Arbeidsforholdene til lærlinger i Buskerud

Transkript

1 EIK R 11~Wil ø.... WM eimmmonmil Buskerud Kommunerevisjon IKS Foranalyse Oktober 2010 Arbeidsforholdene til lærlinger i Buskerud Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: URL-adresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen post@bkr.no

2 Sammendrag I sak 60/08 vedtok fylkestinget i Buskerud plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget har på denne bakgrunn bedt Buskerud Kommunerevisjon IKS om å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot arbeidsforholdene til lærlinger i Buskerud. Hovedproblemstillingen lyder: "Følger hlkeskommunen opp sitt ansvar i forhold til lærlinger og deres krav til en tilfredsstillende opplæring?" Videre har vi utarbeidet tre del-probelmstillinger: 1) "Har hlkeskommunen god nok oversikt over opplæringssituasjonen til lærlinger og lærekandidater, og sikres kvaliteten i den enkelte lærlings (og lærekandidats) opplæringssituasjon?" 2) "Innen hvilke type bransjer er lærlingene og lærerkandidatene mest sårbare, og treffes det tiltak for å redusere denne sårbarheten?" 3) "Hvordan sikrer ffikeskommunen at tilskuddene til lærebedrifter blir disponert etter formålet?" Konklusjon og anbefaling Gjennomgangen vår viser status pr oktober Vi har gått gjennom lovverk, rutinebeskrivelser, kontrakter, sjekklister og lærlingemapper. I tillegg har vi snakket med ansatte innenfor fagopplæringsseksjonen i fylkeskommunen og lærlinger ute i bedrifter. Vårt inntrykk er at fylkeskommunen har tilfredsstillende rutiner for ansvar og oppfølging av lærlinger. Også våre tre del-problemstillingene virker til å være tilfredsstillende håndtert av fylkeskommunen. På bakgrunn av resultatene i denne foranalysen ser vi ingen umiddelbare behov for videre undersøkelser. Vi anbefaler imidlertid at det ved en senere anledning kan sees nærmere på tidsbruken, dvs, hvor mye faktisk tid som blir tildelt den enkelte lærling til oppfølging fra opplæringsseksjonens sin side.

3 Arbeidsforholdene til lærlinger Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR OG FORMÅL MED RAPPORTEN PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING AV RAPPORTEN 1 2. METODE 1 3. REVISJONSKRITERIER UTDRAG AV OPPLÆRINGSLOVEN: UTDRAG AV FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN FORSVARLIG SYSTEM 6 4. DEFINISJONER OG UTDANNINGSLØP 7 5. GJENNONIFØRING OVERSIKT OG KVALITET PÅ OPPLÆRING HVA SIER LÆRLINGENE? DE MEST "SÅRBARE" LÆRLINGENE SIKRING AV TILSKUDD TIL BEDRIFTENE 9 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 9 7. HØRINGSUTTALELSE 9 8. ANBEFAL1NG 10

4 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for og formål med rapporten I sak 60/08 vedtok fylkestinget i Buskerud plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget har på bakgrunn av denne planen bedt Buskerud Kommunerevisjon IKS om å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot arbeidsforholdene til lærlinger i Buskerud. Utgangspunktet for denne foranalysen er å vurdere om det er elementer som kan forbedres, eventuelt om det er gode rutiner som kan overføres til andre deler av forvaltningen Problemstilling og avgrensning av rapporten Vi har formulert følgende hovedproblemstilling på bakgrunn av bestillingen fra kontrollutvalget: Følger hlkeskommunen opp sitt ansvar i forhold til lærlinger og deres krav til en tilfredsstillende opplæring? Videre har vi utarbeidetre del-problemstillinger: I. Har frikeskommunen god nok oversikt over opplæringssituasjonen til lærlinger og lærekandidater, og sikres kvaliteten i den enkelte herlings (og lærekandidats) opplæringssituasjon? 2. Innen hvilke type bransjer er lærlingene og lærerkandidatene mest sårbare, og treffes det tiltak for å redusere denne sårbarheten? 3. Hvordan sikrer ffikeskommunen at tilskuddene til lærebedrifter blir disponert etter formålet? Avgrensningen av rapporten er gjort i forhold til metodevalg. Vi har i stor grad benyttet oss av dokumentanalyse for å få et tilstrekkelig datagrunnlag, uten å bli for omfattende med hensyn til ressursbruk. 2. METODE Prosjektet er gjennomført i 2010 og er i tråd med RSK 001, standard for forvaitningsrevisjon. Vi har hovedsakelig gjennomgått dokumenter fra fagopplæringsseksjonen i fylkeskommunen, hatt mappegjennomganger av tilfeldig utvalgte lærlinger, samt hatt samtaler med ansatte i opplæringsseksjonen samt tre lærlinger. Alle metoder har sine begrensninger, og det er viktig å ha i bakhodet hvilke forutsetninger som er gjort i rapporten. Vi har lagt hovedvekten på gjennomgang av dokumenter, men har også gjennomført samtaler/intervjuer. Rapporten er på et ganske overordnet plan, men vi har tatt enkelte "stikkprøver". Ut fra disse forutsetningene mener vi likevel å ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere problemstillingen i rapporten.

5 3. REVIS.IONSKRITERIER Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for krav og forventninger som benyttes for å vurdere fylkeskommunens virksomhet, økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Sammenholdt med faktabeskrivelsen danner revisjonskriteriene basis for de analyser og vurderinger som foretas, samt de konklusjoner som trekkes. De danner et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Vi har lagt til grunn opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven, samt Utdanningsdepartementets og KS veileder om kravet til skoleeiers "forsvarlige system". Sentrale bestemmelser er følgende: 3.1. Utdrag av opplæringsloven: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrifi skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda ogframtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som åg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få uffalde skaparglede, engasjement og ufforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei uffordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast Verkeområdet for lova Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og lærebedrifier dersom ikkje noko anna er særskilt fasts ett. Lova gjeld også for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i private grunnskolar som ikkje mottek statstilskot etter privatskolelova, og for privat heimeopplæring i grunnskolen. For opplæring som er spesielt organisert for vaksne, og som kommunen eller fidkeskommunen har ansvaret for, gjeld kapittel 4A Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På I. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særle hø lærartettleik, o er særle retta mot elevar med svak du leik i lesin o reknin. Buskerud Kommunerevisjon IKS 2

6 4-1. Kven som er kerling og herekandidat Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i 3-4. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve Scerlege rettar og plikter for lærlingen og kerekandidaten Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten. Lærlingen og kerekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. Der lærlingar og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter 4-5 tredje leddet og 4-6 siste leddet. Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrakten blir heva etter 4-6, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal haldefram i bedrifia, må ein ny arbeidsavtale inngåast. Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole. Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld 5-1, bortsett ft.å andre leddet siste setning, 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande Godkjenning av herebedrift Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av fidkeskommunen. Som lærebedrifi kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifier som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Lærebedrifia må vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fidkeskommunen kan godkjenne bedrifta. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda før endeleg vedtak blir gjort. For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret eller ringen, vere godkjende av.ffikeskommunen. Der samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde ft.å til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga på ny. Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava iforskruier etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Der lærebedrifia er eit opplæringskontor eller ein opplæringsring, skal dei samarbeidande bedriftene dokumentere at dei samla tilfredsstiller krava iforskrfiene etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Opplæringskontoret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande bedrffiene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom bedrifiene. Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalffiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfidt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane og lærekandidatane. Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning Rettane og pliktene til herebedrifia m.m. Lærebedrffla pliktar å leggje til rette produksjonen og opplæringa slik at lærlingen og lærekandidaten kan nå måla i den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf: 5-5 første leddet. Lærebedrffla skal utvikle ein intern plan for opplæringa, for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen. Ifall delar av opplæringa skal givast av andre enn lærebedrifta, skal lærebedrifta leggje til rette for dette. Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og opplæringstida til lærlingen og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget. Buskerud Kommunerevisjon IKS 3

7 Lærebedrifia melder lærlingen til den fagprøva eller sveinepreva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser det nivået opplæringa har ført ftam til. Lærebedrifia stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under preva. Lærebedrifia får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva. Dersom lærebedrifia stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen eller lærekandidaten tilftedsstillande opplæring, skal ho melde ftå til frlkeskommunen. LærebedrIfter får tilskot til opplæringaftå ftlkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet Lærekontrakt og opplæringskontrakt Det skal opprettast skriffleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal opprettast skriffleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til. Det skal gå ftam av kontrakten kven som har ansvaret for dei ulike delane av opplæringa etter den fastsette læreplanen. For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av frlkeskommunen, og han får da verknad ftå den tida arbeidsforholdet tek til. Kontrakten skal vise til den eller dei arbeidsavtalane som lærlingen eller lærekandidaten har. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i og forma på kontrakten. Lærlingar som har fidt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, jf. 3-3 sjette leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. I prøvetida kan både lærebedrifta og lærlingen seie opp læreforholdet utan omsyn til 4-6. Reglane i arbeidsmiljøloven 15-3 og 15-6 gjeld også når lærlingen ikkje er skriffleg tilsett på ei bestemt prøvetid Det er ikkje nødvendig med samtykke ftå verje når det blir skrive kontrakt Endring og heving av lærekontrakt og oppheringskontrakt Etter samtykke ftå frlkeskommunen kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten og lærebedrifia endrast i løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål Etter samtykke ftå )5,1keskommunen kan lærekontrakten mellom lærlingen og lærebedrifia i løpet av kontrakttida endrast til opplæringskontrakt med kompetanseprøve som mål Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifia har orientert ftlkeskommunen skrifileg om det. Etter samtykke ftå ftlkeskommunen kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekandidaten dersom a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet, b) lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde ftam i læreforholdet, eller c) lærlingen eller lærekandidaten skriffleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde ftam ut kontrakttida. Fylkeskommunen avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifia skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei ftåsegn om denne delen av opplæringa. Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter 3-1 bort dersom frlkeskommunen ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein kontrakt etter krav ftå lærebedrifta, beheld lærlingen eller lærekandidaten retten til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort. Før det blir gjort vedtak om heving etter krav ftå lærebedrifia eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket. Etter samtykke ftå ftlkeskommunen kan læretida avbrytast i samband med permisjon. Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger ftller vilkåra for godkjenning etter 4-3, eller dersom frlkeskommunen finn at opplæringa ikkje er tilftedsstillande, skal ffikeskommunen søkje å skaffe lærlingane eller lærekandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida. Den nye lærebedrifta går inn i kontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykke ftå ffikeskommunen kan kontrakttida i den nye lærebedrifta gjerest inntil eitt år lengre dersom opplæringa har vore mangelfull. Buskerud Kommunerevisjon IKS 4

8 Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter 4-5 tredje leddet Internkontroll i den enkelte lærebedrifta Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifia følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift. Lærebedrifia skal årleg rapportere til fidkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Departementet kan gi nærmare forskrifier om rapporteringsplikta til lærebedrifia Oppgåvene til ftlkeskommunen knytte til fag - og yrkesoppleeringa Fylkeskommunen har også oppgåver etter 4-3, 4-5 og 4-6, knytte til fag- og yrkesopplæringa. 1 samband med godkjenning av lærebedrifier skal fidkeskommunen rettleie og følgje opp bedriflene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifla fidler krava for å få godkjenning. Fylkeskommunen skal legglefram for yrkesopplæringsnemnda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, før fidkeskommunen gjer vedtak i saka. Saker om godkjenning av lærebedrffler, tap av godkjenningar og kvalitetssystemet for fag- og yrkesopplæringa skal alltid leggjast fram for nemnda. Fylkeskommunen skal leggje vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedteke eller uttalt når han avgjer saker som gjeld fag- og yrkesopplæringa. 1 samband med godkjenning av lærebedrifi eller vedtak om tap av godkjenning skal fidkeskommunen leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda, jf 4-3. Fylkeskommunen skriv ut fagbrev og sveinebrev på grunnlag av greidd prøve, og kompetansebevis for opplæring som er gjennomført. Fylkeskommunen godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf: 3-5. Etter forslagfrå yrkesopplæringsnemnda nemner fidkeskommunen opp ei, eller om nødvendigfleire prøvenemnder for dei faga det er prøvekandidatarl Fylkeskommunen kan eventuelt nemne opp prøvenemnder i samarbeid med andre ffikeskommunar Ansvarsomfang Kommunen/firlkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppffite, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppifilast. Kommunenffikeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppifite. Kommunenffikeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultatafrå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fierde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøfiast av skoleeigar dvs. kommunes ret, Ikestin et o den øvste leiin a ved dei rivate nnskolane. Buskerud Kommunerevisjon IKS 5

9 3.2. Utdrag av forskrift til opplæringslovenl 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Rapportering frå kommunen og filkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa Nasjonale undersekingar om læringsmiljeet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati o det siske mitøet blir 'ennom ørte o øl de o lokalt Rapportering frå kerebedrifta Lærebedrifta pliktar å gi den informasjon som ffikeskommunen krev for å kunne vurdere om godkjenning skal givast eller vidareførast, og for å kunne fastsetje og utbetale tilskott. Lærebedrffla skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som tren st or å vurdere tilstanden o utviklin a innan or o lærin a Forsvarlig system Utdanningsdepartementet og KS har utarbeidet en veileder om kravet til skoleeiers "forsvarlige system". Her fremgår det at følgende elementer bør inngå i en vurdering om kravene i regelverket blir oppfylt: Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring Beskrivelse av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling knyttet til opplæringsvirksomheten (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsområdene må være klargjort. Rutiner for å sikre kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. Rutiner for å sikre informasjonsflyt for rapporteringer og tilbakemeldinger. Beskrivelse av rutiner eller tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldene lover og forskrifter. Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger. Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten. Beskrivelse av lederansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring. I FOR Buskerud Kommunerevisjon IKS 6

10 4. DEFINISMNER OG UTDANNINGSLØP I lov "Opplæringslova" 4-1 gis følgende definisjon på hvem som er lærling: "Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i 3-4." Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. I 3-4 som henviser til 3-3 fremgår følgende om læretid: "Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. 5. GJENNOMFØRING Vi har i denne foranalysen hovedsakelig gjennomført dokumentanalyser. Det er foretatt en gjennomgang av rutinebeskrivelsene av administrering av fag-/svennebrev/kompetanseprøve, rutinebeskrivelse av endring i læreforhold, rutinebeskrivelse av utbetaling av tilskudd og ekstratilskudd, samt selve lærekontrakten. I tillegg har vi hatt samtaler med ansatte ved seksjon for fagopplæring i fylkeskommunen, samt gått gjennom 10 tilfeldige utplukkede mapper på lærlinger som har avsluttet, eller er i, kontrakter. Det er også foretatt korte intervjuer med tre lærlinger innenfor tre ulike fag(områder) Oversikt og kvalitet på opplæring Fylkeskommunen har utarbeidet prosedyrer og rutiner som skal sikre at kvaliteten samsvarer med fastsatte mål. Tidligere hadde man direkte tilsyn og oppfølging i det enkelte læreforhold. Etter lovendringene i opplæringsloven 1. august, samt 1. november 2007, har fylkeskommunens oppgaver i større grad rettet seg mot å veilede, og sette bedrifter i stand til å forstå sin rolle og ta sitt ansvar som lærebedrift. Dette gjøres gjennom kursing og godkjenningsprøver av både bedrifter og instruktører. De fleste ordinære yrkesforberedende utdanningsprogrammene er organisert etter en 2+2 modell. Det vil si at eleven etter to års opplæring i skole, skal ha to år som lærling ute i bedrift. Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune har forholdsvis omfattende skriftlige rutinebeskrivelser innenfor fagopplæringen. Alle fylkene registrerer sine lærlinger i en database kalt VIGO. Fra denne databasen foretas innrapporteringer som danner grunnlaget for å lage statistikker. Disse statistikkene brukes av både SSB og Udir. I VIGO registreres alle søkere, status på søkere (om plass er tilbudt/akseptert/søknad trukket osv), om de har ungdomsrett, eller om de tilhører et annet fylke. Videre registreres bedrifter, medlemsbedrifter og opplæringskontor. Herunder registreres bedriftenes ansatte, deres kompetanse, samt deres rolle i bedriften og tilknytning til kontrakten. Så registreres selve lærekontrakten eller opplæringskontrakten. Det registreres også om bedriftenlopplæringskontoret har kursgodkjenning. Underveis i utdanningsløpet registreres også avbrudd, enten det er midlertidig eller ikke (f.eks: svangerskap, militærtjeneste, sykdom etc.). Viser kontroller at det mangler det tilstrekkelig teori eller praksis blir også dette lagt inn. Buskerud Kommunerevisjon IKS 7

11 Til slutt blir det lagt inn oppmelding til prøve, prøveresultat og eventuell klage på prøveresultat. I tillegg til dette har man egne rutinebeskrivelser for å sikre god gjennomføring innenfor spesifiserte områder. Blant annet skal fagopplæringsseksjonen besøke lærlingen i bedriften minst to ganger i løpet av praksisperioden. Samtaler med ansatte på opplæringsseksjonen, viser at det kan være vanskelig å få tid til alle samtalene innen for en rimelig tid. Det skal foreligge skriftlige notater av disse besøkene som legges i mappa til den enkelte lærling, og oppbevares i arkivet på fylkeshuset. Her går man blant annet gjennom bedriftens rutiner for planlegging, gjennomføring/dokumentasjon, og vurdering. Ved et tilfeldig utplukk, og gjennomgang av 10 lærlingmapper innen elektrikerfaget, fant vi ikke noe å utsette. Vår erfaring er derfor at fylkeskommunen følger både lovverket og veilederen for et forsvarlig skolesystem Hva sier lærlingene? Man vet ikke om et system fungerer godt før man har spurt brukerne av det. Vi har derfor spurt en lærling innenfor tre forskjellige fag om deres erfaringer. Disse tre lærlingene er tilfeldig plukket ut blant de største faggruppene; bilmekaniker (lette kjøretøy), kokk og frisør. De spurte lærlingene hadde vært i bedriften fra to måneder opptil to år. Alle var fornøyde med både opplæring og arbeidsforhold. Også kontakten med opplæringskontor og fylkeskommunens fagopplæringsseksjon har fungert som forventet, og oppfølgingen har vært god. En lærling kunne imidlertid ønsket seg hyppigere kontakt med fagopplæringsseksjonen, selv om vedkommende ikke hadde noe å utsette på selve oppfølgingen. Videre ble det spurt om de noen gang hadde tatt kontakt med fagopplæringsseksjonen i fylkeskommunen på eget initiativ. Dette hadde ingen av de spurte lærlingene hatt behov for. Vi mener at fidkeskommunen har en akseptabel oversikt over opplæringssituasjonen, og kvaliteten på denne, til både lærlinger og lærekandidater De mest "sårbare" lærlingene Det er (heldigvis) ikke mulig å peke ut visse typer fag eller bransjer som er verre enn andre, i forhold til lærlingers opplæringssituasjon. Man har imidlertid enkelte bedrifter som trenger ekstra oppfølging, eller til slutt rett og slett blir kuttet ut. Ifølge samtale med leder for fagopplæringsseksjonen er det heller ikke store forskjeller mellom bedriftene som har direkte kontakt med fagopplæringsseksjonen i fylkeskommunen, og de bedriftene som har kontakt via et opplæringskontor i sin bransje. Små nisjebedrifter er ofte dem som blir lagt mest merke til, både positivt og negativt. Her er det gjerne et enkeltmannsforetak eller en familiedrevet bedrift som balanserer hårfint i forhold til å holde økonomien i pluss. Her ligger det en viss fare for at enkelte lærlinger blir utnyttet til å jobbe mer enn avtalt, og til lav, eller ingen lønn. På den positive siden sørger slike småbedrifter for at lærlingen ofte får en tett veiledning og oppfølging, og man blir mye involvert i faget man er lærling 1. Så fremt fagopplæringsseksjonen er kjent med problemer, har fylkeskommunen tiltak for å redusere tilfellene av f. eks utnytting, mislighold av avtaler og dårlig kommunikasjon mellom bedrift og lærling. Dette går blant annet ut på tettere oppfølging (hyppigere besøk eller telefonisk kontakt) med både bedrift og lærling, og i verste fall omplassering/bytte av faglig leder eller lærling. Buskerud Kommunerevisjon IKS 8

12 Lærlingene vi har vært i kontakt med hadde ingen ting å utsette i sine bedrifter/fag. Arbeidsforholdene til lærlinger Vi har ikke funnet grunn til å fremheve visse typer bransjer eller bedrifler som verre enn andre for lærlinger eller lærekandidater. I kontrakter der lærling eller bedrift har problemer, virker det som fagopplæringsseksjonen tar grep om situasjonen Sikring av tilskudd til bedriftene Fylkeskommunen har en egen konsulent som påser at lærebedriftene/opplæringskontorene får de tilskuddene de har krav på til rett tid. Hvordan bedriften konkret velger å bruke tilskuddet, legger ikke fylkeskommunene seg bort i. Men; det kreves at lærlingen får den lønn og opplæring som er avtait i kontrakten. Tilskuddene blir ikke utbetalt før all registrering er foretatt i VIGO. Dermed har man en kvalitetssikring på at bedriften oppfyller vilkårene. I tillegg er det et kontraktsbrudd hvis lærlingen ikke mottar lønn, noe den enkelte lærling plikter å melde inn Underforstått er tilskuddet til bedriftene ment å dekke deler av utgiftene man har ved å ta inn lærlinger. Eksempelvis vil man bruke timer på opplæring som ikke kan faktureres til kunder, mer administrasjon, osv. Fylkeskommunen utbetaler tilskudd etter en omfattende registrering i VIGO. Dette involverer innlegging av registreringsdata fra flere personer som må bekrefte opplysninger. Vi anser derfor dette som en godt kvalitetssikret oppgave. 6. OPPSUMMERING OG KONKLUS3ON Gjennomgangen vår viser status pr oktober Vi har gått gjennom lovverk, rutinebeskrivelser, kontrakter, sjekldister og lærlingemapper. I tillegg har vi snakket med ansatte innenfor fagopplæringsseksjonen i fylkeskommunen og lærlinger ute i bedrifter. Vårt inntrykk er at fylkeskonununen følger opp sitt ansvar tilfredsstillende, og sikrer kvaliteten på lærlingers opplæring på en god måte. Også våre tre del-problemstillinger virker å være tilfredsstillende håndtert av fylkeskommunen. 7. HØRINGSUTTALELSE Fylkesrådmannen har blitt forelagt et rapportutkast til uttalelse uten å komme med anmerkninger. Buskerud Kommunerevisjon IKS 9

13