KONGENS GATE HAVNEGATA TORVGATA BANK NYBYG DRONNINGENS GATE. Offentlig passasje byens gatestruktur beholdes

Transkript

1 PERSPEKTIV FRA KONGENS GATE NYE BODØ RÅDHUS Norsk Rådhus Selv om man i Norge har en sterk tradisjon for å bygge i tre, har materialet ikke spilt en vesentlig rolle i større norske byggeprosjekter de seneste hundre år. I stedet har stål og betong har vært dominerende - også i Bodø. Men tre har, som byggemateriale, mange innlysende fordeler, ikke minst når det gjelder miljøhensyn. Tre har et minimalt energiforbruk i forbindelse med produksjonen. Tre opptar og binder store mengder CO2 og hører dermed til blant de absolutt mest bærekraftige byggematerialer. Dessuten har den teknologiske utviklingen betydd, at vi i dag er i stand til å bruke trekonstruksjoner i selv meget store bygninger. I utvidelsen av Bodø Rådhus har vi valgt tre som det gjennomgående materiale. Delvis på grunn av materialets innlysende tekniske kvaliteter, som avspeiles i norsk byggeskikk, men i like høy grad også på grunn av treets taktile og sanselige kvaliteter som er allestedsnærværende når du kommer inn i en trebygning, -likegyldig om det er en stavkirke eller en familiebolig. Mens betong og stål er hardt og presist, er treet levende. Det dufter, det føles behagelig, og det blir flottere med årene. Byhusene i Bodø by er tradisjonelt bygd med saltak og mange hus er utført i tre. Monumentalbygningene omkring Rådhusplassen er eksempler på gjenreisningsarkitektur fra perioden etter andre verdenskrig. De springer ut av en tid preget av modernismen, men de forener også det moderne med en respekt for historien. Både i rådhuset og i domkirken implementeres tradisjonelle bygningsformer i en moderne kontekst. Bygningene med saltak ved Rådhuset danner en forskutt komposisjon, og i domkirken avskjæres de på en uventet måte. Saltak i profil mod Dronningens gate Flate tak omkring Dronningens gat Fremtidens rådhus Fremtidens rådhus er både fortidens og nåtidens rådhus. Et rådhus som rommer både erfaringer og forventningen om en lys framtid for alle Bodøs borgere. Tilpasset bankens gesimshøyde Samme gesimshøyde som rådhus Bodøs nye rådhusbygning blir, som det eksisterende rådhus, en nyfortolkning av saltakshuset - et enkelt og ukomplisert motiv, som innskriver seg i byens tradisjon. En frittliggende enhet som tilpasses omgivelsene, nabohusenes høyde og stedets karakter. På samme tid er det en moderne, fleksibel og transparent kontorbygning, som forbinder fortid og tradisjon med en foranderlig fremtid. Saltakenes helning sikrer lys og luft i rommene mellom rådhusets tre hovedbygninger og det nye. Bodø Rådhus sammensmelter dermed kvalitetene fra det moderne rasjonelle kontorhuset og klassisk byggeskikk. Tilbygget er et stort volum, som respekterer byen og omgivelsene, ved å bevare en gesimshøyde tilpasset den eksisterende bygningsmasse og utnytte den store saltakskonstruksjonen til moderne, attraktive arbeidsplasser. Formålet med utbyggingen av Bodø rådhus er å samle mange spredte funksjoner på et sted. Samtidig skal utbyggingen styrke et sterkt faglig fellesskap mellom ansatte i både de nye og eldre bygninger. Nye Bodø Rådhus skal bygge bro mellom fortid og framtid og gå i dialog med omgivelsene og den lokale byggeskikken. Vi ønsker at husets arkitektur, organisering og materiale, skal symbolisere verdiene bærekraftighet og nærvær. En bygning i byen Rådhuset skal som enda en bygning i byen, signalisere til byens borgere, at Bodøs offentlige administrasjon er en åpen, tilgjengelig og nærværende del av byens liv. Derfor er det viktig å bevare oppdelingen av bygningsanlegget i mindre enheter. Byens borgere kan bevege seg mellom husene i passasjer som innføyer sig i Bodøs veinett og som tilpasser seg byens menneskelige skala. Oppdelingen av rådhuset oppstår naturlig ved å bygge videre på den allerede eksisterende bebyggelsesstruktur og tilføye den nye bygningen som en selvstendig bygningskropp. Ankomsten vil, som den alltid har gjort, gå gjennom det eksisterende rådhus. To kryssende akser /passasjer møter hverandre i bebyggelsens sentrum hvor et nytt resepsjons og ankomstområde er plassert som et samlende fordelingstorg borgertorget - med adgang til bankbygningen, det eksisterende rådhus og nybygget. Hovedinngangen ligger fortsatt på Rådhusplassen, men det vil også være offentlig adgang fra motsatte side - via Dronningens gate fra passasjen mellom bankbygningen og det nye tilbygget. I nivået over resepsjonsområdet etableres en takplass med adgang fra alle tre rådhusbygninger. Den er en del av et rekreativt bånd som sikrer en offentlig forbindelse på tvers mellom Torvgata og Havnegata. HAVNEGATA NYBYG KONGENS GATE Gammelt og nyt Samtlige bygninger er forbundet av et nyt borgertorg i første etasje (nivå -1), som fungerer som det primære samlings- og fordelingnivå. Nybygget og eksisterende rådhus har ytterligere forbindelse via sammenbygning på nivå 1, 2, 3. Et moderne rådhus er en kulturell bygning med utadvendte funksjoner. Borgertorget blir det nye og inviterende rom til møtet mellom kommunen, borgerne og samfunnet, som samler og fordeler. BANK DRONNINGENS GATE TORVGATA Offentlig passasje byens gatestruktur beholdes For å framtidssikre det samlede kompleks er nybygget fleksibelt organisert med åpne etasjeplaner som kan innredes med cellekontorer og åpne kontorlandskap i en ønsket kombinasjon. Toaletter, møtelokaler, tekjøkkener, trapp og heiser er plassert sentralt. Garderobe og mindre printerenheter plasseres lokalt i nisjer ved cellekontorene og som mobile enheter i de åpne kontorarealer. Sirkulasjonsprinsipp + elevator elevator Vi har prioritert enkle bevegelseslinjer og få innganger, for å minimere forstyrrende aktivitet i avdelingene og slik at bygningenes åpne og offentlige funksjoner oppleves som overskuelige. En god fleksibilitet med organisasjonsprinsipper for offentlige/ikke offentlige fasiliteter. Innredningen framstår enkel og i tråd med ønsket om å skape en moderne arbeidsplass, som understøtter mange forskjellige møtesituasjoner både de profesjonelle og uplanlagte, de formelle og uformelle. Fjord og fjell Uansett våres anstrengelser for å skape gode byer og bygningsverk, er det stadig nærheten til naturen - fjorden og fjellet - som er Bodøs absolutt største aktiva. Ved å bygge høyt ved rådhuset får vi mulighet for å feire den enestående utsikt til fjord og havn mot nord og fjellet mot sør. Der hvor nybygningen blir høyere enn byens tak etableres en generøs takterrasse med forbindelse til kantine/restaurant og utsikt til havnen og byen mod nordvest. Den store vannrette flaten er i samspill med de omkringliggende flate tak, og med offentlig tilgjengelighet har utsiktsplattformen potensiale til å bli byens tredje rom. De store loddrette nordvendte glassfasader mod terrassen sikrer de ansatte utsikt mod fjorden. Rådhuskantinen kan brukes til andre aktiviteter enn lunsjpausen, f.eks. arrangementer som allmøter, musikkarrangementer og foredrag. På kvelden kan den bli til Rådhusrestauranten, hvorfra gjester kan nyte den fantastiske utsikt og kveldssolen. FJELL FJORD Mot sør åpnes utsikten mot fjellet med en fasade utført i gullaminert speilglass. Fasaden avskjæres i en vinkel på 45 grader for å forhindre direkte sollys og dermed overopphetning og blending. Dette minsker behovet for ventilasjon, solavskjerming og bruken av kunstig belysning i det eksisterende rådhus betydelig. Speilglasset har samme effekt og reflekterer samtidig lys ned på nord fasaden av det eksisterende rådhus og til rommet mellom de to bygninger, som ellers ville ligge i skygge. Den gyllne overflaten og dagslysinnfallet opphøyer dermed mellomrommet, som om dagen blir et interessant passasje- og oppholdsrom og på kvelden sikres trygghet ved hjelp av sensoraktivert belysning. Når det eksisterende rådhus skal vokse til 400 arbeidsplasser blir et tilbygg markant. Allikevel har vi tilstrebet å gjøre minst mulig inngrep i de eksisterende bygninger og å tilpasse den nye bygning konteksten ved å underordne seg byens høyder. Men i motsetning til de eksisterende historiske bygninger er den nye bygnings fasade - en fasettert struktur av glass og tre - uten hierarki. Med kulturspor og bruken av tre adskiller rådhusutvidelsen sig fra Bodøs kommende storstilede prosjekter og nettopp fordi den byr på et nytt arkitektonisk språk og andre opplevelser innskriver prosjektet seg i fin sammenheng med byens øvrige nye arkitektur. 1

2 MODELFOTOS PERSPEKTIV FRA DRONNINGENS GATE Plan 7 Plan 6 Plan 5 HS avdeling Plan 4 kantine, takterasse møterom Plan 3 Rådmann, kommuneadvokat, økonomi, lønn, saler, personal innkjøp Plan 2 OK avdeling, eiendomskontor, Team Bodø Plan 1 hovedinngang, kommunikasjon,byggesag byplan, kommunalteknikk, tildeling, bolig borgertorg, kommunikasjon, landbrug, trykkeri, renholdssentral, kommunalteknik, galleri arkiv, teknik, geoteknik 3 C-C D-D

3 E-E PERSPEKTIV PASSASJE OG KONTOR (ENKEL) ENERGISTRATEGI Vi har hovedsakelig jobbet med passive tiltak som selve utformingen av arkitekturen kan bidra med: solorientering, fasadeutforming og materialebruk.. Dagslys og ventilasjon Utforming med dagslysforhold skaper passivt energitiltak og er avgjørende for medarbeidernes trivsel. Ventilasjonen av bygningen etableres som hybridventilasjon. I cellekontorene er det mulighet for å åpne vinduet, nettopp fordi et godt personlig tilpasset arbeidsmiljø er avgjørende for veltilpassheden. Bodøs nye rådhus har potensial for å lede vei i innsatsen om å oppnå CO2-nøytralitet ved selv å være et utstillingsvindu i grønn teknologi. Ved generelt å prioritere innsatsen for rådhusets (og kommunens) egen bygningsmasse kan det oppnås besparelser. Disse tiltak er f.eks. isolering av eksisterende klimaskjerm, montering/optimering av styring til varme og ventilasjon, samt renovering av belysning. Derutover utfases konvensjonelle energiformer, og erstattes av grønn energi hvor det er mulig. Endelig bør det gjennomføres pilotprosjekter, med det formål å avprøve nye energirenoveringstiltak, herunder f.eks. installering av solcelleanlegg, og det undersøkes, hvordan dette evt. kan utbredes til flere bygninger. Rådhuset bør ha fokus på energibesparende løsninger, vurdere alternativer og bruke den best tenkelige teknologi og miljøcertifiserte materialer. Det nye Borgertorg kan benyttes aktivt til å synliggjøre Rådhusets, og kanskje på sikt hele Bodøs ressursforbruk, for dermed å motivere borgerne til å bli energivennlige og bedre til at spare. Det krever elektronisk innsamling av data og et energiledelsessystem til å styre kommunens energiforbruk. Nye tiltak og gode resultater flashes offentlig på skjermer på servicetorget og er med til at danne ringer i vannet... Miljøbelastning Målsetningen for forslaget er å skape en bygning som gjør bruk av materialer, som har en liten miljøbelastning og som sikrer et godt inneklima. Et kontor hus med et lavt energiforbruk, som i både realiserings- og driftsfasen har en lav CO2-belastning. + ingen overopphetning fra sør -sol + refleksjon av lys på nord fasade av eksisterende rådhus Konstruksjon og fleksibilitet Bygningens konstruksjon er enkel og optimert. Det overordnede bæringsprinsipp er en kombinasjon av en bærende fasade og et klassisk søyle-plate system med både tre og betong i konstruksjonen. F-F 4

4 terrasse køkken takplass NIVÅ 4 NIVÅ 1 Plan 7 Plan 6 Plan 5 HS avdeling Plan 4 kantine, takterasse møterom NIVÅ 7 NIVÅ 6 NIVÅ 5 NIVÅ 4 5

5 bænk rampe MODELFOTOS borgertorg Areal- og volumoversikt resepsjon Etasje Bank Nybygg Eks. Rådhus Bygg ialt SUM SUM TOTAL parkering NIVÅ -1 arkiv teknik Plan 3 Rådmann, kommuneadvokat, økonomi, lønn, saler, personal innkjøp Plan 2 OK avdeling, eiendomskontor, Team Bodø Plan 1 hovedinngang, kommunikasjon,byggesag byplan, kommunalteknikk, tildeling, bolig borgertorg, kommunikasjon, landbrug, trykkeri, renholdssentral, kommunalteknik, galleri arkiv, teknik, geoteknik NIVÅ 3 NIVÅ 2 NIVÅ 1 NIVÅ -1 NIVÅ -2 6