Vedtakssaker. Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtakssaker. Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet 08.05.2015, og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 13.03.2015."

Transkript

1 MØTEINNKALLING FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD MØTEINNKALLING Høgskolestyret HBV Dato: kl. 9:00 Sted: Campus Drammen, Papirbredden 2, 5.etg rom Arkivsak: 15/00247 Arkivkode: 012 Mulige forfall meldes snarest til SAKSKART Side Vedtakssaker 10/15 15/ Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet /15 14/ Utviklingsplaner for HBV /15 15/ /15 15/ Akkreditering, etablering og igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie Søknad om utredningstillatelse i Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid /15 15/ Delegert fullmakt til å rapportere regnskap 1 tertial /15 15/ Revidering av akkreditering av bachelorstudium i nautikk og bachelorstudium i marinteknisk drift 8 Orienteringssaker 2/15 15/ Rektors orienteringer 8 3/15 15/ Orientering om søkertall HBV /15 15/ Meldingssaker 8 1 av 8

2 FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Kai Mjøsund Høgskoledirektør Møteinnkalling 2 av 8

3 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Høgskolestyret HBV Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet Møteprotokoll fra styremøtet ligger under meldingssaker. Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet , og møteprotokoll fra styremøtet av 1

4 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Ellen Margrethe Rye Saksnummer 14/ Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato Utviklingsplaner for HBV Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner HBVs utviklingsplan for Saksopplysning Det vises til S-sak 14/00709 om HBVs strategiprosess og videre arbeid med utviklingsplaner, og sak 15/ om HBVs virksomhetsmål for Som grunnlag for strategiprosessen som ble igangsatt våren 2014, ble det etablert et kunnskapsgrunnlag som kartla status på sentrale områder internt i virksomheten, samt endrede rammebetingelser og konkurransemessige forhold i sektoren. Høsten 2014 ble det gjennomført dialogmøter mellom rektor og fakulteter/administrasjon. Dialogmøtene hadde fokus på fagutvikling og kvalitet. I forkant av møtene vedtok rektor at fakultetenes resultater på 11 utvalgte indikatorer skulle være et særskilt tema for dialogmøtene. Indikatorene ble valgt ut fordi de er vesentlige for fakultetenes utvikling og har stor betydning for HBVs muligheter til å innfri overordnede ambisjoner. Målet med møtene var å identifisere sentrale utfordringer i fakultet og administrasjon, som deretter skulle følges opp gjennom konkrete mål og tiltak i enhetenes utviklingsplaner. 1 av 6

5 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Med utgangspunkt i dialogmøtene ble følgende generelle institusjonelle ambisjoner løftet fram: 1. Styrket rekruttering og bedret inntakskvalitet. 2. Redusert frafall 3. Økt studiepoengproduksjon 4. Økning i andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter (inn/utreisende) 5. Økt bruk av fleksibel utdanning i HBVs studietilbud. 6. Økning i antallet publiseringspoeng pr. faglige årsverk. 7. Vesentlig høyere deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus + 8. Økning i NFR inntekter. 9. Økt andel BOA-inntekter. 10. Høyere andel førstestillingskompetanse. Utviklingsplaner for fakulteter og administrasjon Med utgangspunkt i de definerte utfordringene har fakulteter og administrasjon utarbeidet utviklingsplaner, se vedlegg 1-5. Utviklingsplanene er godkjent av rektor. Planene inneholder konkrete mål og tiltak for perioden Fakultetenes utviklingsplaner (vedlegg 1-4): Fakultetene har ulike utfordringer knyttet til de definerte ambisjonene over, noe som reflekteres i de ulike utviklingsplanene. Fakultetenes arbeid ift definerte mål og tiltak vil følges opp bl.a. gjennom rektors dialogmøter og i ledersamtaler mellom rektorat og fakultetsledelse. Administrasjonens utviklingsplan (vedlegg 5): Planen er todelt: Del A: Felles administrative mål. Disse er knyttet til sektormål 4 og HBVs virksomhetsmål på dette området. Administrasjonens felles mål er formulert for områdene profesjonalisering, samarbeid/samhandling, forvaltning og kompetanseutvikling. I tillegg er det utarbeidet interne mål for de ulike avdelingene. Del B: Mål/tiltak ift sektormål 1-3. Sektormål 1-3 og HBVs virksomhetsmål for disse er relatert til utdannings- og forskningsaktiviteten. Administrasjonens mål og tiltak er relatert til hvordan de ulike administrative områdene skal støtte fakultetenes arbeid ift ambisjoner og utfordringer. HBVs utviklingsplan HBVs utviklingsplan inneholder virksomhetsmål, tiltak og styringsparametere. Virksomhetsmål og styringsparametere ble vedtatt av styret i møte 13. mars, som del av HBVs rapport og planer Den overordnede utviklingsplanen gjenspeiler ikke alle konkrete tiltak som fakulteter og administrasjon har definert i sine utviklingsplaner. Planen beskriver overordnede tiltak som berører alle fire fakultet. Utvalg for utdanningskvalitet ga i februar sine anbefalinger til styret vedr. fokusområder og tiltak for å fremme utdanningskvalitet basert på fakultetenes 2 av 6

6 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD kvalitetsrapporter for De fleste av UFUs foreslåtte tiltak er ivaretatt i HBVs utviklingsplan. Det vises til administrasjonens utviklingsplan under virksomhetsmål der det kun er administrasjonen som har utarbeidet tiltak for oppfølging (sektormål 4). Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning 1.1 Studentenes oppfatning om studiekvaliteten innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. Tiltak Oppfølging av tiltak for bedre studiekvalitet med utgangspunkt i resultater fra studiebarometeret. Etablere studium i UH-pedagogikk. Gjennomføre seminarer om forskningsbasert utdanning Etablere arenaer for erfaringsutveksling rundt tiltak for kompetanseheving og bevisstgjøring om utdanningskvalitet. Oppfølging av fakultetenes implementering av RSA-er. Styringsparametere Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Samspill mellom forskning og utdanning. Gjennomsnittsresultat i studiebarometeret på spørsmålet om studentens alt i alt-vurdering. 1.2 Studentgjennomstrømning innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. Tiltak Etablere arena for erfaringsutveksling om tiltak som bidrar til økt gjennomstrømning Formidle informasjon om og erfaringer fra FORVEI-prosjektet og legge til rette for at flere studier kan nyte godt av et slikt tilbud Styringsparametere Gjennomføring på normert tid Gjennomføring i forhold til avtalt utdanningsplan Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent 3 av 6

7 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 1.3 HBV skal videreutvikle forskningsaktiviteten innenfor de prioriterte satsingsområdene for FoUI Tiltak Etablere forskergrupper knyttet til satsingsområdene Utvikle flere søknader i samarbeid med regionale offentlige og private aktører Implementere nye prinsipper for arbeidsplanlegging Styringsparametere Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart Publiseringspoeng pr faglige stilling All FoUI-aktivitet i HBV skal ha relevans for utdanningsprogrammene Tiltak 1.4 HBV skal øke kvaliteten i forskning og utdanning gjennom etablering av flerfibret internasjonalt samarbeid forankret i fagmiljøene. Vurdere eksisterende avtaler med institusjoner internasjonalt med tanke på utvidet samarbeid Etablere arenaer for erfaringsdeling fra eksisterende EU-prosjekter Videreutvikle faglig tilrettelegging og støttefunksjoner for utreisende studenter Styringsparametere Delta i Erasmus+ (inn/ut) EU-tildeling fra rammeprogrammet pr. fagstilling Utveksling/innveksling Sektormål 2: FoUI for velferd, verdiskapning og omstilling 2.1 HBV skal utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige aktører, som vil styrke verdiskapning og velferdsutvikling Tiltak Videreutvikle det strategiske samarbeidet med regionale offentlige og private aktører Styringsparametere Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag 4 av 6

8 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 2.2 HBV skal sikre videre faglig utvikling gjennom bedret evne til ekstern finansiering av forskningsaktivitetene. Tiltak Videreutvikle det strategiske samarbeidet med regionale offentlige og private aktører Gjennomføre opplæring av ansatte med ansvar for EVU Videreutvikle retningslinjer og rutiner for BOA og synliggjøre dette gjennom gode nettsider. Styringsparametere Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet Andel inntekter fra NFR og RFF 2.3 HBV skal delta i EU-aktiviteter og forskningsprogrammer innenfor prioriterte satsningsområder. Tiltak Utarbeide oversikter over utlysninger i EU som er aktuelle/relevante for fakultetene Etablere arenaer for erfaringsdeling fra eksisterende EU-prosjekter Styringsparametere Deltakelse i Horisont HBV skal øke kvaliteten på etablerte doktorgradsprogram gjennom fokus på inntakskvalitet, veiledning og progresjon Tiltak Styringsparametere Avlagte doktorgrader tildelt ved HBV Sektormål 3: God tilgang til utdanning 3.1 HBV skal øke omfanget av fleksible studietilbud Tiltak Etablere strategi for ecampus Utvikle en e-læringsmodul innenfor studiet i UH-pedagogikk Etablere støttetjeneste for e-læring Utarbeide NUV-søknader og spre erfaringer fra NUV-prosjekter 5 av 6

9 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Styringsparameter Fleksibel utdanning Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 4.1 HBV skal arbeide videre med utvikling av en effektiv, dynamisk og utviklingsorientert organisasjon Tiltak: Se administrasjonens utviklingsplan, del A Styringsparametere Forholdstall faglige og administrative Antall studenter pr årsverk i undervisningsstilling 4.2 HBVs administrasjon skal understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling Tiltak: Se administrasjonens utviklingsplan, del A Styringsparametere Solide fagmiljøer Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Andel midlertidig ansatte uff Andel førstekompetanse 4.3 Profesjonalisering og realisering av stordriftsfordeler skal styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten Tiltak: Se administrasjonens utviklingsplan, del A Styringsparametere Langsiktig økonomisk planlegging Saksdokumenter: 1. Utviklingsplan for HS (vedlagt) 2. Utviklingsplan for HE (vedlagt) 3. Utviklingsplan for HUT (vedlagt) 4. Utviklingsplan for TekMar (vedlagt) 5. Utviklingsplan for Administrasjonen (vedlagt) 6 av 6

10 UTVIKLINGSPLAN FOR FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP Fakultet for helsevitenskap har utviklet og vedtatt en strategisk plan fram mot Denne vil være førende for alt arbeidet med utvikling av fakultetet de kommende årene, og ligger også som en forutsetning for de tiltakene som presenteres her SEKTORMÅL 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 1.1 Studentenes oppfatning om studiekvaliteten innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. 1.2 Studentgjennomstrømning innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. 1.3 HBV skal videreutvikle forskningsaktiviteten innenfor de prioriterte satsingsområdene for FOUI. 1.4 HBV skal øke kvaliteten i forskning og utdanning gjennom etablering av flerfibret internasjonalt samarbeid forankret i fagmiljøene. Utvalgte områder for dialogmøtet: - Rekruttering til studieprogram/registrerte studenter pr. studieprogram - Rekruttering til Ph.D-programmet - Studiepoeng pr. student - Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter (inn- og utreisende) - Publiseringspoeng pr. faglig årsverk - NFR-inntekter - Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus + (EU-inntekter i kroner) UTFORDRINGER FAKULTETETS MÅL TILTAK EFFEKT Rekruttering til mastergradene innenfor optometri Øke antallet kvalifiserte søkere med 300 % (oppfylle kandidatmåltallet på 24 pr år) Videreføre arbeidet rekruttering til bachelorstudiet øke rekrutteringen fra nyutdannede bachelorkandidater, f.eks gjennom egne e- postlister til optikere. Møte med fagsjefer i kjedene Møte med ledelsen i kjedene Økt søkertall, økt opptak, bedre studenter (flere vil få C eller bedre) Få råd om hvordan vi kan nå optikere best med informasjon om masteren. Fagsjefene blir bevisst hvilke muligheter som finnes. Gjøre nettsidene lettere tilgjengelig. Skrive artikkel om hva masteren gir i fagtidsskriftet Optikeren Ledelsen i kjedene blir bevisst hva en mastergrad gir bedriften faglig og i kroner og hvorfor det er fagpolitisk nødvendig og hvorfor det er viktig at pasienten får et bedre tilbud. Samhandling.

11 Rekruttering til master i klinisk helsearbeid Jobbe fram nye løsninger for mastergraden i klinisk helsearbeid slik at alle studieretningene og videreutdanningene kan godkjennes som en del av denne Ferdigstille mandatet som skal gjelde for mastergrad i klinisk helsearbeid. Inkl fleksibilitet til vår EVU portefølje. Nedsette arbeidsgruppe. Synergi mellom de ulike mastergradene, slik at IFRH kan klare å gjennomføre en egen mastergrad. Medisinsk strålebruk lite marked. Oppstart hvert andre år. Vi vil nå fram til målgruppen direkte. Den enkelte optiker vil få informasjon om hva masteren gir dem, bedriften, pasienten og samfunnet Optimalisere mastergraden ift samfunnsbehovet Sikre rekruttering og gjennomstrømming Utarbeide bedre nettsider. Få frem betydningen av å ta en master mht. bl.a. fordypning kunnskapsbasert praksis. Rekruttering til PhD i personorientert helsearbeid Opprettholde god rekruttering av stipendiater og presumptive stipendiater til emnene i programmet Reportasje i lokale/regionale aviser med studenter som har gjennomgått utdanningen og som kan fortelle om nytten og betydningen av utdanningen Arbeide for at de valgfrie emnene i studiet kan bli en del av forskerskolen PROFRES sitt tilbud av emner Informere om ph.d.- studiet i forbindelse med nettverksmøter og deltagelse på nasjonale og internasjonale konferanser. Sikre kvalitet i ph.d.- studiet og opprettholde god kompetanse på stipendiatene Øke nasjonalt og internasjonalt nettverk og omdømme Sikre rekruttering og opprettholde kompetanse Samarbeide med kommunikasjonsavdelingen for å utarbeide informasjonsmaterial f eks pamfletter/ handouts som kan bli delt ut i slike sammenhenger.

12 Øke antall praksisplasser til mastergradene i jordmorfag, anestesi og intensiv Øke antall praksisplasser innenfor de nevnte fagene med 20 % Formalisere samhandlingsarenaer Avklare møtefrekvensen Utarbeide praksiskontrakter hvor gjensidige behov og forventinger er kartlagt og avklart. Sikre at vi når kandidatmåltall Få en forutsigbar avtale med praksisstedene Samarbeid om praksisplasser på bch.nivå Økende frafall på alle tre bachelorgradene de første tre semestrene, hindrer fakultetet i å utdanne det forventede kandidater basert på måltallene Utarbeide enklere rutiner knyttet til fordeling av praksisplasser På sikt halvere antall studenter som faller fra ved fakultetet. Samarbeid om praksisplasser for bch.- studenter mellom Buskerud og Vestfold. Identifisere årsaker til frafall, og utarbeide konkrete tilpassede tiltak til hvert bch.- studium. Bevisstgjøre studenter om hva studiet går ut på ved informasjonsbrev etter opptak. Utnytte praksisplasser bedre mellom campusene Beholde flere studenter slik at måltallet kan nås på sikt Hvert enkelt studium kan vurdere å be studenter som takker ja til studiet om et motivasjonsbrev. Få studenter som drar på utveksling i 3 måneder eller mer Få på plass en tydeligere profilering av utvekslingsmulighetene Fortsette å jobbe aktivt med studieveiledning i 1.semester. Nedsette et internasjonalt utvalg ved fakultetet som følger ledelsesstrukturen og dedikerte fagpersoner. Utarbeide en plan for hvordan markedsføre og rekruttere studenter til utveksling på alle utdanningsnivåer Få studenter som er mer motiverte. Bedre organisering av det internasjonale arbeidet ved fakultetet Få flere studenter ut på alle nivåer. Få flere innreisende studenter gjennom partneravtaler Øke andelen internasjonale studenter hjemme Utvikle flere engelske emner på alle studier Markedsføre fakultetet mer spesifikt ute hos partnere og delta på internasjonale Få et mer globalt syn på vår egen utdanning både for studenter og ansatte

13 Utfordrende å få praksisavtaler og praksisplasser, korrekt antall praksistimer som godkjennes i Norge Se på nye former for og andre muligheter for internasjonalisering nettverkskonferanser i samarbeid med seksjon for internasjonalisering Jobbe med internasjonal seksjon om mulighetene innenfor Erasmus og Nordplus, samt se på muligheten med allerede etablerte partnere Øke muligheten for flere til å reise ut, på kortere opphold og å få godkjent internasjonal praksis hjemme Varierende antall NFR søknader som sendes og får gjennomslag, Ca tildeling pr årsverk, mot målet for 2014 som var på pr faglig årsverk Målet for midler for 2015 settes til pr faglige årsverk Prodekanene har ansvar for å bistå instituttledere, slik at de kan tilrettelegge for større utnyttelse av den FoU tiden som blir gitt til den enkelte. Øke samarbeidet med forsknings-avdelingens dedikerte personer Større bevissthet omkring forskning og øke antallet innsendte søknader Få flere av fagmiljøene ved fakultetet til å utvikle og sende søknader innenfor EU- systemet Flere fagmiljøer ved fakultetet skal oppnå kompetanse om og utvikle EU søknader Dele suksesshistorier mellom de faglig ansatte for økt synergi og mer fokus på tverrfaglighet på tvers av institutter og fakulteter Utarbeide søknader i tråd med våre strategiske satsninger. Ansvarliggjøre sentrale forskere til å lede søknadsutarbeidelse. Professorkollegiet har et særskilt ansvar. Gjensidig kompetanse og erfaringsutveksling med internasjonale nettverk og partnere, både innen akademia, private og offentlige aktører og brukerorganisasjoner Få flere av fagmiljøene til å gå inn som partnere og få mer erfaring innenfor EUsystemet. Styrke det internasjonale fagmiljøet ved alle instituttene Fakultetet har ikke nådd målet for publiseringspoeng for 2014 Mål for 2015 er 75 publiseringspoeng totalt for de faglig ansatte ved fakultetet Videreutvikle samarbeidet med forskningsseksjonen Hver instituttleder må fordele ressurser slik at de ansatte får tid til forskningsaktiviteter. Det må synliggjøres at ressursene i alle fagmiljøer fordeles på undervisning, veiledning og FoUI. Få større bevissthet og ansvar for å bygge en felles forskningskultur ved fakultetet, på tvers av campus og fagmiljøer

14 Fakultetet må ligge på nivå med tilsvarende fakulteter ved universitetene i Norge/Europa Undervisningskvalitet og forskningskvalitet er to sider av samme mynt. Personer med forskningstid må i større grad vise til resultater Legge til rette for at flere med FoU tid kan publisere, slik at publiseringsmålene fakultetet setter seg kan nås Prodekanene skal bistå med å tilrettelegge for og gjennomføring av forskning. Resultatmål må følges opp tett i medarbeidersamtaler Organisere og tilby skrivekurs/ skriveverksted ved fakultetet. Alle (utenom professorene / dosentene) skal ha en veileder ved fakultetet. Øke antallet publiseringer. SEKTORMÅL 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 2.1 HBV skal utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige aktører, som vil styrke verdiskapning og velferdsutvikling. 2.2 HBV skal sikre videre faglige utvikling gjennom bedret evne til ekstern finansiering av forskingsresultatene. 2.3 HBV skal delta i EU-aktiviteter og forskningsprogrammer innenfor prioriterte satsningsområder. 2.4 HBV skal øke kvaliteten på etablerte doktorgradsprogram gjennom fokus på inntakskvalitet, veiledning og progresjon Utvalgte områder for dialogmøtet: - Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR Styrke forskningsbasert undervisning Øke impacten til fakultetet og HBV i samfunnet UTFORDRINGER FAKULTETETS MÅL TILTAK EFFEKT Ujevn BOA portefølje på ulike campus og innenfor ulike institutter Hver campus og hvert institutt må øke sin BOA portefølje gjennom 2015 Identifisere mulige nasjonale, regionale og/eller lokale behov. Videreutvikle retningslinjer for administrative støttefunksjoner. Fanger opp behovene i samfunnet i større grad og imøtekommer behovene som finnes der ute. Øke antall BOA prosjekter ved fakultetet med 40 50% Økt samarbeid mellom campusene og oppdragsleder Utvikle plan for fakultetet og se muligheter på tvers av institutter. Sees i sammenheng med undervisning, veiledning og FoUI Større handlingsrom for fakultetet og det enkelte institutt.

15 SEKTORMÅL 3 God tilgang til utdanning VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 3.1 HBV skal øke omfanget av fleksible studietilbud. Utvalgte områder for dialogmøtet: Fleksibel utdanning UTFORDRINGER FAKULTETETS MÅL TILTAK EFFEKT Få en overordnet strategi som er førende for utvikling av og opplæring i teknologi og systemer Delta i overordnede prosjekter og sette fokus på dette ved hele institusjonen Stimulere miljøer / fagpersoner som er motiverte og engasjerte til å bidra i utviklingen Økt fokus på de teknologiske mulighetene og utvikle nye pedagogiske metoder Motivere alle ansatte til å ta i bruk e-læringssystemer og utvikle ny pedagogikk som krevers på området Øke antallet emner på alle utdanningsnivåer som tar i bruk e-læring eller andre former for fleksibel utdanning Dele suksesshistorier. E-campus må bidra til å sette fokus og ved opplæring av metoder. Utarbeide gode NUV søknader og spre erfaringer fra NUV prosjekter Alle studentene ved fakultetet skal nyte godt av den teknologiske muligheten og utviklingen i tråd med samfunnet Involvere studentene i utviklingen gjennom konkrete prosjekter SEKTORMÅL 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 4.1 HBV skal arbeide videre med utvikling av en effektiv, dynamisk og utviklingsorientert organisasjon. 4.2 HBVs administrasjon skal understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling. 4.3 Profesjonalisering og realisering av stordriftsfordeler skal styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. Utvalgte områder for dialogmøtet: - Solide fagmiljøer/ andel førstestillings-kompetanse - Andel professor- og dosentstillinger UTFORDRINGER FAKULTETETS MÅL TILTAK EFFEKT Høy gjennomsnittsalder ved særlig to av instituttene Å lage en konkret rekrutteringsplan for å sikre Arbeide med rekruttering i tråd med strategisk satsning. Beholde kompetanse, ikke redusere ressursene ved fakultetet

16 kompetanse ved naturlig avgang. Satse på yngre interne forskertalenter innenfor alle miljøer og alle institutter. Ujevn kompetanseprofil ved både institutter og utdanninger I større grad bruke kompetanse og fagpersoner på tvers av utdanninger og campustilhørighet Sikre professorkvalifisering og opprykk blant interne ansatte på alle nivåer Sikre at særskilt talentfulle studenter på master fanges opp og oppfordres til videre satsning på ph.d. eller andre kompetanseløp innenfor fakultetet. Videreutvikle forskergruppene / FoUI gruppene på tvers av fakultetet Utarbeide større / overordnede forskningsprosjekter hvor mange kan bidra inn i ulike kompetanseløp. Utarbeide individuelle kompetanseutviklings-planer som følges opp av nærmeste leder Legge til rette for deltagelse i emner på eget ph.d.- studium Øke andelen førstekompetente Beholde kompetente fagpersoner

17 Utviklingsplan for HS/HBV Fastsatt av dekan 27.januar 2015 SEKTORMÅL OG UTVALGTE PARAMETER 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning FAKULTETETS UTFORDRINGER FAKULTETETS MÅL TILTAK EFFEKT Formuleringene i denne kolonnen er hentet fra referatet fra fakultetets dialogmøte med rektoratet i november 2014 VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 1.1 Studentenes oppfatning om studiekvaliteten innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. 1.2 Studentgjennomstrømning innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. 1.3 HBV skal videreutvikle forskningsaktiviteten innenfor de prioriterte satsingsområdene for FOUI. 1.4 HBV skal øke kvaliteten i forskning og utdanning gjennom etablering av flerfibret internasjonalt samarbeid forankret i fagmiljøene Generelt Rekruttering til studieprogram Tiltakene for fokuserer på en langsiktig ambisjon om å posisjonere: Handelshøyskolen med en profil rettet mot regionalt forankrede kontekster med nasjonal og internasjonal forankring? Det disiplinorienterte samfunnsvitenskapelige gir et bredt tverrfaglig fundament for utviklingen av Handelshøyskolen, og bidrar inn mot høgskolens andre satsinger. Fagprofil Handelshøyskolen: Økonomisk analyse, markedsføring, strategi, ledelse, innovasjon, informasjonssystemer Fagprofil samfunnsvitenskap: Historie, sosiologi, statsvitenskap, jus, vitenskaps-teori og metoder Regionale kontekster: Reiselivsbransjen, industrien, maritim sektor, sikkerhet- og beredskapsfeltet, velferdsstatens institusjoner, kulturfeltet, statlige- og andre offentlige institusjoner og organisasjoner, andre tjenesteytende virksomheter i privat og offentlig sektor, varehandel Kommunikasjon til søkere: Tydelig og korrekt informasjon om programmene, markedsføring. Økt rekruttering til det femårige siviløkonomstudiet. Flere kvalifiserte førsteprioritetssøkere til 1.1 Sikre at flere nye studenter velger riktig studieprogram og får en god oppstart 1.2 Gjennomgå porteføljen med sikte på å spisse tilbudene på de ulike campus 1.3 Rydde i porteføljen for å sikre konsistens i forholdet studieprogram, spesialisering og fordypning 1.1 Sikre at markedsføringsmaterialet på en bedre måte presenterer det reelle innhold i studieprogrammene, herunder vurdere egenakkreditering av mastergrad i industriell økonomi for økonomer 1.1 Økte gjennomstrømming og studiepoengproduksjon per student 1.2 Tydeligere samfunnsoppdrag for våre tilbud ved de ulike campus

18 Fakultetets mål Tiltak Effekt masterutdanningen i tverrfaglig samfunnsvitenskap. Beholde søkere, bl.a. gjennom tiltak rettet mot søkere som har fått tilbud. Studieporteføljen: Profilering av studietilbudene Rydde og tydeliggjøre porteføljen, f.eks. forholdet mellom program og spesialiseringer/valgmulighet er Muligheter for faglige synergier på tvers av programmer og studiesteder Interne muligheter for organisering/forvaltning av øk.ad. Mulighet for engasjement på flere områder inn mot lærerutdanningene 1.4 Harmonisere lignende studieprogram mellom de ulike campus 1.5 Avdekke potensielle fagområder der fakultetet kan bidra til utvikling av lærerutdanninger også på masternivå 1.2 Bachelor i økonomi og ledelse skal fra opptak 2016 ha identiske to førsteår og campusspesifikk profilering siste studieår. 1.3 Bachelorprogrammene inne informasjonsteknologi (tre stykker) skal harmoniseres etter modell fra bachelor i økonomi og ledelse 1.4 Målrettede rekrutteringstiltak til masterprogrammene og de 5-årige siviløkonomprogrammene skal utvikles og implementeres 1.5 Fakultetet skal kartlegge potensielle fagområder som kan benyttes i fremtidige nye lektorprogram (historie, økonomi, innovasjon og sosiologi er mulige eksempler), dette medfører oppbygning av egen didaktisk kompetanse innen aktuelle fagområder og en mulighet for utvikling ev relatert PPU 1.6 Fakultetet skal vurdere utvikling av akkreditering av masterprogrammer innen industriell økonomi og juss 1.3 Samordning av studier skal gi bedre studiekvalitet ved «best-practise» læring 1.4 Alle fakultetets studietilbud skal ha en kandidat-produksjon på minst 20 i 2017 Registrerte studenter pr. studieprogram 1.7 Fakultetet trenger å gjøre en ny vurdering over hvor mange studenter det er hensiktsmessig å ha. Vurderingen vil ha hovedfokus på en avveiing mellom antall fullfinansierte 1.8 Sikre økt rekruttering på de få programmer som har for få studenter til å nå kandidatmåltallene 1.5 Sikre at alle studieprogram får en kandidatproduksjon på minimum 20 i løpet av 5 år

19 Fakultetets mål Tiltak Effekt Rekruttering til Ph.Dprogrammet Videreutvikle ph.d.- programmets profil ift. fakultetets totale portefølje studieplasser, studiekvalitet og økonomi 1.8 Flere av fakultetets gode masterstudenter skal ha mulighet til å søke opptak til Ph.D-programmet 1.9 Sikre programmet i en oppbyggingsfase på c år 1.10 Sikre en bredere forankring av Ph.D.- programmet ved fakultetet 1.9 Gjennomgå programmet innen utgangen av 2016 med tanke på å kartlegge muligheten for flere faglige bærebjelker 1.10 Rekruttere stipendiater fra andre institusjoner til våre doktorgradskurs nye stipendiater per år 1.7 Få et større stipendiatmiljø 1.8 Sikre et helhetlig studieløp fra bachelor til Ph.D. for flere av fakultetets studenter Studiepoeng pr. student Styrket kvalitet: Legge til rette for å beholde egne studenter, oppfølging ift bedre gjennomstrømming og studiepoengproduksjon (akademisk og sosial dimensjon) DBH 1. halvår 2014: 21,9 studiepoeng -> Helårseffekt 43,8 studiepoeng. Bedring fra Studiepoengproduksjonen per student skal økes 1.12 Førsteårstudentene skal lykkes både med å velge riktig studieprogram slik at de lykkes med emnene de møter i 1. semester eller raskt finner ut om de har valgt feil?? 1.11 Tiltak med spesiell fokus på 1 semester i bachelor der tiltak for å sikre en god studiestart og sikre at studentene består alle emner dette semesteret. En god start skal gi fundament for vedre studieprogresjon også senere i studiene Aktiv og fokusert bruk av kvalitetssystemets prosedyrer i forhold til gjennomstrømming skal brukes som kunnskapsgrunnlag for tiltak der frafall og stryk er spesielt stort Kvalitetsråd, programråd, Studiekvalitetsseminarer: Skire at disse også har spesielt fokus på gjennomstrømming i sine diskusjoner 1.14 Fakultetet arrangerer som ledd i implementering av kvalitetssikringssystemet en seminarserie rettet mot praktisk studiekvalitetsarbeid 1.9 Øke studiepoengproduksjon med 1 studiepoeng per student per studieår Antall nye studenter på førsteår i bachelor som består alle sine eksamener 1. semester skal økes med 10% 1.11 God forankring hos ansatte og studenter i fakultetets kvalitetsarbeid 1.12 Opprette pris for beste studiekvalitetsarbeid

20 Fakultetets mål Tiltak Effekt Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter (inn- og utreisende) Publiseringspoeng pr. faglig årsverk Deltakelse i Erasmus +. Utvikling av flerfibrete internasjonale samarbeid, bredere faglig samarbeid med færre institusjoner. Styrke eksternt FoUvirksomhet (regionalt, nasjonalt, EU). Styrking av forskningsaktiviteten f.eks. gjennom fordeling av FoU-tid og tettere oppfølging av ansatte. Muligheter for honorering av formidlingsvirksomhet. DBH 2013: 0, Tilrettelegge for lengre utenlandsopphold for minst to av fakultetets ansatte per år ansatte på+ utenlandsopphold per år Starte bruken av virkemidlene i Erasmus Fra 2017 skal samtlige flerårige studieprogram ha et semester med undervisning på engelsk for innreisende studenter 1.13 Antall publiseringspoeng per ansatt skal øke ved alle fakultetets fagmiljøer 1.14 Eksterne inntekter skal brukes til å styrke fakultetets fagmiljøer (se utsendt notat!!) 1.15 Eksterne samarbeidspartnere skal i størst mulig grad være forsknings- og utdannings-institusjoner vi ønsker å ha et flerfibret samarbeid med Eksterne partnere fra samfunns- og næringsliv skal styrke fakultetets omdømme og faglige utvikling. for instituttledere, programkoordinatorer og studieveiledere Fakultetet har opprettet kvalitetsråd, programstyrer og programråd i tråd med kvalitetssikringssystemet gjøres tiltak for etablering av god praksis for disse organer Fakultetet vil første halvår 2015 utvikle en tiltaksplan med sikte på å rydde i internasjonale avtaler for å utvikle flerfibret samarbeid med relevante institusjoner og øke bredde og omfang av utveksling av studenter og personale 1.17 Tiltak ansatte utveksling (ERASMUSpenger) 1.14 På fagområdene som gir fakultetets fagprofil og har potensiale skal det etableres forskningsgrupper (konkretiser) som utvikler en forskningsagenda i forhold til sine kontekster som grunnlag for økning i forskningsaktivitetene Ansette flere i faglige stillinger for øke kapasitet også til FoU 1.16 Benytte RFF aktivt for oppstarts arena for faggrupper 1.13 Øke antall studentutvekslinger med 10% per år de kommende to studieår Utvikle to nye flerfibrede avtaler med internasjonale partnere per studieår 1.15 Vurdere mulige områder for å etablere felles- eller doble mastergradsprogram med utenlandske institusjoner 1.17 Mål 2016 er 0,5 publiseringspoeng per faglig ansatt 1.18 Anvende studenter og veiledning av disse inn mot FOUI produksjon

21 Fakultetets mål Tiltak Effekt NFR-inntekter EU-inntekter i kroner publiseringspoeng per faglig ansatt på fakultetet 1.19 Øke antall og omfang av søknader til NFR innen de av NFR s satsingsområder som har forankring i regional kontekst 1.20 Øke antall og omfang av søknader til NFR innen de av NFR s satsingsområder som har forankring i regional kontekst i tidlig fase av forskningsaktivitet 1.17 Fokuserte implementering av arbeidsplanleggingverktøyet for å styrke FOUI produksjon 1.18 Gjennomføre en vurdering av koblingen mellom forskningsgruppers interesser, kobling til regionale kontekster og NFR s satsingsområder og programmer 1.19 Skaffe en oversikt over fremtidige utlysninger i NFR som kan være av interesse for fakultetet 1.20 Gjennomføre en vurdering av koblingen mellom forskningsgruppers interesser, kobling til regionale kontekster og EU s satsingsområder og programmer 1.21 Skaffe en oversikt over fremtidige utlysninger i EU som kan være av interesse for fakultetet 1.20 Utvikle og fremme minst en større NFR søknad i 2015 og ytterligere to i Utvikle og være med på minst en EU-søknad per år 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Generelt Fakultetets faglige satsinger skal synliggjøres gjennom fakultets FoUI-produksjon, som derfor må økes kraftig. Fakultetet må arbeide mer med utvikling av faglig konkurransedyktige søknader og tilbud for å vinne prosjekter i RFF, NFR og EU med mere. Fakultetet vil investere fokus, tid og ressurser for å bygge opp forskningsgrupper knyttet til de ulike faglige satsningsområdene. VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 2.1 HBV skal utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige aktører, som vil styrke verdiskapning og velferdsutvikling.

22 Fakultetets mål Tiltak Effekt 2.2 HBV skal sikre videre faglige utvikling gjennom bedret evne til ekstern finansiering av forskingsresultatene. 2.3 HBV skal delta i EU-aktiviteter og forskningsprogrammer innenfor prioriterte satsningsområder. 2.4 HBV skal øke kvaliteten på etablerte doktorgradsprogram gjennom fokus på inntakskvalitet, veiledning og progresjon. Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom forskningsfinansierin g fra EU og NFR Eksternfinansierte studietilbud: Rutiner for registrering av studenter Utnytte potensialet for å ta mer av markedet (forutsetter både faglig og administrativ kapasitet) 2.1 Øke andelen studenter som kjøper flere emner og kurs hos fakultetet 2.2 Øke inntekter fra regionale kilder som regionale forskingsfond og andre regional aktører som har behov for fakultetets kompetanse 2.3 Legge inn anbud på relevante forsknings-, utrednings- og EVAprosjekter som blir utlyst 2.1 Styrke bemanningen i oppdragsorganisasjonen for å ta ut EVU potensialene spesielt i Drammen, Kongsberg og Hønefoss 2.2 Benytte RFF aktivt for mindre prosjekter 2.3 Videreutvikle det strategiske samarbeidet med regionale offentlige og private aktører for å utvikle nye prosjekter og utdanningstilbud 2.4 Bruke EFV-forum som koordinerende og markedsførende organ for å utvikle en tydelig profil for fakultetets BOA virksomheter 2.1 Sikre at fakultetets fagmiljøer er relevante og konkurransedyktige på sine områder 2.2 Konsolidere fakultetets inntekter fra eksterne kilder i Øke inntekter fra eksterne kilder 15% i God tilgang til utdanning 3.1 HBV skal øke omfanget av fleksible studietilbud. Fleksibel utdanning Fleksible utdanningstilbud: Utnytte potensialet som flercampusorganisering gir, f.eks. e-læring, blended learning. 3.1 Ta i bruk og skaffe grunnleggende kompetanse innen elæring, digital eksamen og MOOC innen utløpet av Om hensiktsmessig benytte elæring som verktøy for deling av «bestpractise» ved samordning av studieprogram over flere campus 3.1 Delta i et pilotprosjekt innen digital eksamen 3.2 Vurdere behovet for fleksible utdanningsformer ved samordningen av bachelor i økonomi og ledelse og bachelor innen informasjonssystemer 3.1 Etablering av en grunnkompetanse og noen gode eksempler på anvendelse av elæring og digital eksamen 3.2 Utvikle en posisjon for fakultetet i forhold til elæring innen etter- og

23 Fakultetets mål Tiltak Effekt 3.3 Vurdere mulighetene for bruk av elæring i fakultetets etterog videre-opplærings virksomhet 3.4 Utvikle et emne innen ITutdanningene som kjøres likt på to steder videreutdanningsvirkso mhet 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Generelt Fakultetet får et økende behov for økonomiske ressurser samtidig som kvaliteten i utdanning og FOUI må bedres. Dette gir to hovedutfordringer: 1) I 2013 produserte mer enn 2800 studenter de mer enn 1800 studiepoengsenhetene som bidro til fakultetets inntekter. Fakultetet har om lag 1400 finansierte studieplasser. Over de kommende år må fakultetet tilpasse antall studenter til antall finansierte studieplasser samtidig som det blir tatt hensyn til fakultetets totaløkonomi. Denne prosessen vil ta noen år. 2) Fakultetet må øke de eksterne inntektene. Fakultetet vil understreke at eksterne inntekter, enten de kommer fra virkemiddelapparatet til forskningsaktiviteter eller fra salg av studier, skal brukes til systematisk å bygge opp robuste og bærekraftige fagmiljøer på fakultetet, og ikke minst styrke kunnskapsutviklingen internt. VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 4.1 HBV skal arbeide videre med utvikling av en effektiv, dynamisk og utviklingsorientert organisasjon. 4.2 HBVs administrasjon skal understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling. 4.3 Profesjonalisering og realisering av stordriftsfordeler skal styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. Langsiktig økonomisk planlegging 4.1 Hoveddelen av en økning av fakultetets ressurser forventes å komme gjennom økning av BOA virksomhet. Dette medfører at fokus må settes på å bygge opp fagmiljø som kan lede eller være gode partnere i eksternt finansierte forskningsprosjekter. 4.2 Fakultetet vil i større grad enn tidligere fokusere på å bruke eksterne 4.1 Implementere en intern budsjettmodell som motivere til kreativitet og kvalitet i utviklingen av instituttenes virksomheter 4.2 Videreutvikle fakultetets interne budsjettmodell for å gi fagmiljøene gode incentiver for øket eksternt finansiert virksomhet 4.1 Økte inntekter for fakultetet gjennom statsbevilgningen og eksterne kilder 4.2 Effektivisering av fakultetets drift 4.3 Øke faglig bemanning for å ha kapasitet til den faglige utviklingen som

24 Fakultetets mål Tiltak Effekt Solide fagmiljøer/ andel førstestillingskompetanse, samt andel professor- og dosentstillinger Styrke andelen førstekompetente i alle vesentlige deler av grunnutdanningene Øke andelen toppkompetanse, spesielt innenfor enkelte områder bidrag til å bygge ut eget fagmiljø og i mindre grad benytte eksterne miljø og overtid til gjennomføring av eksternt finansiert aktivitet. 4.3 Fakultetet har et betydelig antall flere registrerte studenter enn det har finansiering for. Samtidig er fakultetet avhengig av de inntekter studiepoengproduksjonen gir. Det er et mål at studenttallet harmoniseres i forhold til finansiering, men fakultetet vil trenge noen år for en slik omstilling 4.4 Alle studieprogrammer skal anvende personale som oppfyller NOKUT s minstekrav til kompetanse. 4.5 Andel personale med førstekompetanse skal på sikte økes til mer enn 50% og minst 25% med professorkompetanse 4.6 Vurdere muligheten for EQUISakkreditering 4.3 Rydde FS for inaktive studenter. 4.4 Vurdere ordninger for å veilede ut av studieprogrammene studenter uten tilstrekkelig studieproduksjon 4.5 Nye stillinger skal utlyses på professor-/ Førsteamanuensis- nivå. 4.6 På noen få områder der det er vanskelig å rekruttere på dette nivået kan de utlyses på høgskolelektor nivå 4.7 Fakultetet vil ved utvikling av nye prosjekter legge stor vekt på å ta med kvalifiseringsmuligheter både innen professorkvalifisering og phd-stipendier slik at egne ansatte og eksterne får muligheter til opprykk 4.8 Interne FOU-midler skal som hovedregel benyttes til ansatte som er i planlagte kvalifiseringsløp til førsteamanuensis eller professor og som har demonstrert fremdrift i dette arbeidet kreves i universitetsambisjonen 4.4 Antall registrerte studenter må utvikles til et nivå som sikrer god studiekvalitet og best mulig økonomi for fakultetet 4.5 Økt andel av ansatte i førstestillinger 4.6 EQUIS gir en internasjonal anerkjennelse som handelshøyskole med økede muligheter for nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

25 Fakultetets mål Tiltak Effekt 4.9 Vurdere gapet mellom nåsituasjon og hva som kreves for EQUIS akkreditering. Utvikle et veikart for arbeidet frem mot EQUIS godkjenning.

26 UTVIKLINGSPLAN FOR TEKMAR SEKTORMÅL 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: FAKULTETETS UTFORDRINGER FAKULTETETS MÅL TILTAK 1.1 Studentenes oppfatning om studiekvaliteten innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. 1.2 Studentgjennomstrømning innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. 1.3 HBV skal videreutvikle forskningsaktiviteten innenfor de prioriterte satsingsområdene for FOUI. 1.4 HBV skal øke kvaliteten i forskning og utdanning gjennom etablering av flerfibret internasjonalt samarbeid forankret i fagmiljøene Rekruttering til studieprogram 1) Nye studenter har lav kompetanse i realfag 2) Markesdføring av engelskspråklig masterprogram på masternivå 3) Markedsføring av st.prg med nasjonalt nedslagsfelt 1.2 Registrerte studenter pr. studieprogram Fakultetet har ca 20% flere studenter Bedre realfagskompetanse til studenter ved opptak Øke realfag raskt blant de svake Økt søkemasse og økt andel av søkermassen fra EØS-landene Over 50% av nye studenter i disse studieprogrammene rekrutteres nasjonalt men utenfor regionen Markedsføring: Nasjonal rekruttering gjennom målrettet rekrutteringskampanje Samarbeid med videregående skoler: Forseringsprosjekt og ENTER-prosjekt Økt innsats på 3-semester-studenter + de svake i matematikk og fysikk Samarbeid med markedsførings-seksjonen 4) Etablering av lektor innen realfag Etablering av lektor innen realfag Akkreditert lektor-program og nye studieplasser 5) Etablering av Y-vei Igangsseting av tilbud innen Y-vei Revidering og finne finansiering enn tildelte studeplasser Fokus vil være kvalitet på studenter, ikke kvantitet, jf 1a Økt eksternfinasiert andel av Phd-kandidater FoU-prosjekter med bedrifter 1.3 Rekruttering til ph.d.-program Fakultetet er tilfreds med rekrutteringen Økt norsk andel - Etablering av SFI Øke andel kvinner ytterligere 1.4 Studiepoeng per student 1) Strykprosent Som landsgj.snitt = 15 % Kollegaveiledning 2) Redusere frafall? Ped.kurs for ansatte

27 Vurdering og igangsetting av tiltak som gir økt kandidatproduksjon Gjennomgang av LUB og forkunnskapskrav 1.5 Andel utvekslingsstudenter av Øke inn-/utreisende Styrke samarbeidsrelasjoner vi har Vurdere eksisterende avtaler/ registrerte studenter (inn og ut) 1.6 Publiseringspoeng pr faglig årsverk Opprettholde nivået Flere forskningsprosjekter Flere forskningsprosjekter med bedriftene i 1.7 NFR-inntekter Få tilslag på flere STØRRE NFR prosjekter FoU-nettverkene Forskningsprosjekter med Kongsbergsindustri som NORFAB, NCE-ene, MARKOM Få etablert SFI 1.8 EU-inntekter i kroner (deltakelse i Lav EU andel i eksternt finansiert Øke EU andel i eksternt finansiert Som 1.7 Horison 2020 og Erasmus +) forskning forskning evt. etablere nye Styrkning av kvantitet og kvalitet på FoU-søknader. Etablerer 4-5 x II-stilling fra bedriftene. Personer som driver FoU-arbeid. Etablere II-er stillinger fra utlandet /utenlandske universiteter (se 4.1) SEKTORMÅL 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 2.1 HBV skal utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige aktører, som vil styrke verdiskapning og velferdsutvikling. 2.2 HBV skal sikre videre faglige utvikling gjennom bedret evne til ekstern finansiering av forskingsresultatene. 2.3 HBV skal delta i EU-aktiviteter og forskningsprogrammer innenfor prioriterte satsningsområder. 2.4 HBV skal øke kvaliteten på etablerte doktorgradsprogram gjennom fokus på inntakskvalitet, veiledning og progresjon 2.1 Andel inntekter fra BOA-finansierte Ustabile etterspørsler Kursvirksomhet innen SubSea ++ aktiviteter utenom EU og NFR SEKTORMÅL 3 God tilgang til utdanning VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 3.1 HBV skal øke omfanget av fleksible studietilbud 3.1 Fleksibel utdanning Styrke tilbudet slik at dette styrker Etablering av flere utdanningsløp hvor studenter kan velge å Samarbeid med NCE, MKO, VRI Maritim master - SE master kvaliteten i tilbudet til campus- ta utdanning og arbeid (praksis) "Industimaster" og "AS-ordning" studentene opprette nettbasert kurs opprette et nettbasert kurs i Matematikk 1

28 SEKTORMÅL 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 4.1 HBV skal arbeide videre med utvikling av en effektiv, dynamisk og utviklingsorientert organisasjon. 4.2 HBVs administrasjon skal understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling. 4.3 Profesjonalisering og realisering av stordriftsfordeler skal styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. 4.1 Andel førstestillingskompetanse Relevant kompetanseprofil i Økt andel 1.kompetanse i kjernefag 1) Rekruttering i lav konjunktur maritim utdanning og i ingeniørutdanningene, spesielt elektroautomasjon og maskin 4.2 Andel professor og dosentstillinger Relevant kompetanseprofil i maritim, el.automasjon og maskin 2) Internasjonal rekruttering av fag- personer, spesielt i maritime fag 3) Opprette martim ph.d.-utdanning (fellesgrad)

29 UTVIKLINGSPLAN FOR FAKULTET FOR HUMANIORA OG UTDANNINGSVITENSKAP HUT skal tilby utdanningsprogram med god kvalitet definert som relevant og forskningsbasert utdanning som gir faglig og pedagogisk kompetente utøvere i yrke. For å utdanne gode lærere for barnehage og skole må vårt fagpersonale ha god faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse. Dette krever både forskningsaktive miljø og at vi gir god undervisning. Vår målsetting er å kvalifisere dem som skal legge til rette for utvikling og læring for elevene i skolen og barna i barnehagen. Vi skal ha god utdanningskvalitet både i betydningen «gode til å lære bort» og studentaktive arbeidsmåter. Vi gir utdanning til de som skal utdanne kommende generasjoner. Dette krever at vi uteksaminerer lærere og barnehagelærere med den kompetanse og faglige bredde som det er behov for i vår region. Vi ser at vi har en utfordring når det gjelder rekruttering, frafall og gjennomstrømming. Våre utdanningsprogram skal være attraktive og godt markedsført, godt organisert og gi godt læringsutbytte for våre studenter. I det følgende har vi konsentrert oss om lærerutdanningsprogrammene og masterprogrammer, men tiltakene skal også komme øvrige BA-studier til gode VIRKSOMHETSMÅL OG UTFORDRINGER MÅL TILTAK EFFEKT UTVALGTE PARAMETER VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 1.1 Studentenes oppfatning om studiekvaliteten innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. 1.2 Studentgjennomstrømning innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. 1.3 HBV skal videreutvikle forskningsaktiviteten innenfor de prioriterte satsingsområdene for FOUI. 1.4 HBV skal øke kvaliteten i forskning og utdanning gjennom etablering av flerfibret internasjonalt samarbeid forankret i fagmiljøene. Rekruttering til studieprogram Rekruttering til studieprogram Alle studieprogram Alle studieprogram Alle studieprogram Varierende grad av i utfordringer Optimal markedsføring og god Etablere bedre samarbeid med knyttet til rekruttering, for lav til synliggjøring av våre kommunikasjonsseksjonen om noen sentrale studieprogram lærerutdanningsprogram markedsføring, synliggjøring og informasjon Stort frafall på noen utdanninger om alle studieprogram Ikke gode nok fasiliteter og kapasitet til å ta opp flere ved BLU- Drammen Sikre likeverd og attraktivitet for BLU når GLU blir på masternivå Bedre rekruttering og økt antall studenter BLU BLU BLU BLU Øke opptaket i Drammen Sikre nok faglig fordypning i BLU til å få opptak til masterutdanning Samarbeid med campusavdelingen vedr forbedre fasilitetene i Drammen Synliggjøre karriereveier for BLU-studenter etter BA Fortsatt god kvalitet og gjennomstrømming på BLU GLU GLU GLU GLU Rekruttering Øke antall førsteprioritet-søkere Bedre samarbeidet med Redusert frafall, Frafallet i GLU er for stort Øke antall møtt, det er disse som Kommunikasjonsseksjonen vedr bedre En del studenter slutter etter også er der 1. oktober. studietilbudssidene, lage film, linke til kandidatproduksjon første praksisperiode Redusere frafallet fagpersoner, spesialiteter, 1

30 VIRKSOMHETSMÅL OG UTVALGTE PARAMETER UTFORDRINGER MÅL TILTAK EFFEKT Praksis: at de første periodene skal være gode opplevelser (profesjonsverksted, demokratipraksis, ungdomsbokgilde) Bedre informasjon til førsteprioritet-søkerne Alt av timeplaner, tidspunkter ekskursjoner ligger klart tidlig, og studentene følges opp tett ved oppstart Registrerte studenter pr. studieprogram Rekruttering til studieprogram Rekruttering til studieprogram Strenge nasjonale føringer vedr studiemodeller, fagsammensetning, progresjon i GLU og BLU gjør det vanskelig å drive kostnadseffektivt Sikre bredde i valgfagene Bygge fagmiljø med riktig kompetanse i henhold til nye masterkrav i GLU Oversiktlige studiemodeller, og forutsigbarhet i valgfag Faste lærerteam, stabile pedagogiske undervisningsgrupper over år PPU PPU PPU Ulike PPU-modeller ved tidligere HiBu og HiVe Samordne modeller Buskerud og Vestfold Felles programplan og emneplaner Koordinere praksisperioder Riktig fagkompetanse i alle fag Tilby flest mulig skolefag Felles opptak Bredt tilbud av skolefag Bedre kvalitet i praksis Alle fag undervises av eget personale med Praksisplasser på tvers i regionen Høy faglig kompetanse i alle utgangspunkt i fagmiljøene på institutt Kvalitet i praksis spesielt PPU 2 undervisningsfag Redigere praksisplan og samordne praksis PPU-utdanningen er kostbar Master Master Master Skape faglige synergier på tvers av våre masterprogrammer: Øke rekrutteringen Samordne kursene i vitenskapsteori Bruke etablerte fagmiljø og nettverk for å markedsføre og synliggjøre mastertilbudene Master in Human Rights and multiculturalism (120) og metode for alle HUTs masterprogram våre. Åpne seminarrekker som kan tiltrekke Master i barnehage-pedagogikk og profesjonskunnskap (120) Samordne de pedagogiske masterutdanningene publikum og potensielle studenter. Synliggjøre kunnskap og resultat av vår FoU Master i pedagogikk (120) knyttet til prosjektet ungdomstrinn i utvikling Master i utdanningsledelse (90) Master i faglitterær skriving (120) Master i norskdidaktikk (120) Sikre at studentene ikke søker seg til andre institusjoner Stor fagbredde vil øke rekrutteringen Samordning av studiene vil gi større studentgrupper i de ulike gruppene av fagdidaktikk, redusere kostnader Opprettholde en allerede relativt god rekruttering 2

31 VIRKSOMHETSMÅL OG UTVALGTE PARAMETER UTFORDRINGER MÅL TILTAK EFFEKT Master i pedagogiske ressurser (120) Masterprogrammene rekrutterer godt Registrerte studenter pr. studieprogram Opprettholde fokus på master i barnehage-pedagogikk i ei tid da GLU utdanningene blir femårig. Styrke internasjonalt / nordisk samarbeid med institusjoner i Sverige og Danmark Øke tallet på kandidater som fullfører på normert tid Sikre smidig overgang til 5-årig lærerutdanning. Betre samordning mellom GLU og MND. Følgje opp studentene godt i masteroppgaveskriving Å gjøre masteroppgave-seminarene obligatoriske (arbeidskrav) Utvikle nye emne i studiet, har kontakt med Forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark for samarbeid (felles studieemne) Rekruttering til ph.dprogrammet Tilsetting av nye stipendiater tar tid Ekstern finansierte stipendiater koster mye for fakultetet Rask tilsetting i ledige stipendiatstillinger Følge opp stipendiatene slik at de kan levere et godt faglig arbeid og disputerer innen normert tid Sikre at talentfulle masterkandidater kan rekrutteres som ph.d-stipendiater Tilknytte høyt kvalifiserte undervisere/veiledere Tilby relevante studiemoduler regelmessig Tett oppfølging av stipendiater Tilfredsstille kravene som stilles nasjonalt til ph.d-program Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter (inn- og utreisende) Øke antall studenter som tar et semester i utlandet Alle studieprogram skal ha avtaler med utenlandske institusjoner som kan gi kvalitativt gode og relevante studier som lar seg innpasse Utarbeide plan for internasjonalisering ved HUT (er under arbeid) med tiltak Økt studentutveksling Publiseringspoeng pr. faglig årsverk Opprettholde et allerede godt nivå på publisering Flere publikasjoner på nivå : 0,60 publiseringspoeng per fagstilling Ferdigstille fakultetets FoUI-plan med tiltak, (se under) Økt publisering på nivå 2 NFR-inntekter EU og NFR har utfordrende søkeprosesser Uoversiktlig hvem som søker Ikke gode nok rapporteringsrutiner Øke tilslagsprosenten, styrke støtte i søknadsprosessen Styrke kompetansen i prosjektledelse, (fag og adm), drift og rapporteringer Ferdigstille strategisk plan for FoUI ved HUT med tematiske satsingsområder Etablere forskergrupper knyttet til satsingsområdene Jobbe med kvaliteten i søknadene Større tilslag fra NFR 3

32 VIRKSOMHETSMÅL OG UTVALGTE PARAMETER EU-inntekter i kroner Nybrottsarbeid for både faglig og administrativt Språk- og sjangerproblematikk (EU-sjangeren er utfordrende) Nye rutiner (timelisteføringer og rapporteringsrutiner) UTFORDRINGER MÅL TILTAK EFFEKT Hente inn flere EU-oppdrag Bli gode prosjektledere Etablere rutiner som sparer oss for unødvendig arbeid Styrke det internasjonalt nettverksarbeidet Samarbeide med FoU-seksjonen i «jakt» på mulige områder for søknad Erfaringsdeling: om håndtering prosjekt faglig og administrativt fra eksisterende EUprosjekter Lage håndbok med rutiner Større tilslag fra EU VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 2.1 HBV skal utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige aktører, som vil styrke verdiskapning og velferdsutvikling. 2.2 HBV skal sikre videre faglige utvikling gjennom bedret evne til ekstern finansiering av forskingsresultatene. 2.3 HBV skal delta i EU-aktiviteter og forskningsprogrammer innenfor prioriterte satsningsområder. 2.4 HBV skal øke kvaliteten på etablerte doktorgradsprogram gjennom fokus på inntakskvalitet, veiledning og progresjon. Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom forskningsfinansierin g fra EU og NFR Faglig ressursknapphet: ikke alle er bekvem med å påta seg eksterne oppdrag Vanskelig å tilsette fagpersoner før oppdraget er avtalefestet Ingen «gulrot» for innsats i eksterne prosjekter Lite penger i kommune-norge Lite nasjonal satsing på etterutdanning barnehage Øke inntektene på oppdrag Satse på å bli gode søkere på eksterne forskningsmidler Etablere HBV som en naturlig samarbeidspartner Bli gode på formidling til skole/barnehage Øke omfanget på EVU for barnehagesektoren Etablere faglig EVU team Tilrettelegge for kompetanseheving EVUpersonale (mentorordning og internseminar) Etablere gode rutiner for eksterne oppdrag Ha dedikerte administrative personer tilknyttet virksomheten Avsette midler til faglig oppdatering og utvikling av nye oppdrag Følge godt opp nasjonale satsinger som kommer via Fylkesmannen både i Vestfold og Buskerud God gjennomføring av EVU for yrkesfeltet vi utdanner for. Godt omdømme i regionen Økt inntjening VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 3.1 HBV skal øke omfanget av fleksible studietilbud. Fleksibel utdanning Det er ofte betydelige tekniske problem. Viktig med nok ITstøtte/teknisk support, dedikerte fagpersoner Etablere et prosjekt, samarbeide med HiT, knytte det mot ABLU Sikre at dette er pedagogisk verktøy Utvikle studium i UH-pedagogikk der en av modulene er e-læring Være i stand til å tilby kvalitetsmessig gode nettstøttet utdanninger VIRKSOMHETSMÅL FOR HBV: 4.1 HBV skal arbeide videre med utvikling av en effektiv, dynamisk og utviklingsorientert organisasjon. 4

33 VIRKSOMHETSMÅL OG UTFORDRINGER MÅL TILTAK EFFEKT UTVALGTE PARAMETER 4.2 HBVs administrasjon skal understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling. 4.3 Profesjonalisering og realisering av stordriftsfordeler skal styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. Langsiktig økonomisk planlegging Enkelte studier har ikke god nok rekruttering og gjennomstrømming. Dette er økonomisk utfordrende og det jobbes målrettet for bedring Kunne tilfredsstille regionens behov for EVU innenfor vår fagområder, resultat av nasjonal politikk (Lærerløftet) Etablere nye masterprogram i GLU som gir tildeling av nye studieplasser, klar til oppstart i 2017 (gir økt basistildeling) Fortsette å øke BOA-virksomheten Utvikle masterprogrammer i matematikk og engelsk (kan gi nye studieplasser) Profesjonalisere og effektivisere fakultetets EVU-arbeid Har lagt en plan for arbeidet med å kvalifisere flere av fagpersonalet til å kunne jobbe med EVU i barnehage og skole Sikre at fakultetets har en god økonomi som kan imøtekomme framtidig universitetsstatus Solide fagmiljøer/ andel førstestillingskomp, samt andel professor- og dosentstillinger Sikre nok professor/- førstekompetanse på BA -nivå De med ansvar for profesjonsutdanningene må forholde seg til hyppige revisjoner og politisk styring. Sikre professor/-førstekompetansen, minimum 20% på BA-nivå og 50% på MA-nivå Sikre kompetansen på studieprogram når arbeidsplanene legges Spesifisere i utlysningstekstene at det skal undervises på alle nivå Professorer får ansvar for å dra med seg andre (jf. FoUI-handlingsplan) Kunne tilby solid, relevant og forskningsbasert utdanning 5

34 Administrativ utviklingsplan ( ) Den administrative utviklingsplanen for er utviklet med utgangspunkt i styringsparameterne fra Kunnskapsdepartementet og dialogmøtene med rektoratet. Med det som grunnlag er det laget fire overordnede felles administrative mål (A) og administrative avdelingsmål/tiltak til de 11 styringsparametere for sektormål 1 3 (B). Utviklingsplanen har følgende struktur: A Sektormål 4 Felles administrative mål B Administrative avdelingsmål/tiltak ifht de 11 styringsparametere for sektormål 1-3 Vedlegg Avdelingens interne mål for måloppnåelse av felles administrative mål A) Felles administrative mål sektormål 4 Sektormål 4: IV - Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Følge opp målsettingene for styringsparametere sektormål 4 fastsatt i årsrapport for 2015: Forholdstall faglige og administrative ansatte Antall studenter pr årsverk i undervisningsstillinger Solide fagmiljøer Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Andel midlertidig ansatte Andel første kompetanse Langsiktig økonomisk planlegging Felles administrative mål 1) Profesjonalisering - Administrasjonen ved HBV skal utøve effektiv ressursbruk, god samhandling og høy brukervennlighet. Alle avdelinger skal: - videreutvikle service- og støttefunksjonene slik at ansatte og studenter opplever høy grad av lik praksis og like tjenester. - avklare oppgavefordeling og ansvar mellom administrative fellestjenester og fakultetsstabene. - standardisere og effektive tjenester som har god brukervennlighet. - gjennom effektivisering og standardisering - utvikle tjenester og leveranser som etterspørres som skreddersøm. 2) Samarbeid/samhandling - Administrasjonen ved HBV skal i sitt arbeid implementere gode administrative prosesser som understøtter kjernevirksomheten. Avdelingene skal: - videreutvikle dedikerte støtte (controllermodell) i samarbeid med fakultetsledelse. - tilrettelegge for jevnlige samarbeidsmøter med fakultetsledelse. 3) Forvaltning - Administrasjonen ved HBV skal drive effektiv og kvalitativt god forvaltning i tråd med gjeldende lovverk, vedtatte retningslinjer og policyer. Avdelingene skal:

35 - delta i evt etablering av et tverradministrativt team med oppgave å presentere og kvalitetssikre overordnede avklarte styringsdata (utvalgte styringsindikatorer). - delta i utvikling og etablering av et system for intern kontroll ved HBV (evt som del av evt fusjon) - videreutvikle rutiner og retningslinjer med fokus på brukerorientering som er tidseffektive for institusjonen. 4) Kompetanseutvikling - Administrasjonen ved HBV skal kjennetegnes ved høy faglig administrativ yrkes kompetanse gjennom kontinuerlig læring, god personalpolitikk og utvikling av ledere. Avdelingene skal: - videreutvikle egen enhet og bidra til utvikling av HBV gjennom implementering av personal politiske retningslinjer. - videreutvikle ansattes kunnskap om UH-sektoren, HBVs ambisjoner og strategiske mål og fakultetenes profil og faglige målsettinger for utdanning, forskning og innovasjon. B) Administrative avdelingsmål/tiltak ifht de 11 styringsparametere gitt for sektormål 1-3 Sektormål 1: I Høy kvalitet i utdanning og forskning Styrket rekruttering til studieprogram/registrerte studenter pr. studieprogram Avdelingsmål Campus I samarbeid med fakultetsledelsen gjennomføre målrettet markedsføring av studier og fagmiljøer. Prioritere markedstiltak ifht studieprogrammer med lav søkerandel. Marked: - Videreutvikle WEB innhold/form - Markedsføringsplan med prioriterte oppgaver Forskning Biblioteket: Personal Studie Økonomi Tiltak for studentrekruttering. HBV-biblioteket med Innholdsleveranse ang bibliotekundervising via folkebibliotek. Prosjekt «Webløft», Buskerud fylkesbibliotek. Integrerte bibliotektjenester i utdanning og forskning gjennom tettere samarbeid mellom fakulteter/institutter og bibliotek Forbedring av bibliotekundervisning, inkl kildekritikk og e- ressurser, videreutvikle nett-tilpasset opplæring Kvalitetssikring av informasjon på web og i katalog Bidra til korrekt informasjon i forbindelse med rekruttering av studenter og en opptaks- og tilbudsstrategi som understøtter studieprogrammenes studieplasser for opptak. Føre oversikt over tildelte finansierte studieplasser innenfor bevilgningen Tid Årlig 03/ /2016 Årlig Årlig Økt rekruttering til Ph.D-programmet Avdelingsmål Campus Forskning I samarbeid med fakultetet tilrettelegge for økt fremsendelse av prosjekts- og FOU søknader innenfor fakultetets forskningsprofil Tid Årlig

36 Personal Studie Økonomi som skal bidra til å øke finansiering, relevans og kvalitet i ph.d programmet. Bidra administrativt ved behov til etablering av SFI Bidra administrativt ved behov til etablering av FoU-prosjekter med bedrifter som kan danne grunnlag for nærings- ph.d. Informere om ph.d.- studiene i forbindelse med nettverksmøter og deltagelse på nasjonale og internasjonale konferanser. 1. Bli en mer attraktiv arbeidsplass for stipendiater nasjonalt og internasjonalt ved å ha gode rutiner i forbindelse med rekrutterings- og ansettelsesprosessen og gjennom markedsføring. 2. Rask og effektiv gjennomføring av rekrutterings- og tilsettingsprosesser Støtte fakultetene i vurderinger av utenlandske vitnemål. Følge opp tildelte og opptjente midler til forskerutdanningen gjennom budsjett og regnskap Årlig Årlig Campus Forskning Personal Studie Økonomi Gjennomstrømning/Økt studiepoengproduksjon pr. student Avdelingsmål Tilrettelegge infrastruktur og campusbaserte tjenester ovenfor studenter som kan forbedre studiesituasjonen for studentene og arbeidsforholdene for faglige ansatte - Godt tilrettelagt infrastruktur og tekn adm støtte til faglige ansatte i undervisningsrom. - Utvikle plan for e-campus infrastruktur og IT organisering i tråd med e-campus strategi. - Utskiftingsplan for møbler i undervisningsrom og kontorer. - Vedlikeholdsplan sammen med byggherrer. Forvei-prosjekt Forebyggende kurs for potensielle studiesøkende fra NAV Tid Årlig 12/ /2015 og 2016 Campus Forskning Personal Studie Økonomi Økt andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter (inn- og utreisende) Avdelingsmål Tid Internasjonalisering 1. Tydeliggjøring av støtte til fakultetene 2. Mobilisering gjennom fakultetene til Erasmus+ deltakelse 3. Støtte fakultetene i å forbedre faglig tilrettelegging for utreisende studenter 4. Effektivisering i form av elektroniske søknadsverktøy 5. Satsing på kommunikasjon internt og eksternt 6. Støtte fakultetene mht. internasjonalisering hjemme Ivareta økonomiske insentiver mht internasjonalisering i budsjettfordelingen 12/2016 Årlig

37 Økning i publiseringspoeng pr. faglig årsverk Avdelingsmål Campus Forskning Organisere og tilby skrivekurs/ skriveverksted Bidra administrativt ved behov i etableringen av forskergrupper på fakultetene Bidra til at fakultetene benytter RFF aktivt for oppstartsarena for forskergrupper / faggrupper i tidlig fase av forskningsaktivitet Tid Årlig Personal Studie Økonomi 1. Bidra til rekruttering og tilsetting av førstekompetane, professor- og dosentkompetanse og stimulere til økt forskning- og innovasjonsarbeid i tråd med fakultetenes ambisjoner ved å ha god samhandling med fakultetene om rekrutterings- og ansettelsesprosessene. 2. Ha en personalpolitikk som stimulerer til og gir rom for FoUIarbeid prinsipper for arbeidsplanlegging. 3. Implementering av nye prinsipper for arbeidsplanlegging skal bidra til oversikt over tildelt FoUI-tid og innfrielse av mål for publiseringspoeng. Årlig Økning i NFR-inntekter Avdelingsmål Campus Forskning Forskningsseksjonen: Bidra til økt eksternfinansiert forskning (inkl. EU) gjennom informasjon, mobiliseringstiltak og hjelp ved søknadsskriving. Tid 12/2017 Personal Studie Økonomi Sammen med fakultetene gjennomføre en vurdering av koblingen mellom forskninsgruppers interesser, kobling til regionale kontekster og NFR s satsingsområder og programmer. Skaffe en oversikt over fremtidige utlysninger i NFR som kan være av interesse for fakultetene. Videreutvikle støttetjenester og verktøy for økonomistyring i prosjekter 12/2016 Vesentlig høyere deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus + (EU-inntekter i kroner) Avdelingsmål Tid Campus Forskning Forskningsseksjonen: 12/2017 Bidra til økt eksternfinansiert forskning (inkl. EU) i tråd med fakultetenes ambisjoner gjennom informasjon, mobiliseringstiltak og hjelp ved søknadsskriving.

38 Personal Studie Økonomi Gjennomføre en vurdering av koblingen mellom forskningsgruppers interesser, kobling til regionale kontekster og EU s satsingsområder og programmer (HS) Skaffe en oversikt over fremtidige utlysninger i EU som kan være av interesse for fakultetene. Utarbeide rutiner og gode nettsider ift EU søknader Internasjonalisering: Forbedring av faglig tilrettelegging og spesialiserte støttefunksjoner for utreisende studenter ved: - Erasmus+ deltakelse i tråd med fakultetenes målsettinger og i samarbeid med forskningsavdelingen - Effektivisering i form av elektronisk søknadsverktøy - Satsning på kommunikasjon internt og eksternt- også på web i samarbeid med forskningsseksjonen.satsing på kommunikasjon internt og eksternt Videreutvikle støttetjenester og verktøy for økonomistyring i prosjekter 12/ /2016 Sektormål 2: II - Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Økt andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR Avdelingsmål Campus Forskning Bidra til økt BOA-aktivitet i tråd med fakultetenes ambisjoner. Videreutvikle det strategiske samarbeidet med regionale offentlige og private aktører for å utvikle nye prosjekter. Tid Årlig Personal Studie Økonomi Videreutvikle retningslinjer og rutiner for BOA og synliggjøre dette gjennom gode nettsider. 1. Bidra i rekrutteringsarbeidet for å sikre riktig og nødvendigbemanning og kompetanse til rett tid for BOAvirksomheten. EVU: 1. Ansvar for EVU-forum, og gjennom EVU forum tilrettelegge for økning i BOA/EVU aktiviteter i samarbeid med fakultetene 2. Gjennom EVU-forum bidra til en institusjonell, helhetlig tenkning rundt EVU og BOA Videreutvikle støttetjenester og verktøy for økonomistyring i prosjekter 12/ /2016 Sektormål 3: III - God tilgang til utdanning Økt bruk av fleksibel utdanning i HBVs studietilbud Avdelingsmål Tid

39 Campus Utvikle teknisk støtte (Web og IT teknisk) til fleksibel utd i tråd med faglige prioriteringer Forskning Biblioteket: Intensivere samarbeidet med faglig virksomhet om Personal Studie Økonomi utvikling av tjenester ifbm e-læring (HBV-bibl og HiT-bibl) Studieadministrativ støtte til faglige ecampus-initiativ fra fakultetene Støtte fakultetene studieadministrativt i NUV-søknadsfrister og søknadshåndtering Videreutvikle støttetjenester og verktøy for økonomistyring i prosjekter 12/ /2016

40 Vedlegg: Avdelingenes interne mål for måloppnåelse av felles administrative mål. Felles administrative mål: Campus 1) Profesjonalisering - Administrasjonen ved HBV skal utøve effektiv ressursbruk, god samhandling og høy brukervennlighet. Alle avdelinger skal: - utvikle service- og støttefunksjonene slik at ansatte og studenter opplever høy grad av lik praksis og like tjenester. - avklare oppgavefordeling og ansvar mellom adm/fellestjenester og fakultetsstabene. - standardisere og effektive tjenester som har god brukervennlighet. - gjennom effektivisering og standardisering - utvikle tjenester og leveranser som etterspørres som skreddersøm. Avdelingsmål Campusavdelingen skal sørge for effektiv ressursbruk gjennom god samhandling og internopplæring med vekt på: a) Standardisere adm løsninger og teknisk støtte b) Bevisstgjøre enheter og ansatte på at man er fakultetenes og instituttenes administrasjon c) At medarbeiderne er lydhøre på fakultetenes behov d) Videreutvikle bedre kundeservice Tid 12/2015 Forskning Forskningsavdelingen skal sørge for effektiv ressursbruk gjennom god samhandling ved å: 1. Videreutvikle bibliotekfaglige nettressurser og digitale løsninger. 2. Gjennomføre overgangen fra BIBSYS til ALMA Statistikk, bibliometri og bruksdata. «Library impact» - biliotektjenestens relevans for undervisning og forskning. 3. Styke Ph.d.-programmene ved å: a. Ferdigstille nettsidene b. Økt standardisering c. Avklare oppgavefordeling mellom studieavdelingen, forskningsavdelingen og fakultetene 4. Tydeliggjøre støtten til fakultetene 12/ / / / / / /2016 Personal Personalavdelingen skal sørge for effektiv ressursbruk gjennom god samhandling ved å: 1. Sørge for at HBV har nødvendige policy-dokumenter og en personalhåndbok tilgjengelig på intranett (egen plan) og de viktigste dokumentene skal foreligge på engelsk. 2. Sørge for at HBV har felles prinsipper for arbeidsplaner inklusiv en felles IKT-løsning for arbeidsplanene. 3. Sørge for at Personalavdelingens kompetanse og tjenestetilbud er kjent i institusjonene og presentert på Intranett. 08/ / /2015

41 Studie Økonomi Studieavdelingen skal sørge for effektiv ressursbruk gjennom god samhandling ved å: 1. Gjennomføre pilotprosjekt med digital eksamen på utvalgte emner i 2015 med mål om øke erfaringsgrunnlag og antall digitale eksamener for 2016 og 2017 Økonomiavdelingen skal sørge for effektiv ressursbruk gjennom og god samhandling ved å: 1. Innføre langtidsbudsjettering ved HBV 2. Utvikle og vedta innkjøpspolitikk og retningslinjer for HBV, herunder bidra til at innkjøpsvirksomheten har god ledelsesforankring 3. Være bevisst på egne roller, kommunisere tydelig, være proaktive og tjenesteorienterte. 12/ / / /2015 2) Samarbeid/samhandling - Administrasjonen ved HBV skal i sitt arbeid implementere gode administrative prosesser som understøtter kjernevirksomheten. Avdelingene skal: - videreutvikle dedikerte støtte (controllermodell) i samarbeid med fakultetsledelse. - tilrettelegge for jevnlige samarbeidsmøter med fakultetsledelse. Avdelingsmål Campus Campusavdelingen skal sørge for gode administrative prosesser ved å: Være tettere på fakultetene gjennom tilstedeværelse og deltakelse i fakultetsvise prosesser invitere oss til fakultetsvise/instituttvise lederdialoger Utvikle controllermodell (Marked) Utvikle campustilpasset IT støtte Utvikle adm fellestjenester der det er kostnadseffektivt og forenklende Identifisere oppgaver som bør ligge desentraliseres evt samles i FT Utvikle portalen WEB og DinHBV i dialog med fakulteter Forskning Forskningsavdelingen skal sørge for gode administrative prosesser ved å: Tid 12/ /2015 Implementere controllermodell innenfor forskningsstøtte (dedikert administrativ ressurs). «Single point of contact» Utføres med skreddersøm etter fakultetenes behov og med fokus på kompetansen til med arbeiderne i Forskningsseksjonen Utvikle og kvalitetssikre styringsdata. Undersøke behov for felles prosjektdatabase. Ved behov; bestille eller utvikle prosjektdatabase. 12/2015 Personal 1. HBV blir (re)-sertifisert for Charter & Code (40 anbefalte prinsipper om ansvar og forpliktelser for forskere, deres arbeidsgivere og finansierere). 01/2016

42 Studie Økonomi 2. I samarbeid med enhetene sikre at kunngjøringstekster tydelig redegjør for kvalifikasjonskrav og arbeidsoppgaver. Studieavdelingen skal sørge for gode administrative prosesser ved å: 1. Bruke årshjulet aktivt for samhandling mot fakulteter, studenter og øvrig administrasjon 2. Videreutvikle og tydeliggjøre rollen som UFU-sekretariat i samarbeid med fakultetene 3. Studieplanarbeidet: Kompetanseheving bruk av FS for studieadministrasjon/ (nye) ansatte Økonomiavdelingen skal sørge for gode administrative prosesser ved å: 1. Tilby gode og brukervennlige standardiserte tjenester, herunder øke tilgjengeligheten på intranett og gjennom applikasjoner. Ha kapasitet til skreddersøm for tjenester som ikke er rutinemessige. 2. Ivareta nærhet til kjernevirksomheten ved kommunikasjon, engasjement og deltagelse på møtearenaer både på institusjonsnivå og med fakulteter og institutter. Løpende 05/ /2015 3) Forvaltning - Administrasjonen ved HBV skal drive effektiv og kvalitativ god forvaltning i tråd med gjeldende lovverk, vedtatte retningslinjer og policyer. Avdelingene skal: - delta i evt etablering av et tverradministrativt team med oppgave å presentere og kvalitetssikre overordnede avklarte styringsdata (utvalgte styringsindikatorer). - delta i utvikling og etablering av et system for intern kontroll ved HBV (evt som del av evt fusjon). - videreutvikle rutiner og retningslinjer med fokus på brukerorientering som er tidseffektive for institusjonen. Avdelingsmål Tid Campus Campusavdelingen skal øke effektiviteten i forvaltning gjennom å: Løpende 1) Sette kritiske datoer inn i akademisk kalender/årshjul 2) Delta i faglige nasjonale samlinger for å videreutvikle oppgaveløsning. Forskning Forskningsavdelingen skal øke effektiviteten i forvaltning gjennom å: 1) Oppfølging / Implementering av policy / retningslinjer fra godkjente styresaker Etiske retningslinjer Policy for open access IPR policy BOA (med øk.avd + stud. avd.) 2) Utvikle og implementere internkontrollsystem i henhold til Helseforskningsloven 3) Utvikle phd prosedyrer til kvalitetssystemet. 03/ / / / / /2015

43 Personal Studie Personalavdelingen skal øke effektiviteten i forvaltning gjennom at arbeidsoppgaver, ansvar, roller og forventninger skal være tydelig formulert og ansatte skal oppleve trygghet og trivsel på arbeidsplassen bla. ved ansattes stillingsbeskrivelser. Studieavdelingen skal øke effektiviteten i forvaltning gjennom videreutvikling av: 1. Kvalitetssystemer drift og vedlikehold 2. Kvalitetssikring av studentdata og tydeliggjøring av ansvar i rapporteringsprosesser DBH og FS 3. Styrke samarbeidet med fakultetene, inkludert grenseoppgang/avklaring av roller og ansvar. 4. Gradsforvaltning inkludert vitnemål 5. Bidra til økt kompetanse innenfor regelverksforståelse (alle studieavdelingens seksjoner, jurister) Løpende Løpende Økonomi Økonomiavdelingen skal øke effektiviteten i forvaltning gjennom å: 1. Innføre system for internkontroll for økonomiforvaltningen ved HBV 2. Utvikle veiledere og tilby kurs, opplæring og andre kompetansehevende tiltak. 3. Utarbeide relevante, enkle og tydelige styringsparametere for produksjon, effektivitet og kvalitet 12/ / /2015 4) Kompetanseutvikling - Administrasjonen ved HBV skal kjennetegnes ved høy faglig administrativ yrkes kompetanse gjennom kontinuerlig læring, god personalpolitikk og utvikling av ledere. Avdelingene skal: - videreutvikle egen enhet og bidra til utvikling av HBV gjennom implementering av personal politiske retningslinjer. - videreutvikle ansattes kunnskap om UH-sektoren, HBVs ambisjoner og strategiske mål og fakultetenes profil og faglige målsettinger for utdanning, forskning og innovasjon. Avdelingsmål Campus Campusavdeling skal utvikles gjennom å: 1. Innføre controllermodellen i Kommunikasjon og marked. 2. Gi kompetanseutvikling, internopplæring, i hver enhet. 3. Øke tilgjengelighet trass i geografisk avstand-identifisere arenaer for samhandling og dialog. 4. Tydeliggjøre organisasjonens leveranser gjennom utvikle organisasjonskart med tilhørende kompetanseprofiler i møte med nye krav og for å øke robusthet og kapasitet. Forskning Forskningsavdeling skal utvikles gjennom å: Tid Løpende Løpende 1. Styrke integreringen av Innovatoriet i undervisning og forskning 2. Vurdere om dagnes organisatorisk plassering av Innovatoriet bør endres 3. Synliggjøre Forskningsseksjonen kompetanse gjennom intranett, lederopplæring og i møter ute på fakultetene. Personal Personalavdelingen skal utvikles gjennom at 12/2015

44 1. Ansatte skal ha sektorkunnskap om primærvirksomheten. 2. HBV ved personalavdelingene skal planlegge og gjennomføre lederutviklingsprogram for ledere på nivå 1, 2 og 3 i institusjonen. 3. Personalavdelingen skal tilby seminarer innen aktuelle tema. Studie 1. Studieavdelingen skal utvikles gjennom å delta i nasjonale nettverk for studieadministrasjoner og herigjennom innhente erfaringsdeling med andre institusjoner også Erasmuspartnere 2. Være bevisst på å tydeliggjøre studieavdelingens rolle og ansvar i HBV 3. Øke bevissthet og utvikling mht om den enkelte leders og den enkelte medarbeiders rolle og ansvar. Økonomi Økonomiavdelingen skal utvikles gjennom å: 1. Følge opp og delta på læringsarenaer, kurs og andre kompetansehevende tiltak innenfor økonomiforvaltning, - styring og ledelse. 2. Delta i fora, råd, utvalg og annen samhandling innen økonomiforvaltning i UH-sektoren og andre relevante arenaer 3. Delta mer i møter og andre arenaer som omhandler kjernevirksomheten med Økonomistab (budsjett og innkjøp) og regnskap 4. Utvikle rutiner og prosedyrer som gir åpenhet, ryddighet, sporbarhet og forutsigbarhet skal kjennetegne økonomiavdelingens bidrag til høgskolens organisasjonskultur 5. Etterlyse, tydelighet med henhold til ansvar og myndighet for å sikre god gjennomføring og gode resultater. 6. Være bevisste på hvilke tjenester som skal gå via controller i forhold til sentraliserte tjenester. 12/2016 Løpende Løpende

45 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Anne Gwendoline Fængsrud Saksnummer 15/ Saksgang Høgskolestyret ved HBV Møtedato Akkreditering, etablering og igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar akkreditering og etablering av Master i avansert klinisk sykepleie. 2. Styret vedtar igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie fra høsten Saksopplysning Master i avansert klinisk sykepleie (AKS) et erfaringsbasert masterstudium på 120 studiepoeng (deltid), jf. forskrift om krav til mastergrad 5, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Studiet skal kvalifisere sykepleiere til utvidede funksjons- og ansvarsområder og sette dem i stand til å fylle nye, selvstendige og avanserte kliniske roller både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Studiet er internasjonalt orientert og følger International Council of Nurses anbefalinger for utdanning i Advanced Practice Nursing (ICN 2004) samt nordiske (Fagerström 2009, Lindblad m. fl. 2010) og internasjonale erfaringer (Schober & Affara 2006), ettersom det ikke finnes nasjonal rammeplan for videreutdanning eller masterutdanning i AKS. Masterstudiet i avansert klinisk sykepleie er erfaringsbasert og klinisk rettet, det vil si at det utdanner sykepleiere til pasientnære og personorienterte avanserte sykepleietjenester. Oppbygningen av masterprogrammet med veksling mellom teoretiske og kliniske emner samt studier i klinisk praksis støtter en kontinuerlig 1 av 5

46 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD progresjon av studentens kompetanse. På denne måten sikres det at kandidatene oppfyller profesjonskravet som forventes for å arbeide som avansert klinisk sykepleiere for voksne pasienter med akutte og/eller langvarige helsebehov. Programmet bygger på bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, jf. forskrift om krav til mastergrad 5. I tillegg kreves norsk eller nordisk autorisasjon som sykepleier og minst tre års relevant arbeidserfaring som sykepleier. Bestått studium kvalifiserer for graden master i avansert klinisk sykepleie. Kvalitetssystemets akkrediteringsprosess Alle studieprogrammer i høyere utdanning må akkrediteres, jf. UH-loven, NOKUTs studietilsynsforskriften og annet regelverk. NOKUT har utarbeidet en veiledning med retningslinjer for utforming av akkrediteringssøknader for mastergradsstudier (andre syklus) som fakultet for helsevitenskap har fulgt i sin søknad. Da HBV i 2014 fikk akkreditert og etablert ph.d. i personorientert helsearbeid (PhD in person-centred healthcare), fikk institusjonen også utvidede faglige fullmakter, jf. UHloven 3-3 annet ledd. Der står det at institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller høyskole, selv kan bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby «innenfor de fagområder der de selv kan tildele doktorgrad eller tilsvarende». Det betyr at HBV selv kan akkreditere en masterutdanning i avansert klinisk sykepleie gjennom egne faglige fullmakter. Studiet har fulgt fasene i HBVs kvalitetssystem: Nivå/fase Studietilbud fom. 60 stp Utredningstillatelse (1) Dekan selv Søknad om utredningstillatelse Utredn.- tillatelse Styret selv Akkreditering (3) Godkjenning av studieog emneplaner UFU Akkreditering av studietilbud Etablerin g (4) Søknad om etablering av studietilbudet Styret selv Styret selv Igangsettin g (5) Årlig vedtak av studieportefølje Styret selv 1. Godkjent utredningstillatelse i Styret (31. oktober UFUs godkjenning av sakkyndig komité (29. januar 2015), akkrediteringssøknad fra fakultet utarbeidet og oversendt sakkyndig komité og rapport fra sakkyndigkomité (20. februar 2015) 3. UFUs godkjenning av studie- og emneplaner og UFUs anbefaling til Styret om akkreditering (20. april 2015). 4. Styret selv skal vedta akkreditering, etablering og igangsetting. 2 av 5

47 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sakkyndig komité har bestått av professor Gudrun Kristjansdottir, University of Iceland, Faculty of Nursing (leder), professor Annica Kihlgren, Örebro Universitet, Institutionen for hälsovetenskap Linn Hege Førsund, NTNU, institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, ansatt ved HBV Rapport fra sakkyndig komité forelå i februar 2015 med en anbefaling om akkreditering: The final conclusion is positive with some helpful recommendations for the development and advancement of the program in the future, following each section of the report. I sitt møte 20. april fattet UFU følgende vedtak: 1. UFU godkjenner studie- og emneplaner for Master i avansert klinisk sykepleie med følgende opptakskrav: Bachelor i sykepleie eller tilsvarende Autorisasjon som sykepleier i Norge eller Norden Tre års relevant praksis som sykepleier Minstekrav for opptak er karaktersnitt C eller bedre, jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. For opptaket 2015 kan det gis dispensasjon fra karakterkravet hvis søker har minimum fem års relevant praksis som sykepleier. 2. UFU godkjenner søknad om fritak for minstekravet om emner på 7,5 studiepoeng, jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Fritaket gjelder emnene MAKS 610 Introduksjon til avansert klinisk sykepleie MAKS 810 Prosjektbeskrivelse 3. UFU anbefaler at Styret akkrediterer Master i avansert klinisk sykepleie Institusjonens strategi og faglige prioriteringer Master i avansert klinisk sykepleie er forankret i HBVs plattformdokument og høgskolens visjon- og måldokument. Masterprogrammet er profesjonsrettet og arbeidslivsorientert og bygger opp om HBVs mål om å bli et profesjonsuniversitet. Det er tydelig forankret i helsevitenskap, som er ett av institusjonens fakulteter og satsingsområder. Finansiering Studiet er planlagt for minimum 20 studenter. Finansiering skjer ved omdisponering av allerede tildelte studieplasser på masternivå. For å sikre god ressursutnyttelse er 3 av 5

48 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD det gjennom emnestrukturen i studiet lagt til rette for samordning med enkelte av fakultetets øvrige masteremner. Kompetanse I tråd med samfunnets krav til vedvarende kunnskaps- og kompetanseutvikling, skal studiet bidra til å øke teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen spesialområdet. Videre skal studiet legge grunnlag for en kritisk reflektert innstilling og anvendelse av relevant forskning både i direkte pasientkontakt, undervisning og i forsknings- og fagutviklingsarbeid. Relevans og behov Studiet skal i tråd med Helsedirektoratets analyse av kompetansebehovet frem mot 2030, bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2012). I samhandlingsreformen (Helsedepartementet, 2008) vektlegges det at Norge vurderer nye og utvidede roller for helsepersonell, blant annet ekspertsykepleiere, samt endringer i oppgavefordelingen mellom leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Dette kommer som følge av endringer i demografiske forhold i samfunnet, endringer i befolkningens sykdomsbilde, utvikling av medisinsk teknologi og helsetjenester, endrede krav i sykepleieres yrkesrolle og funksjon, samt endringer i organisering av helsetjenester. Kompetanseområder som særskilt trekkes frem som fremtidens kompetansekrav til yrkesutøvere generelt i helsetjenesten, er samhandlings- og koordineringskompetanse på tvers av fag- og tjenestenivåer, teknologisk kompetanse, samt forbedrings- og utviklingskompetanse. Kompleksiteten i helsebehovene øker med livslengden. Forventet økt livslengde vil medføre økt behov for helsetjenester både for personer med akutte helsebehov og for oppfølging og behandling av personer med langvarige helsebehov, både på sykehus og fremfor alt i kommunehelsetjenesten. I planlegging av studiet har høgskolen hatt tett dialog med helseforetak og kommunehelsetjenester på ulike arenaer. Samarbeidsorganet, en felles møtearena for helseforetak og høgskole, har blitt informert om arbeidet underveis og har gitt positive tilbakemeldinger på etablering av mastergrad i avansert klinisk sykepleie, både med hensyn til omfang og innhold i studiet. Vurdering Fakultet for helsevitenskap har utviklet et studium som svarer på Helsedirektoratets analyse av kompetansebehov frem mot 2030, og som er i tydelig forankret i fakultetets og HBVs faglige profil. Masterutdanningen er et profesjonsstudium på masternivå, og deltidsutdanningen er tilpasset samfunnets behov for livslang læring. Studiet er arbeidslivsorientert og 4 av 5

49 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD samfunnsrelevant, og skal møte et samfunn og en befolkning i endring. Studiet skal bidra til å øke kompetansen i regionens helsetjeneste både i helseforetak og i kommunehelsetjenesten. Fakultet for helsevitenskap har fulgt HBVs kvalitetssystems rutiner for utvikling og akkreditering av studieprogrammer. Sakkyndig komité har vurdert studiet, har godkjent studieplan for Master i avansert klinisk sykepleie og har inkludert noen konstruktive forslag, jf. rapport fra sakkyndig komité. Fagmiljøet har allerede tatt noen av forslagene til følge. UFU har godkjent studie- og emneplaner med en dispensasjon i opptakskrav for første opptak og en dispensasjon med hensyn til emnestørrelse på 5 studiepoeng. Styret blir av UFU anbefalt å akkreditere Master i avansert klinisk sykepleie. Høgskoledirektøren gir sin tilslutning til UFUs anbefaling, jf. forslag til vedtak, og anbefaler etablering og igangsetting av studiet for opptak fra dags dato og igangsetting fra høsten Videre behandling. Ved et positivt vedtak i Styret om akkreditering og etablering av studiet, vil Master i avansert klinisk sykepleie tilbys som deltidsstudium over fire år med igangsetting høsten Masterprogrammet i avansert klinisk sykepleie vil forankres ved institutt for sykepleievitenskap i Drammen. Saksdokumenter: 1. Rapport fra sakkyndig komité (vedlagt) 2. Lov om universiteter og høyskoler 3. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) 4. Forskrift om krav til mastergrad Kai Mjøsund Høgskoledirektør 5 av 5

50 Rapport fra sakkyndig komité, 2. syklus MASTER I AVANSERT KLINISK SYKEPLEIE Mastergradsstudium ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold January 2015

51 Til sakkyndig komite! Sakkyndig komite er en institusjonelt oppnevnt komite ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) som har en spesielt viktig rolle i å sikre høy internasjonal kvalitet i HBVs studier. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har med sine fire ph.d.- programmer betydelige faglige fullmakter, og sakkyndig komite skal bidra til at alle studier som etableres og tilbys ved HBV har samme høye kvalitet som studier som akkrediteres av NOKUT. Sakkyndig komite står for den faglige vurderingen av innholdet i nye og reviderte studier som HBV ønsker å starte opp eller videreføre. Det er sakkyndiges vurdering som ligger til grunn når det besluttes om et nytt eller revidert studium skal akkrediteres eller reakkrediteres. Denne rapporten er et hjelpemiddel for sakkyndig komite i deres arbeid. Sakkyndiges vurdering av studieprogrammet fylles inn i feltene, og rapporten sendes tilbake til HBV når arbeidet er avsluttet. Takk for at du vil delta i sakkyndig komite ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold! Vennlig hilsen Anne Fængsrud studiedirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold

52 Fakultet: Faculty of Health Sciences Studietilbud: Grad: Studiepoeng: Rapport ferdigstilt dato: Sakkyndige: Mastersgrad 120 ECTS Febr. 20, 2015 Dr. Gudrún Kristjánsdóttir, Professor, Faculty of Nursing, University of Iceland (Chair of Evaluation committee) Dr. Annica Kihlgren, Professor, Faculty of Nursing, Örebro University (Evaluation committee member) Linn Hege Forsund, NTNU, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (Student representative in evaluation comittee) Saksnummer:

53 Innholdsfortegnelse Del 1 Akkreditering... 5 NOKUTs formål skal ivaretas av HBVs interne kvalitetssystem og prosess for akkreditering Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter studietilsynsforskriften Grunnleggende forutsetninger for akkreditering, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.1 og 7-1 i studietilsynsforskriften Vedlegg del Plan for studiet, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.2 og 7-2 i studietilsynsforskriften Vedlegg del Fagmiljø tilknyttet studiet, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt i studietilsynsforskriften Vedlegg del Del 3 Maler for tabeller og vedlegg Mal for CV Tabell 1 Studenter og tilsatte Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Saksprosessen for søknadsbehandling... Error! Bookmark not defined. Del 4 Samlet konklusjon... 19

54 Del 1 Akkreditering NOKUTs formål skal ivaretas av HBVs interne kvalitetssystem og prosess for akkreditering. Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og å stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene. NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning. Universitets- og høyskoleloven 2-1 annet ledd Ved HBV skal UFU lokalt ha tilsvarende funksjon som NOKUT ved akkreditering av søknader og om revidering av eksisterende studieprogrammer. En akkreditering innebærer først og fremst at studentene skal være trygge på at studiet har gjennomgått en tilfredsstillende faglig vurdering før det blir igangsatt. Akkreditering innebærer at det som i Norge betegnes som høyere utdanning tilfredsstiller alle relevante kriterier i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Studier i høyere utdanning er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Fagmiljøet ved alle høyere utdanningsinstitusjoner skal drive aktiv forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Studieavdelingen ved HBV har sekretariatsfunksjon for sakkyndig komité.

55 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter studietilsynsforskriften I søknaden skal studiet beskrives og begrunnes med utgangspunkt i standardene og kriteriene i studietilsynsforskriften 7-1 til 7-5. Nedenfor er all tekst hentet fra selve forskriften markert med fete typer, mens tekst hentet fra merknadene står i kursiv. Tekst i vanlig skrift er NOKUTs tilleggskommentarer. Alle kriterier er likeverdige og må være oppfylt for at akkreditering skal oppnås. 2.1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.1 og 7-1 i studietilsynsforskriften Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: a. Reglement og styringsordning (universitets- og høyskoleloven kapittel 8) b. Klagenemnd (universitets- og høyskoleloven kapittel 5) c. Læringsmiljøutvalg (universitets- og høyskoleloven 4-3) d. Utdanningsplan (universitets- og høyskoleloven 4-2) e. Vitnemål og Diploma Supplement (universitets- og høyskoleloven 3-11) f. Kvalitetssikringssystem (universitets- og høyskoleloven 1-6.) Alle søkere skal dokumentere at lovens krav er oppfylt, jf. punktene 1.a - 1.e over. HBV er en akkreditert institusjon. Pkt e skal inkluderes som vedlegg. Konklusjon: All major documents presented in a- f are, as far as the accreditation committee is able to conclude on, acceptable as basic information for the assessment of the program for accreditation as a master s program in nursing in the area of advanced nursing practice Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være oppfylt. Med aktuelle forskrifter menes KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, forskrift om krav til mastergrad, forskrift om opptak til høyere utdanning og liknende. Forskrift om krav til mastergrad. wift/ldles?doc=/sf/sf/sf html Det skal redegjøres for hva slags mastergradsstudium ( 3, 4 eller 5) det søkes om, og hvordan relevante krav fylles, jf. 3 og 4 om faglige minstekrav ved opptak og 6 om krav til selvstendig arbeid. Alle søkere legger ved regelverk for opptak til mastergraden (forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold med utfyllende bestemmelser). Vurdering: The application is for a clinical 120 ECTS on campus part- time masters education. The requirements for entry into studies is clear, a nursing degree and three years experience as a registered nurse. This masters program reflects the nursing profession s call for imagination, transformative thinking, and evolutionary change in

56 graduate education in nursing in Norway. The mounting and advancement of knowledge, expanding technologies, increasing diversity, and global health challenges create a need for new forms of advancement in nursing education for the flexibility in providing individual health care through nursing. The proposed master s education will prepare nurses for flexible leadership and critical action within complex, changing systems, including health, educational, and organizational systems. It aims at a master s education that will equip nurses with valuable knowledge and skills to lead change, promote health, and elevate care in various roles and settings in a relatively large selection of specialty areas in nursing. It provides a basic core for all master students and will provide the necessary curricular elements and framework, regardless of focus or specialty. It will provide a major in specialty area and a practice setting for clinical studies. As such the program meets international standards for an APN (AKS) master's program and basis for diverse specialization in the clinical areas of nursing care. The program includes courses that clearly provide competences in theory as well as practice both in the professional subjects as well as in the scientific methods and clinical methods of advanced practice. The list of general and specialized competences areas are listed and integrated into the various courses throughout the curriculum according to the standards in the regulations for a masters degree (page in the application). Konklusjon: We conclude that the program is in coordination with the Norwegian university regulation on a masters program frame of studies Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. Vurdering: The applicants describe the requirement of students that, at entry into the program, have an agreement with a clinical area, where they can practice through their studies and develop their advanced skills. From what can be seen this is an experiment and will need to be developed further as to the requirements to be made towards the respective institutions where the students are employed at. It is of concern as to whether the students will be able to exercise free learning. The application, in the light of a lack of a regulatory framework for APN studies at the master level, gives a clear example (founded in international literature and experience) of how such a frame can be developed in their program. The frame however lacks the qualification within the clinical specialty areas as to how they are integrated into the curriculum. Konklusjon: The argumentations and descriptions are clear on how the program will satisfy the needed recruitment of students as well as providing an adequate study environment in general. To what extent the clinical area will be providing an adequate study environment is not entirely clear. However, conclusions can be drawn on the presence of these from the agreement list of collaborative institutions. Nevertheless, consecutive effort should be rendered to ensure quality of the study environment for students during their clinical practice in collaborative institutions. As well as to expand the volume of collaborating institutions to ensure breadth of locations for the faculty. This gives an understanding that there is a satisfactory potential for development of an academic clinical practice Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene. Forventet arbeidsomfang er i samsvar med ECTS: et studieår er arbeidstimer. HBV har forventet arbeidsomfang på 1600 arbeidstimer, og studenten må påregne noe mer i forbindelse med mastergradsoppgaven, jf. Utfyllende bestemmelser til 3-2 første ledd i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV. Vurdering: The student workload is clearly listed in terms of the regulation of the KD on the requirements for a master s degree. The application clarifies how the study plan accommodates a three year study period part time. The workload each year spans hrs. This mounts to an average of 1362 hrs. in a two year program. Some

57 750 hrs. are added to this in total through the study electives (specialties) giving an average of 1737 hrs. per year if divided on two years probably including the masters thesis. The workload during the clinical period is not clarified. Does the total time period of 450 hrs. during the clinical studies include preparation and reading time etc. or is the student expected to do extra time for that outside the clinical area (homework). This is important since the student is expected to be working part- time during the study period. Furthermore, the application describes and justifies nine topics in the study program, where eight of these are mandatory courses and one is elective (specialization). The eight mandatory courses are scheduled to last for six semesters with a total workload of 15 credits per semester in the Semester and 20 credits in 2. Semester. This is evident from the tables at p p. 26 in the application. Bearing in mind that this master program is a part- time course of study, and that the study workload is already relatively high throughout the six semesters, where the mandatory topics are located, our concern is how the elective specialization courses could be entered into the study course parallel to the mandatory courses without overloading the students. The application clarifies that the specialization courses could be entered into the program wherever the students like. Alternatively, prolonging the course of study with 1-2 semesters is an option for the students. The question is, however, if the curriculum adequately clarifies the actual total workload expected for this master program, by stating that this is a three- year part- time study. We think this could be outlined more clearly in the curriculum, as completing all mandatory and specialization courses actually demands a four- year part- time course of study. On the other hand, flexible solutions when it comes to entering specialization courses into the study program strengthen the students opportunities to shape their own course of study. Optional choosing among courses offered in various periods on their own institution, or other institutions can clearly speak to the students ' advantage. However, these opportunities and above all, the consequences when it comes to total work load, should be more explicitly explained for the students in the curriculum. Students should also receive adequate guidance and information about this at startup and throughout their course of study, so that individual study programs can be planned and organized. Konklusjon: In general the application is clear on the expected workload of the students during their studies during their on- campus time, however in the clinical studies this is not entirely clear. The studies adhere to the regulations on student workload; however, it is not clear how the specialization courses could be entered into the study program without overloading the students when it comes to completing the master program in three years as part- time students Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Vurdering: Regulated agreement of collaboration exists between HBV and Vestre Viken sykehus, Larvik, Sandefjord and Nøtterøy municipalities. In these agreements, the collaborating partners are stating that they will collaborate in the project (AKS master program) with the goal to develop and evaluate new advanced practice nursing models. How this is going to be realized when students attend their clinical practice is not well described. However, the application in general describe how collaborating with the clinical field will be prioritized by the academic personnel in order to support students in developing their clinical skills, and to assess the quality of the clinical supervision students receive. Konklusjon: The regulated agreements of collaboration between HBV and collaborating partners are not described in detail. However, the existing agreements are providing mutual understanding concerning the need for collaboration in clinical supervision when it comes to developing these new roles through the AKS master program. The accreditation committee therefore concludes that the existing agreements are sufficient to attend to the students needs when the program starts. However, continuous observation, evaluation and improvement must be prioritized to ensure the students receive the best possible clinical practice in the future.

58 2.1. Vedlegg del 2.1 Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til 7-1 Styringsordning, styrevedtekter og eksamensreglement Bestemmelse klagenemnd Bestemmelse læringsmiljøutvalg Mal til utdanningsplan Vitnemål og Diploma Supplement Systembeskrivelse Opptaksreglement Samarbeidsavtaler Praksisavtaler Vedlegg nr. OK (studieavdelingen) Vedlegg Ikke aktuelt Forskrift og utfyllende bestemmelser Se vedlegg Se vedlegg

59 2.2 Plan for studiet, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.2 og 7-2 i studietilsynsforskriften Studiet skal ha et dekkende navn. Vurdering: The name of the study program is descriptive of its content and goal to provide an advanced academic program and in accordance with international tradition of naming such degrees. To further describe the content of the studies an addition to the name of Master i avansert klinisk sykepleie it would be wise to add the specialization area to the degree upon graduation and the scientific component eg. Master of Science in Advanced Practice Nursing in etc. Konklusjon: The name is summing up the program although the science part should be added and possibly the specialization area if applicable to the traditions of the profession in Norway and the university Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium. Vurdering: The application in general gives a good description and argumentation of the Advanced Practice Nursing education, the need for an academic clinical education in nursing at an advanced level (2. cycle). The program aims at following national guidelines for master s education and internationally acclaimed guidelines in advanced nursing practice education that suggests a firm general core of theory, scientific and clinical methods part as well as an elective specialization integrated into these core elements and have clinical education components in health care contexts. The program description is adhering to the Norwegian regulation for the 2 nd cycle on the core elements of theory, scientific methods as well as basic theory in specialization. The professional profile of the program gives a general academic integration of clinical practice leading to knowledge development in nursing but not in the particular in the many specialties that the program is listing in the application. The introduction of the application includes an argumentation of a master education for the advanced practice nursing role in the light of international context and experience as well as the needs of the Norwegian population for expert services. The program needs to have the opportunity to develop in terms of how the academic specialization and clinical nursing roles lead to more competence in providing, developing and designing care according to the specific specialties and the recent accumulation of scientific knowledge within nursing and its specialties as well as interdisciplinary sciences within the health care specialty areas. The curriculum follows the internationally recognized criteria for the role developments of specialists (ANP/AKS) on that the graduates are going to be doing patient- centered nursing services preliminary and further following graduation advance to become clinical leaders in nursing. It is clear from the curriculum that the program intends to foster the elements of advanced clinical knowledge and academic clinical skill for such leadership roles. How the program is linked to life long learning in terms of leading to 3rd cycle of education and the possibilities of students to advance to doctoral education through their later years in the program is not entirely clear. Since this is a program, that requires a three year long post BS clinical period for the entry, this would be an opportunity for developing a path in the study plan, for eligible students to go right through to the 3 rd cycle. Konklusjon: The program in general is an interesting and timely advanced program at the master level to advance graduate education in nursing in the clinical area of nursing practice. The program however needs to in a more precise manner demonstrate how it will focus on the academic professional goal of the education to advance knowledge for specialized practice in the present as well as the future. The program presented in the application follows the frame regulated by KD for the 2 nd cycle academic studies. It provides all the necessary elements of academic course work needed for the master of science in advanced practice nursing in general. However, it needs to be clear how the accompanying courses to the methods courses will complement the

60 need for adequate science and research methods for a master s education for a clear advancement to the 3 rd cycle. Our recommendation for the program is that they develop clearly how they will fulfill the national and international qualifications in each specific specialty area of advanced nursing practice. The application focuses on its importance in the advancement of future education and research for the advancement of clinical practice in nursing both locally as well as internationally and could make the advancement to the doctoral level an option. The challenge lies in the fostering of new academic territories within health care institutions as related to advanced nursing. Providing mentors and specialists in the variety of clinical areas that the program aims at educating the advanced practice nurses in. This will take time and development as well as strong support from the academic institutions and authorities. They will need to provide adequate regulatory mechanisms to secure that nursing is included in the academic requirements made to health care institutions that are involved in academic education of nurses at all levels e.g. in hiring qualified clinical faculties of nursing in a variety of specialty areas Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Vurdering: The application gives a good description of the content of the study. The attached examples of syllabus give the delineation of courses, their main goals, learning outcomes and content. It is clear that they need to be worked on and experimented with, as all new courses in new curriculums need to. The contents however, do have the qualifications that would be expected according to the standard set in the curriculum on a master s education in the area of advanced practice nursing. Nevertheless, we miss having some examples showing the specialization courses and how they are organized in terms of learning outcomes and contents. Additionally, we miss having an insight into how the specializations are integrated into the respective core clinical as well as methods courses.. However, conclusions on the integration can be drawn from the application text. Konklusjon: The application in general gives a good description of contents but they need to be developed further as to the specializations and also in terms of how to evaluate the needed content. No major concerns Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Vurdering: The application describes well the different approaches in teaching that will be used as well as various study methods relevant to a scientific as well as theoretically based clinical education at an advanced level. It is especially important to employ reflective teaching as well as simulator in this purpose, as proposed in the application. The challenge is how to create a new clinical supervision model for changing the clinical culture to accommodate the new advanced nursing roles in specialty areas of nursing. Konklusjon: The application in general gives a good description of the working methods and teaching methods proposed Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Vurdering: The study evaluations and course evaluations reported in the application are in accordance with traditional methods. However, they need to be further developed in accordance with the application of the program throughout the curriculum and the qualifications of the student groups that first pass through the program. Konklusjon: The examinations reported are in accordance with traditional methods.

61 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Vurdering: The application describes the relevance of the AKS program in terms of both employment in clinical practice and possibilities for further academic studies. The application also mentions several specific examples of different roles who could possibly be filled by finished AKS candidates, as well as justifying the need for these precisely skills. In addition, some further development opportunities in terms of doctoral studies are also mentioned in the application. The needs of society for the AKS program are clearly described in the application. Whether the society is yearning or has wished for this kind of preparation for specific roles is however not clear e.g. in terms of regulated roles or qualifications for specialist roles in nursing within hospitals or other health care institutions. The education is clearly linked and aimed at clinical preparation for entering roles in the health care system but does not as clearly elaborate on how it prepares the students for higher education. Two ways for PhD studies are described, person oriented health care and health science. How the proposed studies (AKS) are related and relevant to these two orientations in the PhD program and how they are presented to the students through the master s studies is not clear from the application. It is however clear that this is the future aim of the program. Konklusjon: The master program is considered to have an obvious relevance for both employment in clinical practice and further doctoral studies. The application in general gives a satisfying description, with clear relevance to society and suggests two possible paths for PhD studies. How it is a preparation for PhD studies needs further descriptions and development with reference to the specific specialty areas of the clinical programs that are very wide. The strengths are however that the collaborations with an advancing work force in health care institutions that the program is in agreement with in the area of nursing gives a potential to influence as well as get support from the varied specialty areas in nursing represented through adjunct clinical faculty Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Vurdering: The application describes how students will meet the research and development work through their meetings with teachers employed at HBV, as many of whom are themselves researchers within the field, and other researchers associated with the study program. Through completing their master thesis, students will also have the opportunity to participate into and develop the research field themselves. Including students into the person- centered nursing research group at HBV could provide opportunities for the students to acquire further insight into the research and development work in progress at HBV. This could further benefit their understanding of the research field and topics relevant for their development as AKS practitioners, as well as providing insight into a possible career in academia for those who are interested. The application shows a clear connection between the education and research in several ways. The educational environment has a variation in research competence and several researchers are involved in the education in different ways. The application provides insight into how the researchers will be able to contribute to the course work and in assisting the students to develop theoretical and scientific skills through their areas of interest through the coursework and clinical participation. Konklusjon: We consider that the AKS master program will offer students a satisfactory link to research and development work, and that this work could be adapted to their level and their own professional development. The application gives satisfying description in how the education is connected to the specialty areas and the research in related fields of the faculty. How this is done in the clinical participation will be a challenge that needs to be steadily evaluated and developed in terms of keeping the focus on relevant nursing issues Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Vurdering: The application describes various arrangements for student exchange and internationalization, specifies the

62 point in time when this can be applicable through the program, and justifies the relevance of the different arrangements. Bearing in mind that the role of the AKS is new here in Norway, exchange to one of the countries mentioned in the application will probably be extra relevant for the students in order to acquire knowledge and experience on how the AKS role is being performed in other countries. Konklusjon: The arrangements for student exchange and internationalization are considered as relevant. The application in general gives a satisfying description in how the education is connected to student development and internationalization Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT- ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. OK (studieavdelingen) Not relevant for the accreditation committee (administrative department will attend this) 2.2 Vedlegg del 2.2 Vedlegg til Plan for studiet: Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet Studie- og emneplaner Avtaler om internasjonalisering Avtaler om studentutveksling (ikke obligatorisk for studier av under 60 studiepoengs omfang) Leieavtaler dersom institusjonen leier lokaler eller tjenester av andre For nettstudier (kun nettstudium eller i kombinasjon med stedbasert studium) kommer i tillegg: Studieplan for nettstudiet Prosedyre for opplæring i nettstudier for studenter og lærere Dokumentasjon av læringsprogram for nettstudentene Dokumentasjon av nett-/faglærernes rutiner for oppfølging av nettstudenter (som responstid osv.) Vedlegg nr. Vedlegg Vedlegg Vedlegg Ikke aktuelt Hvis aktuelt Hvis aktuelt Hvis aktuelt Hvis aktuelt Hvis aktuelt

63 2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet, jf. søknads og akkrediteringsmal pkt 2.3 og 7-3 i studietilsynsforskriften Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Vurdering: The application presents an in depth description of the academic environment and how the personnel s qualifications relates to the different parts of the study program. Descriptions are also provided regarding how the personnel are intended to be employed and activated in serving the students needs in accordance with their theoretical and scientific training, clinical supervision and be supported through research- related tasks. Particularly clinical supervision will probably demand significant resources during the first period when students are attending clinical practice, considering that AKS constitute a new role in the clinical field. However, the application indicates that both the composition and size of the overall competence in the academic environment will have potentials in handling these tasks. The initial lack of nursing specialist in the various clinical specializations within the institutions providing the context of clinical studies will need supervision from the faculty to foster a advanced nursing practice culture within the clinical departments and the specialist supervisors, be they nurses with or without specialized training or specialist physicians or other professions participating in the training. Konklusjon: The academic environment as presented is considered adequate and relevant to attend to teaching, supervision and research- related tasks associated with operating the AKS study program. This however needs good supervision and regular evaluation in terms of advanced role attainment with a critical application of clinical evaluation by the AKS faculty Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Vurdering: The academic community that is involved in the AKS master program is active participants in different professional networks and research collaborations relevant for the core elements of the AKS master program both nationally and internationally. In addition, there are established internal research groups to ensure continuous research and development of knowledge relevant to the master program, in which AKS students could benefit from being active participants during their course of study. Konklusjon: The attendance in academic communities, professional networks and research collaborations is considered relevant and sufficient to ensure quality and development of the research community working with the AKS master program Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. Vurdering: A total amount of 3.3 full- time equivalents is allocated to the AKS master program. Among these are 15 employees with their principal occupation at HBV, as well as 9 external experts. The main part of the educational and instructional tasks is to be handled by the 15 employees at HBV. These are 5 professors (constitute around 30 % of the total workforce at the program), 6 associate professors, senior lecturers or equivalent (constitute around 40 % of the total workforce at the program) and 4 assistant professors/phd

64 students with expertise in different fields of nursing. Konklusjon: The overall competence in the workforce intended for the AKS master program are in accordance with current regulations Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For andre syklus gjelder også: Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på høyt nivå. Vurdering: The application provides a detailed description of the research and development work provided at HBV. The publication list are documenting the comprehensive amount of research that is completed by personnel directly or indirectly involved in the master program, and also document its relevance for the central topics of AKS master program as well as for the students attending the program. Konklusjon: Research and development work with high academic standard and relevance to the AKS master program have been documented For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Vurdering: Among the employees at HBV intended for taking care of clinical supervision of students, there are several with high competence in- and knowledge to the clinical field. Some of them are both working in academia and in the clinical field, which will benefit the students as well as ensuring high competence on clinical skills. Others are experienced nurses with specialization into areas of clinical practice such as intensive care nursing, older people nursing, acute care and critical care nursing. When it comes to external supervisors in clinical practice, the application does not provide any detailed description of these except for the 9 external collaboration partners mentioned (among these are physicians and specialized nurses). However, it must be underscored that locating supervisors in the clinical field is particularly important when starting up this program, as there are no existing advanced practice nurses out there to take care of new students. It is therefore considered as relevant to attend physicians and specialized nurses or nurses with documented clinical assessment skills to provide supervision in clinical practice, as the application proposes. Konklusjon: The clinical competence described for the employees at HBV is considered appropriate for the AKS master program. The clinical competence of external supervisors are not well documented, however the application propose usage of physicians, specialized nurses or nurses with documented clinical assessment skills to provide supervision in clinical practice. Assumed that these groups of clinicians are motivated to attend to the goal of the master program, which is developing AKS, this is considered sufficient to attend to the AKS students needs for supervision in clinical practice. 2.3 Vedlegg del 2.3 Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet: Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (CV-ene skal følge malen) Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Dokumentasjon på nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i For nettstudier: dokumentasjon av opplæringsprogram for nettlærere Vedlegg nr. Vedlegg Vedlegg Vedlegg Hvis aktuelt

65 Del 3 Maler for tabeller og vedlegg Mal for CV Kortfattet CV til de faglig ansatte tilknyttet studiet. Maksimalt to sider per ansatt. I tillegg kan en liste over relevante publikasjoner legges ved. NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldene søknadsfrist Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk

66 Tabell 1 Studenter og tilsatte Tabellen skal gi grunnlag for å se det omsøkte studiets størrelse i forhold til institusjonens øvrige studietilbud. Oppgi tall fra siste mulige tellingstidspunkt ( X ) og sett dette inn i tabelloverskriftsraden (dvs erstatt X ene med årstall). Registrerte Opptatte Vitenskapelige Enheter og program studenter studenter i Kandidater i X årsverk X *** X * X ** Ved institusjonen totalt Ved enheten/ avdelingen for det omsøkte studiet**** Ved det omsøkte studiet Kommentar: * Med registrerte studenter menes antall studenter totalt (slik det blir rapportert til DBH i kategorien alle og skal omfatte både egenfinansierte og eksternt finansierte). ** Med opptatte studenter menes studenter som ble tatt opp til og startet ved enheten (der studiet er tilhørende) og betalte semesteravgift det aktuelle semesteret (normalt høst) *** Oppgi faglige årsverk, definert som i DBH- rapporten Tilsatte og som kategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Her skal det også fylles ut for det omsøkte studiet, tredje rad **** I andre rad ønsker vi data som gjelder for den laveste organisatoriske enheten studiet ligger, eksempelvis avdelingen eller institutt. Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet Tabellen skal gi oversikt over studenttallet og rekrutteringsbehovet for det omsøkte studiet Antall fulltidsstudenter Antall deltidsstudenter Antall nettstudenter Antall studenter ved det omsøkte studiet Studenter totalt første studieår Studenter totalt ved full drift Kommentar:

67 Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet som skal knyttes til det omsøkte studiet. De samme tallene som framkommer i tabellen skal gjenfinnes i søknaden Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk skal oppgis, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk Stillings- Ansett Faglige årsverk i studiet Årsver Formell Undervisning betegnels - elses- k i pedagogisk s- e forhol andre kompetans /veilednings- 1 d studier e 4 område i 2 studiet Ansatt e som bidrar faglig Total 3 U& V Fo U Anne t Ekstern praksiserfarin g 5 Antall år Årstall SUM Kommentar: 1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.1. 2) Angi om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks. H/Fast, H/Midl, Ikke H/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse må dette angis i kommentarfeltet. 3) Med totalt menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i det omsøkte studiet. Dette skal så fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet). Innholdet i Annet kan om ønskelig spesifiseres i kommentarfeltet. 4) Aktuelle kategorier er: PPU (Praktisk- pedagogisk utdanning / allmennlærerutdanning/ faglærerutdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning) og IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). 5) Fylles ut kun for studier med praksis. Her føres inn hhv. antall år med relevant praksiserfaring, og årstall for siste relevante praksis.

68 Del 4 Samlet konklusjon Samlet konklusjon The final conclusion is positive with some helpful recommendations for the development and advancement of the program in the future, following each section of the report. Hvis negativ konklusjon: Følgende krav er vurder som ikke godkjent: Følgende krav må innfris for å oppnå akkreditering: Fakultetet må:

69 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Anne Gwendoline Fængsrud Saksnummer 15/ Saksgang Høgskolestyret ved HBV Møtedato Søknad om utredningstillatelse i Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid Forslag til vedtak: Styret godkjenner fakultet for helsevitenskap sin søknad om utredningstillatelse for en videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (60 studiepoeng). Saksopplysning I HBVs kvalitetssystem kreves styrets godkjenning av en utredningstillatelse for å sette i gang arbeid med et nytt masterprogram. Utredningstillatelsen skal være et strategisk grep for HBV i arbeidet med utvikling av nye studietilbud. En egen mal er utviklet for en søknad til styret om utredningstillatelse. Fakultet for helsevitenskap har benyttet malen i sin søknad om en videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (60 studiepoeng) på masternivå. Hovedpunktene i søknaden er nasjonalt og regionalt behov for studiet, strategisk begrunnelse for studiet, finansiering av studiet og en risikovurdering. I nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld, St ) står folkehelse, tverrfaglighet, tidlig intervensjon, samhandling og brukermedvirkning sentralt. Mange barn og unge har betydelig behov for tannhelsetjenester, som også i stor grad påvirker den generelle helsen. Stortingsmeldingen understreker tannpleiernes behov for kompetanseløft rettet spesifikt mot samfunnsmessige utfordringer som sosial ulikhet i forhold til tannhelse. Kompetanseløftet ses på som vesentlig for at tannpleiere skal kunne inngå i mer forpliktende tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper. 1 av 3

70 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (60 studiepoeng) på masternivå er en påbygning for tannpleiere. Studiet vil være et samlingsbasert deltidsstudium over to år ved institutt for helsefremmende arbeid. Det første studieåret vil være identisk med første studieår i Master i helsefremmende ved samme institutt. Instituttet har et bredt forskningsmessig samarbeid regionalt og nasjonalt. Studiet er forankret i et folkehelseperspektiv og fokuserer på å videreutvikle kompetanse i klinisk tannpleie relatert til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Utviklingen og gjennomføringen av studiet skjer i nært samarbeid med Norsk tannpleierforening, tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og Sør og institutt for helsefremmende arbeid ved HBV. Studiet kombinerer både tannpleiefaget og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid, og skal bidra til kompetanseheving for tannpleiere. I et helsefremmende perspektiv vil denne videreutdanningen bidra til at ulike befolkningsgruppers generelle og særskilte behov for tannhelsehjelp blir ivaretatt, og studiet vil svare på statlige føringer om tverrfaglig folkehelsearbeid. En videreutdanning skal øke kompetansen innen tannpleiefaget, og tannpleierens funksjon som veileder for ulike befolkningsgrupper skal utvikles, og som kommunikasjonspartner for helseteam skal styrkes. Studiet skal omfatte både systematisk og kunnskapsbasert praksis innen tannpleie og i tannhelsetjeneste. Kompetanse i helsefremmende arbeid er en viktig dimensjon i folkehelsearbeidet og omfatter både forståelse av det sykdomsforebyggende og det helsefremmende. Ferdigheter knyttet til å veksle mellom støtte og styring av målgruppers helserelaterte atferd blir vesentlig og bevissthet om intervenering på faglig grunnlag. En utvidelse i tannpleiernes faglige kompetanse vil gjennom det helsefremmende perspektivet bidra til at prioriteringer og beslutninger kan bli mer helhetlige, og ved at også verdier og grunnlagstenkning fra det helsefremmende arbeid inkluderes. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid har som hensikt å kvalifisere til utvidede funksjons- og ansvarsområder og sette tannpleierne i stand til å fylle nye, mer selvstendige og avanserte roller både i offentlig og privat sektor. Bachelor i tannpleie tilbys i dag ved UIO, UIB, UIT og Høgskolen i Hedmark. Noe utdanningstilbud i Norge som påbygning i form av videreutdanning eksisterer ikke. Mange relevante samarbeidspartnere knyttet til profesjonen har vært involvert i planlegging av videreutdanningen: Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenesten i Buskerud Fylkeskommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune (Avdeling tannhelse og folkehelse), Norsk Tannpleierforening, Fagutvikler Norsk Tannpleierforening, UIO (Bachelorprogrammet i tannpleie). Denne brede deltakelsen kan bidra til å understreke etterspørselen etter Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid. 2 av 3

71 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD For finansiering av videreutdanningen søkes det om støtte fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har gitt finansiell støtte til utarbeidelse av studiet, og det anses som sannsynlig at HBV mottar støtte til igangsetting og «gjennomføring av studieprogram Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid». Alternativt vil studiet Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid finansieres gjennom omdisponering av eksisterende studieplasser. Vurdering Fagligstrategisk er studiet et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert studium som tydelig støtter HBVs mål om å bli et profesjonsorientert universitet. Studiet er en videreutdanning knyttet til profesjonsutdanning innen helsestudier, og det er utviklet i samarbeid med regionale og nasjonale aktører. Den planlagte videreutdanningen blir et viktig felt som passer inn i eksisterende studietilbud innenfor institutt for helsefremmende arbeid ved fakultet for helsevitenskap ved HBV. Studiet vil styrke fagfeltet, som nå også har tilsatt en professor med odontologi som del av sin utdanningsbakgrunn. Søknaden besvarer alle punktene i mal for utredningstillatelse. Studieavdelingen anbefaler søknaden slik den foreligger. Videre arbeid Dersom styret godkjenner vedlagte utredningstillatelse, vil institutt fakultet for helsevitenskap ved institutt for helsefremmende arbeid fortsette utviklingsarbeidet. Målet er at videreutdanningen kan akkrediteres og etableres for igangsetting i løpet av høsten Saksdokumenter: 1. Søknad om utredningstillatelse for Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid. Kai Mjøsund Høgskoledirektør 3 av 3

72 Søknad om utredningstillatelse vedlegg 1 Følgende opplysninger skal redegjøres for i søknad om utredningstillatelse ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold: 1. Nasjonalt og r egionalt behov for studiet: - Vurdering av behov for studiet og potensial for rekruttering, herunder omtale av eventuelle eksterne initiativtakere. Omtale av hvilke tilsvarende studier som allerede eksisterer ved andre institusjoner. Redegjøre for hvordan relevante bransjer i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet, herunder læringsutbytte, læringsformer og element av nyskaping i studiet. Institutt for helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, ønsker å etablere en ny videreutdanning i tannpleie som er tilpasset Master i helsefremmende arbeid Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, 60 studiepoeng på deltid. Eksterne initiativtakere er Norsk Tannpleierforening i samarbeid med Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Øst og en representant for Bachelor i tannpleie, Universitetet i Oslo. Bakgrunn og rekrutteringspotensial Bakgrunnen for å etablere Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er todelt. Det ene er å imøtekomme behovet for økt kompetanse innen klinisk tannpleie blant tannpleiere. Det andre er at tannpleiere har behov for økt kompetanse innen folkehelsearbeid fordi tannpleiere er tiltenkt en sentral rolle i folkehelsearbeidet i samarbeid med andre yrkesgrupper (St.meld ). Videreutdanningen vil tilby en fordypning i innen tannpleiefaget/ tannpleierens funksjon og helsefremmende arbeid/ folkehelsearbeid som rettes spesifikt mot fremming av helse og samfunnsmessige utfordringer. Studiet vil bidra til ytterligere systematisk og kunnskapsbasert praksis innen tannpleie, i tannhelsetjenesten, i øvrig helsetjeneste og i samfunnet for øvrig. Sykdomsforebyggende arbeid har i dag en sentral plass i tannpleie. En utvidelse av tannpleiernes faglige kompetanse gjennom inkludering av det helsefremmende perspektivet, vil gjøre tannpleiernes kompetanse mer helhetlig og innrettet etter samfunnets behov. Videreutdanningen vil bidra til en økt andel tannpleiere med spesialkompetanse i privat og offentlig tannhelsetjeneste, ved utdanningsinstitusjonene, i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, herunder sykehustannpleie. En videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er etterspurt, noe som framheves av de eksterne initiativtakerne for etablering av denne utdanningen. Det framgår av sentrale statlige føringer at det helsefremmende perspektivet er vesentlig for utvikling av tannpleiernes virksomhet. Videreutdanningen vil gi tannpleierne kompetanseheving på masternivå, og for tannpleiere som gjennomfører studiet, gis også muligheten til å kvalifisere seg for et studieløp på Master i helsefremmende arbeid et masterløp som da blir avkortet i forhold til normert tid. Gjennomført videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid gir fritak for 45 av totalt 120 studiepoeng på masteren. Mal for søknad om utredningstillatelse Mal versjon nr.: 1;0 Mal gyldig fra: 01;08;2014 Mal godkjent av: Høgskoledirektør Revisjonshistorikk: Erstatter ingen tidligere maler. Hensikt/ Formål; Mal for søknad om utredningstillatelse brukes i forbindelse med etablering av nye studietilbud. Referanse til kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved HBV, Rutiner for etablering av studier. Rutinene SP-1, SP-2 og SP-3

73 Signaler fra Norsk Tannpleierforening som har god kontakt med landets tannpleiere, tyder på et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige studenter fordi mange tannpleiere etterspør muligheter for kompetanseheving både innenfor tannpleie og helsefremmende arbeid. Tilsvarende studier ved andre institusjoner Det eksisterer per i dag ingen tilsvarende studier i Norge; kun bachelor i tannpleie ved UiB, UiO, UiT og Høgskolen i Hedmark. Involvering av relevante bransjer i utarbeidelsen av studiet Fagutvikler Benthe Hansen i Norsk Tannpleierforening, førsteamanuensis Anne Halvari, Bachelor i tannpleie, UiO, og instituttleder/førsteamanuensis Ingun Stang, Institutt for helsefremmende arbeid påbegynte i februar utviklingen av studie- og emneplaner for Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid. Etter innvilget søknad om midler til Helsedirektoratet, ble utviklingsarbeidet videreført av en arbeidsgruppe bestående av følgende fagpersoner: Hilde Vogt Toven. Direktør, tannpleier og kommunalkandidat, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst Anne Birgit Vintermyr. Konstituert daglig leder, tannlege og master i helseadministrasjon, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør Berit Binde. Fylkestannlege, Tannhelsetjenesten i Buskerud Fylkeskommune Kari Strand. Fylkestannlege/avdelingsleder, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Avdeling tannhelse og folkehelse Hilde Aga. Leder, Norsk Tannpleierforening og tannpleier i privat praksis Benthe Hansen. Fagutvikler Norsk Tannpleierforening, tidl. utdanningsleder Bachelorprogrammet i tannpleie UiO og master i kunnskapsledelse Anne Elisabeth Münster Halvari. Førsteamanuensis, Bachelorprogrammet i tannpleie, UiO Eva Rydgren Krona. Overtannpleier, Tannhelsetjenesten i Buskerud Fylkeskommune Torun Fadum Døvik. Tannpleier og eier av firmaet Tannpleier Torun Fadum Døvik, Tannlegene i Teiegården, Nøtterøy Grete Eide Rønningen. Førstelektor, Master i helsefremmende arbeid, Institutt for helsefremmende arbeid, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Ingun Stang. Førsteamanuensis og instituttleder, Master i helsefremmende arbeid, Institutt for helsefremmende arbeid, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Ansvarlig og leder for arbeidet med å videreutvikle studieprogrammet. I gjennomføringen av studiet vil blant annet Norsk Tannpleierforening, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Øst, representant for Bachelor i tannpleie, Universitetet i Oslo, og Vestfold fylkeskommunes tannklinikk, Haugar, involveres. De vil bistå som forelesere, veiledere på oppgaver og veiledning i klinisk praksis/hospitering. Annet vitenskapelig personale vil rekrutteres fra universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, eventuelt fra universiteter i Sverige dersom det er behov. Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør og Vestfold fylkeskommunes tannklinikk, Haugar, vil bistå med bruk av sine klinikker til klinisk praksis/hospitering, Mal for søknad om utredningstillatelse Mal versjon nr.: 1.0 Mal gyldig fra: Mal godkjent av: Høgskoledirektør Revisjonshistorikk: Erstatter ingen tidligere maler. Hensikt/Formål; Mal for søknad om utredningstillatelse brukes i forbindelse med etablering av nye studietilbud. Referanse til kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved HBV, Rutiner for etablering av studier. Rutinene SP-1, SP-2 og SP-3

74 sistnevnte spesielt i forhold til tilrettelagt tannbehandling for personer som har vært utsatt for tortur, overgrep og/eller har ortofobi (tannbehandlingsskrekk). 2. Strategisk begrunnelse: - Vurdering av studiets forankring i nasjonale politiske signaler, høgskolens og fakultetets strategi- og utviklingsplaner/handlingsplaner. - Vurdering av hvordan studiet faller inn i og støtter opp under fakultetets-/høgskolens øvrige studieportefølje. - Kort oversikt over fakultetets og instituttets kompetanse og kapasitet innenfor fagfeltet Studiets forankring i nasjonale politiske signaler og høgskolens og fakultetets strategi- og utviklings- /handlingsplaner I nasjonal helse og omsorgsplan (Meld.St ) står folkehelse, tverrfaglighet, tidlig intervensjon, samhandling og brukermedvirkning sentralt. Videre sies det at de fleste tannhelseproblemer kan forebygges, mens det fortsatt er mange barn og voksne som har særskilte behov for tannhelsetjenester. Tannhelse har en vesentlig betydning for den generelle helsen. Sykdomsforebyggende arbeid innenfor tannhelsetjenesten er spesielt viktig overfor grupper med spesielle behov, mens det helsefremmende perspektivet i tannpleie rettes mot å vedlikeholde og opprettholde god oral helse som har stor betydning for god generell helse. Et annet viktig element ved helsefremmende arbeid, er som nevnt over, fokuset på de bakenforliggende samfunnsmessige og strukturelle forhold. I Levekårsundersøkelsen fra 2008 poengteres at variasjoner i tannhelse er knyttet til økonomiske og sosiale forhold (Meld.St ). Likeledes fremheves betydningen av reduksjon i sosial ulikhet i helse i folkehelseloven. Dette understreker betydningen av at tannpleierne også trenger et nødvendig kompetanseløft rettet spesifikt mot samfunnsmessige utfordringer og tannhelse. Videre er tannpleierne tiltenkt en sentral rolle i folkehelsearbeidet i samarbeid med andre yrkesgrupper (St.meld ). Studiet samsvarer videre med HBVs visjon 2020 om å være en profesjons- og arbeidslivsrettet utdanningsinstitusjon, samt bidra til oppnåelse av HBVs mål om å: bidra til videreutvikling av regionalt samfunns-, nærings- og arbeidsliv gjennom tilbud av attraktive etter- og videreutdanningstilbud. I Fakultetet for helsevitenskaps strategi- og utviklingsplaner er helsefremmende arbeid et av satsningsområdene, og studiet kan derfor sies å ha vesentlig relevans for dette satsningsområdet. Hvordan studiet faller inn i og støtter opp under fakultetets øvrige studieportefølje Studiet tilfredsstiller dette kravet ved at det er tilpasset til Master i helsefremmende arbeid. Oversikt over fakultetets og instituttets kompetanse og kapasitet innenfor fagfeltet Det vitenskapelige personalet ved Institutt for helsefremmende arbeid har høy kompetanse innenfor fagfeltet helsefremmende arbeid, og vil med nytilsatt professor også ha en person med bakgrunn som tannlege. Når vakante stillinger nå er/blir besatt, vil instituttet få tilstrekkelig kapasitet til å dekke fagfeltet helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid. For fagfeltet tannpleie og odontologiske fag, vil eksternt vitenskapelig personale rekrutteres (se beskrivelse punkt 1 og 4) Mal for søknad om utredningstillatelse Mal versjon nr.: 1.0 Mal gyldig fra: Mal godkjent av: Høgskoledirektør Revisjonshistorikk: Erstatter ingen tidligere maler. Hensikt/Formål; Mal for søknad om utredningstillatelse brukes i forbindelse med etablering av nye studietilbud. Referanse til kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved HBV, Rutiner for etablering av studier. Rutinene SP-1, SP-2 og SP-3

75 3. Finansiering: Fakultetet skal redegjøre for hvordan studiet skal finansieres. Nye studier skal som hovedregel finansieres gjennom omdisponeringer. Fakultetet skal også synliggjøre behov for fellestjenester og infrastruktur. Studie- og emneplaner er ferdig utviklet med finansiell støtte fra Helsedirektoratet i Søknad om midler til etablering og gjennomføring av studiet, 2015, ble sendt til Helsedirektoratet I søknaden inkluderes alle utgifter, inkludert behovet for fellestjenester og infrastruktur. 4. Risikovurdering: Fakultetet skal gi en vurdering av faktorer som kan utgjøre en risiko for programmet, eksempelvis studentrekruttering, rekruttering av vitenskapelig personale, forskningsaktivitet, tilgjengelighet på medier fra biblioteket, teknisk utstyr/infrastruktur, tilgang på praksisplasser, øvrig samarbeid med eksterne parter osv. Den mest åpenbare risikofaktoren er avslag på søknad til Helsedirektoratet om midler til etablering og gjennomføring av studiet. Når det gjelder rekruttering, har Norsk Tannpleierforening allerede igangsatt markedsføring av studiet med stor og positiv respons blant tannpleiere. Som nevnt vil tilgang til praksisplasser sikres gjennom bruk av klinikker ved Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør og Vestfold fylkeskommunes tannklinikk, Haugar. I tillegg vil studentene benytte sine egne arbeidsplasser som praksisplasser. Gjennom de eksterne samarbeidspartnerne sikres rekruttering av vitenskapelig personale eksternt. Internt vil instituttet ha god tilgang til vitenskapelig personale, blant annet gjennom nytilsatt professor i helsefremmende arbeid som også er tannlege. Både blant internt og eksternt vitenskapelig personale er det høy forskningsaktivitet med vesentlig relevans for studiet. Mal for søknad om utredningstillatelse Mal versjon nr.: 1.0 Mal gyldig fra: Mal godkjent av: Høgskoledirektør Revisjonshistorikk: Erstatter ingen tidligere maler. Hensikt/Formål; Mal for søknad om utredningstillatelse brukes i forbindelse med etablering av nye studietilbud. Referanse til kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved HBV, Rutiner for etablering av studier. Rutinene SP-1, SP-2 og SP-3

76 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Terje Thomassen Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Høgskolestyret HBV Delegert fullmakt til å rapportere regnskap 1 tertial 2015 Forslag til vedtak: Rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gis fullmakt til å godkjenne regnskapet for 1 tertial 2015, parafert ved høgskoledirektør, som oversendes Kunnskapsdepartementet innen 1. juni Saksopplysning HBV skal rapportere regnskapet pr 1 tertial 2015 til Kunnskapsdepartementet ved innlegging i DBH, med kopi til Riksrevisjonen, innen 1 juni Regnskapsavlegget består av ledelsens kommentar, resultatregnskapet, balanseoppstillingen, kontantstrøm og noter til regnskapet. Regnskapsrapporten skal være godkjent av styret eller den styret bemyndiger, før fremsendelse til departementet. Regnskapet skal være ferdig utarbeidet og rapportert senest 1 juni Høgskolens styremøte i juni er for sent til å godkjenne regnskapet før rapportering. Godkjennelse av regnskapet som oversendes må således skje etter delegert fullmakt. Høgskolestyret vil i sitt styremøte i juni bli forelagt regnskapet med ledelsens kommentarer til signering. Saksdokumenter: 1. Skriv fra KD «Regnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015» arkivref 14/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør 1 av 1

77 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Anne Gwendoline Fængsrud Saksnummer 15/ Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato Revidering av akkreditering av bachelorstudium i nautikk og bachelorstudium i marinteknisk drift Forslag til vedtak: 1. Styret tar NOKUTs vedtak vedrørende revidering av bachelorstudium i nautikk og bachelorstudium i marinteknisk drift til orientering. 2. UFU skal påse at samtlige krav fra NOKUTs styrevedtak 23. april 2015 blir gjennomført i tråd med studietilsynsforskriften. Saksopplysning NOKUT er i lov og forskrift gitt i oppgave å føre tilsyn med all eksisterende høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge. NOKUT har i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) fastsatt kriterier for tilsyn med eksisterende virksomhet. I samsvar med disse bestemmelsene har HBV arbeidet med sin tilsynssak gjennom kartlegging, redegjørelse- og dialogfase i NOKUTs styre fattet 4. april 2014 vedtak om revidering av bachelorgradsstudiet nautikk og bachelor i marinteknisk drift ved HBV. Parallelt med dette besluttet NOKUT å foreta en revidering av dekksoffiser- og maskinoffiserutdanningen ved Fagskolen i Vestfold (FIV). Av saksframlegget til NOKUTs styre fremgår det at tilsyn er opprettet på bakgrunn av en bekymringsmelding fra Sjøfartsdirektoratet i 2012 med utgangspunkt i at FIV og HBV gir felles undervisning til høgskolestudenter og fagskolestudenter i de maritime utdanningene de to første årene. Samarbeidet om felles undervisning startet første gang høsten 2006 for å kunne utnytte de samlede 1 av 4

78 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD ressursene på en bedre måte. Etter dette er nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk innført med ulike nivåer for bachelorutdanning og fagskoleutdanning, der bachelorgradsutdanning er på nivå 6 og fagskoleutdanning er på nivå 5.2. Det bør også nevnes at Sjøfartsdirektoratet godkjenner opplæringsinstitusjoner i maritime konvensjonsfag etter forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 22. desember 2011 nr I følge denne forskrift skal utdanningsinstitusjoner ha eget kvalitetssystem godkjent av Sjøfartsdirektoratet og sertifisert etter anerkjent standard. HBV har utferdiget et eget kvalitetssystem for sine maritime utdanninger og knyttet til seg en egen kvalitetsleder med ansvar for dette. Sjøfartsdirektoratet godkjente HBV i henhold til 14 i forskrift av 22. desember 2011 nr om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk siste gang den Etter NOKUTs vedtak om revidering sendte HBV to egenrapporter, en rapport for hvert bachelorstudium, sammen med et omfattende datamateriale til NOKUT ved fristen juni Rapportene er evaluert av sakkyndig komité, som også foretok et todagers institusjonsbesøk ved HBV i september Det ble gjennomført intervjuer med høgskoles ledelse, faglig tilsatte, studenter og arbeidsgivere/avtakere. Sakkyndig komité har vært sammensatt av 8 medlemmer og var felles for revisjon av FIV sine to studier og HBV sine to studier. I februar 2015 mottok HBV utkast til rapport fra sakkyndig komité. Rapporten konkluderte med at utdanningsløpene for fagskolestudenter og høyskolestudenter måtte differensieres på vesentlige områder, slik at høyskolestudentene skulle få en FoU-basert høyskoleutdanning, og fagskolestudentene skulle få en fagskoleutdanning. Høgskolen ga sitt tilsvar til rapporten 17. mars Den endelige tilsynsrapporten fra NOKUT, som nå foreligger, har tatt de fleste av HBVs presiseringer, kommentarer og faktiske endringer i til følge ved å kvittere ut at kravet er oppfylt. Litt over et år etter at NOKUTs styre i 2014 fattet sitt vedtak om revidering av HBVs bachelorgradsstudium nautikk og bachelorstudium i marinteknisk drift, fattet det samme styret 23. april 2015 følgende vedtak på bakgrunn av sin tilsynsrapport Revidering av akkreditering av bachelorstudium i nautikk ved HBV: Bachelorgradsstudiet i nautikk, oppfyller ikke kravene til følgende kriterier for studier på første syklus, jf. forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, studietilsynsforskriften: - Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 7-1, 2. ledd - Plan for studiet 7-2, 3. ledd, bokstav c) - Fagmiljøet tilknyttet studiet, 7-3, 1. ledd Høyskolen gis frist til 25. april 2016 til å dokumentere at de tilfredsstiller kravene i studietilsynsforskriften 7-1, 7-2 og av 4

79 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Det ble fattet et likelydende vedtak om Bachelorgradsstudiet i marinteknisk drift. HBV ble gjort kjent med vedtaket 24. april I den endelige tilsynsrapporten til NOKUT gjenstår tre punkter i forhold til studietilsynsforskriften, jf. de tre strekpunktene ovenfor i NOKUTs vedtak. Nedenfor følger presiseringer til hvert vedtakspunkt: 1) Høyskolen må foreta en ny faglig vurdering av hvor mange studiepoeng det er grunnlag for å godkjenne ved innpassing av studenter med eksamen fra fagskole, jf. forutsetninger for akkreditering 7-1, 2. ledd 2) Eksamens- og sensurordning må vurderes ihht. UH-lovens 3-9(1), jf. forutsetninger for akkreditering 7-1, 3. ledd bokstav c. 3) Fagmiljøets sammensetning, (mer førstekompetanse i undervisning for FoUbasert utdanning), jf. forutsetninger for akkreditering 7-3, 1. ledd. NOKUT er fornøyd med våre implementeringsplaner, men ønsker å se at de materialiseres. NOKUT har gitt HBV frist til 25. april 2016 for å imøtekomme disse punktene i begge bachelorutdanningene. Vurdering Utfordringer med lav forskningskompetanse innen maritim fag ble stadfestet i Aasens rapport for regjeringens maritime utvalg (MARUT) i TekMar, med støtte fra regjeringens satsing MARKOM2020 (Maritim kompetanse 2020), har siden 2011 arbeidet bevisst med å øke FoU-aktiviteter og løfte FoU-kompetansen. Disse aktivitetene og denne kompetansen skal i økende grad bidra til å innfri forventninger til og krav om forskningsbasert utdanning i maritime studier. Forskningsproduksjonen innen det maritime fagområdet ved HBV er nå stor sammenlignet med andre fagmiljøer ved HBV og ved andre maritime høyere utdanninger i Norge. HBV har i sitt tilsvar til NOKUT informert om beslutningen å terminere nåværende samarbeid med Fagskolen i Vestfold. Dette er i tråd med NOKUTs anbefaling når det gjelder et delvis felles utdanningsløp for fagskolestudenter og bachelorstudenter. Beslutningen innebærer at fakultetets muligheter for en videreutvikling av forskningsbasert utdanning forsterkes, og at læringsutbyttene for kandidatene på bachelornivå (nivå seks i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) blir presisert. For studiesøkende vil studieprogrammenes krav til studentene og kvalifikasjoner ved endt utdanning derfor komme tydeligere frem. I NOKUTs tilsynsrapport står følgende i tilbakemeldingen til HBV: 3 av 4

80 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Det er vår 1 bestemte oppfatning at HBV bør ha gode forutsetninger for å kunne gi en god FOU-basert bachelorutdanning i nautikk gjennom sitt bredt sammensatte fagmiljø, internasjonale nettverk, samarbeid med store internasjonale maritime bedrifter, moderne laboratorier og simulatorpark. HBVs aktive rolle i det nasjonale MARCOM2020-prosjektet viser at høyskolen er bevisst den nasjonale kompetanseutfordringen på akademisk nivå som eksisterer i maritime fag. Det samme skrives om bachelor i marinteknisk drift. Etter høgskoledirektørens vurdering vil fakultet og institusjon kunne svare opp alle kriteriene for bachelorstudier i tråd med studietilsynsforskriften innen fristen satt av NOKUT. Ifølge kvalitetssystemet har dekanen ansvar for å svare opp NOKUTs pålegg, og UFU er ansvarlig for å godkjenne fakultetets forslag til løsninger. Deretter oversendes HBVs svar til NOKUT fra institusjonen. Saksdokumenter: 1. Orientering om vedtak ved revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium (vedlagt) 2. Revidering av akkreditering av bachelorstudium i nautikk (vedlagt) 3. Revidering av akkreditering av bachelorstudium i marinteknisk drift 2 4. Egenevaluering av bachelorstudium i nautikk 5. Egenevaluering av bachelorstudium i marinteknisk drift Kai Mjøsund Høgskoledirektør 1 Vi/vår er et uttrykk for de sakkyndige i sakkyndig komité. 2 Se revidering av akkreditering av bachelorstudium i nautikk 4 av 4

81 From: Christin Drangsland Sent: 24. april :02 To: HBV Postmottak Subject: Orientering om vedtak ved revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i marinteknisk drift og bachelorgradsstudium i nautikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Attachments: Tilsynsrapport_ revidering av bachelorgradsstudium nautikk.pdf; Tilsynsrapport_revidering av bachelorgradsstudium marinteknisk drift.pdf; Studietilsynsforskriften kapittel 7.pdf Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks KONGSBERG Drammensveien 288 Postboks 578, 1327 Lysaker Tlf: Faks: Saksbehandler: Luna Lee Solheim Vår ref: Vår dato: / Dir. tlf: Deres ref: Deres dato: Orientering om vedtak ved revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i marinteknisk drift og bachelorgradsstudium i nautikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold I møte 23. april vedtok NOKUTs styre følgende: Vedtak 1. Bachelorgradsstudiet i marinteknisk drift og bachelorgradsstudiet i nautikk, oppfyller ikke kravene til følgende kriterier for studier på første syklus, jf. forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, studietilsynsforskriften: Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 7-1, 2. ledd Plan for studiet 7-2, 3. ledd, bokstav c) Fagmiljøet tilknyttet studiet, 7-3, 1. ledd 2. Høyskolen gis frist til 25. april 2016 til å dokumentere at de tilfredsstiller kravene i studietilsynsforskriften 7-1, 7-2 og NOKUT ber høyskolen å legge til grunn studietilsynsforskriftens bestemmelser og de sakkyndiges vurderinger, krav og råd ved utvikling av studiet. Bakgrunn for vedtaket

82 NOKUTs styre fattet 4. april 2014 vedtak om å iverksette revidering av akkreditering av bachelogradsstudiene i marinteknisk drift og i nautikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). NOKUT oversendte utkast til sakkyndig rapport til HBV 2. februar Av rapporten fremgikk det at de sakkyndiges faglige vurdering avdekket forhold som ikke var tilfredsstillende i samsvar med studietilsynsforskiftens krav i kapittel 7 7-1, 7-2 og 7-3. HBV ga sitt tilsvar datert 17. april De sakkyndige er blitt bedt om å foreta en tilleggsvurdering av HBVs tilsvar til rapporten. De sakkyndiges vurderinger finnes i de vedlagte rapportene. Med hilsen Trine Johansen Meza fungerende tilsynsdirektør Christin Drangsland seniorrådgiver Vedlegg: Tilsynsrapport - Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i marinteknisk drift Tilsynsrapport - Revidering av bachelorgradsstudium i nautikk Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av , kapittel 7 Akkreditering av studier Kopi: Sakkyndige Kunnskapsdepartementet

83 NOKUTs tilsynsrapporter Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i nautikk Høgskolen i Buskerud og Vestfold April 2015

84 [Brødtekst] Institusjon: Studietilbudets navn: Grad/Studiepoeng Studieform Sakkyndige: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Nautikk Bachelorgrad/180 studiepoeng Stedbasert Professor Egil Pedersen, Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet Lektor Dorte Smedegaard Schmidt, Syddansk universitet, Danmark Professor Bjørn Egil Asbjørnslett, Norges teknisk og naturvitenskapelige universitet Underdirektør Rune Vikse, Sjøfartsdirektoratet Adjunkt Simon Bek Rasmussen, Aarhus Maskinmesterskole, Danmark Adjunkt Øyvind Sørbotten, Karmsund Videregående skole Student Gjermund Langslet, Høgskolen i Ålesund Student Marte Murberg, Tromsø maritime skole Dato for vedtak: NOKUTs saksnummer 13/128

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Planinnspill 2014 fra Handelshøyskolen i Trondheim

Planinnspill 2014 fra Handelshøyskolen i Trondheim Planinnspill 2014 fra Handelshøyskolen i Trondheim UTDANNING Virksomhetsmål U1: Kandidater fra skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse Mål og tiltak for arbeid med utdanningsporteføljen

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

11/15 14/00709-3 Utviklingsplaner for HBV 2015-2016 4. Akkreditering, etablering og igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie

11/15 14/00709-3 Utviklingsplaner for HBV 2015-2016 4. Akkreditering, etablering og igangsetting av Master i avansert klinisk sykepleie M ØTEBOK FRA STYREM ØTET FOR H ØGSK OL EN I BUSK ERUD OG VESTFOL D MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 08.05.2015 kl. 9:00 Møtet ble holdt Til stede Campus Drammen Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Sverre

Detaljer

SAK 106/14 V - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 26.09.14 ble godkjent.

SAK 106/14 V - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 26.09.14 ble godkjent. MØTEBOK FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtet ble holdt Til stede Fredag 31.oktober 2014 - Sandefjord Styreleder/rektor Petter Aasen, Styremedlem Katrine Stelja, styremedlem Kristian

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

MØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV. DAG 19.06.2015 kl. 10:00

MØTEBOK MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret HBV. DAG 19.06.2015 kl. 10:00 MØTEBOK MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret HBV DAG 19.06.2015 kl. 10:00 Møtet ble holdt Til stede Campus Vestfold Jens Petter Aasen, Zahra Moini, Karen Anne Kjendlie, Inger Johanne Øverberg Kraver, Tollef Thorsnes,

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus

3. MARS 2015. Målstyring i praksis. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. MARS 2015 Målstyring i praksis Ved Høgskolen i Oslo og Akershus Nøkkeltall 18 500 studenter 2 000 tilsatte 53 bachelorprogrammer 2500 uteksaminerte bachelorkandidater hvert år 210 lærere (4-årig) 300

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG 1.0. Innledning Vi viser til internt notat fra rektor og direktør datert 04.12.09, der avdelingene

Detaljer

SAK 02/15 - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 12.12.14.

SAK 02/15 - Godkjenning av innkalling. Godkjenning av møteprotokoll fra 12.12.14. MØTEBOK FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtet ble holdt Til stede Meldt forfall Fredag 13.februar 2015 - Campus Kongsberg Styreleder/rektor Petter Aasen, varamedlem Christian Brørs,

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46 0167 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3112-02.07.14 Revidert målstruktur for universiteter og høyskoler Departementet har satt i gang en prosess med revidering

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Styremedlem Marit Engeset og styremedlem Terje Vegard Kopperud

Styremedlem Marit Engeset og styremedlem Terje Vegard Kopperud MØTEBOK Fredag 14.mars 2014. Møtet ble holdt Til stede Meldt forfall Thon Åsgårdstrand Hotel Styreleder/rektor Petter Aasen, Styremedlem Øyvind Reidar Bakke, Styremedlem Katrine Stelja, varamedlem Tor

Detaljer

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3 MØTEINNKALLING Fakultetsstyre Profesjonshøgskolen Dato: 03.06.2015 kl. 9:00 Sted: Arkivsak: 15/02668 Arkivkode: Møterom 3428.16 (Grønne møterommet i administrasjonen) Mulige forfall meldes snarest til

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015

Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015 Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015 TEKNA & NITO Tema: Sluttrapport fra Prosjektgruppe 1 Faglig Profil, Prosjektgruppe 2 Faglig organisering og Prosjektgruppe 3 Administrativ Organisering.

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. 10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer