nr årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2

Transkript

1 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Nytt fra styremøtene side 7 Nytt fra Inkassoklagenemndas møter side 7 Kan eller vil et spørsmål om være eller ikke være? Side 12 Side 1 av 15

2 Leder av generalsekretær Thor A. Andersen NIFnytt i ny drakt Når dere mottar neste NIFnytt vil det ha fått nytt design og format. Vi håper selvfølgelig at det nye formatet vil bli godt mottatt, og håper samtidig på litt bistand fra dere. Vi ser at flere av dere har kundepublikasjoner og nyhetsblad som sendes ut. Har dere noe i mot å sette oss på distribusjonslisten? Vi benytter gjerne gode artikler fra disse, alternativt linker de opp fra NIFnytt. Fagdager for inkassobransjen Når jeg skriver dette hjørnet er det kun noen timer siden jeg sendte ut invitasjonene. Og, jeg har allerede fått signaler fra flere at påmelding er på vei! Programmet bør tilfredsstille de fleste. Nok en god jobb fra programkomiteen. Vi ses den 17. og 18. oktober i Berlin! Forsinkelsesrente og forsinkelsesgebyr Som de fleste av dere har fått med dere vil forsinkelsesrentesatsen fra 1. juli 2013 være 9,50 % p.a. Uansett om kravet er mot forbruker, næringsdrivende eller det offentlige. Regjeringen hadde her mulighet for en lavere sats for forbrukere; 8,50 % p.a. Det ville betydd at vi var tilbake til to satser på renten. Heldigvis valgte de å øke satsen mot forbruker slik at den tilsvarer satsen for næring/offentlig. Det gjør det mye enklere både for våre oppdragsgivere, oss selv og rettssystemet. Forsinkelsesgebyret basert på EU-direktivet (40 ) er satt til NOK 300,-. Dette er i pressemeldingen omtalt som standardkompensasjon for inndrivelseskostnader. I informasjon til inkassobransjen har jeg tillatt meg å advare mot en mulig begrepsforvirring når inkassobransjen overtar saken og beregner inndrivingskostnader. Hvor mange som etter hvert kommer til å benytte fortsetter Side 2 av 15

3 muligheten til å påføre kr 300,- i forsinkelsesgebyr gjenstår å se. Størrelsen på krav mot næring/offentlig vil nok være av en slik karakter at dette gebyret ikke vil gi noe utslag uansett. Vi får se Da ønsker jeg dere alle en riktig god sommer og håper dere får en flott ferie! Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon , eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 3 av 15

4 Innholdsfortegnelse: Leder side 2 Møtekalender side 4 Kurskalender side 4 Nytt fra styremøtene side 5 Nytt fra Inkassoklagenemndas møter...side 5 VIRKE: Nye endringer i aksjeloven..side 7 VIRKE: Sykdom i forbindelse med ferieavvikling...side 10 Kan eller vil et spørsmål om være eller ikke være?...side 12 EVRY sin spalte.. side 14 Møtekalender 2013 Styremøte Lovutvalget Inkassoklagenemnda Europa Congress og AGM FENCA,(20 års jub.), Cicilia Styremøte Lovutvalget Fagdager Berlin Inkassoklagenemnda Styremøte Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte 20. august 27. august 09. september september 08. oktober 10. oktober oktober 28. oktober 05. november 12. november 09. desember 18. desember Kurskalender 2013 Kurs I Kurs II Kurs III Påfyllingskurs NIF Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo Forbeholdt autoriserte bevillingshavere, men andre kan søke!!! september november 25. september oktober oktober Høstens kurs vil det komme info om etter hvert. Men det blir 3 kurs med Tone Thomassen som foreleser Side 4 av 15

5 Nytt fra styremøtene På styremøtet den 18. juni besluttet styret at det skulle arrangeres en rundebordskonferanse i forbindelse med fagdagene i oktober. Styret ønsket med det å involvere medlemmene direkte i debatten om foreningens videre strategi. I forbindelse med at Tor Ukkelberg, lovutvalget slutter vil hans plass i lovutvalget overtas av Knut-Petter Hanssen. Knut-Petter kommer også fra Lindorff. Styret og foreningen takker Tor for flott innsats gjennom mange år! På oppdrag fra styret har generalsekretæren fulgt opp statens arbeid med digital varsling. I hovedsak skal all kommunikasjon fra det offentlige skje elektronisk. Dette skal på plass i løpet av Man ønsker derfor å se på bransjens mulighet for utvidet bruk av elektronisk varsling til skyldnere. Nytt fra inkassoklagenemndas møter Inkassoklagenemnda hadde møter 8. april og 27. mai. På disse møtene ble totalt 12 saker behandlet. Sekretariatet for Inkassoklagenemnda vil bemerke at det fortsatt er mange klager som avgjøres på grunnlag formfeil i varslene. Til tross for at sakene ble avgjort på annet grunnlag, vil vi likevel fremheve sakene og Sak gjelder saker der selskapet ignorerte at skyldner er representert av medhjelper. Sak gjelder om unntaksreglene for sammenslåing av krav kommer til anvendelse. God lesing og god sommer ønskes av Inkassoklagenemnda : Om klager i tide har fremsatt innsigelse som hun burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt, og om unnlatelse av å besvare brev er i strid med god inkassoskikk. Vedtak: Klager gis ikke medhold og har ikke krav på tilbakebetaling av inkassokostnadene : Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Om klager erstatningsplikt for nemndas kostnader. Vedtak: Klagen avvises. Innklagede pålegges å betale nemndas kostnader i saken med femtusen- kroner. fortsetter Side 5 av 15

6 : Om klager har saklig interesse i å få behandlet saken når det er inngått forlik i saken. Om betalingsanmerkning skulle vært slettet etter inngått forlik. Vedtak: Klager gis medhold og innklagede plikter å besørge sletting av betalingsanmerkning innsendt : Om klager i tide har fremmet en innsigelse hun hadde krav på å få vurdert. Om kravet er korrekt varslet. Vedtak: Klager gis medhold og har krav på tilbakebetaling av inkassokostnadene : Om kravet er varslet i samsvar med gjeldende regelverk. Vedtak: Klager gis medhold. Innbetalte inkassokostnader pliktes tilbakebetalt : Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Vedtak: Klager gis ikke medhold og plikter å erstatte fordringshavers inkassoomkostninger : Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Om kraven er korrekt varslet. Vedtak: Klager gis medhold og plikter å betale inkassokostnadene : Om nemndas kompetanse. Om hjelpevergens myndighetsområde. Om det i tide er fremmet en innsigelse som klager hadde grunn til å få vurdert. Vedtak: Klagen tas ikke til behandling. (Avvist) : Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt, herunder krav til dokumentasjon. Om kravet er inkassovarslet i samsvar med gjeldende regelverk. Vedtak: Klager gis medhold og plikter ikke å betale inkassokostnadene : Om det er nødvendig å iverksette og å avkreve salær i hver av de ni inkassosakene mellom de samme parter. Om kravene er varslet i samsvar med gjeldende regelverk. Vedtak: Klager gis medhold og innklagede plikter å tilbakebetale innbetale inkassokostnader. fortsetter Side 6 av 15

7 : Om kravet er varslet i samsvar med gjeldende regelverk og om betalingsoppfordringen(e) er formulert i samsvar med inkassoloven 10. Vedtak: Klager gis medhold og plikter ikke å betale inkassokostnader i saken : Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Vedtak: Klager gis medhold og plikter ikke å betale inkassokostnadene. VIRKE - Nye endringer i aksjeloven en forenkling og modernisering av loven Regjeringen la 5. april frem forslag til forenklinger i aksjelovgivningen (Prop. 111L ( )). De foreslåtte endringene i aksjeloven vil trolig tre i kraft fra 1. juli i år. Formålet med endringene er bedre å tilpasse aksjelovens regler til små og mellomstore selskaper, samt å harmonisere norsk aksjelov med aksjelovgivningen i EU. Det er et ønske å fremme etablering av aksjeselskaper til fordel for NUFetableringer. De foreslåtte endringene må sees i sammenheng med allerede gjennomførte lovendringer som trådte i kraft fra 1. januar Disse lovendringene innbar at krav til minste aksjekapital ble redusert fra kr til kr og at det nå er adgang til å dekke stiftelsesutgifter med aksjeinnskuddet. I tillegg er det ikke lenger krav om revisorbekreftelse av aksjeinnskudd i penger ved nystiftelse og det er gjort unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Lovendringene har allerede bidratt til en økt etablering av aksjeselskaper på bekostning av NUF selskaper. Foreliggende forslag innebærer ingen fullstendig revisjon av aksjeloven. Forslagene gjelder endringer i lovens kapittel 2 om stiftelse, lovens kapittel 3, 8 og 9 om kapitalreglene, og lovens kapittel 5 og 6 om selskapets organisasjon. Noen av de viktigste endringsforslagene vil bli gjennomgått i det følgende. fortsetter Side 7 av 15

8 Stiftelse av aksjeselskap lovens kapittel 2 Ved stiftelse av aksjeselskap vil det nå bli mindre krav til dokumentasjon: Minstekravet til vedtektenes innhold blir redusert. Krav om angivelse av høyeste og laveste antall styremedlemmer og hvilke saker som skal behandler på generalforsamlingen fjernes. Det vil ikke lenger være krav om åpningsbalanse der aksjeinnskuddet gjøres opp kontant. Det skal åpnes for at aksjeselskaper skal kunne stiftes elektronisk. I dag er det krav om papirbasert stiftelsesdokument med vedlegg. Etter forslaget kan stiftelsesdokumentet opprettes og underskrives elektronisk gjennom Foretaksregisterets elektroniske løsning. Elektronisk stiftelse vil først tre i kraft når teknisk løsning er på plass i Foretaksregisteret. Trolig vil dette bli gjennomført i løpet av Selskapets organisasjon lovens kapittel 5 og 6 Det innføres en adgang til å fravike aksjelovens regler om avholdelse av generalforsamling. Endringen er særlig tilpasset små selskaper med en eller et fåtall aksjeeiere. Hovedregelen om møtebehandling videreføres, men andre beslutningsformer tillates på visse vilkår: Alle aksjeeierne må samtykke til slik alternativ møtebehandling og alle aksjeeierne må gis mulighet til å delta. Lovendringen innebærer at det ikke lenger vil være et krav om fysisk møte for avholdelse av generalforsamlingen. Det åpnes for behandling av saker ved sirkulasjon av dokumenter, over telefon etc. Ved slik alternativ beslutningsform er det ikke nødvendig å følge innkallingsreglene i aksjeloven. Ved enighet mellom aksjeeierne kan det også gjøres andre unntak fra de vanlige reglene om avholdelse av generalforsamling, blant annet unntak fra styrelederens og daglig leders møteplikt på generalforsamlingen. Plikten til å ha minst 3 styremedlemmer og daglig leder i selskaper med aksjekapital på 3 millioner kroner eller mer fjernes. Det skal heller ikke lenger være en plikt til å ha varamedlemmer til styrer med ett eller to styremedlemmer. Uavhengig av aksjekapitalen vil det i mange selskaper bli tilstrekkelig å ha ett styremedlem uten vararepresentant og daglig leder. Det bemerkes for ordens skyld at reglene om ansatterepresentanter i styret er uendret. Dersom selskapet har en daglig leder kan denne også være styreleder. Styrets arbeidsform forenkles slik at det ikke lenger vil være krav til fysiske møter. I dag er det krav til fysiske møter når styret skal behandle årsregnskapet, årsberetningen og fastsettelse av lederlønninger. fortsetter Side 8 av 15

9 Kapitalreglene lovens kapittel 3, 8 og 9 Det foreslås betydelige endringer i kapitalreglene. Blant annet foreslås en klar liberalisering av utbyttereglene. Reglene om overkursfond oppheves slik at overkurs ikke lenger inngår i selskapets bundne egenkapital. Kravet om at egenkapitalen ikke kan være lavere enn 10 % av balansesummen etter utbytte fjernes også. Dette vil medføre en betydelig økning i utbyttekapasiteten for enkelte selskaper. Reglene om når og hvordan utbytte kan utdeles blir også mer fleksible. Blant annet skal den såkalte sperreregelen som innebærer at selskapet ikke kan utdele utbytte i perioden fra 1. januar frem til godkjennelse av årsregnskapet oppheves. Liberaliseringen av utbyttereglene vil innebære at aksjeloven 3-4 om kravet til forsvarlig egenkapital i selskapet får større betydning. Det er også foreslått en presisering i aksjeloven 3-4 slik at hensynet til selskapets likviditet skal inngå i vurderingen av om selskapet har en forsvarlig egenkapital. Dette vil legge et større ansvar på styrene som må vurdere om selskapet kan utdele utbytte opp mot kravet til forsvarlig egenkapital i aksjeloven 3-4. Forretningsadvokatene i Virke kan kontaktes ved spørsmål knyttet til lovendringene i aksjeloven. Hege Stokmo Advokat - forretningsjuridisk Tlf: Send e-post: hege.stokmo@virke.no Side 9 av 15

10 VIRKE - Sykdom i forbindelse med ferieavvikling Kan ferien utsettes når arbeidstaker blir syk? Det må skilles mellom sykdom før avtalt ferie og sykdom som oppstår mens arbeidstaker har ferie. Sykdom før ferien En arbeidstaker som er syk i dagene rett før ferien, kan utsette ferien til senere i samme ferieår hvis: sykdommen dokumenteres med legeerklæring. arbeidstaker er helt (100 prosent) arbeidsufør. krav om utsettelse av ferie fremsettes senest siste arbeidsdag før avtalt ferie. hele den avtalte ferien utsettes. Utsettelse av ferie er ikke noe som skjer automatisk, selv om arbeidsgiver er kjent med at arbeidstaker er syk i dagene eller månedene før avtalt ferie skal avvikles. Det kreves at arbeidstaker informerer arbeidsgiver, enten skriftlig eller muntlig, om at ferien skal utsettes. Samtidig skal det fremlegges legeerklæring på at vedkommende er 100 prosent arbeidsufør. Fremsettes ikke krav om utsettelsen før ferien skulle vært tatt, kan arbeidsgiver senere motsette seg at feriedagene skal avvikles, med mindre dette kan skje etter reglene for utsettelse grunnet sykdom i ferien, se under. Hele ferien skal utsettes, med mindre partene blir enige om en annen ordning. Arbeidstaker er forpliktet til å vende tilbake til jobb etter sykmeldingens utløp, selv om den opprinnelige avtalte ferieperioden ikke er avsluttet. Sykdom i ferien En arbeidstaker som blir syk under ferien, kan utsette feriedagene til senere i ferieåret dersom: arbeidstaker må kreve utsettelse av ferie uten ugrunnet opphold etter tilbakekomst på jobb. fortsetter Side 10 av 15

11 sykdommen dokumenteres med legeerklæring. arbeidstaker er 100 prosent arbeidsufør. sykdommen varer i minst 6 virkedager (med virkedager menes dagene mandag til og med lørdag, det vil si svarte dager på kalenderen). Det er antall dager arbeidstaker har vært arbeidsufør som kan gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet til sykdommens varighet for utsettelse av ferie, innebærer at arbeidstaker må ha vært arbeidsufør i minst 6 virkedager i ferien. Enkelte tariffavtaler opererer med et lavere tall enn 6 virkedager. Når arbeidstaker på grunn av sykdom krever ferien utsatt, er det tilstrekkelig at ferien avvikles innen utgangen av ferieåret. Arbeidstaker har ikke krav på å få ny ferie i hovedferieperioden (1. juni til 30. september). Arbeidsgiver har ansvar for å påse at arbeidstaker avvikler ferie innen ferieårets utløp. For nærmere spørsmål vedrørende dette temaet, kan medlemmer ta kontakt med Virkes sentralbord på telefon og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller sende spørsmål på e-post til handbok@virke.no. Annecke Brantsæter Jenssen Advokat Tlf: Send e-post: annecke.brantsater.jenssen@virke.no Side 11 av 15

12 Kan eller vil et spørsmål om være eller ikke være? av Rune Jensen Leder Inkassoklagenemnda Som kjent for de fleste innen inkassobransjen, taper man kravet på å få dekket inkassokostnadene av skyldneren dersom man i inkassovarslet etter inkassoloven 9 for eksempel skriver at "dersom betaling ikke skjer innen fristen, vil inkassokostnader påløpe". Bruker man i stedet ordet kan, er man derimot reddet. Inkassoklagenemnda, som er sammensatt av fem medlemmer med en sekretær, består kun av jurister. For jurister er det "den store røde" som gjelder vi er spesialister i å tolke og anvende et etter hvert omfattende lovverk. En annen ting som er svært viktig for oss, er lovens forarbeider, rettspraksis, tilsynspraksis etc. Inkassoloven 9 inneholder ingen krav om at det skal opplyses om at det kan påløpe omkostninger dersom betalingsfristen ikke overholdes. Det er tilstrekkelig å varsle om at inkasso vil bli iverksatt ved manglende Rune Jensen Betaling. Likevel tas denne konsekvensen opp i nær sagt alle varsler som jeg har sett i min etter hvert mangeårige praksis. Hvis man tar med opplysninger om omkostninger, må det gjøres på korrekt måte fordi manglende betaling innen fristen ikke uten videre har som konsekvens at skyldneren blir erstatningspliktig. Fremsetter han for eksempel en innsigelse før fristen er utløpt, og denne ikke er åpenbart grunnløs, bortfaller erstatningsplikten. Det er i et slikt lys man må se kan-vil problematikken, og Inkassoklagenemnda har sikker støtte for sitt syn både i lovens forarbeider og i den praksis som Finanstilsynet utøver. Reglene om hvordan en betalingsoppfordring skal se ut finnes i inkassoloven 10. Denne bestemmelsen bruker selv uttrykket "at unnlatt betaling kan føre til ytterligere kostnader for skyldneren" så her kan det ikke være tvil om hva lovgiveren har ment. Bruker man likevel vil eller en annen formulering som gir uttrykk for at oversittelse av fristen vil føre til økte kostnader som en nødvendig konsekvens, utsetter man skyldneren for urimelig påtrykk og taper retten til dekning av kostnadene. Slik jeg ser det, burde det ikke være vanskelig å overholde lovens krav til formuleringer verken i inkassovarslet eller betalingsoppfordringen. I denne sammenheng minner jeg om at det slett ikke er selvsagt at man har krav på å få Fortsetter Side 12 av 15

13 dekket sine kostnader av en motpart. Ordningen hviler på en nødvendig, men skjør lovgivervilje. Personlig opplever jeg en utvikling i retning av manglende krav til presisjon i språkbruken, men husk da at selv et feilplassert komma kan være skillet mellom liv eller død: Skyt ham ikke, vent til jeg kommer! er av et ganske annet innhold for den det gjelder enn om den tilsvarende beskjeden var: Skyt ham, ikke vent til jeg kommer! Et ønske om god sommer må etter dette kombineres med et ønske om slippe å gi fremtidige klagere medhold på grunn av feil i utformingen av inkassovarsler og/eller betalingsoppfordringer. Side 13 av 15

14 nr årgang NIF-teamet i EVRY v/ Terje S., Terje M., Per S., Dag R., Anne, Ole J. og Per F. ønsker alle en riktig god sommer! Håper vi sees i Berlin på fagdagene oktober 2013 Side 14 av 15

15 Kurs for høsten Påfyllingskurset i NIF s regi går oktober. Påfyllingskurset i regi av Namsfogden i Oslo går oktober, og her vil det komme invitasjon en av de første dagene. Dette er et meget populært kurs vi kjører fast to ganger i året fordi etterspørselen har vært så stor. Nå er det fleste av de som har stått fått plass, så nå blir det fritt frem for andre også. Kurset tar ikke flere enn 12 deltagere hver gang av hensyn til plass i møterom, og såkalt «lufting» ute. Videre vil vi ha med oss Tone Thomassen på tre kurs til høsten, men datoer og tema er ikke helt bestemt ennå, men Dersom DU skulle ha ønske om temaer for kurs, eller om det er noe spesielt du lurer på i den sammenheng, ikke nøl med å ta kontakt med oss! Vi er åpen for nye innspill og ingenting er umulig! Første betingelsen er bare å komme med ønskene! Avslutningsvis vil jeg ønske dere alle en riktig god sommer. NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: , fax: Redaktør: Lise Kristiansen, lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 15 av 15