Vurdering av utvida legevaktsamarbeid mellom kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Rapport frå arbeidsgruppe

Transkript

1 Vurdering av utvida legevaktsamarbeid mellom kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk Rapport frå arbeidsgruppe versjon 20. aug. 2010

2 Innhald: Side: 0.0 Samandrag konklusjon Bakgrunn for arbeidet Lov- og avtaleverk Rekruttering av legar til distriktskommunar og små legevaktdistrikt Mandat Organisering av arbeidet Litt historikk Vurdering av status Dagens legevaktmodellar er sårbare Journalsystem Legetenester i sjukeheim Fastlegane om utvida legevaktsamarbeid Folketal og legedekning Avstandstabell Ambulansestruktur Arbeidsgruppa si tilråding Stasjonær legevakt lokalisert til NGDMS, Otta Bakvaktordningar Legevaktformidling LV-sentral med kostnadsoverslag Utvida legevaktordning kostnadsoverslag Kostnadsfordeling Evaluering 18 Litteraturliste 19 Vedlegg 19 2

3 0.0 Samandrag konklusjon Arbeidsgruppa som har vurdert utvida legevaktsamarbeid i Nord-Gudbrandsdalen legg med dette fram si tilråding for kommunestyrebehandling i dei respektive kommunane. Det er konsensus blant arbeidsgruppemedlemmene om tilrådinga: Utvida legevaktsamarbeid i norddalen gjennom etablering av ei stasjonær legevaktordning lokalisert til Distriktsmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal (DMSNG) på Otta har som formål å få større stabilitet og kontinuitet i dekinga av primærlege ressursane. Dette er det viktigaste bidraget i å sikre kvaliteten i tenestene til innbyggjarane i regionen. Utvida legevaktsamarbeid betyr at det blir fleire legar å fordele vaktbelastninga på, og det vil bli lettare å rekruttere nye legar ved behov. Kostnadsdeling mellom deltakarkommunane gjer det økonomisk mogleg å tilsetje anna hjelpepersonell i tillegg til lege på vakt. Arbeidsgruppa ser to gode alternativ: A. Legevaktordninga omfattar dei seks norddalskommunane, og med moglegheit for bakvaktordning for Lom og Skjåk kommunar samt Dovre og Lesja kommunar. B. Ei legevaktordning som omfattar dei seks norddalskommunane samt Sør- og Nord-Fron kommunar, og med bakvaktordningar som i alternativ A. Dette alternativet har som fordel at det blir fleire legar å fordele vaktene på, og det blir fleire kommunar til å bera kostnadene. I båe alternativ går legevakta frå kl måndag fredag og heile døgnet på helgeog heilagdagar. Dei respektive kommunane tek ansvar for å organisere legevakt på dagtid (kl 08-16) måndag fredag som i dag. Bakvakt: Sjølv om erfaringar frå tilsvarande legevaktordningar i landet viser at bruk av legar i bakvakt er lite brukt, meiner arbeidsgruppa at utfordringar med omsyn til geografi og reiseavstandar i Nord-Gudbrandsdal tilseier at bakvaktordningar må etablerast frå oppstart. Kommunane Lom og Skjåk og Lesja og Dovre bør vurdere sjølve om dei vil ha bakvaktsordning i ei utvida legevaktsordning. Legevaktordninga bør ha som prinsipp at legar som bemannar bakvaktordning får mindre vaktbelastning i den aktive legevakta. Arbeidsgruppa ser det som svært viktig å få med alle seks norddalskommunane i det utvida legevaktsamarbeidet frå starten, og anbefaler at kostnadene som følgjer av dei bakvaktordningar som blir valt, blir fordelt likt mellom deltakarkommunane. Dersom Sør- og Nord-Fron kommunar vil slutte seg til legevaktordninga, meiner arbeidsgruppa at desse bør få tilbod om å ta sin del av kostnadene ved den aktive delen av legevaktordninga. 3

4 Synergieffektar mot andre deltenester i DMSNG: Stasjonær legevaktordning lokalisert til DMSNG vil ha store faglege og økonomiske synergieffektar ved å vera del av eit fellesskap med andre primær- og spesialisthelsetenester, m.a. legevaktsentral, sjukeheimavdeling/ intermediær - sengeavdeling, jordmorvaktordning og andre. Dette betyr moglegheiter for meir effektiv bruk av økonomiske ressursar og til å byggje meir robuste fagmiljø. Legevaktordning og ambulanseteneste to sider ved same sak: Stasjonær legevaktordning lokalisert til DMSNG er basert på at pasientar blir transporterte inn til legevakta. Spesialisthelsetenesta ved det regionale helseføretaket har ansvar for denne transporten. Derfor må også strukturen på ambulansetenesta sjåast i samanheng med legevaktordninga for at det samla helsetilbodet til pasienten skal vera fagleg forsvarleg. Arbeidsgruppa vil understreke at ambulansetenesta i norddalen har over tid gjennomgått omfattande kompetanseheving og kvalitetsforbetring, slik at dei tilsette har utvikla seg til gode akuttmedisinske team. Følgjeevaluering: Omstrukturering av legevaktordninga i Nord-Gudbrandsdal omfattar dei fleste innbyggjarane si oppleving av kvalitet og tryggleik i helsetenestene I tillegg vil fastlegar og ein stor del av anna helsepersonell bli involvert. Arbeidsgruppa har tru på at ei utvida legevaktordning vil framstå som ei samla sett kvalitativt betre teneste enn den kommunane i regionen har i dag. Det er likevel viktig å vurdere alle sider ved endringa fortløpande, og gjera justeringar i tide dersom det viser seg nødvendig. Arbeidsgruppa meiner det før oppstart må leggjast til rette for følgjeevaluering, og i den samanhengen må det opprettast avtale med forskingsinstitusjon. Sentralt i følgjeevalueringa står fokus på samanhengen mellom dei tiltak som er sett i verk og dei mål tiltaka er tenkt i forhold til. Det er naturleg å vera oppteken av samarbeidet og samhandlinga mellom legevakt og ambulanseteneste i ei slik evaluering, like eins samhandlinga mellom fastlegefunksjon og tilsynslegefunksjon ved sjukeheimar. Kostnad og kostnadsfordeling: Dei årlege kostnadene ved drift av LV-sentral og legevaktordning er samla stipulerte til 4,5 mill. kr. I kostnadene ligg også forslag til bakvaktordningar for Lom/Skjåk og Lesja/Dovre. Deltaking frå dei to fronskommunane vil i liten grad påverke totaløkonomien i dette, men det gunstige er at det blir fleire kommunar å fordele kostnadene på. Arbeidsgruppa rår til å nytte modell for kostnadsfordeling mellom deltakarkommunane som inneber 50% fast og 50% etter folketal. 4

5 1.0 Bakgrunn for arbeidet 1.1 Lov- og avtaleverk Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. nov slår fast at legevaktordning er eit kommunalt ansvar. Kommunen kan organisere tenesta på ulike måtar, eventuelt i samarbeid med andre kommunar. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus av : 11. Definisjon Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. 12. Oppgaver Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagonstisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. I forskriftsmerknadene heiter det at kommunal legevaktordning består av følgjande element: Eitt fast legevaktnummer, LV-sentral og lege i vaktberedskap. Dette skal ivaretakast heile døgnet. Fleire kommunar kan samarbeide om legevaktordninga, som da vil utgjera eit legevaktdistrikt. Forskrift om fastlegeordning i kommunene av : 12. Vilkår for inngåelse av fastlegeavtale c) At fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske lægeforening (SFS 2305) 6, 7 og 8 regulerer avtaleforholdet mellom kommunen og legen når det gjeld øyeblikkeleg hjelp på dagtid, legevakt utanom ordinær opningstid og legevakt i interkommunal legevaktsentral i tida

6 1.2 Rekruttering av legar til distriktskommunar og små legevaktdistrikt Sjølv om innføring av fastlegeordninga og auka tilgang på legar samla sett har ført til betre legedekning dei siste åra, opplever distriktskommunar likevel store utfordringar i å rekruttere legar. Dette har nok samanheng med at eit fleirtal av nyutdanna legar søkjer seg til større fagmiljø, men også at kommunar med få legestillingar betyr belastande vaktordningar. Belastande vaktordningar synest å handle om meir enn sjølve vaktfrekvensen, mellom anna å vera åleine på vakt. I forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt (2009) går det fram at det ved stasjonære legevakter blir meir og meir vanleg å bemanne legevakta med sjukepleiarar eller anna helsepersonell i tillegg til lege. Dette er ei utvikling som bør halde fram, både fordi auka pasientvolum og større einingar krev fleire personar på jobb utanom telefonfunksjonen, men óg fordi sjukepleiarar og anna helsepersonell har kompetanse til å ha eigne kliniske oppgåver knytt til legevaktene, ut i frå utdanning og seinare oppnådd kompetanse. Eit anna forhold som aukar belastninga ved å vera åleine på vakt er truslar og vald. Kvar fjerde norske lege har ein eller fleire gonger opplevd valdshandlingar frå pasientar eller andre besøkjande, og halvparten har opplevd truslar om vald. Tal frå andre land viser at allmennlegar er meir utsett for vald enn legar i sjukehus, ( ). Det er også vist at dei som jobbar i relativt tilgjengelege einingar som for eksempel legevakt, er særleg utsette for truslar og vald. Legevakt er belastande for allmennlegar, og vald er eitt aspekt av denne belastninga, spesielt for kvinner. Kvinner synest å ha høgare risiko for vald, opplever meir frykt for vald, tilkallar politiet oftare, og har lågare sjølvtillit i arbeidssituasjonen som resultat av vald. Allmennlegar kan oppleva uro når dei skal behandla pasientar i legevakt, og arbeid i legevakt vert opplevd som farlegare enn praksis på dagtid. Kvinner synes i større grad å unngå heimebesøk og legevakt, eller endrar praksis på grunn av frykt for vald. Legar opplever vidare at arbeid i små legevakteiningar har høgare risiko for valdshendingar enn store legevakter. Opplevd frykt for aggresive pasientar kan føre til at legar trekkjer seg frå legevaktarbeid og dermed går på akkord med omsynet til pasienten si trong for behandling. I Nord-Gudbrandsdal samarbeider to og to kommunar om legevaktordningar Lesja og Dovre, Sel og Vågå, Lom og Skjåk. Det er i alt 19 legevaktheimlar, men for tida er 4 legar fritekne for vakt utanom dagtid, slik sentral avtale (SFS ) opnar for. Det er i tillegg 6 turnuslegar i nordddalen, og desse deltek i vaktordninga, under føresetnad av at kommunen har etablert ei ordning der turnuslegen kan konsultere annan lege over telefon. Rekruttering av nye legar når fastlegeheimlar er ledige i distriktet blir opplevd som tidkrevjande og til dels svært vanskeleg. Det er tidlegare gjort tre utgreiingar om felles legevaktordning i Nord- Gudbrandsdalen, den siste låg føre i april

7 1.3 Mandat I sak 24/09 i Regionrådet ( ) Interkommunalt samarbeid innen helse i Nord-Gudbrandsdal står følgjande i vedtaket: Pkt. 8: Det foreslås at utvidet legevaktsamarbeid med base i DMS et blir vurdert på nytt i Vågå, Skjåk, Lom, Sel, Dovre og Lesja ut ifra de forutsetninger som nå legges til grunn i nytt DMS. Pkt. 9: Det foreslås at rådmennene (6-K-Helse) får i oppdrag å oppdatere utredingsarbeidet fra 2007 vedrørende legevaktsamarbeid og utarbeide felles saksframlegg til behandling i det enkelte kommunestyre innen Arbeidsgruppa knytter til seg nødvendig fagkompetanse. Regionrådet er sekretariat. Pkt. 10: Kommunene Nord-Fron og Sør-Fron inviteres til å delta i et utvida legevaktsamarbeid med kommuner i Nord-Gudbrandsdal. Forslaget frå Regionrådet har vore kommunestyrebehandla i alle seks kommunane, og samtlege har stilt seg positive til å ta del i utgreiingsarbeidet. 1.4 Organisering av arbeidet Det vart etablert følgjande arbeidsgruppe for arbeidet: Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleiar DMSNG leiar i arbeidsgruppa Eystein Brandt, divisjonsrådgivar i Sykehuset Innlandet HF Ludvig Gråtrud, helse- og sosialsjef i Lesja kommune møtereferent Gro Nørstebø Moshagen, fastlege i Lom kommune (Lom og Skjåk legevaktdistrikt) Inge Johansen, kommuneoverlege i Sel kommune (Sel og Vågå legevaktdistrikt) Gurgen Nazaretian, kommunelege i Dovre kommune (Dovre og Lesja legevaktdistrikt) Svein Holen, sektorsjef i Vågå kommune sekretær for rapporten Inge Johansen har saman med einingsleiar Bjørn Bakke frå Lom også arbeidd inn i rapporten overslag for legevaktvarsling. Arbeidsgruppa har hatt 4 møte (medrekna eit telefonmøte). Prosjektleiar Odleif Bakken (Prosjekt ambulanse i Sykehuset Innlandet HF) har delteke på eitt møte. Som del av utgreiingsarbeidet har gruppa gjennomført ei enkel spørjeundersøking blant alle vaktberande legar i norddalen. 7

8 1.6 Litt historikk Utvida legevaktsamarbeid: Førre utgreiing om utvida legevaktsamarbeid vart lagt fram i april Utgangspunktet den gongen var at særleg Lom og Skjåk vaktdistrikt hadde meldt store utfordringar i å rekruttere nye legar. 2 av 5 legar hadde gått ut av vaktordninga pga oppnådd alder. Legar som har fylt 60 år har rett på fritak frå legevakt utanom ordinær opningstid jf Kommunane Dovre og Lesja sa nei til å vera med på utgreiingsarbeidet, medan Sør- Fron og Nord-Fron var med. Arbeidsgruppa konkluderte med å foreslå ei felles, stasjonær legevaktordning for dei seks kommunane lokalisert til Otta, med bakvakt i Lom og Skjåk. Alternativt, dersom Sør- og Nord-Fron valde å stå utanfor, foreslo gruppa ei legevaktordning for Sel, Vågå, Lom og Skjåk kommunar. I den politiske behandlinga som omfatta Skjåk, Lom og Sel positive vedtak til eit firekommunesamarbeid, medan Vågå kommune sa nei. I hovudutvalsvedtaket (sak 61/07) heiter det m.a.: Kommunen vil likevel vurdere dette på nytt når dei endelege planane for Distriktsmedisinsk senter på Otta ligg føre. Legevaktvarsling: Etablering og drift av LV-sentral er eit kommunalt ansvar, og sentralen skal bemannast med helsepersonell, jf. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus av Vaktsentralen i Lom fungerer i dag som ein formidlar av telefonnummer til den legen som har vakt. Vaktsentralen er ikkje bemanna av helsepersonell og har derfor inga rolle som fullverdig LV-sentral. Det er ei målsetting å opprette LV-sentral lokalisert til DMSNG frå

9 2.0 Vurdering av status 2.1 Dagens legevaktmodellar er sårbare Dagens legevaktmodellar i Nord-Gudbrandsdal består som nemnt av samarbeid mellom to og to kommunar. Fordelane ved dette er at legane får god kunnskap om lokale tilhøve og blir godt kjent med ein stor del av pasientgrunnlaget. Oppfølginga lokalt etter vakt blir også enklare. Samanlikna med eit større legevaktdistrikt vil nok innbyggjarane oppleve større grad av tryggleik gjennom stuttare reiseavstandar og eit visst kjennskap til legane. Det vil også vera slik at oftare vakter styrkar legen sin kompetanse i vaktarbeid. På den andre sida utgjer fleire vakter ei større belastning for den enkelte legen. Dette fører til større slitasje, dvs. at det gjer det vanskelegare å behalde og rekruttere legar til vaktdistriktet. Konsekvensane er også auka vikarbruk og ustabilitet i tenesta. Vaktlegen er utan hjelpepersonell og står dermed åleine med alle oppgåvene i vakta, og bakvaktordning eksisterer berre for turnuslegen. Det er arbeidsgruppa si oppfatning at ulempene ved vaktsamarbeid mellom berre to og to kommunar er større enn fordelane. Helsetilsynet i Oppland avdekte svikt i system og internkontroll ved tilsyn med legevaktordningane i Sel/Vågå og Lom/Skjåk i Helsetilsynet formulerte avviket slik: (.) kommune planlegger, organiserer og tilrettelegger ikkje legevakttenesta slik at det førebyggas risiko for sårbarheit og svikt 2.2 Journalsystem Kommunane i Nord-Gudbrandsdalen har sett i gang arbeid for å etablere eit felles elektronisk journalsystem for helsetenestene i kommunane, herunder legejournal. Sør-Fron og Nord-Fron kommunar vurderer også å delta i prosjektet. I fyrste rekkje er det planar om å få eit felles journalsystem for legane, helsestasjonane og jordmor, samt oppgradere eksisterande felles journalsystem for pleie og omsorg, slik at det blir mogleg å kommunisere med/mellom legejournalsystemet og spesialisthelsetenesta. Eit felles journalsystem for fastlegane vil vera nødvendig i eit utvida legevaktsamarbeid, og systemet vil etter planen vera operativt frå Legetenester i sjukeheim Arbeidsgruppa meiner at omsynet til sjukeheimpasientar må ivaretakast når norddalskommunane vurderer å etablere utvida, stasjonær legevaktordning. Dette betyr at kvar enkelt kommune må ha ein gjennomgang av tilsynslegerolla og dimensjonere denne slik at dei krava som styresmaktene har sett blir oppfylte. Ved akutt sjukdom som utløyser behov for helsehjelp utanom den tida som er avsett for tilsynslegefunksjonen kan det vera behov for å tilkalle legevakt. 9

10 Legetjenester i sykehjem en veileder for kommunene frå Sosial- og helsedirektoratet (2007) heiter det: Omfanget av legevaktsbruk avhenger bl.a. av hvordan legetjenesten ved sykehjemmet er dimensjonert og organisert. Kommunen må foreta en avveining av om man vil basere seg på bruk av legevakt, eller tilrettelegge legetjenesten ved sykehjemmet slik at akuttsituasjoner i størst mulig grad håndteres av denne. For pasientene er det et gode at de møter den kjente legen i akuttsituasjonen. Sykehjemslegen bør medvirke til at det utarbeides gode rutiner for håndtering av akuttsituasjoner og retningslinjer for når legevaktslege skal tilkalles. Sykehjemslegen må også legge til rette for at eventuell legevaktslege får best mulige forutsetninger for å gjøre en god vurdering, bl.a. ved tilrettelegging av pasientdokumentasjon. Like viktig som samarbeidet mellom tilsynslegen og legevakta er samarbeidet mellom spesialisthelsetenesta, fastlegane, heimetenesta og legevakta. Her er mellom anna oppdatering av medisinlister eit sårbart område i dag. 2.4 Fastlegane om utvida legevaktsamarbeid 15 legevaktlegar har svara på arbeidsgruppa sitt spørjeskjema om utvida legevaktordning. I tillegg har i alt 4 legar gjeve eigne skriftlege uttaler til arbeidet. Oppsummering av spørjeskjema samt kopi av uttalene er lagt ved denne rapporten. Legane som har delteke i arbeidsgruppa sluttar seg til arbeidsgruppa si samla tilråding i saka. 2.5 Folketal og legedekning Kommune Folketal Fastlegar Av desse i vaktordning pr. mai 2010 Turnuslegar i vaktordning mai 2010 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Sum Nord-Fron Sør-Fron Sum

11 2.6 Avstandstabell Reiseavstand i km til Otta sentrum frå: Grotli (Skjåk) 120 Krossbu (Lom) 107 Bjorli (Lesja) 102 Gjendesheim (Vågå) 92 Hjerkinn (Dovre) 78 Bismo 78 Lesja tettstad 62 Fossbergom 60 Dombås 46 Vågåmo 31 Kjelde: Statens vegvesen 2.7 Ambulansestruktur Ambulansestrukturen i norddalen har dei siste åra vore omfatta av eit sterkt politisk engasjement. Gjeldande plassering av bilambulansane går fram av pressemelding frå Sykehuset Innlandet HF dagsett : Pressemelding Ambulanseplasseringen i Nord-Gudbrandsdal Etter møter med ordførere og ambulansetjenesten i Nord-Gudbrandsdal, der ulike alternativer for ambulanseplassering i regionen er gjennomgått, har SI kommet fram til en justert modell. Det har vært en forutsetning at en justert løsning skal ligge innenfor den rammen som ble lagt til grunn for styrets beslutning om fem heldøgn- og en deldøgnambulanse og krav til faglig forsvarlig beredskap. Forslaget innebærer: Lom: En heldøgnambulanse og en deldøgnambulanse Vågå: En heldøgnambulanse Otta: En heldøgnambulanse Dombås: To heldøgnambulanser Dette avviker fra det ambulanseplanforslag styret vedtok i fjor høst ved at én heldøgnambulanse er flyttet fra Otta til Vågåmo. Denne ambulansen forutsettes da, foruten å dekke Vågå og ha beredskap mot Otta, også å dekke områder mot Lesja og Nordre Sel og sør vest mot Heidal, Randsverk, Sjodalen, samt å være ressurs mot Lom og Skjåk. Denne plasseringen forutsetter at Skjåk primært dekkes fra Lom. Inntil det er etablert tilfredsstillende lokaler for to heldøgnambulanser på Dombås, vil en ambulanse bli stasjonert i dagens lokaler på Lesja. Denne stasjonen vil bli organisert og ledet fra Dombås. Beredskapsmessige hensyn tilsier en aktiv flåtestyring av de samlede ressurser slik at en, så langt mulig, kan sikre ambulanser tilstede i nærområdene rundt Lom, Otta og Dombås. Det legges til grunn at erfaringene evalueres etter ett års drift. 11

12 I NOU 1998:9 Hvis det haster.. Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap konkluderte eit utval oppnemnt av Sosial- og helsedepartementet at responstida for bilambulanse, dvs. tidsintervallet frå svar i AMK- sentralen til ambulansen er framme hjå pasienten, måtte reduserast i åra som følgde. Utvalet foreslo mellom anna at ved akuttoppdrag skulle 90 prosent av befolkninga nåast av ambulanse innan 25 minutt. Det er arbeidsgruppa si oppfatning at i arbeidet med å sikre befolkninga ei forsvarleg legevaktordning, må ambulansetenesta sjåast i samanheng med denne. Dette er heilt nødvendig fordi legevaktordning lokalisert til DMSNG vil vera stasjonær og basere seg på at pasientar blir transporterte inn. Ambulansetenesta i norddalen har over tid gjennomgått omfattande kompetanseheving og kvalitetsforbetring, slik at dei tilsette har utvikla seg til gode akuttmedisinske team. Erfaringar frå andre distrikt som har etablert liknande legevaktordningar tyder ikkje på at ambulansetenesta får vesentleg auke i talet på oppdrag eller endring i kjøremønsteret. Arbeidsgruppa meiner likevel at følgjene for ambulansetenesta må ha stor merksemd i ei fortløpande evaluering (følgjeevaluering) av ordninga frå eventuell iverksetjingsdato. På arbeidsgruppa si oppmoding har divisjonsdirektør Aage Westlie på vegne av Divisjon Prehospitale Tjenester i Sykehuset Innlandet HF respondert slik (epost ): Sykehuset Innlandet har etter nøye vurdering og i dialog med involverte parter lagt en ambulanseplan for Nord-Gudbrandsdal som tar hensyn til beredskap, kvalitet på tjenesten og ressursinnsats. Ut fra flere forhold er det viktig med forutsigbarhet og planen vil bli iverksatt som planlagt. Sykehuset Innlandet er imidlertid på generelt grunnlag åpne for at vesentlige endringer i forutsetningene som har konsekvenser for ambulansetilbudet kan medføre justering av vår ambulanseberedskap. Det gjelder i Nord-Gudbrandsdalen som Innlandet for øvrig. 12

13 3.0 Arbeidsgruppa si tilråding 3.1 Stasjonær legevakt lokalisert til Nord-Gudbrandsdal Distriktsmedisinske Senter, Otta Ei samla arbeidsgruppe anbefaler at det blir arbeidd vidare med å få etablert ei stasjonær legevaktordning lokalisert til DMSNG. Alternativ A: Alternativ B: 3.2 Bakvaktordningar Ei legevaktordning som omfattar dei seks norddalskommunane, og med moglegheit for bakvaktordning for Lom og Skjåk kommunar samt Dovre og Lesja kommunar. Ei legevaktordning som omfattar dei seks norddalskommunane samt Sør- og Nord-Fron kommunar, og med bakvaktordningar som i alternativ A. Alternativ B har som fordel at det blir fleire legar å fordele vaktene på, og fleire kommunar til å bera kostnadene. Erfaringar frå andre større legevaktdistrikt viser at bakvakter er lite brukt. Kommunane Lom og Skjåk og Lesja og Dovre bør vurdere sjølve om dei vil ha bakvaktordning i ei utvida legevaktsordning. Legevaktordninga bør ha som prinsipp at legar som bemannar bakvaktordning får mindre vaktbelastning i den aktive legevakta. Arbeidsgruppa ser det som svært viktig å få med alle seks norddalskommunane i det utvida legevaktsamarbeidet frå starten, og anbefaler at kostnadene som følgjer av dei bakvaktordningar som blir valde, blir fordelt likt mellom deltakarkommunane. Dersom Sør - og Nord-Fron vil slutte seg til legevaktordninga, meiner arbeidsgruppa at desse bør få tilbod om å ta sin del av kostnadene ekskl. kostnader ved bakvaktordningar i norddalen. Legevaktordninga bør ha som prinsipp at legar som må bemanne bakvaktordning kan få mindre vaktbelastning i den aktive legevakta. 3.3 Legevaktformidling LV-sentral med kostnadsoverslag Arbeidsgruppa ser for seg at oppgåver med legevaktformidling på dagtid (for eksempel kl 8 16) kan løysast av den enkelte deltakarkommune i samarbeidet. Tenesta kan teknisk løysast med eit felles telefonnummer, men med ulike tilleggsvalg for å nå fram til det aktuelle legekontoret. På natt kan sengeavdelinga på DMSNG ha ansvaret, dersom det ligg føre avtaler om interkommunalt samarbeid for å drifte desse. Dersom slike avtaler ikkje blir inngått, kan ei løysing vera at Sel kommune i utgangspunktet ber kostnadene, men med avtale om refusjonskrav for den delen av kostnadene som LV-sentralen står for til dei andre kommunane. Arbeidsgruppa ser for seg at eit fagmiljø med helsepersonell lokalisert til DMSNG vil ha god synergieffekt for drift av LV-sentralen. Personell knytt til LV-sentralen er hjelpepersonell på legevakta. 13

14 Legevaktformidling Hverdager Sengeavd Kommunalt ansvar Legevaktpersonell S e n Fre-lørg Andre helsepersonellressurser Senge avd Legevaktpersonell Andre helsepersonellresurser Kostnader ved legevaktformidling Man - fre Lør - søn Resten av natta nyttast tilsette i sengeavdeling Andre helsepersonellressursar Lønn sykepl man-fre u/5t Lønn sykepl man-fre u/30t Lønn sykepleier fre u/1t Lønn sykepleier lør-søn u/4t Lønn sykepleier lør u/16t Lønn sykepleier søn u/15t Lønn sykepl 52 uker Lønn sykepl 365 dager (beregninger ovenfor 364 dager) Tllegg høytid Kontorleie Kommunikasjonsutstyr, inklusive lydlogg Totalt Pr innbygger 6 kommuner 65 Pr innbygger 8 kommuner 44 Premisser, problemstillingar, avklaringar Legevaktformidlinga startar kl 16, før det kommunale vaktordningar. Stilling for 1 person, dekkjer i Norddalen innbyggarar, dekkjer ca om 8 kommunar samarbeider. Ved vaktsentrale i Gjøvik har 3 personar på

15 innbyggarar. Men vi bør kunne inkludere andre helsepersonellressursar som har aktiv vakt og såleis ha god kapasitet også til å ta med Fronskommunane. Det er ikkje rekna kostnader til tilsette ved sengeavdeling som tek over vakta natt til laurdag og søndag, elles Kontorleie er ca. anslag. Sosiale utgifter er berekna inn i timelønn. Det er ikkje rekna inn administrative kostnadar på legevaktvarsling. NB: Må samanliknast med kostnader ved dagens ordning, vaktsentralen i Lom Erfaringstal frå vaktsentralen i Lom: kr 49 pr innbyggar i Nord-Gudbrandsdalen = 49x = kr for Fron = 35x9000 = Sum: = Kommentarar: Kostnader omtrent som i dag Fungerer ikkje i vanleg arbeidstid (som i dag) Tilfredsstiller fagkravet Kan vera medarbeidarar i behandling og prøvetaking Færre funksjonar enn Vaktsentralen i Lom 3.4 Utvida legevaktordning kostnadsoverslag Arbeidsgruppa anbefaler ein modell med legevakt på dagtid måndag fredag kl ved dei respektive legekontora i deltakarkommunane. Stasjonær legevakt i DMSNG sine lokaler frå kl pluss heile døgnet laurdag og søndag, der ordninga er basert på privat praksis frå legane med tillegg av kommunal beredskapslønn. For nattarbeid blir det betalt tariffesta lønn på storlegevakt i tråd med sentral avtale. Arbeidsgruppa vil streke under at det er fullt mogleg å sjå for seg seinare oppstart enn kl 16, og at det også kan vera opp til den enkelte deltakarkommune å ta stilling til dette, i samråd med sine fastlegar. Det er likevel viktig å minne om at det vil vera dei same legane som skal bemanne storlegevakta, og at den totale belastninga kan bli for stor. M a n -f re L e g e v a k t K o m m u n a l d a g l e g e v a k t B e r e d s k a p s lø n n, p r i v p r L ø n n L ø r-s ø n -h e llig d a g B e r e d s ka p s l øn n, p ri v p r a k s i s L ø n n N B : K o m m u n e r m e d e g e n v a k t/b a k v a k t k v e l d, n a t t o g h e l g fø l g e r s a m m e p r i n s i p p b o r ts e tt fra b e r e d s ka p s l øn n o g s å i ti d e n U tg i fte n e fo r ko m m u n e n e e r u a v h e n g i g a v o m a k ti v v a k t e l l e r b a k va k t. 15

16 Berekna kostnadar med felles storlegevakt Måndag fredag kl Hele døgnet laurdag og søndag Kostnader ved felles storlegevakt Timer pr uke Timer Timelønn Total Kommunal legevakt man-fred Avtalebasert Beredskap fellesvakt man-fre , Beredskap fellesvakt lør-søn , Legevaktlønn Lønn 365 dager (beregninger ovenfor 364 dager) Høytidstillegg (løst anslått) Reisegodtgjørelse (lønn) Sosiale utgifter (6,4 + 14,5) Totale lønnskostnader Reisekostnader (bil) Kontor- og utstyrsleie Inntjening fra Helfo i lønnstiden; 3 pasienter a kr 317,- hver natt Kostnader til utstyr (Refusjon fra leger i tiden privat praksis?) Kostnader felles legevakt_ uten bakvakt Bakvakt Lønnskostnadar (beredskapsløn) for kvar 2-kommune legevakt (dagens legevaktsystem) for dei 6 Norddalskommunane Timer Timelønn Man-fred (5 x16 x 52) , Lør-søn (2 x 24 x 52) , Tillegg høytid Sosiale kostnader Totalt Kostnadsfordeling Arbeidsgruppa rår til å nytte modell for kostnadsfordeling mellom deltakarkommunane som inneber 50% fast og 50% etter folketal. Det blir likevel vist til pkt. 3.2 og gjort framlegg om at midtdalskommunane dersom dei sluttar seg til samarbeidet slepp å bli belasta for bakvaktordningar i norddalen. 16

17 Heile vaktsystemet legevaktformidling storlegevakt bakvakt bakvakt Legevaktmodellen er bygd på Felles storlegevakt i heile vaktperioden ( timer helg og heilagdagar) Det blir opp til dei mest perifere kommunane å avgjøre om det er behov for bakvakt, eventuelt aktiv vakt i periodar av bakvakttida (Først og fremst Lesja, mogleg også Skjåk). Fast lønn alle dagar, elles beredskapsløn og privat praksis Kostnadar ved bakvakt for turnuslege er ikkje berekna, vil truleg slå lite ut Kostnadar til kvilerom er ikkje berekna. Kostnadar til administrasjon er ikkje berekna. Vaktklassar kan kome under diskusjon, meir arbeid på tida som honorerast som privat praksis, kan flytte beredskapsløna ned i en dårlegare betalt klasse. Deltaking frå Fronskommunane vil i liten grad påverke totaløkonomien ved den stasjonære felleslegevakt. Det blir fleire kommunar å dele utgiftene på og såleis billigare. Det tas atterhald om krav frå leger om løn for høgare klasse (vaktdistrikt på >30.000) innbyggjarar (om ein reknar med turistar, vegtrafikk). Rangering på ulike kvalitetsindikatorer Dagens 3 hjemmevakter Fellesvakt uten ettermiddagsog bakvakt Fellesvakt med ettermiddagsog bakvakt Kostnadseffektivitet Middels Pasienten opplevelse av trygghet Middels Reiseulempe for pasient Middels Kunne benytte hjelpepersonell Middels Aktiv vaktbelastning Middels Bakvakter Trygghet for vaktlegen Middels Kunne utnytte observasjonsplasser Middels I tråd med utvikling? Middels? Objektiv faglig best Middels Sum 4 7 Ingen 17

18 4.0 Evaluering Etablering av utvida legevaktsamarbeid i norddalen vil vera eit tiltak som etter all sannsynlegheit er omfatta av stor interesse og engasjement i befolkninga, i fagmiljø og politiske miljø. Det er viktig å vurdere alle sider ved endringa fortløpande, og gjera justeringar i tide dersom det viser seg nødvendig. Arbeidsgruppa meiner det før oppstart må leggjast til rette for følgjeevaluering, og i den samanhengen må det opprettast avtale med ein forskingsinstitusjon. Sentralt i følgjeevalueringa er fokus på samanhengen mellom dei tiltak som er sett i verk og dei mål tiltaka er tenkt i forhold til. Det er naturleg å vera oppteken av samarbeidet og samhandlinga mellom legevakt og ambulanseteneste i ei slik evaluering, i tillegg til samhandlinga mellom fastlegefunksjon og tilsynslegefunksjon ved sjukeheimar. Det er vidare viktig å følgje med i bruk av legar i bakvakt. 18

19 Litteraturliste Hvis det haster.. Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap (NOU 1998:9) er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse, Bergen 2009) Legetjenester i sykehjem en veileder for kommunene (Sosial- og helsedirektoratet - IS ) Sak 24/09 i Regionrådet (møtedato ): Interkommunalt samarbeid innen helse i Nord-Gudbrandsdal Rapport frå tilsyn med legevakttenesta og deltaking i interkommunal legevakt Vågå kommune (Helsetilsynet i Oppland, ) Vedlegg 1. Erfaringar frå legevaktsamarbeidet på Fosen med utgangspunkt i Distriktsmedisinsk senter på Ørland, v/systemansvarleg lege Fosen legevaktsenter Morten Jensvold. 2. Innspel frå Valdres legevaktsamarbeid, v/kommunelege Nord-Aurdal Per Einar Jahr. 3. Felles notat frå kommunelegane Anton Hole (Lesja) og Gurgen Nazaretian (Dovre) motteke Felles notat frå fastlegane Martin Fjelsted Aagaard og Gro Nørstebø Moshagen (Lom). Kommuneoverlegen i Skjåk sluttar seg til dette notatet via epost. 5. Oppsummering av spørjeundersøking blant legevaktlegar i norddalen. 6. Kronikk: Legevakt i Nord-Gudbrandsdalen planutfordringer, av seniorrådgiver Tony Heyerdahl, Helsetilsynet i Oppland. 7. Definisjonar 19