ASKIM KOMMUNE BUDSJETT 2009 SIDE 2

Transkript

1 BUDSJETT 2009 ØKONOMIPLAN

2 SIDE 2

3 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS FORORD... 5 PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET... 6 Plan- og styringssystemet...6 Visjonsplan Fokusområder og mål...6 Årshjulet...7 OVERORDNET MÅLKART FOR UTVIKLING OG STRATEGISKE GREP Generell del...10 Samfunn...11 Brukere...11 Medarbeidere...13 Læring og fornyelse...14 Økonomi...15 KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON Innledning...16 Barnehagene...17 Skolene...17 Pleie og omsorg...17 Familiens hus...18 Kultur og fritid...18 Teknisk drift...19 Eiendom og intern service...19 Byggesak og regulering...20 Brann og redning...20 Bibliotek...20 Sosiale tjenester...20 Kjøp av tjenester/ Overføringer...20 Kirken...20 Administrative støttefunksjoner, politisk virksomhet...20 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Statsbudsjettet for 2009 det økonomiske opplegget for kommunesektoren...22 Utviklingen i rentemarkedet...23 SIDE 3

4 DRIFTSBUDSJETT Krav til balanse og realisme i budsjettet...25 Økonomiske hovedutfordringer...25 Driftsramme 2009 sammenhengen mellom foreløpig og endelig ramme...29 Budsjettets inntektsside...29 Likviditet...31 Avgifter, gebyrer og egenbetalinger...31 Budsjettets utgiftsside...32 RESSURSBRUK OG KVALITET Kort om KOSTRA...34 KOSTRAs 3 hovedgrupper...34 Kommentarer til nøkkeltallene...34 INVESTERINGER OG FINANSIERING De økonomiske forutsetninger for investeringer i perioden Prosjekter innenfor rammen...40 Prosjekter utenfor rammen...42 andre prosjekter...42 ØKONOMIPLAN Behov for bedre balanse mellom utgifter og inntekter og økt sparing...43 Store investeringer i planperioden...43 Driftsbudsjett Askim kommune...44 Fordelte rammer (netto driftsutgifter)...45 Investering og finansiering Satser for gebyrer, egenbetalinger og avgifter for SIDE 4

5 RÅDMANNENS FORORD Askim kommune har store utfordringer i I tillegg til 22,0 mill. kr som ble varslet i budsjettet for 2008, er en rekke økonomiske rammebetingelser endret til det negative. Nedjustert eiendomsskatt på verk og bruk, økte renteutgifter, reduserte rammeoverføringer fra staten på grunn av endret befolkningssammensetning, økte strømutgifter, redusert momskompensasjon, høye byggekostnader og sterk lønnsvekst har forverret vårt økonomiske handlingsrom. Befolkningssammensetningen i Askim er endret. Vi har 109 færre barn i grunnskolealder og færre av de eldste eldre. Rammeoverføring fra staten til kommunen er redusert i henhold til dette. Samtidig står kommunen overfor store investeringer knyttet til nytt rådhus, ny Korsgård skole og ny Askim ungdomsskole. Dette gir kommunen store utfordringer, men også nye muligheter. Skal vi evne å tilby vår ungdom en ny tidsriktig ungdomsskole, vil det stilles strenge krav til prioritering og effektivisering. I 2009 vil kommunen åpne nye barnehagepaviljonger ved Rom og Trippestadlia barnehager. Kommunen vil da oppfylle lovfestet rett til barnehageplass. Etter at kommunen gikk ut av ROBEK har det ikke vært prioritert å spare, men overskudd og økte inntekter er i hovedsak brukt til drift. Dette gir en lite robust økonomi som ikke tåler svingninger i særlig grad. Budsjettet legger opp til et netto driftsresultat på 1,5 %. Anbefalingen fra KS er på 3 % for å kunne få en sunn og robust kommuneøkonomi på sikt. Tas det hensyn til lønns- og prisvekst utover det budsjetterte i 2008 er det en nedgang i disponibel ramme i 2009 på 1,8 % eller ca 8,0 mill. kr. I tillegg er det behov for å gjøre store omfordelinger på grunn av økte kostnader på enkelte driftsområder. I sum utgjør dette reduksjoner i driftsrammene for flere virksomheter på til sammen ca 30,0 mill. kr. Dette kan synes å være en krevende oppgave, men rådmannen mener utgangspunktet er godt for å klare en slik omstilling. Vi leverer tjenester av god kvalitet, sykefraværet er synkende, i september 2008 er det nede i 5,6 %, vi har fornøyde brukere og engasjerte ansatte. Budsjettprosessen i år har involvert ledere og tillitsvalgte. Det er arbeidet godt med forslag til nedjustering av driften og fokus har vært på kommunens kjerneoppgaver. Forut for budsjettarbeidet er det gjennomført en KOSTRA-analyse. Gjennomgående bruker Askim kommune mer penger på tjenester til innbyggerne enn sammenlignbare kommuner. Dette har vært utgangspunkt for nedjustering av rammene. For å frigjøre ytterligere ressurser og effektivisere driften, vil det være helt nødvendig å igangsette ulike strukturelle grep. Eksempler på dette vil være kommunens arealbruk, intern organisering og en vurdering av antallet barneskoler. Det vil alltid være viktig for kommunen å ha fokus på å utnytte mulige inntektskilder. Budsjett 2009 bygger ikke på en forutsetning om eiendomsskatt på boliger, selv om dette ville gitt en betydelig inntekt for kommunen. Rådmannen anbefaler derimot å utrede innføring av parkeringsavgift. Rådmannen har stor tro på at Askim kommune nok en gang vil vise at vi har gjennomføringskraft. Det vil kreve en felles virkelighetsforståelse og lojalitet til vedtatte mål, visjoner og økonomiske rammer. Vi har engasjerte politikere, dyktige ansatte og ledere som tar medansvar for helheten. Dette gir grunn til optimisme! Askim, Toril Lahnstein Rådmann Sigmund Vister kommunalsjef Synnøve Rambek kommunalsjef SIDE 5

6 PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET Det vedtatte plan- og styringssystemet tar utgangspunkt i tre styrings- og ledelsesverktøy: 1. Etiske prosesser som inkluderer dialogmøter og dialogseminar 2. Balansert målstyring (BMS) 3. Lederavtaler med årlig resultat- og utviklingsplan Hensikten med plan- og styringssystemet er å få en gjennomgående bevissthet om hva det skal fokuseres på, samlet for hele kommunen, på tvers av virksomhetene, og innenfor den enkelte virksomhet. Askim kommune har valgt en organisasjonsmodell der politiske mål og strategier skal gjennomføres i en desentralisert organisasjon med mange virksomheter. Den politiske styringen skal ikke være sektororientert, men helhetsorientert. For å få en slik organisasjon til å fungere må det være en gjennomgående bevissthet om hva det skal fokuseres på, samlet for hele kommunen, på tvers av virksomhetene, og innenfor hver enkelt virksomhet. Dette kommer til uttrykk gjennom: 1. De langsiktige visjonene, målene og strategiene 2. Målene innen hvert fokusområde, som forteller hva vi vil lykkes med 3. Hvordan vi skal måle for å avklare i hvilken grad vi har lykkes (indikatorene) 4. Hva som skal være ambisjonsnivået vårt 5. Resultatdokumentasjonen der vi viser hva resultatene ble og hva vi har oppnådd Dette er fem trinn i en plan- og styringsprosess, der resultatdokumentasjonen blir grunnlag for nye visjoner, mål, strategier og prioriteringer. VISJONSPLAN Bystyret vedtok , sak 04/06 Visjonsplan Kommuneplanens langsiktige del. Planen legger føringer for de prioriteringer som skal gjøres i fremtidige handlingsplaner, økonomiplaner og årsbudsjett. Visjonsplanen omfatter slik gjør vi det - beskrivelser innen 10 temaområder. Beskrivelsene i disse temaområdene peker ut retningen for utviklingen i planperioden. Om planen skal fungere som et overordnet politisk styringsdokument, må slik gjør vi det -beskrivelsene prioriteres og operasjonaliseres hvert år i vedtaket om handlingsplan, økonomiplan og budsjettrammer. Visjonsplanen blir da det langsiktige, politiske styringsdokument som peker ut den langsiktige retningen for ønsket utvikling. FOKUSOMRÅDER OG MÅL Det er valgt å fokusere på 5 områder. Hvert fokusområde er knyttet til gjennomgående mål gjeldende for hele organisasjonen. Fokusområder og mål skal gi et helhetlig bilde av organisasjonen og er forankret i kommunens Visjonsplan. Kommunens 5 fokusområder med gjennomgående mål for 2009 er: Brukere: Angir hvor god kommunen er på å imøtekomme brukernes ønsker og behov. MÅL: - God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene - Tilpasset opplæring (skolene) - Trygghet og trivsel (skolene) Samfunn: Angir hvor god kommunen er på lokal og regional utvikling. MÅL: - Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører - Attraktiv for næringsetableringer og bosetting Medarbeidere: Angir organisasjonens bidrag til motivasjon og trivsel hos de ansatte samt øvrig fokus på helse, miljø og sikkerhet. MÅL: - Godt arbeidsmiljø - Myndiggjorte medarbeidere - Attraktiv arbeidsgiver SIDE 6

7 Læring og fornyelse: Angir organisasjonens evne til omstilling og fornyelse gjennom forbedrede arbeidsmetoder og effektiv utnyttelse av ressursene. MÅL: - Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon - Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Økonomi: Angir hvorvidt de økonomiske ressursene utnyttes på en effektiv måte. MÅL: - Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom Fokusområdene er basisen i målkartene (for hele organisasjonen og for hver enkelt virksomhet) og integreres i et plandokument med handlingsplan, økonomiplan og virksomhetenes budsjettrammer for 2009 (årsbudsjett). Budsjettet for 2009 er første året i den 4-årige økonomiplandelen i dette plandokumentet. De gjennomgående målene skal gjøre det lettere for kommunen å dokumentere og sammenligne resultater på tvers av virksomhetene. Resultatene summeres opp slik at det er mulig å vurdere den totale status for kommunen og dermed lettere vurdere utviklingen på sikt. Ut fra tildelte økonomiske rammer, kommunens Visjonsplan og resultatene fra dialogseminaret, har virksomhetene også utformet egne mål med tilhørende indikatorer og ambisjonsnivåer. Virksomheter fra like fagområder har fastsatt felles mål. Status for disse målene skal danne grunnlaget for forbedringsarbeidet i virksomhetene. ÅRSHJULET Plan- og styringssystemet kan illustreres i form av et årshjul, slik det er vist i figuren under. I årshjulet inngår aktivitetene i den årlige plan- og styringssyklusen med politisk virksomhet, administrativ virksomhet og dialog mellom innbyggere/brukere, administrasjon og politikere. ÅRSHJULET Detaljert budsjett og virksomhetsplaner utarbeides i virksomhetene Bruker- og arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres Bystyrets vedtak om budsjettrammer for neste år og om handlingsplan for kommende 4 år Vurdering av måloppnåelse og resultater fra foregående år I dialogmøtene og dialogseminaret i 2. kvartal er grensene mellom politikk og administrasjon visket ut Forslag til handlingsplan inkludert målkart og forslag til budsjettrammer utarbeides Dialogmøter: Ansatte i virksomhetene, politikere og brukere Dialogseminar: Administrative ledere og politikere i Bystyret Bystyrets vedtak om linjer og prioriteringer for neste år og kommende 4 år SIDE 7

8 OVERORDNET MÅLKART FOR 2009 FOKUS- OMRÅDE MÅL FOR VIRKSOMHETEN 2009 Brukere B.1 God kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene HVORDAN MÅLE (INDIKATOR) B.1.1 Brukertilfredshet 1 Resultat for brukeren Brukermedvirkning Tilgjengelighet Informasjon Respektfull behandling 2 Trivsel 2 Fysisk miljø 2 B.1.2 Brukertilfredshet skole Elevmedvirkning Data/ internett Motivasjon Vurdering og veiledning B.1.3 Arbeidsmiljø Ikke mobbing Kompetansemål/ læringsmål Utviklingssamtale/ dialog Samarbeid hjem skole Håndtering av mobbing Oppfølging fra hjemmet Elevens sosiale utvikling METODE BU (1-6) EU (1-5) FU (1-5) RESULTAT FRA SISTE MÅLING 4,9 5,0 4,7 5,3 4,4 5,3 4,9 4,3 3,5 3,3 3,7 3,5 b.trinn 3,3 u.trinn 3,1 4,6 4,1 2,6 4,1 4,6 4,3 AMBI- SJONS- NIVÅ ,7 3,6 3,5 3,8 3,6 3,4 3,2 4,7 4,2 2,7 4,2 4,7 4,4 B.2 Tilpasset opplæring Samfunn S.1 Utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører B.2.1 B.2.2 S.1.1 S.1.2 Nasjonale prøver Lesing norsk 5. trinn Regning 5. trinn Lesing engelsk 5. trinn Nasjonal lesetest 2. trinn Utvikle gode møteplasser Utvikle forpliktende samarbeid/ partnerskap DK DK EVAL EVAL Se felles MK skole Se felles MK skole Se felles MK skole Se felles MK skole Medarbeidere S.2 Attraktiv for næringsetableringer og bosetting M.1 Godt arbeidsmiljø S.2.1 S.2.2 M.1.1 M.1.2 M.1.3 Befolkningsvekst Antall næringsetableringer (netto vekst) Medarbeiderengasjement Sykefravær M Langtidssykefravær HMS-rapport DK DK MU (1-6) DK DK DK ,5 7,6% 4,2% 79% >100 >60 >4,6 7,5% 3,5% 100% M.2 Myndiggjorte medarbeidere M.2.1 Myndiggjorte medarbeidere MU (1-6) 4,9 5,0 Læring og fornyelse M.3 Attraktiv arbeidsgiver L.1 Kultur for læring og fornyelse med økt fokus på refleksjon M.3.1 L.1.1 L.1.2 Attraktiv arbeidsgiver Opplevelse av læring og utvikling med økt fokus på refleksjon Antall gjennomførte planer for oppfølging av brukerog medarbeiderundersøkelser MU (1-6) MU (1-6) DK 4,2 4,0 44 4,5 4, For skolene: Gjelder kun SFO 2 Måles kun for SFO 3 Pr. 2. tertial 2008 SIDE 8

9 L.2 Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Økonomi Ø.1 Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom L.2.1 Gjennomførte tiltak innen IKT-utvikling med antatt effektiviseringsgevinst L.2.2 Eksisterende tjenestebeskrivelser oppdateres Ø.1.1 Avvik regnskap/budsjett 4 Ø.1.2 Lånefinansiering av investeringer Ø.1.3 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Ø.1.4 Disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter Ø.1.5 Arbeidskapitalens driftsdel i % av driftsinntekter Ø.1.6 Netto driftsresultat DK DK DK DK DK DK DK Ny indikator % - 57,7% 58% 2,75% 2,45% DK 3,42% BU brukerundersøkelse, EU elevundersøkelse, FU foreldreundersøkelse, DK datakilde, EVAL evaluering, MU medarbeiderundersøkelse % - <60% <70% 3% Positiv >1,5% 4 Indikatoren gir kun mening for virksomheter med netto rammer og ikke for kommunen som skal ha et budsjett i balanse SIDE 9

10 UTVIKLING OG STRATEGISKE GREP GENERELL DEL Askim kommune står overfor store utfordringer i hele økonomiplanperioden og spesielt i Kommunen må tilpasse drift og investeringsbehov på kort og lang sikt til de til enhver tid disponible økonomiske ressurser. Rådmannen varslet allerede i budsjettet for 2008 en reduksjon i driftsnivået med 22,0 mill. kr fra 2009, som nå er økt til om lag 30,0 mill. kr. Kommunen må tilstrebe et netto driftsresultat på minst 3 % for på sikt å kunne skaffe seg et økonomisk handlingsrom. Askim kommune har i årene vært igjennom store effektiviseringsprosesser som bl.a. resulterte i endringer både av den politiske og den administrative strukturen. Tiltakene som ble iverksatt resulterte i at et underskudd på 52,1 mill. kr ble dekket inn i løpet av Kommunen hadde i denne perioden en streng budsjettdisiplin som bidro til en vellykket snuoperasjon. Imidlertid har kommunen ikke hatt en bevisst strategi for å bygge opp fond, men brukt det meste av løpende inntekter på drift. Ønskene om midler til gode tiltak ble for sterke. Askim kommune er en arealeffektiv kommune med korte avstander og ett sentrum. Det blir en utfordring å sikre at kommunen evner å utnytte sine komparative fortrinn. Befolkningssammensetningen i Askim er endret. Derfor har våre to store tjenestesektorer skole og pleieog omsorg blitt viet særskilt oppmerksomhet ved utarbeidelse av budsjettet for Vi har noen færre av våre eldste eldre og 109 færre grunnskoleelever enn for noen år tilbake. Dette reduserer rammetilskuddet fra staten og betyr blant annet at ressursene til skole må nedjusteres i forhold til antall elever. Rådmannen fikk KS til å gjennomføre en KOSTRA-analyse av Askim kommunes tjenester og sammenlignet med andre relevante kommuner. Denne analysen er aktivt brukt i dialogen med våre virksomheter om hvordan de ulike tjenestene kan tilpasses et lavere driftsnivå. Fokus må være på hvordan vi best mulig kan utnytte de ressursene vi har, og ikke bruke tid og energi på midler vi ikke har. Virksomhetene og de tillitsvalgte har vært involvert i budsjettprosessen. Så godt som alle virksomheter må nedjustere driften i Sentralt i denne prosessen har det vært å rette fokus mot kommunens kjerneoppgaver. På den ene side har vi dyre driftstiltak som klart ligger i gråsonen mellom kommunalt ansvar og statlig helseforetaks ansvar, og vi har ikke-lovpålagte oppgaver som har vært gjenstand for diskusjon. På den annen side har vi forventninger fra brukergrupper og politiske vedtak fra nyere tid som setter begrensninger i forhold til hvilke tiltak som er mulig å gjennomføre. Videre er det vurdert hvordan kommunen bedre kan utnytte sitt inntektspotensiale. Gebyrer er gjennomgått og høynet. Det foreforeligger en vurdering av hva eiendomsskatt på bolig og forretningseiendommer ville tilført av inntekter, men budsjettet har ikke lagt denne forutsetningen til grunn. Det er gjort en beregning av inntektsmulighetene ved eventuell innføring av parkeringsavgift i sentrum. Dette vurderes som så interessant, både av økonomiske og miljømessige grunner, at det foreslås å starte opp et arbeid med tanke på å få vurdert alle sider ved saken. Askim kommune er med som Kvalitetskommune, et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet, KS og hovedsammenslutningene sentralt. Kvalitetskommunen Askim velferd i balanse er et omfattende omstillingsarbeid som har involvert store deler av organisasjonen. I 2009 vil prosjektets ulike tiltak iverksettes. Prosjektet har pekt på at vi har en utfordring med koordinering av tjenester mellom virksomheter. Vi vil jobbe videre med systemer for samhandling og/eller ta strukturelle grep for å få en enda mer effektiv flyt i vår tjenesteproduksjon. I 2009 vil det innføres et helhetlig kvalitetssystem for alle tjenesteområdene. Utviklingsarbeid er for øvrig knyttet til fokusområdene. SIDE 10

11 SAMFUNN Kommunens overordnede mål på dette området er å utvikle Askimsamfunnet i samarbeid med andre samfunnsaktører. Kommunen ønsker å være et attraktivt regionsenter for næringsliv og bosetting. Bedriftsundersøkelse gjennomført i 2009 gir grunnlag for ytterligere dialog med næringslivet om utforming av næringspolitikk, prioriteringer og inngåelse av sosiale partnerskap. Frivillighetsmeldingen følges blant annet opp gjennom etablering av en frivilligbørs som en markedsplass der næringslivet, frivillige organisasjoner og offentlig sektor møtes for å inngå sosiale partnerskap. Ny fylkesplan med planforutsetninger som skal følges opp gjennom kommunens planlegging og prioriteringer medfører nye utfordringer både for Askim kommune og for samarbeidet mellom kommunene i Indre Østfold. Utbyggingspolitisk handlingsplan for boliger skal utarbeides som en kommunedelpan. Planen skal fungere som et verktøy for koordinering av boligbyggingen i Askim, når det gjelder boligtyper, tetthet, lokalisering, omfang og rekkefølge for bygging av nye boliger. Askim deltar i det interkommunale prosjektet BMS-samfunn og har prosjektlederansvaret. Prosjektet skal bidra til å videreutvikle deltakerkommunes planog styringssystem når det gjelder mål, prioriteringer og resultatdokumentasjon for samfunnsområdet. Befolkningsutviklingen medfører utfordringer. Vi ser nå endringer i befolkningssammensetningen med bl.a. færre av de eldste eldre, færre grunnskoleelever og en høy andel innvandrere. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan befolkningsutviklingen kan påvirkes og hvordan Askim kommunes tjenester og aktiviteter skal utvikles og tilpasses i forhold til de endringer som faktisk skjer. BRUKERE Fokusområdet brukere er i stor grad knyttet til utvikling av innhold og kapasitet på tjenestene. Våre virksomheter har alle som gjennomgående mål at det skal være god kvalitet og tilgjengelighet på tjenestene. Skoleutvikling og skolestruktur Askim kommune har vedtatt en helhetlig plan for den pedagogiske utviklingen i Askimskolen. Den er et viktig dokument som sikrer at kommunen som skoleeier har et forsvarlig system for oppfølging av skolene i henhold til opplæringsloven og det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det er en plan med høye ambisjoner som krever stor innsats fra skolene. Det er for første gang utarbeidet et overordnet målkart for Askimskolen for å følge opp resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Bystyret har også vedtatt plan for kompetanseutvikling. Disse tiltakene gjennomføres både interkommunalt og kommunalt i tillegg til arbeid på den enkelte skole. Gjennomføringen av Plan for skolestruktur startet opp i Prinsippene i planen er at ingen barn i Askim skal bytte skole på barnetrinnet, og at vi får rene ungdomsskoler. Korsgård skole står ferdig første kvartal 2009, og det er gjennomført en bygningsmessig tilpasning på Eid skole, slik at Eid kan ha elevene fra trinn. Forprosjektering av ny Askim ungdomsskole påbegynnes i SIDE 11

12 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år ,7 mill ,4 m ill As kim K. gr Snitt øvrige kom muner Tabellen sammenligner netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, (6-15 år) fra 2001 til 2007 for Askim kommune, kommunegruppe 8 og snitt øvrige kommuner. Tabellen viser at Askim kommune bruker 9,7 mill kroner mer enn sammenlignbare kommuner. Det pekes på at nettokostnadene til undervisning bl.a. påvirkes av gjennomsnittlig elever pr. skole og gjennomsnittlig gruppestørrelse, dvs. lærertetthet pr. elev. KOSTRA-analysen reiser spørsmål om Askim kommune har for mange barneskoler. Det er i inneværende skoleår ledige kapasitet til ca 200 elever i barnetrinnet. For å kunne frigjøre mer ressurser til undervisning bør antallet barneskoler vurderes på nytt. Videre vil vi i 2009 evaluere bruken av midler til språkopplæring av minoritetsspråklige elever. Barnehage Fra innføres individuell rett til barnehageplass for barn som fyller ett år innen Dette gir kommunen en plikt til å tilby barnehageplass, privat eller kommunal, til alle barn i denne gruppen. Kommunen har tatt grep for å oppnå full barnehagedekning. Det ble opprettet 81 kommunale barnehageplasser i 2008, derav 57 plasser i midlertidige lokaler i tidligere Parkveien barnehage. I tillegg ble det åpnet 16 plasser i private barnehager. Barnehagene utbygges med 42 plasser hver, i alt 84 plasser. Når plassene i Parkveien fordeles, blir det en realøkning på om lag 30 plasser neste år. Etter våre prognoser vil dette være tilstrekkelig til å dekke behovet til barn med individuell rett. Det er imidlertid grunn til å forvente økt behov for barnehageplasser på sikt grunnet befolkningsvekst, variasjon i barnekullene og mulig endringer/fjerning av kontantstøtten. Kommunen regulerer nå ny barnehagetomt ved Henstad skog som kan utbygges privat eller kommunalt. Henstad barnehage kan eventuelt integreres i dette prosjektet. Eventuelle endringer av skolestruktur på barnetrinnet kan frigjøre lokaler som kan benyttes til barnehage. Indre Østfold, og Askim i særdeleshet, har mangel på førskolelærere. Kommunene har inngått et samarbeid for å rekruttere førskolelærere. Fylkesmannen har gitt tilskudd til dette arbeidet. Utbygging av Trippestadlia og Rom barnehager er allerede under prosjektering og er planlagt åpnet oktober SIDE 12

13 Helse og omsorg Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester vil ferdigstilles i Denne vil ta for seg de viktigste overordnede strategiene for utvikling av pleie- og omsorgstjenestene i vår kommune. I arbeidet med å redusere kostnadene i pleie- og omsorgstjenesten for 2009, er det vurdert flere tiltak. Endringsarbeidet i hjemmetjenesten og samlokaliseringen Helsehuset Løkentunet iverksettes med en innsparing på 1,3 mill. kr. Vi har en palliativ enhet på Løkentunet som gir spesialiserte tjenester for smertelindring og ved livets slutt. Kostnadene ved enheten er 5,3 mill. kr for 7 plasser. Erfaringene viser at Askims befolkning har behov for 3 plasser. Det er over tid bygget opp et kompetansemiljø knyttet til enheten. Å legge ned palliativ enhet vil medføre konsekvenser for brukere og ansatte. Det er lagt opp til full drift av palliativ enhet i et halvt år, mens det parallelt må arbeides med ekstern/ interkommunal finansiering av 4 plasser. Rus er et område som har nasjonal prioritet gjennom egen opptrappingsplan for rusfeltet. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Askim kommune skal iverksettes. Det skal vektlegges helhetstenkning i holdningsskapende og rusforebyggende arbeid, men også i forhold til rehabilitering og ettervern. Tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving på rusfeltet skal videreutvikles. I forbindelse med etablering av NAV Askim vil det arbeides med organisering av et helhetlig kommunalt tilbud til mennesker med psykiske og rusrelaterte problemer. Opptrappingsperioden for psykisk helsearbeid i kommunene er avsluttet og fokuset vil ligge på hvordan sikre et fortsatt velfungerende psykisk helsearbeid i kommunen videre. NAV-reformen Planleggingen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen NAV (Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenesten) er godt i gang. NAV leder er ansatt og lokaler er under oppføring/ombygging. Styringsgruppen har utarbeidet forslag til hvilke tjenester som overføres til NAV og hvilke som blir i kommunen. Som en konsekvens av dette arbeidet, vil kommunen vurdere om det er hensiktsmessig å gjøre strukturelle grep innen helse og omsorg for å få en mest mulig helhetlig og effektiv tjenesteproduksjon. NAV Askim åpner i september MEDARBEIDERE Kommune opprettholder de samme målene innenfor dette fokusområde som i Disse er godt arbeidsmiljø, myndiggjorte medarbeidere og attraktiv arbeidsgiver. Målingene skal skje gjennom medarbeiderundersøkelse, sykefravær og HMS-aktiviteter. Ambisjonsnivået er satt noe høyere enn tallet fra siste måling. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsene har holdt seg på et stabilt høyt nivå gjennom flere år, men dette området overvåkes likevel nøye. Hver enkelt virksomhet følger opp resultatene i løpet av året. Myndiggjorte medarbeidere forutsetter at medarbeiderne både får og tar ansvar. Det er høy score på disse spørsmålene i medarbeiderundersøkelsen. Arbeidsgruppen som arbeider med lederskap og medarbeiderskap i prosjektet Kvalitetskommunen Askim har imidlertid funnet at dagens fagledere/fagkoordinatorer er usikre på sin myndighet. Avklaring av ansvar og myndighet samt ledelsesutvikling for mellomlederne må derfor bli et hovedsatsningsområde i Videre vil det i 2009 bli fokusert på medarbeiderskap for å fremme engasjement og dermed forbedre kvaliteten på tjenestene. SIDE 13

14 Sykefraværet har ligget jevnt rundt 8 %. I 2009 vil fokus bli forsterket mot langtidsfraværet. Det er her både utfordringene og mulighetene befinner seg. En nedgang her, vil gi større uttelling over tid. Siste kjente måling for denne type fravær er på 4,2 %. Ambisjonsnivået er satt til 3,5 %. For å nå dette målet, vil samarbeidet med Trygdeetatens arbeidslivssenter bli forsterket. Virksomheter med et høyt langtidsfravær vil få en mer intensiv oppfølging en andre. Kommunen deltar i prosjektet Sammen bedre med IA hvor målet er å realisere avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Prosjektet er en partnerskapsavtale mellom LO, NHO, NAV og Østfoldforskning. Utvalgte virksomheter som har særlig utfordringer med høyt sykefravær vil bli invitert til å delta. LÆRING OG FORNYELSE Alle kommunens virksomheter har et mål om kultur for læring og fornyelse med økt vekt på refleksjon. Her blir oppfølging av de enkelte resultater viktig. De prosessene som pågår i hver enhet på oppfølging av medarbeider- og brukerundersøkelser skaper ny læring og forbedring. Askim kommune skal være en lærende organisasjon der den enkelte skal oppleve læring og utvikling i egen arbeidssituasjon. Modernisering og effektivisering ved bruk av IKT Målformuleringen er i stor grad lik som for Forskjellen er at det er synliggjort et krav om effektivisering. Prioritering av tiltak vil følgelig skje med dette for øye. Ambisjonsnivået kan være noe vanskelig å formulere, men er satt til 10 gjennomførte tiltak. Dette innebærer at Askim kommune i større grad må utnytte ny teknologi til å effektivisere tjenesteproduksjonen. IKTinvesteringer i seg selv bidrar ikke til effektivisering. Det må ses på arbeidsprosesser og kompetanse som sikrer at man fullt ut bruker de muligheter et IKTsystem kan gi av besparelser og kvalitetsforberedelser. Et eksempel på dette er elektroniske skjema integrert mot fagsystem og arkiv. I 2008 er det tatt beslutning om innføring av et nytt økonomisystem. Dette vil gi ressursbesparelser over tid. Dessuten arbeides det med å ta i bruk et helhetlig kvalitetssystem som omfatter alle tjenesteområder. Også innenfor store fagområder som pleie og omsorg og skole, pågår en kontinuerlig utvikling innenfor IKT. All IKT-drift er samlet i Smaalensveven IKT IKS. Selskapet konsentrerer sine aktiviteter om driftsoppgaver. Dette innebærer at framtidig strategiarbeid og IKT-utvikling som bestillerfunksjon, i stor grad må skje fra kommunens side. Dette vil bli fulgt opp i SIDE 14

15 ØKONOMI Innen fokusområdet økonomi er målet om Sunn kommuneøkonomi som sikrer kommunen handlingsrom videreført. De 6 måleindikatorene forblir uendret, men enkelte er justert hva gjelder ambisjonsnivå for å være tilpasset de muligheter som ligger i det økonomiske opplegget for Andel lånefinansiering av årets investeringer er nedjustert fra 90 til 60 % mens netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er redusert fra 2,0 til 1,5 %. Målet for disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter er satt til 3,0 %. Det betyr i praksis at det ikke planlegges med bruk av de om lag 20,0 mill. kr i disposisjonsfond som forventes å gjenstå ved utgangen av Det bør være et mål at disposisjonsfondet i første omgang gradvis bygges opp til å utgjøre minst 7 8 % av brutto driftsinntekter eller ca 50,0 mill. kr. Nøkkelen til en sunn og robust kommuneøkonomi ligger i å skape et overskudd på den løpende drift som kommunen fritt kan disponere til investeringer, eller beholde som buffer mot uforutsette driftsutfordringer i senere budsjettår. En slik oppbygning må skje over flere år. SIDE 15

16 KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON INNLEDNING Budsjettet for kommunens tjenesteproduksjon bygger på vedtak fattet av Askim bystyre i sak 54/08 Foreløpige rammer og innspill til budsjettet Videre bygger budsjettet på de vedtak som Askim bystyre har fattet i løpet av 2008 og som skal vurderes i budsjett- og økonomiplansammenheng. I tillegg er det tatt hensyn til vedtatte planer og tiltak som skal følges opp med nye bevilgninger i Forslag til statsbudsjett for 2009 ble lagt frem av regjeringen Kjente tiltak med konsekvenser er innarbeidet i budsjettet. I det forberedende arbeidet med budsjettet har virksomhetene som tidligere år meldt inn volumendringer som vil få virkning fra Rådmannen signaliserte i budsjett- og handlingsplan for 2008 en betydelig reduksjon i driften for Det har derfor lenge vært klart at tjenestene i økende grad må tilpasses nye økonomiske forutsetninger. I utgangspunktet er ingen tjenesteområder skjermet. Kutt har i størst mulig grad blitt foretatt på de områder hvor bl.a. KOSTRA viser at kommunen har et handlingsrom. Store kutt krever mekanismer for å håndtere omstillingsbehovet. Ressursenheten er styrket og retningslinjene for nedbemanning vil bli gjennomgått. En annen forutsetning som har blitt vurdert er resultatene fra bystyrets dialogseminar som ble avholdt i mai Dialogseminaret gjorde følgende hovedprioriteringer innenfor generelle driftstiltak: Generelle driftstiltak: 1. Økte ressurser inn i skoler/barnehager fra Familiens hus for å bistå skoler/barnehager i arbeidet med barn og unge (flere nye fagstillinger) 2. Økte økonomiske ressurser til vedlikehold av kommunens bygningsmasse og utearealer. 3. Øke bemanningen i boligene og til dagtilbud for psykisk utviklingshemmede. I budsjettet for 2009 er det kun funnet rom for å videreføre dagens nivå til vedlikehold. Driftstema med antatt kostnad under kr : 1. Et ekstra årsverk til skole og barnehage på utviklingsenheten. 2. Økt stilling for helsesøster i skolene. 3. En ny stilling i virksomhet Byggesak og regulering innen fagområdet plan, digital planframstilling, elektronisk planregister med mer, på grunn av endringer i plandelen i plan- og bygningsloven. 4. Styrke den økonomifaglige oppfølging og veiledning overfor virksomhetene. Utviklingsenheten har i dag 2,5 årsverk knyttet til skole og barnehage. Dette er en styrking på en halv stilling som er gjort ved omprioritering innenfor enheten. Det ble opprettet en stilling som økonomikonsulent/controller i Tema som forutsetter utredning: 1. Utarbeide en plan for utbygging/utbedring av vannledningsnettet slik at en har tilstrekkelig vannforsyning. 2. Strategier for å rekruttere og beholde førskolelærere i barnehagene. Arbeidet er påbegynt. SIDE 16

17 BARNEHAGENE Askim kommune ligger fremdeles høyt i bruk av ressurser til barnehager sammenlignet med andre kommuner (se KOSTRA-tallene). Det registres imidlertid en nedgang fra 2006 til Hovedforklaringen er lang åpningstid, høy andel av småbarnsplasser og differensiert foreldrebetaling. Barnehagene holder meget god kvalitet og har fått høy score på alle brukerundersøkelser. Fra vil det være om lag 525 kommunale plasser. Dette er en utvidelse med om lag 80 plasser fra Rammene til barnehagene er videreført med en liten reduksjon som ikke vil påvirke driftsnivået eller kvaliteten på tjenesten. Andre tiltak er vurdert, men antas å ha begrenset virkning. For eksempel vil redusert åpningstid gi reduserte inntekter i form av statstilskudd. I statsbudsjettet foreslås ingen økning i maksimalsatsen for foreldrebetaling. Dette nivået er derfor videreført. Minstesatsen beholdes for de med inntekt under 0,15 mill. kr, men oppjusteres med 3,6 %. Foreldrebetalingen blir da slik: Utfordringen blir dermed å tilpasse skolen til denne virkeligheten. En slik omstilling vil være påvirket av skolestrukturen. Antagelig vil Askim i en slik situasjon klare seg med fire barneskoler. Dette ville medført en mer robust organisering som kunne taklet svingninger mindre smertefullt. Totalt sett er skolenes rammer redusert med 4,9 mill. kr sett i forhold til 2008 nivå. Konsekvensen er en reduksjon på ca. 8 lærerstillinger totalt. Dette vil stille skolene overfor utfordringer med hensyn til organisering av skoledagen. Her vil det være ulike utfordringer. Generelt vil lærertettheten reduseres og graden av individuelt tilpasset opplæring vil avta. Elevgruppene må gjøres større og eventuelle alternative tilbud vil bli vurdert. Bystyrets vedtak: Det igangsettes et arbeid for å vurdere antallet barneskoler i Askim. PLEIE OG OMSORG Pleie og omsorgstjenesten, fordelt på to virksomhetsområder, representerer en stor andel av kommunens totale ressursbruk, samlet sett ca. 92 mill. kr. Sammenliknet med 2008-nivå, er rammene totalt redusert med 4,8 mill. kr. Endringene kan oppsummeres slik: Inntekt Under kr Over kr uendret Selvkostprinsippet for betaling av mat videreføres. Månedsprisen øker med 3,8 %. Økningen blir dermed fra kr 210 til kr 218. SKOLENE Elevtallet i Askimskolen viser en nedgang. Fra 2003 til skolestart 2009 er det 109 færre elever. Overføringene fra Staten tar hensyn til dette noe som medfører et redusert inntekstgrunnlag for kommunen. Skolene må tilpasses et lavere elevgrunnlag. Situasjonen med et lavere elevtall ser ut til å vedvare de nærmeste årene. En eventuell økt tilflytting til Askim kan imidlertid endre dette bildet. SIDE 17 Hjemmetjenesten samlokaliseres på Løkentunet. Som følge av dette, oppstår en antatt ressursbesparelse på 1,3 mill. kr. Videre vil det bli solgt to sykehjemsplasser. Antatt inntekt er beregnet til 1,2 mill. kr. Reduksjon i vikarinnleie må også påregnes. Bemanning blir redusert i perioder, noe som bl.a. innebærer mindre rom for individuelle ønsker hos beboere. For Åpen omsorg med botiltak ØST vil følgende tiltak bli iverksatt: Erfaringene fra drift av palliativ enhet ved Løkentunet har vist at det reelle behovet for denne type spesialiserte plasser er 3 for våre innbyggere. Det er bygget opp et kompetansemiljø i enheten som vanskelig kan beholdes i sin helhet dersom det spesialiserte tilbudet reduseres fra 7 til 3 plasser. Budsjettet innebærer at spørsmålet om finansiering må avklares i løpet av første halvår. Dersom finansiering ikke lar seg gjennomføre, må enheten omgjøres til 3 palliative plasser og 5 langtidsplasser.

18 Bystyrets vedtak: Palliativ enhet opprettholdes på dagens nivå. For Åpen omsorg med botiltak VEST vil følgende tiltak bli iverksatt: Tilbudet på dagsenteret på Løkentunet reduseres i form av lavere bemanning og tilbud til færre eldre. Forventet besparelse er 0,4 mill. kr. Bystyrets vedtak: Dagaktivitetstilbudet på Løkentunet opprettholdes på dagens nivå, 0,4 mill.kr. dekkes av formannskapets konto. Utover det som er nevnt ovenfor, videreføres driften på 2008-nivå. Virksomheten Tilrettelagte bo- og aktivitetstilbud driver to aktivitetssentre, et for psykiatri og et for psykisk utviklingshemmede, i tillegg til boliger. Virksomheten har også ansvar for et forsterket botilbud ved Edwin Ruuds hospital. Det har vært en utfordring å estimere et riktig ressursnivå for virksomheten. Dette skyldes svingninger i antall brukere og deres behov for bistand. For å komme i balanse vil virksomheten kutte 0,65 mill. kr. Dette vil handle om samordning av tjenestetilbud og nedbemanning. Bystyrets vedtak: En sak om kartlegging og analyse av det reelle behovet for omsorgsboliger oversendes til en komité. Utover det ovennevnte vil tjenestetilbudet kunne videreføres på 2008-nivå. Bystyrets vedtak: pleie- og omsorgssektoren søkes styrket dersom kommunen får inntekter som ikke er med i budsjettet. FAMILIENS HUS Virksomheten Familiens hus har ansvar for helsestasjon, lege, barnevern, psykiatrisk team, spesialpedagogikk/ppt og fysioterapi/ergoterapi. Familiens hus har en redusert ramme med ca. 1,0 mill. kr, men har samtidig fått 0,4 mill. kr i kompensasjon for økte utgifter til lege- og fysioterapitjensesten. Følgende tiltak vil bli iverksatt for å klare denne tilpasningen: stillingen som psykolog besettes ikke. Dette vil medføre at nødvendige utredninger må kjøpes. Stilling som familieveileder legges ned. I tillegg kommer andre mindre tilpasninger. Barnevernet har etter noen år med ressursmessig styrking kommet opp på et nivå med sammenliknbare kommuner. Dette innebærer at flere barn enn tidligere får hjelp. Det er meldt om en fortsatt styrking av tjenesteområdet. Slik totalsituasjonen er for kommunen, vil det for 2009 være snakk om å skjerme barnevernet for kutt. Askim kommune fikk en ny fastlege i 2008 og fastlegedekningen vil følges nøye i Det er ikke foreslått volumøkning når det gjelder fysioterapitjenesten. Dekningen på instituttene er god i forhold til innbyggertallet og det er ledig kapasitet på et institutt. Fysioterapitjenesten i institusjon burde vært styrket, men det er ikke funnet rom for det i budsjett KOSTRA-tall på dette området viser at Askim kommune bruker mer ressurser på diagnose, behandling og rehabilitering enn både kommunegruppe 8 og landet for øvrig. Bystyrets vedtak: Utrede muligheter vedrørende et samarbeid mellom kommuner når det gjelder logopedtjenesten. KULTUR OG FRITID Kultur og fritid viderefører i all hovedsak sine tjenester og aktiviteter på dagens nivå. For å følge opp Frivillighetsmeldingen er det lagt inn kr til samarbeid/partnerskap med frivillige organisasjoner. Virksomheten har imidlertid et rammekutt på 0,55 mill. kr. Dette medfører at planlagt volumøkning i Kulturskolen legges på is. Samtidig økes foreldrebetalingen med 15 %. Administrasjonskostnader er redusert til et minimum og deltakernes egenandel på sommeropplevelser for barn og unge økes. SIDE 18 Investeringsmidler til samarbeidsprosjektet Utvikling av Romsåsen er videreført. Askim Kulturhus AS gir positive tilbakemeldinger både når det gjelder besøk og regnskapstall. Det arbeides for å styrke Kulturhusets økonomi og regionale profil

19 ved å få flere kommuner inn på eiersiden. Tilskuddet til Askim kulturhus på 1,6 mill. kr er videreført. Bystyrets vedtak: TV-overføringene fra bystyrets møter videreføres i hele ,096 mill.kr. Dekkes av formannskapets konto. TEKNISK DRIFT Virksomheten viderefører sin aktivitet med noen justeringer. Trafikkavdelingen er overført til Teknisk drift fra august 2008, og dette er lagt inn med helårsvirkning for Det er satt av kr som støtte til Nettverk friluftsliv til oppmerking av turstier. Oppvarming av gågata foreslås avviklet, og virksomhetens ramme er redusert i forhold til dette. Videre oppvarming fordrer betydelig investeringer i ny fyrkjele. På grunn av økte driftskostnader vil forvaltning og vedlikehold av vei, park, grønt- og idrettsanlegg bli noe redusert i Bystyrets vedtak: Det bevilges 0,125 mill. kr till opprusting av Solbergfosslinna, 2. etappe. Opprustingen finansieres ved låneopptak. Det utarbeides en tilstandsrapport (inklusive kostnadsoverslag for opprusting) for de to lysløypene, og en oversikt som viser kostnadene ved å gjennomføre opprusting av den gjenstående delen av Solbergfosslinna. Saken oversendes en komité. Vann, avløp og renovasjon (VAR) VAR-området (vann, avløp og renovasjon) forvaltes etter selvkostprinsippet. Reservevannsløsning, økte lønnsutgifter, strømutgifter og utgifter til leverandører, samt stort etterslep på rehabilitering og sanering av eksisterende anlegg fører til økte gebyrer på vann, avløp og renovasjon. Det vises til omtalen under avgifter, gebyrer og egenbetalinger. Det er planlagt omfattende sanering og rehabilitering av ledningsnettet. EIENDOM OG INTERN SERVICE Virksomheten har fått tilført ressurser til faktiske økte driftsutgifter som husleie Askim rådhus, økte strømutgifter samt renhold/drift av nybygg - totalt omlag 10,0 mill. kr. Samtidig har virksomheten fått et rammekutt på 1,9 mill. kr. Virksomhetens tjenesteproduksjon vil i all hovedsak bli videreført. I tillegg har virksomheten overtatt formidling og vedlikehold av hjelpemidler til hørselshemmede. For å komme i balanse vil det bli utført redusert renhold i undervisningslokalene på ungdomsskolene. Fagkoordinatorstillingen for serviceavdelingen vil bli inndratt og oppgavene fordelt på de øvrige fagkoordinatorene. Hjemmeboende eldre vil få utkjørt kald mat to ganger i uka i stedet for varm mat daglig som i dag. Det vil både kunne bedre kvaliteten på maten (mindre gjentagende oppvarminger) og være ressursbesparende. Eidsberg har allerede innført en slik ordning med gode resultater. Videre vil det bli iverksatt ENØK-tiltak som man beregner vil få noe effekt allerede i Serviceavtaler med skoler og barnehager vil bli sluttført slik at tjenestetilbudet vil bli avklart. Det legges opp til at virksomhetene får en grunnpakke av tjenester. Nivået på brukerservice vil bli noe lavere enn i dag. SIDE 19

20 BYGGESAK OG REGULERING Byggesak og regulering er avhengig konjunkturene i samfunnet når det gjelder gebyrinntekter. Følgelig råder det en viss usikkerhet med hensyn til hvordan dette vil slå ut. For 2009 er det lagt inn økte gebyrinntekter med 0,15 mill. kr. Likevel er det nødvendig med kutt i rammen på ca. 0,15 mill. kr. På bakgrunn av dette vil virksomheten måtte prioritere stramt for å holde seg innenfor tildelt ramme. BRANN OG REDNING Brann og redning har fått økt rammen med 0,5 mill. kr til å dekke utgifter til lovpålagt bemanning og opplæring. BIBLIOTEK Bystyrets ekstrabevilgning på 0,2 mill. kr i 2008 til bokinnkjøp ved biblioteket er ikke videreført. Bystyrets vedtak: Biblioteket styrkes med 0,1 mill.kr. som dekkes av formannskapets konto. Etablering av NAV kontoret vil medføre kostnader knyttet til kultur-, system- og organisasjonsbygging samt noe inventar. Dette er i utgangspunkt forutsatt dekket innenfor rammen. Det vil være nødvendig å foreta en streng vurdering ved tildeling av sosialhjelp og andre lovpålagte tjenester. Det er ikke satt av midler til vikarbruk. KJØP AV TJENESTER/ OVERFØRINGER Askim kommune løser mange oppgaver og tjenester gjennom interkommunale selskaper og samarbeidsavtaler. Disse selskapene/avtalene er opprettet gjennom mange år, har ulike kostnadsnivåer, finansieringsformer og avtaleutforming. Det blir en viktig oppgave for Askim kommunes eierrepresentanter i styrer, representantskap og på generalforsamlinger å stille effektiviseringskrav til tjenester organisert utenfor kommunen i ulike selskaper. Det er urimelig at disse skal skjermes for krav om kostnadsreduksjoner som våre kommunale virksomheter må iverksette. Skjønnstilskuddet til barnehager inntektsføres under dette kapittelet i budsjettet og er økt med ca. 4,0 mill. kr. KIRKEN Overføring til Kirkelig fellesråd er styrket med 0,5 mill kr. SOSIALE TJENESTER Sosiale tjenester går inn i et spesielt driftsår. Den vil fungere som egen virksomhet fram til åpningen av felles NAV kontor i september, men budsjettrammen tar utgangspunkt i helårsdrift. Det vil bli foretatt budsjettjusteringer når deler av virksomheten går inn i NAV, mens andre områder fordeles på ulike kommunale virksomheter. Virksomheten har fått tilført midler til oppjustering av omsorgslønn, men har også fått et generelt kutt på 0,5 mill. kr. Lønn til kommunens andel av NAV-leder stilling er delvis dekket opp av friske midler. For øvrig økes budsjettpostene med ordinær lønns- og prisvekst. ADMINISTRATIVE STØTTEFUNKSJONER, POLITISK VIRKSOMHET Med administrative støttefunksjoner menes i denne sammenheng Servicetorget, Administrasjonsenheten, Utviklingsenheten og Økonomienheten. Alle disse virksomhetene utfører sentrale fellestjenester både overfor innbyggere, interne virksomheter og folkevalgte organer. Støttefunksjonene ble generelt sterkt redusert ved omorganiseringen og har et stort press med hensyn til arbeidsoppgaver. Støtteenheten har fått en samlet reduksjon på 1,0 mill. kr som er fordelt for- SIDE 20

21 holdsvis etter størrelse. Servicetorget Servicetorget har i tillegg fått redusert leieinntekter som bare er delvis kompensert. NAV-kontoret vil være etablert i rådhuset høsten Dette vil medføre noe økte kostnader knyttet kulturbygging, samhandling og kompetanseheving. Dette må dekkes med omprioriteringer innenfor Servicetorgets rammer. Administrasjonsenheten Administrasjonsenheten har lagt inn en forventet besparelse på IKT med 0,5 mill. kr. Det er lagt inn en 100 % stillingsøkning på lønn og personal. Politisk virksomhet Formannskapet konto er videreført med 1,5 mill. kr. Dette gir handlingsrom for politiske prioriteringer i løpet av året. Det er satt av midler til lokal gjennomføring av Stortingsvalget i Ressursenheten Ressursenheten økes til 3,0 mill. kr for å håndtere behov for nedbemanning. Utviklingsenheten Utviklingsenheten viderefører sin drift. Det er ikke funnet rom for å utvide med en skole- og barnehagefaglig rådgiver som ble prioritert i dialogseminaret. Enheten har imidlertid omprioritert midler etter at en medarbeider sluttet og styrket området med en halv stilling. I 2009 vil det totalt være 2,5 stilling på skoleog barnehageområdet. I samsvar med nasjonale føringer bør barnehage- og skoleområdet ses under ett og arbeidet på dette feltet samkjøres. Økonomienheten Enheten ble styrket med en økonomikonsulent/controller høsten Helårseffekt av stillingen er lagt inn i rammen for SIDE 21

22 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER STATSBUDSJETTET FOR 2009 DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR KOMMUNESEKTOREN Det økonomiske opplegget for 2009 Regjeringens forslag til statsbudsjett (St.prp. nr. 1) for 2009 ble offentliggjort Budsjettet er en oppfølging av de politiske prioriteringene som fremkom i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) og St.prp. nr. 57 (Kommuneproposisjonen) som ble lagt frem i mai Regjeringen peker på at den har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i denne stortingsperioden og at dette har bidratt til en bedre økonomisk balanse og en styrking av tjenestetilbudet. Regjeringen ser at det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2009, slik at tjenestetilbudet kan bygges videre ut. Kommunesektorens inntekter i 2008 På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunenes skatteinntekter oppjustert med om lag 900 mill. kr. utover det som ble lagt til grunn i RNB for I tråd med tidligere praksis får kommunene beholde de ekstra skatteinntektene i 2008, men merinntektene blir ikke tatt hensyn til ved beregning av veksten i frie inntekter for Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2008 er anslått til 5,6 %, 0,8 % mer enn lagt til grunn i RNB. Isolert sett trekker økte kostnader realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ned med vel 2 mrd. kr fra 2007 til Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 anslås etter dette til 3,2 mrd. kr eller 1,2 %. For de frie inntektene anslås det nå en reell nedgang på i underkant av 0,2 mrd. kr eller 0,1 %. utgjør 4,666 mrd. kr frie inntekter 5, 0,6 mrd. kr tiltak i skolen 6, 3,0 mrd. kr øremerkede tilskudd og 0,2 mrd. kr økte gebyrinntekter i kommunene. Det øremerkede tilskuddet til psykisk helsearbeid er innlemmet i rammetilskuddet, mens tilskuddet til barnehager er planlagt innlemmet fra Korrigert for demografiske forhold (befolkningens sammensetning) og utvidelse av kommunens oppgaver som er forutsatt finansiert gjennom skatt og rammetilskudd, har KS beregnet veksten i de frie inntektene til 2,5 2,9 mrd. kr. Dette er forutsatt å fange opp kostnadene knyttet til regjeringens mål om flere årsverk innenfor pleie- og omsorg og utbygging av dagtilbudet for demente. I tillegg kommer økte pensjonskostnader og økte renteutgifter som aldri hensyntas ved beregning av vekst i de frie inntektene. I forhold til anslag på regnskap for 2008, hvor det tas hensyn til at skatteanslaget er oppjustert med 0,9 mrd. kr, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 7,3 mrd. kr eller 2,6 %. Som nevnt får kommunesektoren i sin helhet beholde disse merinntektene i 2008, men de inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst fra 2008 til Resultatet er at kommunene får med seg en kostnadsvekst utover det regjeringen anslo i statsbudsjettet for 2008, men ikke merinntekter utover det nivå staten la til grunn i RNB for samme år. Kommunesektorens inntekter i 2009 Veksten i kommunesektorens samlede inntekter kan beregnes på to måter; fra anslått inntektsnivå i RNB 2008 eller fra anslag på regnskap for Basert på anslått inntektsnivå i RNB 2008 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8,4 mrd. kr, eller 3,0 %. Av dette SIDE 22 5 Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd og er inntekter som kommunen fritt kan disponere innenfor rammen av gjeldende lover og regler. De frie inntektene utgjorde i % av Askim kommunes samlede driftsinntekter. 6 Gjelder utvidelse av timetallet i grunnskolen.