Takk for invitasjonen til deres gruppemøte mandag 24. november. Benytter anledningen til å si litt om Idretten i Larvik

Transkript

1 NOTAT Til de politiske partiene Takk for invitasjonen til deres gruppemøte mandag 24. november. Benytter anledningen til å si litt om Idretten i Larvik 1/9

2 1. Organisering av Idretten i Larvik - Ca medlemskap fordelt på 59 idrettslag. Av disse er 15 fleridrettslag og 44 er spesialidrettslag. De store fleridrettslagene i Larvik eier og driver i all hovedsak idrettsanleggene sine selv. Larvik kommune yter driftstilskudd. Uansett hvor mye idretten anses å koste vil idretten alltid gi mer tilbake i sitt samfunnsregnskap. - Verdiskapningen idretten representerer i Larvik er på ca. 70 mill. Idretten i Larvik er en stor samfunnsaktør. Vi representerer store verdier. Med nesten medlemskap utøver alle helseforebyggende arbeid. Vi sparer kommunen for store summer ved dette. Verdiskapningen idretten i Larvik representerer er på ca 70 millioner oner. Av dette mottar idretten 14. millioner oner i støtte fra kommunen. (kilde KOSTRA) Idretten er en verdifull ressurs som kommer hele Larvik samfunnet til gode. I Larvik er over 80 % av anleggene eid av av idrettslagene. Det har vært stor fokus rundt nivået på driftstilskuddet som gis til idrettslagene fra kommunen. Siden 2003 er nedgangen på driftstilskuddet 5,3 mill. I tillegg til driftsstøtte yter kommunen hodestøtte for medlemmer under 20 år, på. 200 pr. medlem og dette utgjør totalt 1,3 mill. I istedenfor å se på idretten som en utgiftpost, bør den sees på som en målrettet investering i folks helse, trivsel, bolyst og velvære. Idrett = helse. Å doble rammevilkårene for denne sektoren vil medføre mangfold i besparelser i for eksempel helsebudsjettet, sosialbudsjettet og ikke minst i befolkningens opplevelse av glede og velvære. 2. Driftstilskudd fra Larvik kommune til Idretten i Larvik i perioden Drifttilskudd fra Larvik kommune til idrettslagene År Driftstilskudd Driftstilskuddet (4,1 mill i 2008) går til ca. 30 av kommunens 60 idrettslag, og bistår til drift av blant annet: 24 klubbhus, 6 flerbrukshaller, 13 Fotballbaner (gress), 6 Fotballbaner (grus), 5 kunstgressbaner, Skiløyper, Friidrettsbaner m.m. Til sammenligning er utgiftene til kommunens 4 idrettshaller: Farrishallen, Kveldehallen, Stavernshallen og Bommestadhallen på 4,1 mill pr. år. 2/9

3 3. Følgende anlegg er realisert med spillemidler i perioden (24 mill. 32 anlegg) Navn Bøkeskogen og Kilens Venner Framparken / IF Fram Frøystvet skole Halsen IF Anlegg Lysløypa i Bøkeskogen Halsen IF Halsen IF * Halsen IL Hedrum Sportsskyttere Hvarnes IL Hvarnes IL Hvarnes Skytterlag Kjose IL Kvelde IL Kvelde IL Larvik kommune Larvik kommune Larvik kommune Larvik Kommune Larvik ski Larvik Turn & Idretts forening Larvik Turn & IF Larvik Turn & IF Nanset IF Nanset IF Nanset IF Nanset IL Nanset IL Presteløkka Sporty IL Tjodalyng barneskole Torstrand skole Valby Vel Valby Vel 3/9 Totale kostnader Spillemidler , Rehabilitering av Bergslihallen Utbygging av Bergslihallen Sandhåndball Skytebane luftvåpen Bommestadhallen Hvarnes NA Basket Tennisbane Hvarneshallen Skytebane Saga o-kart Rehabilitering av grusbane Brunla u-skole svømmehall Farrishallen svømmehall - rehab Kveldehallen svømmehall Månejordet kunstgressbane Langrennsanlegg Rehabilitering av kunststoffdekke løpebane - friidrett , , , , , , , , HC tilpasset klubbhus Garasje/lager materiell for drift av skiløyper Lysløype Snøprod. Anlegg/Månejordet Kunstgressbane Skøytebane Delanlegg friidrett ball og turnaktiviteter Ballbane Balløkke m/kunstgress Sum (Egenandeler = 63,9 mill) ,00,00, Idrettshus/lagerbygg, (24 mill utbet.) Halsen står på denne listen, da de har fått tildelt spillemidler i 2008 men utbyggingen er ikke realisert. De som er markert med Rød sift er realisert, men har kun fått 50 % spillemidler i 2008.

4 Fra har det ikke vært noen økning i driftstilskuddet, selv om det har vært store investeringer i Larviks idretten disse årene. Det er søkt om ca. 31 mill. i spillemidler fra , for 33 nyanlegg kostnadsberegnet til ca. 95 mill. Det er tildelt ca. 24 mill i spillemidler i denne perioden (over 4 år). (Se oversikt pkt. 4) Kommunens kostnader ved disse 32 anleggene? Hvis vi trekker ut Halsen -Utbygging av Bergslihallen- til. 21 mill, som ikke er realisert, blir regnestykket slik: For 32 anlegg til 74 mill, har kommunens bidrag vært. 31 mill, herav 11 mill. til idrettslagene. Idrettslagene har bidratt med 19 mill og øvrige parter (skole, vel etc.) har bidratt med 1,4. Tildelte spillemidler er. 24 mill. Oversikten (pkt. 4) viser et fantastisk spleiselag, hvor kommunen slipper unna med under 1/3 av kostnadene ved anlegg som eies av idrettslag. Regnskapet for 5 kunstgressbaner ( herav 1 kommunal) viser en totalkostnad på 36,5 mill, idrettslagene har betalt 9,5 mill.- kommunen 15,5 mill (herav 7,9 for Månejordet, samt tillegg for drenering Larvik Turn og undervarme Kvelde med tilsammen 1,5 mill. Det er tildelt. 11,6 mill. i spillemidler for disse 5 kunstgressbanene. 4. Historikk driftstilskudd: I 1999 var samlet tilskudd til drift av IL 73,5 % av normerte driftsutgifter. I 2000 = 70 %. I 2007 og 2008 var tilskuddet på under 40%. (Kostra)Tallene for 2007 viser at kommunens totale utgifter med Arena var 34,2 mill, det er gitt 9,6 mill til idrettslagene, herav 6,2 i tilskudd og 3,4 til investering. (se vedlegg). KST 097/00: Utredning om kommunal drift av foreningseide idrettsanlegg i Larvik: Her ble det bl.a. besluttet at LK ikke medvirker i org. av driften av de foreningseide idrettsanleggene i kommunen. I 2004 ble det gitt: Halsen IF- garantiansvar lån (kausjon, år) og Nesjar IF-garantiansvar lån (kausjon, 1 mill - 7 år) I 2006 Halsen IF fikk en kommunal garanti på 1,827 mill i 20 år på spillemidler. Rehab. Bergslihallen. Larvik kommune gir Halsen IF en kommunal garanti på 7 mill. i 20 år på spillemidler. Gjelder utbygging. I 2007 ble det forskuttert spillemidler til: Kvelde IL til Kunstgress - 2,5 mill, Nanset IF til snøprod. anlegg - 1 mill. Og Larvik Turn & IF Kunstgress 1,250 mill. 5. Status framover: Etterslep på spillemidler forhåndsgodkjente i kommunen fordelt på 13 ordinære anlegg og 7 nærmiljøanlegg er kostnadsberegnet til 227 mill totalt. Arena Larvik utgjør her. 145 mill og søknadene fra idrettslagene alene utgjør 61,6 mill. Kommunal andel er her estimert til ca.. 78 mill. Herav 48 mill for Arena. Godkjent søknadssum spillemidler for disse er. 36,4 mill. (av disse ble 7 mill tildelt i 2008 for 4 anlegg). 4/9

5 6. Følgende anlegg søker om spillemidler for 2009: Navn Brunla Tennishall Byskogen skole FAU Tjodalyng barneskole Framparken / IF Fram * Halsen IF Halsen IF * Jordet skole Kvelde IL * Larvik Kommune * Larvik kommune Larvik Ski Larvik Ski Larvik Ski Larvik Ski Larvik Turn & IF Nesjar IF Nesjar IF Nesjar IF Nesjar IF Vestfold Fylkeskommune Anlegg Utvidelse av 2 nye baner Friidrett, ball og turn Ballhus (Bygget for flere år siden) Utbygging av Bergslihallen Oppgradere fotballbane Månejordet kunstgressbane Rehab. skolebasseng Hedrum U-skole Planfri yssing m/bro Skiløype/turløype med lys til helårsbruk Skistadion lysløype til helårsbruk Snøproduksjon - Lovisenlund -Nesjarbanen Karlsro Idretts- og Fritidspark, Trinn 1. Kunstgress -Nesjarbanen Karlsro Turvei - Nesjarbanen Karlsro Arena Larvik Sum: Totale kostnader Spillemidler * = tildelt 50 % spillemidler i Forventet egenkapital fra idrettslagene alene er 26 mill. 8 av de ovennevnte anleggene er realisert, og ytterligere 4 er påbegynt. Kommunal andel er her estimert til. 58 mill / 10 mill uten Arena. Dette er vårt ønske for framtiden: Kostnadsøkning i forbindelse med nyinvesteringer må tas med inn i budsjett- og strategidokumentet, da det er her rammen for tilskuddsordningene settes. De siste 4 årene er det gitt i snitt 3 mill i investering pr. år det hadde vært flott om dette beløpet kunne bakes inn i rammene og at det i tillegg kunne legges inn en årlig økning på driftstilskuddet inntil en økning på 5 mill er nådd. 29. oktober 2008 vedtok kommunestyret Kommunedelplan for idrett- og friluftsliv Her er det spes. Kap som det skal rettes fokus mot. Vi har påpekt en viss uforutsigbarhet rundt økonomidelen i denne planen, særlig med hensyn til klare mål og formuleringer i forhold til hvor stor andel kommunen ønsker å bidra med til investering/drift av idrett og friluftsliv i kommunen. Vi håper ikke Rådmannens forslag til vedtak er et svar på dette. Idrettslagene har meldt inn langsiktige planer, ref. Kap og Vi planlegger ikke for de neste 4 årene, men for neste generasjon - og trenger langsiktig økonomiske forutsetninger. I vår prioritering av søknader i forbindelse med strategidokumentet , er de 5 første søknadene gjentatt fra Når det foreslås en oppjustering av alle leiesatser med 4,5 % og ingen økning i driftstilskuddet, betyr jo dette en direkte nedgang i driftstilskuddet. 5/9

6 Når disse 53 anleggene er i mål (ref. pkt. 4 og 6), kan vi prioritere nye anlegg som Stavern idrettspark (Kaken), Framparken, Kvelde Vannski, NMK Larvik og Månejordet Fase II. Realiseringen av anleggene ovenfor vil også sie samhandling med skole, barnehage, idrettslag, andre foreninger i nærmiljøet og den uorganiserte fysiske aktiviteten. Vi har kjempet i en årrekke for å øke driftstilskuddet til idrettslagene, spesielt i forhold til utviklingen senere tid. Idrettens samfunnsregnskap og reelle kostnader for idrettsanleggene er lagt fram. Det legges ned utrolig mye arbeid og frivillig innsats rundt om i idrettslagene, for å legge forholdene til rette slik at Larvik befolkning - i alle aldre - skal kunne drive idrett og være i fysisk aktivitet. En foreløpig oversikt over aktivitetsnivået til alle idrettslagene i byen, kan vise til rundt 220 fotballag, 100 håndballag, og i tillegg kommer alle som deltar i turn, ski, sykling, golf og øvrige idretter. Halsen IF alene har over 720 personer i sitt idrettsvirke pr. uke. Det er breddeidretten som drar flest publikum pr. uke i Larvik. Viser igjen til vårt brev: Søknader i forbindelse med strategidokumentet , datert 4. november I tillegg til idrettens egenverdi, bidrar også idretten til en rekke andre positive effekter, som for eksempel bedre helse og vennskap. Vi vil på ny synliggjøre de positive effektene av idrett, og be om at kommunen øker sitt økonomisk bidrag til idretten. Positive effekter av idrett: Forebygger hjerte- karsykdom, en rekke eftformer, type 2 diabetes, vektøkning, etc. Øker livskvaliteten, forbedrer stemningsleie, demper og forebygger angst og depresjon. Idrettsungdom debuterer senere med alkohol og drikker sjeldnere enn ungdom utenfor idretten. De som trener mest er også de som drikker minst. Det er færre røykere blant ungdom som driver idrett, enn blant de som ikke driver idrett, og de som røyker blant de aktive røyker dessuten mindre og er sjeldnere dagligrøykere. Organisert idrett tilbyr et miljø hvor bruk av narkotiske stoffer ikke er akseptert. Fysisk aktivitet kan benyttes som et virkemiddel for å få ned sykefraværet; særlig omfanget av skulder-, nakke-, ryggproblemer kan reduseres. Organisert idrett har en særlig god evne til å utvikle vennskap og sosiale relasjoner mellom medlemmene. I én undersøkelse er samfunnskostnader forbundet med alkohol, tobakk og narkotika anslått til 227 milliarder oner per år. Årlige kostnader forbundet med sykefravær anslås til ca 90 milliarder oner. Idrett og fysisk aktivitet bidrar til å redusere disse kostnadene. I tillegg viser vi til økt voldsbølge i byen vår, hvor politiet selv påpeker at de fleste involverte viser seg å mangle tilhørighet til fritidsaktiviteter. Konklusjon: Idrett = Helse, mestring, glede og fellesskap (herunder integrering). Tilrettelegging for barn- og unges oppvekstvilkår og forebyggende helsearbeid er en kommunal oppgave idretten kan sees på som et verktøy for å nå vedtatte mål. 6/9

7 7. Idrett vs. Kultur Idrett = Kultur Kulturrådet påpeker, helt korrekt, at det foreligger et høyere søknadsbeløp fra idretten samlet sett enn kultursektoren - og ber om at sektorene blir vektet likt. Ønsker ikke å innlede til debatt på dette, men: Idrett har flere medlemmer og lag enn kultur. Idrett har større oppslutning av unge under 20 år, og det er også høyre forventninger til økt oppslutning. (Ref. Strategi Dok. Del 2 side 19, Styringsmål: God oppslutning om kultur- og idrettsforeninger.) Idretten eier og drifter- i hovedsak sine egne anlegg, og er den desidert største gruppa i frivillig sektor i Larvik kommune. Til sammenligning er Bølgen er et bygg for kultur som er helfinansiert av kommunen (200 mill). For Sliperiet gjelder en egen leieavtale for bl.a. Stiftelsen Studio Nille. Kongegata 1 huser som kjent en ungdomsklubb. Korps som er støtteberettiget fra kultur har ingen utgifter ved leie av klasserom eller gymnastikksal. Idrettslag betaler timepris ved leie av idrettshaller, baner o.l. En direkte sammenligning blir at et idrettslag skal fra 2009 betale 142 pr. time i svømmehaller/ idrettshaller, mens et korps kun skal betale. 72,- for svømmehall. Vi ser gjerne at frivillige organisasjoner og lag har like vilkår i kommunen, gjerne utifra medlemsmassen den representerer. Tusen takk for oppmerksomheten! Vennlig hilsen Ann-Kristin Aanstad for Larvik Idrettsråd 7/9

8 Ekstra bilag Konsekvenser ved redusert driftstilskudd. Larvik Idrettsråd kan dokumentere at driftstilskudd til klubber og lag som eier egne idrettsanlegg i Larvik har siden 2000 hatt et reelt kutt i kommunalt driftstilskudd. Sett i relasjon til politiske partiers intensjon med idrettsbevegelsen i Larvik får slikt kutt dramatiske følger. Å ha ideelle mål for barn og unge som driver positiv aktivitet i form av idrett og fysisk aktivitet er ikke en kostnad, det er en investering. I et idrettslag er veldig mange yrkesgrupper representert, og fellesnevneren er FRIVILLIG INNSATS Konsekvenser av kutt fører til: Kontingenten til laget må økes. Resultat: flere ekskluderes fra å delta pga økonomi. Tilbudet til barn og unge blir sterkt redusert. Treninger og sosialt tilrettelagte arenaer blir nedprioritert for regninger må betjenes. Alt for stor % av frivillig arbeid blir rettet mot inntektsbringende tiltak istedenfor aktivitet. Mer og mer spesialiserte anlegg ever spesialkompetanse for drift og kostnadene lir høyere. 8/9 Læreren med pedagogiske evner må stå i kiosken og pengene går til diesel til traktor. Sosiologen må bake kake og pengene går til strøm for flomlys. Økonomen må selge billetter og pengene går til brøyting av baneanlegg. Redusert tilskudd til anlegg Gartneren må organisere papirinnsamling og pengene går til klipping av gressbaner Snekkeren må organisere lotteri og pengene får til ny vaskemaskin. 14 åringer må trene 12 åringer for de voksne må jobbe med inntektsbringende tiltak. Treneren med utdanning må organisere cup og pengene går til renhold.

9 Påstanden er: drift av idrettsanlegg og gjennom dette idrettslag er ikke en kostnad det er en investering. Forsking viser: Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av funksjonelle kvaliteter som aerob kapasitet, muskelstyrke, spenst, motoriske ferdigheter og bevegelighet. For å dra nytte av det helsegrunnlaget som fysisk aktivitet bidrar til å legg i unge år, er det nødvendig å forsette å være fysisk aktiv i voksen alder. Regelmessig fysisk aktivitet synes å fremme barn og unges selvaktelse, og barn og unge som er involvert i fysisk aktivitet synes å være mindre plaget av psykiske helseproblemer. Bare ved å øke det norske folks vaner for fysisk aktivitet til lett til moderat aktivitet kan milliarder av penger spares på helsebudsjettet. Spesielt blir sykdommer som : Kreft Kostnad ca milliarder årlig 10 % reduksjon Høyt blodtrykk Kostnad ca 1.5 milliarder årlig i medikamenter reduksjon med millioner Diabetes type 2 Kostnad ca 5 milliarder årlig reduksjon 1 milliard Og så stiller vi spørsmålstegn ved om etablering/drift og vedlikehold av anlegg og områder for fysisk aktivitet er et gode for lokalsamfunnet? - eller om det bør ses på som en kostnad?. Vår påstand er at de menneskelige verdiene som spares er langt mer verdt enn pengene, men tross alt bare på disse tre sykdommene kan altså minst 3 milliarder spares årlig. Omregnet til Larviks tall blir dette ca 30 mill årlig bare for disse tre sykdommene. Tenkt hvilke anlegg og tiltak vi kunne gjort for dette årlig! Idretten har gjennom alle årtier legitimert sin tilstedeværelse gjennom ulike samfunnsnyttige formål. Fra staren midt på tallet, hvor forsvar av landet var viktig, til dagen hvor egenverdi og nytteverdi legges til grunn. Fakta er at idretten til alle tider har snudd seg rundt i samfunnet etter samarbeidspartnere som kan være med å styrke den frivillige innsatsen som gjøres. I dag er skoleverket og helsevesenet viktige sektorer idretten søker samarbeid med. Spørsmålet kan stilles om ikke disse og andre sektorer burde søke samarbeid med idretten. Idrettsbevegelsen gjør det for å få endene til å møtes og ut fra ideelle formål. Lokale idrettslag ønsker å tilby barn og unge et trygg, positiv og aktiv fritid. De observerer at gymtimene i skoleverket ikke er tilstrekkelig for å nå mål om 60 min aktivitet i løpet av en dag. De observerer at dagens skolebarn ikke tilbys tilfredsstillende svømmeundervisning med mer. Dermed vil frivillige også ta av sin dagtid for å bøte på dette. Når man i tillegg opplever at grunnlaget for drift av de anlegg barn og unge skal være aktive i redusere, blir oppgaven plutselig ikke lystbetont lenger. Man blir trukket inn i vanskelige politiske dilemmaer som man ikke hører hjemme i. At man i tillegg må slutt med sitt ideelle virke i form av aktivitets rettet tiltak, og fokusere mye av sin fritid til inntektsbringende tiltak vil motivasjonen for sin innsats raskt falle. Dette medfører dårligere trenere og aktivitetstilbud, barn og unge får et dårligere tilbud som igjen fører til økt frafall fra idrett. Resultatet er en ond sirkel som til sist fører til økte helsebudsjett, økt iminalitet og negative samfunnstrekk som vi alle kan være enige om kan se på som en KOSTNAD og slettes ingen INVESTERING. 9/9