SAKSPAPIRER M/VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Torsdag Tid: kl SAKSPAPIRER M/VEDTAK KOMMUNESTYRET Det blir omvisning i de nye brann- og ambulanselokalene kl for de som ønsker det. Det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretimt før kommunestyrets møte settes. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/14 12/80 FASTSETTING AV OFFISIELLE VEGNAVN I FOLLDAL 9/14 13/762 FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE-ENDRING AV MOTORSTØRRELSE PÅ FUNDIN OG MARSJØEN 10/14 13/949 STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING /14 14/89 UTBYGGING OG FAGUTVIKLING I HRO - FØRSTE TRINN 12/14 14/203 EVENTUELL INNMELDING I LOKALSAMFUNNSFORENINGEN 13/14 14/204 HØRINGSUTTALELSE - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER

2 14/14 14/229 HENVENDELSE OM KLINISK VETERINÆRPRAKSIS I FOLLDAL FRA VETERINÆR BJØRNAR LYNGSTAD STRØM 15/14 14/234 ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALGET 2013 FOLLDAL, Egil Eide ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 8/14 Sak 8/14 FASTSETTING AV OFFISIELLE VEGNAVN I FOLLDAL Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 12/80 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/12 Driftsstyret /14 Driftsstyret /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Avklaring vedtatte vegnavn 2. Forslag nye vegnavn Melding om vedtak sendes til: Statens Kartverk Land Kartverksveien HØNEFOSS Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Pb Dep, 0032 OSLO Andre dokumenter i saken: 1. INNSPILL TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert MERKNADER TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert MERKNADER TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert MERKNADER TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert INNSPILL TIL VEGNAVNKOMITEEN, datert FORSLAG TIL VEINAVN, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN, datert FORSLAG TIL VEGNAVN FOR VEI FRA RV 29 TIL BYGGEFELTET I GRIMSBU, datert HØRING PÅ VEGNAVN I FOLLDAL, datert VEGNAVN I FOLLDAL, datert HØRING NYE VEINAVN I FOLLDAL, datert SPØRSMÅL OM VEGNAVN, datert FORSLAG TIL VEINAVN FOR PARSELL NR. 1043, datert FORSLAG TIL VEGNAVN, datert SVAR PÅ FORESPØRSEL VEDRØRENDE SKILTING AV HOVDAGRENDA I FOLLDAL KOMMUNE - FV 29, datert FORSLAG PÅ VEINAVN, datert INNSPILL TIL VEGNAVN, datert INNSPILL VEGNAVN, datert INNSPILL VEGNAVN, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN I FOLLDAL, datert GRENDENAVN, datert HØRING FORSLAG PÅ VEGNAVN, datert Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 29

4 Sak 8/ FORSLAG PÅ VEINAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG TIL VEINAVN I FOLLDAL, datert HØRING PÅ NYE VEGNAVN I FOLLDAL, datert KOMMENTARER TIL KOMMUNENS FORSLAG TIL VEGADRESSERING, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN, datert INNSPILL TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert HØRING PÅ NYE VEGNAVN I FOLLDAL, datert HØRING PÅ NYE VEGNAVN I FOLLDAL, datert HØRING PÅ NYE VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN, datert FORSLAG TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert VEDR. VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert NYE ADRESSENAVN I FOLLDAL KOMMUNE - MERKNADER, datert UTTALELSE NYE ADRESSENAVNFORSLAG FOLLDAL KOMMUNE, datert FORSLAG TIL VEGNAVN I FOLLDAL SENTRUM, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN, datert SVAR - SPØRSMÅL OM VEGNAVN, datert FORSLAG TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert SVAR - VEDR. GRENDENAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN, datert INNSPILL VEINAVN I FOLLDAL, datert INNSPILL VEGNAVN I FOLLDAL, datert MERKNADER TIL VEGNAVN I FOLLDAL, datert INNKALLING TIL ARBEIDSMØTE I DRIFTSSTYRET , datert SVAR - BEBYGGELSESNAMN I FOLLDAL KOMMUNE-OPPDATERING AV INNHALDET I SENTRAL STADNAMNREGISTER (SSR), datert FORSLAG PÅ VEINAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN - PARSELL 2009, datert LOKALT INNSPILL I FORBINDELSE MED KOMITEENS ØNSKE OM NAVNEFORSLAG FRA INNBYGGERNE, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN PÅ KARTKOORDINAT N Ø 55496, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN I FOLLDAL, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN, datert FORSLAG PÅ VEGNAVN, datert BEBYGGELSESNAMN I FOLLDAL KOMMUNE-OPPDATERING AV INNHALDET I SENTRAL STADNAMNREGISTER (SSR), datert Side 4 av 29

5 Sak 8/14 Saksopplysninger: Prosjektet med fastsetting av offisielle vegnavn i Folldal er nå inne i siste fase. Driftsstyret som navnekomite startet opp sitt arbeid i mars 2012, men grunnet vakanser i administrasjonen og andre krevende saker har prosjektet hatt noe ujamn framdrift etter dette. Driftsstyret hadde to arbeidsmøter våren 2012, før det ble gjennomført en runde med innspill fra publikum. Det kom i første runde inn ca. 30 innspill/forslag. Deretter var det nytt arbeidsmøte i slutten av april 2013, der driftsstyret på bakgrunn av eget arbeid og publikumsinnspill gjorde sin foreløpige innstilling på vegnavn for samtlige veger (veger som skal ha eget navn). Den foreløpige innstillingen ble deretter lagt ut til offisiell høring med frist I høringsperioden kom det inn ca. 25 innspill/forslag. Det har også vært gjennomført to runder med oversending av navneforslag til Språkrådet / Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, i mai 2013 og januar De har dermed hatt alle navneforslag til vurdering ift. skrivemåten. Videre saksgang blir nå at driftsstyret avgir sin siste innstilling til nye vegnavn overfor kommunestyret, som fatter endelig vedtak. Deretter iverksetter administrasjonen skilting av alle veger og adressering av hver enkelt eiendom i henhold til de vedtatte vegnavnene. Alle boliger, hytter eller seter, samt næringsbygg og offentlig bygg skal etter hvert da få sin unike vegadresse. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen tilrår at vegnavnene vedtas som framlagt. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår driftsstyret å fremme følgende innstilling til vedtak overfor kommunestyret: Med hjemmel i Lov om stadnamn 5 vedtas vegnavn for Folldal kommune som vist i vedlegg. Behandling i Driftsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Driftsstyret : Driftsstyret fremmer følgende innstilling til vedtak overfor kommunestyret: Med hjemmel i Lov om stadnamn 5 vedtas vegnavn for Folldal kommune som vist i vedlegg. Behandling i Kommunestyret : Representanten Jon Olav Ryen (SP) fremmet følgende endringsforslag: (Sentrum/omegn): Egne hjem (med liten h) Avstemming: Ryens forslag fikk 4 stemmer, Driftsstyrets forslag 13 stemmer. Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 5 av 29

6 Sak 8/14 Vedtak i Kommunestyret : Med hjemmel i Lov om stadnamn 5 vedtas vegnavn for Folldal kommune som vist i vedlegg. Side 6 av 29

7 Sak 9/14 Sak 9/14 FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE- ENDRING AV MOTORSTØRRELSE PÅ FUNDIN OG MARSJØEN Arkiv: K01 &13 Arkivsaksnr.: 13/762 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/13 Forvaltningsstyret /14 Forvaltningsstyret /14 Kommunestyret Vedlegg: Høringsuttalelse fra Folldal Fjellstyre-dok.nr. 13/762-5 Høringsuttalelse fra Statskog- dok.nr.13/762-7 Høringsuttalelse fra Cato Streitlien med flere dok.nr.13/762-8 Melding om vedtak sendes til: Folldal fjellstyre v/odd Enget 2584 DALHOLEN Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Cato Streitlien med flere 2580 FOLLDAL Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE-HØRING, datert fra Folldal fjellstyre. 2. UTTALELSE TIL FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE, datert , fra Statskog. 3. MELDING OM POLITISK VEDTAK - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE-HØRING, datert SVAR -FORLENGET HØRINGSFRIST PÅ HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE, datert UTTALELSE TIL FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FERDSEL MED MOTORFARTØY I FOLLDAL KOMMUNE-HØRING, datert , fra Cato Streitlien med flere. Saksopplysninger: Kommunestyret i Folldal vedtok den i sak 26/13 reviderte retningslinjer for motorferdsel i utmark i Folldal kommune. Der ble det flertall for å endre motorstørrelsen fra inntil 6 hk til inntil20 hk på Fundin og Marsjøen som kommunens eneste sjøer over 2 kvadratkilometer. Ut i fra dette vedtaket ble det utarbeidet en lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy. Forskriften har ligget ute på offentlig ettersyn etter vedtak i forvaltningsstyret den Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 29

8 Sak 9/14 Forskriften skal nå til andre gangs behandling i forvaltningsstyret før endelig behandling i kommunestyret. Det har kommet inn høringsuttalelse fra Folldal fjellstyre, som også har hatt saken ute på egen høring. Videre er det kommet høringsuttalelser fra Statskog og Cato Streitlien med flere. Høringsuttalelsene ligger vedlagt i sin helhet. Rådmannens saksvurdering: Høringsuttalelsene viser at grunneier og Folldal fjellstyre ikke ønsker endring av motorstørrelsen. I den forbindelse har rådmannen undersøkt litt om hvor mye kommunen skal vektlegge grunneiers rettigheter. Lov om vassdrag og grunnvann(vannressursloven) sier noe om dette: Etter 16.(allmennhetens rådighet over vassdrag ) i vannressursloven: Enhver kan bruke vassdrag til a) vannuttak uten grøfting eller bruk av fast ledning eller motorkraft; b) bading i samsvar med lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet; c) ferdsel uten bruk av motor; d) motorisert ferdsel på åpent eller islagt vassdrag når det skjer i samsvar med lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke har nedlagt forbud etter annet ledd. Bruk av vassdrag i samsvar med første ledd skal skje så hensynsfullt at det ikke volder ulemper av betydning for grunneieren eller for andre brukere. Grunneieren kan forby motorisert ferdsel i vassdraget. Vassdragsmyndigheten kan sette et forbud til side dersom forbudet etter en avveining av de interessene som gjør seg gjeldende, må anses som urimelig. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at det tas en rimelig avgift for ferdsel med motorfartøy i kanaler og vassdrag som er tilrettelagt for dette formål. Annet ledd annet punktum gir grunneieren adgang til å begrense eller forby motorisert ferdsel på åpent vann som ellers er tillatt etter motorferdsellovens regler. Regelen gjelder i forhold til både motorfartøy og luftfartøy. Grunneierens forbud eller begrensning kan imidlertid overprøves av vassdragsmyndigheten. Overprøvingsmyndigheten bør legges til fylkesmannen eller kommunen. Overprøving kan skje av eget tiltak eller ved at noen interessert bringer saken inn for vassdragsmyndigheten. Grunneieren må regnes som part etter forvaltningsloven, og vassdragsmyndighetens avgjørelse blir et enkeltvedtak. En slik overprøving vil særlig være naturlig når en enkelt grunneier ved forbudet blokkerer vassdraget for ferdsel. Ved overprøvingen skal det bl.a. legges vekt på om ferdselen volder større ulemper enn vanlig i lignende vassdrag, om den har økt vesentlig, om grunneierens egen aktivitet kan bli berørt av ferdselen, og om den kan bli en belastning for naturmiljøet. Side 8 av 29

9 Sak 9/14 Regelen i annet ledd annet punktum suppleres av friluftsloven 10 om krav til forhåndssamtykke fra grunneieren når det gjelder organiserte møter, stevner og konkurranser med båt. Jurist hos Fylkesmannen er tvilende til at grunneier kan gi en bestemmelse om max 6 hk. Utelukket er det ikke ut fra en ulovfestet «fra det mer til det mindre»- betraktning. (Når loven hjemler det mer; forbud, kan grunneier forby det mindre; motor større enn 6 hk). Men dette er et usikkert hjemmelsgrunnlag og stiller uansett store krav til saklig begrunnelse. En begrensning må dessuten knyttes til fart og ikke motorstørrelse. Overprøvingsmyndigheten bør derfor benyttes. Et av argumentene for å øke motorbåtstørrelsen går på at Oppdal har 20 hk som maks motorstørrelse på Fundin (Unndalsvatnet) og at det burde være likt for samme sjø. Oppdal bygdealmenning har et styrevedtak på maks motorstørrelse på Unndalsvatnet (Fundin) på 20 hk og dette blir praktisert. Oppdal bygdealmenning har ikke registrert noe økt fornøyelseskjøring. Oppdal kommune har ikke lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy. Ut i fra høringsuttalelsene som er kommet inn er det ingen som ønsker mer fornøyelseskjøring med høyere fart på Fundin og Marsjøen. Alle ønsker bruk av motorbåt på Fundin og Marsjøen først og fremst for fiske. Som fjellstyret skriver i sin uttalelse må en være klar over at større motor ikke betyr økt sikkerhet ved dårlig vær. Ved dårlig vær med mye sjø på fjellvatn er det ikke størrelsen på båtmotoren som avgjør sikkerheten, heller tvert i mot. Det er sjøkunnskap og vurderingsevnen til båtfører som er avgjørende. Ut i fra disse vurderinger vil rådmannen anbefale Folldal fjellstyre/statskog om å lage regler for begrensning av fart om endring av motorstørrelse blir vedtatt. Rådmannen velger å legge fram saksvurderingen uten innstilling til vedtak. Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Behandling i Forvaltningsstyret : Representanten Tommy Kristoffersen, AP, fremmet følgende forslag til vedtak: Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Forskrift om ferdsel med motorfartøy i Folldal kommune vedtas. Representanten Kolbjørn Kjøllmoen, SP, fremmet følgende forslag til vedtak: Største tillatte motorstørrelse på Fundin og Marsjøen skal fortsatt være 6 hk. Avstemming: Kristoffersens forslag fikk 5 stemmer, Kjøllmoens forslag fikk 2 stemmer. Kristoffersens forslag ble dermed vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Forskrift om ferdsel med motorfartøy i Folldal kommune vedtas. Side 9 av 29

10 Sak 9/14 Behandling i Kommunestyret : Representanten Kolbjørn Kjøllmoen (SP) fremmet følgende forslag til vedtak: Største tillatte motorstørrelse på Fundin og Marsjøen skal fortsatt være 6 hk. Avstemming: Kjøllmoens forslag fikk 6 stemmer, Forvaltningsstyrets forslag fikk 11 stemmer. Forvaltningsstyrets forslag ble derved vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Forskrift om ferdsel med motorfartøy i Folldal kommune vedtas. Side 10 av 29

11 Sak 10/14 Sak 10/14 STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING 2014 Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 13/949 Saksbehandler: Camilla Svendsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 9/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Husbanken, Postboks 1404, 8002 BODØ Andre dokumenter i saken: 1. BEVILGNING AV STARTLÅN FOR VIDERETILDELING 2014, datert INVITASJON TIL Å SØKE OM STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING 2014, datert SØKNAD OM STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING 2014, datert Saksopplysninger: Folldal har for år 2014 fått tildelt kr fra Husbanken til videre utlån. Formål. Startlån fra kommunene kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan da bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om startlån. Målet er også at startlånet vil virke mer fleksibelt til å løse lokale etableringsoppgaver. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker må kunne klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Hva gis startlån til? Topp- eller full finansiering ved kjøp av bolig. Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig. Toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Utbedring av bolig. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 29

12 Sak 10/14 Rammebetingelser for kommunene: Eventuelle tap på startlån dekkes med 50 prosent av kommunen og 50 prosent av staten. Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25 prosent til dekning av administrasjonskostnader ved videre utlån. Den lokale forvaltning og betingelser ble vedtatt i kommunestyret i Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. Kommunen kan når som helst søke om tilleggs midler. Tildelte midler blir utbetalt kommunen når Husbanken har mottatt låneavtale undertegnet av ordfører og dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket. Det er anledning til å klage på Husbankens vedtak om tildeling. Kommunen skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene. Skulle innlånte midler for inneværende år ikke være tilstrekkelig, er det anledning til å søke om tilleggsbevilgninger. Rådmannens saksvurdering: Interessen for startlån har vært til stede så lenge ordningen i sin tid ble innført, dog i noe varierende grad gjennom årene. Det ser ut til å ha vært noe høyere aktivitet på boligmarkedet i Folldal de siste åra, noe vi også har registrert ved økt interesse for startlån, dog likevel slik at det er vanskelig å forutse behovet framover. Det ansees imidlertid som viktig å ha dette virkemiddelet for å kunne stimulere til rimelig og fornuftig etablering for de som måtte ha behov for det. Kommunens innlån til videre utlån har vært i noe endring de siste åra, fra kr i 2008 via kr i 2009, og kr i 2010, til kr i 2011, 2012 og Som det går fram av rammebetingelsene har kommunen mulighet for å legge til 0,25 prosent i renten for å dekke administrasjons- og forvaltningskostnader. Med tanke på at målgruppen for startlånordningen også innbefatter de mest vanskeligstilte som har problemer med å komme inn på det normale utlånsmarked, kan en slik rentepåplussing medføre en merkbar merkostnad for lånesøker. Innføring av denne ekstrarenten kan også føre til at startlånrenten vil overgå utlånsrente i andre kredittinstitusjoner. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune vedtar å ta opp et lån fra Den Norske Stats Husbank som innebærer: Startlån til videre utlån kr ,00 (enmillionkroner). Lånet avdras som serielån over 25 år hvorav 3 år er avdragsfrie, og ellers legges Husbankens betingelser som framgår av låneavtalens tekst til grunn. Det inngås avtale om flytende rente. Det tillegges ikke 0,25 prosent i renten for dekning av administrasjonskostnader. Behandling i Formannskapet : Representanten Ståle Støen, SV, fremmet følgende tilleggsforslag til: Nytt pkt 2 Formannskapet vil be om å få lokale kriterier for utlån til behandling. Side 12 av 29

13 Sak 10/14 Nytt pkt 3 Formannskapet vil be om at saksbehandlingsregler for klagebehandling vedr. startlån blir gjennomgått. Avstemming: Innstillingen enstemmig vedtatt. Støens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune vedtar å ta opp et lån fra Den Norske Stats Husbank som innebærer: Startlån til videre utlån kr ,00 (enmillionkroner). Lånet avdras som serielån over 25 år hvorav 3 år er avdragsfrie, og ellers legges Husbankens betingelser som framgår av låneavtalens tekst til grunn. Det inngås avtale om flytende rente. Det tillegges ikke 0,25 prosent i renten for dekning av administrasjonskostnader. Formannskapet vil be om å få lokale kriterier for utlån til behandling. Formannskapet vil be om at saksbehandlingsregler for klagebehandling vedr. startlån blir gjennomgått. Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Folldal kommune vedtar å ta opp et lån fra Den Norske Stats Husbank som innebærer: Startlån til videre utlån kr ,00 (enmillionkroner). Lånet avdras som serielån over 25 år hvorav 3 år er avdragsfrie, og ellers legges Husbankens betingelser som framgår av låneavtalens tekst til grunn. Det inngås avtale om flytende rente. Det tillegges ikke 0,25 prosent i renten for dekning av administrasjonskostnader. Formannskapet vil be om å få lokale kriterier for utlån til behandling. Formannskapet vil be om at saksbehandlingsregler for klagebehandling vedr. startlån blir gjennomgått. Side 13 av 29

14 Sak 11/14 Sak 11/14 UTBYGGING OG FAGUTVIKLING I HRO - FØRSTE TRINN Arkiv: H31 Arkivsaksnr.: 14/89 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: 1. Dokument 10/ BYGNINGSMESSIGE ENDRINGER INNEN OMSORG NYTT MANDAT. K.SAK 46/13 2. UTBYGGING OG ORGANISASJONSUTVIKLING HELSE, REHABILITERING OG OMSORG, datert ANSKAFFELSESPROTOKOLL-FORPROSJEKT FOR UTREDNING "BYGNINGSMESSIGE ENDRINGER INNEN OMSORG, datert Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte den å oppheve vedtaket i k.sak 46/12 om bygging av nye sykehjemsplasser ved Folldal bo- og servisesenter. I samme sak gjorde kommunestyret vedtak om å igangsette et forprosjekt som omfatter bl.a. bygging av omsorgsboliger, samt fagutvikling i enhet for helse, rehabilitering og omsorg (HRO). Forprosjektet skal være klart til politisk behandling senest I vedtaket i kommunestyret står det også at forprosjektet skal bygge på anbefalinger gitt i rapporten «Kapasitet og kostnader i omsorgstrappa» v/rune Devold AS samt st. meld 29 «Morgendagens omsorg» I vedtaket gis det også fullmakt til å benytte ekstern bistand i arbeidet. Eventuelle arbeidsgrupper kan etableres dersom det er nødvendig. For å holde god framdrift i prosjektet ble Rune Devold kontaktet med en forespørsel om han ønsket å legge inn et tilbud på videre oppdrag for Folldal kommune. Det var ønskelig at han skisserte videre plan for den delen av prosjektet som omhandler økonomi og fagutvikling. Devold ble valgt fordi han allerede var godt kjent i organisasjonen og således kunne komme fort i gang. Kommunestyret hadde også vedtatt at arbeidet skulle bygge på hans anbefalinger. Anskaffelsen ble lagt ut som en intensjonskunngjøring i Doffin. Etter at fristen for å komme med mulige innsigelser var gått ut ble det bl.a. utarbeidet en programskisse for delprosjektet som skal jobbe med fagutvikling. Denne ble forankret i «HRO- møtet» hvor avdelingsledere, konsulent, tillitsvalgte og verneombud deltar. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 29

15 Sak 11/14 Arbeidsgruppen er satt sammen av enhetsleder og avdeligsledere i HRO, hovedverneombud og noen andre sentrale fagpersoner. Mandatet for arbeidsgruppene er i tråd med vedtaket av a. Legge plan for konsentrering av oppgaver knyttet til vurdering av brukerbehov og tildeling av tjenester (forvaltning). Dette innebærer å ta steg for etablering av tildelingsfunksjon (kontor). b. Fremme forslag til reviderte kriterier for vurdering av brukerbehov og tildeling av tjenester, herunder i. hvordan en kan ta i bruk erfaringer fra Fredricia-modellen der forebygging av behov, egenomsorg, teknologi, ergoterapi og rehabilitering er sentrale deler ii. fremme forslag til lavterskeltilbud til årsgruppen for å forebygge iii. tilrettelegge for politisk drøfting av nye kriterier iv. tilrettelegge for bruk av materialet i dialogen med innbyggerne, herunder publisering på kommunens nettsider v. legge plan for å gjennomføre prosess med personale og tillitsvalgte i helse-og omsorgssektoren med sikte på å forankre de valg som er og vil bli gjort vi. samle inn informasjon om relevant velferdsteknologi for bruk i kommunen og i private hjem c. Femme forslag til hvordan de endringer som foreslås kan innarbeides som revisjon/oppdatering av Helse- og omsorgsplanen. Arbeidet gjennomføres som 3 prosessdager med oppgaver for deltakerne mellom møtene. Arbeidet ble igangsatt den Målet er å få resultatet politisk behandlet i sommer, og deretter å implementere det i revidert helse og omsorgsplan. Det har også blitt utarbeidet søknad til husbanken om boligsosialt kompetansetilskudd. Dette ble sendt Uavhengig av tilbakemeldingen på søknaden bør kommunen ha en boligsosial handlingsplan som et grunnlag for utarbeidelse av søknad til husbanken om tilskudd til bygging av bl.a. omsorgsboliger. I denne fasen foreslår rådmannen at det legges fram et forslag til en slik plan for politisk behandling som en del av helse og omsorgsplanen før sommeren. Det bør snarest settes ned en gruppe som jobber med dette. Prosjektgruppa for utbygging hadde møte den Prosjektgruppa, som er sammensatt av representanter for ansatte, tillitsvalgte, brukerorganisasjoner og politikere, hadde en gjennomgang av vedtaket fra kommunestyremøtet Det var også en gjennomgang av hva som er gjort fra administrasjonen side etter at vedtaket ble fattet, og det ble presentert noen forslag til videre framdrift. Enhetsleder for teknisk, utvikling og landbruk presenterte noen muligheter i forhold til lokalisering av omsorgsboliger, samt en skisse for mulig framdrift i henhold til bl.a. bestemmelsene i plan og bygningsloven. Avslutningsvis redegjorde Rune Devold for skissen som er utarbeidet til boligsosial handlingsplan som en del av helse og omsorgsplanen. Helse og omsorgsplanen ble vedtatt av kommunestyret For å holde framdrift i prosjektet er det viktig at man kjører parallelle prosesser. Prosjektgruppa ga sin tilslutning til at det settes ned en arbeidsgruppe som ser på behov og innhold i forhold til oppstart av planlegging av arbeidet med omsorgsboliger til yngre brukere raskt. Anbefalingene går ut på at boligene som miljø- og oppfølgingstjenesten disponerer i dag kan frigjøres til brukere av hjemmebaserte tjenester. Det bygges nye boliger med annen beliggenhet som passer bedre for yngre brukere. Detaljkartlegging av behov, mønster og Side 15 av 29

16 Sak 11/14 mengde tjenester må gjennomføres. Aktuell velferdsteknologi må kartlegges, og legges inn i planene. Et slikt anlegg bør ta høyde for drift som ressurseffektivt bofelleskap der en kan yte kvalitetstjenester, i stedet for helt adskilte boliger som krever betydelig mer ressurser uten at kvaliteten nødvendigvis blir bedre. Rask start på dette arbeidet forutsetter at kommunestyret godkjenner at dette trekkes ut av det helhetlige forprosjektet som kommunestyret har bedt om å få til behandling innen Saken behandles i AMU, råd for funksjonshemmede, styringsgruppa/formannskapet og kommunestyret før sommerferien. Sak om oppstart av reguleringsarbeidet legges fram for behandling i samme kommunestyremøte. Arbeidsgruppene som jobber med fagutvikling skal ha sine anbefalinger klare i slutten av mai. Prosjektgruppa legger den så fram til behandling i rådet for funksjonshemmede, eldrerådet, formannskap og kommunestyret. Rådmannens saksvurdering: Denne saken legges fram for det første som en undervegsrapportering til kommunestyret om arbeidet med fagutvikling og planlegging av bygging av omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser. For det andre ser rådmannen at vi kan få til en raskere behandling av de delene som omhandler planlegging av bygging av omsorgsboliger for yngre brukere. Med å forsere denne delen av prosjektet vil man raskere får frigjort omsorgsboliger i tilknytning til bo og servicesenteret, samtidig som man får bygd mer funksjonelle leiligheter til yngre brukere med mer hensiktsmessig beliggenhet. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Med henvisning til vedtak i k.sak 46/13 «bygningsmessige endringer innen omsorg - nytt mandat», fremskyndes arbeidet med å forprosjektere bygging av omsorgsboliger for yngre brukere. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette egen arbeidsgruppe for forprosjekt «omsorgsboliger til yngre brukere». Arbeidet skal foregå innenfor mandat gitt av kommunestyret i sak 46/ Det settes ned en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til boligsosial plan. Denne gruppa består av rådmannen og enhetsledere for TLU, Oppvekst, HRO og NAV. Gruppa ledes av rådmannen. Forslag til boligsosial plan som en del av helse og omsorgsplanen legges fram for politisk behandling i juni. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 16 av 29

17 Sak 11/14 Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Med henvisning til vedtak i k.sak 46/13 «bygningsmessige endringer innen omsorg - nytt mandat», fremskyndes arbeidet med å forprosjektere bygging av omsorgsboliger for yngre brukere. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette egen arbeidsgruppe for forprosjekt «omsorgsboliger til yngre brukere». Arbeidet skal foregå innenfor mandat gitt av kommunestyret i sak 46/ Det settes ned en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til boligsosial plan. Denne gruppa består av rådmannen og enhetsledere for TLU, Oppvekst, HRO og NAV. Gruppa ledes av rådmannen. Forslag til boligsosial plan som en del av helse og omsorgsplanen legges fram for politisk behandling i juni. Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. Med henvisning til vedtak i k.sak 46/13 «bygningsmessige endringer innen omsorg - nytt mandat», fremskyndes arbeidet med å forprosjektere bygging av omsorgsboliger for yngre brukere. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette egen arbeidsgruppe for forprosjekt «omsorgsboliger til yngre brukere». Arbeidet skal foregå innenfor mandat gitt av kommunestyret i sak 46/ Det settes ned en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til boligsosial plan. Denne gruppa består av rådmannen og enhetsledere for TLU, Oppvekst, HRO og NAV. Gruppa ledes av rådmannen. Forslag til boligsosial plan som en del av helse og omsorgsplanen legges fram for politisk behandling i juni. Side 17 av 29

18 Sak 12/14 Sak 12/14 EVENTUELL INNMELDING I LOKALSAMFUNNSFORENINGEN Arkiv: 024 Arkivsaksnr.: 14/203 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/14 Kommunestyret Vedlegg: Statutter/Vedtekter for Lokalsamfunnsforeningen Melding om vedtak sendes til: Lokalsamfunnsforeningen, postboks 150, N-2451 Rena E-post: post@lokalsamfunnsforeningen.no Saksopplysninger: Leder for Lokalsamfunnsforeningen (LSF) Ole Gustav Narud orienterte om foreningens arbeid i kommunestyret den LSF er partipolitisks nøytral og har et tredelt formål: (i) Demokrati: LSF har som formål å verne om demokratiske institusjoner på lokalt og regionalt nivå og den demokratiske tradisjon og praksis som er etablert i Norge i årene etter Demokrati forstås som de styreformer som er omtalt i Grunnloven, Kommuneloven og annet lovverk. Samfunnet endres mer eller mindre kontinuerlig og samfunnsmessige institusjoner må tilpasses de nye krav som befolkningen i et velferdssamfunn stiller, men det må ikke skje på tvers av folkemeningen i de berørte områder og uten at konsekvensene av ulike endringsforslag er nøye vurdert. (ii) Autonomi: LSF har som formål å verne om det lokale og det regionale selvstyre. Lokale demokratiske institusjoner blir en illusjon uten selvstyre (autonomi) i saker som gjelder lokale og regionale forhold og hvor tungtveiende grunner for nasjonale løsninger ikke er tilstede. (iii) Bosettingsmønsteret: LSF er av den oppfatning at det er en avgjørende sammenheng mellom bosettingsmønsteret i landet og eksistensen av lokale og regionale demokratiske institusjoner. LSF kan på forespørsel bistå medlemskommuner i spørsmål om kommunesammenslutninger. LSFs virksomhet skjer innenfor rammen av det arbeidsprogram landsmøtet til enhver tid har vedtatt. På Lokalsamfunnsforeningens facebookside står følgende: Lokalsamfunnsforeningen arbeider for lokaldemokrati og desentralisering. Foreningen ønsker å delta i debatten om kommunestrukturen og det lokale folkestyret, og er motstander av tvangssammenslutning av kommuner. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 29

19 Sak 12/14 Lokalsamfunnsforeningen ble stiftet etter at syv ordførere fra alle partier som er representert på Stortinget sendte ut et opprop som tok til orde for dannelsen av en forening våren ordførere støttet dette oppropet før valget i I budsjettet for 2014 ble det lagt inn kr. 5000,- i tilfelle Folldal kommune skulle velge å melde seg inn i foreningen. Rådmannens saksvurdering: Lokalsamfunnsforeningen er en organisasjon med et politisk standpunkt i forhold til kommunestrukturendringer. Medlemskap i en interesseorganisasjon som Lokalsamfunnsforeningen et politisk spørsmål, og rådmannen legger fram saken uten innstilling. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Behandling i Kommunestyret : Representanten Ståle Støen (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: Folldal kommune melder seg inn som fullverdig medlem i Lokalsamfunnsforeningen fra dd. Avstemming: Støens forslag fikk 11 stemmer, 6 stemmer mot. Vedtak i Kommunestyret : Folldal kommune melder seg inn som fullverdig medlem i Lokalsamfunnsforeningen fra dd. Side 19 av 29

20 Sak 13/14 Sak 13/14 HØRINGSUTTALELSE - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/204 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 13/14 Kommunestyret Vedlegg: Høringsbrev reservasjonsordning for fastleger Høringsnotat reservasjonsordning for fastleger Melding om vedtak sendes til: Helse- og omsorgsdepartementet, postmottak@hod.dep.no. Saksopplysninger: Helse og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon). Høringsnotatet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel for forskrifter hvor fastleger kan få mulighet til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, da først og fremst abort. Departementet foreslår videre en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 fjerde ledd, som vil gi utvidet rett til å skifte fastlege fra en fastlege som har reservert seg mot abort. Dette innebærer at kommunen kan inngå avtale med fastlegen om at vedkommende kan reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Høringsfristen er satt til Rådmannens saksvurdering: Selv om det er kommunen som inngår fastlegeavtaler mener administrasjonen at en eventuell reservasjonsrett for fastleger bør avgjøres av Stortinget. Det vil etter vår mening være uheldig om et slikt samvittighetsspørsmål skal avgjøres i den enkelte kommune. Folldal kommune ønsker ikke at kommunens fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Kommunen ser det som viktig å ivareta kvinnens rett til abort, og kan ikke se at fastlegens personlige oppfatning skal kunne stå i veien for et likeverdig og forutsigbart tilbud hos pasientens fastlege. Kommunen har plikt til å gi nødvendig helsehjelp, og i små kommuner som Folldal vil en reservasjonsrett kunne føre til uønsket belastning for kvinner som trenger legehjelp i en vanskelig situasjon. Dersom fastlegen skal kunne reservere seg mot å henvise til abort vil dette vanskeliggjøre kommunen sitt ansvar for å sørge for at alle får det helsetilbudet de har rett til. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 29

21 Sak 13/14 Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår kommunestyret å vedta følgende høringsuttalelse: 1. Gjeldende lovverk gir ikke fastlegene mulighet til å reservere seg mot henvisning til abortinngrep. Folldal kommunestyre er enig i dagens lovgivning på dette området og går følgelig mot høringsforslaget om å endre helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. 2. Dersom lovene likevel blir endret, ber Folldal kommunestyre om at det ikke blir gitt anledning for den enkelte kommune til å stille lokale krav. Lovene og forskriftene må i stedet fastsette felles nasjonale krav/vilkår som gjelder alle landets kommuner. Behandling i Kommunestyret : Representanten Elin K. Nyvoll (AP) fremmet følgende forslag til nytt pkt 2: Folldal kommune vil ikke inngå avtale om reservasjonsrett med sine fastleger. Pkt 2 i innstillingen blir pkt 3. Representanten Elin K. Nyvoll ba om gruppemøte. Dette ble innvilget og møtet ble hevet. Møtet settes på nytt. Representanten Elin K. Nyvoll trakk sitt opprinnelige forslag og fremmet følgende forslag til nytt pkt 3: Dersom det blir gitt anledning for den enkelte kommune til å stille lokale krav, vil Folldal kommune ikke inngå avtale om reservasjonsrett med sine fastleger. Avstemming pkt for pkt: Pkt 1: 16 stemmer for innstillingen, 1 stemme mot. Pkt 2: Innstillingen enstemmig vedtatt. Pkt 3: 16 stemmer for Kjøllestads forslag og 1 stemme mot. Vedtak i Kommunestyret : 1. Gjeldende lovverk gir ikke fastlegene mulighet til å reservere seg mot henvisning til abortinngrep. Folldal kommunestyre er enig i dagens lovgivning på dette området og går følgelig mot høringsforslaget om å endre helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. 2. Dersom lovene likevel blir endret, ber Folldal kommunestyre om at det ikke blir gitt anledning for den enkelte kommune til å stille lokale krav. Lovene og forskriftene må i stedet fastsette felles nasjonale krav/vilkår som gjelder alle landets kommuner. 3. Dersom det blir gitt anledning for den enkelte kommune til å stille lokale krav, vil Folldal kommune ikke inngå avtale om reservasjonsrett med sine fastleger. Side 21 av 29

22 Sak 14/14 Sak 14/14 HENVENDELSE OM KLINISK VETERINÆRPRAKSIS I FOLLDAL FRA VETERINÆR BJØRNAR LYNGSTAD STRØM Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 14/229 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 14/14 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Bjørnar Lyngstad Strøm, 2580 Folldal Aina Kveberg, 2560 Alvdal Arve Silkoset, Verket, 2580 Folldal Andre dokumenter i saken: Ingen. Saksopplysninger: Henvendelsen fra Bjørnar Lyngstad Strøm: Etter budsjettvedtak for 2014 har veterinær Bjørnar Lyngstad Strøm både gjennom kommunestyrets spørretime og gjennom leserinnlegg gitt uttrykk for usikkerhet rundt stabiliteten på den kliniske veterinærpraksisen i Folldal. Ordfører inviterte Strøm til møte den 26. mars. Tilstede på møtet for Folldal kommune var ordfører Egil Eide og jordbrukssjef Bjørn Gussgard. Bjørnar Lyngstad Strøm framla på dette møtet følgende ønsker: -Kommunen opprettholder en post på driftsbudsjettet med generell veterinær driftsstøtte på Kriterier for tildeling bør være at man søker etterskuddsvis, og betinger at man gjør klinisk dyrlegepraksis i Folldal. Kommunen fordeler midlene skjønnsmessig etter andel av praksisen utført av hver enkelt veterinær. -Det innføres et kommunalt sesongtillegg til veterinærvakt kveld, natt og helg i mai måned. Beløpet foreslås satt til , og er da et beløp anslått ut fra generell tariff for offentlig veterinærvakt. Midlene kan søkes på etterskuddsvis av veterinærer som har påtatt seg vaktjobb i Folldal på kveld/natt/helg i mai utover veterinærvaktas rammer. Hvis det innkommer søknader med totalbeløp over budsjettpostens størrelse, kan kommunen foreta en skjønnsmessig tildeling basert på begrunnet søknad med timelister. Bjørnar Lyngstad Strøm viste i møtet til vaktdistriktet for kommunene Oppdal, Rennebu og Meldal, der kommunene på frivillig basis har gått inn med et sesongtillegg i lammingsperioden, da veterinærvakt med kun en veterinær på vakt i dette vaktdistriktet ikke er tilstrekkelig. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 29

23 Sak 14/14 Organisering av klinisk veterinærtjeneste i Norge og Folldal I 2002 ble hele veterinærtjenesten omorganisert i Norge, og det ble et klart skille mellom forvaltning av lover og regelverk som ble lagt til Mattilsynet, og klinisk praksis med behandling av dyr som skulle utføres av veterinærer som var selvstendig næringsdrivende. Denne todelingen eksisterer fortsatt. Fra overtok kommunene ansvaret fra staten for at det «er en tilfredsstillende veterinærdekning» og overtok også ansvaret for å administrere offentlig veterinærvakt på kveld, natt, helg og helligdager. Mellom klokka og på hverdager er det ingen godtgjort vaktordning for veterinærer i klinisk praksis. Veterinærtilbudet er overlatt til veterinærer som driver egen næring, og veterinærer har fri etableringsrett. Hver enkelt dyreeier står helt fritt til å benytte den veterinær man måtte ønske, men geografi og avstander vil selvsagt i praksis sette begrensninger. Fra klokka om ettermiddagen til klokka på morgenen og på helg og helligdager er det offentlig veterinærvakt. Folldal er organisert sammen med Alvdal i et veterinærdistrikt med en veterinær på vakt for distriktet. Det betales ut vaktgodtgjørelser for at veterinæren skal ha en tilgjengelighet, og øvrig finansiering går gjennom brukerbetaling. Folldal kommune forvalter etter avtale med Alvdal det felles vaktdistriktet. For 2013 ble mottatt kr ,- som kommunen da videreformidlet som vaktgodtgjørelser etter faste satser. Kommunen inngår avtaler med de veterinærer som deltar i vaktordningen. For tiden er det til sammen 6 veterinærer som er godkjent for veterinærvakt i Alvdal og Folldal vaktdistrikt. Gjeldende avtaler i vaktdistriktet gjelder fram til , etter at det ble gjennomført en anbudskonkurranse i Veterinærene med vaktavtale har 3 måneders oppsigelse på veterinærvakt. Pr dags dato har Folldal kommune ikke mottatt noen oppsigelse på noen av de 6 avtalene om veterinærvakt som foreligger. For å støtte kommunene med å ivareta ansvaret for at eget område har en tilfredsstillende veterinærdekning opprettet staten i 2008 en ordning med et eget «stimuleringstilskudd». Dette tilskuddet er ment for kommuner med store avstander, lavt dyretall og dårlig næringsgrunnlag for veterinærer. Hvert fylke mottar en sum som fylkesmannen videreformidler til kommunene etter søknad. Kommunene velger selv hvilke stimuleringstiltak som er aktuelle. Folldal kommune søkte om slikt tilskudd med kr for 2014, men søknaden er så langt ikke endelig avklart av fylkesmannen. Det muntlige signalet fra fylkesmannens saksbehandler er at søknaden fra Folldal trolig blir avslått grunnet at Folldal ikke tilfredsstiller tilskuddsordningens kriterier med lav dyretetthet og dårlig næringsgrunnlag for veterinærer. De kommuner som for 2013 mottok slikt tilskudd i Hedmark var Engerdal, Trysil, Rendalen og et fellestiltak for kommunene Elverum/Åmot og Stor Elvdal. Historikken rundt driftstilskudd til veterinærer i Folldal kommune Folldal kommune har hatt driftstilskudd til veterinærer fra Før 2003 hadde Folldal fra midt på 1980 tallet en kommuneveterinær med stillingsformål klinisk praksis som mottok lønnstrinn 1 i fast lønn, og tok resten av inntekt fra brukerbetaling. Kommunen hadde også en ordning med skyssutjevning med kostnadsramme for å subsidiere kjøring som ble tatt vekk fra driftsbudsjettet i 2003/2004. Driftstilskuddet til fordeling var ved oppstart i 2003 kr , og har de siste årene vært kr Kriterier for tildeling av driftstilskudd ble vedtatt av kommunestyret i 2003, og var til og med 2012 uendret. Kriteriene har vært: - Veterinæren måtte være bosatt i Folldal kommune. Side 23 av 29

24 Sak 14/14 - Veterinæren måtte drive klinisk veterinærpraksis i Folldal. - Veterinæren skulle være godkjent for veterinærvakt innenfor vaktdistriktet Folldal til enhver tid tilhørte. -Det skulle være en skjønnsmessig fordeling av tilskudd til veterinærer som tilfredsstilte disse kriteriene etter innbyrdes fordeling av vakter og øvrig klinisk praksis. Ved behandling av driftsbudsjettet for 2013 ble driftstilskuddet til veterinærene fjernet. Kuttet var et av mange tiltak som ble vedtatt for å få ned kommunens kostnadsnivå. 8. mai 2013 vedtok kommunestyret å gjeninnføre et tilskudd på kroner for I vedtaket lå det nye kriterier for tildeling. Det var ikke lengre krav til bosetting i Folldal, men ble satt føringer blant annet i forhold til praksisen i Folldal og bemanning av en vakt telefon på dagtid og bemanning av praksisen i mai i lammingsperioden. I desember 2013 ble det vedtatt driftsbudsjett for 2014 med til sammen kr i tilskudd. Tilskuddet ble vedtatt med de opprinnelige kriteriene om bosetting i Folldal, i tillegg til klinisk veterinær praksis og deltakelse i vaktordningen. Rådmannens saksvurdering: Veterinærene som driver klinisk praksis i Folldal er selvstendig næringsdrivende. En selvstendig næringsdrivende definerer selv sitt eget tjenestetilbud. Kommunestyret vedtok i behandlingen av driftsbudsjettet for 2013 å fjerne driftstilskuddet til veterinærene, og har deretter gjeninnført et driftstilskudd med redusert omfang. Det er veterinærene selv som har avgjort hvilke konsekvenser dette skal få i forhold til tilbudet til dyreeierne. Folldal kommune hadde til og med 2012 et generelt driftstilskudd til klinisk praktiserende veterinærer i Folldal med formål å ha klinisk praktiserende veterinærer bosatt i kommunen. Dette driftstilskuddet var fra kommunen sin side ikke knytta opp mot de deler av veterinærtilbudet som det nå har vært knytta usikkerhet til, som ekstra bemanning i lammingsperioden i mai eller bemanning av telefonen utenom den faste telefontida om morgenen. Etter dyrehelsepersonellovens 3a skal kommunen «sørge for tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell» og kommunen har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Kommunens ansvar ligger på overordnet nivå, og ikke i forhold til hvert enkelt dyr som måtte ha et behandlingsbehov. De klinisk praktiserende veterinærene har noen avtaler og lovverk å forholde seg til; -Avtale om offentlig veterinærvakt inngått med kommunen, med tre måneders oppsigelse. -Avtale med GENO om inseminering på storfe, med krav til tilgjengelighet. -Veterinærene plikter i forhold til dyrehelsepersonellovens 14 å «yte den hjelp vedkommende evner» når det «etter tilgjengelige opplysninger må antas at øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig». Denne plikten innebærer å bistå dersom dyreeier oppnår kontakt, men den enkelte veterinær har selvsagt ikke noen plikt til alltid å være tilgjengelig. -Etter dyrehelsepersonellovens 12 og 13 har veterinærene en plikt til å medvirke til et etisk forsvarlig dyrehold og har plikt til å utøve sin virksomhet på en faglig forsvarlig måte. Dersom dagens ordning ikke skaper en tilfredsstillende veterinærdekning må kommunen vurdere tiltak for å ordne opp i dette. Kommunene har et overordnet ansvar for å sørge for at det er tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell, og veterinærene har også sitt ansvar for å sikre at måten man organiserer tjenesten på ikke går ut over dyrevelferden. Det er veterinærene som selv driver sin praksis og som må ta ansvaret for de avgjørelser som tas i Side 24 av 29

25 Sak 14/14 egen veterinærpraksis fra dag til dag. Når man driver en veterinærpraksis i et område finnes det til en viss grad også en etisk forpliktelse mellom veterinær og kunde. I den saken her kan det se ut til at et kommunalt tilskudd kan sikre et nødvendig servicenivå for å sikre en forsvarlig praksis overfor dyreeiere. I denne saken har det vært en uenighet mellom Folldal kommune og dyrlegene om hvilket ansvar kommunen har for å bidra med økonomisk tilskudd, og hvilket ansvar dyrlegene har til å organisere en forsvarlig praksis innenfor gitte rammer. Det er vanskelig å gi noen bastant konklusjon på om det er nødvendig eller ikke nødvendig å gi tilskudd eller andre midler over driftsbudsjettet for å stimulere til at det oppnås tilfredsstillende veterinærdekning i Folldal. På den ene side har dyretallet og dermed markedsgrunnlaget i Folldal ikke gått nedover de siste åra. Tvert i mot har tallet på mjølkekyr og sau holdt seg stabilt, mens antallet hester og hunder over en 10 års periode har økt. I følge fylkesmannen har Folldal et dyretall og et næringsgrunnlag for veterinærer som medfører at statlig stimuleringstilskudd ikke er nødvendig. På den annen side er Folldal et område med begrenset arbeidsmarked og med ganske stor avstand til større befolkningskonsentrasjoner. Å skaffe en arbeidsplass nummer 2 til en familie kan være en utfordring. Folldal har også avstand til klinisk praktiserende veterinærer i nabokommuner og tilkalling av veterinær fra for eksempel Oppdal, Dovre eller Tynset vil kunne bli kostbart. Konkurransen om å betjene Folldal sitt husdyrhold fra de veterinærer som driver praksis i nabokommunene er derfor begrenset. Når man skal vurdere omfanget av offentlige midler bør det være rimelig å trekke inn all offentlig virkemiddelbruk og ikke utelukkende tilskuddet fra Folldal kommune. Vaktgodtgjørelsen på offentlig veterinærvakt har ikke hatt endringer utover normal justering etter prisutvikling i samfunnet for øvrig. Driftstilskuddet fra Folldal kommune startet i 2003 på før det gikk ned til , og er nå på årlig. Veterinærene i Folldal mottok for 2013 til sammen fra Stor Elvdal kommune for betjening av gardsbrukene i nordvestlige delen av Stor Elvdal, mens de i 2003 ikke mottok midler fra Stor Elvdal for dette. Man står i denne saken overfor noen paradokser. Folldal hadde til og med 2012 et velfungerende klinisk veterinærtilbud. Kommunen valgte i en kuttprosess der alle kommunale tjenestetilbud ble vurdert opp mot hverandre å fjerne driftstilskuddet til veterinærene. Deretter oppstod en betydelig turbulens og usikkerhet for brukerne av veterinærtjenestene. Dersom man velger å imøtekomme ønsket om et sesongtillegg på vil Folldal kommune være oppe på en kostnad på samlet som er så vidt mere enn før kuttet, men med færre eller i følge leserinnlegget i Arbeidets Rett muligens ingen veterinærer bosatt i Folldal og fortsatt med en god del usikkerhet hengende igjen for framtidig veterinærtilbud. Et velfungerende klinisk veterinærtilbud er en viktig forutsetning for hold av produksjonsdyr, ut fra både økonomiske og dyreetiske betraktninger. En mjølkekubonde eller sauebonde kan ikke som en hunde- eller katteeier ta med seg det sjuke dyret i privatbilen til et veterinærkontor på Tynset eller på Oppdal. Hovedandelen av verdiskapning og sysselsetting i landbruket utgjøres i en grovforkommune som Folldal av husdyrbruket. Folldal er en landbrukskommune der landbruket betyr mye både i direkte sysselsetting, og gjennom at landbrukets verdiskapning skaper sekundær sysselsetting i en lang rekke andre lokale næringer. Dersom veterinærtilbudet svekkes vil dette kunne svekke motivasjonen for å satse på husdyrbruk og landbruk blant gardbrukerne, som igjen vil kunne gi uønskede ringvirkninger for folketall og bosetting for hele Folldal. Side 25 av 29