Rapport nr. 4. Konsekvensvurdering naturmangfold ved etablering av hyttefelt på Skårnes, Ballangen kommune

Transkript

1 Rapport nr. 4 Konsekvensvurdering naturmangfold ved etablering av hyttefelt på Skårnes, Ballangen kommune September 2018

2 Oppdragsnr.: 4 Oppdragsnavn: Skårnes hyttefelt, KU naturmangfold Dokument nr.: Filnavn: Skårnes KU rev Revisjon [Tekst] Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Gunnar Kristiansen Geir Frode Langelo Gunnar Kristiansen Konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING, UTBYGGINGSPLANER OG PLANOMRÅDET METODE DATAINNSAMLING Eksisterende informasjon Feltundersøkelser RETNINGSLINJER VURDERING AV VERDI VURDERING AV PÅVIRKNING VURDERING AV KONSEKVENS Sammenstilling Skadereduserende tiltak NATURVERDIER OG VERDISETTING NATURGRUNNLAGET Klima og vegetasjonssoner, berggrunn og løsmasser LANDSKAPSTREKK OVERORDNEDE KARAKTERISTISKE TREKK VIKTIGE NATURTYPER VILTFOREKOMSTER RØDLISTEARTER SAMMENSTILLING AV NATURVERDIER VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER ALTERNATIV UTBYGGINGSALTERNATIVET SAMMENSTILLING OG RANGERING VURDERINGER I FORHOLD TIL UTREDNINGSKRAV I NATURMANGFOLDLOVEN SKADEREDUSERENDE TILTAK KILDER SKRIFTLIGE KILDER... 23

4 Forord I forbindelse med planer med detaljregulering av område på Skårnes i Ballangen kommune har Natur og Samfunn As utarbeidet KU for naturmangfold. Formålet med planen er å legge til rette for etablering av boliger, fritidsboliger, rorbuer og småbåthavn/flytebrygge på eiendom gnr./bnr. 64/7 i Ballangen kommune. Eksisterende landbruksarealer innenfor planområdet ønskes ivaretatt i størst mulig grad.

5 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Multiconsult har Natur og Samfunn AS utført en konsekvensutredning på temaet naturmangfold i forbindelse med planer om detaljregulering av område på Skårnes i Ballangen kommune Datagrunnlag Vegvesenets håndbok V712 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltundersøkelser, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra uten betydning, noe, middels, stor og svært stor verdi for temaet. Virkningen av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra Sterkt forringet/ødelagt, forringet, noe forringet, ubetydelig endring og forbedret. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Registreringer Det er registrert 1 lokalitet/forekomst som er verdivurdert. Dette er en rik boreal løvskog av liten/lokal verdi Verdivurdering Samlet sett vurderes verdiene for tema naturmangfold til å være liten- middels. Dette særlig på grunnlag av rik boreal løvskog av lokal verdi samt at hele området består av høgstaudeskog og lågurtskog av noen verdi. Konsekvenser Det er gjort en samlet vurdering av registrerte naturverdier og gitt tiltaket liten negativ konsekvens.

6 2. INNLEDNING, UTBYGGINGSPLANER OG PLANOMRÅDET I forbindelse med planer med detaljregulering av område på Skårnes i Ballangen kommune har Natur og Samfunn As utarbeidet KU for naturmangfold. Formålet med planen er å legge til rette for etablering av boliger, fritidsboliger, rorbuer og småbåthavn/flytebrygge på eiendom gnr./bnr. 64/7 i Ballangen kommune. Eksisterende landbruksarealer innenfor planområdet ønskes ivaretatt i størst mulig grad. Deler av planområdet er i kommuneplanens arealdel, vedtatt , avsatt til hhv eksisterende og framtidig LNFR-område med spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse, og del av planområdet er avsatt til hensynssone H710 Hurtigbåt- og fergekai. Kommunestyret vedtok i februar 2017, i sak 7/17, å oppheve denne hensynssonen, slik at hele området avsettes til LNFR-område. Dette med bakgrunn i tiltakshavers ønske om å regulere eiendom gnr./bnr 64/7. Planområdet berøres av eksisterende og nye områder avsatt til spredt bolig-, fritids eller næringsbebyggelse. Arbeidet med reguleringsplanen ble igangsatt i juli Ballangen kommune vurderte den gangen planen til å være i tråd med kommuneplanens arealdel, og ikke omfattet av Forskrift om konsekvensutredninger. Planoppstart ble varslet. I den forbindelse har Fylkesmannen gitt uttalelse om at de vurderer planarbeidet til ikke å være i tråd med overordnet arealplaner, og at planlagte tiltak ikke kan defineres som spredt bolig- og fritidsbebyggelse. De påpeker at planen omfattes av Forskrift for konsekvensutredninger og derfor må konsekvensutredes. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet planprogram, og reguleringsarbeidet er varslet på nytt. Planprogrammet beskriver blant annet at temaet naturmangfold skal utredes for området.

7 Figur 1. Beliggenheten ved Kjeldebotn/Ballangen

8 Figur 2. Avgrensing av området. 3. METODE 3.1 Datainnsamling Eksisterende informasjon Fylkesmannens miljøvernavdeling er blitt forespurt om aktuell informasjon om registrerte naturverdier i området. I tillegg er det søkt i flere relevante, nasjonale databaser, primært Artsdatabankens tjeneste Artskart og Miljødirektoratets Naturbase Feltundersøkelser Feltundersøkelsene ble utført Det var gode forhold, med overskyet og vindstille. 3.2 Retningslinjer

9 Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres». Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres. Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene av inngrepene som er planlagt. Framgangsmåten baserer seg på metodikken som er beskrevet i V712 fra Statens vegvesen (2018). 3.3 Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller et område. Verdien fastsettes på grunnlag av kriterier som er gjengitt i Tabell 2. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter, benyttes DN håndbok 19 for kartlegging av marine naturtyper som metode. For verdisetting av vannforekomster er økologisk status fra vann-nett.no, og kriteriene fra Statens vegvesen sin håndbok V712 benyttet. Tabell 1. Kriterier for vurdering av naturmangfoldets verdi. Landskaps-økologiske sammenhenger Vannmiljø/ Miljøtilstand Verneområder, NML. kap. V Naturtyper på land og i ferskvann Naturtyper i saltvann Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder uten landskapsøkologisk betydning. Vannforekomster i tilstandsklasser svært dårlig eller dårlig. Sterkt modifiserte Forekomster. Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype. Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype. Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon. Arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper). Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep. Landskapsvernområder (nml. 36) uten store naturfaglige verdier Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori C. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT. Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon. Arealer med sentral sammen-bindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper). Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå. Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god. Verneområder (nml 35, 37, 38 og 39) Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A. Lokaliteter i verdikategori B og A. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR

10 Geologiske forekomster Artsforekomster Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR For verdisetting av ev ferskvannslokaliteter (i praksis fisk og elvemusling) er DN-håndbok 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2001) benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Norsk rødliste for 2015 er benyttet i arbeidet. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Hilmo m.fl. (2015) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. 3.4 Vurdering av påvirkning Påvirkning er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Påvirkningen vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert og gjøres i forhold til 0-alternativet. Midlertidige virkninger påført under anleggsarbeidene vil vurderes for seg selv og ikke virke inn på tiltakets konsekvenser. Kun i tilfeller der slike virkninger gir langvarige eller permanente endringer, vil konsekvensvurderes. Eksempel på midlertidige virkninger kan for eksempel være støy fra anleggsområdet som hindrer vilt å bruke en viltkorridor en periode mens anleggsarbeidet pågår. Arealbeslag er derimot tiltak som vil gi permanente virkninger. Inngrep i viktige naturtyper er også virkninger av tiltaket som i de fleste tilfeller regnes som langvarige eller permanente inngrep.

11 3.5 Vurdering av konsekvens Med konsekvenser (forringelse eller forbedring) menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og påvirkning. Figuren som er vist under er en matrise som angir hvor forringet eller forbedret et område blir ut fra gitt verdi og påvirkning. Figur 1. Konsekvensmatrise. Kilde: V712 (Statens vegvesen 2018). Tabell 2. Skala og veiledning for konsekvensvurdering av delområder. Skala Konsekvensgrad Forklaring minus ( ) Den mest alvorlige miljøskaden som kan oppnås for delområdet. Gjelder kun for delområder med stor eller svært stor verdi minus (- - -) Alvorlig miljøskade for delområdet minus (- -) Betydelig miljøskade for delområdet. - 1 minus (-) Noe miljøskade for delområdet. 0 Ingen/ubetydelig (0) Ubetydelig miljøskade for delområdet. +/++ 1 pluss (+) Miljøgevinst for delområdet: 2 pluss (++) +++/ pluss (+++) 4 pluss (++++) Noe forbedring (+), betydelig miljøforbedring (++) Benyttes i hovedsak der delområder med ubetydelig eller noe verdi får en svært stor verdiøkning som følge av tiltaket Sammenstilling For hvert aktuelle alternativ angis en samlet konsekvens med 0-alternativet som referanse. Alternativene er gitt en innbyrdes rangering etter konsekvensgrad. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres høyest (rang 1). I tillegg kan det foretas faglige avveininger av ulike årsaker. Det

12 kan for eksempel være at en rødlisteart gis mindre vekt enn metoden skulle tilsi, fordi den i en region er veldig vanlig Skadereduserende tiltak KU-forskriften setter krav til hvordan forebygge skadevirkninger av et tiltak. Jamfør 23 skal KU «beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn både i bygge- og driftsfasen». Tiltakene som skal beskrives i henhold til forskriften kan deles i to grupper: 1. Skadereduserende tiltak (tilpasninger) som er lagt inn som en forutsetning i og kostnadsberegnet som en del av utredningsgrunnlaget for konsekvensutredningen. 2. Skadereduserende tiltak som utreder kan foreslå i tillegg til tiltakene i 1, og som kan bidra til å minimere/redusere ytterligere negative virkninger av et prosjekt (eventuelt gjøre det enda bedre). Disse tiltakene inngår ikke i selve konsekvensvurderingene, men det redegjøres for hvordan de vil kunne endre konsekvensen for det aktuelle delområdet. Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad for tiltakshaver, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. 4. NATURVERDIER OG VERDISETTING 4.1 Naturgrunnlaget Klima og vegetasjonssoner, berggrunn og løsmasser Området er i svakt oseanisk seksjon (O1) i mellomboreal sone. Området har relativt mye årsnedbør som er fordelt over hele året og har milde vintrer. Berggrunn og løsmasser Berggrunn består i stor grad av kalkspatmarmor som gir gode vekstbetingelser for rikere vegetasjonstyper og basekrevede arter.

13 Figur 4. Berggrunnskart over området. Området er i stor grad overdekket med fjord og havavsetninger.

14 Figur 5. Løsmassekart over området. 4.2 Landskapstrekk Området tilhører landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms. Landskapet i denne vidstrakte regionen domineres av varierte fjordlandskap, hav og fjell. Generelt binder fjordene og kulturlandskapet denne regionen sammen. Høye og rolige fjellmassiv er vanligst. Den smale strandflata ligger ofte som en brem mellom sjøen og landskapet ellers. Ett karaktertrekk for regionens fjorder er at ytre deler skjermes bak en lunende krans av større halvøyer og øyersom regel blir høydeforskjellen mellom sjøflate og fjelltopp større dess lenger inn i landet fjordene trenger. De omkransende landformene til disse lengste fjordene veksler fra mer rolige avrunda ås- eller lavfjellsformasjoner til mer alpint ville og opprevne tindepreg. Dette er karakteristisk for Ofotfjorden som Skårnes og Kjeldebotn er lokalisert til. Området ligger ganske langt ut i fjorden og er preget av avrundete fjellformer der tindepreget er mer karakteristisk lenger inn i fjorden mot øst og mot Efjord. Lokalt preges området av et hei og åslandskap med jordbrukspreg med fjorden som blikkfang mot vest. Det er også lune viker og øyer og holmer i dette fjordlandskapet.

15 4.3 Overordnede karakteristiske trekk Tiltaksområdet ligger nært Kjeldebotn tettsted som preges av spredt bosetning og landbruksarealer. Skårnes er preget av landbruksarealer som de siste årene i liten grad har vært holdt i hevd. Det er vekslende med skoglunder innimellom og rekker med løvtrær langs jordene. Selve planområdet domineres av frodig bjørkeskog som er blandet med selje, or, rogn og osp. Skogen har preg av å ha vært beitet tidligere. Mot sjøen er det en smal brem med grovere grusstrand, holmer og småøyer. Generelt består området av frodig høgstaudeskog dominert av bjørk og med innslag av lågurtvegetasjon. Det er spredte innslag med selje, rogn og osp. På tuer og høyereliggende deler av området, blant annet på Orrehaugen er det svak lågurtvegetasjon. På enkelte fuktigere partier kommer det inn noe litt sumpskogsarealer med innslag av blant annet bekkeblom.i øvre del av området er det i større grad preg av tynningshogst. Figur 6. Åpen høgstaudeskog med bjørk dominerer. Preg av hogst.

16 Figur 7. Høgstaudebjørkeskog med preg av tidligere beite Hele området har trolig tidligere vært beitet, og kan karakteriseres som beiteskog som ikke har vært holdt i hevd de siste årtiene. Det er spredte innslag av gras og einer og skogen er generelt åpen. Det er generelt lite død ved. Dominerende arter er enghumleblom, mjødurt, skogstorkenebb, kvitmaure og vendelrot. Tyrihjelm, nesten på grensen til sin nordgrense i Norge, forekommer spredt over området. Andre vanlige arter er fjellfiol, firblad, legevintergrønn, gjerdevikke og myskegras. Gulefrøstjerne som er en mer krevende og sørlig art forekom i nedre del av området. Under Orrehaugen, mot nordvest i området, er det et ospebestand med enkelte eldre trær og en del død ved. Langs jorder mot øst og sør er det noen enkelttrær/alleer med grovvokst selje fra det gamle jordbrukslandskapet.

17 Figur 7. Enkelte store, gamle seljer langs jorder i området. Strandlinja består generelt av en smal omtrent 10 meter bred strandengsone dominert av blant annet rødsvingel. Figur 8. Smal brem med strandengvegetasjon Mot holmen/øya utenfor og i fjæresonen mot dette området er det et lavere nivå av sandgrusstrand med tuer og spredte innslag av strandarter som fjæresivaks, havbendel,

18 skjørbuksurt, strandkryp, strandkjempe og strandrug. Det er relativt store arealer med mudderbanker utenfor strandsonen. Figur 9. Holmene og øyene med mudderfjærer utenfor fjæresonen til området Bakenfor strandsonen mot skogen er det en høgstaudesone dominert av vendelrot og mjødurt. Bakenfor denne er det åpen skog med haugstaudeinnslag og mye einer. 4.4 Viktige naturtyper Det er fra før ikke registrert viktige naturtyper innenfor tiltakets influensområde. Naturbasen viser ingen viktige avgrensete naturtyper for området. I denne kartleggingen er det avgrenset et lite areal med rik boreal løvskog dominert av osp. Naturtypen er en rødlistet naturtype (Norsk rødliste for naturtyper. Vegetasjonen er en blanding av høgstaudevegetasjon og lågurtvegetasjon. Arealet som er avgrenset er lokalisert under Orrehaugen mot vest og består av et lite ospeholt der enkelte av trærne begynner å bli av større dimensjoner med noe død ved. Lokaliteten er forholdsvis liten med lite kontinuitetspreg og gis lokal verdi-c. På sikt vil den kunne få høyere verdi hvis den får utvikle seg fritt og ikke berøres av hogst og har et potensial for sjeldne lav og vedboende sopp.

19 Figur 10. Åpen lågurt-høgstaudeskog med osp-rik boreal løvskog Figur 11. Avgrensing av ospeholtet under Orrehaugen

20 4.5 Viltforekomster Fuglelivet ved sjøen virket relativt fattig med to par tjeld og et par strandsnipe som eneste registreringer. Tidspunktet for kartlegging var for seint for å registrere trekkfugl men det vurderes at mudderfjærene har en såpass begrenset utstrekning innenfor eller tilgrensende planområdet at det er av mindre verdi for rastende ender og vadefugl. 4.6 Rødlistearter Det ble ikke registret noen rødlistearter under feltarbeidet. Artskart viser heller ingen rødlisterter innenfor området. 4.7 Sammenstilling av naturverdier Figur 2. Tabellen viser de avgrensa lokalitetene ved planområdet, samt deres verdi etter håndbok V712. ID Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Verdilinjal Lok 1 Orrehaugen Rikløvskog med osp Liten-Middels 5. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER 5.1 Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold. Alternativet brukes som referanse ved vurdering og sammenstilling av omfang og konsekvenser av tiltaket. 0-alternativet settes uansett pr definisjon til intet omfang. Med intet omfang vil også konsekvensen av 0- alternativet for naturmangfoldet bli ubetydelig. 5.2 Utbyggingsalternativet Hele området- liten verdi Området domineres av gammel beiteskog med høgstaudedominans og med bjørk som dominerende treslag. Skogen har lite kontinuitetspreg og er preget av tynning og hogst. Det er mye av denne typen skog lokalt. En utbygging med hytter og adkomstveier vil medføre en del arealbeslag, men påvirke naturtilstanden i området i mindre grad. Påvirkningen er liten-middels

21 Lokalitet 1, under Orrehaugen Verdi: Liten-Middels Ved å unngå regulering av hyttetomter innenfor denne delen av området vil lokaliteten i liten grad bli berørt av hyttefeltet. For fuglelivet vil det kunne bli en del forstyrrelser slik at verdien som leveområde vil bli redusert. Ospeholtet er av mindre utstrekning, og det finnes store bestander med ospeskog lokalt ellers utenfor området. Påvirkningen er lite. Stort Middels Liten Lite Middels Stort negativ negativ negativ positiv positiv positiv Samlet: Liten verdi og liten-middels påvirkning. Konsekvensen er derfor liten (-1). 5.3 Sammenstilling og rangering Tabellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-alternativet og utbyggingsalternativet i driftsfasen. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirkningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 3. Sammenstilling av konsekvensvurdering. Lokalitet Verdi Påvirkning Hele området Lok 1 liten Liten- Middels Konsekvens 0-alternativet Liten-middels 0 lite 0 Konsekvens utbyggingsalte rnativet -1-1 Samla konsekvens Beslutningsrelevant usikkerhet 0-1 Liten Middels 5.4 Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

22 En har gjennom denne utredning vurdert naturverdier i tilknytning til planområdet, samt ev verdier innenfor influensområdet i og utenfor planområdet. Det ble ikke registrert naturtyper eller rødlistede arter som vil bli bygget ned. Det ble avgrenset et lite ospeholt med rik boreal løvskog som ikke blir bygget ned dersom hyttetomter ikke blir lagt ut innfor denne lokaliteten. Planområdet er ikke sjekket for svartelistede arter, men det antas at dette ikke forekommer eller forekommer i liten grad. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt i forhold til å vurdere konsekvensene av hyttefelt. 9 Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det er noe usikkert om mudderfjærene i området har betydning for trekkfugl men det antas at dette har begrenset betydning. Det forekommer store/større mudderfjærer øst og vest for planområdet. Naturtypene på land vurderes å være godt nok kartlagt selv om tidspunktet var noe tidlig for registrering av høyere planter og spesielt sopp. En har derfor ikke funnet grunn til å ta i bruk føre-var-prinsippet. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tiltaket skjer i et område som er berørt av hogst og domineres av beiteskog som ikke har vært holdt i hevd de senere årene. Vegetasjonstypen er høgstaudeskog som forekommer vanlig lokalt i området på grunn av rik berggrunn og god vanntilgang i jordsmonnet. Samlet belastning vurderes som liten for arter og naturtyper. 5.5 Skadereduserende tiltak Det viktigste skadereduserende tiltaket er å unngå nedbygging av det lokalt verdifulle ospeholtet innefor planområdet. I forbindelse med istandsetting av adkomstveier og eventuelle anleggsområder må masser ikke tilføres eller håndteres som kan forårsake innføring eller spredning av fremmedartersvartelistearter. Ved tilsåing bør det brukes naturfrøblandinger

23 6. KILDER 6.1 Skriftlige kilder Artsdatabanken Tjenesten Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-ha ndbok 11. Revidert Direktoratet for naturforvaltning 2001, rev Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-ha ndbok 19. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. ISBN: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger: Statens vegvesen 2006, Håndbok V712, revidert 2018.

24 Natur og Samfunn AS Bernt Lies veg 8B 7024 Trondheim T