Reglement for utdanning i Forsvaret

Transkript

1 Reglement for utdanning i Forsvaret fastsettes til bruk i Forsvaret Akershus festning 18. desember 2014 Louise Kathrine Dedichen kontreadmiral Sjef Forsvarets høgskole

2 Reglement for utdanning i Forsvaret Metadata KORTTITTEL: SIKKERHETSGRADERING: RUF UGRADERT HJEMMEL: Instruks for sjef Forsvarets høgskole av pkt. 3 Direktiv for HR-området av pkt GJELDER FOR: UTGIVER: FAGMYNDIGHET: FAGANSVAR: Forsvaret Sjef Forsvarets høgskole (FHS) Sjef Forsvarsstaben/Personell (FST/P) Sjef FHS IKRAFTTREDELSE: FORRIGE VERSJON: Bestemmelser for utdanning i Forsvaret av Innhold 1 Innledning FORMÅL VIRKEOMRÅDE DEFINISJONER Fagmyndighet, fagansvar, planer for studier og kvalitetssikring FAGMYNDIGHET FAGANSVAR RAMME-, FAG-, STUDIE- OG EMNEPLANER KVALITETSSIKRING Rådsstruktur for militær utdanning INNLEDNING FORSVARETS BEFALSSKOLERÅD Hensikt Sammensetning og organisering Oppgaver FORSVARETS HØGSKOLERÅD Hensikt Sammensetning og organisering Oppgaver FORSVARETS RÅD FOR UTDANNING Hensikt Sammensetning og organisering Oppgaver Forsvarets råd for utdanning av sivilt tilsatte (FRUS) HENSIKT SAMMENSETNING OG ORGANISERING OPPGAVER Forsvarets nivådannende utdanning INNLEDNING GRUNNLEGGENDE SOLDATUTDANNING...12 Side 2 av 36

3 5.3 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING GRUNNLEGGENDE OFFISERSUTDANNING VIDEREGÅENDE OFFISERSUTDANNING De generelle stipendiat-/studiestipendordningene samt særlige ordninger for sivilt tilsatte BACHELORGRADSSTIPENDIATER Innmelding av behov Vurdering og kunngjøring Uttak Administrative bestemmelser under stipendiatperioden Plikttjeneste MASTERGRADSSTIPENDIATER Innmelding av behov Vurdering og kunngjøring Uttak Administrative bestemmelser under stipendiatperioden Plikttjeneste DOKTORGRADSSTIPENDIATER Innmelding av behov Vurdering og kunngjøring Uttak Administrative bestemmelser Plikttjeneste STUDIESTIPENDORDNINGENE SÆRLIGE ORDNINGER FOR SIVILT TILSATTE Etter- og videreutdanning for sivilt tilsatte Militær profesjonsorientert videreutdanning for sivilt tilsatte Tilbud om sivil utdanning for ulike personellgrupper i førstegangstjeneste m.m ANSVAR MÅLGRUPPER Mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden og militære lærlinger Grenaderer og matroser Andre målgrupper UTDYPENDE OM DE ULIKE KOMPETANSEHEVINGSTILTAKENE Generelt Karriereveiledning Jobb- og karrierekurs Andre tiltak i regi av FHS/Fokus Spesialpedagogiske støttetiltak Bruk av fleksible opplæringsformer i utdanningen ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Eksamener og fagprøver Avdelingenes forpliktelser som vertskap for Fokus STUDIEPOENGGIVENDE EMNER I FØRSTEGANGSTJENESTEN (SEF) Anskaffelser av sivile utdanningspakker Opptak til Forsvarets utdanningsinstitusjoner og nivådannende utdanning INNLEDNING OG SÆRLIGE BESTEMMELSER Sikkerhetsklarering Kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell Opptak av islandske statsborgere OPPTAK TIL BEFALSSKOLER OG ANNEN UTDANNING SOM GIR GBU Elevkvoter Kunngjøring...21 Side 3 av 36

4 9.2.3 Opptakskrav Opptaksprosess Opptaksråd Opptak til grunnleggende befalskurs (GBK) Opptak til utskrevet befalsutdanning (UB) Opptak til Forsvarets ingeniørhøgskole og særlige utdanninger OPPTAK TIL KRIGSSKOLER OG ANNEN UTDANNING SOM GIR GOU Studentkvoter Kunngjøring Opptakskrav Opptaksprosess Opptaksråd Opptak til gjennomgående fireårig krigsskole Opptak til Forvarets ingeniørhøgskole Opptak til kvalifiseringskurs for krigsskole OPPTAK TIL UTDANNINGER VED FORSVARETS HØGSKOLE OG ANNEN UTDANNING SOM KAN GI VOU, SAMT ENKELTEMNER VED FORSVARETS HØGSKOLE Studentkvoter Kunngjøring Opptakskrav Realkompetansevurdering Vurderingsgrunnlag Kriterier Krav til dokumentasjon Saksbehandling og beslutningsmyndighet Rangeringskriterier for opptak til det ettårige stabsstudiet og det 1,5-årige masterstudiet i militære studier Tjenesteerfaring Utdanning Dyktighet Potensial Andre forhold Rangeringskriterier for enkeltemner Opptaksprosess Uttak til utenlandsk stabsutdanning OPPTAK TIL DET SAMLINGSBASERTE MASTERSTUDIET I MILITÆRE STUDIER VED FORSVARETS HØGSKOLE Studentkvoter Kunngjøring Opptakskrav Rangeringskriterier for opptak til det samlingsbaserte masterstudiet i militære studier Opptaksprosess Opptak/uttak til FHS Sjefskurs og annen tilsvarende utenlandsk utdanning KVOTER KUNNGJØRING OPPTAKSKRAV OPPTAK UTTAK TIL UTENLANDSK UTDANNING TILSVARENDE FHS SJEFSKURS Testing av engelsk Skikkethetsvurdering INNLEDNING VURDERING VEILEDNING KAMERATVURDERING KARAKTER...31 Side 4 av 36

5 13 Eksamen, vitnemål, karakterer, kursbevis, diplomer, utdanningskoder og rulleblad EKSAMEN VITNEMÅL KARAKTERUTSKRIFT KARAKTERER KURSBEVIS DIPLOMER UTDANNINGSKODER RULLEBLAD Skoleråd, avbrutt utdanning/permisjon, frabeordring, relegering, klage- og innsynsrett og plikttjeneste SKOLERÅD AVBRUTT UTDANNING/PERMISJON Avbrutt utdanning Permisjon FRABEORDRING ELLER RELEGERING KLAGE- OG INNSYNSRETT FELLES KLAGENEMD FOR HØGSKOLENE I FORSVARET PLIKTTJENESTE Fastsettelse av plikttjenestens lengde for sivile Avtjening av plikttjeneste for sivile Vedlegg Liste over forkortelser Ikrafttredelse...36 Side 5 av 36

6 1 Innledning 1.1 Formål Formålet med RUF er å regulere utdanningssystemet i Forsvaret på overordnet nivå, slik at systemet kan tilføre Forsvaret den kompetanse som er nødvendig for at Forsvaret skal kunne løse pålagte oppgaver, jf. FPH del B, 3.1. I tillegg skal reglementet regulere ordningene sjef FHS forvalter gjennom sitt fagansvar for utdanningssystemet. 1.2 Virkeområde Reglementet gjelder for: 1) Utdanningssystemet i Forsvaret på befalsskolenivå og høyere. 2) Enkelte forhold knyttet til sivile studier bekostet av Forsvaret: De generelle stipendiat- og studiestipendordningene, særlige ordninger for sivilt tilsatte, anskaffelser av sivile utdanningspakker samt sivil utdanning for mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden, militære lærlinger, grenaderer og matroser. Reglementet omfatter ikke: utdanning, kurs og opplæring som er å anse som trening, øving eller funksjonsrettet kompetanseutvikling (reguleres av fagmyndighetene) sivile studier gjennomført av fast militært tilsatte på fritiden eller i kombinasjon med jobb (regulert i FPH del B, 3.1.6) sivil etter- og videreutdanning med lønn for utdanningsløp under 10 måneder (reguleres av DIF), bortsett fra for mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden, militære lærlinger, grenaderer og matroser utdanninger, sertifiseringer og lignende som følger egne nasjonale eller internasjonale regelverk. 1.3 Definisjoner Emne: Fagplan: Funksjonsrettet kompetanseutvikling: Rammeplan: Stipendiat (i Forsvaret): Studieplan: Studiepoeng: Studieprogram: Studiestipend (i Forsvaret): Den minste selvstendige enheten (målt i studiepoeng) som inngår i en utdanning, et studieprogram, fag eller emnegruppe. En nærmere konkretisering av rammeplan der mål, innhold og gjennomføring av hvert emne er beskrevet. I denne sammenhengen er det utdanning, kurs og opplæring (som regel av kort varighet) direkte rettet inn mot enkeltfunksjoner og/eller konkrete oppgaver i stilling. Betegner den overordnede felles rammen for det faglige innholdet i utdanning som tilbys ved flere utdanningsinstitusjoner. Person som gjennomfører et heltidsstudium helfinansiert av Forsvaret og som er tatt opp på en sivil høyere utdanningsinstitusjon i Norge (utenfor Forsvaret) eller i utlandet. En plan for studier som ikke er regulert av en rammeplan. Mål på omfang av et studium, der et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng. Ett- eller flerårig studieløp som fører fram til avsluttende eksamen eller grad, og med et definert innhold i henhold til ramme- og fagplan eller studieplan. Økonomisk støtte til fast tilsatte som på sin fritid (eller i kombinasjon med jobb) søker å kvalifisere seg ytterligere for tjeneste i Forsvaret ved å gjennomføre etter- og videreutdanning. Side 6 av 36

7 2 Fagmyndighet, fagansvar, planer for studier og kvalitetssikring 2.1 Fagmyndighet Sjef FST/P er delegert fagmyndighet for personell og kompetanse Fagansvar Sjef FHS er delegert fagansvar for utdanningssystemet. Ansvaret forvaltes innenfor de rammer fagmyndigheten og lov om universiteter og høyskoler setter Ramme-, fag-, studie- og emneplaner Føringer på innhold i akkreditert utdanning og ved befalsskolene skal gis gjennom rammeplaner, jf. vedlegg 2 og 3. Disse skal fastsettes av sjef FHS etter delegasjonsfullmakt fra Forsvarsdepartementet. 3 Nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og gjelder også for Forsvarets ingeniørutdanning. For studier som er underlagt rammeplan, skal det utarbeides en fagplan, mens det for studier som ikke er rammeplanstyrt, skal det utarbeides en studieplan. Fag- og studieplaner skal blant annet gi en beskrivelse av studiets faglige innhold og organisering. En emneplan er del av en fag- og studieplan og beskriver et emne som normalt inngår i et studium/studieprogram. For sammenfatning av all nødvendig informasjon til elever/kadetter/studenter, skal skolene også utarbeide en studiehåndbok som skal være tilgjengelig elektronisk. For akkrediterte studier skal skolesjefen, i egenskap av å utgjøre institusjonens styre, godkjenne fag-, studie- og emneplaner. Eventuelt kan skolesjefen delegere denne myndigheten til et eget organ. 4 For ikke-akkrediterte studier, for eksempel knyttet til GBU og GBK, skal skolesjefen godkjenne fag-, studie- og emneplaner. Generalinspektørene, sjef Etterretningstjenesten, sjef Cyberforsvaret og eventuelt andre faginstanser kan gi innspill til overordnede faglige føringer for utdanningene gjennom rammeplanene som fastsettes av sjef FHS og studieplanene som fastsettes av skolesjefene. For oppsett av innhold i ramme-, fag-, studie- og emneplaner i Forsvaret, se vedlegg Kvalitetssikring Sjef FHS skal i kraft av sitt fagansvar bidra til et kvalitetssikret utdanningssystem i Forsvaret, primært gjennom rådsstrukturen (jf. kap. 3), rapportering og ved at FHS er systemeier og koordinator for flere felles studieadministrative systemer. Skoler som har akkrediterte utdanninger skal rapportere i henhold til Kvalitetshåndbok for Forsvarets høgskoler, som er tilgjengelig på FHS sine hjemmesider på intranett. Befalsskoler skal årlig rapportere tjenestevei i henhold til mal utarbeidet av FHS, jf. Kvalitetshåndbok for Forsvarets høgskoler. FHS skal utarbeide samlerapporter for forsvarets utdanninger, og disse skal behandles i rådsstrukturen, jf. kap Rådsstruktur for militær utdanning 3.1 Innledning Forsvarets rådsstruktur for militær utdanning skal bidra til å koordinere, kvalitetssikre og effektivisere utdanningssystemet. Rådene skal være hjelpemidler for sjef FHS i utøvelsen av 1 Instruks for sjef Personellavdelingen i Forsvarsstaben av , pkt Instruks for sjef Forsvarets høgskole av pkt. 3. Direktiv for HR-området av pkt Lov om universiteter og høyskoler av nr Jf. Lov om universiteter og høyskoler 3-2 (2) og forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler av nr Jf. Lov om universiteter og høyskoler 3-3 (3) og forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 2. Side 7 av 36

8 fagansvaret for utdanningssystemet i Forsvaret og være arenaer for utveksling av erfaringer og synspunkter. Følgende råd skal inngå i den formelle rådsstrukturen for militær utdanning i Forsvaret: Forsvarets befalsskoleråd Forsvarets høgskoleråd Forsvarets råd for utdanning 3.2 Forsvarets befalsskoleråd Hensikt Forsvarets befalsskoleråd skal være et faglig råd for sjef FHS i spørsmål som gjelder utdanning og kompetanseutvikling ved befalsskoler/gbu og en arena for utveksling av erfaringer og synspunkter. I sammenheng med den helhetlige utdannings- og kompetanseproduksjonen, skal Rådet arbeide for økt kvalitet, koordinering og effektivisering av den grunnleggende befalsutdanningen i Forsvaret Sammensetning og organisering Rådet skal bestå av: sjef FHS og en representant fra FHS sjefer for Forsvarets befalsskoler representanter fra grenstabene og etterretningstjenesten en representant fra FPVS en representant fra FST/P Sjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal forberede saker for rådet og stille sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle personell i og utenfor Forsvaret for å få belyst og behandlet enkeltsaker. Rådet skal normalt møtes to ganger i året. Ekstra møter kan berammes ved behov. Rådet nedsetter ved behov arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker Oppgaver Rådet skal: kontrollere at det er sammenheng mellom kompetanseutviklingstiltak og Forsvarets kompetanseplaner for befal fremme samordning av kompetanseutvikling befalsskolene imellom behandle spørsmål av undervisningsmessig og skoleteknisk art, herunder pedagogiske, lederskapsmessige og kvalitetsfremmende saker behandle rammeplan for GBU legge til rette for gjensidig hjelp med hensyn til instruktører, materiell, instrukser, osv. foreslå endringer i RUF og annet forsvarsinternt regelverk som er relevant for befalsskolene 3.3 Forsvarets høgskoleråd Hensikt Forsvarets høgskoleråd skal være et faglig råd for sjef FHS i spørsmål som gjelder utdanning og kompetanseutvikling ved Forsvarets høgskoler og en arena for utveksling av erfaringer og synspunkter. I sammenheng med den helhetlige utdannings- og kompetanseproduksjonen, skal Rådet arbeide for økt kvalitet, koordinering og effektivisering av høgskolevirksomheten Sammensetning og organisering Rådet skal bestå av: sjef FHS, sjef FSTS og en representant fra FHS sjefer for Forsvarets øvrige høgskoler Side 8 av 36

9 dekaner ved Forsvarets høgskoler representanter for forsvarsgrenene, Cyberforsvaret og Etterretningstjenesten en representant fra FST/P Sjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal forberede saker for rådet og stille sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle personell i og utenfor Forsvaret for å få belyst og behandlet enkeltsaker. Rådet skal normalt møtes to ganger i året. Ekstra møter kan berammes etter behov. Rådet nedsetter ved behov arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker Oppgaver Rådet skal: kontrollere at det er sammenheng mellom kompetanseutviklingstiltak og Forsvarets kompetanseplaner for befal fremme samordning av kompetanseutvikling høgskolene imellom behandle spørsmål av undervisningsmessig og skoleteknisk art, herunder pedagogiske, lederskapsmessige og kvalitetsfremmende saker behandle rammeplan for bachelor i militære studier bidra til å samordne høgskoleutdanningen med annen kompetanseutvikling i Forsvaret foreslå endringer i RUF og annet forsvarsinternt regelverk som er relevant for Forsvarets høgskoler koordinere saker relatert til lov om universiteter og høyskoler og andre relevante lover og regler 3.4 Forsvarets råd for utdanning Hensikt Forsvarets råd for utdanning er et overordnet faglig råd for sjef FHS i spørsmål som gjelder utdanning og kompetanseutvikling i hele Forsvaret og en arena for utveksling av erfaringer og synspunkter. Rådet skal arbeide for økt kvalitet, koordinering og effektivisering av utdanningssystemet og kompetanseutviklingen i Forsvaret Sammensetning og organisering Rådet skal bestå av sjef eller en representant for: FHS FST/P FPVS Cyberforsvaret FSAN Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet FOH FLO FSA Etterretningstjenesten Sjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal forberede saker for rådet og stille sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle personell i og utenfor Forsvaret for å få belyst og behandlet Side 9 av 36

10 enkeltsaker. Rådet skal normalt møte to ganger i året, hvorav ett er med utvidet deltakelse der dekaner, skolesjefer i Forsvaret, sjef Fokus og en representant fra tjenestemannsorganisasjonene er medlemmer. Rådet kan beramme ekstra møter etter behov. Rådet nedsetter ved behov arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker Oppgaver Rådet skal: fremme samordning av kompetanseutvikling skolene imellom behandle spørsmål av undervisningsmessig og skoleteknisk art, herunder pedagogiske, lederskapsmessige og kvalitetsfremmende saker bidra til å øke virkningen av ulike kompetanseutviklingstiltak bistå sjef FHS med å koordinere Forsvarets utdanningssystem foreslå endringer i RUF og annet forsvarsinternt regelverk som er relevant for skolene koordinere saker relatert til lov om universiteter og høyskoler og andre relevante lover og regler anbefale tiltak i forbindelse med årsrapporter for kvalitetsarbeidet ved Forsvarets skoler bistå sjef FHS i å avklare grensesnittet mellom de ulike militære utdanningsinstitusjoner, og eventuelle grensesnitt mot sivile utdanningsinstitusjoner behandle saker som er oversendt fra Forsvarets befals- og høgskoleråd og Forsvarets råd for utdanning av sivilt tilsatte, jf. kap. 4 4 Forsvarets råd for utdanning av sivilt tilsatte (FRUS) 4.1 Hensikt FRUS skal være et råd for sjef FHS i spørsmål som gjelder utdanning og kompetanseutvikling for sivilt tilsatte i Forsvaret, herunder opptak til utdanninger og kurs, og et forum for utveksling av erfaringer og synspunkter. 4.2 Sammensetning og organisering Rådet skal bestå av: sjef FHS eller en stedfortreder en representant fra FST/P en representant fra FPVS en representant fra hver av de sivile arbeidstakernes hovedsammenslutninger (oppnevnes for to år av gangen) i saker som gjelder opptak til utdanning ved FHS: Èn representant for kurs eller studium Sjef FHS eller dennes stedfortreder skal lede rådet og fatte vedtak. FPVS har ansvar for den praktiske gjennomføringen av møtene og skal stille sekretær. Rådet kalles inn ved behov. Rådet kan innkalle personell i og utenfor Forsvaret for å få belyst og behandlet enkeltsaker. Rådet kan nedsette arbeidsgrupper for å utrede enkeltsaker. 4.3 Oppgaver Rådet skal ha følgende oppgaver: 1) Kontrollere at det er sammenheng mellom kompetanseutviklingstiltak og Forsvarets karriereutviklingsplaner. 2) Foreslå kompetanseutviklingstiltak på fagfelt der behovet anses utilstrekkelig dekket eller der det er naturlig å legge opp fellesopplæring for sivilt personell, herunder forslag til videreutvikling av eksisterende kurs og utviklingstiltak. Side 10 av 36

11 3) Gi uttalelser om budsjettforslag som gjelder utdanning og kompetanseutvikling for sivilt tilsatte. 4) Vurdere og evaluere eksisterende utdanningstilbud for Forsvarets sivilt tilsatte. 5) Uttale seg om saker som angår utdanning og kompetanseutvikling for sivilt tilsatte i Forsvaret. 6) For utdanninger og kurs som gjennomføres i regi av FHS: Vurdere innstilling og foreta opptak av sivile søkere fra Forsvaret til lederutviklingsprogrammet Lupro og Forsvarets virksomhetskurs for sivile. For disse skal utdannings- og kurseier forberede saker til rådet. Dette innebærer utlysning av kurs, mottak og behandling av søknader samt innstilling. Kurseier saksbehandler også opptak og avslag i henhold til rådets vedtak. Vurdere innstilling og foreta opptak av sivile søkere fra Forsvaret til masterprogram i militære studier ved Forsvarets høgskole, jf. pkt og Utdanningens eier har ansvar for saksforberedelser som utlysning (i samarbeid med FPVS), mottak og behandling av søknader, samt innstilling. Utdanningens eier saksbehandler også opptak og avslag i henhold til rådets vedtak. Behandle opptakskrav og rangeringskriterier for opptak av sivilt tilsatte for de ovennevnte utdanninger og kurs. Utdannings- og kurseier skal ved utvikling av utdanninger og kurs legge frem forslag til opptakskrav og rangeringskriterier, tilpasset utdanningens og kursets egenart og målgruppe. Ved substansielle endringer i utdanningen og kurset eller opptakskrav og rangeringskriterier, skal FRUS behandle forslag til krav og kriterier på nytt. Det skal skilles mellom opptakskrav og rangeringskriterier. Følgende krav og prinsipper skal legges til grunn for utarbeidelse av disse: Opptakskrav: o Søkerne må være sivile og fast tilsatt i Forsvaret. Ved ledig kapasitet, kan også fast tilsatte sivile søkere fra andre etater i Forsvarssektoren få plass. o Forsvarets behov skal legges til grunn for ønsket kompetanseutvikling. Behovet skal beskrives av lokal sjef. o Søkerne må tilfredsstille krav som settes av eierne av utdanningen eller kurset. Rangeringskriterier: o Forsvarets behov: Søkerens avdeling må begrunne hvordan tilegnet kompetanse skal brukes etter endt utdanning eller kurs. o Karrierefase: Hvordan utdanningen eller kurset passer til prinsippet om livslang læring og hvor søkeren er i sin karriere. o Erfaring: Det skal spesifiseres hva slags erfaring som vektlegges. o Mangfold: Forsvarets målsetning om økt mangfold skal søkes ivaretatt. o Resultater fra tidligere gjennomført relevant utdanning. o Dersom søkere står likt etter prinsippene ovenfor: Moderat kjønnskvotering og ansiennitet. Samtlige rangeringskriterier må vurderes, men i forslaget til Rådet kan utdannings- og kurseier tilpasse disse i henhold til egenart og målgruppe. 7) Foreta: tildeling av stipend til sivilt tilsatte innenfor tildelt ramme av Forsvarets studiestipendordning, jf. pkt utttak av søkere til utdanninger og kurs (med varighet over 10 måneder) i regi av institusjoner utenfor Forsvaret (ordningen Permisjon med lønn for etter- og Side 11 av 36

12 videreutdanning for sivilt tilsatte, jf. pkt ) og eventuelt midler til vikar innenfor tildelt ramme. Rådet skal fastsette opptakskrav og rangeringskriterier for ovennevnte ordninger. Følgende krav og prinsipper skal legges til grunn for utarbeidelse av opptakskrav og rangeringskriterier: Opptakskrav: Søkerne må være sivile og fast tilsatt i Forsvaret og: o o for studiestipendordningen: Ha minst ett års tjeneste i Forsvaret. for Permisjon med lønn for etter- og videreutdanning for sivilt tilsatte: Ha minst tre års tjeneste i Forsvaret. Forsvarets behov skal legges til grunn for ønsket kompetanseutvikling. Behovet må være dokumentert av lokal sjef. Søkerne må tilfredsstille krav som settes av eierne av utdanningen/kurset. Rangeringskriterier: Forsvarets behov: Søkerens avdeling må begrunne hvordan tilegnet kompetanse skal brukes etter endt utdanning/kurs. Karrierefase: Hvordan utdanningen/kursets passer til prinsippet om livslang læring og hvor søkeren er i sin karriere. Erfaring: Det skal spesifiseres hva slags erfaring som vektlegges. Mangfold: Forsvarets målsetning om økt mangfold skal søkes ivaretatt. Resultater fra tidligere gjennomført relevant utdanning. Dersom søkere står likt etter prinsippene ovenfor: Moderat kjønnskvotering og ansiennitet. 8) Rangere og innstille sivile søkere fra Forsvaret til NATO Defense College basert på forutgående saksbehandling av FHS. 5 Forsvarets nivådannende utdanning 5.1 Innledning Forsvarets nivådannende utdanning (jf. FPH del B, 3.1.1) er: Grunnleggende soldatutdanning (GSU) Grunnleggende befalsutdanning (GBU) Grunnleggende offisersutdanning (GOU) Videregående offisersutdanning (VOU) Utdanningsnivåene bygger på hverandre, slik at et avansement til neste nivå forutsetter oppnådd underliggende nivå. Krav og opptak er nærmere regulert i kap Grunnleggende soldatutdanning Utdanningsnivået GSU oppnås gjennom å fullføre rekruttskole/tilsvarende og funksjonsrettet utdanning (normalt resten av førstegangstjenesten). Som «tilsvarende» regnes: Militærfaglig grunnkurs for sivilt tilsatte i internasjonale operasjoner. Dette er et kurs som gjennomføres for å utvikle grunnleggende militære ferdigheter slik at sivile skal kunne tjenestegjøre i internasjonale operasjoner eller tjeneste. Kurset skal normalt være på fem uker. Hvem som er ansvarlig for grunnkurset skal fremgå av FSJ sin årlige virksomhetsplan. Offiserskurs for vernepliktig akademisk befal (VAB), jf. FPH del B, og 2.7. Dette er et kurs på normalt åtte uker. Kurset skal normalt bestå av fem ukers grunnleggende soldatutdanning for VAB og en lederskapsmodul på tre uker. Hvem som er ansvarlig for grunnkurset skal fremgå av FSJ sin årlige virksomhetsplan. Generalinspektørene er ansvarlig for utdanning på GSU-nivå i egen forsvarsgren. Side 12 av 36

13 5.3 Grunnleggende befalsutdanning Utdanningsnivået GBU oppnås på følgende måter: Gjennomført ordinær befalsskoleutdanning, som er et utdanningsløp bestående av militære fellesfag, forsvarsgrenvis opplæring og praktisk øving. Gjennomført særlige utdanninger og praksis, jf. liste i FPH del B, Gjennomført gjennomgående fireårig krigsskole (som også gir GOU, jf. pkt. 5.4). Gjennomført GBK, som inneholder kjerneelementer fra den grunnleggende befalsutdanningen, samt ett års relevant tjeneste. Utdanningen skal gi eleven det lederskapsmessige grunnlaget som kreves av et befal. For personell som gjennomfører UB-kurs: Gjennomført utdanning tilsvarende rekruttskole, GBK og fagutdanning/praksis på minimum seks måneder (normalt resten av førstegangstjenesten), samt ett års påfølgende tjeneste som befal. Minimum tjenestetid i Forsvaret for å oppnå GBU-nivå er 24 måneder, uavhengig av hvilken av de ovennevnte utdanningsveier som gjennomføres, jf. FPH del B, Grunnleggende offisersutdanning Utdanningsnivået GOU oppnås på følgende måter: Gjennomført bachelor i militære studier av tre års varighet ved en av Forsvarets krigsskoler. Gjennomført gjennomgående fireårig krigsskole (som også omfatter GBU, jf. pkt. 5.3). Gjennomført Forsvarets ingeniørhøgskole fra og med skolestart 2015, jf. FPH del B, Gjennomført annen relevant bachelorutdanning og kvalifiseringskurs for GOU. Generalinspektørene, etter innspill fra relevante fagmiljøer, avgjør om gjennomført bachelorutdanning er relevant. Forsvarsgrenenes generalinspektør avgjør, ut fra den enkeltes kompetanse og tjenesteerfaring, hvilket kvalifiseringskurs som må gjennomføres. Krigsskolens kvalifiseringskurs er åpent for befal fra alle forsvarsgrener. Alle kadetter og studenter er i studietiden kommandomessig, disiplinært og administrativt underlagt sjef for den krigsskole de tilhører, uavhengig av hvilken skole (militær eller sivil) de går på. 5.5 Videregående offisersutdanning Utdanningsnivået VOU oppnås på følgende måter: Gjennomført det ettårige stabsstudiet ved Forsvarets høgskole. Gjennomført det 1,5-årige masterstudiet i militære studier ved Forsvarets høgskole. Gjennomført tilsvarende utdanning som det ettårige stabsstudiet eller det 1,5-årige masterstudiet i militære studier ved Forsvarets høgskole ved utenlandsk militær utdanningsinstitusjon. Sjef FHS avgjør hva som regnes som tilsvarende utdanning, etter forutgående behandling i FHS Kompetansenemnd. Gjennomført relevant sivil masterutdanning, grenvist forkurs (for unntak, se FPH del B, 3.1.1) samt emnet FOPS ved FHS. Sjef FHS avgjør om gjennomført sivil masterutdanning er relevant for Forsvaret, etter forutgående behandling i FHS Kompetansenemnd. 6 De generelle stipendiat-/studiestipendordningene samt særlige ordninger for sivilt tilsatte 6.1 Bachelorgradsstipendiater For å bidra til å dekke Forsvarets behov for særskilt kompetanse som ikke kan skaffes gjennom Forsvarets utdanningssystem, tilbyr Forsvaret et begrenset antall stipender for bachelorstudier ved sivile høgskoler og universiteter. (Må ikke forveksles med den individuelle ordningen for militært tilsatte, jf. FPH del B, 3.1.7, og den individuelle ordningen for sivilt tilsatte, jf. pkt ) Side 13 av 36

14 Behov for sivil bachelorkompetanse meldt inn av DIF skal være styrende for hvilke utdanninger som blir tilbudt. Det kreves GBU-nivå for å søke. Søkere må videre tilfredsstille opptakskrav ved den aktuelle sivile utdanningsinstitusjonen og eventuelle krav til grad og tjenesteerfaring for påfølgende plikttjeneste Innmelding av behov Avdelingene fremsender behov for sivil bachelorkompetanse til sin grenstab eller den instans generalinspektørene bemyndiger Vurdering og kunngjøring Grenstabene, eller den instans generalinspektørene bemyndiger, vurderer det årlige behovet for bachelorstipendiater. Bachelorstipendiatene skal inngå i krigsskolenes kvoter, som er fastsatt av FST i samarbeid med forsvarsgrenene og andre relevante DIF. Stipendiatplassene kunngjøres som studentplasser ved krigsskolene, jf. pkt , og det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav og administrative bestemmelser som gjelder Uttak Krigsskolene gjennomfører uttak av stipendiatene sammen med det ordinære krigsskoleopptaket. Søker må bestå opptak til respektive krigsskole (jf. pkt. 9.3) og konkurrere seg til plass ved den aktuelle sivile utdanningsinstitusjonen Administrative bestemmelser under stipendiatperioden Stipendiatene er i stipendiatperioden kommandomessig, disiplinært og administrativt underlagt sjefen for de respektive forsvarsgrenens krigsskole, og er å anse som kadetter i studietiden. Stipendiatene har under studietiden ansvar for å følge de retningslinjer og krav som lærestedet setter. Stipendiatene plikter å sende kopi av karakterutskrift til den respektive forsvarsgrenens krigsskole hvert semester, og skal kontakte krigsskolen snarest ved eventuell forsinkelse i studiene. De respektive krigsskolene skal gi stipendiatene grenvist kvalifiseringskurs Plikttjeneste Det påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt Grenstabene skal utarbeide en plan for oppfølging og anvendelse av den enkelte stipendiat. Grenstabene skal i samarbeid med FPVS sikre at kompetansen videreføres og dekker Forsvarets behov. 6.2 Mastergradsstipendiater For å bidra til å dekke Forsvarets behov for dybdekompetanse som ikke kan skaffes gjennom Forsvarets utdanningssystem, tilbyr Forsvaret militært tilsatte et begrenset antall masterstipender til bruk ved sivile høgskoler og universiteter. (Må ikke forveksles med den individuelle ordningen for militært tilsatte, jf. FPH del B, ) FHS skal invitere DIF til å melde inn behov for sivil masterkompetanse. Behovene skal være styrende for hvilke utdanninger som blir tilbudt. Militært tilsatte i Forsvaret med GOU-nivå eller sivil bachelorgrad er søknadsberettigede. Søkere må tilfredsstille opptakskrav ved den aktuelle sivile utdanningsinstitusjonen, og eventuelle krav til grad og tjenesteerfaring for påfølgende plikttjeneste Innmelding av behov DIF fremsender behov for stipendiatstillinger til FHS. Behovet skal være begrunnet, og tjenestested etter utdanning skal være angitt Vurdering og kunngjøring FHS har ansvar for å koordinere vurderingen av innmeldte behov. Dette innebærer blant annet at FHS i samarbeid med FST skal kvalitetssikre de innmeldte behovene mot Forsvarets totale kompetansebeholdning innenfor de aktuelle fagområder. Utlysning av stipendiatstillingene gjøres Side 14 av 36

15 normalt på den årlige VOU-runden, og det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav og administrative bestemmelser som gjelder Uttak På bakgrunn av innkomne søknader skal FPVS, i samarbeid med FST/P og de behovsstillende DIF, utarbeide innstilling til uttak av stipendiater. FSJ skal foreta uttak etter forutgående behandling i Forsvarssjefens råd i tilsettings- og disponeringssaker, jf. FPH del B, Den enkelte søker er selv ansvarlig for å søke og konkurrere seg til plass ved den sivile utdanningsinstitusjonen Administrative bestemmelser under stipendiatperioden Stipendiatene er kommandomessig, disiplinært og administrativt underlagt behovsstillende DIF. Behovsstillende DIF har forvaltningsansvar (inkludert linjelederansvar) under hele beordringen. Stipendiaten kan ikke pålegges annet arbeid under stipendiatperioden. Stipendiatene har under studietiden ansvar for å følge de retningslinjer og krav som lærestedet setter. Stipendiatene plikter å sende kopi av karakterutskrift til behovsstillende DIF hvert semester, og skal kontakte DIF snarest ved eventuell forsinkelse i studiene. Tema for masteroppgaven bør utarbeides i samråd med behovsstillende DIF. Stipendiatene beholder full opphavsrett til den ferdige masteroppgaven, men for å ivareta Forsvarets kompetansebeholdning og formidling av denne, skal et elektronisk og trykt eksemplar av masteroppgaven sendes FHS ved avsluttet studium Plikttjeneste Det påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt Ansvarlig DIF skal utarbeide en plan for oppfølging og anvendelse av den enkelte stipendiat, og i samarbeid med FPVS sikre at kompetansen videreføres og dekker Forsvarets behov. 6.3 Doktorgradsstipendiater For å styrke fagmiljøene ved Forsvarets akkrediterte høgskoler og sørge for særskilt dybdekompetanse ved andre avdelinger, tilbyr Forsvaret et begrenset antall doktorgradsstipender. Utdanningen gjennomføres ved en sivil utdanningsinstitusjon som tilbyr doktorgradsprogrammer. Fast tilsatte i Forsvaret både militært og sivilt tilsatte som har avlagt mastergrad/hovedfag og som ikke har doktorgrad eller tilsvarende kvalifikasjonsnivå, er søknadsberettigede Innmelding av behov DIF fremsender behov for stipendiatstillinger til FHS første kvartal hvert år Vurdering og kunngjøring FHS skal vurdere, blant annet på grunnlag av budsjettsituasjonen og antall stillingshjemler, hvor mange stipendiatstillinger som skal kunngjøres. FHS skal kunngjøre stipendiatstillinger i samarbeid med FPVS. Stillingene skal lyses ut med minimum tre måneders søknadsfrist, slik at søkere får tid til å utarbeide en prosjektbeskrivelse. Det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav og administrative bestemmelser som gjelder Uttak Søknad med prosjektbeskrivelse, CV, vitnemål, kostnadsplan og påtegning med plan for etterbruk av kompetansen fra den skole/avdeling søkeren vil tjenestegjøre ved, skal sendes FHS for videre saksgang. I forbindelse med søknaden må søkeren presisere ved hvilken sivil utdanningsinstitusjon vedkommende ønsker å gjennomføre doktorgradsprogrammet. Søkeren er selv ansvarlig for å dokumentere at lærestedet tilbyr et relevant doktorgradsprogram, og at søkeren har reell mulighet for å bli tatt opp til programmet. Den enkelte søker er selv ansvarlig for å konkurrere seg til opptak. For faglig vurdering og innstilling av stipendiatene skal sjef FHS opprette en stipendiatkomité. Stipendiatkomiteen skal bestå av dekanene ved Forsvarets høgskoler. Ressurspersoner fra Side 15 av 36

16 relevante faglige miljøer i og utenfor Forsvaret kan hentes inn ved behov. Begge kjønn skal være representert i komiteen. Kvalifiserte søkere innstilles i prioritert rekkefølge. FPVS skal i samarbeid med FHS foreta uttak på bakgrunn av komiteens innstilling, jf. FPH del B, Søkerne skal tilbys tilsetting som doktorgradsstipendiater under forutsetning av at de får opptak på doktorgradsprogrammet angitt i søknaden. FPVS skal beordre militært personell inn i stipendiatstillinger. Offiserer beholder sin faste grad i stipendiatperioden. Sivile må søke permisjon fra sin faste stilling for stipendiatperioden og inngå stipendiatkontakt med den høgskole/avdeling søkeren skal tjenestegjøre ved Administrative bestemmelser I stipendiatperioden vil stipendiatene normalt tjenestegjøre ved en av krigsskolene, FIH, FEH eller FHS. Tjenestestedet skal utpeke en faglig oppfølgingsansvarlig og stille egnet kontorplass til disposisjon. Stipendet gis som en årlig rundsumsbevilgning basert på Forsvarsdepartementets satser for sine doktorgradsstipender til den avdelingen stipendiaten skal tjenestegjøre ved. Rundsumsbevilgningen inkluderer lønn, sosiale kostnader, indirekte kostnader og alle driftsmidler. Eventuelle særlige ekstrakostnader kan vurderes i enkelttilfeller. Stillingshjemmel og linjelederansvar overføres til avdelingen under stipendiatperioden. Doktorgradsutdanningen varer i fire år, inkludert 25 prosent pliktarbeid under stipendiatperioden. Stipendiatene skal være en del av institusjonens FoU-miljø. Deler av stipendiatperioden kan i henhold til søknaden legges til at annet lærested. Fordelingen mellom arbeidsplikten og forskerutdanningen skal fremgå av arbeidsavtalen mellom den enkelte stipendiat og avdelingen. Arbeidsplaner for hver stipendiat settes opp årlig med nødvendige justeringer underveis. Pliktarbeidet kan tas ut konsentrert i avgrensede og avtalte perioder. Pliktarbeidet bør om mulig ha relevans for stipendiatens doktorgradsutdanning og være kompetansebyggende for senere tilsetting i forsknings- og undervisningsstillinger. Avdelingen må påse at stipendiaten ikke belastes med tilfeldige og uforutsette oppgaver. Alle oppgaver stipendiaten utfører for avdelingen skal inngå i pliktarbeidet (for eksempel undervisning, sensur, administrasjon, arbeid i forbindelse med seminarer/konferanser, veiledning og deltakelse i arbeidsgrupper, råd og utvalg). Administrative oppgaver skal ikke overstige 10 prosent (ca. 170 timer per år). Normalt skal minimum 15 prosent av samlet arbeidstid (ca. 250 timer per år) benyttes til undervisnings- og veiledningsoppgaver og andre relevante, faglige oppgaver. Innholdet i pliktarbeidet skal tilpasses stipendiatens kompetanse. (Jf. For nr. 102: Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.) Stipendiater som har opphold ved utenlandsk institusjon kan fritas for pliktarbeid i inntil seks måneder. Fritak gjennomføres ved at pliktarbeidet avkortes med inntil en og en halv måned (210 timer). Søknad om fritak avgjøres av nærmeste leder i samråd med veileder. Utenlandsopphold skal godkjennes av nærmeste leder etter anbefaling fra veileder. Stipendiatene skal hvert år gi rapport om framdriften i forskerutdanningen. Rapporten skal sendes FHS med kopi til oppfølgingsansvarlig. Om militært tilsatte ikke har gjennomført FOPS og har VOU, skal de gjøre det i forbindelse med stipendiatperioden. Sivilt tilsatte kan søke om å få gjennomføre FOPS. Opptak til FOPS foretas administrativt av FPVS og drøftes med tjenestemannsorganisasjonene, jf. FPH del B, og For militært tilsatte gir gjennomført og bestått doktorgradsutdanning normalt opprykk med en grad, til og med major/orlogskaptein, jf. FPH del B, For sivilt tilsatte i akademiske stillinger Side 16 av 36

17 gjelder reglene om opprykk i akademiske stillinger, jf. forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Plikttjeneste Det påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt Pliktarbeid under stipendiatperioden regnes ikke som, men utløser heller ikke, plikttjeneste. 6.4 Studiestipendordningene For militært tilsatte behandles og avgjøres søknad om å få dekket utgifter til sivil utdanning på fritiden, eller i kombinasjon med jobb, til og med på bachelornivå av DIF. På masternivå og høyere behandles og avgjøres søknader av FPVS i samarbeid med FHS, jf. FPH del B, Sivilt tilsatte, uansett nivå, som ikke får dekket utgifter til sivil utdanning på fritiden eller i kombinasjon med jobb av egen DIF, jf. SPH, pkt. 9.11, kan søke sentral støtte fra FPVS. Søknadene sendes gjennom egen DIF og behandles i FRUS, jf. pkt Studiestipend gis normalt til studier som gjennomføres innenlands ved offentlig godkjente utdanningsinstitusjoner, men kan også gis til utdanning i utlandet når spesielle grunner taler for det. Studiestipend gis vanligvis som støtte til dekning av kursavgifter, skolepenger, porto, utgifter til bøker, undervisningsmateriell og eksamensavgift. Når andre utgifter som eksempelvis reise- og oppholdsutgifter utgjør en vesentlig del av de samlede utdanningsutgifter, kan det også gis stønad til dekning av slike utgifter. Stipendmottaker kan på eget initiativ også motta eksterne stipendier for utdanning. Studiestipend tildeles på grunnlag av legitimerte utgifter og/eller kostnadsoverslag i henhold til påmelding til skoler/kurs. Utbetaling skal først finne sted når utgifter kan legitimeres. Stønad kan gis med inntil 100 prosent av søkerens samlede dokumenterte utgifter til utdanningen. Studiestipend medfører normalt plikttjeneste, jf. pkt Særlige ordninger for sivilt tilsatte Etter- og videreutdanning for sivilt tilsatte Sivilt tilsatte skal gis mulighet til å ta videreutdanning med tanke på en vertikal eller horisontal karriereutvikling. Retningslinjer for etter- og videreutdanning for sivilt tilsatte er beskrevet i SPH, pkt For utdanninger under 10 måneder som gjennomføres i arbeidstiden, er egen DIF ansvarlig for søknadsbehandling og godkjenning eller avslag. FPVS skal utlyse støtte til utdanning over 10 måneder gjennomført i arbeidstiden (Permisjon med lønn for etter- og videreutdanning for sivilt tilsatte) én gang i året. Søknaden skal føres på eget skjema som sendes via DIF til FPVS. Vedtak om støtte fattes i FRUS, jf. pkt Militær profesjonsorientert videreutdanning for sivilt tilsatte Militær profesjonsorientert videreutdanning for sivilt tilsatte skal gi kompetanse innenfor de militære fagområdene, herunder militære operasjoner, militærmakt og Forsvarets systemer for virksomhetsstyring. Økt forståelse for sammenhengen mellom egne oppgaver og helheten i virksomheten skal bidra til å gi den enkelte et bedre grunnlag for å løse tildelte arbeidsoppgaver. Med bakgrunn i dette kan sivilt tilsatte i Forsvaret søke opptak på Lupro, masterprogram i militære studier ved FHS (inkl. enkeltemner), Forsvarets virksomhetskurs for sivile, Sjefskurs og Informasjonskurset ved FHS, samt andre kurs og utdanninger i inn- og utland. I hovedsak er det sjef FHS som etter behandling i FRUS foretar opptak av sivilt tilsatte til kurs og utdanninger ved FHS (jf. pkt. 4.3), mens opptak til andre kurs og utdanninger reguleres av respektive DIF/skoler/avdelinger. 5 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger av nr Side 17 av 36

18 7 Tilbud om sivil utdanning for ulike personellgrupper i førstegangstjeneste m.m. 7.1 Ansvar Tilbud om sivil utdanning for mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden, militære lærlinger, grenaderer og matroser skal forestås av FHS/Fokus. Fokus skal være en brobygger mellom det sivile samfunn og Forsvaret for disse gruppene før, under og etter tjenesten i Forsvaret. De politiske føringene for dette er gitt i FDs PET 12/05, som dette reglementet bygger på Målgrupper Fokus skal primært gi et tilbud om karriereveiledning og sivil utdanning til: mannskaper inne til førstegangstjeneste befalselever i elevperioden militære lærlinger grenaderer matroser Tilbud om karriereveiledning og sivil utdanning skal være basert på den enkeltes kompetansebehov. Særlig prioritet skal gis til mannskaper med svak utdanningsbakgrunn. Fokus skal ved ledig kapasitet, eller dersom det tilføres midler utover den øremerkede bevilgningen, gi tilbud til andre målgrupper, herunder avdelings- og kontraktsbefal, befalselever i praksisperioden, sivilt tilsatte i Forsvaret, yrkesbefal (med ektefeller, samboere og barn) og sivile lærlinger Mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden og militære lærlinger Mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden og militære lærlinger skal gis tilbud om kompetanseutvikling innenfor rammene av de ressurser som stilles til disposisjon. I løpet av tjenestetiden skal disse gruppene tilbys minst 40 timer til opplæring i regi av Fokus. Som minimum skal det tilbys: karriereveiledning jobb- og karrierekurs tilbud om kurs og opplæring til og med høgskole- og universitetsnivå tilpasset den enkeltes kompetansebehov Mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden og militære lærlinger kan normalt benytte Fokus tilbud om undervisning og karriereveiledning gratis. Nødvendig undervisningsmateriell skal stilles til disposisjon. Disse gruppene kan også innvilges stipend til utdanning som Forsvaret selv ikke gjennomfører. Stipend innvilges etter søknad og i henhold til føringer fra Fokus Grenaderer og matroser Grenaderer og matroser skal gis tilbud om karriereveiledning og jobbsøkerkurs. Grenaderer og matroser kan delta på opplæring som Fokus har iverksatt for mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden og militære lærlinger. Der elevgrunnlaget er til stede, kan det i tillegg opprettes egne kurs for grenaderer og matroser. Stipend til utdanning utenfor Forsvaret for grenaderer og matroser innvilges etter søknad og i henhold til føringer fra Fokus, jf. FPH del D, pkt Presiseringer, endringer og tillegg for Iverksettingsbrev for Forsvarets militære organisasjon for 2005 nr. 12 organisering av Voksenopplæringen, Forsvarsdepartementet, (2004/ /FD V/SM/ESA). I dokumentet brukes begrepet «Voksenopplæring» om det som i RUF omtales som «Tilbud om sivil utdanning». Side 18 av 36

19 7.2.3 Andre målgrupper Avdelings- og kontraktsbefal, befalselever i praksisperioden, sivilt tilsatte i Forsvaret, yrkesbefal (med ektefeller, samboere og barn) og sivile lærlinger kan ved ledig kapasitet delta på opplæring som iverksettes for mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden, militære lærlinger, grenaderer og matroser. Eventuelle merutgifter skal dekkes av den enkelte elev. Disse gruppene kan også gis tilbud om karriereveiledning, men er ikke stipendberettiget. 7.3 Utdypende om de ulike kompetansehevingstiltakene Generelt FHS/Fokus skal kartlegge utdanningsbakgrunn og fremtidsplaner til alle som møter til førstegangstjeneste. Denne kartleggingen skal danne grunnlag for planlegging og gjennomføring av tidsriktig, tilpasset og målrettet individuell og kollektiv kompetanseutvikling Karriereveiledning Karriereveiledning skal gi den enkelte kunnskap om yrkes- og utdanningsveier. Dette skal øke deres mulighet for arbeid eller utdanningsplass etter endt tjeneste. Med bakgrunn i gjennomført karriereveiledning, skal den lokale Fokusavdeling utarbeide en karriereplan Jobb- og karrierekurs Jobb- og karrierekurs skal forberede målgruppene på å søke stillinger på arbeidsmarkedet. Deltakelse på jobb- og karrierekurs avholdt i normal tjenestetid, gir rett til tjenestefri. Den enkelte avdeling skal sammen med Fokus bestemme hvor i utdanningsprogrammet timene skal plasseres Andre tiltak i regi av FHS/Fokus Fokus skal iverksette ulike opplæringstiltak på bakgrunn av målgruppenes kompetansebehov. TMO skal delta i arbeidet med å utvikle tilbudene. Undervisningen skal gjennomføres med faglig og pedagogisk kvalifiserte lærerkrefter. Kravene er som i det sivile skoleverket. Undervisningen skal gjennomføres etter offentlige godkjente planer. Gjennomført utdanning skal dokumenteres i form av kursbevis, karakterutskrift, kompetansebevis, førerbevis, sertifikater, mv Spesialpedagogiske støttetiltak Mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden og militære lærlinger med svak utdanningsbakgrunn eller lærevansker, kan få tilbud om spesialpedagogiske støttetiltak for bedre å kunne gjøre nytte av opplæringen som tilbys. Mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden og militære lærlinger som trenger tilrettelagt undervisning for å ta opp fag eller forbedre karakterer i fag fra videregående skole, kan tilbys undervisning i de aktuelle fagene Bruk av fleksible opplæringsformer i utdanningen Fokus skal tilby enkeltelever eller grupper et bredere opplæringstilbud ved å ta i bruk ny teknologi og nye undervisningsmetoder tilpasset den enkeltes tjenestegjøring. 7.4 Administrative bestemmelser Eksamener og fagprøver Eksamener og fagprøver skal normalt avlegges ved tjenestestedet eller ved nærmeste lokale opplærings- eller utdanningsinstitusjon dersom forholdene ligger til rette for det. Fokus har ansvar for lokal tilrettelegging. For de primære målgruppene, jf. pkt. 7.2, skal permisjon for å avlegge eksamener, fagprøver og tjenestefri til lesedager gis i henhold til Direktiv om permisjon for befal og mannskaper under førstegangstjenesten og repetisjonstjeneste. Side 19 av 36

20 7.4.2 Avdelingenes forpliktelser som vertskap for Fokus Avdelinger som har mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden eller militære lærlinger, skal legge forholdene til rette for en rasjonell og effektiv gjennomføring av opplæringstjenestene. De nevnte gruppene skal snarest etter fremmøte ved avdelingen orienteres om de muligheter den enkelte har til karriereveiledning og utdanning og kurs. Orienteringen skal gis i tjenestetiden. Avdelingene skal videre innarbeide aktiviteter hos Fokus i sine årlige virksomhetsplaner. 7.5 Studiepoenggivende emner i førstegangstjenesten (SEF) SEF er en ordning som skal gi mannskaper inne til førstegangstjeneste, befalselever i elevperioden og militære lærlinger mulighet til å gå opp til en frivilling eksamen og få studiepoeng for deler av den militære utdanningen som gis i GSU. Eksamen er åpen for alle ansatte i Forsvaret, men ved kapasitetsbegrensninger skal primærmålgruppene prioriteres. Sjef FHS bestemmer hvilke emner som tilbys og hvordan den praktiske gjennomføringen av SEF skal foregå. Sjef FHS fastsetter også studieplan for SEF-emnene som beskriver målgrupper, opptakskrav, læringsutbytte i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, arbeids- og undervisningsformer, eksamensformer og pensum. 8 Anskaffelser av sivile utdanningspakker DIF kan melde inn behov for utdanningspakker til grupper av tilsatte som trenger etter- og videreutdanning i stilling til FHS/Fokus. Kostnadene skal DIF dekke selv. FHS har ansvar for å saksbehandle de innmeldte behovene og vurdere om: behovet kan stilles ved allerede eksisterende kurs og utdanninger i Forsvaret det bør utvikles nye kurs og utdanninger ved en av Forsvarets skoler det bør anskaffes kurs og utdanninger eksternt FHS skal også sørge for at en eventuell anskaffelse blir faglig kvalitetssikret. FLO skal bistå som merkantil rådgiver og har ansvar for å gjennomføre anskaffelsesprosessene frem til kontraktsignering. De behovsstillende DIF og relevante fagmiljøer skal være med i kvalitetssikringsprosessen. 9 Opptak til Forsvarets utdanningsinstitusjoner og nivådannende utdanning 9.1 Innledning og særlige bestemmelser Opptakskrav til høyere utdanning er regulert i lov om universiteter og høyskoler 3-2 og 3-6 med tilhørende forskrifter. Innenfor denne rammen er generelle opptaksregler og retningslinjer nedfelt i dette reglementet. Den enkelte utdanningsansvarlig har på bakgrunn av dette ansvar for å utarbeide detaljerte opptaksregler for den enkelte utdanning. Opptak til GSU reguleres av FPVS og er ikke omtalt her Sikkerhetsklarering Elever som tas opp til befalsskolene skal sikkerhetsklareres. Skolene skal iverksette dette så snart elevene har startet utdanningen. Skolene skal opplyse søkerne om konsekvensene av å holde tilbake opplysninger om egen vandel. Elevene skal informeres om at de er tatt opp med forbehold om godkjent sikkerhetsklarering. Personell som ikke blir sikkerhetsklarert, blir frabeordret befalsutdanningen, jf. pkt Kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell Kvinner født før som ikke har gjennomført førstegangstjenesten og som takker ja til eleveller studieplass ved en av Forsvarets skoler, forplikter seg til å underskrive kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell, jf. BL Side 20 av 36