Styringsdokument Politisk dokument

Transkript

1 Styringsdokument Politisk dokument Sist vedtatt 23. oktober

2 Automatisk begrunnelse ved karaktersetting. En karakter sier lite om hva studenten har gjort bra/dårlig i løpet av et semester. StorHk mener at en automatisk begrunnelse i Studentweb etter eksamen er viktig fordi: - Studenten kan lære noe av besvarelsen din. - Det er tidsbesparende. Både for student og sensor. - Et semesters arbeid ikke kan oppsummeres med én bokstav. Eksamen Det finnes mange ulike eksamens- og vurderingsformer: Muntlig eksamen, skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, gruppeoppgaver og avkrysningseksamen. For at eksamen skal bli mest mulig relevant og rettferdig, må eksamensformen ta hensyn til fagets egenart og til den fremtidige arbeidssituasjonen til studentene. StorHk mener at studentene skal få testet sine kunnskaper innenfor et relevant spekter av eksamensformer, slik at man får testet flere ulike ferdigheter. Uavhengig av hvilken form eksamen har, så skal vurderingen av besvarelsen være objektiv. Den skal skje på et rettferdig og etterprøvbart grunnlag som gir studentene reell klagemulighet. I henhold til 5-3 i universitets- og høyskoleloven har studenten rett til å få en begrunnelse på karakteren sin. En høgskole for alle StorHk mener at universell utforming er en nødvendighet for å inkludere alle i samfunnet. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig. Ved å stille krav til at læringsmiljøet, inkludert læremidler, er universelt utformet kan man gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. StorHk mener at Høgskolen har et særlig ansvar for tilrettelegging slik at alle kan delta aktivt i studiehverdagen. Forskning Forskning og utdanning er nært knyttet til hverandre og begge har som formål å øke kunnskap og å bidra til samfunnsutviklingen. Det er behov for en økt satsing på kunnskap også innen forskning. StorHk mener at studentaktiv forskning er et viktig virkemiddel for å gi studentene den nødvendige innsikten i forskning- og utviklingsarbeid (FoU). Aktiv deltakelse i forskning vil styrke studentenes innsikt i fagene og evnen til å tenke kritisk, og kan motivere til videre studier, faglig utvikling, også etter endt utdanning, og til at studentene velger en forskerkarriere. StorHk mener at studenter skal inkluderes i FoU-arbeid allerede på bachelornivå. StorHk er med i kampen for at forskning skal tilgjengeliggjøres gjennom såkalt Open Accesspublisering. Open Access betyr at vitenskapelige artikler blir gjort tilgjengelig gjennom å publisere i egne Open Access-tidsskrift som er fritt tilgjengelig for allmennheten. StorHk ønsker mer forskningsbasert undervisning som innebærer at undervisningen i all hovedsak skal tilbys av undervisere som selv er aktive forskere og har et aktivt forhold til FoUarbeid innenfor det aktuelle fagområdet. Dette forutsetter at de vitenskapelig ansatte får god pedagogisk opplæring, og at pedagogisk kompetanse verdsettes på lik linje med forskningskompetanse. Forskningsbasert undervisning skal gjøre studentene i stand til å bidra i 2

3 faglig utvikling gjennom kritisk tenkning, refleksjon og innsikt i vitenskapelig metode i studier og i arbeidsliv. Gode forelesere Gode forelesere er viktig for at studentene skal få mottatt kunnskapen på en god måte. Foreleseren skal også være et forbilde, og hjelpe studentene. StorHk stiller krav til at Høgskolen har gode kunnskapsrike, pedagogiske og oppdaterte forelesere i alle fag. De må også ha evnen til å formidle faget sitt godt. Derfor ønsker StorHk: - At foreleseren gjennomgår obligatorisk kurs i høgskolepedagogikk og formidling minst hvert tredje år. I tillegg skal nytilsatte forelesere gjennomføre kurset ved tilsetting. - At foreleseren prioriterer tid til å veilede studenter ved behov også utenom forelesingen. - At foreleseren har god bredde innen sitt fagområde. - At faglig ansatte som søker undervisningsstillinger ved Høgskolen i Hedmark må 62 gjennomgå prøveforelesninger i tilsettingsfasen. Innlandssamarbeid Studentorganisasjonen i Hedmark er opptatt av å ha et godt samarbeid med sine naboer; Studentorganisasjonen i Gjøvik og Lillehammer. StorHk ser på disse som organisasjonens nærmaste samarbeidspartnere som kan jobbe mot felles mål både nasjonalt eller regionalt der det er aktuelt. Internasjonalt Kunnskapsdeling på tvers av landegrenser er en av grunnsteinene i høyere utdanning, og mobilitet er da et viktig virkemiddel for å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning. Inn- og utveksling av studenter bidrar til økt kvalitet i høyere utdanning gjennom utveksling og utvikling av kunnskap, ideer og kultur. Det er institusjonens ansvar å ha en aktiv strategi for internasjonalisering av studier og forskning. I tillegg til inn- og utmobilitet må internasjonalisering hjemme prioriteres. Med dette menes engelskspråklig pensum og forelesninger, og internasjonale studenter som en del av hverdagen på campus. For å sikre at flest mulig skal ta deler eller hele graden sin i utlandet er det viktig at god og riktig informasjon er tilgjengelig for studentene. For delgradsstudenter er det institusjonens ansvar å gi denne informasjonen til studentene. For å fremme studier i utlandet er det viktig å ha et velfungerende og forutsigbart system for godkjenning av fag og utdanninger tatt i utlandet. Studentene har rett på forhåndsgodkjenning av studier i utlandet og Lånekassen krever dette for å utbetale støtte til delstudier i utlandet. Kvalitet Høgskolen i Hedmark har et mangfoldig utdanningstilbud, inkludert særegne spesialutdanninger som ikke mange andre institusjoner tilbyr. StorHk ønsker å beholde dette mangfoldet og styrke fagmiljøene slik at vi kan tilby høy kvalitet i alle utdanningene. StorHk har som mål å styrke disse utdanningene fordi de er et av få plasser i Norge og i utlandet man kan tilby slik utdanning, dermed er det viktig at de tilbyr best mulig kvalitet, og blir satset på. StorHk støtter Høgskolen i Hedmark sin visjon; Kunnskapsutvikling for og med arbeids- og samfunnsliv på vei mot universitet. Med universitetssatsingen ønsker StorHk at det blir spesielt lagt vekt på: - Å sikre kvalitet i utdanningene, og videre ha som mål å styrke den - å styrke fagmiljøene 3

4 - økt forskning, også med studentinvolvering Psykisk helse Man må ha gode forebyggende lavterskeltilbud for å hindre at et økende tall studenter får psykiske lidelser, og man trenger gode behandlingstilbud for dem som får eller har psykiske lidelser. StorHk forventer at Studentsamskipnaden i Hedmark tilbyr et slikt lavterskeltilbud for psykisk helse. Studentboliger StorHk jobber for at det skal være et godt botilbud for studentene i Hedmark. Det er viktig at studentene får et godt tilbud med god kvalitet til en rimelig pris. Størsteparten av studentmassen skaffer seg bolig i det private leiemarkedet. StorHk er opptatt av at alle studenter skal ha rett på en trygg og rimelig bolig, med en forsvarlig standard. For å sikre dette er det viktig at Studentsamskipnaden i Hedmark og vertskommunene legger til rette for studentboliger. Studenthelsetjeneste Studentens helse er viktig for at man skal ha et godt studentmiljø, og at studenten kan mestre studiehverdagen. Høgskolen i Hedmark har et ansvar ved å tilby en god tjeneste på hvert campus, dette ved bruk av en helsesøster som skal være tilsatt i Studentsamskipnaden i Hedmark Studentmiljø Høgskolen i Hedmark har et godt rykte på seg når det gjelder studentmiljø. Dette ønsker StorHk også skal være i framtida. For å opprettholde et godt studentmiljø er samarbeid mellom Høgskolen, studentsamfunnene og StorHk viktig. Studiestøtte I dag får studenter studiestøtte i 10 måneder, og i flere år har studentorganisasjonene jobbet for at det skal utvides til 11. Dette vil vi fordi svært mange studenter opplever å ha vanskeligheter med å klare seg økonomisk i de månedene man ikke mottar støtte. Mange må derfor bruke eksamensperioden på våren på ekstrajobben istedenfor studiene for å sikre inntekter i juni. Mange studenter har også eksamen langt ute i juni, mens siste utbetaling fra Lånekassen er i mai. Tannlege Bare seks av ti studenter besøkte tannlegen det siste året, viste en Sentio-undersøkelse NSO og Universitas gjennomførte i Tidligere rapporter har vist at dette skyldes dårlig økonomi og høye priser på tannhelsetilbud. StorHk mener at dette er svært uheldig, da dette kan føre til at man ikke får gode rutiner knyttet til egen tannhelse. På sikt kan dette medføre dårligere tannhelse også senere i livet. StorHk mener at tannbehandling for studenter må være en del av den offentlige helsetjenesten, slik at tannlegetjenester for studenter får en egenandel på lik linje med andre helsetjenester i Norge. StorHk mener videre at fram til dette er en realitet må studenter få rabatt på 4

5 tannhelsetjenester på 75 prosent, på lik linje med unge mellom år. Rabatten må være uavhengig av alder, bo -og studiested. Praksis Veldig mange studenter har praksis som en del av studiet sitt. Det er en god måte å få innblikk i den arbeidssituasjonen studenten skal møte når de er ferdig med utdanningen, og det skal være en sammenheng mellom det studentene lærer i teori og det de lærer i praksis. For at praksisoppholdet skal bli vellykket, må det gjennomføres og planlegges i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, praksisstedet og studentene. Det er utdanningsinstitusjonene som har det overordnede ansvaret for at studentene blir ivaretatt mens de er ute i praksis og for at læringsutbyttet i praksisoppholdet blir godt. Mange studenter savner mer veiledning og oppfølging mens de er ute i praksis. Noen studenter kan gå i flere uker uten å snakke med en fagperson fra utdanningsinstitusjonen sin og blant arbeidstakere som har vanskelig for å ta godt i mot studentene i en svært travel og presset arbeidshverdag. Praksis er en opplæringssituasjon, og studenter i praksis er ikke gratis arbeidskraft. Studenter som er ute i praksis skal følges opp av en veileder med oppdatert og relevant fagkunnskap, og praksis skal kvalitetssikres på lik linje med andre deler av studiet. Mange ender opp med praksis langt bort fra studiestedet, noe som kan medføre store utgifter til transport og i verste fall doble boligutgifter. For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning er det viktig at studentene ikke må ta slike ekstrautgifter av egen lomme. Pålagt praksis skal ikke skal føre til merutgifter for studentene. StorHk mener at studenter med barn skal prioriteres i køen for å få praksis nær bostedet sitt. Studenter med barn som blir utplassert i obligatorisk praksis og som følge av dette må flytte fra hjemme i praksisperioden må få dekket én hjemreise per uke, tur-retur. Veiledning Studentene skal få tett oppfølging gjennom hele studieløpet for å sikre den faglige utviklingen, og veiledning skal gjøre studenten i stand til å gjennomføre utdanningen på en god måte. Dessverre er det ofte ressurskrevende å gi studentene nok veiledning, og mange steder er det nettopp den faglige veiledningen som blir skadelidende når økonomien blir trang og tiden til de vitenskapelige ansatte blir knapp. StorHk mener at Høgskolen i Hedmark må legge til rette for at studentene får den veiledningen de har behov for. Derfor ønsker StorHk å begrense antall studenter og/eller besvarelser til et håndterlig nivå for foreleser, slik at han har en reell mulighet til å gi konstruktiv tilbakemelding og veiledning til hver enkelt student. Det finnes flere former for veiledning, både faglig veiledning, studieveiledning og karriereveiledning. Alle studenter skal få tilbud om de ulike typene veiledning, for å sikre at hver enkelt får mest mulig ut av studiesituasjonen sin. 5