeler Hva må du gjøre?

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Hva er det med internett, hvorfor satse på det?

Hva er det med internett, hvorfor satse på det? Webkurs 5 mai Innledning hvem er jeg? Dere i fokus men litt teori først Internett Markedsføring og synlighet (distribusjon). Mer konkret produkter og leverandører og svindlere (misforståelser) Hva er en

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Nummerportabilitet

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Nummerportabilitet PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE NRDB Nummerportabilitet Versjon 2.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 8 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Innledende Analyse Del 1.2

Innledende Analyse Del 1.2 Innledende Analyse Del 1.2 Arianna Kyriacou 1. juni 2004 Innhold 1 Spesifikk beskrivelse 2 1.1 Hovedmål............................... 2 1.2 Mål (mer konkret).......................... 2 1.3 Krav..................................

Detaljer

Truverdige mobile trådlause ad hoc-nett ein illusjon?

Truverdige mobile trådlause ad hoc-nett ein illusjon? Truverdige mobile trådlause ad hoc-nett ein illusjon? Eli Winjum seniorforskar FFI Seminar 21. september 2006 Abelia Innovasjons Fagnettverk for Informasjonssikkerhet Skal snakka om Kva gjer eit kommunikasjonsnett

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

CLIQ Remote. Beredskap

CLIQ Remote. Beredskap CLIQ Remote Beredskap Når tiden er en avgjørende faktor Når man har ansvar for innsatsen ved ulykker, branner og naturkatastrofer, er det helt avgjørende at man kommer raskt inn på eiendommen det gjelder.

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Videresalg Telefoni

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Videresalg Telefoni PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE NRDB Videresalg Telefoni Versjon 2.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 8 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

UBIT Systemarkitektur. Dagens situasjon. Referansegruppa Forfatter(e) Sven K Strøm Sist oppdatert

UBIT Systemarkitektur. Dagens situasjon. Referansegruppa Forfatter(e) Sven K Strøm Sist oppdatert UBIT 2010 Systemarkitektur Dagens situasjon Til Referansegruppa Forfatter(e) Sven K Strøm Sist oppdatert 2008-05-15 UBiTs brukere har mange forskjellige typer utstyr og programvare. UBiT ønsker å være

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 beslutningssak Bakgrunn Grønn IKT (Hjemmekontor, videokonferanser) Fjernarbeid og distribuert

Detaljer

Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU

Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU 1 IO prinsipper i petroleumsnæringens organisasjoner forventninger og dagens virkelighet sett ut fra et risikobildeperspektiv Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU Forventninger og dagens virkelighet

Detaljer

InfoRed Publisering. - produktbeskrivelse. TalkPool WebServices Postboks Åneby

InfoRed Publisering. - produktbeskrivelse.  TalkPool WebServices Postboks Åneby InfoRed Publisering - produktbeskrivelse www.talkpool.no TalkPool WebServices Postboks 90 1484 Åneby InfoRed Produktbeskrivelse 2 Sammendrag InfoRed Publisering er produktet for å administrere en hel informasjonstjeneste,

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: FORSKJELLER MELLOM MENNESKER I DERES FORHOLD TIL MAT, TRINN 2 Bakgrunn og hensikt Fordi du tidligere har deltatt i en spørreundersøkelse angående ditt

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1148 Newton håndbok - Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen omfatter

Detaljer

Hvordan lykkes med en brukerorientert service? Tjenestedesign i praksis. Og litt teori

Hvordan lykkes med en brukerorientert service? Tjenestedesign i praksis. Og litt teori Hvordan lykkes med en brukerorientert service? Tjenestedesign i praksis. Og litt teori NOKIOS 2015 HVORDAN LYKKES MED EN BRUKERORIENTERT SERVICE? Hensikt og mål Døgnåpen forvaltning, selvbetjeningsløsninger

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer