november årgang aktuelt om misjon og kirke Rådsmøte 4 Oppsagt etter 35 år 10 GF-komiteene er i full gang 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "november 2010 165. årgang aktuelt om misjon og kirke Rådsmøte 4 Oppsagt etter 35 år 10 GF-komiteene er i full gang 12"

Transkript

1 november årgang aktuelt om misjon og kirke Rådsmøte 4 Oppsagt etter 35 år 10 GF-komiteene er i full gang 12

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (80 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS. faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden Fritt fram Misjonærkontakten Rundturen Bokomtale Nytt NMS U-sidene forsiden: biskop dr. n. p. phaswana fra sør-afrika, var en av deltakerne på kirkelederkonferansen og rådsmøtet i oktober foto: eivind hauglid i dette nummer norge: Rådsmøtet: Våg meir! norge: Kyrkjeleiarkonferansen italia: Ble kristen gjennom kunst norge: Oppsagt etter 35 år norge: GF-komiteene er i full gang kamerun-mali: Nye misjonærer mali: Adventsløpere skaper arbeidsplasser mali : Misjonærmøtet Les om viktige tankar og konstruktive innspel som kom fram under Det Norske Misjonsselskap sitt rådsmøte nyleg.

3 8 Han har ateistisk bakgrunn, ble 10 Inger Øybekk blei oppsagt etter 35 år 12 Møt noen av alle de frivillige som er 18 Adventsløpere skaper arbeidsplasser kristen gjennom kunst i NMS og opplever det engasjert i ulike i Mali. Les om tekstil- og synes at misjon i som ei stor sorg. komiteer for å forbere- kunstneren Elie Dolo, Europa er viktig. Les Her deler ho tankar de neste sommers som også tilbyr utdan- om tyskeren Thomas rundt dette med generalforsamling i ning til unge som ikke Müller i Italia. Misjonstidende. Kristiansand har fått skolegang. kjære lesar helsing frå redaktøren I Det Norske Misjonsselskap (NMS) har vi nå Når eg vert spurt om korleis det står til i NMS, levd i ein krevjande økonomisk situasjon i godt har eg ofte svara: Det er ei tøff og vanskeleg tid, over eit år. Det er mange som merkar dette, og men eg håpar og ber om at organisasjonen må fleire som har fått erfare det personleg. Misjonstidende har prata med ei av dei som rett før som- trur eg vi vil. kome styrka ut av denne situasjonen. Og det maren fekk beskjed om at det ikkje lenger var eivind hauglid jobb for henne i NMS. Det var mange rundt omkring i Norge som fekk denne beskjeden. Det er måte nytt håp og ny inspirasjon. Eg skulle ønskje Kyrkjeleiarkonferansen og rådsmøtet ga i så ikkje fyrste gongen NMS har vore i ein bølgedal økonomisk sett. Fleire gonger tidlegare har t.d. misjonærar som fargerikt fellesskap med deltakarar frå ca 15 land. at de alle kunne ha vore til stades dei dagane. Det var eit har vore klar til å reise, blitt haldne tilbake. På kyrkjeleiarkonferansen var temaet born og unge i kyrkja, og det engasjerte alle. Landsstyrets forslag til ny Det var spesielt å prate med Inger (sjå side 10). 35 år er strategi vart diskutert på ein god måte på rådsmøtet, med mange arbeidsdagar. Det er nesten heile den yrkesaktive konstruktive innspel frå heile verda. karrieren. Som ung misjonsstudent var eg til stades då Inger Øybekk vart utsendt frå kretsmøtet i Mandal til teneste i Brasil. Det står respekt av Inger sine tankar og må- Eg byrjar å gle meg til generalforsamlinga til sommaren! ten ho formulerer seg på. Det er til å bli klok av, som generalsekretæren kommenterer. misjonstidende

4 kirkelederkonferanse & rådsmøte 2010 tok ordet for å understreke kor viktig NMS sitt arbeid i Norge er for den vidare rekruttering. Også Norge er eit misjonsland, vart det sagt. Kva er vår rolle, vi som er i NMS i Norge? Vi er mykje meir enn innsamling, vi er ein del av den verdsvide kyrkja, sa Astrid Wessel, leiar av regionstyret i Trøndelag. Det er ikkje alltid like lett å prate om innsamling, men utan pengar kan vi ikkje utføre den oppgåva vi har fått, sa Åslaug Ihle Thingnæs, innsamlingsleiar i NMS. Våg meir! «NMS formidlar tru. Tru gjev håp og forandrar menneske, og menneske forandrar verda.» tekst & foto: eivind hauglid Eg reknar med at du har merka deg denne flotte setninga i strategidokumentet som landsstyret (LS) legg fram til drøfting på dette møtet, sa landsstyreleiar Kari Skår Sørheim ved opninga av rådsmøtet. Ho ønskte vidare velkomen til rådslaging og drøfting i ei svært viktig og avgjerande tid for NMS. Det er mi bøn og mi tiltru til Gud at denne samlinga skal bli til framdrift og inspirasjon for arbeidet vårt og for alle oss som er her og som har eit spesielt ansvar for NMS. Visjonen Naturleg nok var det mange som tok ordet i høve forslaget om å endre visjonen. Dagens visjon lyder slik: «Ei levande, handlande og misjonerande kyrkje i alle land.» LS ønskte å forenkle den til Ei misjonerande kyrkje i alle land. Nokre meinte at sjølv om det er ei meir positiv haldning til misjon i dag, er det ikkje dermed sagt at ordet misjonerande vert positivt oppfatta. LS bør vurdere om ikkje nåverande visjonsformulering bør stå ei stund til og heller arbeide vidare med ei ny formulering, sa rektor ved Misjonshøgskolen, Bård Mæland. Heime ute Sjølv om orda heime og ute ikkje er nemnd i forslaget til nytt strategidokumentet, var det mange som NMS U Frå NMS U si side vart det ønskt eit større fokus på born og unge. Vi i NMS U ønskjer eit sterkt fokus på arbeidet blant born og unge, og vi håpar at vi ikkje vert råka av eventuelle kutt. NMS U er viktig, ikkje minst som rekrutteringsbase for NMS, sa landsstyreleiaren i NMS U, Anne Marthe Leinebø. Det same meinte Monica Kragholm, frå Hald Internasjonale Senter i Mandal: Vi ønskjer eit større fokus på ungdomsarbeidet. Det handlar om å skape, ivareta og utvikle misjonsengasjement blant born, ungdom og vaksne. Det må ikkje glippe når ungdomane er ferdig med NMS U, sa Ragnhild Kristensen, tilsette sin representant i NMS U sitt landsstyre. Ungdomsarbeid er svært viktig. Og vi er svært takknemlige for ungdomsutvekslinga i samarbeid med Hald. Vi ønskjer at fleire ungdomar får sjanse til komme til Norge, sa Liu Ruhong, representant frå Amity Foundation, Kina. Fagområda I følgje den nye organiseringa av arbeidet i Norge skal ein konsentrere seg om fire fagområde: Frivillighet, kyrkjelyd, grasrot (foreningar og grupper) og arbeid blant aldersgruppa år. Forslaget til ny strategiplan manglar desse fire fagområda. Region- I fylgje gjeldande vedtekter er rådsmøtet (RM) er eit rådgjevande organ for landsstyret (LS) og fattar vedtak i tråd med dette. Til ordinære rådsmøte legg landsstyret fram forslag til strategiplan og langtidsbudsjett. På RM møter representantar frå regionstyra og frå samarbeidskyrkjene og -partnarane, regionleiarane, feltrepresentantane, representantar frå Medarbeiderforeninga, Leiarforeninga, Misjonshøgskolen, forretningsstyret i NMS Gjenbruk, Senter for Interkulturell Kommunikasjon og frå skulane i Norge der NMS er medeigar 4 misjonstidende

5 kirkelederkonferanse & rådsmøte 2010 styra og tilsette ventar på dette, sa Øyvind Oterholt, leiar for NMS Sør- Norge. Mykje er omtalt på ein bra måte i planen, men den er for lite utfordrande, t.d. når det gjeld frivillighet. Nå burde NMS bruke situasjonen til å utfordre til frivillighet i stor breidde. Eg drøymer om at NMS må bli dei beste på frivillighet, sa Magne Mjærum, leiar i NMS Aust-Norge. Dnk trusopplæring Asbjørn Gjengedal var oppteken av tilhøvet til Den norske kyrkja og syntes at det burde kome tydelegare fram i strategidokumentet. Mykje godt vart sagt i den førre strategiplanen, sa han og heldt fram: Kyrkjelydane til Den norske kyrkja er ein svært viktig arena for NMS. Vi som samarbeider med kyrkjer verda over må vere på banen på ulike nivå i høve kyrkja også i vår norske røyndom. Arbeid med misjon som tema i trusopplæringa bør vere eit satsingsområde for NMS og NMS U. Partnerane Qes Wakseyoum Idosa, kyrkjepresident i Den etiopisk-lutherske kyrkja, Mekane Yesus, takka for invitasjonen til å vere med på ein viktig diskusjon om framtida. Kva kan vi som utanlandske partnarar bidra med? spurte han, og heldt fram: Utvekslingsprogram for t.d. ungdomar eller prestar vil gje utvida perspektiv for begge parter. NMS burde sende fleire ungdomar til Madagaskar for å inspirere kyrkja i Norge, sa Rakoto Endor Modeste, kyrkjepresident i Den gassisk-lutherske kyrkja. Oppsummering Dirigentskapet, som var sett saman av Ottar berge, Sigrun Volden og Valborg Hauan oppsummerte samtalane i fem punkt: 1) Strategidokumentet bør seie meir om arbeidet i Norge. 2) Ungdomens plass er viktig 3) Ein bør vurdere å slå saman to av programma. 4) Fagområda må tydeleg inn i strategiplanen. 5) Strategiplanen bør vere meir konsis og knapp. Rev Gloria Wu, visegeneralsekretær i Hunan Christian Council Korleis har det vore å vere her? Eg opplever at Det Norske Misjonsselskap syner i praksis at dei respekterer oss som partnarar. Vi får taletid og vi blir lytta til. Eg opplever det som ein sunn måte å arbeide på. NMS er ein norsk organisasjon, men gjennom dette nettverket har NMS innverknad langt utover i verda. NMS har også tidlegare invitert meg til å blogge for å informere om situasjonen i Kina. Det viser at NMS følgjer med i tida. Har du fått noko att for den lange turen til desse møta i Norge? Ja, absolutt. Neste år skal Hunan Christian Council lage ny strategi og ny femårsplan. Metoden som er brukt her og som involverer mange, vil eg gjerne bruke i vårt eige arbeid. Dessutan har eg hatt interessante samtalar med mange av dei andre gjestene. Rev Chang chun-wa nytta høvet i ein pause til å overrekke ei fane med logoen til ELCHK til landsstyreleiar Kari Skår Sørheim. Rev Chang chunwa, generalsekretær i Den evangelisk-lutherske kyrkja i Hongkong (ELCHK) Korleis har det vore å vere med på desse samlingane? Eg har opplevd møta og samtalane som seriøse. Som deltakar har eg blitt tatt på alvor. Kyrkjeleiarkonferansen med tema Born og unge i kyrkja er eit viktig tema og ei stor utfordring for mange kyrkjer. Rådsmøtet har eg opplevd som ein god prosess, folk er høflege, og det er ei god samarbeidsånd. Dei som talar held seg til saka. Kva vil du rapportere tilbake til kollegaer i Hongkong? Eg vil fortelje om både kyrkjeleiarkonferansen og om rådsmøtet. Her blir vist ei svært god haldning til samarbeid for å finne gode måtar å utføre misjonsarbeidet på. Og det er flott at vi kan samtale om dette. Eg er veldig glad for partnarskapet med NMS. NMS har betydd mykje for kyrkja vår, og eg opplever framleis at NMS er interessert i samarbeid. Kva kan di kyrkje bidra med? I ei globalisert verd trur eg at eit utvekslingsprogram kan vere fruktbart for begge partar. misjonstidende

6 kirkelederkonferanse & rådsmøte 2010 For stor aktivitet for lite bønn Folk sperret opp øynene da opptakten til Kirkelederkonferansen var energisk hiphopdans fra to unge, urbane menn i gatens klesdrakt. Er det dette kirkeledere må være opptatt av nå for tiden? tekst: marit rødland foto: eivind hauglid hiphophiphop Kirkelederkonferansen holdes hvert tredje år i forbindelse med Det Norske Misjonsselskap (NMS) sitt rådsmøte, som alltid holdes noen måneder før hver generalforsamling. Da samles kirkeledere fra alle samarbeidskirkene til NMS. Dette året var de samlet på Himmel og Hav i Stavangers nabokommune Sola. Temaene som samlet dem handlet dette året om unge i og utenfor kirken. Paul Erik Wirkenes i Kirkerådet fikk temaet: Barn og unge i kirken ut fra en teologisk tilnærming. Maria Bjørdal, Oslo-misjonær blant unge i Fagerborg fikk temaet: Utfordringer for et lederskap på tvers av generasjonene i en globalisert tid, og Bjørn Hinderaker fra Mediehøgskolen Gimlekollen skulle foredra ut fra temaet Hvordan forholde seg til global ungdomskultur i kirkene? Vi kan be Hva er din hovedbekymring for min generasjon? hiphop p Johan Jakob Reiersen danser hiphop foran 80 deltakere på kirkelederkonferansen. var spørsmålet Maria Bjørdal stilte til noen kirkens ledere. For hun mener at vi alle hovedsakelig er opptatt av å tenke på vår egen generasjon. Vi glemmer de andre. Men det finnes unntak. Jeg besøkte en misjonsforening i Fagerborg i Oslo. Denne foreningen bestod av eldre mennesker som selv har vært misjonærer når de var yrkesaktive. Jeg var invitert til gruppen deres for å fortelle om mitt arbeid. Jeg forventet ikke at de skulle forstå arbeidet mitt som misjonær i Oslo. Men de forstod med det samme! En av dem sa til meg: Jeg er lei meg for at vi ikke har føtter som kan gå med deg. Men vi kan be, og vi ber mye. Hvordan kan vi be for deg, og hvor ofte? spurte han, på vegne av hele gruppen. Strukturer Maria Bjørdal (33) fortalte at hun i studietiden følte seg fremmed overfor den store, strukturelle kirken. Jeg ville forsøke flere alternativ. Jeg syntes at kirkene brukte for mye energi på strukturer, og for lite på hvordan vi skal bry oss om de som 6 misjonstidende

7 kirkelederkonferanse & rådsmøte 2010 ikke kommer til kirken, og som ikke har det bra. Jeg syntes kirken var for selvsentrert. Og så fikk jeg hele tiden høre at jeg burde ha vært med i den ene og den andre komiteen, eller styret osv. Jeg ble usikker. Hva ville Gud? Jeg forstår at intensjonene har vært gode når vi laget alle disse strukturene. Men nå slår de tilbake på oss. Mange forlater kirken fordi kirken ikke har plass for dem, sa Bjørdal. Jeg er heldig. Jeg fikk lov av lederne i menigheten min (Uranienborg i Oslo) å være annerledes. Presten lar oss til og med få lov til å gjøre feil, for ikke å overstyre oss. En oversikt fra over ett tusen ledere viser at de innser at vi som kristen kirke har et problem, men at det likevel er håp. Hovedårsaken til problemene er etter deres mening stolthet, ønsket om alltid å ha rett, mangel på integritet, at man ikke stoler nok på dem man har under seg, at man er for streng og at man bryr seg for lite. Og dette finner man også igjen i min generasjon, sa Maria Bjørdal. For få disipler Vi er i et spill der vi har en rolle, men kjenner ikke helt reglene. Vi forstår ikke at vi noen ganger spiller flere spill samtidig, og til slutt kollapser alt. Vi må gi og ta, være villige til å lære, også fra de yngre. Det må ikke være slik at vi ikke hører på dem og holder dem nede. Vi må høre på Gud og på medmennesker. Vi må bli mer Kristus-sentrerte som ledere, også i kirken, uansett hvilken generasjon vi hører til. Til slutt hevdet Maria Bjørdal at det er for mange organisasjoner og for lite bevegelse i kristenheten. Alle kjemper for å få tak i nye medlemmer. Det er for mye aktivitet og administrasjon, og for lite bønn! Alt for få av lederne spør sine medlemmer om de skal lese og be sammen. Det er rett og slett for mange ledere og for få disipler, sa Maria Bjørdal. Ungdomskulturen en mulighet for kirkene Ungdomskulturen er ikke bare et problem for oss, den er også en mulighet! Slik begynte Bjørn Hinderaker sitt foredrag på kirkelederkonferansen. Misjon er global. Gud er den samme, før og nå, og over alt. Men vi lever i forskjellige miljø, og vi opplever ting forskjellig. Her i Vest har vi en kristenhets-krise. Hvorfor lukker folk seg for kristendommen? Hva gikk galt? Hvorfor er ikke naboene mine interesserte i Kristus? Monopol på tro Bjørn Hinderaker er høgskolelektor på Mediehøgskolen Gimlekollen, og var på kirkelederkonferansen for å snakke om temaet Hvordan forholde seg til global ungdomskultur i kirkene. Vi kristne hadde liksom monopol på tro her i landet for bare et par generasjoner siden. Slik er det ikke lenger. Forstår vi hvem vi er? spurte Bjørn Hinderaker, og fortsatte: Forstår folk i dag hva vi mener hvis vi sier at Jesus elsker deg, og døde for dine synder for at du skal få komme til himmelen? Nei, det kan vi ikke regne med. Tvert imot kan det bli forvirring over hva som blir sagt. For et par generasjoner siden var folk stort sett positive til kristne. Nå ser folk ofte på oss som hyklere. Jeg tror vi har mistet synet når det gjelder hva vi skal være som kristne. Vi skal være disipler og vi skal gjøre andre til disipler. Å skape mening i livet er en stor byrde for menneskene. Media er et sted der de store spørsmålene blir diskutert. Dette former folk, spesielt de unge, i en periode der de skal forme sin egen identitet. Fire nøkkelfokus som gjelder identitetsformingen av unge er for det første dem selv; oppfyllelse av personlige ønsker. Så kommer det de ser på i tv, film, bøker osv. av image, når det gjelder sport, sex, musikk. Deretter kommer påvirkning fra verden rundt oss inn, når det gjelder likhet, menneskerettigheter, økologi, å hjelpe andre (f. eks Band Aid) og redde jordkloden (f. eks Greenpeace). Når det gjelder det hinsidige så er det en sekulær tendens, men også en åpenhet. Man leter etter svar utenfor seg selv. Disippelskap Vi må vite hva ungdommen leser og hva de ser på, for ellers kan vi ikke vite hva de tenker. Hva former dem? Selvsagt familien, men også kirken, selv om begge disse størrelsene er blitt svekket i vesten. Skole og høyere utdanning påvirker også, og selvsagt media. De to siste er bærere av sekularisering. Er det globale sør forberedt på å møte denne utfordringen? Kirkene må møte flere utfordringer i den globale ungdomskulturen. Hvilke påvirkninger lever de unge under? Hva er budskapet og ideene til media og akademiene? Hvordan forstår vi, stoler på og lever ut bibelske sannheter, og former et liv i disippelskap for de unge? Spørsmålene er mange, sa Hinderaker. I Bibelen står det om mange unge som Gud brukte. Gud brukte f.eks. Daniel og vennene hans, og de fikk innflytelse! Det er også viktig at vi ser det gode og verdifulle alle steder (Fil 4,8). Og vi skal ikke være lik denne verden, men la oss omskape ved at vi får et nytt sinn, for å forstå Guds vilje, sa Bjørn Hinderaker, og avsluttet med at vi må lære hva Guds vilje er. Hans gode, tiltalende og perfekte vilje! misjonstidende

8 Ble kristen gjennom kunst p Thomas Müller er daglig leder for retreatsenteret Santa Maria ved Firenze i Italia. Min veg til kristen tro gikk gjennom erfaringen av det vakre i kunsten, sier skulptøren, presten og retreat-lederen Thomas Müller fra Tyskland, som selv har en ateistisk bakgrunn. Nå er han daglig leder for retreatsenteret Santa Maria ved Firenze i Italia. tekst: marit rødland foto: eivind hauglid italia: Jeg kom til Italia for å jobbe som ungdomsarbeider. Jeg var studentprest blant unge som ikke hadde kristen tro. Min erfaring er at Gud er tilstede hos alle mennesker. Jeg er opptatt av å lære mennesker å definere denne erfaringen. For den finnes hos dem, men de gjenkjenner den ikke. De vet ikke hva den er, sier Müller. Tilhørighet Selv kommer Thomas Müller altså fra en ateistisk familie som var opptatt av kunst. Min første forbindelse med kristendommen var gjennom kunsten, forteller han, og fortsetter: Jeg er opptatt av skulpturer, malerier, arkitektur, ja, all visuell kunst, og musikk også. Jeg ser at folk oppsøker det vakre, og at vi kaller dette vakre forskjellige ting. Vi har våre opplevelseserfaringer fra forskjellige områder. Min veg til tro gikk nettopp gjennom erfaringen av det vakre. Og jeg så hvordan vi kan oppleve Gud gjennom Jesus. Når vi åpner opp for det vakre, trenger vi ikke gi det navn, men vi føler oss forbundet med det. Vi føler en tilhørighet. En tysker som ble anglikaner og jesuitt med bakgrunn som skulptør, slo seg altså ned på en gammel prestegård i Italia. Nå er han opptatt av at Europa må bli kristent igjen. Misjon i Europa er blitt en viktig tanke for meg. Jeg tror ikke bare det er viktig, men faktisk et helt avgjørende arbeid vi som kristne må være i, sier Thomas Müller. Han er blitt enda sikrere i sin sak etter å ha besøkt Norge i sommer, der han også har vært i kontakt med NMS-folk. Retreat Men hvorfor Italia, av alle steder? Jeg fikk muligheten til å jobbe blant ungdom i Italia. Jeg liker det! De er så åpne, de er så levende, de vil utforske livet. Ellers er det ofte litt stagnasjon hos oss voksne, vet du. Jeg er kanskje ikke helt tradisjonell i måten min å jobbe på, så jeg fant ut at å jobbe i en vanlig menighet ikke var så lett. Jeg synes ikke at kirkens oppgave er å få så mange som mulig til å komme til kirken, men å utvikle troen til flest mulig. Thomas Müller forteller videre at han fant et romersk-katolsk retreatsted der det var en sveitsisk prest og en blind musikk-terapeut, som basert på enkle erfaringer jobbet med å bygge nye forbindelser både til seg selv og til andre, og alltid til Gud. Dette viste seg fruktbart, og etter hvert som stedet er blitt mer kjent, er det tusenvis av mennesker som drar dit på retreat. Müller arbeidet sammen med de to i mange år, men så mente den sveitsiske presten at Thomas burde bygge opp et retreat-sted, han også. 8 misjonstidende

9 Dermed begynte han å se seg om etter et mulig sted for å gjøre nettopp det, og etter en stund fant han altså den nedlagte prestegården som ligger ikke så langt fra Firenze. Stedet heter Santa Maria Ferrano, og ligger i fjellene tre mil øst for Firenze. Dette er i hjertet av Toscana, og verken langt fra Siena, Pisa, Lucca eller Adriaterhavet. Beliggenheten gir gode muligheter for både fjellturer til fots og sykkelturer. Området har inspirert kunstnere fra hele verden, og man møter historiske mestere og et levende kunstnerisk miljø over alt. Erfaringer Mitt arbeid går ut på å gi folk anledning til å lære å stole på erfaringene de gjør seg. All erfaring må vi lære å stole på og forbinde til vår egen erfaring. Vi forstår ikke alltid hvor viktig vår egen erfaring er, både den gode og den dårlige. Vi må utvikle våre egne redskaper til hjelp i vårt eget liv, sier Thomas Müller, og kommer med et eksempel: Vi bruker de redskapene vi har. Det kan være et maleri eller det å bake brød, for eksempel. Brødbaking er et veldig godt eksempel, for det har mange aspekter. Men hva har brødbaking å gjøre med mitt forhold til Gud? Man blir involvert i en hel prosess. Og det er alltid hjelp og oppmuntring å få. Vi gjør ikke dette for å lære folk å bake brød, men for i neste omgang å relatere lærdommen til det som står i Bibelen. Erfare fra innsiden, erfare Guds ord i det vi gjør. Hvert skapte menneske har stor verdi for Gud. Derfor er det viktig at vi behandler hverandre på en god måte. Min erfaring er at dagens mennesker ofte kan lukke seg hvis vi begynner å prate med dem om Gud og Jesus. Jeg tenker at vi kanskje må starte et annet sted, og i stedet for å si for mye i begynnelsen, er det viktig å lytte til folk. Vi må høre hvilke forventninger de har, og da mener jeg ikke de hedonistiske forventningene! p Retreatsenteret Santa Maria (Hedonisme betyr den moraloppfatning som setter lysten og nytelsen som høyeste mål for våre handlinger. Red. anm.) Følelser Dette er ikke bare enkelt. Men jeg tror vi må utdanne oss litt mer når det gjelder følelsene våre. Det er ikke bare å like når vi liker noe, og når vi ikke liker noe, er det liksom ikke vakkert. Det er viktig at vi får litt mer utdannelse rundt følelsene våre, vi må lære oss til å lese dem litt bedre enn hva vi har vært vant til. Vi trenger nemlig alle følelser vi har, hele spekteret. Vi trenger alle fargene også, vårt indre liv er forbundet med det ytre. Det som er lett og det som er vanskelig. Vi trenger det, alt sammen, sier Thomas Müller. Og han legger til at vi må bli trygge på egne ønsker og behov, og motstå fristelsen til alltid å arbeide ut fra egen styrke og suksess. I kirken har vi så mange menneskelige ressurser og erfaringer, vi har så mye å arbeide med, så mange muligheter. Men vi må passe oss så vi ikke baker brødet for folk, eller gir dem penger til å kjøpe brød for. Hvilken erfaring sitter de da igjen med? Vi må være der menneskene er, i deres eksistensielle situasjon. Og så må vi lære dem noe om følelser og la dem gjøre egne erfaringer. Så kan enhver se på oss, og se at vi lever det vi tror på. Santa Maria Santa Maria har mange mangler. Det er en stiftelse som nå eier stedet. Den har som formål å bygge om og restaurere Santa Maria til et kurs- og retreatsenter. Alt nå arrangeres det retreat her, men etter restaureringen vil det bli tolv rom av forskjellig størrelse, til sammen med plass til 40 personer. Det er enkel standard, med felles dusj og toalett. På Santa Maria vil en finne stillhet og ro, enten en deltar på retreat, kurs eller vil bruke plassen til studier. Det er en norsk støttegruppe for stedet, som har adresse: Solliveien 12, 4020 Stavanger. En del av livet Retreat er ikke noe høyttravende, svevende, ubestemmelig. Retreat er en del av livet, sier Valfrid Botnen. Valfrid Botnen er åndelig veileder. Hun har stor sans for Santa Maria. Stedet er så flott i seg selv, og det ligger midt i nydelig natur. Det er enkle forhold der, og veldig stor åpenhet. Jeg har vært med flere grupper på retreat der, og det gjør godt bare å få være der, se ting fra en annen vinkel, sier hun. Vi kommer også i nær kontakt med innbyggerne i området. Plutselig kommer det noen fra landsbyen innom. De har kanskje noen tomater med seg, litt god olje og annen mat. Da dekker vi bordet og spiser sammen. Dette er nytt for nordmenn. Vi opplever en gjestfrihet og en annen måte å leve på, sier Botnen, og fortsetter: Midt i smerte eller noe annet krevende oppleves noe dypere, noe som bærer. Det er viktig å snakke ærlig og sant om oss selv og om Gud. På Santa Maria ønsker vi å gi hjelp til å få det vanskelige ned på erfaringsnivået: Hvem er Gud for meg i en kanskje tøff og hard hverdag? Hvem kan hjelpe meg til å stole på Gud? Vi ønsker å lære unge til å se Gud, få en Gudserfaring, se helheten. Det er Gud som gjør at vi lever. Vi forsøker å vise dem Gud, ikke nødvendigvis gjennom så mange prekener, men gjennom erfaring. Botnen understreker at dette er en jordfestet fromhet, det er ikke noe svevende over den. Retreat er ikke noe høyttravende, svevende, ubestemmelig. Retreat er en del av livet. misjonstidende

10 Oppsagt etter 35 år i NMS

11 Eg er glad i Det Norske Misjonsselskap, men eg er skuffa over måten eg vart sagt opp på. Likevel prøver eg å oppmuntre andre som er såra og skuffa over oppseiingsprosessen, og som slit. tekst & foto: eivind hauglid norge: Det er Inger Øybekk (60) som seier dette. Misjonstidende har oppfordra Inger til å dele litt av tankar og følelsar etter at ho i juni vart sagt opp etter 35 års teneste. Eg vil ikkje bli oppfatta som sur og grinete. Livet mitt går vidare. At eg er sagt opp i NMS er ikkje verdas krise, men det er likevel ei ganske stor krise i mitt liv, seier ho. Sorg Til sommaren er det 35 år sidan Inger vart sendt ut til Brasil som misjonær. 35 år i ein og same organisasjon gjer noko med ein, og dette har kverna mykje i tankane mine dei siste månadane. Eg har mista noko, og dette opplever eg som ei stor sorg. Noko av det som gjorde det aller vanskelegast, var at eg ikkje fekk noko grunngjeving om kvifor akkurat eg mista jobben. Einaste argumentet var økonomien til NMS. Eg trur det hadde vore lettare å takle det dersom eg hadde fått ein god grunn. Men eg har bestemt meg for at dette ikkje skal øydelegge meg, og det skal ikkje prege livet mitt. Men ei sorg tek si tid. Det er ein prosess, og det jobbar eg med nå. Dårleg personalpolitikk Eg synes NMS har vist utruleg dårleg personalpolitikk, og det tenkjer eg at godt kan kome fram. Det er faktisk ein av grunnane til at eg sa ja til å bli intervjua om dette. Heile livet mitt har vore i NMS. Eg byrja i barneforeining, så på leir, gjekk til og med på NMS sin bibelskule i Stjørdal, var med i BUR, gjekk på Misjonsskolen for kvinner og har hatt fleire periodar i Brasil. Dei siste åra har eg hatt to turar i året på seks veker til Brasil. I dei periodane har det vore lagt vekt på undervising, vegleiing og oppfølging ved to ambulerande bibelskular i Missão Zero sin regi, og som NMS støttar. Men eg har og hatt undervising og vegleiing i alle dei unge kyrkjelydane som er resultat av Missão Zero sitt misjonsarbeid. Etter planen skulle eg ha vore ute att nå til våren. Også dette gjorde at oppseiinga opplevdes rar og uforståeleg. Ein dag fekk eg oppseiing på grått papir nokre dagar etterpå fekk eg ein e-post om at kunne reise til Brasil viss eg ville. Det er underleg å verte sagt opp i 100% for så å få tilbod om 30% i Brasil. Sidan det ser ut for at eg førebels blir verande halvt arbeidsledig over nyttår, så reknar eg med at det legg seg til rette for utreise, slik at eg i alle fall kan avslutte bibelskuleoppdraget på ein god måte for elevane. Kald oppseiing Å bli sagt opp på denne måten er veldig kaldt. Vi var jo alle klar over at den økonomiske situasjonen var vanskeleg, men eg tenkte likevel ikkje at eg kom til å miste jobben. Då eg vart kalla inn til samtale, fekk eg spørsmål om kva eg kunne tenke meg å jobbe med i den nye organiseringa av arbeidet i Noreg. Dei fire fokusområda som var skissert, opplevde eg som viktige felt for NMS å prioritere, og eg var motivert for å arbeide vidare innan fleire av dei, t.d. med frivillighet. Eg opplever at Kommentar frå generalsekretæren eg sjølv har ei gåve til å inspirere og oppmuntre, så det høyrdes kjekt ut. Nokre dagar etterpå vart eg sagt opp. Det vart gjort på ein heilt formell og sikkert korrekt måte, men det opplevdes utruleg kaldt å bli sagt opp på den måten etter så mange år. Som ein kristen organisasjon kunne NMS gjerne ha lagt med eit litt meir personleg brev med nokre ord om at det var beklageleg at eg måtte seiast opp. Det tenkjer eg at kunne ha gjort den store skilnaden. Dette har eg skriftleg gjeve utrykk for til NMS-leiinga. I ettertid ville det også betydd svært mykje om nokon hadde teke kontakt med meg. Oppmuntring Inger fortel at mange har kome til ho og sagt at det er vanskeleg å halde fram med å støtte misjonsarbeidet. Eg synes det er leitt når folk fortel at dei har fått problem med motivasjonen. Men eg prøver å oppmuntre dei så godt eg kan. Trass alt kjem eg til å halde fram med eit engasjement i NMS. Dette er ein vanskeleg situasjon, ikkje berre for oss som er sagt opp, men også for dei som er igjen. Teama har blitt mindre, medan oppgåvene framleis er mange. Eg må akseptere at regionen min har funne å løyse det på denne måten, sjølv om eg er totalt ueinig i prioriteringane som er gjort. Men dette handlar likevel ikkje fyrst og fremst om meg, det gjeld større ting, avsluttar Inger. Vi har mange gode og engasjerte medarbeidarar i NMS som brenn for misjonen si sak. Derfor blir det ekstra smerteleg å foreta endringar som inneber at personar mister arbeidet dei er glade i. Når organisasjonen er komen i ein situasjon der det blir naudsynt å redusera talet på tilsette, opplevest det dramatisk og som eit åtak på organisasjonen sin identitet. Misjonstidende har valt å samtala med Inger Øybekk, ei av dei som opplevde at strukturendringar fekk store personlege konsekvensar. Det ho seier er til å bli klok av. Vi kunne ganske sikkert fått til den prosessen det her er tale om på ein betre måte. Det er alltid vanskeleg å gjenomføra ei nedbemanning. Eg har følgeleg stor forståing for det ho her gir uttrykk for. Og derfor blir eg også imponert og audmjuk over den haldninga ho viser. Vi skal som leiing gjere vårt ytterste for å ta til oss all innsikt frå denne prosessen i det vidare arbeidet. kjetil aano misjonstidende

12 Rom ble ikke bygd på en dag... og det blir heller ikke generalforsamlingen i Kristiansand. GF-komiteene er allerede i full sving, og takket være mye frivillig arbeid faller også flere brikker på plass. Men hva holder så disse komiteene på med, egentlig? Programkomiteen Programkomitéens (PK) oppgave er å legge til rette for et helhetlig program for GF med utgangspunkt i temaet Våg mer. Å sette sammen et program for GF er en utfordrende oppgave. Mange programinnslag skal til slutt utgjøre det vi tror blir et arrangement til fornyelse og inspirasjon for hele NMS. Og vi er opptatt av at ulike generasjoner skal finne sin plass i dette. Det gir spennende muligheter for programkomiteen. Derfor jobber NMS og NMS U tett om programmet. Informasjonskomiteen Vår hovedoppgave er å informere i forkant av arrangementet og sørge for god informasjon til både deltakere og media under selve generalforsamlingen. Vi legger opp til et nært samarbeid med Misjonstidende, og denne gangen kommer informasjonsavisen i Misjonstidende og ikke som innstikk i Vårt Land. Vi jobber i tillegg med web-tv-overføringer fra arrangementet og ønsker å bruke tilgjengelig teknikk så mye som mulig. Så langt er vi fornøyd med framgangen i arbeidet. Logoen er allerede presentert i Misjonstidende. Vårt arbeid er også avhengig av bidrag fra NMS-ledelsen, NMS-ansatte, GF-komiteene, frivillige og andre som brenner for misjon. Snakk om NMS og få spredt informasjon om generalforsamlingen! Medlemmer: Kjell Rune Nakkestad, Oddbjørg Aasen Bjørdal, Siv Ane Nerhus, Odd Magne Myre og Harry Omdal. Det er et mål for PK å ta på alvor NMS behov for å komme i kontakt med nye generasjoner. Vi tror programmet til slutt skal få en frisk profil som både tar hensyn til de trofaste medarbeiderne i vår medlemsmasse og til behovet for bedre kontakt med yngre generasjoner. Vi trenger mange ambassadører rundt i landet som snakker om at generalforsamlingen er et viktig sted å komme til for å være med i et oppdrag som trenger alle generasjoner. Medlemmer: Åslaug Ihle Thingnæs, Agnar Aarsland, Tor Svein Langås, Vidar M. Bakke, John Martin Bore, Arild Tobiassen, Kirsti Torvik, Øyvind Oterholt Dekorasjonskomiteen Vi er godt i gang med scenedekor, forteller leder for dekorasjonskomiteen, Gjertrud Birting. Enkelte element er planlagt ferdig i høst. Det vi jobber mest med nå, er et stort kunstlotteri. Det er mange kjente kunstnere på Sørlandet, og vi vil gjerne få presentere dem med flotte arbeider. Det skal selges lodd i Gimlehallen og være en trekning i løpet av GF. Dette blir spennende, og vi håper at mange vil kjøpe lodd. Medlemmer: Marit Aas, Lillian Langås, Britt-Marie Damsgaard, Svein Wessman og Gjertrud Birting. 12 misjonstidende

13 Innkvarteringskomiteen Vi skal være med og få på banen et godt og variert overnattingstilbud under GF. Vi har et flott samarbeid med Ravinala Reiser AS, som forhandler fram et pakketilbud på hoteller, studentboliger, campingplasser, m.m. I så måte er vi i rute og har sikret tilstrekkelige plasser i god tid. Det er en spesiell utfordring at Kristiansand er en meget populær by i juni/juli, og derfor er utgangsprisene relativt høye. Vi jobber derfor for å få en god del sengeplasser i et gunstig prisnivå. Da tenker vi spesielt på barnefamilier. Deltakere som kan ordne seg campingvogn eller campingbil vil få en meget gunstig løsning. 50 meter fra Gimlehallen kan de bo for en billig penge. Medlemmer: Svein Egil Eidet, Thorbjørn Johannessen og Jens Damsgaard. Økonomikomiteen Hovedoppgaven til økonomikomiteen er totalbudsjettering av inntekter og kostnader. Sammen med Hovedkomitten har man også hovedansvaret for budsjettstyring i tråd med vedtatt budsjett. I tillegg har komiteen ansvar for å jobbe frem en eller flere hovedsponsoravtaler, samt skaffe øvrige sponsorer som totalt skal oppfylle det sponsorbudsjett som er vedtatt av hovedkomiteen. Sponsorbeløpene kan være både naturalia og penger. I denne sammenheng avklarer man hva man kan tilby de ulike sponsorene i form av standplasser, annonsering i GF-program, på storskjerm, etc. Medlemmer: Jan Egil Norheim og Georg Fritzman. I tillegg er 2-3 personer tilknyttet komiteen i forbindelse med sponsor-oppdrag. Bevertningskomiteen Komiteen har et helhetlig ansvar for bevertning. Vi skal blant annet fremme forslag til hovedkomitéen om avtale med leverandør av all maten. Vi har også ansvar for bespisningen under middager og kveldsmat hver dag. Komiteen har ansvar for vaffelsteking og kiosk i pausene, og for opprydding etter måltid og salg av mat. Videre må vi skaffe dugnadshjelp til avvikling av bespisning og avfallsortering ved måltidene og ved kiosksalg. I samarbeid med kantinen der vi skal ha måltidene, må vi innhente godkjenning fra Mattilsynet for salg og servering av maten. Vi samarbeider med sponsorkomiteen om gratis mat og drikke til dugnadsfolk og GF-stab, og ellers samarbeider vi med andre komiteer etter behov. Vi trenger også MANGE frivillige til servering av måltidene og opprydding av alt avfallet! Vi trenger i tillegg ansvarspersoner på de forskjellige matstasjoner. Ellers er vi nøye med søppelsortering i Kristiansand, så vi satser alt på å gjøre denne generalforsamlingen så miljøvennlig som mulig. Engangsserviset er blant annet resirkulerbart. Medlemmer: Åse-Lill Næset, Sissel Lindøe Storaker og Sigrunn Hernes Transportkomiteen Ravinala Reiser AS utarbeider reiseforslag til og fra Kristiansand og vil tilby div. reisemåter fra forskjellige steder i landet. Sammen med Ravinala organiserer vi all annen transport til Gimlehallen samt parkering under generalforsamlingen. Vi er avhengige av mange parkeringsvakter for å få til praktisk og god informasjon for alle som ankommer GF i bil og ønsker å parkere nær arrangementsstedet. Jo flere vi kan disponere, jo greiere vaktordning vil det bli for den enkelte. Medlemmer: Tor Audun Danielsen, Ivar Heier og Narve Somdal. misjonstidende

14 Misjonærene fra Kamerun er på plass i Mali Jeg møtte dem sist under innvielsesgudstjenesten i Ngaoundéré i Kamerun den 4. juli. De var fulle av forventninger og spente på hva de ville møte i sin nye tjeneste. tekst & foto: anne karin kristensen kamerun: Ngayap Moïse og kona Suzanne skal bo i Sévaré der han skal være direktør for MELM som er NMS samarbeidsorganisasjon i Mali. Suzanne skal arbeide som evangelist. Det skal også ekteparet Atouva Daniel og Tabita. Daniel har dessuten lang erfaring fra radioarbeid i Kamerun. Denne erfaringen er det MELM håper å kunne dra nytte av. Sorombai Antoine og kona Martine skal arbeide som evangelister i Douenza. p F.v. Daniel og Tabita Atova, Moïse og Suzanne Ngayap og Antoine og Martine Sorombai Språkforviklinger Den første oppgaven for dem alle er å lære fulanispråket slik de snakker det i Mali. De har fått innvilget tre måneders språkstudium. Det hjelper at vi snakker fulani fra før, selv om det er en helt annen dialekt. Vi skal nok greie det på tre måneder, mener Daniel. Men det er færre som snakker fransk her enn det vi trodde. Barna våre strever på skolen. De må lære seg et helt nytt språk siden all undervisning foregår på bambara, sier Martine. For noen av barna er dette ganske tungt. Et stykke hjemmefra Hvordan er det ellers å komme til et nytt land? Er det mye som er annerledes? Vi føler selvfølgelig at vi er et stykke hjemmefra, sier de. Men vi kommer jo også fra ulike steder i Kamerun. Daniel og Tabita kommer helt fra nord. De mener det var mye større overgang for dem å komme til Ngaoundéré da de skulle begynne med radioarbeid der enn det er for dem å komme til Sévaré nå. Vi er vant til å være langt hjemme- fra, det går greit, sier Tabita. Suzanne og Martine er ikke like sikre. De mener det blir lenge å være borte i to år om gangen. Vi skal klare det, med Guds hjelp, sier de. Vi har jo også hverandre, og dessuten er vi allerede blitt en del av det internasjonale misjonærfellesskapet her. Det er virkelig spennende, og vi føler oss inkludert. Nettkontakt Jeg fikk med meg et brev fra assisterende biskop Fomgbami Etienne i Kamerun som jeg ble bedt om å overlevere til de tre misjonærparene. Hils mye, og si at vi ber for våre utsendinger, sa han. Hvordan greier disse tre misjonærfamiliene å holde kontakten med hjemlandet? lurer jeg på. Det er ikke så vanskelig, vi bruker nettet. Vi er både på facebook og på twitter. Vi får mange hilsener fra vennene våre, og vi har også fått oppmuntrende ord fra kirkeledelsen hjemme. Vi tror vi har fått et kall til å være her, og vennene våre følger med oss. Vi gleder oss til å ta fatt. Lytte og lære Det har vært veldig interessant å være med på fellesmøte med alle misjonærene og høre dem rapportere fra arbeidet i de tre teamene, fra Douenza, Sévaré og Bamako. Vi stilte en del spørsmål om strategi og prioriteringer. Noe virker litt underlig ut fra slik vi har arbeidet før, men foreløpig skal vi ikke ha så mange meninger, men heller prøve å lytte og lære. Det er ikke alltid lett å bli nullstilt og satt på skolebenken i vår alder, sier Daniel. Men jeg innser at det er nødvending. Betydelig styrking av misjonærstaben Å få flere misjonærer til arbeidet i MELM har vært et bønnetema lenge. Med seks nye misjonærer fra Kamerun, er staben blitt betraktelig utvidet. Nå begynner den lange veien med å finne ut hva som er overførbart av egne erfaringer og hva som ikke egner seg i den nye konteksten. Da må en i alle fall ha et språk. Spørsmålet er det samme i alle misjonærstaber: Hvordan greie å formidle evangeliet på en måte som blir forstått og akseptert i den nye konteksten? Som oftest er det ikke bare én måte å gjøre dette på, og da er mangfold viktig - både når det gjelder kunnskap og kultur. 14 misjonstidende

15 utgangspunkt leif hadland, assisterende generalsekretær i det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Tydelige råd Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 80, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 586 misjonsavtaler med 551 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2010: ca. 85,8 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Vi er på vei mot Kristiansand og generalforsamling i En generalforsamling som forhåpentligvis skal samle og styrke Det Norske Misjonsselskap. Langs den veien foregår det nødvendige, spennende og konstruktive prosesser. Høringer og organisasjonsmessig behandling av sakene er viktige redskaper i en demokratisk organisasjon som NMS. Det er å håpe at uenighet ikke blir feid under teppet, men blir tatt fram og drøftet i de sammenhenger hvor det er naturlig. Slik kan alle deler av organisasjonen få del i prosessene, og det kan bli lagt et godt grunnlag for samlende, framtidsrettede og strategisk fornuftige løsninger på generalforsamlingen. Rådsmøtet som var samlet siste helga i oktober, var et godt eksempel på et møtepunkt som greide både å utfordre, debattere og få fram ulike synspunkter, samtidig som man søkte samlende løsninger på en konstruktiv måte og i en god tone. Det er å håpe at denne kombinasjonen må få prege NMS både fram mot og gjennom generalforsamlingen. Rådsmøtet var entydig i sine ønsker om en mer spisset organisasjon som framstår mer enhetlig; som er klarere på sine prioriteringer og tydeligere i sin kommunikasjon. Den videre prosessen må avklare nærmere hva dette skal bety i praksis, men det er ingen tvil om at NMS står overfor svært vanskelige og smertefulle valg. Vi må stadig prioritere mellom viktige oppgaver. Og ett av de vesentligste spørsmålene er hva vi legger til grunn for disse prioriteringene. Alle er enige om at begrensede ressurser må brukes der det trengs mest. Det er selve definisjonen av der det trengs mest som er det vanskelige. Hvordan skal vi forholde oss til partnerkirker som vi gjennom generasjoner har bygget opp nære og gode forbindelser til, men som fremdeles etterspør våre ressurser og hvor vi fremdeles kan utgjøre en forskjell? Ofte vil vi kunne utrette mest der hvor vi er kjent, har betydelig kulturkunnskap og nære menneskelige relasjoner. Men i en organisasjon som NMS må det samtidig være en uro, et ønske om å komme videre, et ønske om å orientere seg mot nye steder hvor det trengs mest. Disse problemstillingene blir ytterligere komplisert ved at flere av våre historiske partnere befinner seg i land med enorme sosiale utfordringer. Det skal ikke være lett å trappe ned den diakonale innsatsen i noen av verdens fattigste land. Rådsmøtet ga også sterke signaler om at man ønsker å satse på barn og unge. Mange la merke til et utsagn fra den laotiske kirkepresident Dr. Kampone: If you don t use them, you lose them Bruk dem, eller mist dem. Også dette leder til vanskelige valg. Barn og unge er viktige i seg selv, her og nå. Vi vil gjerne gi prioritet til NMS U. Men i en budsjettdebatt kommer vi ikke unna spørsmålet: Hvor mye av dagens ressurser kan vi bruke på å bygge en framtid? Samtalen og debatten fortsetter. Det finnes ikke enkle løsninger. Men det finnes noen løsninger som er bedre enn andre. Sammen må vi søke å finne dem. Sammen på veien mot Kristiansand, og sammen på veien mot framtida. misjonstidende

16 nistepakken john olav straume misjonær i japan Levende vann Etter mange års hjemmeopphold fikk kona mi Dagny og jeg sjansen til å dra tilbake til Japan for en ny økt i misjonens tjeneste. Før vi reiste fikk vi spørsmålet om hvorfor vi ville ut igjen. Man skulle tro at svaret var såre enkelt, men for min egen del var ikke det tilfelle. Her var en ganske broket samling av motiver. Etter litt opprydding ble jeg sittende igjen med to elementer som jeg syntes var viktige. Den ene grunnen var at jeg ønsket å være med på en fortsatt utbredelse av evangeliet i Japan. Det andre motivet vil noen kanskje synes er litt underlig. Jeg er engasjert i misjon for å gi mitt lille bidrag til å holde norsk kirkeliv i live. Når vi stenger innløpet og utløpet til en dam, oppdager vi ganske snart at vannet råtner og begynner å stinke. Fisker trives ikke i slike omgivelser. Åpner vi så opp i begge ender, skapes sirkulasjon i dammen, og vannet blir friskt igjen. En kirke er som en dam. Den er avhengig av sirkulasjon for å holde seg i live. Det er ikke nok at det er åpent bare i mottaket. Det må også være et utløp der vi gir videre det vi har fått. Dersom det siste ikke er på plass, blir kirken selvopptatt og seg selv nok. Og vi sitter igjen med en institusjon som er åndelig død. Dersom misjonstanken skulle dø ut blant det norske kristenfolket, ville det også bety døden for kirke og bedehus. Konseptet Jesus ga oss, hadde et klart mønster. Dere har fått, men dere skal også gi videre. Dere har fått ordet om syndenes forlatelse og evig liv. Det skal ikke stoppe hos dere. Gi det videre! Så lenge det er misjonærer ute på feltene, betyr det også at det er noen hjemme i Norge som er villig til å gi videre det de har fått. Vannet sirkulerer. Det er liv. Gud gi at dette aldri må stoppe opp! Igjen sa han til dem: «Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.» Johannes tello-fossen i kamerun, foto: åsmund johansen

17 bønnesiden Mali Arbeidet i Norge: Be for landsstyrene til NMS og NMS U som samles 3. og 4. desember Be om at de må klare å finne en felles vei og mobilisere til felles innsats Ny generalsekretær Takk og be for Kjetil Aano Be om Guds ledelse når ny generalsekretær skal ansettes Økonomi. Takk og be for de mange som gir av sin tid og sine penger Be om at vi når innsamlingsmålet for 2010 Be om at vi må klare å tenke nytt når det gjelder å rekruttere givere Be om flere faste givere som kan være med og støtte arbeidet Be om visdom til å forvalte inntektene på en god måte Team Midt-Norge: Takk for at NMS stadig får nye venner og givere i Midt-Norge både gjennom nytt kvinnearbeid og et gryende studentfokus Takk for alle frivillige i NMS Gjenbruk og Knausen lysstøperi og for de mange som støtter NMS ved å levere varer for salg Takk og be for alle ansatte og frivillige, be om Guds ledelse i en travel hverdag Takk for nye menigheter med misjonsavtale Takk for frivillige som tar taleroppdrag rundt om Takk for voksne som stiller som ledere på barne/ ungdomsleirer Takk og be for regionstyrene, be om Guds ledelse i de mange sakene som skal behandles før GF 2011 Takk og be for Moon og Asai som kommer fra Laos og som dette året er studenter ved Hald internasjonale senter. De har nå seks måneders praksisperiode i Trøndelag. Be om at dette må oppleves positivt både for de to og for menneskene de møter, og at det bidrar til å sette Loas på kartet NMS U Takk og be for ansatte og frivillige i NMS U som planlegger årets adventsleirer. Be om at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling Takk og be for alle barn og unge som har vært på leir/ festival. Be om at de må klare å holde fast i Guds hånd Takk og be for: Menighetslederne og deres familier De tre nye misjonærfamiliene fra Kamerun Barna og de voksne i familien Monger som har startet opp med språkstudium i Sevaré denne høsten Samarbeidet mellom de ulike kirkesamfunnene i det området hvor MELM (Mission Evangélique Lutheriénne au Mali) arbeider. Be for de maliske familiene som har fått undervisning om Bibelen, men som ennå ikke har tatt imot Jesus som sin frelser Takk for at NMS har lykkes i å rekruttere lærer til Den norske skolen i Douentza fra og med 1. januar Be om: At radioandaktene som produseres ved Studio Koolol Linjiila må berøre lyttere slik at de tar kontakt med en kristen menighet At misjonærene må få inngang i nye landsbyer og på nye steder slik at de får undervise og vitne om Bibelens budskap Vekst i de etablerte menighetene At de diakonale prosjektene i MELM må nå sine målsettinger om å hjelpe befolkningen At både misjonærene og deres barn må ha god helse Stabilitet og økonomisk vekst for det fattige landet Mali Bønn før generalforsamlingen: GF s bønnekomité legger til rette for bønneseminar, tidebønner, bønn, bønnerom, forbønn og sjelesorg under GF. Komiteen oppfordrer også til bønn fram mot GF. Våg mer! Vil du være med å be: for GF 2011 for alle de som tilrettelegger GF for de frivillige medarbeiderne under GF for forhandlingene for forkynnerne for alle ansatte i NMS for samarbeidskirkene for veien videre for NMS om misjonsglød hos nye mennesker La oss våge mer for Jesus! Bønneemnene finner du også på misjonstidende

18 foto dette bildet og bildet til høyre: h.vatne Adventsløpere skaper arbeidsplasser Elie Dolo (58) er tekstilkunstner med eget kunstsenter i Sevaré i Mali. Der tilbyr han utdanning til ungdommer som ikke har fått skolegang. Produkter fra dette senteret kan kjøpes på NMS julemesser flere steder i landet. tekst & foto: stina m. aa. neergård mali: Selv avsluttet Elie Dolo sin utdannelse ved Det Nasjonale Instituttet for Kunstutdanning i Mali i I dag er han altså tekstilkunstner med eget senter, og ungdom som ønsker det får et halvt års utdanning innen tekstilkunst hos ham, samt innblikk i økologisk produksjon og såkalt rettferdig handel. Kristen dogon Elie Dolo er andregenerasjonskristen og går i den reformerte kirken i Sevaré. Bestefaren var medisinmann, og faren var enebarn. Likevel aksepterte bestefaren at hans eneste sønn ble kristen og senere pastor. Det er etter hvert mange dogoner som er kristne, men ellers er denne etniske gruppen kjent for sin godt bevarte tradisjonelle kultur, blant annet tekstilkunstprodukter med naturfarger. På fransk kalles denne teknikken for bogola, på engelsk mud cloth. Det er disse gamle teknikkene Elie Dolo viderefører, i tillegg til ulike former for batikk. Siden 1991 har han hatt atelier i Sevaré, og er etter hvert blitt mer og mer bevisst den viktige rollen han kan spille i lokalsamfunnet som arbeidsgiver og utdanningsinstitusjon. For snart to år siden etablerte han derfor et senter for utdanning av ungdom som ikke går på skole, og samtidig gikk han over til kun å bruke økologisk bomull produsert i Mali med støtte fra en sveitsisk organisasjon som heter Helvetas. I løpet av denne tiden har seksti ungdommer fått et halvt års kunstskole hos Elie Dolo. De betaler kun 20 kroner i påmeldingsavgift, ellers er kurset gratis - til tross for at opplegget inkluderer varm lunsj i atelieret hver dag. NMS bidro i fjor med en sum til denne kunstskolen gjennom diakoniprosjektet vi kaller småprosjekter, som deler ut midler til gode lokale initiativ. 18 misjonstidende

19 Levebrød for flere Av de 60 som har gått på kurs er 16 fremdeles tilknyttet Elies senter: Elleve jenter og fire gutter. Ved kursets slutt får ungdommene velge om de vil fortsette å jobbe for Elie mot betaling på akkord, eller om de vil prøve seg på egen hånd. Elie vet at ytterligere ti av de andre fremdeles arbeider med tekstilkunst, noe som vil si at nesten halvparten av de som har gått kurset har klart å gjøre dette til sitt levebrød. Ungdommer som er interessert i kursopplegget tas opp fortløpende. Dukene, putene og teppene som produseres selges i en liten butikk på senteret. Ellers bruker Elie Dolo mye tid på å reise rundt på messer og arrangementer for å selge varer. Nylig var han til og med invitert til Frankrike på en salgsmesse der. Allikevel er det ikke lett å få virksomheten til å bære seg økonomisk. Norske julemesser NMS julemesser har vært en av Elie Dolos viktigste inntektskilder opp gjennom årene. Særlig jule- og adventsprodukter har slått an i Norge. Etter en storbestilling fra Oslo for tre år siden gikk han til innkjøp av egne vever, som kan veve opptil én meter brede stoff. De tradisjonelle vevene som brukes i dette området kan nemlig bare veve 20 cm brede remser som så må sys sammen. Som en følge av denne innvesteringen har han nå tre vevere fast ansatt hos seg, i tillegg til de seksten ungdommene. Senteret har også en skredder fast ansatt, og en skredder nummer to som tilkalles ved behov. Sist, men ikke minst, er det en gruppe på 160 damer knyttet til senteret. De spinner råbomull til tråd. Bomullen som blir kjøpt fra Helvetas er nemlig ubehandlet. Kvinnene kommer til senteret og henter råbomull og får så betaling per kilo tråd de spinner. Litt over halvparten av disse kvinnene er fulanier. Det er ingen tvil om at Elie Dolos aktiviteter kommer mange mennesker til gode, og at det i alle produksjonsledd er maliere som får glede av inntektene. Elie Dolo forteller at han har lært opp sine egne barn i faget i skoleferiene deres, og den ene sønnen hans er interessert i å overta bedriften. Målet hans er å etablere en større tekstilfabrikk der de ansatte kan få fast lønn og bli innmeldt i trygdekassen. Han har allerede kjøpt tomt og har fått godkjenning av kommunen til å bygge. Nå har han fem år på seg til å få det til før godkjenningen løper ut. Det er få ting Mali har mer bruk for enn utdanning av ungdom og nye arbeidsplasser. I tillegg viderefører Elie Dolo dogonfolkets tekstiltradisjoner og sørger for videreforedling av maliske råvarer i Mali. Vi som er misjonærer i Mali er derfor stolte av å formidle varene hans til Norge! Ta utfordringen støtt diakonale tiltak i Mali BISTAND: Diakoni & bistand q prosjektnr Les mer på Baya Djara lager bobola-stoff. misjonstidende

20 misjonær- og medarbeidermøte i Mali 2010 Misjonærene i Mali var samlet til misjonærmøte fra oktober De to siste årene har både stabsmøter og det årlige misjonærmøtet hovedsakelig blitt brukt til det som vi har kalt Tredje kultur, det vil si å etablere en felles kulturell plattform for misjonærene enten de kommer fra Norge, USA, Benin, Niger, Nigeria eller Kamerun. Nå er den prosessen avsluttet, samtidig med at arbeidsgruppen som har gått gjennom grunnreglene, strategien og strukturen vår også avslutter sitt arbeid. Den første dagen på misjonærmøtet hadde vi derfor som en felles møtedag med denne arbeidsgruppen, som nå var samlet for siste gang. Resultatet av alle prosessene vi har vært igjennom er at de afrikanske kirkene nå blir fullverdige medlemmer av den lokale misjonsorganisasjon, på lik linje med NMS og Frikirken. Vår øverste myndighet er ikke lenger landsstyret i NMS og synodemøtet i Frikirken, men vår egen generalforsamling som skal avholdes for første gang i februar. Den andre dagen på misjonærmøtet ble brukt til rapporter. Misjonærene fra de tre teamene i Bamako, Sevaré og Douentza fortalte fra arbeidet det siste året ved hjelp av både film og bilder. Den tredje dagen var på mange måter den mest spennende. Da var de lokale kristne fulaniene som er medlemmer av vårt evangelistforum invitert til å være med. Samtaletemaet var en ny komité som er vedtatt opprettet, og som skal fungere som bindeledd mellom misjonen og den nye kirken vi ønsker å etablere. Vi håper denne komiteen vil vise seg å være et godt redskap i prosessen med å utruste og styrke de lokale kristne i å ta ansvar for menighetene sine. Men mange spørsmål må avklares: Hvem skal sitte i denne komiteen, hva slags myndighet skal den ha og hva slags saker skal den behandle? Vi hadde gruppearbeid og plenumssamtaler om disse spørsmålene, og det var veldig oppløftende å konstatere at både misjonærene og de lokale kristne hadde nesten sammenfallende tanker. Som vanlig sørget vi også for sosialt og åndelig fellesskap i løpet av samlingen vår. Vi hadde velkomstfest for de nye misjonærene, festmiddag på et fint hotell til ære for de besøkende fra sendekirkene/misjonene våre, og utflukt til Stettefatet, en fjellformasjon som ser ut som et stettefat. Til Terje Bjørkås, Ingar Bøe, Leif Hadland og Anne Karin Kristensen, og til representantene fra de afrikanske kirkene i Benin og Nigeria som kom for å være med oss på årets misjonærmøte, sier vi tusen takk for besøket! Velkommen igjen til vår første generalforsamling i februar! tekst: stina m. aa. neergård foto: ole harald neergård fritt fram brev, sms og e-post fra våre lesere Takk for en meget solid og fin artikkel inklusiv bilder fra 2.pinsedagsstevne i Tønsberg i sommernummeret. Fint at slike arrangement, ikke minst fra våre kanter hvor stevnekulturen er i ferd med å tørke ut, kan bli presenteret i Misjonstidende. Vi skulle gjerne sett noe mer om hva omveltningene i NMS fører til. Mon ikke det kunne være godt om misjonsfolket fikk noe mer stoff og bedre innblikk i hva som både skjer rundt om i regionene og på hovedkontoret. vennlig hilsen bjørn-eddy andersen, tønsberg Takk for bladet. Her er mye god informasjon. Jeg er imidlertid en smule irritert på dere fordi dere stadig skriver om thaier, formodentlig etter engelsk mønster: Thailand - thai. Men folk fra Thailand skal benevnes for thailendere (el. thailendinger). Thai er navnet på språket deres. Thai benyttes også i sammensetninger, thaimat, thaisilke, men det må altså hete thailandsk silke. Slik er altså norsk rettskrivning, som jeg synes dere bør følge. beste hilsen alf kjetil igland, kristiansand Tusen takk for Misjonstidende. Det var ekstra godt innhald i siste utgåve. Både forsidebildet, misjonsstoffet, og intervjuet med Odd Bondevik var stoff av høg kvalitet. venleg helsing gudrun austgulen, øvrebø Takk for gode ord og konstruktive kommentarar. Over nyttår vil vi i ein serie artiklar skrive om situasjonen i Norge etter nedskjering og omorganisering. redaksjonen 20 misjonstidende

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg fylgje! GLYTTEN

Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg fylgje! GLYTTEN Mai 2012 Medlemsblad GLYTTEN...med sommar og sol, og tærne i sanden ønsker me Velkommen til sommarleir 2012!!! Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Visjon: Vi vil gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. I tillegg vil vi vidareføre gudstenester,

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD DEN NORSKE KYRKJA Bremnes sokneråd MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD Møtestad: Rådhuset Tid: Tysdag 26.11.2013 kl. 19.30-22.00 Desse møtte: Berit Hallaråker, Asbjørn Gundersen, Bjarte Aartun, Karl Mæland, Elin

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille,

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015:

PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015: PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015: UT 01/15: Konstituering og godkjenning Val av dirigentar, referentar og tellekorps Dirigentar: Nora Baartvedt og

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Er Jesus den einaste vegen til frelse? 1 Er Jesus den einaste vegen til frelse? Innleiing på opningsseminaret på Misjonsveka, MF, 5. Februar 2008 Munntleg form, Anne Anita Lillebø Takk for invitasjonen! Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer