Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Barnas Hus Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 på Barnas Hus, 13:15 på formannskapssalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 11/13 PS 12/13 PS 13/13 Innhold Søknad om finansiering, gjennomføring av grunnundersøkelse ved Guldholmvegen, samt montering av målebolter ved Kleppavegen Endring i kommunestrukturen - Forventninger og krav. Høringsuttalelse Kattmarka - forliksavtale - ettersendes RS 1/13 Referat fra møte i Region Namdal Drøfting: PwC-rapporten. Møtet lukkes under drøftinga. Hjemmel for lukking er offentleglova 23, fjerde ledd Namsos, Morten Stene/sign. Ordfører Tine Nermark Johnsen møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 11/13 PS 12/13 PS 13/13 Innhold Søknad om finansiering, gjennomføring av grunnundersøkelse ved Guldholmvegen, samt montering av målebolter ved Kleppavegen Endring i kommunestrukturen - Forventninger og krav. Høringsuttalelse Kattmarka - forliksavtale - ettersendes RS 1/13 Referat fra møte i Region Namdal

3 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Andre Michael Aglen Saksframlegg Søknad om finansiering, gjennomføring av grunnundersøkelser ved Guldholmvegen samt montering av målebolter ved Kleppavegen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 11/ Rådmannens innstilling 1. Namsos formannskap innvilger finansiering med kr ,- ifbm gjennomføring av ytterligere grunnundersøkelser ved Guldholmvegen på Gullholmstranda samt montering av målebolter ovenfor Kleppavegen. 2. Finansiering/budsjettjustering D/ Kjøp av tjenester fra Rambøll kr ,- K/ Bruk av disposisjonsfond kr ,- Hjemmel for vedtaket er: Det vises til reglementet Delegasjon fra kommunestyret til formannskapet, hvor omsøkt tiltak er hjemla i Plan- og Bygningsloven, sikkerhet for boligområde.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Leirras på Stor Skorstad NVE I Bekkerosjon Skorstad, Otterøya NVE U Erosjon i Havikvassbekken og NVE - Vebjørn Opdahl undergraving tørrmur kulvert U Bekymringsmelding fra beboere - NVE - Vebjørn Opdahl Bekkeerosjon i bløt leire Fossland, Otterøya I Bekymringsmelding - Erosjon i Namsos bydrift strandsonen nedenfor Kjærlighetsstien U Bekymringsmelding om erosjon og NVE - Vebjørn Opdahl utglidning - Angelskjæret I Svar - Bekymringsmelding om NVE - Vebjørn Opdahl erosjon og utglidning - Angelskjæret U Namsos kommune - Bekkeerosjon NVE - Vebjørn Opdahl Skorstad, Otterøya I Svar på bekymringsmelding om NVE erosjon og utglidning - Angelskjæret U Stein- og blokkras på 'mjo@nve.no' m.fl. Gullhomstranda boligfelt i Namsos 8. september I Stein- og blokkras på NVE Gullhomstranda boligfelt i Namsos 8. september U Namsos kommune - Bestilling ingeniørgeologisk bistand Rambøll avd. Trondheim Ing.Geo I Diverse saker i Namsos NVE U Namsos kommune - Bestilling ingeniørgeologisk bistand RAMBØLL avd. Trondheim Ing.Geo U Namsos - Tilleggsbestilling Kleppavegen RAMBØLL avd. Trondheim Ing.Geo I Oppdragsbekreftelser Kleppaveien og Guldholmveien RAMBØLL avd. Trondheim Ing.Geo U Erosjon og uglidning i Tavlåa NVE bekken U Vedrørende erosjon og utglidning i Per Spillum Tavlåa-bekken I Notat etter befaring Guldholmv. Rambøll avd. Trondheim : GG-not I Rapportering etter befaring i Rambøll avd. Trondheim Guldholmvegen Namsos U Guldholmvegen - rassikring, videre Rambøll avd. Trondheim arbeider I Namsos - Steinsprang og ras Rambøll avd. Trondheim Guldholmvegen. Råd om grunnundersøkelse U Namsos - Steinsprang og ras Guldholmvegen Rambøll avd. Trondheim

5 S Søknad om finansiering, gjennomføring av grunnundersøkelse ved Guldholmvegen samt montering av målebolter ved Kleppavegen. Vedlegg 1 1. rapport Rambøll 2 2. rapport Rambøll 3 3. rapport Rambøll Saksopplysninger Den 8. september i 2012 raste ett mindre bergparti ned fra fjellsida over Guldholmvegen, hvor èn større steinblokk på ca. to tonn nådde helt ned til veggrøfta ved Guldholmv. nr. 3 Hendelsen ble innmeldt av nabo og tatt hånd om av brannvakta, hvorpå området ble markert med sperremateriell. Namsos bydrift tok kontakt med NVE om bistand umiddelbart, hvor vi ble henvist til ingeniørgeologisk konsulent. Namsos kommune har rammeavtale med ing. firma Rambøll, hvorpå avtale ble inngått om å områdevurdere skredstedet. Første befaring ble avholdt 20. september 2012, med påfølgende rapport 5. oktober Ing. geologene kunne bekrefte at der var mer løst fjell i henget, om lag kun 10% hadde kommet ned (se vedlegg nr.1). Èn utvida befaring var nødvendig for å dekke ett større området av fjellsida. Andre utvida befaring ble gjennomført i november 2012, med detaljert rapport den 11. desember 2012 (se vedlegg nr.2). Denne avdekte ett større og nytt potensielt rasfarlig fjellparti på om lag 100 m³ steinmasse, lokalisert bak Guldholmv Dette kan i ugunstigste tilfelle rase ned samla, og vil følgelig være forbundet med fare for folk og ødeleggende for hus og materiell. Da all bebyggelse langs Guldholmvegen er fundamentert på leire, tildels bløt leire, har Rambøll anbefalt å sjekke ut grunnforholda mellom Guldholmvegen og Kattmarkvegen (se vedlegg nr.3). De rapportene som finnes her for dette området er ikke uttømmende hva angår forekomster av kvikkleire og bløt sensitiv leire. Kleppavegen står på lista fra forrige runde med kartlegging/sikring som ble gjennomført i perioden , men det er ikke gjennomført tiltak pr. i dag. Det har vært påtrykk fra naboene om å få sjekket ut om de svære blokksteinene er i bevegelse eller ikke. Målebolter anbefales påmontert av Rambøll, som har befart stedet. Vurdering Namsos kommune har mottatt kostnadsoverslag på kr ,- for totalsondering på tre punkter mellom Guldholmvegen og Kattmarkvegen. Kostnad inkl. feltdata, feltprøver, lab.analyser og rapport over utført grunnundersøkelse, hvor leiras styrkeparametre blir bekrefta. Det er antydet at kostnadene kan bli høyere og det legges inn 20% i uforutsatte kostnader i tillegg. Samlet kr ,- eks.kl. mva.

6 Å fremskaffe denne rapporten er viktig for de videre vurderingene Rambøll skal gjøre med tanke på anbefalt sikringsomfang og metode for området ovenfor Guldholmvegen. For Kleppavegen er det montering av målebolter, for å få avkrefta rykter om at de store steinblokkene (fra siste istid), er i bevegelse. Kostnadsoverslaget er kr ,- eks.kl. mva for å gjennomføre dette tiltaket. Det samlede finansieringsbehovet blir kr ,-, fordelt med kr ,- på grunnundersøkelser ved Guldholmvegen og kr ,- for montering av målebolter ovenfor Kleppavegen. Miljømessig vurdering Tiltakene berører ikke miljøet.

7 NOTAT Oppdrag Guldholmveien Namsos Kunde Namsos kommune v/andre Aglen Notat nr. G-not Til Andre Aglen Fra Johannessen, Fredrik Stein Heggstad Kopi [Navn] 1. Befaring Guldholmveien etter steinras september 2012 Rambøll ble kontaktet av Namsos kommune v/andre Aglen etter utrasing av steinblokker fra sideterreng ned mot bolighus i Gullholmveien nr 3. Befaring ble gjennomført 20.september Dato Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref. FJN Figur 1: oversiktskart over området Det presiseres at vi kun har gjort en befaring til løsneområdet for dette raset. Vi har ikke detaljkartlagt resten av fjellskråningen. 1/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx Rambøll Norge AS NO MVA

8 Figur 2: bilde tatt i Guldholmveien Det er ikke rapportert om andre steiner som har passert vegen i forbindelse med dette raset. 2. Situasjon Terrenget på rasstedet er til dels svært bratt og det er vegetasjon, til dels tett, i hele skråningen. På rasstedet er det en større blokk på ca 1m 3 størrelse som har stoppet på innsiden av vegen i grøfta. Denne kan sees på Figur 2. Blokka har løsnet fra et område ca 75 høydemeter over vegen og det er betydelige masser av både stein og løsmasser som ligger igjen oppe i terrenget langs rasrenna mot veien. Løsnemekanismen er trolig rotvelt av stort grantre. I det treet bikket har røttene tatt med seg et større bergparti. Over løsneområdet er det en åpen revne i moselaget som indikerer at ytterligere m 3 stein henger igjen på en svært glatt og steil sprekkeflate. I området der raset gikk, renner det vann i en forsenkning i terrenget. Det antas at det er oppbygging av is her på vinteren og oppmetting av løsmassene ved store nedbørsmengder. Dette kan destabilisere løsmassene med steinblokker og gi nye utrasinger av blokker mot vegen. 2/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx

9 Løsneområde Figur 3: bilde tatt opp mot løsneområdet Figur 4: bilde tatt opp mot løsneområdet, løsneområdet er markert med sort sirkel 3/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx

10 Figur 5: bilde på nedsiden av løsneområdet Løsmasser og blokker av stein ligger igjen nedenfor løsneområdet ca 70 meter over vegen. Videre nedover skråningen ligger det steinblokker som har stoppet i terrenget eller av vegetasjon spredt helt ned til veien. Vi antar at det gjennom høsten og vinteren vil kunne rase mer i denne rasrenna. Det er dog sannsynlig at ytterligere ras fra dette området ikke vil nå lenger mot bebyggelsen enn dette siste raset. 4/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx

11 3. Vurdering og videre arbeider Vi anbefaler at veien holdes stengt i innerste kjørefelt i en strekning som vist i figuren under. Det er fortsatt stor fare for at det kan komme tilsvarende blokknedfall mot vegen og det er trolig tilstrekkelig å holde det ene kjørefeltet stengt. Det anbefales også at det settes opp sperrebånd slik at det er enda tydeligere at det ikke bør være noen aktivitet i dette terrenget. Figur 6: oversiktsbilde med anbefalt tiltak Observasjoner i skråningen viser at det over tid vil forekomme nye skred i skråninga som vil nå ned til vegen og påvirke trygghet og trivsel i boliger. Tiltak kan være rassikringsgjerde, men utstrekning må avklares nærmere med en ingeniørgeologisk kartlegging. Enda mer utsatt ligger spesielt garasjer, men også boliger i Guldholmveien 2,4 og 6. Dette er boliger som ligger godt innenfor utløpsområde for steinskred og der spesielt garasjene ligger meget utsatt. Her er opprinnelige rasmasser fjernet for å bygge garasjer og situasjonen er ikke tilfredsstillende og ikke i henhold til PBLs krav til sikkerhet for boliger. Kartlegging i skråninga må utføres mer detaljert for å vurdere situasjonen ovenfor Guldholmveien 2,4 og 6, samt bedre kartlegging for å «skreddersy» tiltak i skråninga ovenfor Guldholmveien 1,3,5-9. Steinblokka som ligger i veggrøfta bør fjernes. Den demmer opp vann i grøfta og det rapporteres om svært bløt leire i området. 5/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 NOTAT Oppdrag A Kunde Namsos Kommune Notat nr. G-not A Til Andre Aglen Fra Johannessen, Fredrik Gro Sandøy Kopi SUPPLERENDE GRUNNUNDERSØKELSER, GULDHOLMVEGEN Dato Innledning Rambøll Norge ble innleid av Namsos kommune for å gjennomføre befaring av sideterrenget over Guldholmvegen. Befaringen ble utført 20.november 2012 av Fredrik Johannessen og Stein Heggstad, og det ble avdekket et større ustabilt bergparti (~100 m 3 ) over Guldholmvegen 9, dels Blåklokkeveien 6. Henviser til tidligere notat «G-not » for detaljer. Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Tidligere utført grunnboringer og tolkninger Tidligere rapporter på utførte grunnundersøkelser for området Gullvik- Gullholmstrand er gjennomgått av Rambøll (Tabell 1). Det er på grunnlag av rapportene utarbeidet et oversiktskart over resultatene, se tegning 001. Basert på denne tegningen, ser det ut som å være en lomme med kvikkleire på sørsiden av bekken (mot Granhatten), samt mindre sensitiv leire ved nord for bekken (mot Kattmarkfjellet). I tillegg er det lokasjoner med mulig sensitiv leire, hvor det anbefales supplerende grunnundersøkelser. Vår ref. fjntrh Tabell 1: Rapporter som ligger til grunn for oversiktskart av kvikkleire. Arbeidene er utført av «Kummeneje, Sivilingeniør Ottar Kummeneje A/S», som nå tilhører Rambøll. Oppdragsnr: Dato: Rapport/notat: Notat: Vedr. disposisjonsplan Gullvik Gullholmstrand: Foreløpige resultater fra grunnundersøkelse Rapport: Disposisjonsplan Gullvik-Gullholmstrand, Namsos. Orienterende grunnundersøkelse. Geoteknisk vurdering Rapport: Disposisjonsplan Gullvik-Gullholmstrand, Namsos. Supplerende grunnundersøkelse. Geoteknisk vurdering Notat: Vedr. Guldholmstrand boligfelt, Namsos. Notat fra prøvegraving, Gullholmstrand boligfelt, Namsos Notat: Knausenstien 2 4, Namsos. 1/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx Rambøll Norge AS NO MVA

27 Figur 1 gir en oversikt over de nærmeste geotekniske grunnundersøkelsene ved «området A». Det ble i 1978 utført dreiesondering (borehull 11), og senere i 1994 prøvegraving (P4) ned til 4 meter dybde. Boreresultater fra borehull 11 viser tydelig bløt grunn første 4 meterne, samt en tydelig overgang til fastere materiale (1). Basert på dette er det en mulighet for kvikkleire i de øverste meterne. Notat fra prøvegravingen utført senere beskriver lag med matjord og tørrskorpeleire ned til ca. 1 meter, derunder fast leire. Udrenert skjærstyrke i dybde 2.0 til 4.0 meter ble målt innen området 32 til 42 kn/m 2 (2). Da den omrørte skjærstyrken ikke er oppgitt, er det ikke mulig å beregne sensitiviteten. P4 Borehull 11 Figur 1: Nærbilde av skredkartlagte områder A, B, C og D. Merk at nærmeste grunnundersøkelser er markert som P4 (prøvegraving, 1994) og borehull 11 (dreiesondering, 1978). 3. Tiltak 3.1 Supplerende grunnundersøkelser Under befaring i området har vi fått opplyst av huseiere i Guldholmvegen, at grunnen består av bløt leire. Dette er erfaringer fra byggeperioden rundt Stedets nærhet til Kattmarka, og nå funn av et potensielt større rasfarlig bergparti på ca. 100m 3, gjør at vi anbefaler Namsos kommune å se nærmere på denne saken. Tolkning av borprofilet fra hull 11 tyder på mulig kvikkleire i de øvre meterne. Rambøll anbefaler at det utføres supplerende grunnundersøkelser basert på dette. Oversiktskart over Gullvik Gullholmstranda (tegning 001) tyder på at nordlige side mot Kattmarkfjellet består av mindre sensitiv leire. I tillegg er det beskrevet en fast leire ved prøvegraving (P4) utført i 1994, men det er ingen opplysning om leirens 2/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx

28 sensitivitet. Tatt i betraktning at område A har to større bergparti som ved utrasing vil kunne få så stor energi at det i verste fall kan utløse et kvikkleireskred, er det anbefalt å utføre supplerende grunnundersøkelser med 3 totalsondering. Det kan bli aktuelt med flere boringer basert på funn i felt. Detaljert tilbud med beskrivelser av grunnundersøkelsene er gitt i Vedlegg 1. Det skal tas prøvetaking av leiren, som skal sendes til laboratoriet for testing av sensitivitet og skjærstyrke. Betingelser for oppdraget er i henholdt til NS Vi forutsetter at Namsos Kommune ordner med oppmåling av borepunkter, adkomst/ grunneiertillatelse og uttak for vann (for boringer gjennom fastere masser). Rambøll kan utføre grunnundersøkelsene i løpet av mars Figur 2: Forslag til boreplan med 3 punkt. 3.2 Sikringstiltak (område A) Det potensielle ustabile bergpartiet anbefales overvåket med jevnlige kontrollmålinger. Det er allerede avtalt med kommunen at Rambøll skal montere målebolter på utvalgte steder i løpet av vinteren Rapportering etter montering sendes kommunen. 3/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx

29 4. Kostnadsoverslag grunnundersøkelser Totale kostnad for anbefalt supplerende geoteknisk arbeid er anslått til kr eks mva. Den totale kostnaden kan øke dersom det blir nødvendig med flere totalsonderinger i felt. Henviser til Vedlegg 1 for detaljer. 5. Bibliografi 1. Kummeneje. Disposisjonsplan Gullvik-Gullholmstrand, Namsos.Orienterende grunnundersøkelse. Geoteknisk vurdering. s.l. : Kummeneje, Sivilingeniør Ottar Kummeneje, Oppdragsnr.: Vedr. Guldholmstrand boligfelt, Namsos. Notat fra prøvegraving, Gullholmstrand boligfelt.. s.l. : Kummeneje, Sivilingeniør Ottar Kummeneje A/S, Oppdragsnr.: /5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx

30 5/5 Arkiv ref.: M:\2012 Oppdrag\Geo\ Gullholmveien 3\7-PROD\G-Geo\DOK\G-not docx

31 Namsos kommune Ass. rådmann Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Endring i kommunestrukturen - Forventninger og krav. Høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12/ Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling Hjemmel for vedtaket er: Reglement for delegasjon fra kommunestyret til formannskapet kap. 4.7.

32 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Endring i kommunestrukturen - Forventninger og krav. Høringsuttalelse Saksopplysninger Formålet med saken er å gi Hovedstyret i KS innspill som grunnlag for å konkretisere kommunesektorens forventninger før stortingsvalgkamp og ny regjeringserklæring. En felles saksfremstilling er oversendt alle kommuner i N-Tr.lag fra leder i rådmannsforum N- Tr-lag, Karl Audun Fagerli. AU i KS-Nord-Tr.lag har gitt kommunene frist til 27. mars 2013 med å komme med uttalelse. KS ber om at fylkesstyrene og rådmannsutvalgene drøfter hvilke forventninger/krav kommunesektoren bør ha hvis kommunestrukturen skal endres. Bakgrunnen for saken er Landstingets uttalelse om kommunestruktur, landsstyrets vedtak om KS langtidsstrategi og Hovedstyrets vedtak om å konkretisere dette. Landstinget i KS har anbefalt kommunene og fylkeskommunene å vurdere om gjeldende kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i regionen er fullt ut tilpasset behovet for blant annet samordnet planlegging og robuste fagmiljø, under direkte folkevalgt styring. Landstinget legger også til grunn at Stortinget kan sette overordnede rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen, men stiller krav til gode lokale prosesser for ev. endringer i kommunestrukturen. Som grunnlag for drøftingen er det lagt ved fakta-ark om temaer som kan ha betydning for endringer i kommunestrukturen: utkast til partiprogrammer, historisk utvikling og utfordringer i Norge og Norden, generalistkommunesystemet, demokrati, økonomi, kompetanse/kapasitet og oppgaver innen tjenesteyting og samfunnsutvikling. KS stiller følgende spørsmål: (I besvarelsene fra flere organer som er gjengitt i denne saksutredningen, er spørsmålene ikke gjentatt for hver gang. Kun svarene.) KS-spørsmål 1: Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.) KS-spørsmål 2: Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser). KS-spørsmål 3: Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres? KS-spørsmål 4: Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt).

33 AU i KS Nord Trøndelag diskuterte saken i møte den og fattet følgende vedtak: Saken fremmes fylkesstyret med følgende forslag til prosedyre. 1. Fylkesstyre behandler de 4 spørsmålene fra KS og gjør en anbefaling overfor fylkesmøtet. 2. Rådmannssamlingen 13/14 februar velger en gruppe som utarbeider forslag til uttalelse 3. Fylkesmøtet diskuterer de 4 spørsmålene og sender deretter saken ut på høring i kommunene. 4. Høringsfristen settes til 27. mars. 5. AU/styret innstiller(19 april) overfor fylkesmøtet som innkalles til møte 30 april. Som det fremgår av vedtaket ønsker AU en bredere prosess enn det som er forutsatt fra KS. Kommunene i Nord Trøndelag har en lang tradisjon i samhandling og har på noen områder vært normgivende for resten av landet (Eks. samkommune). Interkommunalt samarbeid har vært gjenstand for flere utredninger/høringer de siste 10 årene (kommunestrukturprosjektet 2005 og NIVI-rapportene). Den siste NIVI-rapporten peker på følgende: 1. Det synes å være bred enighet om at kommunene står overfor en ny fase med utvidelse og harmonisering av det interkommunale samarbeidet. 2. Det synes å være bred enighet om at tiden for situasjonsbetinget og kortsiktig shoppingorientert samarbeid er forbi. 3. Det synes å være bred enighet om at en sakte frivillig konsolidering i kommuneinndelingen, med sammenslutning av nabokommuner, ikke vil gi tilstrekkelig svar på utfordringene. Rapporten drøfter videre tre hovedstrategier for omstilling; 1. Samarbeidsstrategien, 2. Inndelingsstrategien og 3. Avlastningsstrategien. Fylkesstyret i KS Nord Trøndelag behandlet saken i forkant av Fylkesmøtet, og gjorde følgende vedtak/innstilling til fylkesmøtet: Svar på KS-spørsmål 1: - Sette mål når det gjelder a) innhold, b) tid for prosess c) frivillighet - Styrking av lokaldemokratiet og forventning om bærekraftig tjenestestruktur. - Kommunene har ansvar, men generalistkommunen nedtones. - Minst 15 års overgangsperiode ved sammenslåing - Kommunaldepartementet beholdes og gis et klart samordningsansvar i forhold til andre departement. Svar på KS-spørsmål 2: - Klare og forutsigbare incentiver. - Ta ut regioner/områder som gis særbehandling (geografi, arealstørrelse, bosettingsmønster, arbeidsmarked osv.) Svar på KS-spørsmål 3: - Flere kommuner er ufrivillig små. Geografi, bosettingsmønster, lange avstander og svak integrasjon på bolig- og arbeidsmarkedet forutsetter særbestemmelser. Svar på KS-spørsmål 4: Lokalt: - Bruke fellesarenaen til kunnskapsformidling og debatt.

34 - Bidra til å synliggjøre kommunenes utfordringer og interesser for utvikling av lokaldemokratiet og robuste miljøer for kommunal tjenesteproduksjon. Sentralt: - Løfte fram fellesinteressene knyttet til lokaldemokratiet, økonomisk og prosessmessig forutsigbarhet. Rådmannssamlingene for Nord Trøndelag behandlet også spørsmålene og gav følgende svar på spørsmålene: Svar på KS-spørsmål 1: En endring i kommunestruktur må ha klare hensikter, og disse må komme tydelig fram. Forventninger om bedret kvalitet og rasjonell drift, i form av kommunestrukturendringer, må gis reelt rom for å lykkes. Det vil si at staten må være veldig tydelige på hva målene er, og samtidig gi trygghet framtidig økonomi og at eventuelle økonomiske gevinster vil bli beholdt i det lokale folkestyret. Ressurser til innovasjon og teknologiutvikling må gjøres tilgjengelig for en framtidsrettet endringsprosess. Økonomiske og kvalitative målsettinger må avveies og tydeliggjøres mot lokaldemokratiaspektet og nærheten til lokal folkevalgt styring. Begrepet generalistkommune og forventninger til denne må defineres på nytt. En generell endring i kommunestrukturen, hvor resultatet blir større kommuner, må gi større oppgaveportefølje, større lokalt selvstyre og mer rom for lokal politisk skjønnsutøvelse. En strukturendring av kommunesektoren må settes i sammenheng med en større vurdering av forvaltningsnivåene totalt sett. En struktur med store kommuner må medføre endringer i det regionale nivået, spesielt fylkeskommunen. De statlige forvaltningsstrukturene, direktorater spesielt, må skaleres ned og tilpasses at større kommuner har større myndighet, større oppgaveportefølje og kompetanse. Vi vurderer at det er et stort økonomisk potensiale ved større kommuner i tilpasninger i det regionale og statlige forvaltningsapparatet. Sammenslåing av kommuner må ikke kun følge dagens kommunegrenser og fylkesgrenser, men se på geografiske forhold og tilpasse de nye kommunegrensene til geografien. De nye kommuner må framstå med ny kraft, økonomisk, myndighetsmessig og innholdsmessig. Svar på KS-spørsmål 2: Prosessene må startes og sees på som helhetlige gjennom alle forvaltningsnivå, statligregional-kommunal. Dette er nødvendig for helhetlig tilnærming til oppgavefordeling, myndighetsfordeling og kvalitets- og økonomikrav. KS sentralt, som kommunesektorens interesseorganisasjon, må inviteres med tidlig i prosessen for å legge rammebetingelsene for perspektiver og prosesser. De sentrale premisser, prinsipper og beslutningsprosesser må gjøres tydelig og målrettet. Ved tvungne endringer er resultatet gitt, og da må det være rom for å beslutte lokale strukturer innenfor de fastsatte rammer. Ved frivillige sammenslåinger må rammebetingelser og insentiver fra statens side være forutsigbare.

35 Svar på KS-spørsmål 3: Nord-Trøndelag har vesentlig lavere befolkningsmengde i hver kommune enn gjennomsnittet i Norge. Det samme gjelder i forhold til andelen som bor urbanisert, som er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Til gjengjeld er det en spredt og sterk grendestruktur, med identitet og bosettingspreferanser. Dette må det være lokalpolitisk og økonomisk handlingsrom til å vedlikeholde og drifte i den kommunale tjenesteproduksjonen, uansett valgt kommunestruktur. Nord-Trøndelag har ikke en storby, men storbyens problematikk spredt gjennom flere kommuner over en akse fra Stjørdal til Steinkjer. Dette må håndteres med et regionalt perspektiv på tvers av kommunegrenser, og med økonomisk mulighetsrom ut over tradisjonell tildeling i inntektssystemet. Svar på KS-spørsmål 4: Det er viktig at KS bidrar til å sette premissene, markerer seg og blir offensiv, konstruktiv og «krevende» i dialogen med staten. Dette for at den endringskraften som finnes i kommunen blir tatt ut konstruktivt i prosessene. KS må bidra til at helhetsperspektivene endringer på tvers av forvaltningsnivåene - blir ivaretatt. KS lokalt må være en sentral innspiller til sentrale prosesser for å fremme Nord-Trøndelags perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon. Vurdering: En høringsuttalelse om ny kommunestruktur er en politisk sak. Saken legges derfor frem uten innstilling. En høringsuttalelse fra Namsos kommune i denne saken kan for eksempel komme med bakgrunn i at saken debatteres i formannskapet, og at et hurtigarbeidende politisk utvalg oppnevnt av formannskapet gis fullmakt til å formulere svarene som da blir kommunens høringsuttalelse. Miljømessig vurdering Ingen

36 Namsos kommune Teknisk sjef i Namsos Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Ståle Ruud Saksframlegg Kattmarkaraset - forliksavtale Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 13/ Rådmannens innstilling Namsos formannskap godkjenner avtale mellom staten v/samferdselsdepartementet, Multiconsult AS og Namsos kommune datert Hjemmel for vedtaket er: Vedtaket er fattet i medhold av delegasjonsreglement for Namsos kommune vedtatt av Namsos kommunestyre , revidert , pkt. 4.5 og kommuneloven 13.

37 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y /14 tinglyst skjøte May-Britt Smevik I Raset i Kattmarka - Erstatningskrav Advokatfirmaet Bauta AS I Kopi av brev vedr. Kattmarkaraset - Krav fra Buvarp m.fl. Advokatene Hustad og Sørvig AS I Regresskrav etter skred i Kattmarka Arntzen de Besche advokatfirma i Namsos I Regresskrav mot Namsos kommune fra forsikringsselskapet etter Kattmarkaraset I Erstatningskrav etter raset i Kattmarka U Erstatningskrav etter raset i Kattmarka I Anmodning om utbetaling av erstatning etter ekspropriasjonsskjønn for veigrunn i Kattmarka AS Advokatene Hustad og Sørvig AS Statens vegvesen vegdirektoratet Statens vegvesen, vegdirektoratet Kjetil Are Kristiansen I Kattmarkraset - Erstatningsansvar Adv. Hustad og Sørvig AS I Ras i Kattmarkvegen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet U Ras i Kattmarkvegen, uttalelse til brev av fra Statens vegvesen Advokat Ivar Hustaad I E-post fra Relacom datert Relacom mm I Ledningskart Namsos kommune I Referat fra byggemøter Namsos kommune I Kattmarkaraset - Statens vegvesen Advokatene Hustad og Sørvig AS U Sluttavregning skjønn Kattmarka Vigdis Thorsen Eriksen U /14 Signering på skjøte Vigdis Thorsen Eriksen U /17, 18, 19 Signering Mona og Sturla Heia skjøte I Søksmål i Kattmarkaraset Advokatene Hustad og Sørvig AS I Stevning til Namdal tingrett Arntzen de Besche Advokatfirma AS I Søksmålet i Kattmarkaraset Advokatene Hustad og Sørvig AS U /14 Tinglysing av skjøte Statens Kartverk I Søksmålet etter Kattmarkaraset Advokatene Hustad og Sørvig AS I Kattmarkaraset - søksmålene Advokatene Hustad og Sørvig AS I Kattmarkaraset - søksmålene Advokatene Hustad og Sørvig AS I Kattmarkaraset - søksmålene Advokatene Hustad og Sørvig AS

38 I Kattmarkaraset - søksmålene Advokatene Hustad og Sørvig AS I Gjennomføring av rettsmegling Advokatene Hustad og Sørvig AS I Ansvarsskadesak, personskade - Advokatfirmaet Nidaros DA Kenneth Oliver O. Sæternes, skredet i Kattmarkvegen I Kattmarkaraset - Rettsmeglingen Advokatene Hustad og Sørvig I Kopi av brev ang. Kenneth Oliver O. Sæternes - Krav mot Namsos kommune I Kattmarkaraset - Søksmålet fra forsikringsselskapene S Kattmarka X Særutskrift - Kattmarka U Melding om vedtak - Kattmarka Ordføreren AS Advokatene Hustad og Sørvig AS Advokatene Hustad og Sørvig AS I Erstatningskrav på grunn av ras i Advokatfirmaet Schjødt Kattmarka i Namsos I Kattmarkaraset - Kravet mot Namsos kommune Advokatene Hustad og Sørvig AS I Kattmarkaraset - Skjønnet Adv. Hustad og Sørvig AS X Forsikringsansvar? - Katmarkakjennelse vedrørende ekspropriering av eiendom Kjellrun Gjeset Moan m.fl. I Kopi av brev til Regjeringsadvokaten ang. raset i Kattmarka - søksmål I Vurdering av kommunens stilling i søksmålet fra forsikringssselskapene etter Kattmarkaraset Advokatene Hustad og Sørvig AS Advokatene Hustad og Sørvig AS S Kattmarkaraset - forliksavtale I Kattmarkaraset - forlik Advokatene Hustad og Sørvig Vedlegg 1 Forliksavtale 2 Notat fra kommunens advokat 3 Vedtak fra formannskapsmøtet Saksopplysninger I formannskapsmøte fikk ordføreren mandat til å forplikte Namsos kommune med et beløp oppad begrenset til kr. 5 mill. i forliksforhandlinger med staten, Multiconsult og forsikringsselskapene som har krevd regress for sine forsikringsutbetalinger mot disse tre (altså staten, kommunen og Multiconsult). Det ble gjennomført megling i regi av Namdal tingrett uten at det der lyktes å komme til enighet. Advokat Ivar Hustad har ført saken på vegne av Namsos kommune og også ført i pennen nedenstående saksframlegg. Ref. pkt. 4 i vedlagte trekantavtale har rådmannen pt.

39 fått opplyst at egne saksomkostninger vil utgjøre ca ,- kroner + moms. Dette beløpet er forutsatt at det inngås forlik. Hovedforhandling er planlagt avholdt i Namdal tingrett uke 16 og 17 (i slutten av april d.å.). Retten skal der ta stilling til størrelsen på forsikringsselskapenes regresskrav og fordelingen av ansvaret mellom de tre saksøkte. Etter rettsmeglingen har det blitt sondert partene imellom om å finne en minnelig løsning, og det foreligger nå et anbefalt forslag. Forsikringsselskapene har foretatt forsikringsoppgjør på i overkant av kr. 39 mill. De krever i utgangspunktet dette erstattet med tillegg av renter og saksomkostninger, men aksepterer at det er grunnlag for et skjønnsmessig fradrag for den merutbetaling som en fullverdiforsikring representerer i forhold til et ordinært erstatningskrav for de faktiske økonomiske tap. I forhandlingene har de akseptert beløpet kr ,- til kr ,- og også frafalt krav på renter og omkostninger. Et snitt på 9% rente i 4 år utgjør alene et tillegg på ca. 11,3 mill. Hertil kommer saksomkostninger. Multiconsult v/sitt ansvarsforsikringsselskap har sagt seg villig til å bidra med kr. 3,5 mill. med forbehold om at dette representerer et fullt og endelig oppgjør for alt ansvar etter Kattmarkaraset. Multiconsult er kun gjort ansvarlig for angivelig utvist uaktsomhet, noe som firmaet sterkt bestrider. Multiconsults bidrag synes å være rimelig. Da Multiconsult ikke kan gjøres ansvarlig etter naboloven, er det rimelig å akseptere at de løftes helt ut av ansvar knyttet til Kattmarkaraset. Multiconsult er ikke saksøkt i søksmålene som er reist fra huseierne selv og neppe senere kunne saksøkes av disse da foreldelsesfristen er utgått. Et mulig regressansvar fra staten og kommunen vil derimot ikke være foreldet, og det er særlig av den grunn at Multiconsult har tatt dette forbeholdet. Mens det er staten som i hovedsak har forhandlet opp mot forsikringsselskapene og Multiconsult, har kommunen i hovedsak ført forhandlingene mot staten v/regjeringsadvokaten. I fordelingen stat-kommune har kommunen tilbudt en fordeling 85/15 i kommunens favør, hvilket ville gi en utbetaling fra kommunen på ca. kr. 4,3 mill. Statens standpunkt har vært at kommunen må bidra med kr. 6,5 mill., et standpunkt som har vært fastholdt til det siste. Stilt overfor statens siste tilbud på kr. 6,5, varslet kommunen tilbake å kunne strekke seg til kr. 5 mill. og at det var den endelige grensen. Basert på de ovennevnte tallene gir det i en fordeling stat-kommune en andel fra kommunen på ca. 17,86 %. Det som krever godkjennelse av formannskapet. Det vises til utkastet til forliksavtale sammenholdt med formannskapets vedtak av Det som i forliksutkastet ligger utenfor ordførerens mandat fra i fjor, er to forhold: a) Det ene er at Multiconsult løftes helt ut av saken. Det spørsmålet var ikke fremme og ble ikke vurdert i november 2012 og krever formannskapets godkjennelse. b) Forliksutkastet innebærer også en binding av ansvarsfordelingen mellom staten og kommunen i de kravene som er fremmet fra huseierne selv og som senere kan bli fremmet i anledning Kattmarkaraset. Forliksutkastet innebærer at man benytter samme fordelingsnøkkel for senere krav som i oppgjøret mot forsikringsselskapene.

40 Vurdering Multiconsults mulige uaktsomhetsansvar knyttet til raset beror på en ingeniørfaglig vurdering som Statens vegvesen er langt nærmere til å vurdere enn Namsos kommune. Rent umiddelbart synes et bidrag på kr. 3,5 mill. fra Multiconsults side å være høyt, og fra kommunens side er det ikke grunn til å innvende på det særvilkåret som Multiconsult har satt hvis det aksepteres av Statens vegvesen, hvilket er tilfelle. Når det gjelder ansvarsfordelingen mellom staten og kommunen for andre krav enn kravene fra forsikringsselskapene, blir det vanskelig å tenke seg en annen fordeling enn den som staten og kommunen nå har akseptert vis a vis forsikringsselskapene. Vurderingstemaet blir det samme. Det vil lette den videre behandlingen av de søksmålene som grunneierne og huseierne har reist at denne fordelingsnøkkelen er blitt avklart og det vil spare omkostninger. Fremdrift Det har vært utvist noe manglende forståelse hos de andre partene for at kommunen må behandle saken på nytt i formannskapet før forliksavtalen kan signeres, og det er truet med at forsikringsselskapenes krav dermed vil bli øket. Forliksavtalen kan evt. signeres straks formannskapet har behandlet saken.

41 Statenv/samferdselsdepartementet( staten ) 4037/35894 og Multiconsult AS ( Multiconsult ) og Namsoskommune ( kommunen ) hari anledningsivil sak tvi-namd for Namdaltingrettinngåttfølgende Forliksavtale: 1. Statenbetaler31,5milli onerkronertil saksøkernerepresentertvedadvokatrunenjøs Jacobsenmot at søksmålenemot Multiconsult,statenog kommunenhevessomforlikt. 2. Multiconsultbetaler3,5 millioner kronertil stateninnen14 dageretterat statenharbetalt saksøkernei henholdtil punkt1. 3. Kommunenbetaler5 millioner kronertil stateninnen14 dageretterat statenharbetalt saksøkernei henholdtil punkt1. 4. Alle regressøksmålene i anledningsøksmåletskalhevessomforlikt. Hver av partenebærer egnesakskostnader. 5. Multiconsult,statenog kommunenskriveri hvertsitt prosesskriftil tingrettenat både hovedsøksmålet og regressøksmålene kanhevessomforlikt og at forlikene ogsåomfatter sakskostnadene. 6. Multiconsultsbidragpåkr. 3,5 mill. i henholdtil punkt2 ovenforskalværeet fullt og endelig oppgjørfor ethvert ansvarknyttettil raseti Kattmarka,ogsåmulig ansvaroverforandreenn saksøkerne. For ethverteksisterendeller fremtidig krav,herunderansvari tilknytning til de stansedesøksmålene, vil statenog kommuneikke gjøreregressansvar gjeldendemot Multiconsult. Hvis Multiconsultblir saksøkt,er statenog kommunesolidariskansvarligetil å dekkemulticonsultsidømteansvarherunderidømtesaksomkostninger.statenog kommunen skal dekkemulticonsultsrettshjelpsutgifterog nødvendigetimer vedå møtei rettensom partsrepresentant, medmindredettedekkesav Multiconsultsrettsshjelpsdekning. Betalingsansvaret i henholdtil førsteleddfordelesinterntmellomstatenog kommunen prosentvispåsammemåtesomhovedkravet. Betalingsansvaret i førsteledder betingetav at Multiconsult senest6 ukeretterat stevningen er forkynt varslerstatenog kommunenom søksmåletog at Multiconsult vil påberopedenne avtalen.

42 2 7. Forliksavtalen er betingetav at saksøkerneakseptererbetalingeni punkt1 somendelig oppgjøri anledningsøksmålenemot Multiconsult,kommunenog staten. 8. Avtalengjeldertilsvarendefor Multiconsultsansvarsforsikrere. Namsos, Oslo, Oslo, for Namsoskommune for MulticonsultAS for Statenv/Samferdselsde partementet Ivar Hustad Kjetil Nordseth AndersBlakstvedt advokat advokat advokat

43 ADVOKATENE HUSTAD OG SØRVIG AS Ivar Hustad (H) MNA Stein Aage Sørvig MNA 4037/35892 N OT A T Fra: Advokat Ivar Hustad. Til: Namsosformannskap. Kommunensansvar etter Kattmarkaraset rettslig vurdering. Ved formannskapetsbehandlingav sakeni novembergajeg enutførlig rettsligvurderingi brev av Min vurderingvar at kommunenikke kangjøresansvarligfor utvist uaktsomhet og at naboansvaret i dettetilfellet måtteligge påstatensombyggherre,ikke hoskommunen.jeg avsluttetbetenkningenmedfølgende: I forhold til uaktsomhetsansvaret harjeg ovenforpektpå at konklusjonenberorpået rettsligskjønnsomgjør vurderingennoeusikker,og jeg harpektpåat ansvaretetternaboloven 9 berorpået juridisk spørsmålhvor detikke foreliggeravklarende høyesterettsdom. Min vurderingharendretsegnoesidenjeg skrevdette. Densakensomskalbehandlesav Namdaltingretti april i år gjelderfor detførsteet hovedsøksmål fra forsikringsselskapenemot tresaksøkte,namsoskommune,statenogmulticonsult. I dettesøksmåletharjeg stortro påat kommunen blir frifunnet. Forsikringsselskapene kanbaresøkeregressnårskadevolderharutvist grov uaktsomheteller ansvaretknytter segtil virksomhet. Det gjør at statenv/statensvegvesen ikke kommerutenomregressansvaret og at kommunenmåfrifinnes. DernestskalNamdaltingrettbehandlegjensidigeregresskravmellomdetre saksøkte,og detgjør at detfår underordnetbetydningat kommunenblir frifunnet i hovedsøksmålet. Etterat jeg skrevbetenkningenav harjeg fra kommunenfått supplerende opplysningernårdetgjelderkommunensangiveligeuaktsomhetsansvare. Disseopplysningene gjør at jeg er styrket i troenpåat Namsoskommuneikke blir ansvarligpådettegrunnlaget.det Telefon: Organisasjonsnr.: MVA Internett: Telefax: Klientkonto: e-post: ih@namsosadvokatene.no Carl Gulbransons gate 7 Driftskonto: e-post: sas@namsosadvokatene.no Postboks 500, 7801 Namsos

44 ADVOKATENE HUSTAD OG SØRVIG AS er naboansvaretstatenfremhever,og hvor statenunderstrekerat detblir ikke rimelig at kommunen someierav veien skalgåhelt utenansvar. Somtidligerefremholdt,er et ansvaretternabolovenikke betingetav utvist uaktsomhet.for detteansvareterdettilstrekkeligåkonstatereatskadenskyldtestiltak hosnaboen i dettetilfelle Kattmarkaveieneid av Namsoskommune.Naboloven 9 tilbakeførerdetteansvaretil den ansvarlege,hvilket kanværebådeeierenog byggherre/entreprenør. Statenerkjennerat denhardetstørsteansvaretsomdensomforestoarbeidene,menmenerat kommunensomeierharet medansvar.skadeserstatningsloven harenfordelingsregelsomgir anvisningpåensjablongmessigfordeling,hvilket er fulgt oppi Høyesterettspraksishvor Høyesterettstortsettunnlaterådrøfteog begrunnefordelingennærmere. Det finnesingenjuridisk knaggå hengeet sikkertresultatpå,om fordelingensstat-kommunebør være80/20eller 85/15somharværtdeposisjonenesomhenholdsvisstatenog kommunenhar inntatti forhandlingene. Namsos,7. mars2013/ivar Hustad Side2 av 4

45 ADVOKATENE HUSTAD OG SØRVIG AS Side3 av 4

46 ADVOKATENE HUSTAD OG SØRVIG AS Side4 av 4

47 Behandling i Namsosformannskap Rådmannensinnstilling enstemmigvedtattav formannskapet Vedtak i Namsosformannskap I anledningrettsmeglingfor Namdaltingretti tingrettenssaknr TVIgis ordførerenfølgendemandat: a) Ordførerenkanavtalemeddeøvrigesaksøkteeller hverenkeltav disseenbrøkfordelingdesaksøkteimellom av densamledeerstatningssummensomblir fremforhandletundermeglingen. b) Kommunestyretskalforhåndsgodkjennetforlik sominnebærerat kommunensansvar overstigerkr. 5 millioner.

48 RS1/13ReferatframøteiRegionNamdal