Nummer :29 Side 1 TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND. God jul og godt nytt år fra redaksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nummer 4-2005 09.12.05 14:29 Side 1 TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND. God jul og godt nytt år fra redaksjonen"

Transkript

1 Nummer :29 Side 1 TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR God jul og godt nytt år fra redaksjonen

2 Nummer :29 Side 3 Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet KFO Redaktør: Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien Mo i Rana Privat: Jobb: Mobil: E-Post: Økonomiansvarlig: Vår Silje Mandal Tillerbruvegen Tiller Privat: Mobil: E-Post: Annonseansvarlig: Veronika Solvang Seljehaugen Harstad Mobil: E-Post: E-post: Redaksjonsmedarbeidere: Gøril Lindberg Rødhettestien Tromsø Mobil: E-Post: Leder Heisan kjære leser, Heisann alle sammen. Da var nok et etterutdanningskurs unnagjort. Åstedet var Clarion Hotell Oslo Airport - Gardermoen. Personlig føler jeg at dette var et arrangement i solide rammer. Både når man vurderer det faglige, sosiale og bofasilitetene. At valget på neste års kurssted falt på Tromsø, synes jeg er særdeles hyggelig. Tromsø er en spennende by og redaksjonen har tatt mål av seg å støtte denne avgjørelsen ved å vie deler av 2006 nummerne til å presentere byen som populært kalles Nordens Paris. Men før det skal vi jo gjennom en spennede tid. Advent og jul står på trappen og med det har vi nok alle en del å tenke på. Det viktigste aspektet ved advent er jo venting. Vi kan vel alle se spenningen som bygges opp mot den 24de luken på kalenderen og pakkene under juletreet. I år, for første gang på mange år, kjenner jeg litt av den barnslige iveren og forventningene som adventen bringer. Det er fordi vi i disse dager avventer Helse og Sosial departementets avgjørelse angående vår mulighet for å få betalt for jobben vi gjør. Får vi nå denne merknaden i takstheftet som gjør at foretak og ØNH-leger fremdeles kan ansette audiografer fast. Da unngår man kanskje etablering av disse "vikarbyråene" som kanskje ansetter audiografer uten å gi dem de rettigheter og betingelser de kanskje fortjener. Anerkjennelse for utført jobb er jo noe vi alle streber etter. Vi får se hva som skjuler seg i kalenderlukene... God Jul! Redaktøren Mads Ruud Rødsjø Hanne Hofstad Alfred Trønsdalsvei Trondheim Mobil: E-Post: Audiografens postadresse: Audiografen v/ Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien Mo i Rana Deadline for materiell: 1 / / / / ISSN Annonsepriser: Avtale 1 : 4 X 1/2 sider: kr ,- Avtale 2 : 4 X 1/1 sider: kr ,- 1/2 side i tillegg på avtale 1: kr. 1900,- 1/1 side enkeltannonse: kr. 5900,- 1/2 side enkeltannonse: kr. 3750,- 1/4 side enkeltannonse: kr. 2000,- Stillingsannonse: kr. 10,- pr spaltemillimeter Ekstrakostnader ved mangelfullt materiale tas opp med trykkeriet, og trykkeriet sender egen faktura på dette. Abonnements pris: Kr. 300,- pr år En påminnelse til alle i fagmiljøet NAS 2006 (28-31 mai) arrangeres i Stavanger Se program på Innhold STYRET INFORMERER 5 WORLD FLIGHT 6-7 BOKHJØRNET 9 REISEBREV FRA AUSTRALIA NYUTVIKLING AV HJELPEMIDLER FOR TELEFONI 14 NORDPULSMØTE 20 KFO NYTT ETTERUTDANNINGSKURS SLIK HAR VI DET 29 REISEBREV FRA NAMIBIA UMASKERT 33 3

3 Nummer :29 Side 5 NAF Leder Monica Rolandsen Utsikten Tromsø Universitetssykehuset i Nord-Norge Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: Nestleder Arve Ophaug Austråt 7140 Ophaug St. Olavs Hospital, Fosen distriktsmed. senter Tlf arb: Mobtlf: E-post: Sekretær Cecilie Faureng Solsiden 13B 4843 Arendal Sørlandet Sjukehus Arendal Tlf arb: Mobtlf: E-post: Kasserer Silje Brudvik Solheimslien Bergen Haukeland Universitetssykehus Telefon arb.: Mobiltelefon: E-post: Styremedlem Tove Berg B.A.løvoldsvei Krodelvdal Universitetssykehuset i Troms Tlf arb: Mobtlf: E-post: Styremedlem Britt Tangen Blombakken Nevlunghavn Sykehuset Telemark HF Tlf arb: Mobtlf: E-post: 1. Varamedlem Lisbeth Wingaard Rikshospitalet Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: 2. Varamedlem Maj Brit Høvik Medisan AS Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: 3. Varamedlem Annema Boberg Spesialistlegesentret Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: Styret informerer Vi vil benytte anledningen og takke for sist etter noen fine dager på etterutdanningskurset på Gardemoen. Både det faglige og sosiale ble ivaretatt, og vi vil rette en stor takk til faglig og praktisk komite for det arbeidet de har lagt ned i forbindelse med kurset. For første gang ble det benyttet et spesialbyrå for konferanser (Fjell og Fjord) som tok seg av alt rundt påmelding og det arrangementsmessige og de gjorde en flott jobb. Rammene rundt kurset var også veldig bra med luftige lokaler og god akustikk i forelesnings- og utstillingssaler. Nå er det enda ikke fastsatt hvor etterutdanningskurset i 2007 skal være, men Gardemoen vil nok være en het kandidat. Når det ene kurset er over, begynner planleggingen av det neste Landsmøte med kurs i Tromsø Forslag til tema taes imot med takk. I Tromsø vil også det sosiale samholdet og utforsking av Tromsø by stå i sentrum, etter at vi har hørt mange interessante innslag i forelesningssalen, selvsagt. Vi håper å treffe igjen mange medlemmer i nord neste høst! Et landsmøte betyr at du som medlem får en mulighet til å påvirke hva styret skal jobbe med. Og det skal foretaes valg. Valgkomiteen har som oppgave å finne kandidater til de ulike vervene som står til valg. Når de begynner å ringe utpå nyåret/vårparten så ta vel i mot dem. Vi kan skrive under på at styrearbeid er spennende, lærerikt, morsomt, NY LOGO! Hei! Vi ønsker å lage en ny Logo for Norsk Audiograf Forbund og utfordrer med dette leserne til å komme med forslag. Alle forslag kan sendes til NAF v/monica Rolandsen. Monica Rolandsen Utsikten Tromsø gir et spesielt samhold og man får en helhetsinnsikt som man ikke får kun ved å utøve yrket. Så ta utfordringen og still til valg! Refusjonssaken har dette året vært i høysete og i månedsskiftet november/desember vil rapporten fra Helse- og Sosialdirektoratet være sluttført. Da får vi vite om audiografene kan få penger for jobben de har gjort gjennom takstsystemet til RTV. I skrivende stund vet vi altså ikke utfallet, men vi skal bringe informasjon videre til dere medlemmer så fort vi vet noe konkret. En annen rapport som mange venter på er den fra Helse- og Sosialdirektoratet som skal ta for seg hele hørselsomsorgen i Norge. Det ligger an til endringer i vår egen formidlingsmodell av høreapparater, men hvilke endringer som er på gang og konkret hvordan formidlingen vil foregå i fremtiden vet vi ikke. Ingen har hatt påvirkningskraft i forhold til direktoratet som jobber med dette, men styret skal sende en skriftelig henvendelse for å komme med våre synspunkter og presisere hva som må ivaretaes i det systemet vi har. Så gjenstår det å se hvilke praktiske konsekvenser nye bestemmelser vil få på vår hverdag. Styret ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år med positivt samarbeid. 4. Varamedlem Lars Petter Meek Sykehuset Telemark HF Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: Vinneren vil bli honorert. 5

4 Nummer :29 Side 6 Sammen med to kamerater, Henrik Ejderholm og Martin Håkanson, er Johan Hammarström i ferd med å realisere en gammel drøm om å fly jorden rundt i småfly. Som den første hørselshemmede skal han gjennomføre denne bragden. Ekspedisjonen World Flight for Hearing (WFH) har som hovedbudskap å normalisere det å ha hørselshemming. Med de riktige hjelpemidlene er det ikke grenser for hva man kan utrette som hørselshemmet, fastslår Hammarström som selv er et levende eksempel på akkurat det. Medfødt hørselsskade Flyentusiasten ble født i Stockholm i Han har en medfødt hørselshemming som ble avdekket da han var seks år gammel. Med desibels nedsetting av hørselen må han benytte tekniske hjelpemidler for fungere normalt i hverdagen. Med rett innstilling og pågangsmot, men ikke minst med riktig tilpassede hjelpemidler har han sørget for å realisere sine mål. Han har gått på vanlig skole, men har hatt regelmessig hjelp av assistent fra 12 års alderen. Han har også studert ved Universitet og i utlandet. I dag arbeider han ved en medisinteknikkbedrift. Allerede som liten viste Hammarström stor interesse for fly. 15 år gammel tok han seilflysertifikat, og da han var 19, var han stolt innehaver av motorflysertifikat. Interessen for å fly er fremdeles sterk. Han har tilbrakt mange timer i cockpit. Ideen til WFH fikk han for et par år siden. Hvorfor ikke kombinere interessen for flygning med opplysningsarbeid? Dermed var frøet sådd. Startskuddet for Jorden-rundt-turen i småfly er mars I fem måneder vil han og hans to kamerater legge bak seg over 7200 mil. Til sammen har de tre pilotene over 30 års flyerfaring og mer en 2700 timer sammenlagt flytid i småfly. Det er unikt for deres alder. Men hvordan går det å fly med nedsatt hørsel? Det er ikke noe problem å fly med nedsatt hørsel. I cockpit benytter vi standardisert kommunikasjon. Det gjør det lettere å oppfatte beskjeder i flyet. Jeg anvender meg også av spesielle hodetelefoner, som gjør at jeg ikke hører motordur, kun radiokommunikasjon, forklarer Hammarström. Krevende etapper Å reise jorden rundt i småfly vil utvilsomt by på mange utfordringer underveis, og noen etapper vil være mer krevende enn andre. Spesielt vanskelig blir etappen mellom Japan og USA. Vi satser på å fly via Nord-Russland hvor det vil bli lange og krevende deletapper. Den mest strevsomme blir imidlertid kanskje etappen fra USA til Europa hvor vi flyr over Grønland og Island. Jeg har flydd over Atlanteren før og vet at det er komplisert. Vi må vurdere vær og vind nøye før vi letter. Siden vi flyr i lave høyder uten trykkabin, må vi være forsiktige. Det må være enten vindstille eller medvind. Det nytter ikke å fly i motvind, sier Hammarström. Derfor må teamet belage seg på å ha lengre opphold underveis dersom været ikke er bra. All ventetid akter de å benytte til å informere lokalbefolkning om WFH. Vi skal oppsøke skoler for hørselshemmede for å vise oss fram og fortelle om ekspedisjonen og om budskapet, sier den idealistiske flygeren, og det er tydelig at han gleder seg til å komme i gang med turen. Selv om de tre kameratene har forberedt seg siden 2004, er det fremdeles mye som ikke er klart. Blant annet kan det å fly over enkelte territorier by på problemer. Urolige områder Vi flyr ikke over krigsområder og urolige områder som Irak, Pakistan og Nord-Korea. Også flere land i Syd-Amerika er uaktuelle å fly over. Mange land krever dessuten at vi sender spesiell søknad for å kunne fly over dem. Arabiske land krever at vi søker på arabisk. Alt dette må vi sørge for på forhånd. Vi er ennå midt i den prosessen, sier Hammarström. Alle i teamet er opptatt med forberedelser. Selv har Hammarström tatt fri fra jobben fra februar for å forberede seg. Han skal også holde flere foredrag rundt omkring i Norge, Sverige og Danmark fortrinnsvis på skoler for hørselshemmede. Her skal han informere om WFH-prosjektet og demonstrere fly for elevene. Utvilsomt et populært tiltak. WFH er etter hvert blitt et svært prosjekt som involverer mer enn 30 organisasjoner over hele verden. Totalt er 6

5 Nummer :30 Side 7 konsultasjon. Han ønsker å få andre hørselshemmede til å oppfylle sine drømmer og nå sine mål. De fleste forstår ikke hva det vil si å være hørselshemmet. Det er ikke mange som vet hvor mye som kreves av teknikk, hjelpemidler og konsultasjon. Jeg ønsker å vise at det ikke bare er eldre som hører dårlig. Også unge mennesker kan ha nedsatt hørsel, forteller Hammarström. Selv benytter han moderne hjelpemidler som digitale høreapparater, FM-system og spesialtilpasset telefonutstyr. Disse hjelpemidlene er helt nødvendige for at han skal fungere optimalt i flyet, i jobb og privat. Johan Hammarstrøm har spesialtilpassede hjelpemidler som gjør at han uten problemer kan kjøre småfly. mer enn 1000 mennesker involvert, og stadig flere kommer til. Alt er mulig Med jorden-rundt-turen ønsker Johan Hammarström å vise at alt er mulig til tross for en hørselsskade. Nøkkelordene er åpenhet, teknikk og Åpenhet er viktig Hammarström har følgende råd til andre som også har nedsatt hørsel: Ikke hold hørselsskaden for deg selv. Vær åpen om den både i privatlivet og på jobben. Kravene du stiller som hørselsskadet blir positive for alle i dine omgivelser. Hørselshandikappet blir et samtaleemne, og flere vil lære og forstå hva det dreier seg om. Som hørselshemmet kan man gjøre et poeng ut av at man kanskje hører dårlig, men at man er en fantastisk god lytter, avslutter Johan Hammarström World flight for hearing er en ekspedisjon som skal rette fokus på hørselshemmedes situasjon. Det er faktisk slik at man kan få til det man ønsker, bare de rette forutsetningene er til stede. Tre gode kamerater gleder seg til å fly jorden rundt i småfly. Fra venstre: Henrik Ejderholm, Johan Hammarström og Martin Håkansson Johan Hammarström GN resound er offisiell hovedsponsor for prosjektet. For mer informasjon om prosjektet: 7

6 Nummer :30 Side 9 Bokhjørnet I DOBBELT GRENSELAND Skole hjem samarbeid rundt hørselshemmede elever med etnisk minoritetsbakgrunn. Forfattere: Elisabeth Mikkelsen, cand. ed. i spesialpedagogikk, Nedre Gausen kompetansesenter, Statlig spesialpedagogisk støttesystem Utgivelse: 2005, Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Dette er en hovedfagsoppgave som vi er så heldig å ha tilgang til. Elisabeth Mikkelsen har vært gjesteforeleser ved Audiografutdanningen, og hun har delt sine kunnskaper og erfaringer med våre studenter. Dette er et aktuelt tema for audiografer, og for mange kanskje et område de er forholdsvis usikker på. Hvis dere er interessert i oppgaven, kan dere ta direkte kontakt med Elisabeth Mikkelsen som er ansatt ved Nedre Gausen. Oppgaven er delt inn i 6 kapitler. Kap. 1: Innledning: Her skriver hun litt om sin bakgrunn og begrunnelse for valg av oppgave. Hun har tatt utgangspunkt i sine erfaringer som lærer i tillegg til tidligere undersøkelser som er gjort på området. Problemstillingen hun endte opp med var: Hvordan fungerer skole-hjem-samarbeidet rundt hørselshemmede elever med etnisk minoritetsbakgrunn? Kap. 2: Bakgrunnsteori: Først presenterer hun teorier rundt samarbeidet mellom skole og hjem, med fokus på barns nettverk. Så viser hun til definisjoner og teorier knyttet til hørselshemmede elever med etnisk minoritetsbakgrunn. Deretter presenteres andre teorier med betydning for et samarbeid i dobbelt grenseland, hvor kommunikasjon, oppdragelse og foreldres syn på hørselshemming står sentralt. Kap. 3: Metode: Her skriver hun om sin kvalitative tilnærming og utvikling av intervjuguide. I utvalget hadde hun bestemt følgende kriterier: Hørselshemmet, har høreapparat og/eller bruker tegnspråk i sin kommunikasjon (synlig annerledeshet), bakgrunn i etnisk minoritetsgruppe, minoritetsspråket er det som brukes daglig i hjemmet (evt tegnspråk) og elev i grunnskolen. Videre ble intervjusituasjonen og etiske forhold vurdert. Kap. 4: Resultater: I dette kapittelet presenteres funn og drøfting fra alle intervjuene. Kapittelet er delt inn i underkapitler som viser emnene Informasjon, Undervisning, Oppdragelse, Kultur, Samhandling, Konferansetimer, Tolk. Her er det referert flere interessante utsagn, både fra lærere og foreldre. Kap. 5: Resultater: Her presenteres funnene fra sammenligningen av data fra foreldre og lærer rundt samme elev, samt drøfting av disse funnene. Områdene Undervisning, Kultur, Samhandling og Informasjon ble mest omtalt i intervjuene. Oppdragelse ble lite omtalt, og forfatteren mener at dette sier noe viktig om et satsingsområde i forbindelse med samarbeidet mellom skole og hjem. Hvis lærere og foreldre får mer kunnskap om hverandres syn på oppdragelse, vil det muligens bli enklere å respektere de forskjellene som finnes. Kap. 6: Avslutning/konklusjon: Her trekkes fram noen viktige funn/drøftingsresultater hvor forfatteren legger vekt på å løfte fram noen utfordringer for praksis og videre forskning. 9

7 Nummer :30 Side 12 Reisebrev fra D Reisebrev fra Down Under v/kjersti Etter henvendelse om a skrive reisebrev fra Australia har jeg endelig fått satt sammen noen ord fra kenguruland. 1. mars 2004 landet jeg i Sydney, Australia for å begynne i min nye jobb i Phonak Australasia PTY LTD. Lite visste jeg om australia da, og husker godt hvordan jeg satt hjemme i Norge og tenkte at helge turer til Melbourne, hvor jeg bare kunne svippe ned for en helg hørtes veldig bra ut! En liten strek i regninga ble det når jeg fort fant ut at distanser i dette landet er ekstreme! Det er nemlig nærmere 1000km til Melbourne, så de helgeturene ble fort lagt på is...jeg lover, det ser veldig nærme ut på kartet... Australia er et utrolig stort land i utstrekning og har mye å tilby, så det er veldig lett å forelske seg i dette landet! Sydney er en nydelig by og det hjelper at det er sol stort sett hele året. Eneste minus er at det ligger i middle of nowhere! Jeg kom meg fort til rette, og likte den australske væremåten umiddelbart, den er veldig avslappet og laidback så det er no worries for det meste! Du vet du har integrert bra når du sier hi mate, går i thongs (flip flop sandaler), går på pub på søndager, synes cricket er festlig (går det an?), spiser meat pie og går på restaurant med BYO (bring your own (alkohol)), et system jeg forøvrig synes er glimrende! Jeg kom til Australia på Phonak s people excange program, som er en to årig utveksling. Min stilling her nede er salgs rep for Unitron, hvor det daglige arbeidet går i sales and audiological support. Vi er 6 jenter i salgsteamet for Phonak og Unitron hvor alle er utdannet audiologists. Jeg har base i Sydney hvor vi har hovedkontor, med ansvar for delstatene New South Wales, South Australia og Western Australia. Mesteparten av tiden er jeg på reisefot for a besøke kunder rundt omkring i mine distrikter. Produktopplæring, seminarer, makedsføring støtte, salgsevaluering, telefonsupport, fitting assist etc. er de vanlige arbeidsoppgavene. Det var mye nytt å sette seg inn i, og må nok innrømme at jeg følte meg ganske lost i begynnelsen. Bare det å lære seg alle navnene på klinikkene jeg hadde ansvaret for, hvem som jobbet der etc. var en utfordring. Den største forandringen fra Norge som jeg merket umiddelbart var den store interessen de fleste audiologists/audiometrist hadde for REM, kompresjon og knepunkt. Har konkludert med at det kommer av at jeg befinner meg i NAL- land, hvor de har mye fokus på knepunkt, kompresjon og sterke rutiner på REM. Australia er forøvrig store på reserach innenfor audiologi, og det meste utføres på NAL (National Acustics Labratories) hvor Harvey Dillon er ansvarlig. Har truffet 3 andre norske audiografer her nede, noe tilfeldig faktisk. Dumpa borti Mona Sunde på etterutdanningskurset for audiometrists og snakket tilfeldigvis med Siv Kristiansen på telefon. Marit Gerhardsen tar masterutdanninga i Adelaide, så vi catch a opp der nede. Hyggelige å treffe norske kollegaer her nede! Innenfor audiologi bransjen i Australia skilles det mellom 2 forskjellige profesjoner; Audiologist og Audiometrist. En Audiologist har masterutdannelse i audiology fra universitetet, mens en audiometrist har et 2-årig TAFE course, som er deltid men krever at du har utplassering i en klinikk for å få erfaring. En audiometrist jobber hovedsaklig i det private markedet med høreaparat tilpasninger etc., mens en Audiologist kan jobbe både med diagnostisering og rehabiliterieng, og har en høyere tittel ettersom det er en 5 årig master utdannelse. Med audiograf utdannelse fra Norge har jeg kalt meg audiologist her nede, for det er det som er mest likt utdanningen de har innenfor audiology. Audiology utdannelsen i Australia er forskjellig fra delstat til delstat, og det er kun et universitet i hver stat som tilbyr studiet Master in Audiology (Sydney, Melbourne, Adelaide, Brisbane og Perth). Det er relativt høyt nivå for a komme inn på studiet, og det tas opp ca 20 studenter hvert år på hvert sted (unntatt Adelaide). Når du er ferdigutdannet må du jobbe i ett år og ha en veileder som følger deg opp for å få det de kaller clinical certificate. Du må sende inn dokumentasjon på hva slags arbeid du har gjort og ha et visst antall timer med veiledning, sa kvalitetssikringen er bra! For å opprettholde dette clinical certificate må du annenhvert år sende inn dokumentasjon på at du har hatt kuntinuerlig opplæring innenfor fagfeltet. Dette kan oppnås på forskjellige måter, som fks. delta på produkt lanseringer, delta på kurs/seminarer som fagorganisajonene 12

8 Nummer :30 Side 13 Down Under jersti Horten ASA og Acaud organiserer,delta på etterutdanningskurs etc. Det som er bra med denne ordningen er at du tvinges til å holde deg oppdatert, og dermed har man en form for kvalitetssikring. (Man må forøvrig ha clinical certificate eller OHS certificate for å kunne tilpasse HA til pensioneers). Distribueringen av høreapparater her nede er nokså forskjellig fra hjemme i Norge. Du har Australian Hearing som er det statlige organ, og tilpasser høreapparater til alle som har krav på gratis høreapparat fra staten. Det vil si at de ser stort sett alle barn under 21 år, og de som er på pensjon. Australian Hearing tilpasser hovedsaklig høreapparater fra en leverandør ettersom staten har kontrakt med ett firma. Så de skal tilpasse ca 80% av alle høreapparater fra den leverandøren, som for tiden er Siemens. Foruten Australian Hearing er det private klinikker. Private klinikker kan også tilpasse høreapparater til de som har krav på gratis HA hvis de er godkjent til å gjøre det av Offices of Heraing Services (OHS). Noen leverandører eier en kjede av klinikker, så de tilpasser naturligvis også hovedsaklig en leverandør. Så det rent private markedet som er fritt til alle leverandører er relativt begrenset, så det er mange som kjemper om en bit av den samme kaka! Det å anskaffe seg høreapprat i Australia kan være en relativt dyr affaere. Hvis du er en privat pasient (får ingen støtte fra staten) og skal kjøpe de mest fancy e høreapparatene kan du betale alt fra kr kr for 2 høreapprater ( f.eks. Phonak Savia, Oticon Syncro, Siemens Acuris). Så ettersom prisnivået er helt annerledes enn hjemme, ser vi at storstedelen av høreapparatene som selges her er low end i stedet for high end. Når jeg forteller hvordan systemet fungerer i Norge og hvor mye det koster for høreapparat blir de imponert! De fleste private klinikkene jobber hovedsaklig med høreapprattilpasninger og alt som inngår i det. Ettersom Australia er veldg spread out, er det vanlig at klinikkene har visiting sites, så de reiser til forskjellige tettsteder hvor de leier et rom hos en klinikk og jobber derfra. På den måten dekkes de fleste småsteder veldig bra, og de slipper å reise langt for å få tilpasset høreapprat. Etter å ha vært her nede i snart to år begynner det å gå opp for meg at mitt Australia opphold nærmer seg slutten med stormskritt. Det har vært en fantastisk tid jeg har hatt her nede, og er veldig fornøyd med muligheten jeg fikk til å resie hit og oppleve det jeg har gjort! Veldig lærerikt å se hvordan ting gjøres andre steder, og kommer til å ta med meg masse gode erfaringer herfra. Kan absolutt anbefales! Har vært heldig og fatt sett masse av Australia. En god del gjennom jobben ettersom jeg har reist så mye som jeg har gjort, pluss at vi har utnytta langhelger og ferier til å oppleve så mye som mulig. Det kryr av flotte strender, koselige småbyer, flott natur og ikke minst et mangfold av mennesker som er helt fantastisk! En av de beste opplevelsene var på ferien i Darwin, hvor vi besøkte Bathurst Island, som er et Aboriginal community. Interessant å se og lære om deres kultur ved å være der. Ellers så ser jeg fram til å komme hjem igjen, og gleder meg til å treffe gamle kollegaer når jeg kommer tilbake i Februar! Riktig god jul og godt nytt år! Her fieres det forøvrig på stranda..., stor kontrast for en som er vant til å feire jul på Røros i 30 minusgrader. 13

9 Nummer :30 Side 14 NYUTVIKLING AV HJELPEMIDLER FOR TELEFONI Telefoni for hørselshemmede har i mange år vært et forsømt område. Vi har klart oss med analoge bordtelefoner med forsterket lydstyrke eller med teleslynge innebygd i røret. Ingen stilte spørsmål ved lydkvaliteten. Var man tunghørt måtte man akseptere at telefoni var vanskelig. I de senere år har derimot verden forandret seg. I dag har stort sett alle mobiltelefon, ISDN ble innført for noen år siden, i hjemmet er trådløse telefoner vanlige og på arbeidsplassen er stort sett alle telefoner digitale. I det siste er det også kommet IP-telefoner av forskjellige slag. Hørselshemmede ønsker ikke lenger å ta til takke med en gammeldags løsning. Alt for mange har blitt omplassert, uførepensjonert og arbeidsledig fordi gode løsninger ikke har vært gjort tilgjengelig. Hørselshemmede ønsker også å kunne benytte seg av funksjoner som nummervisning, viderekobling og mulighet til å koble seg inn og ut av grupper. Enda viktigere enn dette er at de nye løsningene har større funksjonalitet gjennom bedre lyd og dermed bedre taleforståelse COMMidt AS En liten bedrift, COMMidt AS i Levanger har spesialisert seg innenfor dette feltet. Med god hjelp fra Rikstrygdeverket og Hjelpemiddelsentralene har man lyktes i å utvikle hjelpemidler som forbedrer telefoni-hverdagen til svært mange hørselshemmede. Produktene har også vekket betydelig internasjonal interesse. NOEN PRODUKTER PÅ MARKEDET Bordtelefon hjemme Det finnes flere alternativer innenfor bordtelefoner. Telefoner med teleslynge og ingen økt forsterkning av lyden er å få kjøpt i vanlig varehandel. Telefoner med både forsterket lyd og teleslynge er definert som hjelpemidler og fås gjennom Hjelpemiddelsentralen. Disse telefonene har et mye bedre lydbilde enn de som fås kjøpt i varehandel. Kanskje bør man også vurdere om disse telefonene ikke bør ha et nummervisningsdisplay. Det bør i hvert enkelt tilfelle også vurderes om det er behov for lyd på begge ører, det kan da søkes om halsslynge med egen forsterker. Denne passer til alle telefoner. Bordtelefon på jobb Her er lydkvaliteten kanskje enda viktigere enn for hjemmetelefonen. Det er viktig å tenke på at den hørselshemmede skal kunne benyttes seg av samme telefonapparat som den normalthørende og hjelpemidlet som benyttes må derfor kunne kobles til alle typer telefoner. Det finnes både trådbundne- og trådløse løsninger som kan velges i forhold til vedkommendes arbeidssituasjon. Mobiltelefon Også her finnes mange løsninger. Man bør være opptatt av lydkvalitet, bærekomfort, batterikapasitet, flerfunksjonalitet og gjerne lyd på begge ører. For de som ønsker det avansert kan en Bluetooth-slynge være perfekt (se bilde). Da slipper man endringene ved skifte av telefon. Nye modeller er multifunksjonelle slik at de tar vare på lyden fra ipod-en og kan også fungere som samtaleforsterker. For andre kan en krok som henges på øret, ensidig eller tosidig, passe godt. Halsslynge er et annet hjelpemiddel som passer alle mobil- og trådløse telefoner. Denne kan ha innebygd samtaleforsterker og virke som teleslynge for pc, tv, radio og ipod. Man kan også koble mikrofoner til de nye slyngene slik at de kan bæres under klærne.flerfunksjonalitet er bra- det blir færre kabler, adaptre og stømforsyninger å holde styr på. Noen av disse produktene er norskutviklet av COMMidt AS, og har vekket internasjonal oppsikt. NYHETER Det er gode nyheter at man nå har begynt å ta telefoni-problematikken seriøst og at teleslyngelydkvaliteten er kommet i fokus. Flerfunksjonalitet for disse produktene er også viktig for den hørselshemmede. Vil du vite mer så klikk deg inn på eller 14

10 Nummer :30 Side 18 Berlin Maraton 2005 Siste helg i september løp 36 deltakere fra hele verden for Widex Maraton Team i Berlin. Målet var å vise, at grenser er til for å brytes og samtidig inspirere andre med dårlig hørsel til å komme ut fra startposisjonene. Av journalist Eva Helena Andersen Høreapparatfirmaet Widex har sammensatt et internasjonalt lag bestående av henholdsvis brukere av høreapparatet élan og høreapparattilpassere. Noen er trente sportsutøvere mens andre aldri har løpt før. Samtlige deltakere, unntatt japaneren Susumi, som forstuet sin ankel en uke før løpet, kom i mål med imponerende tider. Etter en ukes treningsopphold på øya Lanzarote hadde deltakerne et halvt år til å forberede seg. Trener for det danske fotballandslaget Morten Olsen, som selv bruker høreapparat, var med som tilskuer i Berlin. Som lagets ambassadør og trener gav han løperne et par oppmuntrende ord med på veien. - Maratonlaget er her for å vise, at folk med hørselsproblemer kan bli hjulpet og fungere på samme nivå som normalthørende, fortalte Morten Olsen. Fra Norge deltok audiograf Hildegun Andresen, student Guri Nielsen og proppetekniker Guri Sjøberg. - Det var veldig spennende å få være med, fortalte en glad Hildegun Andresen, som ikke så ut til å være spesielt sliten etter et løp på 42 kilometer. - De siste kilometerne var litt harde, men man ble båret frem av publikums begeistring, så det gikk fint. Det var veldig annerledes enn hva jeg har prøvd før, for det har aldri vært så mange tilskuere, forteller Hildegun Andresen som løp en så lang distanse for første gang. Hun er i form som triatlet og plasserte seg blant de 900 beste løperne ut av i alt De to andre fra Norge, Signe Nielsen og Guri Sjøberg kom også inn på flotte plasseringer. De fleste av de 36 deltakerne fortsetter treningen. Prosjektet har gitt økt livskvalitet og velvære og de vil gjerne holde kontakten Hildegun Andresen mot mål med hverandre. Fakta: Guri Sjøberg kom inn på tiden 5.45 med en fart på 7,5 kilometer i timen. Signe Nielsen løp på 4.52 med 9 kilometer i timen mens Hildegun Andresen kom inn på tiden 3.34 med 11 kilometer i timen. Dermed plasserte jentene seg flott blant de beste av de i alt deltakere. For hver kilometer løperne tilbakela støttet Widex Deafolympics 2009 med 3 euro, og for hvert minutt de enkelte deltakerne kom inn under tiden fire timer, ble det donert 5 euro. Det ble i alt 8000 euro. Et danske filmteam fra Metronome fulgte deltakerne for å lage en dokumentarfilm om maratonet. Man kan lese mer om laget på 18 Hildegun Andresen fornøyd med innsatsen

11 Nummer :30 Side 20 Nordplusmøte Tillitselever og representanter for Program for audiografutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ble invitert til et Nordplus-møte i Stockholm 11. november Nordplus er et nordisk program for studenter, lærere og administratorer innen høyere utdanning. Hensikten er gjennom økonomisk støtte å gi utdanningsstedene muligheter til å danne nettverk for samarbeid, arbeidsdeling og mål. Vi møtte opp ved det Karolinska Institutet sammen med to representanter fra Örebro, to fra Stockholm, tre stykker fra Göteborg og en lærerrepresentant fra Lund. Fra Norge stilte vi to lærere, fire studenter fra den gamle 3. årige studieplanen og to stykker fra den nye 3.årige studieplanen. Vi diskuterte våre utdanningsinstitusjoner, utvekslet erfaringer, avdekket forskjeller og diskuterte eventuelle forbedringer. Faglig sett er de fem utdanningsinstitusjonene veldig like, men gjennomføringen av studiene er svært forskjellige. Svenskene ble imponert over våre spesialiseringsmoduler, internasjonale samarbeidsprosjekter, klinikksamarbeidet med St. Olav Hospital og vår nye (for tiden litt sotete) lab. Men derimot ble de svært sjokkert over at vi ikke har rekvisisjonsrett for høreapparat. De ble heller ikke imponert over vårt eksamensoppsett, i Sverige har de oppdelt terminene i forskjellige emner og eksamen etter hvert avsluttet emne. Gjennom dette møtet har vi satt grunnlaget for videre samarbeid med tanke på et felles nordisk nettverk. Første konkrete steg i denne prosessen er å lage et diskusjonsforum på internett, der alle studenter, lærere og administratorer kan opprettholde kommunikasjon og informasjonsutveksling på tvers av land og utdanningssteder. Vi har også visjoner om at vi i fremtiden får arrangert et fagseminar for alle nordiske audiografstudenter med innleide forelesere med spisskompetanse innenfor aktuelle fagfelt. Vi sees Gøril Ohrstrand og Stian B. Jordheim (2. år.)/ Maren Julie Havik (pediatrisk modul 3. år) Janne Hallset (teknisk modul 3. år) Tekst: Foran fra v; Stian B. Jordheim, Maren Julie Havik, Mari Samuelsson (Göteborg), Nina Stensrud (1.år Trondheim.), Inger Lise Christensen (Programleder Trh.), Gøril Ohrstrand, Marius Mjåtvedt (1.år Trh), Petra Herlin (Lærer Stockholm), Bak fra v. Karl Johan Lind (Örebro), Inger Wikström (lærer Göteborg), Janne Hallset, Frida Söderling (Stockholm), Maria Hoff (Göteborg), Helena Nilsson (Örebro), Mari Holmberg (lærer Trh), Ingrid Lennart (Lærer 20

12 Nummer :30 Side 22 NYTT Pressemelding fra KFO Markering foran Stortinget i dag: KFO åpnet første luken i en annerledes julekalender Arbeidstakerorganisasjonen KFO åpnet i dag den første luken i?en annerledes julekalender?. I den skjulte seg et bidrag fra KFO til leksehjelpen på Stovner i Oslo på kroner.? KFO utfordrer næringsliv, organisasjoner og politikere til å bidra til at alle barn får gode oppvekstvilkår, sier KFO-leder Gunn Olander.?En annerledes julekalender? er utformet som en stafett hvor den som har stafettpinnen sender utfordringen videre helt frem til og med julaften. Den som får stafettpinnen velger selv et tiltak for barn og unge som de ønsker å støtte gjennom et valgfritt bidrag. - KFO vil med?en annerledes julekalender? bidra til å gjøre førjulstiden til en tid av glede og forventning for flest mulig, og vil for egen del gi vår støtte til forebyggende arbeid blant barn og unge. Nå gir vistafettpinnen videre til Gjensidige, sier KFO-leder Gunn Olander kongler?en annerledes julekalender? starter samtidig som KFO sammen med yrkesorganisasjonen Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) presenterer resultatet av 500 barnehager og skolers arbeid med BUFs kongleprosjekt. Minst kongler i form av malte enkeltkongler og kunstverk og installasjoner fra hele landet er sendt til Oslo for å vises frem og selges til inntekt for barnehjemmet Kildinstroy i Murmansk. Stortingspresident Torbjørn Jagland fikk i forbindelse med markeringen motta malte kongler til stortingsrepresentantene for å sette fokus på barn og unge som ikke har det så bra. - Barn over hele landet har vist imponerende engasjement og kreativitet. Konglene skal minne oss om at barna er framtiden. Alle kongler er forskjellige, akkurat som barn er det. Noen av disse barna blir sviktet av voksne og samfunnet, og det kan vi ikke akseptere. Alle barn i alle land har rett til en god oppvekst, og det er vårt felles ansvar, fastslår KFO-lederen. Mer informasjon på Kontaktpersoner: Leder Gunn Olander: (m) Leder Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) Mariann Fjeldstad: (m) Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold: (k), (m) Med vennlig hilsen Malin Lindström kommunikasjonsrådgiver/kfo 22

13 Nummer :30 Side 23 Kjære yrkesorganisasjonsledere/medlemmer Jeg har siden år 2000 jobbet som Yrkesfaglig konsulent for KFOs yrkesorganisasjoner. I 2005 besluttet jeg meg for å flytte til Lofoten sammen med min samboer Irene. I utgangspunktet kun for ett år. Tilværelsen her oppe i Nordland har vært veldig givende både yrkes - og opplevelsesmessig. Vi har derfor besluttet oss for å bli her i Lofoten noen år til. Noe som førte til at jeg måtte si opp min jobb i KFO. Å arbeide i KFO for yrkesorganisasjonene har vært lærerikt og interessant. Det har ikke minst vært hyggelig å være til støtte i deres arbeid med yrkesfaglig utvikling. Det nære og hektiske samarbeidet vi har hatt har ført til at jeg har lært mange av dere å kjenne som personer. Jeg kommer til å savne dere. Lykke til videre i arbeidet med å utvikle KFO som en arbeidstakerorganisasjon med høy yrkesfaglig kvalitet. Kenneth Cornelius 23

14 Nummer :30 Side 24 Fra etterutdanningskurs 2005 Årets etterutdanningskurs gikk av stabelen oktober på Gardermoen i fine rammer på Clarion Hotell Oslo Airport. I år var kurset felles for NAF, NAF og NTAF. Programmet for kurset var variert og interessant. Den første dagen var det faglige programmet i hovedsak viet til Neonatal hørselscreening. Dette er jo tema som er meget aktuelt i dag da det jobbes mye for å få dette som en obligatorisk test for alle nyfødte i Norge. Professor Einar Laukli fra UNN ledet denne sesjonen godt, og med seg i panelet hadde han Olav Mjølsnes fra Stavanger Universitetssykehus som gjorde rede for de norske erfaringene så langt. Ola Lind som gjennomgikk og sammenlignet metodene TEOAE og AABR med de praktiske utfordringene de ulike metodene representerer. Gøril Haukøy belyste viktigheten av en solid organisering av en slik testrutine. Hvem gjør hva i forbindelse med nyfødtscreening, fra opplæring til finansiering. Den videre oppfølgingen ble presentert av Kjell Rasmussen som representerer hørselssentralen ved Rikshospitalet. Her kom det frem at ABR-testen er førstevalget men at ASSR-utsyr som gir sluttresultat mer likt et audiogram, er kjøpt inn til en rekke hørselssentraler. Ole Tvete, ØNH-avdelingen ved Rikshospitalet belyste problematikken omkring barn med Jervel-Lange Nilsen syndrom og den belastningen de blir utsatt for ved en eventuell habiliteringsprosess. Det blir spennende å følge fortsettelsen av dette. I løpet av vil nok langt flere nyfødte bli screenet enn hva faktum er i dag. Olav Mjølsnes Resten av dagen gikk til årsmøter og separate sesjoner. Vårt årsmøte ble interessant, spesielt da forhandlingssjef Kai Tangen fra KFO stilte opp og redegjorde for den jobben de gjør for oss organiserte. Det er ingen tvil om at det legges et press på KFO nå, for å få alle audiografer opp til samme nivå og gi oss muligheten til igjen å kunne forhandle lokalt. Et hørende liv med cochlea implantat CI bruker Inger Anita Fjose holdt et spennende for årets kursdeltakere. Hun fortalte om sitt liv som integrert tunghørt. Hennes hørselstap ble oppdaget da hun var 5 år. Da hun var 15 år begynte hun med høreapparat (på ett øre). Med en stadig progredierende hørsel ble det anstrengende og vanskelig å gjennomføre utdanning. Hun gikk fra å være tunghørt til sterkt tunghørt. Hun var helt avhengig av høreapparat og munnavlesing. At hun har klart å fullføre en høgskoleutdanning på disse premisser er imponerende. Betingelsen for å få følge fysioterapiundervisningen, var at hun kunne fungere som en vanlig student. Hun fikk ikke tilbud om tolk eller andre hørselstekniske hjelpemidler. Utdannelsen gjennomførte hun og jobber nå med psykomotorisk fysioterapi. Etter råd fra audiograf på høresentralen ble hun henvist for vurdering av CI. Våren 2003 ble hun CI-operert på det ene øret, og året etter på det andre øret. Hun fortale om det vanskelige CI-valget. At hun fungerte bedre enn CI-opererte på IOWA-setninger med høreapparat på, gjorde ikke valget noe lettere. Alle opplevelser og erfaringer har hun skrevet i håndboken Et hørende liv med cochlea implantat. Denne boken ble publisert i mai 2005 ved Briskeby-resonare. Resonare Siri Skollerud og Aslaug Lunde informerte om modellforsøket ReSonare. Det går ut på å bygge opp et kompetansenettverk for døvblitte, sterkt tunghørtblitte og deres pårørende. Kompetansenettverket skal bidra til et helhetlig og tverrfaglig rehabiliteringstilbud som omfatter tiltak forankret i helsetjenestene og sosialkontorene, trygdeetaten, opplæringsetaten og arbeidsmarkedsetaten. Modellforsøket skal gi både individrettet og systemrettet bistad. Den hørselshemmede møter representanter fra de forskjellige instanser på et orienteringsmøte. Organisering av hørselsentral ved Mälarsjukhuset i Eskilstuna Annika Södergren og Gustav Levin ga oss en meget interessant presentasjon av hvordan de organiserer hørselsentralen ved Mälarsjukhuset. De siste fem åra har de ved hjelp av et dataprogram skaffa seg statistikk over aktiviteten ved hørselsentralen. Som mange andre sleit de med lange ventelister også der. Hva skulle de gjøre for å effektivisere? Ved hjelp av dataprogrammet registrerer de ressursbruken; Hvor mange besøk brukes på hver høreapparattilpasning? Hvor mange besøk krever hver høreapparattype? Ved hjelp av disse statistikkene kan de altså se hvor mye tid og ressurser som brukes på hva. De har funnet ut at det brukes veldig store ressurser på pasienter som velger å levere tilbake høreapparat som har blitt tilpassa. I forkant av alle utredninger sendes det ut en behovsanalyse, ved hjelp av denne kan de se hvor de skal sette inn ressursene på hver enkelt pasient. De benytter seg av en forenkla versjon av Göteborgsprofilen. 24

15 Nummer :30 Side 25 Undervisningssystem Audiofysiker Arne Vik holdt foredrag om undervisningssystem. Foredraget kom inn på romakustikk og viktigheten av lydkildens avstand til mikrofonen. Han understreka nødvendigheten av et godt signal/støyforhold i klasserom. Utstyrsvurderinga bør være behovsretta, her må man se på: Hørselsfunksjon: Herunder høreapparat: 1 eller 2, hørselsnedsettelse, forutsetter at HA kompenserer optimalt. Alder og modenhet. Klassestørrelse (12-15 elever). Undervisningsorganisering: Ofte rombytte, gruppearbeid, diskusjoner. Høre hvem? Vi må huske på at både teleslynge og FM-utstyr kan være så mangt. Barn med APD kan ha normal hørsel, men har ofte vansker med å forstå hva som blir sagt. Hjernen er ikke i stand til å prosessere den auditive informasjonen. Denne tilstanden betegnes som APD. Undersøkelsen de har gjort er basert på bakgrunn av erfaringer ved Flinders Medical Centre. Her i Norge er det gjort lite undersøkelser innen dette. Auditory Processing Disorder (APD) Audiografene Tonje Dybsland og Torunn Grønli delte utdrag fra sin avgangsoppgave ved audiografutdanninga med kursdeltakerne. Sammen med to medstudenter satte de fokus på APD hos barn. Interessen for dette feltet fikk de under sitt opphold i Adelaide, Australia. Her fullførte de fordypningsmodulen i barneaudiologi ved Flinders University. Denne modulen var en del av det tredje skoleåret ved utdanninga. Ove Knudsen holdt tale til damene i salen Christina Penne holdt tale til herrene Den "umaskerte" Espen Flyum Helt på tampen av kurset gav Petter Hoff oss et morsomt avbrekk fra de audiologiske temaene. Petter Hoff jobber til daglig med organisasjonspsykologi og konfliktløsning. Vi ble presentert for fire forskjellige mennesketyper i form av en koleriker, sangviniker, melankoliker og flegmatiker. I form av disse fire illustrerte Hoff hvor raskt vi danner oss førsteinntrykk og videre forholder oss til dem. Årets etterutdanningskurs kan oppsummeres med et faglig variert og interessant program og sosialt sett (som alltid) helt topp! Videre ser vi framover til å møte dere alle i Tromsø til neste år. 25

16 Nummer :31 Side 29 Sånn har jeg det en liten situasjonsrapport fra Lofoten Ved Stein Ivar Jeg vet ikke om jeg skal takke for staffettpinnen fra Arve, men gjør det alikevel. Jeg har ingen anelse hva PR-kåt betyr, og har stridd veldig med å finne ut av det, men har måttet kaste inn håndkleet. (har kommet fram til at det må være et Trøndersk fenomen ) Jeg har nå vært i 100% +++ stilling her ved Nordlandssykehuset Lofoten i vel tre år. Fra en famlende start høsten 2002 har jeg fomlet meg fram til famøs arbeidsstil, som jeg synes fungerer tilfredsstillende. (Kvalitetskontrollen utføres av undertegnede) Arbeidsdagen består for det meste av kontroller og nytilpassinger, så det er ikke store forskjellen fra andre høresentraler. Jeg får pasienter fra hele Lofoten med unntak av Værøy og Røst. For disse er det enklere å reise til Bodø. Så lenge ventetiden i Harstad er såpass lang som den er nå, har jeg også stor pågang av gamle og nye høreapparatbrukere fra Vesterålen. Ventetiden hos meg er ca en og en halv måned. 11 uker hvert år kommer ØNH Lege Hans Elverland fra Tromsø. Da er det poliklinikk fra kl 1300 og vanligvis fram til ca kl Det sier seg selv at det blir lange dager når jeg også på disse dagene starter til vanlig tid kl 0730 og har egne kontroller og utprøvinger fram til Poliklinikken overtar. Her på Sykehuset hersker en stor optimisme etter mange år hvor nedleggelsesspøkelset har truet oss. Det bygges ut for, ja jeg holdt på å si 70 Millioner, og det er i hovedsak psykiatrien som prioriteres, men vi skal også få MR røntgen og hele organisasjonen skal redesignes så det blir så bra så. Bakdelen med dette er mye byggestøy og det faktum at jeg må flytte kontor ikke mindre enn to ganger i løpet av byggeperioden. Til syvende og sist havner jeg på Gynekologens gamle undersøkelsesrom, en gang i løpet av Fordelen med dette er at jeg er med fra begynnelsen i planleggingen av hvordan mitt nye kontor skal bli seende ut og jeg er ikke sikker ennå om jeg skal bytte ut testboksen med gynekologbenken... (kan jo bi artig ja) I skrivende stund er det første søndag i advent. Jeg sitter hjemme og betrakter en rødmende sydhimmel hvor solen snart bryter over horisonten og vil skinne på ca 4 cm med nysnø som Vår Herre har velsignet oss med i løpet av natten, hvis nå skydekket tillater det da. Det går hardnakkede rykter om at silda er kommet, og enkelte forståsegpåere mener at en og annen skrei også har gjort sin entre, og at sola snart snur, men nå skal jeg ut i nysnyen med ungene Jo da, jeg har det bra jeg. Monsterbra. Staffettpinnen går fra meg og videre nordover til Tromsø og Høresentralen ved UNN hvor det ifølge pålitelige kilder skal være et ualminnelig godt arbeidsmiljø. En riktig god og fredfull jul og et godt nytt år ønskes til hele det audiologiske Norge 29

17 Nummer :31 Side 30 Reisebrev N Av/Camilla og Elisabeth Gjennom vårt studium i audiologi har vi blant annet hatt forskning og utvikling i audiologi som fag, hvor litteraturen har vært aktuelle vitenskaplige artikler. Det var gjennom dette faget vi kom over en artikkel som het Hearing impaired children in developing countries, skrevet av Tapani Jauhiainen. Forfatteren av denne artikkelen slår fast at majoriteten av hørselshemmede barn befinner seg i u-land. Denne artikkelen er bakgrunnen for valget av tema i vår bacheloroppgave. Artikkelen viste ikke til noen konkret undersøkelse om dette temaet, derfor syntes vi det var interessant å undersøke dette videre. Samtidig som vi var interessert i å finne ut hva slags tilbud som eksisterer for disse barna, var vi også opptatt av å finne ut om det er behov for hjelp i fra det norske audiologiske miljøet, og hva denne hjelpen kan bestå i. Ofte er det ikke folks vilje til å hjelpe som mangler, men heller kunnskap om hva slags hjelp som trengs. Vi fikk gjennom bekjente kunnskap om en frivillig organisasjon, ClaSH, i Namibia som arbeider med barn og hørselsproblematikk. Vi leste mer om denne organisasjonen på internett og oppnådde kontakt med en av medarbeiderne via e-post. Via ClaSH fikk vi muligheten til å reise til Namibia i en fireukers periode for å gjøre undersøkelser i hva som gjøres for hørselshemmede barn i dette landet. Vi intervjuet åtte informanter innen hjelpeapparatet for hørselshemmede barn i Namibia. I tillegg gjorde vi observasjoner på sykehus, døveskoler og klinikker. Vi hadde mye kontakt med den frivillige organisasjonen CLaSH. Denne organisasjonen var på mange måter inngangsbilletten vår til hjelpesystemet i Namibia. Representanter fra CLaSH hjalp oss med å finne relevant informasjon, de satte oss i kontakt med mange av våre informanter, og ikke minst muliggjorde de observasjonene vi har utført. Resultatet av undersøkelsen var overraskende for oss. Tidligere undersøkelser viser at det er et lite og dårlig tilbud til hørselshemmede barn i utviklingsland. Mangel på utstyr og kvalifisert personell er den største årsaken til manglende tilbud. Våre undersøkelser viste at tilbudet til hørselshemmede barn er både større og bedre enn hva vår forkunnskap tilsa. Hørselshemmede barn i Namibia har tilbud om utredning av hørsel, behandling av øresykdommer, tilpassing av høreapparat og utdanning ved døveskole. Selv om tilbudet eksisterer er det likevel ikke alle som får benyttet seg av det. Namibia er et U-land på Afrikas sør-vest kyst. Landet er ca dobbelt så stort som Norge men har bare 1,9 millioner innbyggere. Store avstander og dårlig økonomi er derfor med på å bidra til at ikke alle får benyttet seg av det tilbudet som eksisterer for hørselshemmede barn. Tilbudet til hørselshemmede barn i Namibia kan dessuten sies å være relativt nytt, og det kan se ut til at det ennå ikke har skapt en god kultur for å imøtekomme denne form for funksjonshemming. Vi har inntrykk av at det er lite kunnskap i allmennheten om hvordan ivareta barn med hørselshemming. Dersom vi ser på hvem som i hovedsak yter hjelp til hørselshemmede barn i Namibia, viser det seg at den frivillige organisasjonen CLaSH, direkte eller indirekte, står for det meste av tilbudet. Vi har i denne artikkelen derfor valgt å fokusere mye på denne organisasjonen. CLaSH The assosiation for Children With Language, Speech and Hearing Impairments of Namibia, er en non-government organisation, det vil si at de er en organisasjon som arbeider uten statlig støtte. De er derfor avhengig av donasjoner, frivillig hjelp og materiell støtte. Lederen for CLasH er opprinnelig fra Tyskand,og hun var med å starte organisasjonen for femten år siden. De er tre stykker som arbeider ved kontoret. Heide er lederen og har ansvaret for å utarbeide tiltak, sende forslag til donorene og rapportere tilbake til dem. Orna som er frivillighetsarbeider fra Nederland, gir den profesjonelle servicen gjennom utredninger, taleterapi, veiledning og videre henvisninger. Den siste som arbeider ved CLaSH kontoret har ansvaret for mer administrative oppgaver som arkivering, lønnsutbetalinger og lignende. I tillegg til de som arbeider ved CLaSH kontoret, er det to som er ansatt ved en førskole som CLaSH driver for barn mellom 3 og 6 år som har en alvorlig grad av hørselstap. Tilbudet til de hørselshemmede barna som CLaSH hjelper er i første rekke til de som ikke har økonomi til å oppsøke privat hjelp. De er en registrert velferdsorganisasjon som driver frivillig arbeid og ønsker derfor å gi denne servicen til de som ikke har egne midler. De aviser allikevel ingen og oppfordrer de foreldrene som har råd til å betale, å gi en donasjon til organisasjonen. Hjelpen de kan tilby avhenger litt av i hvilken alder barnet kommer til CLaSH. De har mest å tilby til de barna som kommer i ung alder. Alle barna som kommer får tilbud om utredning av hørselen. De yngste barna med alvorlig grad av hørselstap får tilbud om plass på førskolen som CLaSH driver. Her får de et tilbud som er spesielt tilpasset for barn med store hørselstap og hvor barna lærer tegnspråk. Barna ved denne førskolen får automatisk tilbud om å begynne på 30

18 Nummer :31 Side 31 Namibia døveskole når de er seks år gamle. CLaSH tilbyr også høreapparat til barna hvis foreldrene ikke har råd til det selv. De har to typer høreapparat de kan tilby, det er kroppsbårne høreapparat og bak øret apparat. Det er analoge høreapparat de benytter, for eneste mulighet til å justere de digitale er hos en privat hørselssentral i Namibias hovedstad Windhoek. De analoge høreapparatene får CLaSH i hovedsak donert fra Europa. For barna som går på skolen benyttes det i hovedsak kroppsbårne høreapparater, disse apparatene er robuste, forholdsvis billige og batteriene som benyttes er mye billigere og mer tilgjengelige enn til bak øre apparatene. Batteri til bak øre apparatene er veldig kostbare og kan kun kjøpes enkelte plasser i Namibia. Ellers kan ClaSH tilby foreldre til hørselshemmede barn kurs i tegnspråk, de gir assistanse til lærere i den offentlige skolen som har et hørselshemmet barn i klassen, de sørger for regelmessig oppfølging av de hørselshemmede barna som bor i Windhoek og ellers de som har mulighet til å komme inn til hovedstaden for oppfølging. I tillegg henviser ClaSH barn til en av Namibias to døveskoler. CLaSH utarbeider også brosjyrer for blant annet å informere om hvordan forebygge hørselshemming, tidlig identifisering av nedsatt hørsel, ulike grader av hørselstap og bruksanvisning for bruk og stell av kroppsapparat. I tillegg til dette kurser CLaSH rehabiliteringspersonell, helsepersonell og lærere i tale-, språk- og hørselsproblematikk. De har også donert screeningaudiometre og gitt opplæring i bruk av disse. CLaSH driver ikke med oppsøkende virksomhet, til det har de for liten kapasitet. For å finne frem til barn med hørselshemming er de avhengig av å stole på at annonsering når frem. Dette skjer via radio, og deres egne public awarness program hvor de gir opplysninger om hørselshemming gjennom ulike arrangement. De får også henvist barn fra sosialarbeidere, leger, gjennom HARK og andre som jobber i ulike helseforetak. Samtidig spres informasjonen om CLaSH på folkemunne. HARK (Hearing Assessment and Research Clinic) er et prosjekt som opprinnelig ble startet av»sound Seekers the Commonwealth Society for the Deaf» fra Storbritannia. HARK - prosjektet i Namibia er det fjerde til nå. Lignende prosjekter finnes allerede to steder i Sør-Afrika og i Uganda. HARK prosjektet går ut på å hjelpe barn (0-18 år) med hørselsproblematikk i områder hvor det ikke finnes noe annet tilbud. HARK er en mobil klinikk. Bilen som blir brukt er en Land Rover Defender 130. Den er spesialdesignet for prosjektet. Bilen er lydisolert, har to strømgeneratorer (12V og 240V), vannforsyning, air condition, kjøleskap og alt nødvendig audiologisk utstyr. HARK tilbyr audiologisk utredning og behandling for barn med ørebetennelser, de hørsels screener også barn, for å finne ut om de har hørselstap. HARK tilbyr kurs for ansatte ved klinikker i landsbyer. I tillegg skaffer de nødvendig diagnostisk utstyr og høreapparater. Videre driver HARK en slags forebyggende virksomhet ved at de lærer samfunn om øret, hygiene og hvordan man best tar vare på hørselen sin. HARK tilbyr også kursing av doktorer i audiologi, audiografer, høreapparat teknikere og lærere for døve. HARK innfører også prosjekter for å hjelpe det britiske samveldet å opprettholde sine egne programmer. Frivillighetsorganisasjonen, «Association for Children with Language, Speech and Hearing Impairments of Namibia» (CLaSH) er den organisasjonen som først og fremst er med på å virkeliggjøre HARK prosjektet i Namibia. De har hatt et nært samarbeid med»sound Seekers» i to år og vil fortsette med det de tre årene pilot prosjektet HARK skal vare i Namibia. Etter disse tre årene er det meningen helse- og sosial departementet i Namibia selv skal ta over. Vi var så heldige å få være med HARK-prosjektet i en uke for å se hvordan de arbeider. Dette viste seg å bli en veldig spesiell opplevelse for oss som norske audiografstudenter. HARK bilen er stasjonert i Oshakati, en liten by 70 mil nord for Windhoek, like ved grensen til Angola. Det sendes det ut meldinger over radio som informerer om hvor HARK bilen kommer til å være på hvilken dag. Radiomeldingen sier at alle som har barn som har problemer med å Camilla og Elisabeth er iferd med å kontrollteste ett av barna som har vært gjennom mellomøreoperasjon utført av et frivillig tysk legeteam. 31

19 Nummer :31 Side 32 høre eller snakke kan ta de med til klinikken HARK bilen kommer til å være ved. HARK bruker også å henge opp oppslag i kirker som informerer om HARK og hva de kan tilby hørselshemmede barn. I Oshana området er det 10 klinikker og 2 helsestasjoner som HARK besøker jevnlig. Det finnes ikke noe skikkelig kart over Oshana området og det er få definerte veier. Noen klinikker er veldig langt unna og ofte kjører HARK bilen seg vill i sitt forsøk på å komme fram til klinikkene. Regntiden gjør det spesielt vanskelig å ta seg fram da det meste er dekket av brunt vann det er umulig å forutsi dybden på. Det er vanskelig å få til et system med timebestilling så pasientene må bare møte opp å vente på tur, noe som ofte kan ta hele dagen. Dette ble vi vitne til da vi var med HARK bilen til to av klinikkene den skulle besøke. Siden det blir opplyst gjennom radio at barn med hørsels og taleproblem kan komme for testing på den aktuelle klinikk denne aktuelle dagen, kommer det også en del andre barn uten hørselsproblem, men med ulike talevansker. Ingen av pasientene blir avvist av HARK-personalet og de fortsetter å jobbe til alle pasientene er ferdige. Den ene dagen vi var der ble arbeidsdagen avsluttet klokken Etter at en kvinnelig tysk øre-nese-hals lege som ferierer i Namibia hvert år, fikk kunnskap gjennom CLaSH om det store antallet pasienter som hadde behov for mellomøreoperasjoner, engasjerte hun seg straks. Hun tok kontakt med noen av sine kolleger i Tyskland som var interessert i å hjelpe. Sammen satte de i gang innsamlingsaktiviteter. De klarte på denne måten å skaffe private donorer i tillegg til donorer som bidro med teknisk og medisinsk utstyr. Alle legene som var involvert gjorde dette på frivillig basis. I oktober 2004 var andre gangen det tyske legeteamet foretok mellomøreoperasjoner på barn med perforerte trommehinner, kroniske mellomørebetennelser og skader i ørebenskjeden. I løpet av ti dager utførte legeteamet operasjoner på 43 unge pasienter fra de sentrale nordlige regionene i Namibia. Operasjonene ble organisert gjennom CLaSH i nært samarbeid med Helse- og Sosialdepartementet, da spesielt HARK og Oshakati sykehus. I februar 2005 skulle HARK foreta en kontrolltesting av 22 barn som hadde gjennomført operasjon. Vi var så heldige at vi fikk lov å være med på dette. Kontrolltestingen av barnas hørsel foregikk ved Oshakati sykehus i lokaler HARK disponerer. De fleste barna snakket oshiwambo, så språklig kommunikasjon mellom oss ble vanskelig. Vi benyttet oss derfor av kroppsspråk ved å vise dem knappen, lage en pipelyd og viste at de skulle svare ved å rekke opp en hånd. De hadde alle tatt hørselstest tidligere så de hadde kjennskap til hva de skulle gjøre fra før. En av de som jobber med HARK bilen, Heide fra CLaSH og en tysk kvinnelig øre-nese-hals-lege var i kontoret ved siden av hvor de gjorde oppfølgingsarbeid og gikk gjennom de resultatene vi hadde fått gjennom testingen. Til tross for at testingen av hørselen til barna gikk raskt, måtte alle vente på nytt for å komme inn til legen. Barna var derfor på klinikken fra klokken 8.30 om morgenen når hørselstestingen starter, til alle undersøkelser og papirarbeid var ferdig kl (Noe til ettertanke for oss nordmenn som blir hissige hvis vi må vente i usle 15 minutter ). For øyeblikket er CLaSH, i nært samarbeid med HARK, opptatt av å jobbe for at øre - og hørselsproblematikken ikke skal bli verre. Forebygging og behandling av øre-infeksjoner er derfor en høyt prioritert oppgave. CLaSH prøvde også for noen år tilbake å samarbeide med helsearbeidere i forhold til å spre kunnskap om forebygging av hørselstap og hvilke faktorer som kan påvirke hørselen til barn. Det viste seg imidlertid at det på daværende tidspunkt var andre oppgaver, som for eksempel hiv- og aidsproblematikk, innen helsevesenet som hadde høyere prioritert. I august 2004 ble det imidlertid opprettet en stilling i helse og sosialdepartementet som skal være en koordinator for forebygging av hørselshemming. Dette er helt nytt i Namibia og hadde ikke helt kommet i gang da vi besøkte damen som hadde fått denne stillingen. Vi fikk imidlertid vite at hun hadde kontaktet WHO for assistanse til å utvikle programmet. I tillegg til å kartlegge hvilket tilbud hørselshemmede barn i Namibia har, valgte vi i problemstillingen vår også å fokusere på om det er behov for hjelp fra det norske audiologiske miljøet. Dette var et av de sentrale spørsmålene vi stilte våre informanter. Svarene vi fikk fra de forskjellige var ganske like. Blant annet nevnes forskning, for å innhente manglende men nødvendige statistikker i forhold til hørselshemming, mer opplæring av personell som arbeider med hørsel, donasjon av utstyr, høreapparat, batterier og utstyr til å utføre OAE (otoakustiske emisjoner) som kunne blitt brukt hos spedbarn for tidlig identifikasjon. Det eksisterer kun et slikt apparat hos HARK, en Echo Check (håndholdt OAE-utstyr). Ellers er selvfølgelig økonomiske midler noe som alltid kommer godt med. Til slutt vil vi bare føye til at vi gjennom arbeidet med denne oppgaven har lært og opplevd utrolig mye. Vi ser også at det hjelper å engasjere seg og at det ikke alltid skal så mye til for å hjelpe. Vi synes det er viktig at enhver profesjon engasjerer seg for å hjelpe de som ikke har de samme mulighetene som oss, også audiografer 32

20 Nummer :31 Side 33 Ingen bønn Her om dagen våknet Norge. VG meldte at kunnskapsminister Øystein Djupedal ville forby "O` du som metter liten fugl"- og bordbønn. Det var å betrakte som forkynning. Mer generelle matsanger var akseptable. Djupedal som er trønder, foretrekker visstnok heller Knutsen og Ludvigsens "Matpakkevise": "Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat-" Denne visa var allsang da Djupedal knitret med mattepakka i barneskolen i Trolig likte han også duoens neste LP som kom to år senere: Brunost, no igjæn? Nå blåste kunnskapsministeren til kraftig retrett her forleden og poengterte at det ikke var bordbønnene han ville til livs, men forkynning i skolen. Rart med det, men jeg tror nok ikke folk flest er klar for denne nyansen. Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil bli husket for å være den som gikk til angrep på bordbønnene. Ingen bønn! Selv husker jeg bordbønnen både fra barnehagen og skolen. Jeg kan ikke huske at den skapte mentale ulivssår eller varige svekkede sjelsevner. Det eneste var at vi ble nokså lei av den rituelle sangen, så gikk det sport i å synge den på raskeste måte. Da lød det omtrent som så: "O du s metterlitenful,velsin o Gu vr mat. Ammen." Andre ganger var vi det mer morbide hjørnet og mumlet; "O` du som spiser liten fugl-". Vi er ikke i tvil om hvilken versjon Djupedal foretrekker. Ettersom han likner skrekkelig på den uskikkelige tegneseriefiguren Dennis, har vi ham sterkt mistenkt for å være blant mumlesyngerne. En trøst for Djupedal kan jo være at han ikke vil bli husket blant de sultne i Malawi. Der synges det neppe mange bordbønner for tida. Malawi og store deler av det sørlige Afrika står overfor en sultkatastrofe som knapt er nevnt i norsk presse. I hvert fall er det ingen snakkis rundt norske lunsjbord. For vi er mer opptatt av å få det billigste og beste. Likevel er det mye rart i matdiskene rundt omkring. Framover vil vi kanskje høre følgende bordbønn: Vi ber om at salamien på matpakka stammer fra dyr har kunnet gå fritt i løsdriftfjøs, har fått gå ute om sommeren og har spist organisk dyrket gress. Vi ber om at Mattilsynet har tatt tilstrekkelige med stikkprøver, slik at salamien ikke er smuglet hit dårlig emballert og stammer fra dyr som har spist fôr med antibiotika som igjen fremmer resistente bakterier, som er pumpet med vekstfremmere, rystende kugalskap, fri for polsk salmonella og bearbeidet av ansatte på tarifflønn. Amen. Djupedal er ikke den eneste som har trampet på såre kristne tær. Også likestillingsminister Karita Bekkemellem homseinitiativ har fått kristenfundamentalistene på barrikadene. Om staten prøver å påtvinge dem å ansette homser i deres kristne organisasjoner, er de villig til å gå i fengsel for saken. Sist ute var ærverdige Frelsesarmeen som ikke ville ha en homse i uniform. Flere artister blant andre "Kvinner på randen av" bestemte seg for å boikotte armeen. For en som vokste opp i ei tid hvor Søndagsskole var et kjærkomment avbrekk i hverdagen, og utsikten til klinkekuler og Frelsesarmékrus var en viktig motivasjon for å møte, er all støy om seksuell legning blant kristne og homser ˆ og spesielt i Frelsesarmeen - et uhyre fremmed tema. Tvert i mot er det heller salg av Krigsropet, matutdeling til samfunnets nederste og raslende julekrybber som kobles til Frelsesarmeen. Men litt romslighet er jo ikke å forakte både hos Frelsesarmeen og andre kristne organisasjoner. For er ikke homser også skapt av Gud? Kanskje de kan supplere neste bordbønn med litt Fadervår. For blant mange viselige ønsker, sies det også: -Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere- 33

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Drammen Syd-Vest Rotary

Drammen Syd-Vest Rotary Drammen Syd-Vest Rotary Månedsbrev november 2013 Kronikk Av Arild Endresplass Etter sammenslåingen av Rotary klubbene Syd og Vest i Drammen, er det utarbeidet nye retningslinjer for organisering og drift

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380 Gøril Haukøy Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Tittel på standarden: Services Offered by Hearing Aid Professionals Forslag til norsk tittel:

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND HØSTEN 2005. Enengasjert leder... Rapport fra audiograf i distriktet. Flere stillinger ledig!

TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND HØSTEN 2005. Enengasjert leder... Rapport fra audiograf i distriktet. Flere stillinger ledig! TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR. 3-2005 HØSTEN 2005 Enengasjert leder... Rapport fra audiograf i distriktet Flere stillinger ledig! Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet KFO Redaktør:

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak En økning i høreapparatets ytelse Trådløst ekstrautstyr fra Phonak Med moderne høreapparatteknologi er det lekende lett å lytte og forstå i de fleste situasjoner. Men når du sitter i telefonen, ser på

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Studieplan for videreutdanning i Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS 29.september 2006 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

HINT- Hearing in Noise Test på norsk

HINT- Hearing in Noise Test på norsk HINT- Hearing in Noise Test på norsk Hell 26. oktober 2007 Marte Myhrum Sivilingeniør Elektronikk, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo HINT PRO Startbilde 2 I dag Gjennomgang av hvordan HINT er utviklet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST ***************************************************************** * N E W S L E T T E R 92 juni 2012 * * Referat fra telefonstyremøte 12. juni...s.

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen)

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Lett redigerte e-poster i saken NAV Hørselskontakter / Kommunale hørselshjelper rådgivere. Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Etter del rykter så er det bekreftet at Sven Orderud har sluttet på

Detaljer

Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi

Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi Søknadsskjema Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Fødselsnummer: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Yrke: Takk for at du

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid SVALENE Norsk forening for u-landsarbeid Bergen Juni 2013 Kjære medarbeidere: Først i dette nummeret av Svalenytt ønsker vi å sende noen tanker til Emily Holm, som døde i Bergen i begynnelsen av april.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer