Arbeidsprogram høsten 2019 og våren Vedtatt:

Transkript

1 Arbeidsprogram høsten 2019 og våren 2020 Vedtatt:

2 Innhold Velferd... 3 Psykisk og seksuell helse... 3 Studentdemokrati og engasjement:... 4 Likestilling... 4 Internasjonalisering... 4 Utdanning... 5 Karriere og arbeidsliv... 6 Forsking... 7 Klima, miljø og bærekraft... 7 Digitalisering... 8 Læringsmiljø... 8 Campus Finnmark... 9 Campus Harstad... 9 Campus Narvik... 9 Side 2 av 9

3 Velferd Velferdsordninger kan være helt avgjørende for studentenes hverdag. Som ny student er en ofte i en mer sårbar situasjon og det er viktig at en føler seg ivaretatt. Studentparlamentet ønsker at overgangen fra å bo hjemme til å flytte for seg selv skal være godt tilrettelagt for, slik at studentene kan bruke energien og tiden sin på det faglige, og ikke det økonomiske. Arbeide for å bedre studentøkonomien, men også arbeide for opplysning rundt personlig økonomi for studenter. Jobbe for studentpriser på kollektivtransport. Jobbe for å videreutvikle og sikre økt synlighet for Ansvarsfull. Videreføre samarbeidet med Røde Kors besøkshunder på de Campus der tilbudet er ønsket. Arbeide opp mot kommunene for insentiver ved melding av flytting til studentbyen. Jobbe for gode og varierte tilbud i alle universitetskantiner. Tilgjengeliggjøring av sanitetsprodukter på Campus. Jobbe for å bygge flere studentboliger og pusse opp de gamle. Stille oss positive til private aktører som bygger boliger med førsterett for studenter. Utvikle handlingsplan for håndtering av boligpress under semesterstart. Handlingsplanen skal legges frem på parlamentsmøtet i oktober. Jobbe for å utvide helsetilbudet ved Kraft. Arbeide for at studenter i praksis ikke får merkostnader. Innføre førstesemestersamtaler, alle studenter skal få tilbud om å få snakke med en ansatt for å lettere sikre integrering faglig og sosialt, samt overgangen til studentlivet. Arbeide opp mot relevante aktører for å utvikle et nattbusstilbud som ikke er begrenset til helgene. Psykisk og seksuell helse Studentenes psykiske helse er av stor betydning for Studentparlamentet. Studentenes psykiske helse kan ofte være avgjørende for hvordan de kommende årene vil oppleves. For at en skal kunne yte sitt beste både sosialt og faglig er det viktig at den psykiske helsen blir ivaretatt og at Universitetet og Samskipnaden har de nødvendige tiltakene for å ta tak i studenten tidlig for å forhindre frafall. Utvikle handlingsplan for innføring av flere inkluderende tiltak for studentene ved UiT. Utvikle handlingsplan for å følge opp og innføre nødvendige tiltak etter SHoT Arbeide med studentrådgivningen på alle Campuser og sikre bedre opplysning. Arbeide for sunn holdning blant studentene til karakterer. Utvikle handlingsplan for å øke fokus på seksuell helse blant studentene ved UiT. Innføre samarbeidsavtale med SMISO, og se på muligheten for samarbeidsavtale med andre aktuelle aktører. Side 3 av 9

4 Studentdemokrati og engasjement Studentengasjement er viktig for Studentparlamentet, universitetet og ikke minst studentene. For å dyrke frem og ivareta engasjement er det viktig å fasilitere dialog med og mellom foreningene og studentdemokratiene på fakultets- og instituttnivå. Videreføre Super-SU og styrke samarbeidet med studentutvalgene. Jobbe tett med studentforeningene. Jobbe for at medlemmene i studentparlamentet samarbeider konstruktivt og saklig om saker. Følge opp retningslinjene for tillitsvalgte i studentdemokratiet. Utvikle en handlingsplan for å øke Studentparlamentets synlighet blant studentene og oppnå økt valgdeltagelse. Likestilling Likestilling vil alltid vere eit viktig tema for studentar ved UiT - Norges arktiske universitet. Det kjem til å bli lagt eit ekstra fokus på like moglegheiter for alle studentar, uansett bakgrunn. Motarbeide negativ diskriminering av alle formar. Arbeide for at alle studentar skal få moglegheita til å komme til ordet i saker dei ønskjer å delta i. Greie ut moglegheita for innføring av gratis hormonell prevensjon til studentar. Innføre kjønnskvotar på studiar der kjønnsbalansen er kritisk som fører til problem i utøvinga av profesjonet sitt samfunnsoppdrag. Jobbe for at UiT skal vere universelt utforma og tilpassa til studentar med ulike behov, med tanke på syn, hørsel, fysiske og psykiske funksjonsnedsettingar. Internasjonalisering Internasjonalisering er et viktig området hvor UiT opplever mye press fra KD og studentene. Det er en utmerket måte å utveksle ideer og se nye løsninger på utfordringer i samfunnet vårt. Studenter på utveksling opplever en ny måte og sjanse til å utvikle seg selv på. I tillegg til å kunne vise seg selvstendig og å ha relevant erfaring ovenfor arbeidsgivere. Parlamentet skal i denne perioden fokusere på gode opplevelser hos våre utvekslendestudenter når UiT jobber mot målet om 20% utveksling innen Side 4 av 9

5 I studieprogrammer der det er hensiktsmessig og ikke går utover særegne behov i studieprogrammet, skal man legge til rette for et «internasjonalt semester» hvor alle fag, inkludert eksamen, er på engelsk. Alle studenter skal ha lik rett på informasjon og oppfølging om utveksling. Under dette vedgår at alle utdanninger plikter å ha minst ett informasjonsmøte om mulighetene for utveksling. Jobbe for at alle studenter som er på utveksling får høy kvalitet på oppfølging og veiledning fra UiT både før, under og etter utveksling. Jobbe for et godt, bredt, og kvalitetssikret utvekslingstilbud ved UiT. Arbeide for flere utvekslingsavtaler med velrennomerte universiteter. Videreføre arbeidet med en kulturkonferanse hvor utvekslingsstudenter ved UiT får mulighet til å lære om norsk, samisk og kvensk kultur. Jobbe for at utvekslingsstudentene lettere kan involvere seg i studentlivet rundt UiT. Etablere et samarbeid med organisasjoner som jobber med internasjonalisering og utveksling. Arbeide for at UiT tilrettelegger for muligheten til å ta praksis i utlandet. UiT skal være en del av «student and scholar at risk» ordningene. Utdanning Kvalitet i høgare utdanning er viktig for å hindre fråfall, sørge for auka gjennomføring og betre resultat. Då er det avgjerande at den enkelte student får tilstrekkeleg rettleiing frå sitt fagmiljø, og at undervisarar og førelesarar har det rette grunnlaget for å legge til rette for læring hos studentane. Arbeidsutvalet vil jobbe opp mot leiinga og relevante utval for å følge opp prosjekt med hensikt å betre studentar sin studiekvardag. I tillegg vil vi: Jobbe for midtvegsevaluering av kvart emne. Sikre anonym sensur av alle skriftlege innleverte eksamensoppgåver. Tilby varierte undervisningsformar. Jobbe for å etablere og vidareutvikle aktive læringsrom i fagmiljø som ikkje har eit slikt tilbod frå før, òg på nett og i auditorium. Legge til rette for varierte eksamensformar der det er mogleg. Gi studentar betre tilgang på informasjon om tilrettelegging av eksamen. Jobbe for at meir faglitteratur kan utgis i form av E-bøker. Jobbe for at alle kompendier som er gratis skal vere tilgjengelege i digital form. Jobbe for at grunngjeving på eksamen skal komme automatisk, etter definerte formkrav. Legge inn grunngjeving og klagemoglegheiter som eigen funksjon på StudentWeb. I større grad kvalitetssikre sensurordninga. Tilby varierte formar av kvalitetssikre praksisplassar på studiar der det er relevant. Jobbe for å starte eit prosjekt om merittering på digital kunnskap. Følge opp prosjektet om pedagogisk merittering. Side 5 av 9

6 Følge opp prosjektet om fagleg mentorordning. Jobbe for tilbod om lyd-/film-opptak av munnlege prøvar og eksamenar, og innføre klagerett. Betre promotere kurs i informasjonskompetanse (Ikomp) for alle studentar som ønsker det. Ha praksis i studieløpet for alle studentar, med særleg fokus på å opprette praksisemner i disiplinfag (økonomi, samfunnsvitskap, språk, osv.) der ein per i dag ikkje tar praksis. Innføre "honours"-program på UiT. Jobbe for å modernisere ex.phil. Karriere og arbeidsliv Når alt kommer til alt er det viktigste for de aller fleste studenter å komme seg ut i jobb. Derfor er det viktig at studenter forberedes på arbeidslivet og at det finnes møteplasser mellom studenter og arbeidsgivere. I den sammenhengen står praksis og praktikantordninger helt sentralt. Jobbe for at flere studenter kommer ut i praktikantordninger, vikariater og praksisprogrammer. Støtte kryssfaglig samarbeid mellom studieretningene ved UiT. Styrke UiTs samarbeid med eksterne bedrifter. Opprette en markedsplass hvor bedrifter kan etterlyse oppgaver eller arbeidskraft fra studentene ved UiT. Øke muligheten for studenter ved UiT for å ha workshops med arbeidslivet Utvide bruken av praksis innenfor relevante utdanninger. Øke muligheten for å bruke gjesteforelesere fra nærings- og organisasjonslivet ved alle campusene til UiT. Jobbe for at det opprettes flere uformelle møteplasser mellom studenter og næringslivet. Arbeide for at UiT tilrettelegger slik at undervisning ikke kommer i veien for deltagelse på arbeidslivsdagen og forskningsdagene. Arbeide for å arrangere foredrag og workshops med innovasjon som fokus på universitetet. Bidra til utforming av strategi for nyskapning. Side 6 av 9

7 Forsking Forskinga som føregår på universitetet kan, dersom den brukast rett, fungere som eit verkemiddel for studentane si utvikling og kompetanseheving. Ei utdanning basert på vitskap bør involvere studentmedverknad i det lokale fagmiljøet sine prosjekter. Dette er eit tiltak som òg vil sørge for at eit sterkare band knytast mellom den einskilde student og instituttet, for vidare å auke studiekvaliteten i programmet. Arbeidsutvalet vil jobbe for ei slik tilrettelegging. ei sterk satsing på forskingsfeltet har i ei årrekkje vore ei viktig prioritering for UiT, og dette vil arbeidsutvalet at vi skal fortsette med. Jobbe for at fleire studentar rekrutterast som forskingsassistentar, gjerne i førebinding med arbeidskrav eller semesteroppgåver. Arbeide for insentivordningar for forskingsprosjekt som nyttar seg av studentar i assistentstillingar. Jobbe for auka status av studentar sitt forskingsarbeid. Jobbe for auka fokus på institusjonar sine reglement for plagiat. Jobbe for ein likare kjønnsbalanse blant forskarar. Klima, miljø, og bærekraft Klima og miljø er vår tids største utfordring, og da er det viktig at UiT tar sin del av det grønne skiftet. UiT er nødt satse på forskning og utdanning i miljøvennlige næringer som er viktige for utviklingen av Nord-Norge og Arktis. Det skal være lett å gjøre miljøvennlige valg på individ nivå for å sikre at alle studenter og ansatte gjør sitt for å bidra. UiT som helhet må tenkte strategisk og i detalj for å nå målene våre et grønt universitet og et bærekraftig Arktis. Jobbe for kildesortering og pant i alle etasjer på hvert bygg ved UiT, og for en tilfredsstillende kvalitet på disse ordningene i alle ledd. Jobbe for at UiT skal på sikt bli plastfritt. Redusere matsvinnet i kantinene ved å gi ytterligere tilbud enn dagens ordning på mat som nærmer seg utløpsdato. At Universitetet i Tromsø etterlever krav til Miljøfyrtårn. Det skal legges Solcellepanel på takene på universitetsområdene og byggene skal på sikt bli plussbygg. UiT skal utforme et klimaregnskap basert på egen drift. Øke satsingen på forskning og studier som omhandler miljø og bærekraftige næringer med særlig vekt på Arktis. Jobbe for at UiT skal ta en enda større rolle rundt arbeidet med fremming og gjennomføring av FNs bærekraftsmål. Alle kjøretøy eid av UiT skal være fossilfrie innen UiT skal ha kuttet 85% av sine klimagassutslipp innen Det skal stilles krav til bærekraft i alle innkjøp ved UiT. Side 7 av 9

8 Etablere et prøveprosjekt med en sykkelordning for studenter ved UiT. Redusere mengden avfall ved UiT. Legge til rette for videomøter, for å redusere antall flyreiser. Støtte EUs klimastandard. Digitalisering Digitalisering er en kontinuerlig prosess som krever satsning for å nå de beste resultatene. Universitet jobber stadig med denne utviklingen og det er viktig at vi tar vår plass i prosessen. Jobbe for strømming og podkast av alle forelesninger. Jobbe for at alle studenter skal få muligheten til å avlegge eksamen digitalt i de fagene der det er hensiktsmessig. Obligatorisk kursing av forelesere i de digitale læringsverktøyene UiT tilbyr. Gi studenter mulighet til å evaluere UiTs digitale tjenester. Følge opp UiTs digitaliseringsstrategi og DigU-prosjektet. I større grad tilgjengeliggjøre UiTs digitale hjelpemidler og tjenester for studenter. Digitale hjelpemidler skal benyttes i undervisningen i større grad, der det er hensiktsmessig. Sette aktive læringsrom i sammenheng med digitalisering av undervisning som f. eks. forelesninger. Tilby muligheten for filming av muntligeksamen slik at man kan klage på eksamen. Læringsmiljø Eit godt læringsmiljø er essensielt for studentar sin trivsel, og gjer det mogleg for fleire å komme i mål med studiane på ein måte som er tilpassa for dei. Eit godt læringsmiljø er òg ein sterk bidragsytar til Universitetets renommé og bidreg til at studentar vel å ta utdanninga si ved UiT. Arbeidsutvalet vil jobbe for eit best mogleg læringsmiljø, herunder er organ som Læringsmiljøutvalet og universitetsbibliotekets styre viktige. Vidareutvikle Sei ifrå-knappen der studentar og tilsette kan rapportere trakassering, mobbing, manglar ved rom/bygg, osv. Døgnopne lesesalar, klasserom og bibliotek. Jobbe for leseplassar nok til å dekke studentane sitt behov. Evaluere og jobbe for betre universell utforming av det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Fleire oppbevaringsskap på alle campus. Side 8 av 9

9 Campus Finnmark Jobbe for at Studenthuset City Scene blir en fristasjon. Utvikle en tannlegeordning for studenter i Finnmark Bedre arbeids- og læringsmiljø. At informasjon om timeplaner, pensumlister og forelesninger kommer ut til fristen. Pusse og ruste opp studenttreningssenteret i Hammerfest. Nye møbler på UiT Alta. Jobbe for å få på plass flere strømuttak på campus. Campus Harstad Jobbe for at studentidretten blir prioritert i utleie av kommunale idrettshaller. Jobbe for et rimelig og konkurransedyktig treningssenter-tilbud for studentene. Jobbe for realisering av Campusutviklingsplan UiT Harstad så raskt som mulig. Jobbe for et bredere studietilbud ved campus Harstad. Campus Narvik Sørge for at studentane har eit rimelig treningstilbod som er konkurransedyktig med dei private aktørane i byen. Jobbe for å legge til rette for at utvekslingsstudentar, til særs masterstudentar, får tilbod om norskkurs for ei betre integrering i studentlivet i Narvik og generelt i lokalsamfunnet Arbeide for et betre arbeid- og læringsmiljø på Campus Narvik. Campus Narvik skal bli høyrd i sakar som angår heile UiT. Auke engasjementet blant studentane i Narvik. Arbeide for at UiT skal få ut informasjon til studentane raskare, spesielt i ombyggingsperioden ved Campus Narvik, samt å leggje til rette for studentane gjennom denne perioden. Side 9 av 9