Endelig TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med fylkeskommunens ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter

Transkript

1 Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med fylkeskommunens ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsyn Om gjennomføringen av tilsynet Om den endelige tilsynsrapporten 7 3. Godkjenning av lærebedrifter Rettslig krav Overordnet rettslig krav - Forsvarlig system opplæringsloven Godkjenning av lærebedrift Tap av godkjenning av lærebedrift Forvaltningslovens regler for saksbehandling Oppfølging og veiledning av lærebedrift Utarbeidelse av interne planer for opplæring Halvårsvurdering for lærlinger og lærekandidater Intern kvalitetssikring hos lærebedriften Årlig rapport Søknad om godkjenning av lærebedrifter Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Tap av godkjenning Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Saksbehandling Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Oppfølging og veiledning av lærebedrifter Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Utarbeidelse av interne planer Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Halvårsvurdering av lærlinger og lærekandidater Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen konklusjon Intern kvalitetssikring hos lærebedrifter Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen konklusjon Rapportering til Fylkeskommunen Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen konklusjon 22 4 Forhåndsvarsel om pålegg om endring 22 Side 2 av 25

3 1 Innledning Fylkesmannen i Buskerud har i perioden mars 2014 juni 2014 gjennomført tilsyn med Buskerud fylkeskommune. Temaet for tilsynet er «Fylkeskommunen sitt ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter», jf. opplæringsloven 4-3 og 4-8. Hovedpunktene i tilsynet har vært: 1. Godkjenning av lærebedrifter, jf. oppll Oppfølging og veiledning av lærebedrifter, jf. opplæringsloven 4-3 og 4-8, samt at fylkeskommunen har et forsvarlig system etter oppll andre ledd for å sikre at lærebedriftene a. utvikler interne planer for opplæringen, jf. oppll. 4-4 b. gjennomfører halvårsvurdering, jf. forskrift til oppll og 3-14 c. har intern kvalitetssikring, jf. oppll. 4-7 d. rapporterer årlig til fylkeskommunen om opplæringen, jf. oppll Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2 Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. Ett lovbrudd som ikke blir rettet innen fastsatte tidsfrister vil føre til et pålegg om retting. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet var om skoleeier ivaretar sitt ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter. Det er et krav om at fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere og å følge opp om opplæringslovens krav til godkjenning av lærebedrifter og oppfølging og veiledning av lærebedrifter blir oppfylt, jf. opplæringsloven andre ledd. Det overordna målet med tilsynet er å føre til en styrking av fylkeskommunen sitt arbeid med godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter. Gjennom kontroll med Side 3 av 25

4 oppfølgingen av de rettslige kravene fra fylkeskommunen sin side skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Tilsynet er begrenset til å gjelde lærebedrifter og opplæringskontor. Opplæringsringer er således utenfor dette tilsynet. Bakgrunnen for valg av tema er Riksrevisjonens rapport om fagopplæring i bedrift (Dokument 3:6 ( ) og Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av fagopplæring i bedrift. Riksrevisjonens undersøkelse viser at lærebedriftenes og fylkeskommunenes etterlevelse av opplæringslovas bestemmelser om kvalitetssikring og oppfølging av fagopplæringen er mangelfull. Dette tilsynet ble gjennomført ved gransking av dokumenter fra Buskerud fylkeskommune og et stedlig tilsyn. Det ble avholdt intervjuer med sentrale personer i ansvarslinjen i fylkeskommunen. Tilsynet fokuser på fylkeskommunens oppfyllelse av krav til at lærebedrifter blir godkjent, fulgt opp og veiledet i henhold til gjeldende regelverk, samt at de har et forsvarlig system for å sikre godkjenning av lærebedrifter, at lærebedriftene utvikler interne planer for opplæringen, gjennomfører halvårsvurdering, har intern kvalitetssikring og rapporterer årlig til fylkeskommunen om opplæringen. Fylkesmannens konklusjoner gis som pålegg. I tillegg kan Fylkesmannen gi anbefalinger. Et pålegg gis når det avdekkes et lovstridig forhold, dvs. en mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av opplæringsloven, krav fastsatt i forskrift til opplæringsloven og/eller i forvaltningsloven. Et pålegg innebærer at forholdet må utbedres i henhold til aktuelle lovbestemmelser, jf. kommuneloven kapittel 10A. Med anbefaling menes råd fra Fylkesmannen som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge, men som vil kunne styrke elevenes rettssikkerhet og/eller fylkeskommunens ivaretakelse av området. Rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av fylkeskommunen som skoleeier. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Buskerud fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 6. mars Buskerud fylkeskommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurderingsskjema Reglement for delegasjon Delegasjon i forhold til opplæringsloven Lærlingeundersøkelsen i Buskerud 2010/2011 Vedlegg til tilstandsrapporten Dialoggrunnlag utviklingsdialog skoler og opplæringskontor Tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud 2014 Håndbok for lærekandidatordningen Saksbehandlingsrutiner ved tap av godkjenning Side 4 av 25

5 Mal for avslag på søknad om godkjenning av lærebedrift/opplæringskontor Mal for forhåndsvarsel om mulig tap av godkjenning som lærebedrift/opplæringskontor Mal for lærekontrakt med mangler Saksfremlegg for Yrkesopplæringsnemnda Diverse kurs program for opplæring av instruktører og faglige leder Diverse kursevalueringer Spørsmål til lærebedrifter i forbindelse med årlig rapport Skjema for: o Bedriftens oppfølging av lærekontrakt o Halvårlig samtale/vurdering o Intern plan o Søknad om opplæringskontrakt samtykkeerklæring o Søknad om godkjenning som lærebedrift o Endring av bedriftsopplysninger o Referat fra bedriftsbesøk Rutiner for: o Godkjenning av opplæringskontor o Godkjenning av lærebedrifter/nye fag i opplæringskontor o Formidling av læreplass o Godkjenning av lærekontrakt o Oppfølging av opplæringskontor o Oppfølging av lærebedrift med opplæringskontrakt o Oppfølging av lærebedrift med lærekontrakt o Oppfølging av lærebedrift uten lærekontrakt o Årlig rapport o Rutine for avvikshåndtering o Tap av godkjenning som lærebedrift Eksempler på godkjenning av lærebedrifter Eksempler på godkjenning av lærekontrakt Vedtak om tap av godkjenning Ulike opplæringskontorer sine vedtekter Skjema for regodkjenning Eksempler fra dok. systemet «blir.no» Fylkesmannen gjennomførte formøte den 28. mars Det ble gjennomført stedlig tilsyn 25. april Etter foreløpig rapport har Fylkesmannen i Buskerud fått tilsendt følgende dokumentasjon: Rutine for: o Årlig rapport o Tap av godkjenning som lærebedrift o Oppfølging av opplæringskontor o Oppfølging av lærebedrift med lærekontrakt o Godkjenning av opplæringskontor o Godkjenning av medlemsbedrift i opplæringskontor o Godkjenning av lærebedrift/nye fag i opplæringskontor Side 5 av 25

6 o Avvikshåndtering o Oppfølging av lærebedrift med opplæringskontrakt Skjema for: o Avviksrapport o Søknad om godkjenning som medlemsbedrift i opplæringskontor o Søknad om godkjenning som lærebedrift Mal av varselbrev til lærebedrift/opplæringskontor om mulig tap av godkjenning Mal av godkjenningsvedtak Mal for referat fra bedriftsbesøk Det ble avholdt intervjuer med: Konsulent Lisbeth Paulsen Konsulent Ingjerd Jakobsen Konsulent Tonje Eriksen Konsulent Trude Fagerheim Fagkonsulent Bjørg Skår Fagkonsulent Leif Christian Andersen Fagkonsulent Liv B. Kristensen Fagkonsulent Sæbjørn Nærø Rådgiver Ingunn Ek Pedersen Fagkonsulent og stedfortreder Arne Hvinden System ansvarlig Inger Moland Wahl Fagkonsulent og systemansvarlig Svein Helge Nygard Seksjonsleder Olav F. Horne Fylkesutdanningssjef Helge Atterås 3. Godkjenning av lærebedrifter, herunder behandling av søknader om godkjenning, tap av godkjenning og saksbehandlingsrutiner 3.1 Rettslig krav 3.1.1Overordnet rettslig krav - Forsvarlig system etter opplæringsloven Etter opplæringsloven første ledd har fylkeskommunen ansvaret for at kravene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter blir oppfylt. Av bestemmelsens andre ledd følger det at skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp etterlevelsen av disse kravene. I opplæringslovens forarbeider, Ot.prp. nr. 55 ( ), fremkommer det at: - Systemet skal være eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. - Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. - Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. - Skoleeigarane står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. For å sikre at systemet er kontinuerlig, konsistent og robust i forhold til endringer i organisasjonen, er det en forutsetning at systemet dokumenteres skriftlig. Side 6 av 25

7 Systemkravet i opplæringsloven forutsetter en aktiv, planmessig og kontinuerlig styring fra skoleeiers side. Det skal være rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom fylkeskommunen og lærebedriftene. Det skal spesifiseres hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, samt hvordan og når det skal skje. Fylkeskommunen har anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet knyttet til opplæringsloven til den enkelte rektor/virksomhetsleder, men ansvaret kan ikke delegeres bort fra den som etter loven har ansvaret for at oppgaven løses. Skoleeier må kunne dokumentere at en eventuell delegasjon er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte, slik at delegasjonen er etterprøvbar og lett kommuniserbar i organisasjonen som får delegasjonen. Dersom skoleeier delegerer myndighet til å fatte enkeltvedtak, må dette komme tydelig frem i et delegasjonsreglement. På bakgrunn av det ovenstående kan det utledes noen krav til fylkeskommunens system for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter: En forutsetning for å kunne vurdere om praksis er i samsvar med lov og forskrift, er at organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i gjeldende regelverk. Fylkeskommunens system må derfor sikre at alle som har oppgaver knyttet til godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter, har tilstrekkelig kunnskap om kravene i opplæringsloven 4-3, og 4-8 og forskrift til oppll og Det er en forutsetning for å kunne vurdere praksis opp imot kravene i lovverket at fylkeskommunenivået har nødvendig kunnskap om hva som faktisk skjer i lærebedriftene. Fylkeskommunens system må følgelig inneholde rutiner for å kartlegge og fremskaffe nødvendig kunnskap om hvordan bestemmelsene om godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter faktisk følges opp av de i organisasjonen som arbeider med området og i den enkelte lærebedrift. Det skal videre foreligge rutiner for å vurdere den informasjonen som fremskaffes om praksis. Vurderingstemaet er om praksisen er i henhold til de krav som oppstilles i lovverket. Fylkeskommunens system må derfor inneholde rutiner som sikrer at fylkeskommunenivået vurderer om bestemmelsene om godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter blir fulgt. Dersom det gjennom vurderingen avdekkes at praksis er i strid med lovbestemte krav, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand. Fylkeskommunens system må således sikre at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at ulike forhold knyttet til godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrift ikke er i tråd med kravene i opplæringsloven og med tilhørende forskrift. Forhold som er lovstridige skal rettes så raskt som mulig. Skoleeier må i tillegg ha et forsvarlig system som sikrer at lærebedriftene: - har faglig kvalifisert faglig leder - har instruktører - utarbeider interne planer for opplæringen og at planene er i samsvar med LK06 - har oppdaterte system for intern kvalitetssikring Side 7 av 25

8 - gjennomfører halvårsvurderinger - sender årlig rapport til fylkeskommune Sentrale føringer i bestemmelsens forarbeider er at skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system. Et forsvarlig system skal likevel være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket, og det skal sikre oppfølgingstiltak dersom mangler blir avdekket. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold, risikovurderinger og organisering. Arten og omfanget av rutiner som er nødvendig for å oppfylle lovkravet må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, blant annet ut ifra skoleeiers størrelse, organisasjon og kompleksitet. Slike faktorer vil ha betydning for vurderingen av hvilke krav til størrelse, innhold og innretning som er tilstrekkelig for å anse systemet som forsvarlig i det konkrete tilfellet Godkjenning av lærebedrift Opplæringsloven 4-3 regulerer godkjenning av lærebedrifter og i følge den skal: «Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Lærebedrifta må vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen kan godkjenne bedrifta. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda før endeleg vedtak blir gjort.» Det vil si at en bedrift som skal ta imot en lærling eller lærekandidat trenger godkjenning fra fylkeskommunen, som gjennom godkjenningsordningen skal sikre at bedriften har nødvendig kvalitet og kompetanse til å gjennomføre et lærlingeforhold. Også offentlige organ og virksomheter knyttet til offentlige organ kan være lærebedrift. Flere bedrifter i fellesskap kan også inngå lærlingeavtale, og da slik at de ulike bedriftene kan stå ansvarlig for ulike deler av læreforholdet. Før fylkeskommunen kan foreta godkjenning, må lærebedriften være faglig vurdert av yrkesopplæringsnemnda. I realiteten er yrkesopplæringsnemnda et gjenværende eksempel på en særlovsnemnd med særskilte regler for sin sammensetning. Det faglige godkjenningsansvaret som yrkesopplæringsnemnda har, er således en kompetanse som ikke kan tillegges andre. Det er fastsatt at fylkeskommunen skal legge avgjørende vekt på vurderingen fra nemnda før den vurderer bedriften opp mot de andre vilkårene i bestemmelsen. Det er videre sagt i opplæringsloven 4-3 at «For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret eller ringen, vere godkjende av fylkeskommunen. Der samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde frå til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga på ny.» Det er lovfestet at hver enkelt bedrift som driver opplæring av lærlinger og lærekandidater, trenger godkjenning fra fylkeskommunen. Dette innebærer at de bedriftene som inngår i et opplæringskontor, trenger godkjenning for den delen av opplæringen de skal bidra med. Det betyr videre at når ett opplæringskontor tar opp ett nytt medlem eller mister et medlem, må dette varsles til fylkeskommunen, så han kan Side 8 av 25

9 vurdere den nye sammensetningen av kontoret eller ringen mot hva kravet til godkjenning gitt i opplæringsloven med forskrift. I tredje ledd av opplæringsloven 4-3 er det sagt at «Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Der lærebedrifta er eit opplæringskontor eller ein opplæringsring, skal dei samarbeidande bedriftene dokumentere at dei samla tilfredsstiller krava i forskriftene etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Opplæringskontoret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande bedriftene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom bedriftene. Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane og lærekandidatane.» Tredje ledd første punktum klargjør at lærebedrifter må være en slik virksomhet og ha slikt utstyr at den kan gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i opplæringsloven. Med opplæringsloven menes her også sentralt gitte læreplaner som er gitt som forskrifter til opplæringsloven. Andre punktum presiserer at ett opplæringskontor som skal bli godkjent etter første ledd, må kunne dokumentere at medlemsbedriftene til sammen vil oppfylle kravene om innhold i opplæringen gitt i forskrift i medhold av opplæringsloven 3-4. Videre er det presisert at opplæringskontoret må ha vedtekter som regulerer forholdet mellom bedriftene, hva den enkelte bedrift skal gi av opplæring, og fordelingen av tilskuddet mellom de samarbeidende bedriftene. Dette gir ikke noe krav om hvordan fordelingen av tilskuddet skal være, bare at vedtektene skal inneholde vedtekter om fordelingen. Det er videre gjort klart at lærebedriften kan ha en eller flere faglige ledere og det er lovfestet krav om en eller flere instruktører. Lovkravet om faglig leder og instruktør gjelder for hver enkelt bedrift, også de som er medlemmer i et opplæringskontor eller en opplæringsring. Faglig leder og instruktør kan være en og samme person. «Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning» I forskrift til opplæringsloven er det sagt at «Kvar enkelt bedrift som driv opplæring av lærlingar og/eller lærekandidatar må vere godkjend av fylkeskommunen, jf. opplæringslova 4-3 første og andre ledd. Fylkeskommunen der lærebedrifta er lokalisert, gir godkjenning for kvart enkelt fag lærebedrifta skal kunne ha lærling eller lærekandidat i. Har bedrifta lokale i fleire fylkeskommunar, avgjer lokaliseringa til den aktuelle avdelinga av lærebedrifta kva for ein fylkeskommune som kan godkjenne denne.» Tap av godkjenning av lærebedrift Det følger av opplæringsloven 4-3 siste ledd at departementet kan gi nærmere forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning. I forskrift til opplæringsloven 11-5 er det sagt at» Fylkeskommunen kan dra godkjenninga som lærebedrift attende dersom lærebedrifta ikkje lenger oppfyller krava i opplæringslova eller denne forskrifta. Lærebedrifta må ha ny godkjenning dersom det er gått meir enn to år frå siste avslutta lærekontrakt eller opplæringskontrakt.» Side 9 av 25

10 Det er ikke et hvert lovbrudd på opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven som skal føre til tap av godkjenning. Det må bero på en konkret vurdering, herunder en uttalelse fra yrkesopplæringsnemnda, om godkjenning skal trekkes tilbake Forvaltningslovens regler for saksbehandling Det følger av forvaltningsloven 16, første og andre ledd at «Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.» Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte.» Der hvor parten selv ved søknad har gjort sine krav eller ønskemål kjent for vedkommende forvaltningsorgan, vil saken i sin alminnelighet bli avgjort uten ny henvendelse til parten. Som understreket i Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 70 kan det i tråd med prinsippet i 17 første ledd likevel etter forholdene være nødvendig å ta kontakt med parten også i slike saker. Se her også bestemmelsene i 17 annet og tredje ledd om når forvaltningen har plikt til, eller bør, forelegge eller gjøre parten kjent med nye opplysninger. Det kan også ellers tenkes at enkelte nye opplysninger i saken bør kontrolleres ved at en henvender seg til den opplysningene gjelder. 16 gir således heller ikke her noen helt uttømmende angivelse av varslingsplikten. Har parten uttalt seg om et foreslått vedtak eller søknad fra annen part, betyr dette normalt at parten kjenner saken og har hatt mulighet til å ivareta sine interesser i den. Forvaltningsloven 16 gir bare en regel om hvem som må varsles. Det står myndighetene fritt å varsle også andre så lenge ikke regler om taushetsplikt kommer inn i bildet. Etter forholdene kan det være så nærliggende og så åpenbart ønskelig for å få saken belyst på denne måten, at forvaltningen ikke bare bør, men også er pliktig til å varsle andre enn parten, jf. prinsippet i 17 første ledd. Plikten til å varsle parten, samt å gi parten adgang til å uttale seg, er ikke nødvendigvis begrenset til bare å gjelde enkeltvedtak, men kan også følge av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om krav til forsvarlig saksutredning. Det er videre sagt i forvaltningsloven 24 at enkeltvedtak skal begrunnes, og at det skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes. Forvaltningsloven 24 fastsetter bare når parten har krav på å få skriftlig begrunnelse. Det er ingenting i veien for at myndigheten gir begrunnelse selv om parten ikke har krav på det. Bestemmelsen her gjelder bare så langt ikke annet fremgår av særlov. Det er også sagt at alle saker i klagesaker skal begrunnes, selv om parten får medhold av klageinstansen. Forvaltningsloven sier hva begrunnelse skal inneholde. Det blir sagt at begrunnelsen skal inneholde de regler vedtaket bygger på, i den grad det er nødvendig skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstillingen vedtaket bygger på. Videre skal begrunnelsen nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Hovedhensynene som har vært avgjørende ved utøvingen av det forvaltningsmessige skjønn, bør også nevnes. Side 10 av 25

11 Det følger også av forvaltningsloven 27, tredje ledd at det skal opplyses om klageadgangen, klagefristen, fremgangsmåte ved klage, klageinstans, samt om retten til å se sakens dokumenter. Dette gjelder både for positive vedtak og negative vedtak Oppfølging og veiledning av lærebedrifter Det følger av i opplæringsloven 4-8 at i forbindelse med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen veilede og følge opp lærebedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedriften fyller kraven for å bli godkjent. Ett poeng for lærebedriftene er at fylkeskommunen i henhold til bestemmelsen har en lovbestemt plikt til å veilede og følge opp, i tillegg til kontroll funksjonene Utarbeidelse av interne planer for opplæringen I henhold til opplæringsloven 4-4, første ledd plikter lærebedriften «å leggje til rette produksjonen og opplæringa slik at lærlingen og lærekandidaten kan nå måla i den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. 5-5 første leddet. Lærebedrifta skal utvikle ein intern plan for opplæringa, for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen. Ifall delar av opplæringa skal givast av andre enn lærebedrifta, skal lærebedrifta leggje til rette for dette.» Halvårsvurdering for lærlinger og lærekandidater Det følger av forskrift til opplæringsloven 3-11 at lærling og lærekandidat skal ha underveisvurdering og at de en gang hvert halvår skal ha en samtale med instruktør om sin utvikling i forhold til kompetansemål. I forskrift til opplæringsloven 3-14 er det sagt at halvårsvurderingen er uten karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemålene i læreplanverket. Halvårsvurderingen skal også gi veiledning om hvordan lærlingen og lærekandidaten skal øke sin kompetanse i faget. Det er sagt at det er instruktøren som skal gjennomføre halvårvurderingen Intern kvalitetssikring hos lærebedriften I opplæringsloven 4-7 er det sagt at «Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift.» Bestemmelsen presiserer at det er lærebedriften som har det overordnede ansvaret for at bedriften oppfyller kravene i lov og forskrift. Det er således lærebedriften og opplæringskontoret som har ansvaret for å ha internkontroll for å sikre at lærlingen og lærekandidaten får opplæring i samsvar med opplæringsloven med forskrift. De faglige lederne i bedriften skal sammen med representanter fra arbeidstakerne jevnlig se til at lærebedriften følge de pliktene som følger av loven og aktuelle forskrifter Årlig rapport Det følger av opplæringsloven 4-7, andre ledd at «Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om rapporteringsplikta til lærebedrifta.» Dette innebærer at lærebedriftene får et ansvar for å kunne gi det faktiske grunnlaget for at fylkeskommunen kan utvikle læreordningene. I forskriften 11-3 annet ledd følges Side 11 av 25

12 dette delvis opp ved at lærebedriftene «skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklinga innenfor opplæringa». 3.2 Søknad om godkjenning av lærebedrifter Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Tidspunkt for foreløpig rapport Fylkeskommunen har sendt inn rutine for henholdsvis godkjenning av lærebedrift/nye fag i opplæringskontor og opplæringskontor. I rutinen for godkjenning av opplæringskontor står det at fagkonsulenten skal motta og vurdere søknad om godkjenning av opplæringskontor. Videre skal fagkonsulenten kontrollere at det foreligger informasjon om fag det søkes godkjenning om, medlemsbedrifter, organisering av faglig ledelse, vedtekter, plan for økonomi, eventuelle samarbeidspartnere m.m Det står også at dersom det er behov for mer informasjon, skal fagkonsulent vurdere møte/besøk. I rutinen står det også at gjennom godkjenning av opplæringskontoret er ansvaret for å godkjenne den enkelte medlemsbedriften flyttet til opplæringskontoret. Det står at opplæringskontoret skriftlig skal underrette fagopplæringsseksjonen om medlemsbedrifter som ikke kan gi opplæring i hele læreplanen i det faget det søkes godkjenning for. Det følger også av rutinen at fagkonsulenten skal utarbeide saksfremlegg til yrkesopplæringsnemnden, men at det er seksjonsleder som skal legge saken frem for nemnda for faglig vurdering. Det fremgår av rutinen at nemnda skal komme med en anbefaling, at fagkonsulenten skal utarbeide forslag til saksfremlegg, at seksjonsleder godkjenner eller ikke godkjenner, at godkjente søknader registres i Vigo og vedtaket sendes søker. I rutine for godkjenning av lærebedrifter er det sagt at det er fagkonsulent som er ansvarlig for å vurdere godkjenningssøknaden og behovet for et møte/bedriftsbesøk. Videre er det fagkonsulent som skal gi en faglig vurdering før godkjenning og utarbeide forslag til godkjenning. Det er seksjonsleder som godkjenner/ikke godkjenner. Bedrifter som blir godkjente blir lagt inn i Vigo og vedtak blir sendt til søker. Samme rutine gjelder også ved godkjenning av nye fag i et allerede godkjent opplæringskontor. Fylkeskommunen har sendt inn delegasjonsreglementet der det kommer frem at fagopplæringssjef har blitt deleger myndighet til å foreta den faglige vurderingen ved godkjenning av lærebedrifter. Av innsendte godkjenningsvedtak ser vi at søker må oppgi hvem som er faglig leder og organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret. Dette følger også av mal for søknad om godkjenning av lærebedrift. Vi ser av vedtaket at lærebedriftens ansvar er nevnt. Her blir det sagt at lærebedriften er ansvarlig for å gi opplæring i henhold til opplæringsloven og den nevner de aktuelle bestemmelsene i opplæringsloven. I intervju kom det frem at de ansatte kjenner til ovennevnte rutiner. Rutinene er således kjent og i bruk i organisasjonen. Videre blir det bekreftet i intervju at det innhentes faglige vurderinger fra yrkesopplæringsnemnda eller fra den som har fått delegert myndighet til å foreta faglige vurderinger. Videre blir det sagt i intervju at det kontrolleres at lærebedriften, er en privat eller offentlig virksomhet eller et organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tar på seg opplæringsansvar. Dette gjøres ved at organisasjonsnummer og navn blir kontrollert opp i mot Brønnøysundregistret. Side 12 av 25

13 Det blir også sagt i intervju at det er fagkonsulenten som kontrollerer at lærlingen skal delta i lærebedriftens produksjon i et slikt omfang og variasjon at de får opplæring i alle målene i opplæringsplanen. Dette får fagkonsulentene informasjon om enten i selve søknaden, i bedriftsbesøk eller i godkjenning av lærekontrakten. Når det gjelder opplæringskontor er det seksjonsleder som er ansvarlig for godkjenningsprosessen. I følge det som kom frem i intervju er fagkonsulenten inne å bistår. Imidlertid ble det sagt at fagkonsulenten har ansvaret for prosessen i godkjenning av nye fag i opplæringskontoret. Av innsendte godkjenningsvedtak for både lærebedrift og opplæringskontor ser vi at søker må opplyse hvem som er faglig leder. Det følger imidlertid ikke av innsendte rutiner at det skal kontrolleres hvem som er faglig leder i en godkjenningsprosess. Videre følger det ikke av rutinene hva fylkeskommunen anser som «faglig kvalifisert» der faglig leder ikke har fagbrev. I intervju kom det imidlertid frem at de som arbeidet med dette var kjent med at det skulle kontrolleres at det var en faglig leder i lærebedriften/opplæringskontoret og at det ble kontrollert. Det kom også frem at det var lik forståelse i organisasjonen om hva som måtte foreligge av praksis dersom faglig leder ikke hadde fagbrev og at det ble kontrollert ved godkjenning av søknader om lærebedrift/opplæringskontor. Når det gjelder lærebedrifter som skal samarbeide om å gi opplæring, ble det sagt i intervju at fagkonsulentene kontrollert dette i godkjenningsprosessen. Det følger imidlertid ikke av rutinen for godkjenning av lærebedrifter/nye fag i opplæringskontor. Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er likevel at det er kjent i organisasjonen at dette skal kontrolleres ved godkjenning av lærebedrifter og at det ble gjort. I rutine for godkjenning av opplæringskontor er det sagt at opplæringskontoret skriftlig skal underrette fagopplæringsseksjonen dersom medlemsbedrifter ikke kan gi opplæring i hele læreplanen. Det ble bekreftet i intervju at det ble kontrollert at opplæringskontoret hadde kontrollert dette. Det ble sagt at det er opplæringskontoret som gjennom sine redegjørelser av medlemsbedriftene vurderer om bedriftene er i stand til å gi hele eller deler av opplæringen, om det foreligger rett utstyr og om bedriften er en virksomhet som kan gi opplæring i samsvar med læreplanen. Det ble sagt at fagopplæringsseksjonen nesten aldri er ute og kontrollerer den enkelte medlemsbedrift i et opplæringskontor. Det fagopplæringsseksjonen kontrollerer er at opplæringskontoret foretar sine kontroller. Fagopplæringsseksjonen krever ikke dokumentasjon fra opplæringskontoret på at kontrollen er gjennomført eller en oversikt over hva den enkelte medlemsbedrift skal gi av opplæring. Det ble imidlertid sagt at fagopplæringsseksjonen ba opplæringskontorene om tilbakemelding, dersom det var medlemsbedrifter som ikke kunne gi opplæring i hele læreplanen. Videre fikk fagopplæringsseksjonen vedtektene til opplæringskontorene. Fylkesmannen ser av de innsendte vedtektene for ulike opplæringskontor fremgår det at opplæringskontoret skal lage opplæringsplaner som sikrer faglig bredde i henhold til gjeldende læreplan og løpende følge opp lærlingene hos medlemsbedriften. Når det gjelder instruktører følger det ikke av fylkeskommunens rutiner at det ved godkjenning skal kontrolleres at lærebedriften og hver enkelt bedrift i et opplæringskontor har en eller flere instruktører som står for opplæringen. I intervju ble det bekreftet at dette ikke ble kontrollert ved godkjenning av lærebedrifter og opplæringskontor. Det ble sagt i intervju at instruktør kan være samme person som faglig leder og da ble det kontrollert. Ellers ble det sagt at fagopplæringsseksjonen ikke Side 13 av 25

14 har krav om at det skal være kjennskap til hvem som er instruktør og antall instruktører ved godkjenning av lærebedrifter og opplæringskontor. Det ble videre sagt at fokus lå på faglig leder. Tidspunkt for endelig rapport Etter foreløpig rapport har Buskerud fylkeskommune sendt inn en ny rutine for godkjenning av opplæringskontor. I rutinen er det sagt at opplæringskontoret skal oversende nødvendige opplysninger i eget skjema, C8B søknad om godkjenning som medlemsbedrift i opplæringskontor. Opplysninger om fag, faglig leder, instruktører, om de kan gi opplæring i hele læreplanen og om de har nødvendig utstyr for å kunne gi opplæringen vil da framkomme av skjemaet. Fylkesmannen har også fått tilsendt nevnte skjema og ser at det er stilt krav om at opplæringskontoret skal opplyse om ovennevnte. Slik Fylkesmannen forstår rutinen, vil ikke et opplæringskontor bli godkjent dersom slik dokumentasjon ikke blir sendt inn. Dette følger også av rutinen for «Godkjenning av medlemsbedrift i opplæringskontor» der det sies at for å kunne godkjenne medlemsbedrifter, skal opplæringskontoret oversende nødvendige opplysninger i eget skjema, C8B. Det er videre sagt at skjemaet skal brukes av opplæringskontoret for å orientere fagopplæringsseksjonen hvis medlemsbedrifter melder seg ut eller opphører. Det kommer også frem av rutine for godkjenning av opplæringskontor at fagopplæringsseksjonen skal kontrollere at det foreligger informasjon om vedtekter, plan for økonomi, eventuelle samarbeidspartnere m.m. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at Buskerud fylkeskommune har rutine for å kontrollere at lærebedriften, og hver enkelt bedrift som inngår i et opplæringskontor, er en slik virksomhet, og har slikt utstyr, at den kan gi opplæring i samsvar med læreplanen og at opplæringskontorer har bestemmelser (vedtekter eller avtale) som fastsetter hva den enkelte bedrift skal gi av opplæring. Buskerud fylkeskommune har etter foreløpig rapport også sendt inn en ny rutine for godkjenning av lærebedrifter/nye fag i opplæringskontor og skjema for søknad om godkjenning av lærebedrifter. Ifølge disse skal fagopplæringsseksjonen kontrollere, og lærebedriften skal opplyse, om lærebedriften har en eller flere instruktører som står for opplæringen av lærlingen og lærekandidaten. Det samme er sagt i rutine for godkjenning av opplæringskontor, skjema for søknad om godkjenning som medlemsbedrift i opplæringskontor og rutine for godkjenning av medlemsbedrifter i opplæringskontor. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at fylkeskommunen har rutiner for å kontrollere at lærebedrifter og opplæringskontor har en eller flere instruktører som står for opplæringen ved søknad om godkjenning. Buskerud fylkeskommune har ved innsendelse av dokumentasjonen erklært at de vil følge opp endringene i rutinen både gjennom dialog med sine eksterne samarbeidspartnere og gjennom endringer av interne arbeidsrutiner. Side 14 av 25

15 3.2.3 Fylkesmannens konklusjon På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og erklæring etter foreløpig rapport finner Fylkesmannen ikke grunnlag for å gi pålegg. 3.3 Tap av godkjenning Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Tidspunkt for foreløpig rapport Av innsendt dokumentasjon ser vi at fagopplæringsseksjonen og Buskerud fylkeskommune har utarbeidet rutine for å vurdere tap av godkjenning som lærebedrift. Av rutinen fremgår det at fagopplæringsseksjonen fortløpende skal vurdere om lærebedrifter skal tape godkjenning som lærebedrift på bakgrunn av mottatte henvendelser, brev, vurderinger etter besøk m.m. Dersom fagopplæringsseksjonen etter en samlet vurdering kommer til at det skal vurderes tap av godkjenning som lærebedrift følger det av innsendt rutine at det skal sendes forhåndsvarsel til lærebedriften og at det skal forberedes sak for Yrkesopplæringsnemnden(YON). Det er imidlertid ikke sagt i rutinen hvor lang tid det skal gå i fra fagopplæringsseksjonen blir klar over forholdene ved læredriften før sende forhåndsvarsel om vedtak om tap av godkjenning og saken sendes til YON. Det følger imidlertid av rutinen for tap av godkjenning som lærebedrift at fagopplæringsseksjonen skal sende saken til YON for vurdering og at det skal legges avgjørende vekt på den faglige vurderingen til YON. Det er også sagt at det er fagkonsulent som skal skrive enkeltvedtaket og sende vedtaket til lærebedriften. YON vil bli orientert om vedtaket i førstkommende møte. I intervju kommer det frem at de ansatte i fagopplæringsseksjonen er kjent med, og forholder seg til, rutinene. Det ble også sagt i intervju at det innhentes faglig vurdering fra YON i saker om tap av godkjenning. Når det gjelder hvor lang tid en sak om tap av godkjenning kan ta, kom det frem i intervju at det kan ta lang tid fra fagopplæringsseksjonen begynner å samtale med lærebedriften/opplæringskontoret om muligheten for tap av godkjenning til saken sendes YON for faglig vurdering. I en pågående sak blir det sagt at fagopplæringsseksjonen i flere år har fulgt opp og veiledet en lærebedriften/opplæringskontoret, fordi den ikke har oppfylt opplæringslovens krav på alle områder. Det var likevel først i februar 2014 at det ble avholdet et formelt møte mellom fagopplæringsseksjonen og lærebedriften/opplæringskontoret. Det ble skrevet referat fra møtet. I referatet ble det sagt hvilke momenter lærebedriften/opplæringskontoret måtte utbedre. Det ble sagt at det skal være ett nytt møte med lærebedriften/opplæringskontoret i august. Fagopplæringsseksjonen har bedt lærebedriften/opplæringskontoret om å ta saken opp i generalforsamlingen. Saken vil i følge det som kom frem i intervju bli forelagt YON tidligst november/desember 2014 om forholdene ved lærebedriften/opplæringskontoret ikke blir bedre. På spørsmål om når fagopplæringsseksjonen mener de er ferdige med å følge opp og veilede en lærebedrift/opplæringskontor i en sak om tap av godkjenning, og når de er klare til å sende saken til vurdering i YON, svarer seksjonsleder at de ikke har klare kriterier for når grensen er nådd. Seksjonsleder mener at det er viktig å behandle saken forsvarlig og at det er forskjell på lærebedrifter og opplæringskontor. Seksjonsleder sier også at i den pågående saken har enten fagopplæringsseksjonen eller lærebedriften/opplæringskontoret fulgt opp lærlingene når det har vært behov for det. Side 15 av 25

16 Fylkesmannen ser at fylkeskommunen har en implementert rutine for å vurdere tap av godkjenning dersom lærebedriften eller opplæringskontoret ikke lengre oppfyller kravene i lov eller forskrift. Rutinen sier imidlertid ikke noe om hvor lang prosessen for å vurdere tap av godkjenning skal være. Fylkesmannen mener en rutine må ta stilling til lengden på prosessen dersom den skal anses å være tilstrekkelig. Fylkesmannen mener da tiden fra og med fylkeskommunen blir kjent med lovstridige forhold til det er truffet vedtak i saken. Fylkesmannen vil her vise til at det er viktig at Buskerud fylkeskommune i en slik prosess sikrer at lærlingen og/eller lærekandidatens rettigheter etter opplæringsloven blir oppfylt til en hver tid. Tidspunkt for endelig rapport Etter foreløpig rapport har Buskerud fylkeskommune sendt inn ny rutine for tap av godkjenning som og mal for forhåndsvarsel om mulig tap av godkjenning som lærebedrift/opplæringskontor. I rutinen er det sagt at saksgangen avsluttes med vedtak senest fire måneder etter dato for utsendt forhåndsvarsel. Det følger også av rutinene at det i prosessen der man vurderer tap av godkjenning skal iverksettes tiltak som til enhver tid sikrer lærling/lærekandidatens rettigheter i henhold til opplæringsloven. Det er også sagt i mal for vedtak om tap av godkjenning at saksgangen avsluttes med vedtak senest fire måneder etter dato for utsendt forhåndsvarsel Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at Buskerud fylkeskommunens rutine for tap av godkjenning er tilstrekkelig i og med at den sier noe om hvor lang tid en prosess om tap av godkjenning skal ta. Fylkesmannen finner dermed ikke grunnlag for å gi pålegg. Når det gjelder faglige vurderinger finner Fylkesmannen at fylkeskommunen innhenter faglige vurderinger fra YON før vedtak om godkjenning blir gjort. 3.4 Saksbehandling Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Tidspunkt for foreløpig rapport Hva gjelder saksbehandlingsrutiner har Buskerud fylkeskommune sendt inn et skriv utarbeidet av fylkesadvokaten. Skrivet omhandler saksbehandlingsregler for tap av godkjenning. I skrivet redegjør fylkesadvokaten blant annet for forvaltningslovens regler hva gjelder enkeltvedtak. I skrivet blir det sagt at vedtak om godkjenning og tap av godkjenning er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det blir også sagt i skrivet at det skal sendes forhåndsvarsel før det treffes vedtak i sak om tap av godkjenning i henhold til forvaltningsloven 16. I tillegg kommer det frem av skrivet hvordan enkeltvedtaket skal utformes, herunder kravet om begrunnelse. Det blir videre opplistet hva begrunnelsen skal inneholde. Fylkesadvokaten sier også noe om klagerett, klagefrist, fremgangsmåten ved klage og at det skal opplyses om hvem som er klageinstansen. Av rutine for «Tap av godkjenning som lærebedrift» følger det at det skal sendes ut forhåndsvarsel før vedtak treffes og at det i vedtak om tap av godkjenning skal det gis informasjon om klagerett og klagebehandling. I intervju blir det bekreftet at det de ansatte er kjent med det som er sagt i rutinen om forhåndsvarsel og at det er blitt sendt ut forhåndsvarsel i pågående sak om tap av godkjenning. Side 16 av 25

17 Buskerud fylkeskommune har også sendt inn mal for «Avslag på søknad om godkjenning som lærebedrift/opplæringskontor i faget». Av malen fremgår klageadgangen, klagefristen og klageinstans. Fylkesmannen ser også av innsendt vedtak om tap av godkjenning som lærebedrift at klageadgang, klagefrist, fremgangsmåte ved klage og klageinstans blir oppgitt. Det blir bekreftet i intervju at dette blir oppgitt i vedtak om tap av godkjenning. I innsendte godkjenningsvedtak har imidlertid Buskerud fylkeskommunen ikke opplyst om klageadgang, klagefrist, fremgangsmåte ved klage eller klageinstans. Det følger heller ikke av innsendte rutiner for godkjenningssaker at det i vedtaket skal opplyses om dette. Det blir bekreftet i intervju at Buskerud fylkeskommunen ikke oppgir klagefrist, klageadgang, fremgangsmåte ved klage og klageinstans ved positive vedtak på området for tilsynet. Når det gjelder forvaltningslovens krav til begrunnelse er disse oppfylt for alle vedtak Buskerud fylkeskommune har sendt inn i forbindelse med tilsynet. Tidspunkt for endelig rapport Etter foreløpig rapport har Buskerud fylkeskommune sendt inn mal for godkjenningsvedtak. Av malen ser Fylkesmannen at det det i vedtak om godkjenning orienteres om klagefrist, klageadgang, fremgangsmåte ved klage og klageinstans. Buskerud fylkeskommunen har også sendt med en erklæring som sier at de vil ta i bruk den nye malen i sin saksbehandling Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen vurderer at Buskerud fylkeskommune har en rutine som sikrer at det ved enkeltvedtak om godkjenning opplyses om klageadgangen, klagefrist, fremgangsmåte ved klage og klageinstans, jf. forvaltningslovens 27. På bakgrunn av innsendt erklæring finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at Buskerud fylkeskommunen treffer godkjenningsvedtak som er i samsvar med forvaltningsloven 27. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 3.5 Oppfølging og veiledning av lærebedrifter Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Tidspunkt for foreløpig rapport Buskerud fylkeskommune har utarbeidet rutiner for oppfølging av lærebedrifter med opplæringskontrakt, oppfølging av lærebedrifter med og uten lærekontrakt og oppfølging av opplæringskontor. Rutinene angir aktivitetene som skal gjøres, hvem som er ansvarlig for å gjøre aktivitetene og når aktivitetene skal gjøres. Når det gjelder oppfølging av opplæringskontor sier rutinen at fagkonsulenten skal delta på årsmøter/generalforsamlinger og at seksjonsleder skal gjennomføre utviklingsdialoger annethvert år med opplæringskontorene i Buskerud. Fylkeskommunen har lagt ved referater fra gjennomførte utviklingsdialoger. Videre blir det sagt at fagopplæringsseksjonen skal tilby kurs og konferanser og følge opp saker der opplæringskontor er kontraktspart eller samarbeidspartner. Vi har fått forelagt oversikt over gjennomførte kurs for og med opplæringskontorene. I tillegg til dialogmøtene med opplæringskontorene ble det sagt at fagopplæringsseksjonen samlet Side 17 av 25

18 opplæringskontorene to til tre ganger i året til fagsamlinger. Disse samlingene/møtene er også omtalt i innsendt rutine. På disse fagsamlingene blir generelle temaer drøftet. Opplæringsloven var ofte et tema, gjerne ved endringer i lov og forskrift. Videre kunne fagopplæringsseksjonen ta opp ting de ønsket at opplæringskontorene skulle forbedre. I rutinen for oppfølging av lærebedrifter med opplæringskontrakt er det sagt at fagkonsulenten skal gjennomføre møte med lærebedriften/lærekandidaten tilpasset partenes behov, normalt 3-6 besøk i løpet av en to års periode. I intervju ble det bekreftet at lærekandidatene og bedriften ble fulgt opp tett. Ellers skal fagkonsulenten løpende følge opp lærekandidatplanen, i tillegg til å følge opp at lærebedriften skriver halvårsrapport. For lærebedrifter med lærekontrakt sier rutinen at fagkonsulenten skal gjennomføre møte med lærebedriften i løpet av kontraktens første år, samt løpende vurdere behov for ytterligere møter. I intervju kom det frem at fagkonsulenten normalt besøkte lærebedriften to ganger i løpet av kontraktsperioden. Det første besøket var gjerne i løpet av det første halvåret av kontrakten og besøk nummer to på slutten av kontraktstiden. Det ble også sagt at dersom en bedrift hadde behov for tettere oppfølging ville det bli gjennomført. I rutinen er det også sagt at fagkonsulenten skal skrive referat fra møtene i eget skjema som skal registreres i VIGO under kontrakten til den enkelte lærling. Det ble bekreftet i intervju at dette ble gjort. Fylkesmannen ble forelagt et referatskjema. Av skjema ser Fylkesmannen at fagkonsulenten skal gi informasjon om blant annet læreplanen, planlegging av opplæringen, dokumentasjon av opplæringen, vurdering av opplæringen og om eventuell oppfølging. Referatet skal også inneholde avtaler om tiltak. I intervju ble det sagt at dersom det ble oppdaget avvik i henhold til opplæringsloven ville det kommer frem i referatet og bli lagt inn i VIGO. I tillegg har fylkeskommunen utarbeidet skjema «Bedriftens oppfølging av lærekontrakten». Denne får lærebedriften før møtene og innholdet blir tema i møte. I skjemaet er det en sjekkliste for bedriften der de blant annet skal si hvorvidt de har gjennomført halvårsvurdering/samtale, at bedriften har gjennomført opplæring og vurdering og at lærlingen dokumenterer gjennomført opplæring. Fylkeskommunen har også sendt inn rutine for årlig rapport. Det følger av ovennevnte rutiner at lærebedrifter og opplæringskontor skal gjennomføre årlig rapport som skal sendes til fylkeskommunen. I rutinen kommer det frem at fagopplæringsseksjonen skal utarbeide en rapport som viser svarene fra lærebedriftene. Videre er det sagt at fagopplæringsseksjonen skal følge opp lærebedriftene og opplæringskontor med kontrakt, og vurdere kurs og kompetansehevingstiltak på bakgrunn av tilbakemeldinger i rapporten. I intervju ble det bekreftet at fylkeskommunen gjennomførte årlig rapport og bearbeidet resultatet. Fylkesmannen fikk forelagt spørsmålene i årets årlige rapport. Det fremkom videre i intervju at avvik i årlig rapport ble fulgt opp av fagkonsulenten i deres neste møtepunkt med lærebedriften. Når det gjaldt opplæringskontor ble det sagt at avvik ble fulgt opp på dialogmøtene og fagsamlingene. Fylkeskommunen har også sendt inn rutine for avvikshåndtering. Der er det sagt at den som påviser avvik i forhold til bestemmelser i opplæringsloven skal skrive en avviksrapport som skal sendes til den som har ansvaret for oppfyllelse av bestemmelsen, med kopi til overordnet leder. Avviksrutinen slik den foreligger for Fylkesmannen er så generell at det er vanskelig å lese ut av den hva den har å si for fagopplæringsseksjonen. I intervju ble det sagt at seksjonsleder ville få informasjon om de avvikene som det måtte gjøres noe med på kort sikt. Det var gjerne hendelser som berørte lærlingen Side 18 av 25

19 direkte, som for eksempel mobbing på arbeidsplassen. Andre ting som ikke hastet ville fagkonsulentene håndtere selv, som for eksempel at lærebedriften ikke hadde internplan. Det ble sagt at avvik som ikke hastet ville bli tatt opp med lærebedriften på neste besøk. Denne måten å håndtere avvik på kan medføre at det kan gå ett år fra avviket ble oppdaget til forholdet ble tatt opp med lærebedriften. Tidspunkt for endelig rapport Buskerud fylkeskommune har etter foreløpig rapport sendt inn ny rutine for avvikshåndtering, mal for avviksrapport og mal for referat. I rutine for avvikshåndtering er det sagt at den som påviser avviket fortløpende skal skrive avviksrapport. Avviksrapporten skal sendes/gis til den som har ansvaret for oppfyllelsen av bestemmelsen. Det er også sagt at i rutinen at kopi skal gå til overordnet leder. Videre er det sagt at den som har ansvaret for lovområdet fortløpende skal rette opp avvik og rapportere til leder om hvordan saken er løst. Overordnet leder skal fortløpende sikre fremtidig lovoppfyllelse gjennom rutine, mal, opplæring eller andre relevant tiltak. Det følger også av rutinen at overordnet leder ved neste rapporteringstidspunkt skal rapportere om tiltaket til skoleeier. I mal for avviksrapport kommer det frem at det skal settes dato for når avviket skal være rettet opp, hendelsen skal beskrives, korrigeringsforslag med ansvarsplassering skal føres inn og det skal gis forslag til tiltak. I mal for referat ser vi at fylkeskommunen i besøk hos lærebedrifter/opplæringskontor skal snakke om/gjennomgå området for tilsynet med lærebedrifter/opplæringskontor. Videre ser vi at det skal skrives avtaler om tiltak der fylkeskommunen finner avvik og at det skal settes en tidsfrist for å lukke disse avvikene. Det fremgår også av malen at det skrives hvem som er ansvarlig for å gjenopprette lovlig tilstand. Det skal også avtales dato for nytt besøk, der avviket vil bli fulgt opp. I nye rutiner for oppfølging av opplæringskontor/lærebedrifter med lærekontrakt og/eller opplæringskontrakt fremgår det at det ved avvik i lærebedriften/opplæringskontoret skal gis 21 dager etter at orienteringen om registrert avvik er mottatt til å rette opp avviket. Videre følger det av rutinene at merknader til lærebedriftens/opplæringskontorets system for opplæring skal rettes opp senest innen ti dager etter møtedato. Det er videre sagt at dersom merknaden ikke rettes opp innen fristen skal det registreres som avvik i avviksskjemaet Fylkesmannens konklusjon På bakgrunn av det som kom frem i tilsynet finner Fylkesmannen at Buskerud fylkeskommunen har implementert rutine for arbeidet med oppfølging og veiledning av lærebedrifter. Fylkesmannen finner også at fylkeskommunen kartlegger lærebedriftens behov for oppfølging og veiledning og foretar vurderinger av behov for oppfølging og veiledning basert på kartleggingen. Fylkesmannens inntrykk er også at fylkeskommunen sikrer at lærebedrifter som ikke lengre oppfyller kravene og som ikke fratas godkjenning, gis oppfølging og veiledning. Vi viser her til det som er sagt under pkt Etter foreløpig rapport finner Fylkesmannen også at Buskerud fylkeskommune har rutiner som sikrer at det gjennomføres oppfølgings- og veiledningstiltak, jf. opplæringsloven Fylkesmannen finner det også sannsynliggjort at Buskerud fylkeskommune vil gjennomfører oppfølgings- og veiledningstiltak i henhold til behovet, jf opplæringsloven 4-8. Her viser vi til erklæring som Buskerud fylkeskommune har sendt inn etter Side 19 av 25

20 foreløpig rapport, der fylkeskommunen sier at Utdanningsavdelingen vil følge opp endringene i rutinene internt og eksternt. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 3.6 Utarbeidelse av interne planer Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Tidspunkt for foreløpig rapport Som sagt over under pkt har fylkeskommunen utarbeidet rutiner for, oppfølging av lærebedrifter med og uten lærekontrakt og oppfølging av opplæringskontor. Rutinene angir aktiviteten som skal gjøres, hvem som er ansvarlig for å gjøre aktivitetene og når aktivitetene skal gjøres. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se av disse rutinene at fylkeskommunen sikrer at lærebedriftene og opplæringskontorene utarbeider intern plan, jf. opplæringsloven 4-4, første ledd og 13-10, andre ledd. Fylkesmannen ser imidlertid at fylkeskommunen har utarbeidet skjema for intern plan og for «bedriftens oppfølging av lærekontrakt». I sistnevnte skjema er det et punkt der bedriften skal opplyse om det er utarbeidet intern plan. Som nevnt under pkt er disse skjemaene gjenstand for diskusjon på fagkonsulentens møter med lærebedriftene og intern plan kan også være tema på fagsamlinger og utviklingsdialoger med opplæringskontor. Videre ser vi at det også er et spørsmål i årlig rapport om lærebedriften eller opplæringskontoret har utarbeidet intern plan for opplæringen basert på læreplanen for faget. I intervju ble de sagt at fagkonsulenten sjekker om det er utarbeidet intern plan og om den er i samsvar med læreplanen. Dette blir kontrollert på det første besøket i kontraktstiden. Om det fremgår av årlig rapport eller første bedriftsbesøk at lærebedriften eller opplæringskontoret ikke har utarbeidet intern opplæringsplan kommer det frem i intervju at dette vil bli fulgt opp i på neste besøk i lærebedriften eller på utviklingsdialogen med opplæringskontoret. Det vi i praksis si at det kan gå ett år fra lovbruddet ble oppdaget til det blir fulgt opp av fylkeskommunen. Fylkesmannen finner etter en total vurdering av det som kom frem under tilsynet at Buskerud fylkeskommune ikke har rutiner som sikrer at lærebedriften utvikler interne planer. Det følger ikke direkte av innsendte rutiner at Buskerud fylkeskommune skal sikre at det utarbeides interne planer i lærebedriftene og opplæringskontorene. Når det gjelder det å iverksette tiltak der det avdekkes at det ikke utvikles interne planer eller at planene ikke oppfyller kravene i LK06 kan ikke Fylkesmannen se at fylkeskommunen har implementerte rutiner for å sikre dette. Videre er fylkeskommunens avvikshåndtering sutine er så generell at det er vanskelig å se hvordan den dekker avvikshåndtering for manglende utarbeidelse av intern plan. Tidspunkt for endelig rapport Etter foreløpig rapport har Buskerud fylkeskommune sendt inn flere nye rutiner herunder rutine for «Oppfølging av opplæringskontor», «Oppfølging av lærebedrift med lærekontrakt» og «Oppfølging av lærebedrift med opplæringskontrakt.» I tillegg har det også utarbeider ny mal for referat fra besøk i lærebedrift/opplæringskontor. I de nye rutinene for oppfølging er det sagt at merknader til lærebedriftens/opplæringskontorets system for opplæring skal rettes opp senest innen ti dager etter møtedato. Det er videre sagt at dersom merknaden ikke rettes opp innen fristen skal det registreres som avvik i avviksskjemaet. Det følger også av rutinen at ved Side 20 av 25