Oslos søknad om Olympiske vinterleker og Paralympics i 2018

Transkript

1 Oslos søknad om Olympiske vinterleker og Paralympics i 2018

2 I Oslo har vi både lyst, vilje og evne til å arrangere et uforglemmelig vinter-ol og Paralympics Oslo har alle forutsetninger for å arrangere et OL som gir ringvirkninger langt utover byens og landets grenser. Vi vil gjøre byen vår til en arena der hele verden møtes til idrettskonkurranse og kulturutveksling med toleranse og integrering som tema. I kraft av å være hovedstad, storby og fredsby har Oslo et enestående utgangspunkt. Fordi vi er mange innbyggere, og tilgjengelig for enda flere, skal vi skape en idrettsfest og en publikumsfest for alle, med en ung, urban og multikulturell profil. Nødvendige investeringer i nye anlegg vil komme idretten til gode på både kort og lang sikt. Fordi infrastrukturen og mange av anleggene allerede er på plass vil Oslo være et økonomisk fornuftig alternativ. Prinsippene for bærekraft vil være førende for hele arrangementet, både miljømessig, sosialt og økonomisk. Søknaden er basert på at OL skal avvikles i perioden februar, med Paralympics to uker senere, som angitt av IOC. 1 Overordnet olympisk arrangementskonsept Vi skal vise oss fram for verden ved å la verden vise seg fram hos oss Oslos overordnede olympiske arrangementskonsept er favnet i denne setningen. Vi skal vise oss fram for verden ved å la verden vise seg fram hos oss. Først og fremst skal vi lage to perfekte idrettsarrangement med utøverne i sentrum og optimale forhold for rettferdig medaljekamp. Gjennom å utnytte og videreutvikle eksisterende kompetanse og vår lange erfaring fra store mesterskap skal vi vise at selv The best Olympic winter games ever kan overgås. Er fredsbevegelse en olympisk øvelse? Arne Næss Vi tror Nelson Mandela hadde rett da han sa at Sport has the power to change the world. Vi må bare sørge for at kraften utnyttes til forandringer til det bedre, for så mange som mulig. Vi skal vise oss fram for verden, men ikke bare gjennom å eksponere nasjonale fortrinn. Vi ønsker at OL skal være noe mer enn et utstillingsvindu for oss som vertsnasjon. Den olympiske bevegelse har kraft og potensial til å styrke det globale fellesskapet. Det er denne kraften vi ønsker å frigjøre gjennom å la verden vise seg fram hos oss. Vi vil at gjestene våre skal få være i festens midtpunkt sammen med oss. Det er Oslo og Norge som spiller opp til dans, men det er idrettsutøvere og kulturutøvere fra alle verdens hjørner som fyller dansegulvet og finner rytmen sammen. I Oslo vil vi dyrke de flerkulturelle og overnasjonale verdiene. Slik vil vi gi verden vårt bidrag til økt kulturforståelse, toleranse og gjensidig respekt, på tvers av alle synlige og usynlige grenser. Slik vil vi gjerne vise oss fram for verden. Som et fredselskende folk og forvalter av Nobels fredspris er det slik vi bør vise oss fram for verden. 1

3 1 a Motivasjonen for å søke om de olympiske vinterleker Vi må få barn og unge til å forstå at sport er kulere enn Playstation. Kjetil André Aamodt Oslo vil gjerne bli husket for et ungt og inkluderende OL Oslo kommune har mange motiver eller gode grunner for å søke om å få arrangere Olympiske vinterleker og Paralympics. Et OL er en fyrtårnsaktivitet og utvilsomt en effektiv katalysator for by- og regionsutviklingen fram mot selve arrangementet. For Oslos del er spesielt ønsket om å komme opp på landsgjennomsnittet når det gjelder idrettsanlegg per innbygger et viktig motiv. Dette vil bidra til å opprettholde et høyt fysisk aktivitetsnivå for barn og unge og være en stimulans for frivillig innsats. Markedsføringseffekten av den massive, internasjonale medieoppmerksomheten er selvsagt like ønskelig og verdifull for Oslo som for enhver søkerby. Å gjenbruke og videreutvikle OL-anleggene fra Lillehammer 94 et annet sterkt motiv. Vår motivasjon for å søke er av en annen karakter. Vi tror at vi kan bidra til å endre IOCs og den olympiske bevegelsens historie med vårt arrangementskonsept Vi skal vise oss fram for verden ved å la verden vise seg fram hos oss. I 1952 arrangerte vi i Oslo det første moderne vinter-ol. Med Oslo 2018 ønsker vi på nytt å sette spor i IOCs historie og bli husket for et ungt, inkluderende og framtidsrettet vinter-ol og Paralympics i urbane omgivelser. Ikke minst ønsker vi å bli husket av unge mennesker som ikke er født med ski på beina. Inkludering og integrering er utfordringer Oslo deler med de fleste store byer i verden. Med vårt overordnede arrangementskonsept representerer OL og Paralympics et nytt verktøy for integrering. Tiden fram til OL vil vi bruke til å trene på kulturutveksling og å vise hverandre respekt. Et OL med arenaer over hele byen vil også bidra til å trekke flere barn, unge og foreldre til idretten. 1 b Idrettslig interesse og bakgrunn for kandidaturet Arrangementskompetanse og erfaring i verdensklasse Både Oslo og Lillehammerområdet har mange og lange tradisjoner som vertskap for store idrettsarrangementer. Gjennom tidligere OL og årvisse begivenheter som Bislett Games, Norway Cup, Holmenkollen, World Cup i alpint og Birkebeinerrennet, samt store mesterskap som ski-, ishockey- og sykkel-vm, er vi for alltid plassert på verdenskartet over viktige sportssteder. Utøvere fra hele verden ønsker å komme hit og konkurrere. De inspireres av stemningen og det tribunetrenede publikumet som i titusentall leverer både Bislettbrøl og Holmenkollbrøl. Idretten i Oslo er godt organisert og har dype røtter i befolkningen og i det offentlige. Dyktige ildsjeler og et stort korps av frivillige har gjort det mulig å bygge opp et nettverk av kompetente og handlekraftige organisasjoner som årlig gjennomfører store arrangementer. Disse vil være en kompetanseplattform for å utvikle det frivillige apparatet som behøves under OL og Paralympics. Helt siden de første samtaler om OL i Oslo i 2018 fant sted, har idretten selv deltatt i prosessen fram til denne søknaden. 2

4 Oslo er i dag på bunnivå på fylkesstatistikken over idrettsanlegg per innbygger. Med de anleggene som er lagt inn i søknaden vil vi komme opp på et tilnærmet landsgjennomsnitt. Lokale idrettsledere har vært pådrivere og ressurspersoner i arbeidet med å plassere anleggene i de befolkningstette områdene med størst behov for økt treningskapasitet. Oslos behov for flere idrettsanlegg gjør at etterbruk ikke blir et problem, men en positiv mulighet for byen og befolkningen. Paralympics til Oslo vil forandre livet for veldig mange mennesker. Ikke bare funksjonshemmede, eldre mennesker også. Tommy Rovelstad 1 c Prosjektets økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraft Lokale behov er selvsagt medvirkende til det brede folkelige engasjementet for å få OL til Oslo. Samtidig er det i hele landets interesse at vi opprettholder dagens nasjonalanlegg. Vi trenger anlegg som er store nok til at vi kan avvikle internasjonale mesterskap i alle vinteridrettsgrener, spesielt innenfor de nye idrettsgrenene. Med OL og Paralympics vil både nye og eksisterende anlegg tilpasses kravene til universell standard. Nytteverdien av dette arbeidet blir størst i Oslo fordi det er her det bor flest funksjonshemmede. Ikke alle nordmenn er født med ski på beina. Det er et uttalt behov og ønske om å inkludere også barn og unge med minoritetsbakgrunn i vinteridrett. Dette er en målsetting som idretten og kommunen deler, og som et OL kan bidra til å innfri. OL 2018 skal gjennomføres med fokus på helhetlig, bærekraftig utvikling Vi skal overlevere Oslo til neste generasjon i en bedre tilstand enn vi selv overtok den. Dette er Oslo kommunes visjon for miljøsatsing og nedfelt i dokumentet Strategi for bærekraftig utvikling. Oslo kommune har et aktivt forhold til bærekraftig utvikling i forbindelse med planlegging av byen og ble i 2003 tildelt prisen European Sustainable City Award. Visjonen vil også være førende for OL og Paralympics. Oslo 2018 skal ha et tydelig og forpliktende program for helhetlig bærekraftig utvikling. I dette ligger en erkjennelse av hvordan elementene miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Oslo 2018 vil derfor etablere et oppfølgingsprogram i tråd med rapporteringssystemet Olympic Games Global Impact (OGGI) som IOC har vedtatt å innføre. Oslo 2018 vil gjenbruke en rekke eksisterende anlegg, alle av høy internasjonal standard: Holmenkollen, Kvitfjell, Hafjell og Lillehammer Olympiske bob- og akebane. Deltaker- og medielandsbyen og mediesenteret utvikles som en del av Fjordbyen og finansieres av private eiendomsutviklere for bruk til boligformål etter OL. Det viktigste grepet er imidlertid gjennomtenkt plassering av de nye arenaene. Lokalisert til bydeler med stort behov for idrettsanlegg er etterbruken sikret i regi av skoler og idrettslag. Oslo kommune garanterer for den videre drift av arenaene som utvikles i forbindelse med Oslo Det er derfor ikke behov for etterbruksfond. 3

5 Oslo 2018 skal bidra til at Oslo som multikulturell storby blir en enda bedre by å bo i for alle befolkningsgrupper. Derfor vil det bli lagt stor vekt på å inkludere hele byen på tvers av kulturelle og sosiale skiller. Oslo 2018 vil etablere kvalifiseringstiltak og jobbmuligheter for personer utenfor arbeidsmarkedet i tilknytning til forberedelse og gjennomføring av OL-arrangementet. I tillegg ønsker Oslo 2018 å gjennomføre målrettede tiltak, i samarbeid med Oslo Idrettskrets, for å øke interessen for idrett blant barn og unge med minoritetsbakgrunn. 1 d Prosjektet relatert til eksisterende planer og strategier for kommunal- og regionplanlegging Oslos søknad er basert på bred politisk enighet Søknaden om å bli nasjonal kandidatby til å arrangere vinterlekene og Paralympics 2018 er fremmet etter et bystyrevedtak med bredt, tverrpolitisk flertall. Søknaden er i samsvar med alle eksisterende kommunale og regionale styringsdokumenter. Lokalisering av arenaene er i tråd med Oslo kommuneplan og arealbruksstrategier for Oslo mot Kort oppsummert innebærer det at et OL i Oslo skal bygge opp under planene for utvikling av Fjordbyen, Sentrum og Groruddalen, og at banenettet og andre viktige kollektivårer skal være det bærende elementet både for OL-arrangementet og byens videre utvikling. I 2002 vedtok Oslo kommune en målsetting om å bli Europas mest tilgjengelige hovedstad og har siden vedtatt en rekke tiltak for å styrke funksjonshemmedes muligheter til å delta aktivt i samfunnet. I kommunens planverk skal tilgjengelighet for funksjonshemmede være et sentralt element. Det pågående arbeidet med å gi Oslo en universell utforming og tilgjengelighet for alle grupper funksjonshemmede er et uttrykk for kommunens ambisjoner om å være en inkluderende by i alle henseender. 1 e Faktorer i prosjektet som berører natur, miljø og ressursbruk Det økologiske fotavtrykket skal være så lite som mulig Hovedmålsettingen for Oslo 2018 er å sikre at OL og Paralympics gir et minst mulig økologisk fotavtrykk. Oslos miljøprogram for arrangementene er bygget på fem hovedelementer: 1. OL og Paralympics 2018 skal ikke bidra til økning av klimautslipp 2. Grønt verksted som byøkologisk kompetansesenter 3. Oslo 2018 skal miljøsertifiseres 4. Energibruken skal minimeres gjennom helhetlig miljøstyring 5. Arenaene skal ikke medføre vesentlig inngrep i naturen Oslo 2018 skal være klimanøytralt. Arrangementet i seg selv vil bidra til økte klimautslipp. For å redusere konsekvensene av disse utslippene vil Oslo 2018 etablere et sett med tiltak som samlet bidrar til å redusere energibruken og dermed klimautslippene. Det vil bli lagt vekt på at nye fornybare energikilder benyttes. For å ivareta målsettingen om ikke å bidra til økte klimautslipp, vil Oslo 2018 i tillegg sørge for avbøtende tiltak andre steder. Dette finansieres gjennom klimakvoter, slik at nullvisjonen for klimautslipp opprettholdes. 4

6 Oslo 2018 vil etablere et kompetansesenter innen bærekraft og byøkologi. Senteret skal være en ressurspool og en innovativ kraft for utvikling av nye miljøvennlige løsninger. Ingen av arenaene innebærer større inngrep i urørt natur, ved utformingen av arenaene er det lagt spesiell vekt på god terrengtilpasning. 1 f Hvordan søkes finansieringen av vinterlekene løst? Oslo er et økonomisk fornuftig alternativ med lav finansiell risiko Oslo utmerker seg som en kandidatby med høyt inntektspotensiale og lave arrangementskostnader. Infrastruktur og mange av de største og dyreste anleggene er allerede på plass. Stort befolkningsgrunnlag og høy etterbruksverdi av arenaer og andre fasiliteter reduserer risiko for arrangør og garantist, og gir god avkastning på investeringene. Samlet gir dette et begrenset behov for statsfinansiering og bruk av spillemidler. Privat finansiering Olympiaparken som omfatter deltager- og medielandsby, samt mediesenteret, bygges og finansieres av private eiendomsutviklere. Dette vil være attraktive leiligheter og næringslokaler ved fjorden, med høy norsk standard. Oslo 2018 har innhentet uttalelser fra et stort entreprenørkonsern, en større boligentreprenør og et investormiljø som alle har gitt skriftlige bekreftelser på at dette vil være kommersielt meget interessant å realisere. De tre aktørene er forelagt premissene for utviklingen av Fjordbyen og kravene fra IOC. Denne utbyggingen gjennomføres i henhold til reguleringsplanene, uavhengig av OL, og er derfor utenfor OL-budsjettet. Oslo forventes å ha et fortrinn når det gjelder inntekter fra sponsorer. Dette skyldes at langt de fleste potensielle sponsorer er hjemmehørende i hovedstadsområdet. Kommunal finansiering Oslo kommune bidrar med betydelige beløp inn i søknaden. Alle idrettsanlegg er plassert på tomter kommunen eier og som man stiller til disposisjon for OL. Også tomtene for deltakerlandsby, mediesenter og medielandsby eies av kommunen. Utnyttelse av tomtene til OL-formål vil kunne redusere tomteverdien, men dette verdifallet vil i så fall kun føre til reduserte inntekter for Oslo kommune og ikke påvirke risikoeksponeringen for staten. God idrettslig etterbruk er en av de største fordelene ved Oslos konsept. For å sikre at alt som bygges for idrett skal brukes av idretten etter OL, vil Oslo kommune påta seg alle økonomiske forpliktelser for driften i etterkant. Oslo kommune har også garantert for de nødvendige 120 millioner kroner til søkeprosessen for å få vinter-ol og Paralympics i

7 Statlig finansiering Med de TV- og sponsorinntekter søkerbyene er pålagt å legge til grunn, vil Oslos OL-søknad ha behov for et statstilskudd på millioner kroner. I tillegg beløper andre statlige investeringer i anlegg og infrastruktur seg til millioner kroner. Statens finansielle eksponering er med Oslo 2018 om lag halvparten av hva den var i forbindelse med Lillehammer Utbyggingen av Holmenkollen til ski-vm 2011 er i all hovedsak finansiert av kommunen, og viser Oslos vilje til å påta seg store investeringer i idrettsanlegg. Både Oslo Podium og Valle Hovin er prosjekter som sannsynligvis vil bli realisert før 2018 innenfor de årlige budsjettene, og 1,2 milliarder kroner kan da tas ut av det endelige OL-budsjettet. Sammen med en reserve i budsjettforslaget på 800 millioner kroner, innebærer dette at Oslos søknad har gode sikkerhetsmarginer for staten som garantist. I forbindelse med OL på Lillehammer ble ubenyttede midler av statens bidrag bevilget til et etterbruksfond. Siden Oslo 2018 ikke vil få behov for et slikt etterbruksfond vil vi anbefale at hele eller deler av ubenyttet budsjettreserve går til internasjonalt arbeid for å legge til rette for idrett og kultur for barn og unge i utviklingsland. Dette vil være i tråd med vårt overordnede arrangementskonsept og den grunnleggende tanken bak den olympiske bevegelse. Sammenstilling MNOK B1 OCOG investeringer 355 B2 OCOG gjennomføring A OCOG inntekter A9 OCOG netto kostnad C Statens non-ocog Statens nettobidrag A Inntekter MNOK 1 TV-rettigheter TOP sponsor Nasjonal sponsor Billetter, sport Billetter, kultur 49 6 Lisensinntekter Donasjoner etc. - 8 Salg av eiendeler Andre inntekter Paralympics, inntekter 35 OCOGs inntekter Statstilskudd OL og Paralympics Underskudd - 12 Sum finansiering

8 B Utgifter MNOK B1-13 Anleggsinvesteringer B1 Ishall Bob- og aking 66 Utfor/Super G 82 Slalåm/storslalåm 38 Freestyle/snowboard/skicross 169 Hopp - Langrenn - Skiskyting - Andre tiltak - Sum idrettsarenaer 355 Øvrige anleggsinvesteringer dersom dette ikke utføres av tredjepart 13 Deltakerlandsby - 13 Medielandsby - 13 MPC/IBC - 13 Seremoniarenaer og kulturbygg - 13 Annet (arenautrustning mm) - Sum øvrige anleggsinvesteringer - B1 Totalsum anleggsinvesteringer 355 B Utgifter MNOK B2 Gjennomføringsutgifter 14 Idrett, arenaer og drift Deltakerlandsbyer Medieinnkvartering Annen innkvartering - 14 MPC IBC Ansatte og frivillige Teknologi, data Telekommunikasjon Internett Seremonier og kultur Helse og sanitet Forpleining Transport Sikkerhet Paralympics Marked, profilering og informasjon Administrasjon Før-olympiske arrangementer Annet Reserve 800 B2 Sum gjennomføringsutgifter

9 C Anleggsinvesteringer non OCOG-kostnader, gjelder tiltak betalt av staten som ikke vil bli realisert uten OL Statlige non OCOG-kostnader MNOK 1 Politi og forsvar (inkl. reise og innkvartering) - 2 Midler til planlegging og infrastruktur i kommunene - 3 Stats- og fylkesveger 4 Jernbane - 5 Havneinvesteringer - 6 Evt. bidrag til utbygging av tele/bredbåndstjenester - 7 Sivil luftfart - 8 Andre transporttiltak i statlig eller fylkeskommunal regi Etterbruksfond - 10 Idrettsarenaer C C2 Tredjeparts non OCOG-kostnader MNOK 1 IBC - 2 MPC - 3 MAC - 4 Deltakerlandsby Deltakerlandsby 2-5 Medielandsby 1-5 Medielandsby 2-6 Andre bygg og anlegg - 7 Utbygging av infrastruktur for telekommunikasjon - C a Hvordan er klimaforholdene i den olympiske perioden? 2 Naturgitte forhold Fra naturens side, både topografisk, klimatisk og meteorologisk, har Oslo og Lillehammerområdet de beste forutsetninger for å arrangere et vellykket vinter-ol og Paralympics. I sentrum er Oslo en fjordby, men bare tyve minutter unna har vi marka som byr på flotte forhold for skiturer og friluftsliv i stabilt innlandsklima m.o.h. Stabilt innlandsklima gir forutsigbarhet og sikkerhet for arrangementet Oslo og Lillehammerområdet byr på stabilt innlandsklima med minimal risiko for ekstremvær. Dette sikrer fremkommelighet og gjennomføring av arrangementene. Våre klimarapporter bekrefter at det til tross for dystre klimautsikter vil være kuldegrader og snø i Oslo i I den olympiske perioden har hovedstaden fullt dagslys i over ti timer per dag. Ifølge klimascenarier for østlandsområdet er det sannsynlighet for økt nedbør. Det betyr mer snø så lenge middeltemperaturen er under null. Selv om middeltemperaturen kan stige med ca 1,8 grader frem mot 2050, vil vi fremdeles ha kalde februardager i Oslo og Lillehammerområdet har dessuten kompetanse i verdensklasse når det gjelder produksjon av kunstsnø. 8

10 2 a i Detaljér gjennom statistikk for snødekke, min/ maks temperatur, vindforhold og nedbør Tabellen er basert på data for de to siste ukene av februar i perioden (Kilde: Meteorologisk institutt). Temperatur Vindforhold Sted Lokal tid Min Maks Snitt Retning Styrke (m/s) Oslo, Blindern (94 moh) Oslo, Tryvasshøgda (514 moh) Lillehammer (200 moh) Kvitfjell (1030 moh) Kl 9-18,7 7,4-3,4 Nordøst 2,4 Kl 12-13,3 11,4-0,6 Sørvest 2,8 Kl 15-10,3 11,8 0,8 Sørvest 3,0 Kl 18-11,3 11,4-0,7 Nordøst 2,6 Kl 21-14,0 7,5-2,2 Nordøst 2,6 Kl 9-15,2 6,5-3,6 Sørvest 3,0 Kl 12-14,1 9,0-1,8 Sørvest 3,0 Kl 15-12,6 10,4-1,2 Sørvest 2,9 Kl 18-13,5 8,2-2,8 Sørvest 2,9 Kl 21-13,7 7,9-3,4 Sørvest 3,0 Kl 9-21,9 6,7-6,9 Nordøst 1,5 Kl 12-19,8 11,0-4,2 Nord 1,8 Kl 15-15,4 10,7-2,5 Nord 1,9 Kl 18-19,1 8,9-4,2 Nordøst 1,5 Kl 21-20,0 6,5-5,1 Nord 1,6 Kl 9-19,8 4,9-7,3 Vestnordvest 5,1 Kl 12-18,0 6,7-6,0 Vestnordvest 5,2 Kl 15-17,5 6,3-5,5 Vestnordvest 5,3 Kl 18-18,6 5,5-6,3 Vestnordvest 5,5 Kl 21-19,7 4,0-6,8 Vestnordvest 5,4 Tabellen nedenfor er basert på gjennomsnittsdata for de siste ti år i arrangementsperioden. Sjusjøen er med som representativt for Kvitfjell/Hafjell som ikke har egne målestasjoner for nedbør. (Kilde: Meteorologisk Institutt). Nedbørsdøgn *Gjennomsnitt av min. - og maks. -målinger for de siste ti år. Snødybde (cm) Per år For perioden Min* Maks* Snitt Oslo, Blindern Oslo, Tryvasshøgda Holmenkollen Lillehammer (200 moh) Sjusjøen (931 moh) b Hva er muligheten for at det skal oppstå værforhold som kan påvirke transport, telekommunikasjon og TV-overføringer? Fra Oslo vil verden få eksotiske TV-bilder uansett vær Dagens og fremtidens teknologiske løsninger innen telekommunikasjon og TV-overføringer er bekreftet å kunne fungere under alle typer værforhold som kan forventes i Oslo i februar. Værstatistikk for østlandsområdet viser at februar er den vintermåneden med lavest forekomst av tåke og med svært rolige vindforhold. I Oslo er februar den vakreste vintermåneden. Alt ligger til rette for at oppsatte sendeskjemaer holdes og at verden får de TV-bildene den forventer. 9

11 Oslo Lufthavn Gardermoen har per i dag to rullebaner og er den eneste flyplassen i Norge med navigasjonsutstyr av type Cat 3. Siden åpningen i 1998 har Gardermoen aldri har vært stengt på grunn av værforhold. NSB og Oslo Sporveier har ikke signifikant lavere punktlighet i vintermåneden februar. De ligger på henholdsvis 90 og 99 % regularitet. 2 c Hvordan er terrengets egnethet og tilgjengelighet for arenaer og infrastruktur? OL i Oslo vil ikke medføre vesentlige endringer av bybildet eller terrenget omkring Landskapet på Østlandet er preget av myke linjer og store terrengformer, og sammenlignet med andre landskapstyper er det lite sårbart for inngrep. OL-arenaene vil ikke være i en størrelsesorden som påvirker det overordnede landskapsbildet, og de vil ikke endre vår oppfatning av Oslo som byen mellom fjorden og marka. Nærheten til byen gjør at OL-arenaene i markas randsone drar fordeler av en robust infrastruktur. Kollektivnettet er unikt i Norge, i tillegg er også storbyens kapasitet når det gjelder vann, kloakk og elektrisitet en vesentlig garanti for et vellykket arrangement. OL-arenaene i Lillehammerområdet har god tilgjengelighet både med tog og bil, og en infrastruktur tilpasset internasjonale mesterskap. 3 Transport Oslo 2018 kan bli det første vinter-ol i verden som går på skinner. Samtlige arenaer har nærhet til eksisterende T-banenett, trikkeskinner eller jernbanestasjoner. Oslo har i dag landets mest kapasitetssterke, tilgjengelige og miljøvennlige transportsystem. Kollektivsystemet har god kapasitet til å frakte publikum til og fra samtlige arenaer. Utøverne og deres støttepersonell er garantert framkommelighet i busser og minibusser som får et eget dedikert og avsperret veinett. VIP-personer kan på de samme veiene reise uhindret i personbil med sjåfør. Fram til 2018 styrkes transportkapasiteten ytterligere gjennom investeringer som planlegges uavhengig av OL. Behovet for ekstra investeringer i forbindelse med OL og Paralympics er således helt marginale. Miljøvennlig og effektiv transport til alle som vil delta på festen Transportkonseptet for Oslo 2018 skal sikre at alle, inkludert de funksjonshemmede, kommer seg fram i god tid, på en behagelig og trygg måte. Transportkonseptet er robust og dimensjoneres for et OL som i transportsammenheng kan bli opptil dobbelt så stort som Lillehammer i 94. Oslos kollektivtransportnett frakter i dag om lag personer daglig, og det har en kapasitet til å frakte 3-4 ganger flere passasjerer hvis materiellet utnyttes også mellom rushtimene. Avanserte trafikkstyringssentraler overvåker transportstrømmene kontinuerlig og koordinerer tiltak ved behov. Osloregionen har bred erfaring og stor kompetanse til å håndtere statsoverhoder og VIP-gjester uten at dette merkes i trafikkbildet. 10

12 Dedikert veinett for all akkreditert transport Utvalgte gater og kjøreruter vil være forbeholdt akkreditert transport, slik at alle akkrediterte er sikret effektiv, komfortabel og pålitelig framkommelighet. Transportopplegget tilpasses de enkelte gruppers behov og en egen transportsentral får hovedansvaret for koordinering av kjøretøy og sjåfører. Hovedelementene i transportopplegget for akkrediterte er basert på at: utvalgte VIP-personer får dedikerte personbiler med sjåfør som disponeres etter behov, øvrige VIP gis bestillingstransport tilsvarende taxisystem utøvere med ledere og støttepersonell tilbys biler, busser og minibusser mellom deltakerlandsbyen og arenaene spesialtransport for presse og media tilbys ankomst- og avreisetider som ivaretar deres behov for å produsere for TV, radio etc. funksjonærer og frivillige tilbys offentlige transportmidler samt tilgang til spesialtilpasset arenatransport alle arenaer utstyres med et antall arenabiler tilpasset arenaens behov deltakere under Paralympics får tilbud om spesialtilpassede biler med nødvendige ramper og heiser. Det samme gjelder tilskuere med spesielle behov Publikumsvennlige transportløsninger med rikelig kapasitet IOC stiller større krav enn pene prospektkort når de skal velge OL-by. Bjørn Dæhlie Transport av publikum skal gjennomføres med kollektivnettet. Hovedkonseptet er at inngangsbillettene inkluderer dagskort til det offentlige transporttilbudet i Oslo, slik at dette kan benyttes den dagen inngangsbilletten gjelder. God trafikantinformasjon vil være et suksesskriterium som vektlegges. Transport til og fra arrangementene skal i all hovedsak gå på skinner, med T-bane, trikk og tog. Alle arenaene er lokalisert i nærheten av stoppesteder eller stasjoner. For arenaene Holmenkollen, Wyller, Lillomarka Idrettspark og Grefsenåsen tilbys skyttelbusser mellom de nærmeste stasjonene og arenaene. Det vil også legges til rette for at publikum kan velge å gå til de ulike arenaene. Publikumstransport til Hafjell, Kvitfjell og Hunderfossen blir også primært gjennomført med kollektive transport-løsninger. Kjørerestriksjoner for øvrig blir begrenset, slik at en del av publikumstransporten kan skje med privatbil. Dette innebærer et større behov for parkeringsplasser ved arenaene, men til gjengjeld mindre behov for skyttelbusser. For tilreisende fra nabokommuner og -regioner samt andre landsdeler tilbys et forsterket rutetilbud. NSB forsikrer at de har god kapasitet i uker med redusert rushtrafikk. Ekspressbusselskapene tilbyr plasser til alle som ikke bruker tog. Tilreisende som ønsker å bruke bil til Oslo, gis anledning til å bruke innfartsparkeringer langs kollektivstrengene. Ved større transportknutepunkter blir det lagt til rette for at turbusser (privat innleide busser) kan slippe passasjerer over på det offentlig transportnettet. 11

13 For reiser mellom Oslo og Lillehammerområdet forsterkes det eksisterende transporttilbudet. Hovedtyngden planlegges avviklet med jernbane med støtte av E6. Rv4 vil fungere som avlastning i perioder med ekstra stort transportbehov. Oslo kommune har også en strategi for trafikkdemping med fem hovedelementer: 1. Konkurranseprogrammet tilpasses tidsmessig i forhold til transportkapasitet 2. Skolenes vinterferie utvides til to uker 3. Kulturarrangementer legges til arenaene i for- og etterkant av øvelsene 4. God informasjon om transportmuligheter 5. Tilrettelegging for at alle som vil kan gå til og fra arenaene 3 a Internasjonale og regionale flyplasser som skal benyttes og kapasiteten ved disse 3 b Lokal og regionalt nettverk og transportkapasitet Hele verden kan fly til Gardermoen, 19 minutter fra Oslo S Norges hovedflyplass ligger strategisk lokalisert på strekningen mellom Oslo og Lillehammer. Ny terminal 2 på Gardermoen planlegges ferdigstilt i Denne utvidelsen sikrer hovedflyplassen tilstrekkelig kapasitet i forbindelse med Oslo I tillegg vil både Torp og Rygge flyplass kunne avlaste Gardermoen i tilfelle nødssituasjoner eller andre ikke planlagte forhold. Flytoget bruker kun 19 minutter til Oslo S. Regiontog fra Gardermoen til Lillehammer tar 105 minutter. Oslo er utvilsomt Norges mest sentrale destinasjon Oslo er Norges mest tilgjengelige sted med landbasert transport. Til sammen vil nesten 2 millioner av landets innbyggere i 2018 kunne oppleve OL i Oslo innenfor en enkel dagsreise med bil, buss eller tog. Fra kontinentet fraktes besøkende også med båt. Ingen annen by i verden, av Oslos størrelse, har et like komplett skinnebasert transporttilbud. Lokaltog, regiontog og ekspressbusser sikrer effektiv transport til og fra nabokommuner og Østlandet forøvrig. Et omfattende stamveinett med motorveistandard styrker transporttilbudet ytterligere. Hovedstaden har også et kapasitetssterkt hovedveisystem for trafikk til eller gjennom byen. Mellom Oslo og Lillehammer sikrer stamveiene E6 og Rv4 god kapasitet. Norges mest moderne jernbanestrekning er mellom Oslo og Eidsvoll. Dovrebanen over Lillehammer har av- og påstigningsterminaler ved Hunderfossen/Hafjell og Kvitfjell. Eksisterende transportkapasitet mellom Oslo og Lillehammer er tilstrekkelig for OL Fram til 2018 styrkes imidlertid kapasiteten 12

14 ytterligere gjennom investeringer som planlegges uavhengig av OL. Dette vil redusere reisetiden mellom Oslo og anleggene i Lillehammerområdet med 15 min. Nye dobbeltspor gir mer robuste driftsforutsetninger for jernbanen og åpner for hyppigere avganger og kortere reisetid. 3 c Reiseavstand og reisetider mellom arenaer og deltakerlandsby(er) Arenaene i Oslo ligger i snitt kun 8,9 km eller 13 min. fra deltakerlandsbyen Arena Øvelser Avstand deltakerlandsby (km) Kjøretid fra deltakerlandsby (min) Holmenkollen Nordiske grener 12,8 20 Lillomarka Skiskyting 13,3 17 Grefsenkleiva Freestyle, snowboard Wyllerløypa Freestyle, snowboard Mortensrud Kunstløp, kortbane 11,5 14 Valle Hovin Hurtigløp skøyter 6,3 9 Hasle Ishockey 1 5,3 9 Stubberud (Furuset) Ishockey 2 10,9 13 Tøyenparken Skisprint 4,2 7 Jordal Amfi Curling 4,1 7 Rådhusplassen Seremonier 3,1 5 Lillehammer Seremonier Hunderfossen Bob, aking, skeleton 4 4 Hafjell Alpint 0 0 Kvitfjell Alpint Dagens reisetid med tog fra Oslo S: Til Lillehammer 125 min, Hafjell og Hunderfossen 140 min, Kvitfjell 168 min. 4 Overnatting Som hovedstad og landets største turistdestinasjon er Oslo i en særstilling i Norge når det gjelder hotellkapasitet. I tillegg har Oslo et befolkningsgrunnlag som innebærer at vi har landets største marked for privat innkvartering og et stort antall studentboliger. Oslo dekker alle IOCs krav til overnatting uten bruk av provisorier. Tilbudet vil være etablerte hoteller med vel innarbeidede rutiner, kompetent bemanning og bred serviceerfaring. Utøverne får bo i sentrum, i nye leiligheter på Oslos flotteste tomt En Olympiapark bygges i sjøkanten i nye Bjørvika. Her får deltakerne bo i nye leiligheter av høy standard. Det vil være plass til alle deltakere som vil oppleve OL-festen i Oslo sentrum, uavhengig av om de 13

15 konkurrerer i Oslo eller Lillehammerområdet. Deltakerlandsbyen for Lillehammerområdet ligger sentralt ved målområdet på Hafjell, med nærhet til tog og E6. Oslo Lillehammer Totalt Rom Senger Rom Senger Rom Senger IOCs krav Oslo a Antall rom i hhv 3,4 og 5-stjerners hoteller 4 b Antall rom i andre hotellkategorier Hele IOC-familien innlosjeres i hoteller av god standard Oslo vil i 2018 ha nærmere hotellrom innenfor en radius på 50 km fra konkurransearenaene. Oslo legger opp til at OCOG binder opp 80 prosent av eksisterende og ny kapasitet. Resterende rom vil hotellnæringen selv disponere. Eksisterende hotellkapasitet i antall rom (80 % av kapasiteten i Oslo og 95 % i Lillehammer) 0 10 km km Totalt Kategori Oslo Lillehammer Oslo Lillehammer * Oslo Lillehammer 1- stjerne stjerner stjerner stjerner stjerner Media Lillehammer * Tallene inneholder enkelte hotell i Ringebu, Vinstra og Otta som ligger mer enn 50 km fra deltakerlandsbyen i Hafjell, men godt innenfor 50 km fra Kvitfjell 4 c Antall rom i planlagte hoteller Oslo legger opp til at det etableres to mediainnkvarteringer i sentrum av byen. Begge med tilknytting til IBC og MPC i Lohavn, og med korte reiseavstander til alle arenaer. Disse vil være et supplement til ordinær hotellovernatting. Uavhengig av OL, anslås en vekst i hotellkapasiteten i Oslo fram mot 2018 på ca 30 prosent. Ny romkapasitet Oslo (80% av antall rom i hoteller) Kategori 0 10 km km Totalt 3-stjerner stjerner Media Oslo OL-arrangører har som tradisjon å tilby et eksklusivt hotell som det offisielle IOC-hotellet. Oslo 2018 har fått positiv bekreftelse fra to aktører at det er kommersielt interessant å drive 5-stjerners hotell i Oslo, og at de med et OL vil starte en prosess for realisering av dette. 14

16 På Lillehammer i 1994 var det først og fremst dagsturistene som skapte folkehavet på alle arenaer. Oslos og Østlandets befolkningsmasse sikrer en gjentagelse av dette. Alle bor imidlertid ikke slik til at de kan basere seg på dagsturer. God kapasitet ut over IOCs krav er derfor viktig. Mange kan bo hos venner og familie i Oslo. I tillegg kommer det hotellsenger mellom 50 og 100 km fra arenaene i Oslo. Sammen med over senger i hytter og leiligheter i Lillehammerområdet og gode fasiliteter for cruiseskip i Oslo havn, gir dette overnattingsmuligheter for mer enn tilreisende i umiddelbar nærhet av OL-arenaene. 4 d Antall rom i midlertidig overnatting 4 e Antall rom i privat innkvartering Innkvartering av frivillige Totalt planlegges Oslo 2018 med frivillige, inklusive fra politi og forsvaret. Hovedtyngden av disse vil enten være tilhørende i Oslo/Lillehammer regionen, eller på annet vis basere seg på privat innkvartering. For frivillige fra andre deler av landet, etableres det midlertidige modulbaserte anlegg. Overnatting frivillige, antall senger Oslo Lillehammer Totalt Privat innkvartering Kommersielle hytter/leiligheter Forsvaret i egne forlegninger Midlertidig innkvartering Arenaer og Olympisk infrastruktur I 2018 får utøverne konkurrere både i tradisjonsrike arenaer i verdensklasse, og i utradisjonelle urbane omgivelser. Oslos overordnede arrangementskonsept har lagt sterke føringer for hvor i byen arenaene plasseres. Med ønsket om å inkludere hele befolkningen i idrett har vi plassert de nye arenaene i bydeler hvor det bor mange mennesker. De øvelsene som ikke kan arrangeres i Oslo har vi valgt å legge til Lillehammerområdet. Slik unngår vi å etablere nye anlegg som kan utkonkurrere eksisterende nasjonalanlegg. Sammen med Lillehammerområdet har Oslo flere nasjonalanlegg enn noe annet sted i Norge. Samtidig har vi underdekning av idrettsanlegg i forhold til befolkningsmengden. Begge deler er gode argumenter for å velge Oslo som arrangørby for OL i Å oppgradere og utnytte eksisterende anlegg er fornuftig ressursbruk som idretten er tjent med. Å bygge flere nye og desentraliserte anlegg i befolkningstette bydeler i Oslo er god samfunnsøkonomi. Her står barn og unge i kø for å få treningstid. 15

17 I 2018 vil Oslo ha OL-arenaer både i sentrum, i boligområdene og i markas randsoner. Å utjevne forskjellene mellom øst og vest er et nasjonalt og kommunalt satsingsområde, og nye idrettsanlegg er et av flere programfestede virkemidler. 5 a Eksisterende arenaer av 2014 standard Holmenkollen nasjonalanlegg nordiske grener I 2011 vil VM i nordiske grener arrangeres i Holmenkollen. De oppgraderingene som skal gjennomføres i den forbindelse gjør at anlegget også vil tilfredsstille olympiske arenakrav. Holmenkollen har siden OL i -52 huset en rekke store mesterskap, og er for mange selve symbolet på Norge som vinteridrettsnasjon. Holmenkollen som OL-arena betyr idrettsfest og folkefest, både for publikum og utøvere. Hafjell alpinsenter tekniske disipliner, alpint Hafjell er i dag et av landets mest besøkte alpinanlegg. Det har internasjonalt godkjente løyper for arrangement av storslalåm og slalåm. Anlegget benyttes jevnlig til store internasjonale renn, inklusiv World Cup, og har en komplett og velfungerende arrangementsstab. 5 b Eksisterende arenaer som trenger oppgradering til 2014 standard Kvitfjell nasjonalanlegg fartsdisipliner, alpint Kvitfjell ble bygget til OL i -94. Anlegget har status som nasjonalanlegg og er de senere årene betydelig oppgradert når det gjelder snøproduksjon, heiskapasitet og bakkeanlegg. Til 2018 blir det bygget ny utfortrasé i tillegg til dagens. Ved eventuelle fremtidige OL-krav om én arena for alpint kan Kvitfjell med noen endringer overta de tekniske øvelsene fra Hafjell. Kvitfjell er en av Europas mest driftssikre konkurransearenaer, med kunstsnøproduksjon i alle traseer. Internasjonalt er Kvitfjell en av de fem klassikerne (Club5+) i utfor. Lillehammer Olympiske bob- og akebane bob, skeleton og aking Banen ble bygget til OL på Lillehammer i 1994, og er den eneste i sitt slag i Nord-Europa. Anlegget har god standard, og benyttes i dag blant annet til World Cup og som treningsarena for flere landslag. Det er behov for noen oppgraderinger for å tilfredsstille dagens krav. Anlegget drives i dag kommersielt og med støtte fra etterbruksfondet fra OL i Bob- og akeforbundet ønsker ikke flere anlegg i Norge. Tryvann Vinterpark/Wyllerløypa - snowboard og freestyle fartsøvelser Tryvann Vinterpark er et bynært og populært anlegg med 14 nedfarter. Det er utstyrt med snø24-anlegg med kapasitet til å snølegge alle nedfarter på 24 timer, det første av sitt slag i Skandinavia. Anlegget inngår i Oslos turistsatsing på storbyferie med ski. Det foreligger konkrete planer om ytterligere utvidelse, og med mindre justeringer tilfredsstiller disse planene kravene til OL-arenaer for de aktuelle øvelsene. 16

18 Oslo Skisenter/Grefsen snowboard halfpipe, freestyle kulekjøring og hopp Grefsenåsen er en av byens karakteristiske grønne åser med fantastisk utsikt over byen og fjorden. Grefsenåsen som OL-arena for snowboard og freestyle er en unik mulighet, både for OL-arrangementet og for byen. Skisenteret er sentrumsnært, og har en urban og ungdommelig profil. Det vil også gi freestyle den første permanente arenaen for kulekjøring i Oslo. Grefsenåsen har et stort publikum i umiddelbar nærhet, og videreutvikling av rekreasjonsmulighetene i denne delen av marka vil være en direkte forlengelse av Groruddalssatsingen og fokuset på idrettsanlegg som miljøforbedringstiltak. Et OL i Oslo er akkurat det vi trenger for å rekruttere barn og unge som ikke er født med ski på beina. Marco Elsafadi Valle Hovin hurtigløp skøyter Valle Hovin er et av byens mest besøkte idrettsanlegg, og er tilrettelagt for både hurtigløp og bandy. Dagens anlegg har et omfattende rehabiliteringsbehov, og ny ishall er et prioritert prosjekt i Oslo kommunes kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det foreligger allerede konkrete planer, som med mindre justeringer vil tilfredsstille de krav som stilles til en OL-arena for hurtigløp. Jordal Amfi curling Jordal Amfi ble bygget til OL i - 52, og var den gang betraktet som et spenstig arkitektonisk prosjekt. Det er en arena med sterk historisk forankring, og med mange store navn og begivenheter knyttet til anlegget. Anlegget er en del av et mye brukt rekreasjonsområde i indre by øst, og en viktig arena for integrering og rekruttering av minoritetsspråklige barn og unge til idrett. Jordal Amfi trenger en betydelig oppgradering for å tilfredsstille de kravene som stilles til en OL-arena for curling. 5 c Planlagte, og status for planlagte arenaer Lillomarka idrettspark skiskytterarena I Groruddalen planlegges det et helt nytt skiskytteranlegg i det nedlagte Oslo Pukkverk. Oslo kommune eier tomten og har planer om å utvikle området til et flerbruksanlegg for barn og unge. Skiskyting er en av flere aktiviteter det skal legges til rette for. Ved å legge den nye OL-arenaen for skiskyting til Groruddalen får vi balanse mellom øst og vest når det gjelder anlegg og rekreasjonsmuligheter i de bynære delene av marka. Groruddalen er nasjonalt satsingsområde for byutvikling, og idrettsanlegg er et av flere virkemidler for å øke dalens attraktivitet som boligområde. Oslo Podium - ishockey Oslo Podium på Hasle blir en flerbrukshall tilrettelagt for over 20 innendørsidretter. Hallen er sentralt plassert med både t-bane, hovedveier og et stort publikum i umiddelbar nærhet. Norges Håndballforbund er prosjekteier, og har i samarbeid med Oslo kommune utarbeidet et prosjekt som i tillegg til flerbrukshallen omfatter skole og barnehage. 17

19 Stubberud - ishockey Stubberud på Furuset i Groruddalen har god tilgjengelighet og et stort publikum i umiddelbar nærhet. Det er i dag et industriområde, men de langsiktige byutviklingsplanene er transformasjon til bolig og næring. Oslo kommune er største grunneier, med den forutsigbarheten det gir for prosjektet. Stubberudfeltet ligger i tilknytning til en eksisterende idrettspark, og en stor idrettshall vil være et fint supplement til det tilbudet som allerede finnes i området. Vi gleder oss som to små barn. Karoline og Knut Kupper n Johannesen Ishallen vil bli benyttet til kjelkehockey under Paralympics. I tillegg til de generelle prinsippene for universell utforming innebærer det at hallen vil få vant av pleksiglass og isdekke i innbytterboksen, og vil forbli en permanent arena for kjelkehockey. Mortensrud kunstløp og kortbane Mortensrud ligger i Søndre Nordstrand, Oslos sydligste og sist utbygde bydel. Ved å legge OL-arenaene for kunstløp og kortbane til Mortensrud får en bydel med en stor andel barn og unge to nye idrettshaller. Oslo kommune er grunneier, og idrettshall på den aktuelle tomten er i tråd med overordnede byutviklingsplaner for området og i tilknytning til eksisterende idrettspark. Iøynefallende arkitektur vil gjøre hallene til en OL-attraksjon. Olympiapark Fjordbysatsingen og utviklingsplanene for Bjørvika er utgangspunktet for at Oslo i 2018 kan samle deltakerlandsby, mediesenter og medielandsby i en Olympiapark sentralt i Oslo. Bjørvika har en svært attraktiv beliggenhet, samt god tilgjengelighet til alle deler av byen. Oslo 2018 setter utøverne og andre akkrediterte i sentrum, bokstavelig talt. Kravene til en olympisk deltakerlandsby er langt på vei sammenfallende med planene for utvikling av Grønlia til en sentrumsnær bydel med boliger, service og næring. I reguleringsplanen for området er det lagt opp til spennende arkitektur, og bygningskroppene som strekker seg ut i vannet vil bli en attraksjon i seg selv. Ved at det bygges en ny bydel kan deltakerne tilbys en høyere standard enn vanlig. Det betyr leiligheter med eget kjøkken, i motsetning til et hotellrom. Det vil være flere mindre spisesteder, og ikke ett storkjøkken som skal betjene alle. Permanente boliger i en ny bydel betyr også universell utforming. I nye byutviklingsprosjekter er kravet tilgjengelighet for alle, også til toppleiligheten. Når det gjelder utøvernes sikkerhet og behov for privatliv, tilfredsstiller valget av tomt krav til nødvendig avskjerming. 18

20 Mediesenter lokaliseres til Lohavn, med nærhet til alle arenaer og alle hovedstadens tilbud og attraksjoner. IBC og MPC er samlet, med en bygningsmasse på m 2. Medielandsbyen er fordelt på Lohavn og Filipstad, begge i nær tilknytning til mediesenteret. Bofasilitetene i medielandsbyene vil ha den samme høye standard som i deltagerlandsbyen. Det er stor aktivitet og stort utbyggingspress i Bjørvika. Grønlia og Lohavn kan imidlertid ikke bygges ut før senketunnelen er ferdigstilt i 2011, noe som er gunstig i vårt perspektiv. De omkringliggende områdene vil derfor bygges ut først, og bidra til at Bjørvika i 2018 fremstår som noe helt annet enn i dag. 5 d Midlertidige arenaer Tøyenparken - skisprint Tøyenparken er en av de store byparkene i indre by øst, og vil gi skisprint en fin, urban ramme. Sprintarenaen kan by på en utfordrende og fartsfylt trasé, og vil trekke et bredere publikum enn det som normalt besøker en langrennsstadion. Arenavalget synliggjør vår ambisjon om å bringe OL til folket. Åpnings-, avslutnings- og medaljeseremoni Rådhusplassen er byens festplass, og et sentrum for store nasjonale begivenheter. Her er det plass nok til alle, og nærhet til alt. Oslo ønsker å bruke sentrum; byens kommersielle og kulturelle tyngdepunkt som utgangspunkt for en folkefest med fokus på idrett og kultur. På Rådhusplassen og i Rådhuset skal det være et yrende folkeliv, hver dag. Her vil det bli storskjermer og direkteoverføring av idrettsarrangement. Byens kulturliv har kapasitet til å gjøre hver eneste medaljeseremoni til en uforglemmelig opplevelse. Olje- og skipsfartsnasjonen Norge har kompetanse på å bygge flytende installasjoner. I vårt rolige havnebasseng vil det bli laget en flytende arena til åpnings- og avslutningsseremoni. Det åpner for en tydelig hovedstadsidentitet med Akershus festning, Rådhuset og Holmenkollen i bakgrunnen. Medaljeseremoniene på Lillehammer er lagt til Stortorget. Hvis ønskelig kan de flyttes til Oslo og Rådhusplassen. Deltakerlandsby og mediesenter Lillehammer Det bygges et nytt attraktivt fritidsboligkompleks med gangavstand til alpinsenteret i Hafjell, som vil bli benyttet som deltagerlandsby under OL. For å tilrettelegge for best mulig arbeidsforhold, vil media få sitt eget mediesenter ved hver arena. 19

21 Eksisterende Anlegg Bruk i 2018 Drives av Tilskuerkapasitet 2018 minimum Bygget Bruk etter 2018 Etterbruksfond Holmenkollen Nordiske grener Oslo kommune Nasjonalanlegg 0 Hafjell Alpint Hafjell Alpinsenter Skisenter 0 Manglerudhallen Trening Oslo kommune Ishall 0 Furuset Forum Trening Oslo kommune Flerbrukshall 0 Eksisterende - oppgraderes Anlegg Bruk i 2018 Drives av Tilskuerkapasitet (min) Bygget Oppgradering Bruk etter 2018 Etterbruksfond Wyllerløypa Freestyle, snowboard Tryvann Skisenter AS Nye traseer Skisenter 0 Oslo Skisenter Grefsen Freestyle, snowboard Oslo Skisenter AS Nye traseer, halfpipe Skisenter 0 Hunderfossen Bob, aking, skeleton Lillehammer Olympiapark AS Nytt tak Nasjonalanlegg 0 Kvitfjell Alpint Kvitfjell Alpinanlegg Ny trasé, ny heis øvre del Nasjonalanlegg 0 Valle Hovin Hurtigløp skøyter Oslo kommune Innendørs skøytehall Skøyter 0 Jordal Amfi Curling Oslo kommune Totalrehabilitering Ishall 0 Nye permanente Anlegg Bruk i 2018 Tilskuerkapasitet i 2018 Grunneier Bygges av Bruk etter 2018 Etterbruksfond Mortensrud (2 haller) Kunstløp, kortbane Oslo kommune Oslo kommune Flerbrukshall og ishall 0 Stubberud Ishockey Oslo kommune Oslo kommune Kjelkehockey curling ishockey 0 Oslo Podium, Hasle Ishockey Oslo kommune Oslo kommune Flerbrukshall 0 Lillomarka Skiskyting Oslo kommune Oslo kommune Lillomarka idrettspark 0 Nye midlertidige Anlegg Bruk i 2018 Tilskuerkapasitet i 2018 Grunneier Bygges av Bruk etter 2018 Etterbruksfond Tøyenparken Skisprint Oslo kommune Oslo 2018 Park 0 IBC/MPC Lohavn Mediesenter - Oslo kommune Privat utbygger Næringsbygg 0 Olympiaparken i Bjørvika Deltakerlandsby - Oslo kommune Privat utbygger Boliger 0 Hafjell, Lillehammer Deltakerlandsby - Oslo kommune Privat utbygger Fritidsboliger 0 Akkrediteringssenter Oslo S Akkreditering - Oslo kommune Oslo Filipstad og Lohavn Medielandsby - Oslo kommune Privat utbygger Boliger 0 Rådhusplassen Seremonier Oslo kommune Oslo

22 6 Etterbruk Alt som bygges for idretten, skal brukes av idretten før, under og etter et OL. For å sikre dette, garanterer Oslo kommune for driften. Oslo 2018 innebærer opprustning og sikring av flere av våre viktigste nasjonalanlegg. Slik sett vil Oslo være den OL-byen som gir norsk idrett størst utbytte og idrettsmessig etterbruk. 6 a Etterbruk i forhold til lokale, regionale og nasjonale planer og behov OL-ringene kommer ikke i brunt. Men de kommer ikke i hvitt heller, for den saks skyld. John Carew 6 b Idrettsmessig etterbruk og driftskonsept I Oslo snakker vi ikke om etterbruk, men om bruk Oslo kommunes planer og behov for idrettsanlegg er forankret i Bystyremeldingen By i bevegelse og Kommuneplan Oslo mot I Bystyremeldingen legges det vekt på at alle i sin hverdag skal ha gode muligheter til å utøve idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, med tanke på positive egenopplevelser og helsegevinst. Det skal videre være mulig både å oppleve og utøve toppidrett i Oslo. I Oslo drives det i dag idrett innenfor 66 ulike særidretter. Samlet utgjør Osloidretten 670 idrettslag og 830 bedriftsidrettslag med til sammen medlemmer. De aller fleste av særidrettene tilbys i dag arenaer, men fortsatt er det store utfordringer knyttet til anleggsbehov. Idretter med stor oppslutning og utbredelse må ofte avvise aktive. Alle de foreslåtte ombygginger av eksisterende idrettsanlegg, samt bygging av nye, vil bidra til å dekke et allerede eksisterende behov. Etableringen av flere idrettsanlegg med internasjonal standard i hovedstaden vil bidra til regional og nasjonal utvikling og rekruttering innen de fleste idretter, også sommeridretter. Nasjonalanleggene er viktige arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser og for treningssamlinger i Norge. Ved å legge OL til Oslo vil dagens nasjonalanlegg opprustes og sikres sin videre status. Vi vil ikke etablere nye anlegg som utfordrer dagens nasjonalanlegg. Oslo vil legge nye anlegg til bydeler med stort behov og mange barn og unge Bruken av anleggene vil være i regi av skoler og idrettslag og dermed gi høy utnyttelsesgrad. De nye arenaene legges i de befolkningstette områdene i Groruddalen og Oslo Sør. Dette vil understøtte den nasjonale politikken for byutvikling i disse områdene. De nye anleggene gir høy sosialpolitisk avkastning, siden de inngår som virkemiddel i blant annet integreringspolitikken. Driftsmodellen for anleggene vil være tilsvarende den vi har i dag. Kommunen tar ansvar for den økonomiske driften av anleggene, herunder ansvar for vedlikehold, mens idrettslagene får ansvar for den daglige driften ved at de gis en driftsavtale med kommunen. For idretts- 21