Møteinnkalling. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik kommunestyre Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Medlem LE-SP Jahn Kåre Winge Medlem LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Viggo Lian Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Øystein Tofte Bjørvik Medlem LE-AP Mette Kolaas Johnsen Medlem LE-AP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Morten Stefan Berg Medlem LE-SP Bjørn Ove Finseth Medlem LE-SV Aud Dagmar Ramdal Medlem LE-SP Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ragnhild Haugen Medlem LE-SP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Ragnar Bliksås Medlem LE-KRF Steinar Saghaug Medlem LE-H Arvid Penna Steen Medlem LE-H Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Arve Storsve Medlem LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Åsmund Lerstad Medlem LE-FRP Mirjam Hagen Medlem LE-FRP Side1

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 8/13 Referatsaker PS 9/13 Suppleringsvalg - Søknad fra Bjørn Ove Finseth om permisjon fra kommunale verv PS 10/13 Revidering av arbeids- og møtereglement for folkevalgte i Leksvik kommune PS 11/13 Revidering av reglement for godtgjøring av folkevalgt i Leksvik kommune PS 12/13 Kontrollutvalgets årsmelding 2012 PS 13/13 Årlig melding fra kommunerevisjonen 2012 PS 14/13 Revisjon årsbudsjett Økonomiplan PS 15/13 Krisesenter i Nord-Trøndelag, uttalelse til utredning om nytt krisesenter. PS 16/13 Avtaler mellom Leksvik Idrettslag og Leksvik Kommune om leie av lysløype og løypeprepareringsutstyr ved Leksvik Skisenter PS 17/13 Opptak av lånemidler fra Husbanken øremerket Startlån. PS 18/13 Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll PS 19/13 Reviderte avtaler med Vanvik IL vedrørende Flerbrukshallen. PS 20/ Kommunal delplan: Barne og ungdomsplan PS 21/13 Skavelmyra- 1718/145. Kjøpekontrakt for del av eiendommen. Før kommunestyrets start vil det bli 3 orienteringer/tema: 1. Barne- og ungdomsråd - oppfølging. 2. Regnskap økonomisituasjonen. 3. Planstrategi for Leksvik kommune (Vedlagt arbeidsutkast) Side2

3 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: May Hilde Skarsaune REFERATSAKER Vedlegg 1 Referatsaker Saker til orientering: 1. Møteprotokoll kommunestyret Møteprotokoll formannskapsmøte Møteprotokoll formannskapsmøte Møteprotokoll formannskapsmøte Møteprotokoll planutvalg Møteprotokoll planutvalg Møteprotokoll komité for næring og miljø Møteprotokoll komité for oppvekst Møteprotokoll AMA Møtereferat fra eldrerådet Møtereferat fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtereferat fra barne- og ungdomsrådet Rådmannens innstilling: Skriv og referater tas til orientering Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Torkil Berg SUPPLERINGSVALG - SØKNAD FRA BJØRN OVE FINSETH OM PERMISJON FRA KOMMUNALE VERV FRA SLUTTEN AV MAI OG UT Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyremedlem Bjørn Ove Finseth, Sosialistisk Venstreparti, har søkt kommunestyret om permisjon fra sine politiske verv fra slutten av mai og ut året 2013 grunnet tidsbegrenset endret arbeidsplass. Bjørn Ove Finseth er medlem av kommunestyret og medlem og leder av komité for oppvekst. I tilfelle kommunestyret innvilger permisjon, må det velges nytt medlem fra Sosialistisk Venstreparti i de overfor nevnte verv. I tillegg er han 4. vararepresentant til formannskapet fra felleslisten bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Her rykker de etterfølgende varamedlemmer til formannskapet fra denne lista, ett nummer opp. Sosialistisk Venstreparti anmodes også å velge ny gruppeleder for samme permisjonsperiode. Gruppelederen inngår i bl.a. valgnemnda. Finseth er også medlem og leder av Leksvik Forliksråd. Jfr. Domstollovens 27, andre ledd, vil valgt medlem nr 2 til Forliksrådet, Brit Anny Aune, automatisk rykke opp som leder i permisjonstiden og 1. varamedlem, Berit Oldervik Strand, rykke opp som fast medlem. 1. varamedlem på Sosialistisk Venstreparti sin liste er Sigurd Saue, 7125 Vanvikan. Det er naturlig at han rykker opp og velges til fast medlem av kommunestyret og medlem av Oppvekstkomiteen i permisjonsperioden. Nytt navn på gruppeleder innberettes til servicekontoret og ordfører. Valgnemndas innstilling: Side71

72 1. 1Kommunestyremedlem Bjørn Ove Finseth, Sosialistisk Venstreparti, innvilges permisjon fra sine verv som fast medlem av kommunestyret, medlem og leder av komité for oppvekst, medlem og leder av Leksvik Forliksråd og 4. varamedlem til formannskapet fra felleslisten bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, i perioden til Sosialistisk Venstreparti sitt 1. varamedlem Sigurd Saue, velges til nytt fast medlem av kommunestyret i perioden til Sosialistisk Venstreparti sitt 1. varamedlem Sigurd Saue, velges til nytt medlem av komité for oppvekst. Nestleder Ragnar Bliksås overtar ledervervet i komiteen i permisjonstiden. 4. Forliksrådets medlem Brit Anny Aune, overtar ledervervet i Finseth s permisjonsperiode og 1. varamedlem, Berit Oldervik Strand, blir fast medlem av rådet i samme periode. Side72

73 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 39/13 Leksvik formannskap /13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Erlend Myking REVIDERING AV ARBEIDS OG MØTEREGLEMENTET FOR POLITIKERE I LEKSVIK KOMMUNE Vedlegg Orientering fra Forretningsutvalget Forslag - møtereglement Sakens bakgrunn og innhold: Forretningsutvalget oppnevnt i møte 17.januar 2013 fikk som mandat å se på de folkevalgtes arbeidsvilkår. Som vedlegg følger orientering fra forretningsutvalget og forslag til nytt regelverk. Forretningsutvalgets innstilling: Forslag til endringer vedtas. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Forslag til endringer vedtas. Side73

74 Leksvik kommune Forretningsutvalget Ordfører Rådmann Formannskap Vår ref. Dato Torkil Berg Orientering fra forretningsutvalget Formannskapet vedtok følgende i sitt møte den : Det settes et utvalg med gruppelederne for alle partiene i kommunestyret som får mandat til å se på: Merknad i budsjettet vedr folkevalgtes arbeidsvilkår. Interpellasjon fra A.B.S. Sæther vedr økt valgdeltakelse. Plassering i kommunestyret Torkil Berg leder gruppen og innkaller til møte. Utvalget definerte seg som Forretningsutvalget og gjennomført fire møter. I arbeidet ble følgende eksisterende dokumenter lagt til grunn: Arbeids- og møtereglement Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Leksvik kommune, med endringer i satser fra Utvalget har gjennomført en revisjon med forslag til endringer i kommunens reglement for godtgjøring av folkevalgte og Arbeids- og møtereglementet, med bakgrunn i mulige økonomiske innsparingstiltak i vilkårene for folkevalgte. Det vises til oversendte forslag av reglementene i egen e-post av Valgdeltakelse Utvalget har drøftet ulike tiltak som kan være med på å stimulere til økt valgdeltakelse. Disse var bl.a. felles valgkampavis og direktevalg av ordfører. En evt. valgkampavis må avklares intern mellom de enkelte partier og samtidig hvilke forutsetninger/ retningslinjer som skal legges til grunn. Direktevalg av ordfører er relativt ukjent for oss og det bør innhentes erfaringer fra andre kommuner der dette er forsøkt tidligere, bl.a. hvordan de resterende posisjoner og mandater blir fordelt osv. Partiene bør også ta diskusjonen internt vedr om direktevalg er ønskelig. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side74

75 Leksvik kommune Forretningsutvalget Utvidelse til to valgdager Spørsmålet ble reist av ordfører direkte til utvalget som et innspill til økt valgdeltakelse. Utvalget vil foreslå fortsatt én valgdag i Leksvik kommune og begrunner dette med å gjennomføre følgende tiltak: o Utvide transporttilbudet innen hver enkelt valgkrets. o Organisere egen valg-/ stemmedag på Leksvik videregående skole (forhåndsstemming). o Enda bedre tilrettelegging av valget, spesielt forhåndsstemmemulighetene o God informasjon og gjentatt informasjon vedr. stemmemulighetene. Antall stemmesteder/ valgkretser Også dette spørsmålet ble reist av ordfører direkte til utvalget som et innspill til økt valgdeltakelse. Utvalget har drøftet innspillet, men anbefaler at saken tas opp på nytt når endringer (bl.a. valgloven) før neste kommune- og fylkestingsvalg er klare. Herunder evt. muligheter for e-valg mv. Utvalget ber formannskapet/ valgstyret ta tak i saken senest høsten 2014, da frist for å gjøre endringer p.t. er 31. mars i valgåret. Det blir dermed ingen endringer vedr. antall stemmesteder og valgkretser i Leksvik kommune ved kommende stortingsvalg. Plassering i kommunestyret Utvalget foreslår en klasseromsløsning der to og to bord settes sammen side om side og i to rekker i kommunestyresalen. Forslag til organisering/ utgangspunkt i inneværende valgperiode: Sekretær, Rådmann, Ordfører (SP) og varaordfører (H) H H H H AP AP AP AP SP SP SP SP SV AP AP AP SP V KRF KRF FRP FRP FRP Komm.sjefer Komm.sjefer Presse Presse Tilhørere Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side75

76 Leksvik kommune Forretningsutvalget Oversendelsesforslag Etter formannskapsmøtet den 6. februar fikk utvalget oversendt et tilleggsmandat: Hvordan skal oversendelsesforslag (til formannskapet) håndteres? med ønske om en nedfelt rutine vedr dette. Utvalget vil foreslå følgende implementering i Arbeids- og møtereglementets del A: Retningslinjer for behandling av oversendelsesforslag. Forslag kommunestyret vedtar å oversende uten realitetsbehandling behandles som følger: Rådmannen legger fram en sak for formannskapet så raskt som mulig etter kommunestyremøtet. Formannskapet tar så standpunkt til hva som skal skje med forslaget: 1. Realitetsbehandle forslaget og dermed å fatte et positivt eller negativt vedtak i forhold til realitetene i forslaget. 2. Be rådmannen utrede saken nærmere og få den til ny behandling senere For videre saksgang bør det lages et eget saksframlegg for hvert enkelt oversendelsesforslag. Sammendrag/ konklusjon Utvalget sine anbefalinger i de ulike reglementene og legges fram for politisk behandling i formannskapet. Vedr antall stemmesteder og valgkretser er dette en sak som må avventes i fht endringer i valgloven og evt. tekniske krav til valgstedene og muligheter for å innfri disse i Leksvik kommune. Ang valgdeltakelse oppfordres partiene å ta diskusjonen internt i det enkelte parti, etterfulgt av en felles diskusjon og evt. enighet over en strategi før neste kommune- og fylkestingsvalg. På vegne av forretningsutvalget, Torkil Berg Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side76

77 ARBEIDS- OG MØTEREGLEMENT A. Kommunestyret. 1. Valg og sammensetning: Kommunestyret består av 25 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperiode på 4 år. Kommunestyret velger selv ordfører og varaordfører for 4 år. 2. Arbeidsform: Kommunestyret er det overordnede folkevalgte organ og avgjør alle større og viktige saker så fremt dette ikke er lagt til andre faste utvalg. Ved siden av å være beslutningsorgan kan også kommunestyret holde interne arbeidsseminar og temamøter - eller høringsseminar og kontaktmøter rettet mot publikum. Kommunestyret kan i tilknytning til sine møter arrangere åpen spørretime. Åpen spørretime er ikke en del av kommunestyrets formelle møte. Formålet med åpen spørretime er å styrke dialogen med kommunens befolkning ved å: Gi en hver i kommunen rett til å stille spørsmål i tilknytning til saker som kommunen har ansvar for eller som den kan påvirke. Informere om saker og forhold som angår enkeltpersoner, grupper eller kommunens befolkning. Rett til å stille spørsmål har enhver person i kommunen. Ansatte i kommunen kan ikke stille spørsmål som angår eget ansvarsområde i kommunen. Spørsmål kan gjelde alle saker som kommunen har ansvar for eller som kommunen kan påvirke som talerør overfor andre myndigheter. Unntak gjelder for: Opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt personalsaker Ordfører kan unnlate å besvare spørsmål som gjelder saker der personhensyn eller andre tungtveiende offentlige eller private interesser tilsier det eller saker som kan unntas fra offentlighet i medhold av lov om offentlighet i forvaltningen Side77

78 Framgangsmåte: Spørsmål skal fremmes skriftlig og være ordføreren i hende minst 7 hele arbeidsdager før kommunestyrets møte. Spørsmålsstiller gis anledning til å gjenta spørsmålet i møtet og kort begrunne det. Spørsmål rettes til ordføreren som besvarer det. Ordfører kan overlate til komitèledere eller rådmannen å besvare spørsmålet eller deler av spørsmålet. Rådmannen kan overlate til underordnet å gi svar på spørsmål i sitt sted. I tilknytning til svaret gis spørsmålsstiller og ordføreren eller den han bemyndiger, anledning til et kort innlegg hver. Ordføreren kan fastsette en øvre tidsbegrensning for åpen spørretime, for de enkelte innlegg og for de svar som gis. Kommunestyrets reglement for ordning av debatt og orden i salen anvendes så langt de passer. Kunngjøring: Åpen spørretime kunngjøres etter de samme regler som for det ordinære møtet. I kunngjøringen opplyses om møtets tid og sted samt om fremgangsmåte for å stille spørsmål. I tillegg til den ordinære kunngjøring kan åpen spørretime etter behov kunngjøres særskilt i presse eller andre media som har bred publikumsdekning i kommunen. 3. Forberedelse av saker: Administrasjonssjefen er etter kommuneloven ansvarlig for at saker som legges fram til behandling for folkevalgt organ er forsvarlig utredet. Han/hun skal også lage innstilling til vedtak unntatt i de saker som forberedes av saksbehandlerkomiteene samt budsjettframlegg hvor innstilling fremmes av henholdsvis komiteene/ formannskapet. Saker som utredes av administrasjonen sendes via ordfører før de går til politisk organ. Ordfører kan også fremme egen innstilling hvis hun/ han er uenig i administrasjonssjefens innstilling: Det kreves ikke innstilling i saker som gjelder valg. 4. Innkalling og sakliste: Retningslinjene er fastsatt i Kommunelovens 32. Kommunestyret holder møter etter oppsatt møteplan for hvert hel-/ halvår og ellers når ordfører finner det nødvendig, at formannskapet vedtar det, eller 1/3 av medlemmene krever det. Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, spesifisert oppgave over de saker som skal behandles og opplysning og hvor saksdokumentene er lagt ut til gjennomsyn. Innkalling sendes skriftlig til medlemmer/varamedlemmer som skal delta i møtet. Innkallingen skal kunngjøres ved oppslag og gjennom minst to av de mest leste aviser i kommunen, som regel med en frist på 6 dager, innkallingsdagen Side78

79 medregnet (forlenget frist ved budsjettbehandling). Sammen med innkallingen skal også saksframleggene med nødvendige vedleggsdokumenter sendes ut til medlemmer/varamedlemmer og media som ønsker disse tilsendt på forhånd. 5. Forfall/varamedlemmer: Medlem som ikke kan møte p.g.a. lovlig forfall må uten opphold melde dette til ordfører eller kommunens sentraladministrasjon og si fra om forfallsgrunnen. Varamedlem kalles da inn etter reglene i kommunelovens 16, nr Møterett/plikt: Folkevalgtes rett og plikt til å delta i møtene fremgår av 40 nr. 1 i kommuneloven. Utenom de valgte medlemmer har administrasjonssjefen møterett med full tale og forslagsrett. Denne retten kan også administrasjonssjefen utøve ved en av sine underordnede hvis det finnes hensiktsmessig. 7. Vedtaksførhet: Retningslinjene er trukket opp i kommunelovens 33. Som hovedregel er alle folkevalgte organ vedtaksføre når minst halvparten av alle medlemmene er til stede. Ved konstituerende møte i kommunestyret kreves at 2/3 av medlemmene er til stede. Videre kreves det ved evt. vedtak om å innføre/oppheve parlamentarisk styringssystem av 2/3 av kommunestyrets samlede stemmetall er avgitt for dette (koml 18) og følgelig må minst 2/3 være til stede når vedtak fattes. 8. Åpne/lukkede møter: Retningslinjene er fastlagt i kommunelovens 31. Hovedregelen i kommuneloven er at alle møter i kommunale organer i utgangspunktet holdes for åpne dører, og en må ha særskilt hjemmel for unntak fra denne regel (koml 31 nr. 1). Det må således fattes særskilt vedtak om å behandle saker for lukkede dører med mindre det behandles saker som direkte omfattes av taushetsplikt. Eventuell debatt om en sak skal behandles åpent eller ikke skal foregå for lukkede dører. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. En viser forøvrig til k-lovens 31 nr. 3 i denne forbindelse. 9. Ordskiftet: Ordfører/møteleder leser opp betegnelsen som saken har fått på innkallingen. Han/ hun redegjør for saken så langt det finnes påkrevd. Er det gitt innstilling i saken leser han/hun denne og gjøre oppmerksom på mulig dissens. Møteleder gir så ordet fritt og talerne får ordet i den rekkefølge de har meldt seg. Talerne skal henvende seg til ordfører/ møteleder. De skal holde seg til saken og ikke uttale seg krenkende, eller lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtredelse av reglementets bestemmelser skal påtales og ordfører/møteleder gir advarsel om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg fortsatt ikke etter reglementet, kan ordfører/- møteleder frata han/henne ordet i saken eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet Side79

80 Hvis ordfører/ møteleder skal delta i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal ledelsen av forhandlingene overlates til varaordfører/ nestleder. Kommunestyret kan vedta at taletiden skal begrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Av hensyn til administrasjonssjefens utredningsplikt bør hun/ han unntas fra taletidsbegrensningen. Ordfører vil normalt avgjøre når en sak er drøftet ferdig, men ved uenighet er det kommunestyret som avgjør dette spørsmålet. 10. Forslag: Forslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets medlemmer, administrasjonssjefen, eller saksbehandlerkomitèene. Forslaget skal leveres skriftlig til møtelederen og være undertegnet av forslagsstilleren. Forslag til valg- og ansettelsessaker kan gis muntlig. Det samme gjelder utsettelsesforslag eller forslag om oversendelse av saken til annet kommunalt organ. 11. Avstemningsregler: Retningslinjene står i koml 35, 36, 37 og 38. Ordfører/ møteleder sier fra når saken tas opp til avstemming. Da er ordskiftet avsluttet og nye forslag kan ikke lenger fremsettes. Bare de medlemmer som er til stede i det øyeblikk saken tas opp til avstemming har rett til å stemme. Alle har plikt til å stemme. Ved valg kan det leveres blanke stemmesedler. Valg skal i utgangspunktet holde som flertallsvalg, men som forholdstallsvalg dersom et medlem krever det (koml 35 nr. 4). Forholdstallsvalg skal følge de regler som er fastsatt i kommunelovens 36 og 37. For ansettelser gjelder samme regler som ved flertallsvalg, men det er ett unntak: - stemmelikhet under valg avgjøres ved loddtrekning - stemmelikhet under ansettelser avgjøres ved ordfører/ møteleders dobbeltstemme. Dette gjelder selv om det er skriftlig stemmegivning, og hvor møteleder i tilfelle må tilkjennegi sin stemmegivning. Ved flertallsvalg og ansettelser kreves det i utgangspunktet minst halvparten av stemmene for den som skal velges eller ansettes. Oppnår ingen kandidat så mange stemmer, foretas ny avstemming, og den er da valgt/ ansatt som oppnår flest stemmer ved andre gangs votering. Ved evt. stemmelikhet følger foranstående regler for henholdsvis valg og ansettelse. Alle saker avgjøres normalt ved vanlig flertall (simpelt flertall). Men vedtak om innføring/ oppeving av kommunal parlamentarisme må ha 2/3 av kommunestyrets samlede medlemstall, (koml 18, nr. 1). For vedtak av økonomiplan og årsbudsjett gjelder særreglene som står i koml 35 nr. 2. Ved endelig avstemming skal det stemmes over forslaget til budsjett eller økonomiplan som helhet. Hvis det foreligger flere forslag og ingen av disse får flertall ved første avstemming, skal det holdes ny avstemming hvor det voteres alternativt mellom de to forslagene som fikk flest stemmer under første avstemmingsrunde. Før endelig avstemming i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemming som ikke er bindende. Ordfører/møteleder avgjør normalt voteringsmåten og rekkefølgen mellom evt. flere forslag. Ved uenighet avgjøres dette spørsmålet av kommunestyret Side80

81 12. Stemmemåten: Avstemningen kan iverksettes på en av følgende måter: a. Stilltiende godkjenning b. Håndsopprekning c. Navneopprop (svarer ja eller nei) d. Stemmesedler - brukes bare ved valg/ansettelser når ett medlem krever det. 13. Saker utenom saklisten/interpellasjoner: 34 nr. 1 i kommuneloven slår fast at det kan fattes vedtak i saker utenom saklisten i alle kommunale organer såfremt ikke møteleder eller 1/3 av medlemmene går mot det. Videre er det i samme lovs 34 nr. 2 bestemt at «Ethvert medlem kan rette forespørsler (interpellasjon) til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten». Regelen gjelder for alle kommunale organer, og det er ikke lenger noe krav om at forespørslene må meldes før møtet. 14. Orden i møtesalen: Ordfører/ møteleder skal sørge for at det opprettholdes god orden i møtesalen. Tilhørere kan ikke få forstyrre under møtet, og om nødvendig kan møteleder vise tilhørere som forstyrrer bort fra møtesalen. 15. Bokføring av forhandlingene: Det skal føres møtebok som angir møtested og tid, innkalling (tid og måte), fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Det skal også bokføres om noen fratrer/ tiltrer under forhandlingene slik at møteboka skal gi en beskrivelse av hvem som har deltatt i behandlingen av hver sak. Forøvrig bokføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene og at vedtakene er gjort etter riktig framgangsmåte. Sakene skal bokføres i rekkefølge for kalenderåret og på en slik måte at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak bokføres de forslagene som blir satt fram så fremt dette er forslag som det blir gjort realitetsvotering over. Møteleder - eller ved uenighet - kommunestyret, avgjør om det skal tillates protokolltilførsel. Møteboka underskrives av møteleder og minst to andre medlemmer. Utskrift av møteboka sendes samtlige medlemmer og varamedlemmer som var til stede i møtet, samt de medlemmer som hadde forfall. Kommentar fra Forretningsutvalget: Underskriving av møteboka er i dag en formalitet som i praksis ikke følger reglementet. Det er ikke lenger en fysisk møtebok som underskrives, men elektroniske dokumenter som til sist godkjennes av kommunestyret i form av fast sak godkjenning av skriv og referater. Her må ny praksis implementeres i reglementet. Koml 30, pkt 3, viser kun følgende; Det skal føres møtebok over forhandlingene i alle folkevalgte organer. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv nærmere regler om føring av møtebok. Dette viser vel at kommunen har en viss handlefrihet til hvordan prinsippene vedr møteboka skal være. En måte er å stryke setningen Møteboka underskrives av møteleder og minst to andre medlemmer. Da må en kanskje ta inn formuleringen Kommunestyret godkjenner møteboka fra kommunestyremøtet i etterfølgende kommunestyremøte Side81

82 B. Formannskapet 1. Valg og sammensetning: Formannskapet velges etter fastsatte regler i Kommunelovens 8. Formannskapet består av 7 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperioden på 4 år. 2. Arbeidsform: Formannskapet er kommunens driftsstyre og felles særlovsorgan. Gjennomkommunens delegasjonsreglement Kap. II er det gitt en nærmere beskrivelse av formannskapets arbeidsog myndighetsområde. Når det gjelder arbeids- og møteform gjelder de samme bestemmelser som for kommunestyret (pkt. A.2) så langt dette passer. 3. Forberedelse av saker: Her gjelder samme regler/bestemmelser som for kommunestyret så langt det passer (pkt. A.3). 4. Innkalling og sakliste: Formannskapet holder sine møter etter oppsatt møteplan for hvert hel/halvår og ellers når ordfører finner det påkrevd eller at 1/3 av medlemmene krever det. Innkallingsfrist til møtene settes til 4 dager. Møtene kunngjøres gjennom oppslag for hvert møte, samt samlet kunngjøring av den faste møteplana gjennom avisannonse. Ordfører/leder kan beslutte at en sak tas opp til behandling ved fjernmøte eller skriftlig saksbehandling hvis det er helt påkrevd å få avgjort saken før neste ordinære møte eller at det ellers ikke er tid til å få innkalt til ekstraordinært møte. Denne form for saksbehandling skal bare benyttes unntaksvis. Forøvrig gjelder tilsvarende bestemmelser som for kommunestyret så langt dette passer (pkt. A. 4). 5. Forfall/varamedlemmer: Bestemmelsene i pkt. A. 5 for kommunestyret får tilsvarende anvendelse. 6. Møterett/plikt: Bestemmelsene i pkt. A. 6 for kommunestyret fått tilsvarende anvendelse. 7. Vedtaksførhet: Samme bestemmelser som for kommunestyret - pkt. A. 7 første ledd. Ved skriftlig saksbehandling og fjernmøte viser en til gjeldende forskrift til kommunelovens 30 nr Åpne/lukkede møter: Side82

83 Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A. 8 får tilsvarende anvendelse. Formannskapet kan av hensyn til den interne saksbehandling vedta å lukke møtet hvis saken skal sluttbehandles i overordnet organ (kommunestyret). 9. Ordskiftet: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A. 9 får tilsvarende anvendelse så langt disse passer. 10. Forslag: Pkt. A. 10 i kommunestyret gis tilsvarende anvendelse med den endring at bare formannskapet, ordfører og administrasjonssjef kan sette fram forslag. 11. Avstemningsregler: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A.11 gjelder tilsvarende så langt disse passer. 12. Stemmemåte: Så langt bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A 12 passer gis disse tilsvarende anvendelse i formannskapet, dog slik at pkt. c. navneopprop utgår som voteringsmåte. 13. Saker utenom saklisten/interpellasjoner: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A 13 gjelder tilsvarende så langt disse passer. 14. Orden i møtesalen: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A 14 gjelder tilsvarende. 15. Bokføring av forhandlingene: Bestemmelsene i kommunestyrets pkt. A 15 får tilsvarende anvendelse med en tilføyelse at kommunestyret skal få utskrift av formannskapets møtebok som melding Side83

84 C. Administrasjonsutvalget Arbeids- og administrasjonsutvalget 1. Valg og sammensetning: Administrasjonsutvalget Arbeids- og administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg opprettet i medhold av kommunelovens 25. Utvalget er sammensatt av 5 representanter for kommunen og 2 representanter valgt av og blant de ansatte etter forholdstallsprinsippet. Kommunestyret velger kommunens representanter med 4 5 medlemmer fra kommunestyret samt ordfører som fast leder av utvalget. Leder og nestleder velges forøvrig av kommunestyret blant deres medlemmer i utvalget. For de ansatte gjelder vanlige valgbarhetsregler etter kommuneloven, bortsett fra bostedskravet. 2. Arbeidsformen: Utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i kommunen. Rammen gjelder ansettelses- lønns- og personalpolitikk i vid forstand, men etter de retningslinjer som kommunestyret har fastsatt i delegasjonsreglementet under kap. III Administrasjonsutvalget og kap. IV Administrasjonssjefen (jfr. 2) samt kommunens ansettelsesreglement. 3. Forberedelse av saker: Saksforberedelsene skal skje etter de retningslinjer som er nevnt under pkt. A. 3 for kommunestyret samt de vedtatte ansettelsesreglement for kommunen. 4. Innkalling og sakliste: Samme bestemmelser som gjelder for formannskapet under pkt. B 4 gis tilsvarende anvendelse også for administrasjonsutvalget, men fjernmøter og skriftlig saksbehandling kan ikke benyttes ved behandling av personalsaker - jfr. forskriftenes Forfall/varamedlemmer: Bestemmelsene under pkt. 5 A for kommunestyret gjelder tilsvarende. 6. Møterett/plikt: Bestemmelsene under pkt. A 6 for kommunestyret gjelder tilsvarende. 7. Vedtaksførhet: Bestemmelsene under pkt. B 7 for formannskapet gjelder så langt disse passer Side84

85 8. Åpne/lukkede dører: Reglene i kommunelovens 31 gjelder, hvor det er presisert under 31 nr. 3 siste punktum at personalsaker alltid skal behandles for lukkede dører. Av hensyn til den interne saksbehandling kan utvalget også vedta å lukke møtet hvis saken skal sluttbehandles i høyere organ (k-styret). 9. Ordskiftet: Bestemmelsene under pkt. A 9 for kommunestyret får tilsvarende anvendelse så langt disse passer. 10. Forslag: Bestemmelsene under pkt. A 10 for kommunestyret gis tilsvarende anvendelse, men hvor utvalgets medlemmer, ordfører og administrasjonssjef har forslagsrett. 11. Avstemningsregler: Bestemmelsene under pkt. A 11 for kommunestyret gjelder så langt disse passer, men hvor det presiseres at ved stemmelikhet i ansettelsessaker avgjøres disse ved møteleders dobbeltstemme. Likeså må reglene om 2. gangs votering følges hvis ingen kandidat oppnår minst halvparten av stemmene ved 1. votering under en ansettelsessak. 12. Stemmemåten: Bestemmelsene unner pkt. B 12 for formannskapet får tilsvarende anvendelse. 13. Saker utenom saklisten/interpellasjoner: Bestemmelsene under pkt. A 13 for kommunestyret gjelder tilsvarende. 14. Orden i møtesalen: Bestemmelsene under pkt. A 14 for kommunestyret gjelder tilsvarende. 15. Bokføring av forhandlingene: Bestemmelsene under pkt. A 15 for kommunestyret får tilsvarende anvendelse Side85

86 D. Saksbehandlerkomiteene: 1. Valg og sammensetning: Det skal for hver valgperiode velges medlemmer til følgende saksbehandlerkomiteer: - Komite for oppvekst og familie - Komite for helse og omsorg - Komite for næring og miljø Komiteene velges av kommunestyret og består av 7 medlemmer. Minst ett medlem velges blant formannskapets medlemmer og de øvrige velges blant medlemmene av kommunestyret mens ett medlem ikke behøver å være valgt til kommunestyret. Leder og nestleder velges av kommunestyret. 2. Arbeids- og ansvarsområde for komiteene: a) Komite for oppvekst og familie: - barnehage - grunnskole - SFO - musikkskole kulturskole - voksenopplæring - barnevern - barne- og ungdomsarbeid - familie- og sosiale saker - flyktningearbeid b) Komite for helse og omsorg: - pleie/omsorg - helsetjeneste - folkehelse - allment kulturarbeid - idrett og fritid c) Komite for næring og miljø: - allment kulturarbeid - idrett og fritid - næringsvirksomhet/ landbrukssaker - miljøsaker - jakt/ fiske/ viltstell/ friluftsliv - kommunalteknikk - kommunal eiendomsforvaltning 3. Arbeidsform: Saksbehandlerkomiteene er utrednings og innstillingsorgan for kommunestyret. De arbeider med saker som oversendes fra kommunestyret, formannskapet eller ordfører. Komiteene kan Side86

87 ta opp saker på eget initiativ. Primært skal komiteene arbeide med saker av overordnet og prinsipiell karakter. De er ikke tillagt vedtaksmyndighet, men de kan delegeres vedtaksmyndighet på enkelte nærmere avgrensede saker/saksområder. Sammen med slik delegasjon gis retningslinjer for utøvelse av den gitte myndighet. 4. Komitélederen: Komitélederen har ansvar for å organisere virksomheten og å lede møtene. Lederen er bindeleddet mellom kommunestyret og komiteen, og mellom ordføreren og komiteen. I samråd med saksordfører og administrasjon avgjør komitélederen behovet for utredning fra administrasjonen og administrasjonens deltakelse i komitémøtene. Komitélederen har ansvar for at det settes opp halvårlig arbeidsplan. Komitélederen/ saksordføreren er komiteens talsmann/ kvinne overfor media. 5. Saksordføreren Alle saker som komiteene arbeider med som skal til kommunestyret skal ha saksordfører. Saksordføreren skal i samarbeid med komitélederen og administrasjonen sørge for framdrift og at saken er best mulig utredet før den legges fram for kommunestyret. Saksordføreren legger saken fram for kommunestyret og orienterer om arbeidet i komiteen og bakgrunnen for innstillingen. Selv om saksordfører kommer i mindretall skiftes ikke saksordfører. Saksordførerens navn skal være påført saken når den kommer til kommunestyret. Bare faste medlemmer av kommunestyret kan være saksordførere. Alle kommunestyrerepresentanter bør få erfaring som saksordførere i løpet av perioden. Saker som skal til planutvalg/formannskap for behandling trenger ikke å ha saksordfører. 6. Administrasjonen: Komitélederen og saksordføreren forholder seg til avdelingssjefen kommunalsjef og/ eller enhetsleder og avtaler sekretærbistand og utredninger etter behov. Administrasjonens rolle vil i større grad være å få fram informasjon enn å vurdere for og mot. Komiteene kan ha behov for ekstern bistand i enkelte saker. 7. Ordføreren: Ordføreren har det overordnede ansvar for at saker som legges fram for kommunestyret er grundig og objektivt utredet. Ordføreren må derfor ha god kontakt med komiteene gjennom komitélederne. Det legges opp rutiner for samrådingsmøter mellom ordføreren, komitélederne og administrasjonen. Det settes av tid til orientering fra komitélederne på hvert kommunestyremøte. 8. Komitémøtene: Komiteene holder møter etter oppsatt møteplan eller når lederen finner det påkrevet eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. Komiteene innkalles normalt med minst fire seks dagers varsel. Ordfører og rådmann har møte- og talerett i komiteene. Komiteene er beslutningsdyktige når minst halvparten av medlemmene er til stede Side87

88 Varamedlemmer innkalles når det er meldt gyldig forfall etter samme regler som for møter i kommunestyret. 9. Åpne/lukkede møter: Mye av arbeidet i komiteene vil være prosessorientert, og ha preg av forberedende saksbehandling. Det vil ikke være riktig at diskusjoner og synspunkter som formuleres underveis i en prosess er åpne for offentligheten. Møtene er derfor i utgangspunktet lukket jfr. offentlighetslovens 5. Komiteene må fritt vurdere hvilken åpenhet som ellers er hensiktsmessig i forhold til høringer, kontaktmøter og lignende. Forretningsutvalget vil anbefale at møtene holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av lov eller lovbestemt taushetsplikt, (jf. KL 31.1). 10. Føring av møtebok: Komiteene skal føre møtebok. Den skal angi møtested, møtetidspunkt, innkalling, fraværende medlemmer møtende varamedlemmer. Hvis noen fratrer eller tiltrer under behandlingen skal det føres slik at det klart fremgår hvem som har deltatt i utredningen av en enkelt sak. Sakene føres i rekkefølge for kalenderåret i hver enkelt komité. Utskrift av møteboka sendes samtlige medlemmer og varamedlemmer som møtte samt til ordfører og rådmann for videre framlegg i kommunestyret. 11. Anmodning om ny behandling: I følge kommunelovens 23 nr. 2 er rådmannen ansvarlig for at saker som legges fram for folkevalgte organ for avgjørelse er forsvarlig utredet. Dette vil også gjelde selv om saken er utredet av en politisk sammensatt saksbehandlerkomité, men i dette tilfelle vil «forsvarlig utredet» forstås slik at det bare omfatter rettslige tvilsspørsmål. Hvis rådmannen mener at det er rettslige mangler ved et forslag til vedtak eller den saksforberedelse som har gått forut for dette i komiteen, har rådmannen rett og plikt til å gi uttrykk for dette og eventuelt anmode komiteen om å ta saken opp til ny vurdering. Rådmannen har imidlertid ingen selvstendig rett til å endre komiteens innstilling Side88

89 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 40/13 Leksvik formannskap /13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Erlend Myking REVIDERING AV REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGT I LEKSVIK KOMMUNE Vedlegg Orientering fra Forretningsutvalget Forslag til endringer i Reglement godtgjøring folkevalgt Sakens bakgrunn og innhold: Formannskapet vedtok følgende i sitt møte den : Det settes et utvalg med gruppelederne for alle partiene i kommunestyret som får mandat til å se på: Merknad i budsjettet vedr folkevalgtes arbeidsvilkår. Vedlagt følger orientering fra forretningsutvalget og forslag til endringer i reglement for folkevalgt. Forretningsutvalgets innstilling: Forslag til endringer vedtas. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Forslag til endringer vedtas. Side89

90 Leksvik kommune Forretningsutvalget Ordfører Rådmann Formannskap Vår ref. Dato Torkil Berg Orientering fra forretningsutvalget Formannskapet vedtok følgende i sitt møte den : Det settes et utvalg med gruppelederne for alle partiene i kommunestyret som får mandat til å se på: Merknad i budsjettet vedr folkevalgtes arbeidsvilkår. Interpellasjon fra A.B.S. Sæther vedr økt valgdeltakelse. Plassering i kommunestyret Torkil Berg leder gruppen og innkaller til møte. Utvalget definerte seg som Forretningsutvalget og gjennomført fire møter. I arbeidet ble følgende eksisterende dokumenter lagt til grunn: Arbeids- og møtereglement Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Leksvik kommune, med endringer i satser fra Utvalget har gjennomført en revisjon med forslag til endringer i kommunens reglement for godtgjøring av folkevalgte og Arbeids- og møtereglementet, med bakgrunn i mulige økonomiske innsparingstiltak i vilkårene for folkevalgte. Det vises til oversendte forslag av reglementene i egen e-post av Valgdeltakelse Utvalget har drøftet ulike tiltak som kan være med på å stimulere til økt valgdeltakelse. Disse var bl.a. felles valgkampavis og direktevalg av ordfører. En evt. valgkampavis må avklares intern mellom de enkelte partier og samtidig hvilke forutsetninger/ retningslinjer som skal legges til grunn. Direktevalg av ordfører er relativt ukjent for oss og det bør innhentes erfaringer fra andre kommuner der dette er forsøkt tidligere, bl.a. hvordan de resterende posisjoner og mandater blir fordelt osv. Partiene bør også ta diskusjonen internt vedr om direktevalg er ønskelig. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side90

91 Leksvik kommune Forretningsutvalget Utvidelse til to valgdager Spørsmålet ble reist av ordfører direkte til utvalget som et innspill til økt valgdeltakelse. Utvalget vil foreslå fortsatt én valgdag i Leksvik kommune og begrunner dette med å gjennomføre følgende tiltak: o Utvide transporttilbudet innen hver enkelt valgkrets. o Organisere egen valg-/ stemmedag på Leksvik videregående skole (forhåndsstemming). o Enda bedre tilrettelegging av valget, spesielt forhåndsstemmemulighetene o God informasjon og gjentatt informasjon vedr. stemmemulighetene. Antall stemmesteder/ valgkretser Også dette spørsmålet ble reist av ordfører direkte til utvalget som et innspill til økt valgdeltakelse. Utvalget har drøftet innspillet, men anbefaler at saken tas opp på nytt når endringer (bl.a. valgloven) før neste kommune- og fylkestingsvalg er klare. Herunder evt. muligheter for e-valg mv. Utvalget ber formannskapet/ valgstyret ta tak i saken senest høsten 2014, da frist for å gjøre endringer p.t. er 31. mars i valgåret. Det blir dermed ingen endringer vedr. antall stemmesteder og valgkretser i Leksvik kommune ved kommende stortingsvalg. Plassering i kommunestyret Utvalget foreslår en klasseromsløsning der to og to bord settes sammen side om side og i to rekker i kommunestyresalen. Forslag til organisering/ utgangspunkt i inneværende valgperiode: Sekretær, Rådmann, Ordfører (SP) og varaordfører (H) H H H H AP AP AP AP SP SP SP SP SV AP AP AP SP V KRF KRF FRP FRP FRP Komm.sjefer Komm.sjefer Presse Presse Tilhørere Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side91

92 Leksvik kommune Forretningsutvalget Oversendelsesforslag Etter formannskapsmøtet den 6. februar fikk utvalget oversendt et tilleggsmandat: Hvordan skal oversendelsesforslag (til formannskapet) håndteres? med ønske om en nedfelt rutine vedr dette. Utvalget vil foreslå følgende implementering i Arbeids- og møtereglementets del A: Retningslinjer for behandling av oversendelsesforslag. Forslag kommunestyret vedtar å oversende uten realitetsbehandling behandles som følger: Rådmannen legger fram en sak for formannskapet så raskt som mulig etter kommunestyremøtet. Formannskapet tar så standpunkt til hva som skal skje med forslaget: 1. Realitetsbehandle forslaget og dermed å fatte et positivt eller negativt vedtak i forhold til realitetene i forslaget. 2. Be rådmannen utrede saken nærmere og få den til ny behandling senere For videre saksgang bør det lages et eget saksframlegg for hvert enkelt oversendelsesforslag. Sammendrag/ konklusjon Utvalget sine anbefalinger i de ulike reglementene og legges fram for politisk behandling i formannskapet. Vedr antall stemmesteder og valgkretser er dette en sak som må avventes i fht endringer i valgloven og evt. tekniske krav til valgstedene og muligheter for å innfri disse i Leksvik kommune. Ang valgdeltakelse oppfordres partiene å ta diskusjonen internt i det enkelte parti, etterfulgt av en felles diskusjon og evt. enighet over en strategi før neste kommune- og fylkestingsvalg. På vegne av forretningsutvalget, Torkil Berg Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side92

93 REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I LEKSVIK KOMMUNE Gjeldende fra 25. april Vedtatt i kommunestyret sak xx/13 1. GENERELT I henhold kommunelovens 42 vedr. arbeidsgodtgjøring tar reglementet sikte på å yte en rimelig kompensasjon for den arbeidsinnsats som ytes av de folkevalgte representanter, samt gi erstatning for tap av arbeidsinntekt og dekke reelle utgifter forbundet med tillitsvervet. 2. TAPT ARBEIDSFORTJENESTE Alle folkevalgte har krav på å få dekt tapt arbeidsinntekt som følge av verv i Leksvik kommune, det være seg i forbindelse med formelle møter eller andre oppdrag som folkevalgt/tillitsvalgt. 2.1 Legitimerte tap. a) For folkevalgte som får tap i arbeidsinntekt på grunn av kommunale verv, dekker kommunen dette tapet på grunnlag av arbeidsattest fra arbeidsgiver. Denne skal omfatte trekk i lønn, tapte feriepenger og ev. tapt pensjonsgrunnlag. I tillegg til tap i ordinær lønn skal også tapt overtidslønn og annen ekstrafortjeneste erstattes. Det må sannsynliggjøres at den samme inntekt ikke uten vesentlig ulempe vil kunne inntjenes på et annet tidspunkt. Tapt arbeidsfortjeneste settes til inntil 8 G per år. b) For lønnstakere kan det inngås avtale med vedkommendes arbeidsgiver om at den ansatte utbetales full lønn under deltakelse i folkevalgte møter, og at Leksvik kommune refunderer arbeidsgivers lønn- og sosiale utgifter direkte til arbeidsgiver etter samlet krav. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side93

94 2.2 Ulegitimerte tap. a) Hjemmearbeidene, studenter, frilansere og andre som har ulegitimert tap av inntekt pga. kommunale verv, får godtgjort uten dokumentasjon kr 140,- pr. time, inntil kr pr. dag. Tapt arbeidsfortjeneste etter denne bestemmelse utbetales for møter som medfører fravær på dagtid, d.v.s. før kl b) Yrkesaktive som er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i bedrifter hvor de er medeier, styremedlem eller daglig leder, og som ikke kan dokumentere direkte tapt arbeidsfortjeneste får godtgjort uten dokumentasjon kr 250,- pr. time, inntil kr pr. møtedag. 2.3 Diverse andre vilkår. a) Ved endring av bosted i valgperioden for studenter, dekkes reiseutgifter i fastlands- Norge på rimeligste måte. b) Tilsatte i offentlig virksomhet eller andre som ikke blir trukket i lønn under fravær for å ivareta kommunale verv, får ikke vederlag for tapt arbeidsinntekt. c) Dersom andre folkevalgte enn valgte i kommunale tillitsverv ønskes til fellesmøter eller drøftinger i kommunal regi, kan disse etter godkjenning av ordfører få refundert tapt arbeidsfortjeneste fullt ut etter regning. 3. VEDERLAG FOR UTGIFTER TIL OMSORGSARBEID. a) Folkevalgt som har omsorg for barn, syke, eldre og funksjonshemmede, får etter regning dekt utgifter til tilsyn og pleie. b) Refusjon utbetales direkte til den personen som har påtatt seg omsorgsarbeidet mens den folkevalgte er fraværende. 4. REISEUTGIFTER. Godtgjørelse utbetales etter det til enhver tid gjeldende reiseregulativ som gjelder for kommunalt fast ansatte. Reisene må være mest mulig samordnet, både av økonomiske og miljømessige hensyn. Krav om dekking av reiseutgifter skal leveres pr. mnd, og senest innen 3 mnd. 5. GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE. Godtgjøring til folkevalgte skal fastsettes ut i fra den arbeidsbelastning en antar vervet medfører, uavhengig av viktigheten av de enkelte verv. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side94

95 5.1 Ordfører Ordføreren frikjøpes i 100 % stilling. Som godtgjøring utbetales lønn tilsvarende 100 % av rådmannens lønn. Ordføreren gis verken fast- eller møtegodtgjørelse som leder eller medlem av utvalg, råd eller nemnder. Ordfører tilknyttes egen pensjonsordning for folkevalgte. 5.2 Varaordfører Varaordførerens godtgjøring settes tilsvarende 20 % av ordførers godtgjøring. Varaordføreren gis verken fast- eller møtegodtgjørelse som leder eller medlem av utvalg, råd eller nemnder. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter gjeldene satser dersom samlet arbeidsfravær overstiger 20 % stilling pr. år. 5.3 Formannskapets medlemmer Årlig fast godtgjørelse på 4 % 3,5 % av ordførers godtgjørelse. I tillegg vanlig møtegodtgjøring pr. møte. 5.4 Utvalgsledere gruppe I Årlig fast godtgjørelse på 2 % av ordførers godtgjørelse. I tillegg vanlig møtegodtgjøring pr. møte. Fravær med mer enn ¼ av møtene fører til 25 % reduksjon av fastgodtgjørelsen. Gruppe 1: Faste komiteer Ardeids- og Administrasjonsutvalg 5.5 Møtegodtgjørelse generelt. Møtegodtgjørelsen for alle møter i komiteer, råd og utvalg valgt i medhold av kommuneloven, eller nedsatt av annet kommunalt organ settes til 1 av ordførers godtgjøring. Dette gjelder også ad-hoc komiteer, varamedlemmer til formannskap og møter hvor folkevalgte deltar på vegne eller i regi av Leksvik kommune. Slik deltakelse skal på forhånd godkjennes av ordfører. Møtegodtgjørelsen for medlemmer i kommunestyret settes til 1,5 av ordførers godtgjøring, dette gjelder også møtende varamedlemmer. Der flere møter faller på samme dag, utbetales godtgjøring kun for ett møte pr. medlem. Godtgjørelsens størrelse bestemmes av det møtet som gir den høyeste sats/ godtgjørelse. 5.6 Utvalgsledere gruppe II. Møteledere i utvalg som ikke mottar fast godtgjøring gis et tillegg på kr. 150,- pr. møte. Dette gjelder også for nestledere eller setteledere i møter hvor disse fungerer som ledere. Gruppe II: Alle andre råd og utvalg som ikke kommer inn under gruppe I. 5.7 Gå ut 5.8 Gruppeledere i kommunestyret Gruppeledere fra partigrupperinger i kommunestyret gis en årlig fast godtgjørelse på kr 3.000,- kroner med tillegg for kr 250,- per medlem. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side95

96 6. PENSJONSRETTIGHETER, SYKELØNNSORDNING OG FERIEPENGER 6.1 Pensjon Folkevalgte som mottar godtgjøring beregnet ut fra minst 1/3 stilling innmeldes pensjonsordning for folkevalgte. 6.2 Sykepenger. For folkevalgte omfatta av pkt. 6.1 vil det ved fravær grunnet sykdom meldt i samsvar med trygdeetatens NAV sine regler for sykelønn, ikke foretas reduksjon i fastgodtgjøringene. 6.3 Feriepenger Folkevalgte omfattes ikke av ferieloven, men årlig fritid beregnes tilsvarende ferielovens bestemmelser. 7. UTBETALING AV GODTGJØRELSE OG ERSTATNING 7.1. Utbetaling av fast godtgjørelse Folkevalgte som godtgjøres på hel - og deltid, samt andre som har fast godtgjøring får årsgodtgjørelsen utbetalt som 12 like store deler. Andre som har fast godtgjøring, får utbetalt godtgjørelsen etterskuddsvis 2 ganger pr. år Utbetaling av møtegodtgjørelse Folkevalgte som mottar møtegodtgjørelser får som hovedregel utbetalt dette etterskuddsvis 2 g. pr. år Utbetaling erstatning av tapt arbeidsinntekt. Som hovedregel skal kravet leveres pr mnd, og senest innen 3 mnd. 8. DEKNING AV TELEFONUTGIFTER OG PC ORDNING Formannskapets medlemmer mottar en støtte på kr ,- pr. år til pc m/bredbåndstilknytning og telefongodtgjørelse ETTERGODTGJØRELSE / ETTERLØNN Folkevalgte i verv på 60 % eller mer gis slik ettergodtgjørelse/ etterlønn ved valgperiodens utløp: a) dersom vedkommende gjeninntrer i tidligere stilling eller inntrer i ny stilling etter valgperiodens utløp: Godtgjørelse ut den måneden valgperioden utløper + 1 mnd. b) dersom vedkommende ikke inntrer i ny stilling etter valgperiodens utløp: 3 mnd. Dersom vedkommende trer inn i jobbsituasjon før angitt periode, opphører ettergodtgjøringen angitt i punkt a og b Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side96

97 TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER SOM ER REPRESENTERT I KOMMUNESTYRET. Politiske partier og grupperinger som er representert i kommunestyret i valgperioden får følgende tilskudd pr. år: (à jour pr ) Grunnbeløp til kommunestyregruppene kr Representanttillegg til kommunestyregruppene kr 1.158, REGULERING AV SATSER. Alle satser for godtgjøring, tapt arbeidsinnsats m.v. etter dette reglement skal reguleres pr. 1.1 hvert år etter gjennomsnittlig lønnsutviklingen i KS-området foregående år. Satsene kan avrundes. Første regulering skjer pr Ordførerens godtgjørelse reguleres fortløpende etter rådmannens lønn FORTOLKNINGER OG LIGNENDE Reglement for godtgjøring til folkevalgte administreres av rådmannen. Dersom det oppstår uklarheter om fortolkning av bestemmelsene i dette reglement legges saken fram for formannskapet. Formannskapet gis fullmakt til å avgjøre tvilsspørsmål omkring dette reglementet. Saker om fortolkning kan av folkevalgte påklages til kommunestyret. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro Side97

98 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 212 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 12/13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Liv Røstad KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2012 Vedlegg 1 Årsmelding 2012 kontrollutvalget - Leksvik Sakens bakgrunn og innhold: Kontrollutvalget har behandlet årsmelding for utvalgets virksomhet i 2012 i møte den 31. januar 2013, som sak nr. 1/13. Behandlingen er gjennomført i henhold til kommunelovens 77 og forskriftene for kontrollutvalg. Kontrollutvalgets årsmelding for 2012 ble vedtatt og saken legges fram for politisk behandling. Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret tar årsmeldingen for 2012 fra kontrollutvalget til orientering. Side98

99 KONTROLLUTVALGET I LEKSVIK ÅRSMELDING FOR Innledning Kontrollutvalget i Leksvik kommune består av følgende medlemmer, valgperiode : NAVN FUNKSJON ADRESSE VARAMEDLEMMER Harry Lysvand Leder 7120 LEKSVIK Ble fritatt fra verv pga jobbsituasjon. Mirjam Hagen Leder 7125 VANVIKAN Thomas Kruksve Tiltrådte høst 2012 Georg Høgsve Nestleder 7120 LEKSVIK Frank Asphaug Leif Willy Berg Medlem 7120 LEKSVIK Halvard Sæther Olav Etsås Medlem 7120 LEKSVIK Berit Synnøve Eide Hilde Marie Sollien Drætvik Medlem 7120 LEKSVIK Grete Tungen Kommunelovens 77 sier at kontrollutvalget på vegne av kommunestyret skal forestå det løpende tilsynet med forvaltningen. Hvordan dette skal skje er bl.a. nærmere beskrevet i forskrift for kontrollutvalg. Denne forskriften omhandler regler for valg, saksbehandling, kontrollutvalgets oppgaver, innhenting av opplysninger og taushetsplikt. Oppgavene for kontrollutvalget kan synes svært omfattende. Selv om lovens bokstav sier at kontrollutvalget skal ha det løpende tilsynet, vil det i praksis si at utvalget velger ut områder som de vil kontrollere. Sekretariatet støtter kontrollutvalget med de praktiske forberedelsene. Utvalget er imidlertid ansvarlig for at det på tilfredsstillende måte foregår en løpende kontroll, og må sørge for å holde kommunestyret orientert gjennom rapporter dit. 2. Møtevirksomhet Møtene i kontrollutvalget blir holdt for lukkede dører. Egen sekretær har hatt rett til å uttale seg. Ordføreren og revisor har møte- og talerett. Representanter fra administrasjonen har blitt innkalt i enkeltsaker for å orientere utvalget. Saklisten med dokumenter har blitt sendt til ordfører, rådmann, revisor og servicekontoret i tillegg til utvalgsmedlemmene. Saklisten, dokumenter og møteprotokollene, som ikke er unntatt fra offentlighet, er offentlig tilgjengelig. Kontrollutvalget har hatt 6 møter, og behandlet 16 saker. Følgende saker ble behandlet i kontrollutvalget i 2012: Sak 1/12 Årsmelding fra kontrollutvalget for 2011 Sak 2/12 Årlig melding fra revisjon 2011 Leksvik kommune Sak 3/12 Oppfølging politiske saker. Side99

100 Kontrollutvalget i Leksvik årsmelding 2012 Side 2 Sak 4/12 Servicebygg på Amborneset rasteplass offentlig anskaffelser Sak 5/12 Skatteregnskap 2011 til uttalelse Sak 6/12 Oppfølging politiske saker. Sak 7/12 Forvaltningsrevisjon 2012 Trøndelag brann og redningstjeneste prosjektplan. Sak 8/12 Årsmelding og regnskap 2011 Leksvik kommune til uttalelse Sak 9/12 Servicebygg på Amborneset rasteplass offentlig anskaffelser - merknader Sak 10/12 Oppfølging politiske saker. Sak 11/12 Forvaltningsrevisjon 2012 Trøndelag brann og redningstjeneste sluttbehandling Sak 12/12 Oppfølging politiske saker Sak 13/12 Selskapskontroll 2012 Kemnerkontoret oppstart Sak 14/12 Oppfølging politiske saker Sak 15/12 Selskapskontroll 2012 Kemnerkontoret - oppstart Sak 16/12 Oppfølging politiske saker I tillegg til de ordinære sakene kommer enkelte andre orienterings saker og drøftinger. Ut over møtevirksomheten har lederen hatt jevnlig kontakt med sekretæren, og har vært holdt orientert om saksbehandlingen og forberedelse til møtene i utvalget. 3. Kontrollutvalgets oppgaver Kontrollutvalgets oppgaver "det løpende tilsyn med forvaltningen" er konkretisert i forskriften til å være: Tilsynsfunksjon - Utvalget skal føre tilsyn med revisjonen ved å få seg forelagt planer og rapporter. Gi uttalelse til årsregnskapet - Utvalget skal gi uttalelse til kommunestyret om kommune- og skatteregnskap, og eventuelle andre regnskaper som de skal godkjenne, dvs, vurdere om regnskap og års beretning gir et korrekt bilde av status og drift. - Når det gjelder kommuneregnskapet skal utvalget nå bare avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Forvaltningsrevisjon - Utvalget skal med bakgrunn i plandokumenter, økonomiplaner og budsjett samarbeid med revisjonen vurdere forvaltningen av kommunale midler (ressursbruk) i forhold til mål og oppgaver. - Utvalget skal foreta en oppfølging av politiske vedtak m.o.t. om de blir iverksatt av administrasjonen, og avsluttet innen rimelig tid. Økonomisk intern kontroll - Utvalget skal påse at kommunen har et forsvarlig system for økonomisk intern kontroll, og eventuelt påpeke behov for tiltak der det er svakheter i rutinene. Misligheter Side100

101 Kontrollutvalget i Leksvik årsmelding 2012 Side 3 - Utvalget skal påse at det blir foretatt undersøkelser der det er mistanke om misligheter. 3.1 Tilsyn med revisjonen Utvalget har behandlet årlig melding 2011 fra revisjon, den meldingen omhandlet også virksomhet for revisjon i Videre har revisjon avgitt habilitetserklæring for revisjonsåret Vesentlige forhold skal tas opp i skriftlige revisjonsmerknader som sendes kontrollutvalget med kopi til rådmannen. 3.2 Regnskapene Kontrollutvalget har behandlet kommunens årsregnskap for Kontrollutvalget har behandlet regnskapet i sak 08/12. Kontrollutvalget sluttet seg til merknadene som ble gitt av revisor. Utvalget har behandlet skatteregnskapet for 2011 i sak 05/ Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon; Utvalget har gjennomført forvaltningsrevisjon i 2012 Trøndelag brann og redningstjeneste. Saken er sendt frem for politisk behandling. 3.4 Økonomisk intern kontroll Ingen spesielle saker behandlet utover oppfølgings saker. Utvalget har mottatt orienteringer fra administrasjon om tertialrapportene. 3.5 Spesielle undersøkelsesoppgaver Utvalget har behandlet en sak som omhandlet offentlig anskaffelser i forbindelse med bygging av servicebygget på Amborneset. Saken er sendt frem til kommunestyret. 3.6 Selskapskontroll Det er ikke gjennomført selskapskontroll i Orienteringer fra administrasjon Kontrollutvalget har mottatt orienteringer fra administrasjon i henhold til bestillinger. Revisor har informert utvalget om revisjon sin virksomhet i Leksvik Mirjam Hagen Leder av kontrollutvalget i Leksvik kommune Side101

102 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 212 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 13/13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Liv Røstad ÅRLIG MELDING FRA KOMMUNEREVISJONEN 2012 Vedlegg 1 Framsending av årlig melding fra revisjon årlig melding revisjon - Leksvik Sakens bakgrunn og innhold: Kontrollutvalget i Leksvik har behandlet årlig melding fra revisjon 2012 i møte , sak 2/13. Behandlingen er gjennomført i henhold til kommunelovens 77 og forskriftene for kontrollutvalg. Viser til vedlagte utskrift med revisjonens årsmelding Kontrollutvalgets innstilling: Revisjonens årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret 2012 tas til etterretning. Side102

103 LEKSVIK KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET Vår dato: Vår ref: alu/02/13 Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Arvid Lund/ Ordfører i Leksvik kommune KONTROLLUTVALGET I LEKSVIK KOMMUNE, MØTE 31. JANUAR 2013 FREMSENDING AV ÅRLIG MELDING FRA REVISJON 2012 LEKSVIK KOMMUNE Kontrollutvalget i Leksvik kommune behandlet årlig melding fra revisjon 2012 Leksvik kommune, sak 02/13 på møte 31. januar Behandlingen er gjennomført i henhold til kommuneloven 77 og forskriften for kontrollutvalg. Utvalgets vedtak og innstilling til kommunestyret i sak 02/13; ÅRLIG MELDING FRA REVISJON 2012 LEKSVIK KOMMUNE er: Vedtak i kontrollutvalget: Kontrollutvalget har ingen merknader til Fosen kommunerevisjon IKS årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret Saken sendes frem til kommunestyret med følgende innstilling; Revisjons årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret 2012 tas til etterretning. Innstilling: Revisjons årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret 2012 tas til etterretning. Vedlagt følger protokoll fra møte i kontrollutvalget 31. januar 2013 og Årlig melding fra revisjon 2012 Leksvik kommune. Georg Høgsve Nestleder i kontrollutvalget Arvid Lund Sekretær Side103

104 Side104

105 Side105

106 Side106

107 Side107

108 Side108

109 Side109

110 Side110

111 Side111

112 Side112

113 Side113

114 Side114

115 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 153 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Leksvik formannskap /13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Erlend Myking REVISJON ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Sakens bakgrunn og innhold: Generelt. Årsbudsjett 2013 og Økonomiplan ble vedtatt i kommunestyret På bakgrunn av framlagte regnskapstall for 2012 legges nå frem sak for kommunestyret vedr. revisjon av både årsbudsjett og økonomiplan. Leksvik kommune ble i 2012 innmeldt i ROBEK. (Register for kommuner i økonomisk ubalanse.) Fylkesmannen krever som følge av dette at kommunen har en realistisk plan for å opprette økonomisk balanse innenfor kommunelovens rammer og tidsfrister. Regnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig underskudd på 3 mill. kr. Akkumulert underskudd pr er med det på 11,2 mill. kr. Det er 4 mill. kr. mer enn forutsatt i årsbudsjett 2013 og økonomiplan Den økonomiske situasjonen for kommunen er med dette mer alvorlig enn det en var kjent med i desember Det kreves derfor raskt at det skaffes oversikt over driften hittil i 2013, samt at forslag til evt. tiltak. Hvorfor er den økonomiske situasjonen slik? Årsmeldingen for 2012 skal gi et mest mulig fullstendig bilde av kommunens virksomhet og den økonomiske situasjonen i Denne vil bli lagt frem senere for behandling i formannskap og kommunestyre er tredje året Leksvik kommune får et betydelig underskudd. Det er grunn til å spørre hvorfor denne situasjonen er oppstått? 1. Styring: Klarer en ikke å styre innenfor rammene i budsjettet? Både i 2011 og 2012 var det enkelte betydelige avvik som ikke ble fanget godt nok opp gjennom året i økonomirapporteringen. Avvikene i 2012 er likevel vesentlig mindre enn Side115

116 2. For høy drift: Er tjenestenivået for høyt i forhold til inntektsnivået? Her må en sammenligne nivå på tjenestene med sammenlignbare kommuner og ta høyde for spesielle forhold. Følgende forhold kan fastslås på bakgrunn av regnskapstall i KOSTRA: Leksvik kommune har lavere inntektsgrunnlag enn nabokommuner og sammenlignbare kommuner, og må derfor også ha et lavere nivå på tjenestene eller drive mer effektivt. Leksvik kommune har et høyere kostnadsnivå innenfor grunnskole, kommunehelse og pleie- og omsorg. Disse sektorene utgjør en meget stor andel av Leksvik kommune sitt budsjett, og uten at Leksvik kommune får ned kostnadsnivået innenfor disse sektoren klarer ikke kommunen omstillingen. Økonomiplan Det ble i økonomiplanen lagt følgende forutsetninger til grunn i desember 2012: -1 % realvekst i frie inntekter i 2014, deretter 0,5 % pr. år. -Driftsnivå HA 1 HA 4 redusert med 1,5 mill. kr. i 2014, deretter fremskrevet flatt i hele planperioden. -Gjennomsnittsrente flytende lån: 3 3,5 %. -Minimumsavdrag, men økende gjeldsnedbetaling i perioden. -Nedbetaling av akkumulert underskudd innen Tilnærmet samme befolkningsvekst og demografiske utvikling i Leksvik som for landet som helhet. Rådmannen ser ikke grunn for å endre inntektsforutsetningene i perioden. En vil likevel peke på utfordringene knytta til befolkningsutvikling og demografi. Nedbetaling av underskudd er i vedtatt økonomiplan forutsatt slik: Budsjett Økonomiplan Sum: Underskuddsnedbetalingen må nå økes med 4 mill. kr. totalt i perioden. En foreslår likevel at nedbetalingen senest gjennomføres innen Dette gir ca. 1,5 mill. kr. i økt utfordring pr. år Regnskap pr. mars 2013 økonomirapportering. Rådmannen har på bakgrunn av regnskapstall fra 2012 og 3 mnd i 2013 foretatt en vurdering av budsjett for Først vil en påpeke at 2013-budsjettet er mer robust enn budsjettet, på den måte at en i større grad har tatt høyde for reell drift. Inntektssituasjonen. (HA 7). Side116

117 Skatt og rammetilskudd. Skatteinngang pr. februar for landet samlet ligger 1,5 % over anslag i statsbudsjett. Dersom denne trenden fortsetter vil det kunne gi merinntekt for Leksvik kommune gjennom inntektsutjevning, men dette er for tidlig å fastslå. Momskompensasjon investeringer. Det er budsjettert med kr ,- i momskompensasjon investeringer i drift. Dette ut i fra et investeringsbudsjett på 10,6 mill. kr. Ut i fra fremdrift på prosjekter pr. dato vil en neppe nå dette tallet i år. Her avhenger en av at enkeltprosjekt iverksettes i løpet av året. Reserverte tilleggsbevilgninger. Avsatte midler til lønnsoppgjøret pr. 1. mai forventes å være tilstrekkelig ut i fra signal om ramme hittil. Det er i budsjettet lagt inn forutsetning om trekk på 1,3 mill. kr. strømposter som følge av ny strømavtale. Avtalen ble noe mindre gunstig enn forutsatt slik at uttrekket blir ca kr. mindre. For øvrig ingen endring i årsprognose. Driftsområdene HA 1 HA 4. Lønnsanalyse. Det er foretatt en lønnsanalyse pr. mars Den viser totalt sett et lite merforbruk. Lønn ved skolene er budsjettert ned fra høsten, slik at korrigert for dette er det tilnærmet balanse. Øvrige kommentarer til driftsområdene HA 1 til HA 4 og forslag til budsjettendringer: HA IKT-drift Ikt-drift. Styrkes med kr. 300 på bakgrunn av regnskap 2012 prognose Fellesutgifter Usikkerhet knytta til arbeidsrettssak: Ingen forslag om utgifstreduserende tiltak 2013 HA 2 Totalt styrkingsbehov 2013 kr /2011: Private/kommunale barnehager - - Leksvik barnehage. Red. lønn/red. inntekter. - reduksjon med : Tiltak førskole. Nye tiltak i en av barnhagene - styrkes med : Grunnskole. Balanse under forutsetning av at reduksjoner timetallet lagt inn i budsjettet fra høsten 2013 gjennomføres. Side117

118 3810/3865: Kultur. Leksvikhallen/leie lokaler. Redusert inntekt leie inntekt Leksvikhallen/avtale Leksvik idrettslag - styrkes : Barnevernet. Institusjonstiltak. - styrkes 100 Oppsummert HA 2: Netto styrking HA 2: 300 HA Fysioterapiavd. Innsparing , 2321, 2413 Helse Innsparing Hjemmetjenesten Innsparing Leksvik Helsetun Innsparing Miljøarbeid Stipulert økt tilskudd ressurskrevende brukere Ved fysioterapi avd blir stillinger holdt vakant, ved hjemmetjenesten blir enhetslederstillingen i Vanvikan omgjort til faglederstilling(ved fratredelse), samtidig som det blir red. med en 30 % stilling. Ved de andre enhetene blir det enda strengere vurderinger av innleie ved sykdom. Oppsummert HA 3: Netto reduksjon 2013 kr HA 4 Det er foretatt en detaljert gjennomgang av budsjettområdet på bakgrunn av regnskapstall En må merke seg følgende: Netto driftsbudsjett er styrka med 3,7 mill. kr. fra 2012 til Dette utgjør ca. 25 % økning. I det vesentlig er dette innarbeidelse av ny avtale på vintervedlikehold. Forutsigbarheten i budsjettet er med dette vesentlig styrka. ANSVAR 431 Styrkes med Kommunale veier, nyanlegg, drift. Styrkes/reduseres med kr. 0 Side118

119 Dette medfører redusert sommervedlikehold av veier selv om etterslepet på vedlikehold av veier er stort. Dårlig sommervedlikehold fører til dårligere trafikksikkerhet både sommer og vinter. I 2010 var budsjettet 2 mill, og i ,4 mill 3401 Produksjon av vann - Vakttjeneste: Styrkes med kr. 200 Ved å se tilbake til tidligere år påfører vakttjenesten i Vannrenseanlegget og årlige uforutsette hendelser Leksvik kommune økte lønnskostnader på ca 200 pr år. For 2012 var kostnadene høyere enn 200. ANSVAR 435 Reduksjon med Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltning Skade-/ansvarsforsikring: Styrkes med 30 Dette skyldes høyere forsikringspremier enn forventet Vaktmestertjenester Kjøp av EDB-program: Styrkes med 15 Det for å dekke inn underbudsjettering på timeregistreringsprogrammet. Vedlikeholdskostnader kommunale bygg Reduksjon vedlikeholdskostnader 100 Å redusere vedlikeholdskostnadene knyttet til kommunale bygg med 100 vil forringe bygningsmassen ut fra dagens standard. Allerede i dag har store deler av bygningsmasse behov for større og mindre vedlikeholds inngrep. Det anbefales derfor ikke å redusere budsjettet knyttet til disse postene. Netto styrking HA 4: Kr. 150 Omstillingsprosjektet AMA vedtok i møte handlingsplan for omstillingsprosjektet. AMA har i møte vedtatt organisering av 3 delprosjekt i handlingsplanen. (Skolestruktur, legekontorutredning og spesialundervisning.) Dette er krevende og tunge områder, men viktige for kommunal økonomi. Det er likevel viktig å fokusere på omstillingstiltak som vil gi raskere og mer sikker effekt fremover. Rådmannen i løpet av våren legge frem et notat vedr. eiendomsskatt, i tråd med handlingsplanen. Side119

120 I tillegg har en også tatt grep i forhold til vakanser i stillinger som følge av naturlig avgang og fratreden. Å holde stillinger vakant gir umiddelbar økonomisk effekt, men krever at en finner alternative løsninger for å løse tjenestene som rammes. Rådmannen vil derfor fremover håndtere en streng politikk i forhold til utlysing av ledige stillinger. Kapitalbudsjett. En har ikke foretatt en fullstendig gjennomgang av kapitalbudsjettet i denne omgang. Vedtatt budsjett har en investeringsramme på 10,6 mill. kr. Av dette utgjør ombygging brannstasjonen 4,6 mill. kr. Det er innhenta anbud som lå ca. 5 mill. kr. over budsjett. Anbudsrunden er annullert da en fikk ufullstendige tilbud. En avventer også finansieringsordning for brannstasjonene gjennom TBRT. Oppsummering: Rådmannen mener at gjennomgang av regnskapstall pr. mars viser at årsbudsjett 2013 har en realistsisk ramme, men at budsjettsituasjonen fremdeles er svært stram. Merforbruk på strøm og mindre inntekt momsrefusjon kan utgjøre en forskjell på 1-2 mill. kr. på resultatet. Bufferen ligger i underskuddsnedbetalingen på 3,1 mill. kr. Det foretas en rammejustering av de enkelte hovedansvarsområdene som innebærer at en styrker inndekning av tidligere års underskudd fra kr ,- til kr ,-. Rådmannens innstilling: 1. I tråd med forutsetninger i saksfremstilling foretas det følgende rammeendring av årsbudsjett 2013: Netto driftsramme HA 1 styrkes med kr ,-. Netto driftsramme HA 2 styrkes med kr ,-. Netto driftsramme HA 3 reduseres med kr ,-. Netto driftsramme HA 4 styrkes med kr ,-. Dekning av tidligere underskudd økes med kr ,- til kr ,-. 2. Rådmannen får fullmakt til å foreta detaljustering av budsjett i henhold til forutsetninger i saksframlegg. 3. Økonomiplan endres slik det fremgår av vedlagt oversikt. Det tas sikte på inndekning av akkumulert underskudd senest innen Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. I tråd med forutsetninger i saksfremstilling foretas det følgende rammeendring av årsbudsjett 2013: Netto driftsramme HA 1 styrkes med kr ,-. Side120

121 Netto driftsramme HA 2 styrkes med kr ,-. Netto driftsramme HA 3 reduseres med kr ,-. Netto driftsramme HA 4 styrkes med kr ,-. Dekning av tidligere underskudd økes med kr ,- til kr ,-. 2. Rådmannen får fullmakt til å foreta detaljustering av budsjett i henhold til forutsetninger i saksframlegg. 3. Økonomiplan endres slik det fremgår av vedlagt oversikt. Det tas sikte på inndekning av akkumulert underskudd senest innen Side121

122 Økonomiplan Skjema 1B - Drift (Tall i tusen kroner) Ansvars- Budsjett Økonomiplan område Sentralforvaltning og fellestjenester Inntekter Utgifter Netto driftsramme Oppvekst og familie Inntekter Utgifter Netto driftsramme Helse og omsorg Inntekter Utgifter Netto driftsramme Kultur, landbruk og teknikk Inntekter Utgifter Netto driftsramme Netto ansvarsområde Finans Premieavvik Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift av premieavvik Konsesjonskraft Diverse gebyrer Momskompensasjon fra investering -500 Overført fra private Reserverte bevilgninger Yrkesskade - reiseforsikring Avskrivninger og kalk.renter Motpost avskrivninger og kalk.renter Sum fordelt til drift Side122

123 Økonomiplan Skjema 1A - Drift (Tall i tusen kroner) Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ - utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Avsetninger likviditetsreserve Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk Side123

124 ANALYSE LØNNSKOSTNADER JAN. - MARS Regnskap Budsjett Avvik Fastlønn Timelønn i faste stillinger Lør- og søndagstillegg ( ) Høytidstillegg Kveldstillegg ( ) Nattillegg (2 016) Vaktgodtgjørelse (42 195) Tilleggslønn (5 622) Lønnsvikariat, vakant stilling ( ) Diverse faste godtgjørelser Sum 101* Sum fastlønn Sykevikar ( ) Permisjonsvikar ( ) Svangerskapsvikar (16 275) Ferievikar Vikar ved kurs / opplæring (2 144) Vikar fastvakt og ledsager Annen vikarlønn (16 384) Avtalefestede tillegg Sum 102* Sum vikarlønn ( ) Ekstrahjelp / Midl. ansatte (48 144) Lønn unge arb.takere/sommerhjelp Lønn engasjement (7 496) Avtalefestede tillegg Sum 103* Sum ekstrahjelp (41 996) Sum 104* Overtid (91 290) Lærlinger Lønn tillitsvalgte Utgifter ved prøver/eksamen Lønn sysselsettingstiltak Vaktgodtgjøring Lønn støttekontakter Avlastning/omsorgslønn Lønn fosterheim (21 620) Annen lønn & trekkpl godtgj Sum 105* Sum div. annen lønn Lønn renholdere ( ) Ekstrahjelp renhold (65 993) Vikarutgifter renhold (55 329) Overtid renhold (2 700) Avtalefestet tillegg - renhold (672) Sum 107* Sum renhold ( ) Ordfører/varaordfører Fast godtgjørelse (27 899) Møtegodtgjørelse ( ) Tapt arb.fortjeneste Trekkpliktig/oppgavepliktig lønn, ikke arb.g.pl ( ) Sum 108* Sum folkevalgte ( ) Pensjonsinnskudd KLP Pensjonsinnskudd SPK (54 774) Kollektiv ulykkes/gr.livsforsikr (19 676) Arbeidsgiveravgift ( ) Sum 109* Sum arbeidsgiveravg. og pensjon ( ) Sykelønnsrefusjoner ( ) ( ) Ref. fødselspenger ( ) ( ) ( ) Sum 171* Sykelønns- og fødselspengerefusjon ( ) ( ) Sum lønnsrelaterte konti ( ) Korreksjoner: 1 mnd sykelønn-/svsks.ref ( ) Korr. A.avg pensjon ( ) Ufordelt lønnsoverheng ( ) Sum lønn etter korreksjoner: ( ) Side124

125 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: H43 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik /13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Reidun Kvalvik Hindrum KRISESENTER I NORD-TRØNDELAG, UTTALELSE TIL UTREDNING OM NYTT KRISESENTER. Vedlegg 1 Utredning krisesenter Fosen. 2 Utredning krisesenter Nord-Trøndelag Sakens bakgrunn og innhold: Stortinget vedtok ny Lov om kommunale krisesentertilbud med virkning fra 1. januar Loven innebærer at kommunene får ansvar for sørge for et krisesentertilbud i til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. Videre innebærer loven at det øremerkede tilskuddet erstattes av rammefinansiering fra Verdal kommune er vertskommune for krisesenteret i Nord-Trøndelag. Leksvik kommune har i dag avtale med Verdal krisesenter ut Utredning på Fosen: I 2010 ble det i Fosenregionen utredet muligheten for en felles krisesenterløsning for Fosen. Utredningen konkluderte med at det ikke etableres en felles krisesenterløsning på Fosen. (Vedlegg 1) Utredning Nord-Trøndelag: Parallelt var det også et utredningsarbeid i Nord-Trøndelag: Utredning fase 1 I 2010 satte fylkesstyret i KS ned et utvalg bestående av Rådmann Ola Stene, Levanger; kommunalsjef Tone Haugan, Verdal; Sosionom Annbjørg Olsen, Steinkjer. Side125

126 Utredning fase 2 (vedlegg 2) Med utgangspunkt i konklusjonene fra utredningen i fase 1 ønsket KS å få framlagt et dokument som skal gi grunnlag for hvordan kommunene i fylket skal samarbeide om etableringen av et nytt krisesenter. Konklusjon i Utredningen: Rapporten konkluderer med at det bør opprettes et Interkommunalt selskap med et representantskap og et styre. Det interkommunale selskapet skal selv eie og drive krisesentertilbudet gjennom ett krisesenter for kvinner. Krisesenteret i Trondheim har kapasitet til å ta imot flere menn, og det tas kontakt med krisesenteret i Trondheim for å inngå avtale om døgntilbud for menn. Til å forestå den daglige driften ansettes en daglig leder og medarbeidere i døgnkontinuerlig helårs drift. Det skal samarbeides med frivilligheten om tilbud til beboerne på krisesenteret som går ut over kjernevirksomheten. Hver enkelt kommune må være en aktiv samarbeidspartner for krisesenteret for å finne gode løsninger for de av kommunens innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunene må oppnevne en fast kontaktperson for krisesenteret. Finansiering av krisesenteret skjer ved at alle kommuner betaler en avtalt sum pr innbygger som er lik for alle kommuner. Krisesenteret bør lokaliseres sentralt på Innherred i aksen Levanger Verdal Steinkjer av hensyn til tilgjengelighet til infrastruktur, politi og legetjenester. Dagens lokalisering er beliggenhetsmessig gunstig, og det er opparbeidet et verdifullt samarbeid i lokalområdet. Sikkerheten kan også ivaretas på en tilfredsstillende måte. Bygningene er imidlertid ikke tilpasset krav til universell utforming, og det anbefales at etablering i et nytt bygg vurderes framfor en tidkrevende tilpasning/utbygging av eksisterende bygg. Fylkesmøtet vedtok i sak 12/5 følgende: Kommunene i Nord-Trøndelag etablerer Krisesenter som IKS etter "Lov om kommunale selskaper". Rådmannsutvalget i Nord Trøndelag behandlet saken i møte den 9 mai under sak 12/15 hvor det ble fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Det sendes umiddelbart ut mail inkl. rapport hvor det a) minnes om Fylkesmøtets vedtak sak 12/5 og b) forespørres om noen vil være vertskommune og kan stille opp med egnet bygg. 2. Det utarbeides felles saksframlegg innen 30.5 med sikte på kommunestyrebehandling innen Det inviteres til representantskapsmøte innen med sikte på valg av styre. Det bør tas sikte på ansettelse av daglig leder innen Saken oversendes fylkesstyret for videre behandling. Styret i KS Nord Trøndelag behandlet utredningen i møte den 30 mai hvor det ble fattet følgende enstemmige vedtak i sak 12/20: 1. Styret fastholder IKS som organisasjonsmodell for Krisesenter i NT. 2. Styret anbefaler kommunene å slutte seg til konklusjonene i utredningen datert mai Utredningen m/vedlegg sendes kommunene til uttalelse med svarfrist innen Side126

127 4. Antall representanter i representantskapsmøtet i tråd med mandatfordelingen i KomRev Trøndelag IKS. 5. Styret presiserer at utredningen er å betrakte som et rammeverk og at det må påregnes justeringer etter det som eierne til enhver tid bestemmer. 6. Styreleder i KSNT går i dialog med dagens Krisesenter om drift fram til nytt krisesenter er etablert. 7. Utredningen sendes Fosen Regionråd, Selbu kommune og Tydal kommune til orientering og spørsmål om de ønsker å delta. Til pkt.4: Leksvik kommunes størrelse tilsier 1 representant i representantskapsmøte Vurdering: Spørsmålet om et felles krisesenter i Nord Trøndelag er grundig utredet og behandlet både i fylkesmøte, rådmannsutvalg og KS-fylkesstyre. Det har gjennom hele saksforløpet vært registrert enighet om en felles satsing. Utredningen viser også at det bl.a. av kostnadsmessige årsaker er nødvendig med et utstrakt samarbeid. Rådmannens innstilling: Leksvik kommune vil delta i samarbeidet om felles Krisesenter i Nord Trøndelag og slutter seg til konklusjonene i utredningen av mai Som representant til representantskapsmøtet velges ordfører Einar Strøm Side127

128 RAPPORT UTREDNING KRISESENTERLØSNINGER FOSEN Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side128

129 1 INNLEDNING BAKGRUNN MANDAT... 4 Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 2 Side129

130 1.3 ARBEIDSGRUPPA AVTALE MED ORKDAL KRISESENTER OG VERDAL KRISESENTER MÅL UTREDNING STATUS I DAG BEHOVET FOR KRISESENTER Statistikk opphold krisesenter Antall anmeldelser etter str.l 219, statistikkgruppene Kjøp av eksterne tjenester Etablering av krisesenter på Fosen KONKLUSJON Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 3 Side130

131 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Det vises til Ot.prp.nr.96 ( ). Loven trådte i kraft 1.januar Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Loven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig bo tilbud html 2010 var et overgangsår når det gjelder finansiering av krisesentertilbudet. Der hensikten var å gi kommunene og de eksisterende krisesentrene en viss tid til omstilling og tilpassning som følge av loven. Fra 2011 er statstilskuddet til krisesentertilbudet innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Lederforum for Helse og Omsorg søkte Bufdir om statstilskudd. Rissa kommune søkte som vertskommune for de øvrige Fosen kommunene (Leksvik, Åfjord, Roan, Osen, Bjugn og Ørland). Kommunene søkte om Tileggsbevilgning jf. Rundskriv Q - 1/2010- tilpasning til lovens krav i Vi fikk bevilget i mai Kommunene søkte om midler til følgende Utredning av mulige samarbeidsordninger i Fosenregionen for å oppfylle kravene i den nye krisesenterloven. Denne utredningen startet i begynnelsen av september 2010, en prosjektleder er engasjert i 20 %. Samt en arbeidsgruppe er konstituert med medlemmer fra de ulike kommunene. Underveis i utredningsperioden erfarte vi at 20 % stillingsressurs med fordel kunne utvides. Vi engasjerte en konsulent i 20 % fra til å bistå prosjektleder i utredningen. 1.2 Mandat Mandatet til arbeidsgruppa lød som følgende: Utrede mulige samarbeidsordninger i Fosenregionen for å oppfylle kravene i den nye krisesenterloven. En felles utredning skal ha som mål å sikre at Fosenkommunene ivaretar et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer som er utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner, uavhengig av alder og kjønn. Arbeidsgruppa skal: Bestå av 1 repr. fra hver av deltakerkommunene Utrede og kartlegge evt. behov for krisesenter i Fosenregionen Utrede evt. alternative samarbeidsløsninger for regionen Planlegge framtidige løsninger for å ivareta Lov om kommunale krisesentertilbud Tilegne seg nødvendig kompetanse Legge fram endelig rapport for Lederforum Fosen innen medio februar. I juli 2010 kom det et nytt rundbrev vedr tilskudd til krisesentertilbud i 2010 ny søkerunde. Kommunene ble oppfordret til å søke på nytt om tilleggsbevilgning til nødvendige endringer Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 4 Side131

132 for å tilpasse seg lovens krav, herunder også bygningsmessige tilpasninger. Den sendte vi inn en ny korrigert søknad, der vi var konkrete i forhold til at vi søkte om midler til bygningsmessige tilpasninger, leie av bolig, inventar og utstyr og sikkerhetsmessige tiltak. Vi fikk innvilget Tilsagnsbrevet kom den Vi har fått bevilget til sammen til formålet. Midlene skulle benyttes innen utgangen av Ressursen til utredning kan benyttes frem til mars Arbeidsgruppa Det ble etablert en arbeidsgruppe med medlemmer fra alle Fosen kommunene. Vi hadde første møte i arbeidsgruppa den Deltakerne i arbeidsgruppa er: Siri Ekle Skånes, Ørland kommune Janne Stallvik, Bjugn kommune Trond Rune Forfot, Roan kommune Karin Rømma, Åfjord kommune Gudrun Sandnes Ramberg, Leksvik kommune Grete Bremeraunet, Rissa kommune Tone Nilssen, Osen kommune Det har vært en utfordring å få alle kommunene representert i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter, 1 gang pr måned. Vi har også vært på ekskursjon til Orkdal krisesenter. På første møte utarbeidet vi en grov milepælsplan: AKTIVITET TIDSFRIST ANSVAR 1.møte prosjektgruppa Prosjektgruppa Utrede/ Kartlegge behov for Grethe krisesenter 2. møte prosjektgruppa Prosjektgruppa Ekskursjon til Orkdal/ Trondheim? Prosjektgruppa 3.møte i prosjektgruppa Prosjektgruppa Utrede evt. Alternative Grethe samarbeidsløsninger for regionen. 4.møte i prosjektgruppa Prosjektgruppa Fremtidige løsninger for å ivareta Grethe Lov om kommunale krisesenter klart til presentasjon 5.møte i prosjektgruppa Prosjektgruppa 1.utkast til rapport ferdig utarbeidet Grethe 6.møte i prosjektgruppa Prosjektgruppa Endelig rapport ferdig utarbeidet Grethe Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 5 Side132

133 1.4 Avtale med Orkdal krisesenter og Verdal krisesenter Midt i utredningsperioden ble vi nødt til sikre at innbyggerne på Fosen hadde et krisesentertilbud i Trondheim Krisesenter hadde fullt belegg og hadde ikke kapasitet til å inngå avtaler med Fosenkommunene. Orkdal og Omheng krisesenter ble dermed et naturlig valg og vi inngikk avtale i desember Leksvik kommune inngikk avtale med Verdal krisesenter for Nedenfor er oversikt over kommunenes kostnader knyttet til inngåelse av avtaler med Orkdal og Omheng krisesenter og Verdal krisesenter: Kommune Sum Bjugn Osen Roan Rissa Ørland Åfjord Leksvik Mål Målet med denne utredningen er å utrede og kartlegge evt. behov for krisesenter i Fosenregionen, samt finne alternative samarbeidsløsninger for regionen. Vi skal også planlegge framtidige løsninger for å ivareta Lov om kommunale krisesentertilbud 2 Utredning 2.1 Status i dag Frem til årsskiftet 2010/ 2011 hadde ikke Fosenkommunene noe godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold og trusler om vold i nære relasjoner. Som nevnt over har alle Fosenkommunene sikret seg avtaler for 2011 med eksisterende krisesenter. Spørsmålet videre er hvorvidt kommunene skal satse på å inngå avtaler med eksisterende krisesenter eller etablere noe eget på Fosen. Kanskje kan det også være en mulighet å kombinere et krisesenter med andre tjenester som for eksempel en felles barnevernvakt eller en felles volds koordinator på Fosen (Jf Handlingsplan mot vold i nære relasjoner på Fosen).Dette kan være spesielt aktuelt i forhold til det planlagte interkommunale barnevernsamarbeidet på Fosen. 2.2 Behovet for krisesenter Et av målene med utredningen er å kartlegge/ utrede behovet for å etablere et eget krisesenter på Fosen. Under utredningsperioden har det vist seg å være vanskelig å finne statistikk på Fosenkommunenes bruk av krisesenter for tidligere år. Vi har fått statistikk fra Orkdal og Omegn krisesenter. Se tabellen under. Trondheim krisesenter og Verdal krisesenter kunne ikke gi oss statistikk i og med at de ikke registrerte hvilken kommune beboerne kom i fra. De henviste til taushetsplikten. Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 6 Side133

134 Under er en samlet oversikt over bruken av Orkdal og Omegn krisesenter i årene for kommunene Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord. År Telefoner Dagsbesøk Beboere(voksne) Barn * *Ingen beboere fra kommunene i 2008, til gjengjeld hadde de 2 fra Nord-Trøndelag som bodde til sammen i 111 døgn Statistikk opphold krisesenter Region Befolkning 2010 Antall døgnopphold 2009 Antall pers Nord-Tr.lag 2009 Gj.snitt døgnlengde pr opphold Merknad Sør-Trøndelag Orkdal, tall for Fosen Nord-Trøndelag Fosen (anslag) 10 (anslag)? Hele landet Får ikke data fra Tr.heim Fosen har også benyttet tilbud i Tr.heim som ikke er registrert i statistikk Beregnet jfr tall fra N-Tr.lag Vi har sett på landsgjennomsnittet i forhold til antall døgnopphold, antall personer og gjennomsnitt døgnlengde pr opphold i hele landet, samt spesielt for Nord Trøndelag. Ut fra dette tallmaterialet har vi beregnet statistikk for Fosen. Se tabell Ut fra denne statistikken kan vi beregne at et eget krisesenter på Fosen vil ha 240 døgnopphold, samt et brukerantall på 10 personer Antall anmeldelser etter str.l 219, statistikkgruppene For å få flere tall å støtte oss til tok vi kontakt med Politiet i forhold til anmeldte familie vold saker (antall anmeldelser etter str.1 219, statistikkgruppene ). Vi tok kontakt med både Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag politidistrikt: Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 7 Side134

135 Kommune År Antall saker Ørland/Bjugn, Rissa og Åfjord Ørland/Bjugn, Rissa og Åfjord Leksvik Osen/Roan Leksvik Osen/Roan Ut ifra den statistikken vi har innhentet kan det se ut som om innbyggerne på Fosen benytter seg lite av krisesenter i dag. Vi vurderer det som sannsynlig Trondheim krisesenter har blitt benyttet i større grad enn Orkdal og Omegn krisesenter og Verdal krisesenter. Vi vurderer at Trondheim krisesenter er mer profitert og har en mer gunstig beliggenhet og nærhet til brukerne. Ettersom vi ikke får statistikk derifra kan vi i realiteten ikke konkludere om behovet for krisesenter. Ut i fra tabell og landsgjennomsnittet kan vi, som nevnt over, konkludere med at vi kan påberegne at et krisesenter på Fosen vil bli benyttet i 240 døgn og av 10 brukere på et år. Vi vurderer det som sannsynlig at det foreligger en del mørketall og at tilbud skaper etterspørsel. Et mer tilgjengelig krisesenter vil nok senke terskelen for å søke bistand fra et krisesenter. Et krisesenter på Fosen vil nok også være mer tilgjengelig i og med at brukerne slipper å ta ferje. Ofte kan kriser oppstå på kveld/ natt og hindre at brukerne søker hjelp neste dag. Dette vil bli diskutert mer inngående under Kjøp av eksterne tjenester Et annet mål med utredningen er å planlegge fremtidige løsninger for å ivareta Lov om krisesentertilbud. Vi har valgt, i samråd med Helse- og Omsorgs lederforum Fosen, å konsentrere oss om to alternativer: 1) Kjøp av eksterne tjenester, 2) Etablering av eget krisesenter på Fosen. Under skal vi se på kjøp av eksterne tjenester. Det første vi skal se på er de økonomiske konsekvensene, deretter foreta en enkel SOFT analyse. Under vil vi beskrive hva en SOFT analyse er Økonomiske konsekvenser Kjøp av tjenester 2011: Kommune Sum Bjugn Osen Roan Rissa Ørland Åfjord Leksvik Sum Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 8 Side135

136 Som tabellen viser er kostnadene knyttet til kjøp av tjenester på lydende I denne sammenhengen kan vi se på hva kommunene får tilført som rammetilskudd: Inntekter/rammetilskudd 2011 Bjugn Osen Roan Rissa Ørland Åfjord Leksvik Sum inntekter SOFT Analyse Under er det foretatt en forenklet SOFT analyse i forhold til å inngå avtaler med eksisterende krisesenter. Der vi ser på er styrkene/ mulighetene med å inngå avtaler, samt Svakhetene/ Truslene? SOFT analysen skal være et hjelpemiddel til å kartlegge hvilket alternativ som er mest hensiktsmessig på Fosen: 1). Inngå avtaler med eksisterende krisesenter eller 2). Etablere et eget tilbud på Fosen. SOFT - analyse Interne arbeidsbetingelser Eksterne arbeidsbetingelser + S (Styrke) O (Muligheter) - F (Svakheter) T (Trusler) Styrker og muligheter ved kjøp av tjenester Her har vi valgt å slå sammen punktene S (Styrker) og O (muligheter). Vi ser for oss at en styrke er at vi er sikret at kommunene på Fosen har et godt etablert tilbud. Krisesentrene Verdal og Orkdal og Omegn har drevet sin virksomhet i ca 20 år og har opparbeidet seg en kompetanse over år. Vi innfrir lovens krav og de øvrige myndighetskravene i forhold til at kommunene nå er pålagt å ha et tilbud om krisesenter. Vi ser for oss at dette tilbudet er forutsigbart, spesielt i forhold til de økonomiske konsekvensene. Dette er også mindre ressurskrevende enn å etablere et eget tilbud både faglig, personalmessig og økonomisk (se tabellene og ). Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 9 Side136

137 Over har vi beskrevet at brukerbehovet for et krisesenter på Fosen er uforutsigbart. Vi vet ikke til en hver tid hvor mange brukere som har behov for et krisesentertilbud. Vi kan forvente at et eget krisesenter i perioder vil stå tomt. Dette uforutsigbare brukerbehovet blir i dag godt ivaretatt ved kjøp av tjenester eksternt. Vi ser at det er muligheter for å inngå mer detaljerte og bedre avtaler med eksisterende tilbud. Dermed kan vi også påvirke innholdet i tilbudet ved å delta i organisasjonen og eventuelt invitere oss inn i styret. Svakheter og trusler ved kjøp av tjenester Det er lange geografiske avstander i dag til eksisterende krisesenter. Krisesentertilbudet kan dermed oppfattes som lite tilfredsstillende i forhold til tilgjengelighet. Brukerne er også avhengig av å ta ferje. Vi vurderer at dette kan medføre at brukere som har behov for et krisesentertilbud ikke har mulighet til å benytte seg av det. Ofte kan kriser oppstå på kveld/natt der ferjeavgangene kan være begrensende. Vi kan på bakgrunn av dette forvente at det er et mørketall her, og at ikke alle som har behov for et krisesenteropphold har mulighet til å benytte seg av eksisterende tilbud. Rapporter viser at det er en overvekt av minoritetsspråklige som benytter seg av krisesenter på landsbasis (jf rapportering fra krisesentrene 2009, Sentio Research ). For denne brukergruppen kan det være en ekstra utfordring når det er lange geografiske avstander. En annen svakhet er at vi ikke har oversikt over hvor mange som benytter seg av eksisterende krisesenter. Som en naturlig konsekvens av dette har vi dermed ikke oversikt over hva vi betaler for. Vi har også begrenset mulighet til å påvirke utforming og innholdet i tjenestetilbudet sett opp mot hva vi betaler for. Kommunene har begrenset oversikt over i hvor stor grad de eksisterende krisesentrene gir tilbakemelding til i forhold til behov for oppfølging/ bistand til mor og barn når de flytter tilbake. Krisesenterloven pålegger kommunene å gjennomføre en internkontroll i forhold til kommunens krisesenterløsning. Dette kan også være en utfordring ved kjøp av tjenester eksternt. Ved å kjøpe tjenester får vi ikke styrket og utviklet egen kompetanse/ fagmiljø på Fosen, vi får heller ikke flere arbeidsplasser eller økt verdiskapning lokalt. Vi er også prisgitt de eksisterende krisesenters eksistens. Vi er avhengig av at driften opprettholdes på dagens nivå og at sentrenes kapasitet ikke reduseres eller bortfaller. Dette gjelder i større grad de private enn de offentlige krisesentrene Etablering av krisesenter på Fosen Det andre alternativet vi ser for oss, er som nevnt å etablere et eget krisesenter på Fosen. Under vil vi beskrive de økonomiske konsekvensene ved å: 1. Kjøpe en bolig til formålet (alternativ 1). 2. Leie en bolig i Hasselvika, Rissa kommune (alternativ 2). Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 10 Side137

138 Vi forespurte de øvrige kommunene om de hadde konkrete forslag til beliggenhet som de ville at vi skal ta med i utredningen. Vi fikk ingen respons på dette. Videre vil vi se på de personalmessige kostnadene knyttet til en eventuell etablering. Deretter vil vi se på muligheten for et samarbeid med det planlagte interkommunale barnevernet på Fosen: blant annet se på sambruk av personalressurs knyttet til barnevernvakt. Til slutt vil vi også her ta en forenklet SOFT- analyse i forhold til Styrker/muligheter ved å etablere et eget Krisesenter på Fosen, samt svakheter og trusler Økonomiske konsekvenser Finansieringsanalyse alternativ 1 Kjøp av bolig, min. 4 soverom V/serielån Prosjektkostnad: Kapitalkostnad (i%): 5,50% Antall perioder pr. år 2 Nedbetalingstid: (år) 25 År Nedbetalingsperioder 50 +Antall avdr.frie år. Sum gj.snittlig renter pr periode pr år: Sum avdrag pr periode pr.år Sum renter og avdrag pr periode : Total gj.snitt kostnad pr år: For de avdragsfrie årene: Alternativ 1 Forutsetninger: Kjøp av ordinær enebolig, min. 4 soverom Bruttoareal ca 230 m2, innvendig nytteareal ca. 200 m2 Middels sats jfr. Holte-tabellen Årlige FDV-kostnader, lokaler Kostnader pr m2 kr Merk nad Forvaltning: Skatter og avgifter kr 56,20 kr Forsikringer kr 13,50 kr Administrasjon kr 16,90 kr Løpende drift: Utvendig kr 54,91 kr Innvendig nytteareal kr 12,50 kr Renhold kr 239,12 kr Kun renh.a Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 11 Side138

139 rtikler Energi kr 22,60 kr Vedlikehold: Utvendig kr 55,05 kr Innvendig kr 67,07 kr Utskiftinger: Utvendig kr 86,26 kr Innvendig nytteareal kr 91,01 kr SUM FDV/år totalt kr Alternativ 2 Forutsetninger: Leie av lokaler Forvalteren, Hasselvika Innvendige tilpasninger og inventar/utstyr finansieres av tilskuddsmidler Løpende driftsutgifter lokaler Pr. mnd pr. År Husleie, inkl FDV og energi kr 8 000,00 kr ,00 Renhold kr 2 000,00 SUM/år kr ,00 SUM/år pr kommune (7 stk) kr , Personell Kostnader knyttet til personell vil være like for alternativ 1 og 2. Bemanningsbehov er beregnet ut fra erfaring fra andre eksisterende krisesenter. Personell Fast tilknyttet Gj.snitt årslønnskostnad inkl sosiale kostn (høyskoleutdannet) (høyskoleutdannet m/ videreutdanning) Antall årsverk Sum lønnskostnad Timebasert ansatte Vikarkostnader uforutsigbart Sum Det er en utfordring å beregne eksakte personellbehov og kostnader på grunn manglende statistikk på eksisterende og fremtidige behov. Det vil også kunne være perioder uten beboere. I denne tabellen er det ikke tatt hensyn til eventuelle samarbeidsordninger med en interkommunal barneverntjeneste på Fosen eller voldskoordinator omkring sambruk av personellressurs. Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 12 Side139

140 Samarbeid med den planlagte interkommunale barneverntjenesten på Fosen Som nevnt over kan det være muligheter for et samarbeid om personell og kompetanse med en eventuell felles barneverntjeneste. Dette vil kunne påvirke og effektivisere ressursbruk. En vil samtidig også få et større og mindre sårbart fagmiljø. Økt flerfagliglighet vil også være en styrke i tjenestetilbudet. På nåværende tidspunkt kan en slik samarbeidsløsning ikke defineres nærmere da endelige valg ikke er gjort og vedtak enda ikke er fattet. Vi har undersøkt de økonomiske konsekvensene ved å kjøpe tjenester av Trondheim barnevernsvakt. Kommunene betaler kr. 25,- pr innbygger. Dette utgjør i 2011: Kommune Sum LEKSVIK OSEN ROAN ÅFJORD BJUGN ØRLAND RISSA Total sum SOFT- analyse Enkel SOFT analyse viser i dette kapittelet kommunenes utfordringer og muligheter ved etablering av eget krisesenter lokalt. Styrker og muligheter ved å etablere et krisesenter på Fosen Ved å etablere et eget tilbud vil man få et mer tilgjengelig tilbud for brukerne. Det vil bli et tilbud som har større geografisk nærhet til brukerne, noe som i sin tur kan avdekke og redusere mørketallene. Brukerne vil ha en bedre mulighet for å komme seg dit på kveld/natt/helg, de tidspunktene som erfaringsmessig hyppigst utløser behov. Det er grunn til å tro at mørketallene er store. En landsomfattende undersøkelse fra 2005 viste at 9 % av kvinner over 15 år i Norge har vært utsatt for grov vold av sin nåværende eller tidligere kjæreste en eller annen gang i løpet av livet (NIBR rapporten Vold i parforhold ulike perspektiver ). En kan på bakgrunn av dette forvente at flere som har behov for en krisesentertjeneste ikke får tilbud om hjelp. Det er grunn til å tro at et tilbud på Fosen sannsynlig vil skape økt etterspørsel. I tillegg er det kjent at mennesker bruker familie/ venner som tilfluktsted i krisesituasjoner. Der nærhet til krisesenter med fordel kunne vært brukt i stedet. Et lokalt tilbud vil også være bedre kjent og brukerne er ikke avhengig av ferjeavganger. Nærhet til et eget krisesenter vil kanskje på sikt bidra til større åpenhet/ ufarliggjøring blant folk flest, samt senke terskelen for å be om hjelp. Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 13 Side140

141 Dette spesielt med tanke på ekstra tabulagte områder som kvinners vold mot menn og æresrelatert vold (som nevnt i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner på Fosen). En annen styrke er at vi får en kompetanseheving og kunnskapsformidling på Fosen i forhold til kriser, vold osv. Større kunnskap på alle områder innenfor helsesektoren vil behøves i nær fremtid, når kommunene skal gjennomføre Samhandlingsreformen. Det at kommunene i større grad skal overta oppgaver fra spesialisthelsetjenestene og flere brukerne skal behandles i kommunen, kan tale for at nærhet til et lokalt krisesenter vil være en fordel. Det er også positivt for Fosenregionen, og vil være med på å styrke samarbeidet på Fosen ved forpliktende avtaler. Vi ser også at vi kan utvikle et godt faglig tilbud på selve senteret, men også en bedre oppfølging etter et krisesenteropphold. Vi ser at mulighetene for individuell oppfølging ut i kommunene og tverrfaglig samarbeid rundt brukerne er enklere å organisere enn om vi kjøper tjenester. Muligheter for et bedre og mer sammenhengende brukerforløp blir økt. En annen styrke er at det vil være nærheten til skole, fritidsaktiviteter og nettverk for barn som trenger å være på et krisesenter over tid. Krisesenterloven er tydelig på det kommunale ansvaret i forhold til å sørge for god kvalitet på arbeidet. Det er enklere å ha kontroll over tjenesteytingen og sikre et kvalitetsmessig godt tilbud. Det vil også være enklere å etablere et system for intern kontroll, som loven krever. Vi ser også at det ligger en del muligheter i en eventuell sambruk av personell. Spesielt i forhold til den planlagte interkommunale barneverntjenesten på Fosen. Barnevern og et eventuelt krisesenter vil også ha en del de samme brukerne. I de tilfellene der det er barn involvert i krisesenteret, vil det også være naturlig at barnevernet er involvert eller bør involveres. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner foreslår også å opprette en interkommunal stilling som voldskoordinator for Fosenkommunene som ett av flere tiltak. I denne planen blir også utredningen av krisesentertilbudet nevnt. Det kan være muligheter for en samorganisering /samlokalisering av krisesenter, volds koordinator og barnevernvakt. Svakheter og trusler ved å etablere et eget krisesenter Vi ser at en svakhet er knyttet til økonomi og bruk av ressurser. Det er mer kostnadskrevende å etablere et eget senter i forhold til kjøp av tjenester. Ref. tall og tabeller under punkt , og Det er en usikkert rundt hvor stor grad et krisesenter på Fosen vil bli benyttet, og det ligger en utfordring i å benytte personalressursene i perioder der det kanskje ikke er beboere på sentret. Skal forsøke oss med en sambruk av personell? Kostnader knyttet til leie av bolig/kjøp av bolig er også kostnader som løper uavhengig av beboere. Et annet spørsmål vi stiller oss er om hvorvidt det vil være samsvar mellom tilbud og etterspørsel og er det stort nok befolkningsgrunnlag for å etablere et eget senter? Nord- Trøndelag har foretatt en utredning Utredning krisesenterløsning for Nord-Trøndelag fra , der de konkluderer med blant annet følgende: Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 14 Side141

142 For å kunne få et faglig forsvarlig nivå på driften til en akseptabel pris er en avhengig av et visst volum. Gruppen ser det slik at Nord-Trøndelag nok er for lite til å gi et slikt optimalt tilbud og har tatt kontakt med Sør-Trøndelag med sikte på samarbeid. Arbeidsgruppa og daglig leder i KS Nord-Trøndelag har hatt møte med representanter for Trondheim kommune, Malvik og Melhus kommune samt barnevernvakta i Trondheimsområdet (Rapport fra utvalg nedsatt av fylkesstyret i KS : Utredning krisesenterløsning for Nord-Trøndelag fra ). I Nord-Trøndelag er det innbyggere, mens det på Fosen er ! Tilfanget på brukere vil være nokså uforutsigbart. Det er til en hver tid behov for å ha timebaserte tjenesteutøvere. Vi kan kanskje forvente at det vil bli en utfordring å rekruttere disse og at det vil bli ressurskrevende i forhold til både rekruttering og opplæring. En annen trussel er kanskje rekruttering av personell til de faste stillingene, har om vi har tilgang på aktuelle søkere. Kanskje får vi ansatt ildsjeler som virkelig brenner for dette, men som bruker så mye tid og ressurser på etablering at de brenner ut over tid. Noen brukere vil kanskje kjenne det belastende og utrygt at et senter er plassert i nærområdet, kanskje ønsker de av sikkerhetsmessige årsaker å dra et godt stykke unna. 3 Konklusjon Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: 1. Det etableres ikke felles krisesenterløsning på Fosen. 2. Fosen Regionråd, som helhet, fremforhandler en avtale om kjøp av krisesentertjenester i tråd med Lederforum for Helse sin beslutning. Det bør utredes to til tre alternativ. 3. De foreslåtte tiltak i plan for vold i nære relasjoner anbefales gjennomført som en del av arbeidet til Interkommunal barnevernstjeneste for Fosen. Ørland Åfjord Roan Leksvik Rissa Bjugn Osen Side 15 Side142

143 Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag UTREDNING FASE 2, MAI 2012 Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 1 Side143

144 Innholdsfortegnelse 1. Innledning side Mandat side Sammendrag side Konklusjon side 4 2. Lovgrunnlaget side 5 3. Faglig innhold og tilbud side Tilgjengelighet side Konklusjon side 6 4. Frivillighet vs. Fast ansatte side 6 5. Valg av organisasjonsmodell side Aksjeselskap side Stiftelse side Interkommunalt selskap side Interkommunal samarbeid side Vertskommunemodellen side Kjøp av tjenester side Ett eller flere krisesentre side Driftsmodell side Konklusjon side 9 6. Krav til bygninger og beliggenhet side Beliggenhet generelt side Sikkerhetskrav til bygg side Universell utforming side Kapasitet og rombehov side Vurdering av dagens krisesenter side Konklusjon side Økonomi side Lønns- og driftsutgifter side Fordelingsnøkler side Konklusjon side Samarbeidspartnere side Anbefaling side Selskapsform side Driftsform side Forholdet frivillighet og fast ansatte side Lokalisering side Oppfølging Vedlegg 1. Utkast til turnus nytt krisesenter 2. Sikkerhetsvurdering av eksisterende krisesenter 3. Vurdering av universell utforming eksisterende krisesenter 4. Plankrav ved eventuell utbygging av eksisterende krisesenter Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 2 Side144

145 1. INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Stortinget vedtok ny Lov om kommunale krisesentertilbud med virkning fra 1. januar Loven innebærer at kommunene får ansvar for sørge for et krisesentertilbud i til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. Videre innebærer loven at det øremerkede tilskuddet erstattes av rammefinansiering fra I Nord-Trøndelag er Verdal kommune vertskommune for krisesenteret i Nord-Trøndelag. Utredning fase 1 I 2010 satte fylkesstyret i KS ned et utvalg bestående av Rådmann Ola Stene, Levanger; kommunalsjef Tone Haugan, Verdal; Sosionom Annbjørg Olsen, Steinkjer. Utvalget avga sin rapport med følgende hovedkonklusjoner: For 2011 og 2012 inngås det avtale mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Krisesenteret i Nord-Trøndelag Dagens krisesenter har så store mangler både bygningsmessig og beliggenhetsmessig at det ikke anbefales som en varig lokalisering Utvalget tilrår at KS tar ansvar for videre dialog med Trondheim kommune og øvrige kommuner i Sør-Trøndelag med sikte på å få utredet et felles krisesenter fra Dersom det ikke lykkes, bør kommunene i Nord-Trøndelag utfordres ti forhold til om noen vil ta på seg en vertskapsrolle for nytt krisesenter i fylket. Når det gjelder krisesenter for menn må det arbeides mer med dette opp mot Trondheim kommune. Gruppa foreslår at en benytter 2011 til å kartlegge behovet ut fra telefonhenvendelsene som kommer til Krisesenteret. For øvrig henvises til det ordinære kommunale hjelpeapparatet vide siden av det telefonvaktsystemet en har. Utredning fase 2 Med utgangspunkt i konklusjonene fra utredningen i fase 1 ønsket KS å få framlagt et dokument som skal gi grunnlag for hvordan kommunene i fylket skal samarbeide om etableringen av et nytt krisesenter. Prosjektansvarlig er rådmann Karl Audun Fagerli, prosjektleder Ellen Samuelsen i Steinkjer kommune, referansegruppe/arbeidsgruppe er Politiet v. Inger Fisknes, Fylkesmannen v. Unni Røstad Pedersen og FO v. Berit Trana jensen/jorunn Kjerkjol. Rådmannsutvalget i KS er styringsgruppe for prosjektet. 1.1.MANDAT Utredningen skal 1. Vise hvordan kommunen i NT skal ivareta sitt ansvar innenfor lovens 2. Dette omfatter også utforming/beliggenhet, krav til bemanning, kvalifisert personell, ettervern mv. 2. Beskrive forholdet mellom frivillig innsats (som vil være av vesentlig betydning) og lønnet personell Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 3 Side145

146 3. Foreslå selskapsmodell/eierskap. Det forutsettes at kommunene i NT skal eie krisenteret for kvinner i fellesskap (for menn regionalt samarbeid om tilbud) 4. Økonomien i krisesenteret skal være i samsvar med de økonomiske rammene som er fast lagt i statsbudsjettet fleksible betalingsordninger skal utredes 5. Tilleggsmandat RU sak 12/8 Krisesenter i Nord-Trøndelag: 1. RU utvidet mandatet til utredningen og ønsker at en også ser på muligheten for å etablere et felles krisesenter for kvinner, med Trondheim. 2. Utredningen legges fram for fylkesmøtet slik at de gir en retning ift. organisasjonsform. Ellen Samuelsen og Karl Audun Fagerli "ber om å få bli invitert inn. 1.2 Sammendrag I kapittel en beskrives formålet med krisesenterloven og lovens føringer for hva som skal være innholdet i et krisesenter sett i sammenheng med kommunenes øvrige tjenesteapparat. Kapittel to beskriver de faglige kravene som stilles til krisesenteret. Forholdet mellom krisesenteret og frivilligheten behandles i kapittel tre. Kapittel fire drøfter organisasjonsmodell av det interkommunale samarbeidet om etablering av et krisesenter, krav til bygning og beliggenhet i kapittel fem og økonomi i kapittel seks og samarbeidspartnere i kapittel sju. Anbefalingene til videre arbeid beskrives i kapittel åtte. 1.3 Konklusjon Rapporten konkluderer med at det bør opprettes et Interkommunalt selskap med et representantskap og et styre. Det interkommunale selskapet skal selv eie og drive krisesentertilbudet gjennom ett krisesenter for kvinner. Krisesenteret i Trondheim har kapasitet til å ta imot flere menn, og det tas kontakt med krisesenteret i Trondheim for å inngå avtale om døgntilbud for menn. Til å forestå den daglige driften ansettes en daglig leder og medarbeidere i døgnkontinuerlig helårs drift. Det skal samarbeides med frivilligheten om tilbud til beboerne på krisesenteret som går ut over kjernevirksomheten. Hver enkelt kommune må være en aktiv samarbeidspartner for krisesenteret for å finne gode løsninger for de av kommunens innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunene må oppnevne en fast kontaktperson for krisesenteret. Finansiering av krisesenteret skjer ved at alle kommuner betaler en avtalt sum pr innbygger som er lik for alle kommuner. Krisesenteret bør lokaliseres sentralt på Innherred i aksen Levanger Verdal Steinkjer av hensyn til tilgjengelighet til infrastruktur, politi og legetjenester. Dagens lokalisering er beliggenhetsmessig gunstig, og det er opparbeidet et verdifullt samarbeid i lokalområdet. Sikkerheten kan også ivaretas på en tilfredsstillende måte. Bygningene er imidlertid ikke tilpasset krav til universell utforming, og det anbefales at etablering i et nytt bygg vurderes framfor en tidkrevende tilpasning/utbygging av eksisterende bygg. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 4 Side146

147 2. LOVGRUNNLAGET "Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar" Loven slår videre fast at :Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud for personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner med behov for Rådgiving eller trygt midlertidig botilbud Tilbudet skal være gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig Det skal kunne gis dagtilbud og Helårs og heldøgns tilbud der personer som trenger det skal få råd og veiledning pr telefon Det skal være et lavterskeltilbud ingen krav til forhåndsavtale Det skal være samordning mellom krisesenteret og andre deler av kommunens tjenesteapparat Det stilles krav til at ansatte har nødvendig kompetanse Kommunen skal føre internkontroll Konklusjon Et krisesenter er ett av flere tiltak for voldsutsatte personer som kommunene har ansvar for. 3. FAGLIG INNHOLD OG TILBUD Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud for personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner med behov for rådgiving eller trygt midlertidig botilbud. Det stilles følgende krav til innhold i krisesenteret: Tilbudet skal være gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig. Det betyr at det ikke skal kreves betaling med unntak av eventuelle utgifter til mat, at det skal være tilgengelig (bemannet) 24 timer i døgnet gjennom hele året. Når det gjelder vurdering av trygghet gjøres det sammen med politiet som er godkjenningsinstans i dette spørsmålet. Det er kommunen/kommunene i fellesskap som har ansvar for å sørge for at bygget er forsvarlig sikret og at kvinner og menn skal holdes fysisk adskilt. Kommunene har ansvar for å gi gratis dagtilbud. Alle skal kunne henvende seg direkte uten henvisning eller timeavtale, særlig for personer som trenger råd, veiledning og oppfølging, men som ikke har behov for botilbud. Det må avklares med den enkelte kommune om dagtilbudet skal ligges lokalt eller knyttes til krisesenteret. Døgn- og helåråpen telefontjeneste der alle kan få råd og veiledning. Dette kan være et felles tilbud til kvinner og menn, og henvendelsene kan være anonyme. Denne tjenesten skal være tilgjengelig (bemannet) 24 timer i døgnet. Det skal være et lavterskeltilbud ingen krav til forhåndsavtale Oppfølging i rehabiliteringsfasen er det viktig at kommunen har på plass et hjelpeapparat en koordinerende enhet- som kan bistå den enkelte med alt fra helsehjelp til bolig, økonomisk bistand, barnehageplass osv., jrf. Helse- og omsorgsloven. Dette fordrer også et nært samarbeid med NAV, jfr. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 5 Side147

148 Det skal være samordning mellom krisesenteret og deler av kommunenes tjenesteapparat, samt spesialisthelsetjenesten med tanke på gode og avklarte rutiner mellom nivåene og innad hos den enkelte instans. Det stilles krav til at ansatte har nødvendig kompetanse. På hver vakt bør det være en medarbeider med treårig helse- og sosialfaglig utdanning slik at det innenfor den samlede personalgruppen har kompetanse i å håndtere både kvinner og barn i krise, ha kjennskap til det offentlige hjelpeapparatet, kjennskap til ulike kulturer og på daglig ledelse og økonomistyring. De må også framvise politiattest. Det anbefales at den daglige lederen minst har treårig sosialfaglig utdanning og kunnskap til administrasjon og ledelse. Kommunen skal føre internkontroll, og Fylkesmannen er gitt ansvar for det statlige tilsynet med kommunenes tilbud i henhold til krisesenterloven. I reetablering/rehabiliteringsfasen vil det i noen tilfelle være best at den/de voldsutsatte bosettes i en annen kommune enn opprinnelig hjemkommune. Kommunene bør inngå avtale om dette i forbindelse med at kommunene inngår avtale om felles drift av krisesenteret. 3.1 Tilgjengelighet Når det gjelder kravet om tilgjengelighet er det først og fremst rettet mot åpningstid og bemanning av krisesenteret. Tilgjengelighet kan også dreie seg om hvor lett det er å komme til krisesenteret. Her kan lange avstander føre til at voldsutsatte og hjelpeapparat langt unna vil kvie seg for å dra langt for å komme til krisesenteret. Samtidig er det viktig at krisesenteret har tilstrekkelig kompetanse og økonomi til en kvalitativt god drift Konklusjon Det anbefales derfor at kommunene går sammen om ett felles krisesenter, og at det utarbeides informasjonsmateriell som er godt tilgjengelig i alle kommuner. 4. FRIVILLIGHET VS FAST ANSATTE Loven, og forarbeidene til loven, er tydelig på at ansatte, spesielt leder, må ha relevant kompetanse. Videre skal alle som utfører tjenester eller arbeid ved krisesenteret ha taushetsplikt ett forvaltningslovens 13-13e, og de må legge fram politiattest. Det er kommunenes ansvar å sørge for at disse kravene oppfylles. I loven og forarbeidene til loven settes det ikke forbud mot å benytte frivillige, men det er tydelig at de som skal arbeide fast i turnus må ha en fast arbeidsavtale. Dette har blitt diskutert nøye med referansegruppen, og anbefalingen er at alle som engasjeres i turnus ansattes i krisesenteret. Samtidig er det behov for frivillig innsats til en rekke oppgaver som for eksempel Leksehjelp Aktiviteter for barn Ta med brukere til opplevelser/turer/ærend utenfor krisesenteret Kulturtilbud i og utenfor krisesenteret osv. a. Konklusjon Det vil si at forholdet mellom offentlig ansatte og frivillige i krisesenteret følger samme mønster som Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 6 Side148

149 i annen offentlig virksomhet: Fast ansatte dekker basisbehovene, frivilligheten tilbyr å bistå med tilleggsoppgaver og kulturtilbud. 5. VALG AV ORGANISASJONSMODELL Ved valg av organisasjonsmodell må det vurderes hvilen som egner seg best ut fra behovet for best mulig faglig drift og best mulig kommunal styring og medvirkning. Modellen skal tilfredsstille loven krav om kommunalt ansvar samtidig som den må være enkle å administrere både for krisesenteret og for kommunen. Eierkommunene skal kunne følge opp krisesenterdriften både administrativt, faglig og politisk, samtidig som den daglige ledelsen må stor frihet når det gjelder daglig og faglig drift. 5.1 Aksjeselskap I denne selskapsformen har eiere begrenset mulighet til å påvirke drift i selskapet under veis uten å gå via generalforsamling. Det vil også være uhensiktsmessig med en generalforsamling bestående av 23 ulike kommuner, og en slik modell vil ikke kunne gi eierkommunene likeverdig innflytelse på krisesenteret. 5.2 Stiftelse En stiftelse er en selvstendig enhet som kommunene ikke har annen innflytelse over enn gjennom vedtektsfesta valg til styrer og gjennom budsjettmessige overføringer. Modellen er lite egnet for en virksomhet der det er ønskelig med kommunal styring. 5.3 Interkommunalt selskap IKS Et IKS eies av kommunene i fellesskap. Modellen forutsetter både et representantskap hvor alle eierne deltar, og et styre hvor et utvalg av eierne deltar. Et krisesenter etablert som et IKS vil ha en selvstendig stilling som eget rettssubjekt - gjerne med sterk faglig styring. Ulempen er at den administrative kommunale rollen blir svekket, siden de formelle linjene får fra kommunestyrene til representantskapet. 5.4 Interkommunalt samarbeid (kommunelovens 27) I følge kommunelovens 27 kan kommunene samarbeide om å etablere et felles interkommunalt beslutningsnivå: To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra, eller oppløsning av, samarbeidet. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 7 Side149

150 Vi ser at styret gis myndighet til å treffe avgjørelser som gjelder virksomhetenes drift og organisasjon, mens ansvaret for faglige vurderinger først og fremst ligger hos den daglige ledelsen. Fordelen med denne modellen er at den gir alle samarbeidspartnere samme innflytelse over virksomheten, samtidig som den daglige ledelsen har ett styre og en styreleder å forholde seg til. 5.5 Vertskommunemodellen I kommunelovens 28 (a-k) omtales vertskommunemodellen. Her heter det blant annet: " En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det.. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen." Vi ser at vertskommunemodellen innebærer at samarbeidskommunene delegerer faktiske oppgaver og beslutningsmyndighet til vertskommunen ved administrasjonssjefen innenfor den delegasjonen som ligger innenfor administrasjonssjefens myndighet. Samarbeidet må styres av en avtale mellom partene der det også er mulig å legge inn et styringsorgan. Modellen vir vertskommunen større innflytelse, men loven gir samarbeidskommunene mulighet til å utøve innflytelse i form av instrukser mv. Det vil være klare linjer mellom administrasjonssjefen og den daglige ledelsen ved krisesenteret. 5.6 Kjøp av tjenester Kommunene kan også velge å oppfylle plikten ved å kjøpe tjenestene av andre. Da gjelder regelverket om offentlig anskaffelser, som igjen styres av om tjenestene kjøpes i det åpne markedet eller direkte fra en ideell organisasjon. Avtalen kan uansett bare gjelde fordeling av oppgaver, ansvaret vil fortsatt være hos den enkelte kommune. Ved en slik løsning vil den løpende politiske og administrative styringen av krisesenteret være relativt svak, da kontakten mellom det offentlige og driften ved krisesenteret vil gå gjennom et styre som ikke oppnevnes av kommunene. For kommunene i Nord-Trøndelag vil det kunne være aktuelt å kjøpe tjenester av enten Krisesenteret på Verdal eller Krisesenteret i Trondheim. Krisesenteret på Verdal er registrert som "annen organisasjon" som drives og eies av "Vaktene", det vil si frivillige og ansatte i fellesskap. Når det gjelder krisesenteret i Trondheim, har Trondheim kommune vertskommunerollen og samarbeider med kommunene Malvik,, Klæbu og Melhus. Dersom en går inn for en modell med kjøp av tjenester, kan kommunene i Nord-Trøndelag enten gjøre dette enkeltvis, eller gå sammen i et felles selskap som inngår avtale på vegne av kommunene. 5.7 Ett eller flere krisesentre i Nord-Trøndelag Kommunene kan også velge å etablere egne krisesentre, og vil da ha stor valgfrihet når det gjelder organisering. En slik løsning vil for de fleste kommuner blir uforholdsmessig dyr dersom det ikke legges til egnet eksisterende heldøgns institusjon som oppfyller kravene. Uavhengig om alle kommunene går sammen om ett krisesenter, eller velger å etablere to eller flere, vil vurderingene som må gjøres i forhold til organisasjonsmodell være den samme. 5.8 Driftsmodell For å drive et døgnkontinuerlig krisesentertilbud for kvinner med dag- og døgnopphold og et Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 8 Side150

151 døgnkontinuerlig telefonvakttilbud for menn etableres et Interkommunalt selskap IKS hvor alle deltakerkommuner har en representant i representantskapet. Representantskapet velger et styre på 3-5 medlemmer i tråd med Lov om interkommunale selskaper. Styret ansetter daglig leder. Styret avgjør hvor mange stillingshjemler (faste årsverk) og hvilken fagkompetanse ansatte og frivillige skal ha. For å tilfredsstille lovens krav om heldøgns og helårs bemanning av krisesenteret, må det vær minimum 1 person på vakt, 3. vakter i døgnet, dvs. en minimumsbemanning på 5,5 årsverk. Det anbefales imidlertid at det er to på vakt til enhver tid, da det lett kan oppstå situasjoner som gjør at en ansatt må konsentrere seg om en bruker, og dermed ikke kan være tilgjengelig på telefon eller overfor andre brukere. Det vil si 11 årsverk. Representantskap alle kommuner Styret Daglig leder Ansatt Ansatt Ansatt Når det gjelder dag- og døgnoppholdstilbud for menn bør det inngås avtale med Trondehim krisesenter hvor det i alle fall foreløpig er kapasitet til å ta imot flere henvendelser 5.9 Konklusjon Sett fra den daglige og faglige driften av et krisesenter, er både et IKS, et interkommunalt samarbeid og vertskommunemodellen hensiktsmessige organisasjonsformer som i varierende grad ivaretar både behovet for interkommunal styring og tydelig ansvarsdeling mellom eier(e)/styret og den daglige ledelsen. For kommunens politiske og administrative ledelse vil interkommunalt samarbeid eller vertskommunemodellen ivareta behovet for løpende innflytelse og innsikt best. Hvis vertskommunemodellen velges, er det viktig at det er en vertskommune som er villig til å påta seg dette arbeidet. Ved valg av interkommunalt samarbeid, blir lokalisering av mindre betydning for driften, og den kommunen krisesentret (krisesentrene) har tilhold i vil i hovedsak ha samme ansvar som de øvrige kommunene. Det anbefales at kommunene i Nord-Trøndelag enten etablerer et samarbeid med hjemmel i Kommuneloven 27 Denne modellen gir alle deltakerkommunene samme innflytelse, og gir mulighet for en fleksibel utforming av samarbeidet basert på et sett av vedtekter som vedtas av de enkelte kommunestyrene. eller etablerer et interkommunalt selskap, IKS, hvor "den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen." Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen 9 Side151

152 Det er 23 kommuner i Nord-Trøndelag som er svært ulike i størrelse. Både antall kommuner og den innbyrdes ulikheten tilsier at det etableres et IKS etter "Lov om interkommunale selskaper". Et IKS kan velge å drive et krisesenter selv, eller kjøpe tjenester av andre. 6. KRAV TIL BYGNINGER OG BELIGGENHET I krisesenterutredning Nord-Trøndelag pr slås det fast at "Dagens krisesenter har så store mangler både bygningsmessig og beliggenhetsmessig at det ikke anbefales som en varig lokalisering. Krisesenteret opplyser at de har foretatt oppgradering av huset og eiendommen. Når det gjelder vurdering av bygg og beliggenhet er det tre hensyn som må vektlegges: Beliggenhet i forhold til sikkerhet i form av anonymitet. Sikkerhet i betydning krav til utforming av bygget. Universell utforming. 6.1 Beliggenhet generelt Et krisesenter bør plasseres geografisk i fylket slik at det er relativt enkelt å komme dit, både for den som trenger senterets tjenester, for politi og for lege. Det er en fordel om det er skole, barnehage, forretninger, bank mv. i rimelig nærhet. Noen krisesentre velger åpen adresse, andre velger skjult, men erfaringer både fra Verdal og Drammen peker på følgende: Lokaliseringen av krisesenteret må gjerne være i et boligområde med middels trafikk, slik at det ikke er for lett å se hvem som skal til krisesenteret og hvem som har ærend til andre boliger i nabolaget. Dette handler om personvern. Samtidig ligger det en beskyttelse i at nabolaget ikke er større enn at de kjenner virksomheten til senteret og kan varsle dersom senteret utsettes for angrep. Videre bør beliggenheten være slik at naboer ikke har direkte innsyn til rommene i krisesenteret eller at fortrolige samtaler ute/inne kan overhøres av uvedkommende. Det må være en trygg utelekeplass for barn, og gode adkomst/parkeringsmuligheter, også for biler tilpasset rullestol. Disse faktorene peker på at Krisesenteret i Nord-Trøndelag bør ligge i et sentrumsnært boligområde på Innherred (Levanger Verdal Steinkjer). 6.2 Sikkerhetskrav til bygg Det er ikke utarbeidet sentrale forskrifter til krav til sikkerhet for krisesentre. Politiet i Buskerud har imidlertid utarbeidet egne sikkerhetsforskrifter, og disse har blitt langt til grunn for den sikkerhetsanalysen politiet på Innherred har foretatt av eksisterende krisesenter. Konklusjonen på denne vurderingen er at de sikkerhetstiltak som ikke er på plass pr dato kan gjennomføres uten for store kostnader og komplikasjoner. Dersom krisesenteret skal etableres i en annen bygning, vil politiet gjennomføre en ny sikkerhetsanalyse basert på de samme kriteriene. 6.3 Universell utforming Byggforskriftenes kapittel 12 omhandler krav til universell utforming av byggverk: "Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse" Et krisesenter er en mellomting mellom en bolig og et byggverk for publikum, men for å være tilgengelig for alle uansett funksjonsevne, må det legges vekt på at et krisesenter skal utformes i tråd med prinsippet om universell utforming. Kapitlet har 20 underpunkt, Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen10 Side152

153 her nevnes noe av det vesentligste med tanke på et krisesenter: Bygg med mer enn en etasje og mindre enn tre etasjer bør minimum ha en heisstol/løfteplattform. Over 3 etasjer stilles det krav til heis. Inngangspartiet skal være godt synlig, sentralt plasser og oversiktlig i forhold til atkomst Inngangspartiet skal være trinnfritt Dører skal kunne åpnes av person i rullestol Bygget skal ha en planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig kan bruke alle deler av byggverket. Når det gjelder boligdel, omfattes dette hovedfunksjoner som stue, kjøkken. Soverom, bad og toalett. Ser vi på Krisesenteret som en arbeidsplass, skal bygningen utformes slik at det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i bygningen Kommunikasjonsveier skal være lette å finne og orientere seg i, nivåforskjeller skal være tydelig merket og sikret, og kommunikasjonsvei til tilgjengelig boenhet skal være trinnfri.. Korridor og svalgang skal ha en fri bredde på minimum 1.5 meter. Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet Rom og annet oppholdsareal skal ha størrelse, utforming, belysning og lydforhold slik at likestilt deltakelse er mulig. Hvis mange rom har samme funksjon er det tilstrekkelig at 1/10 av rommene er universelt utformet men dett gjelder ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom skal være universelt utformet. Videre stilles det krav til at følgende rom er tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse: Entre og garderobe, toalett og bad vaskerom, bod og oppbevaringsplass, balkonger, terrasser mv. Ut over dette spesifiserer forskriftene størrelse på rom og korridorer, stigningsforhold, merking, belysning og så videre. Dette er i hovedsak tiltak som kan gjennomføres i både nye og eksisterende bygg. 6.4 Kapasitet rombehov I Nord-Trøndelag er det om lag innbyggere. Av Krisesenteret i Verdal sin årsmelding fra 2010, ser vi at det har vært en økning fra 67 personer i 2007 til 78 personer i 2010 som har benyttet senteret. I samme periode har antall overnattingsdøgn variert mellom 396 og Dagens krisesenter har fire soverom, to stuer med kjøkken, to bad og et vaskerom samt personalkontor. Til sammenligning har Betzy krisesenter i Drammen, som dekker en befolkningsgruppe på , ti rom hvorav noen familierom, ett felles kjøkken og stue, aktivitetsrom for barn og unge og to samtalerom. Betzy krisesenter og Drammen kommune stipulerer behovet sitt til 14 rom, og av personvernhensyn bør det være et bad tilknyttet hvert rom. Ut fra disse erfaringstallene vurderer ressursgruppen her at det idelle krisesenteret har 6 beboerrom hvorav to familierom, alle med eget bad, at det er lekerom/oppholdsrom for barn og unge i tillegg til felles stue. Det bør være et eget samtalerom, kontorplasser og eget personalrom med garderobe og toalett for ansatte. 6.5 Vurdering av dagens krisesenter Beliggenheten i et boområde midt på Innherred er generelt god. Politiet vurderer at det er mulig å Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen11 Side153

154 iverksette de sikkerhetstiltak som kreves på eksisterende bygning og tomt. (Vedlegg 2) Når det gjelder tilgjengelighet/universell utforming er det delvis tilrettelagt for bevegelseshemmede brukere i en del av bygningen (soverom, stue, kjøkken og bad). Med enkle grep kan også inngangspartiet til denne delen betjenes fra rullestol. Bevegelseshemmede har ikke tilgang til annen etasje, til vaskerom (høydeforskjell) eller kontoret. Det er ikke en egnet arbeidsplass for ansatte med bevegelseshemming med mindre det foretas omfattende ombygging. Når det gjelder tilpasning til svaksynte og hørselshemmede kan dette foretas med relativt enkle midler (oppussing) (Vedlegg 3) Dagens bygningsmasse er også i minste laget; det er ikke egne samtalerom utenom kontoret eller lekerom for barn, og det hadde vært ønskelig med flere beboerrom. Det kan vurderes å foreta en utbygging på tomta, her vises det til uttalelse fra Verdal kommune (Vedlegg 4) 6.6 Konklusjon Krisesenteret i Nord-Trøndelag bør ligge i et sentrumsnært boligområde på Innherred (Levanger Verdal Steinkjer). Bygning og beliggenhet må tilfredsstille politiets krav til sikkerhet og byggeforskriftenes krav til universell utforming. Det kan være i en villa i et boligområde eller i toppetasjen i en boligblokk med takterrasse/lekeareal. Det må ha god tilgjengelighet (parkering) og trygge uteområder for barn. Huset og uteområdet bør så langt råd skjermes for innsyn/ ivareta personvernhensyn. Videre bør krisesenteret ha 6 beboerrom hvorav to familierom, helst med eget bad, lekerom/oppholdsrom for barn og unge i tillegg til felles stue. Det må være et personalkontor, personalrom med egen garderobe og ett til to samtalerom. I forhold til dagens krisesenter vurderes beliggenheten som god, og det samarbeidet som er etablert med nærliggende barnehage og skole er verdifullt. Det vil imidlertid være krevende å bygge ut/bygge om slik at bygningen blir tilpasset krav til universell utforming. En utbygging vil antakelig også medføre omregulering fra bolig til formål tjenesteyting. Avvikende formål og omfattende utbygging kan medføre behov for detaljregulering i stedet for søknad om dispensasjon i følge Verdal kommune. En eventuell videreføring av virksomheten i nåværende bygg må vurderes opp mot erverv eller nybygging med en romplan som er tilpasset virksomheten. Hvis det er planer om utbyggingsprosjekt i på aksen Levanger-Steinkjer hvor et krisesenter kan passes inn bør dette alternativet velges i og med det er heftet usikkerhet ved om nåværende krisesenter kan bygges om til en høy nok standard på eksisterende tomt i løpet av de nærmeste 12 månedene. 7. ØKONOMI Fra og med 2011 er det tidligere øremerkede tilskuddet til krisesenteret lagt inn i rammetilskuddet til den enkelte kommune. Dagens krisesenter har i sitt budsjettforslag for 2011 vist et tilskuddsbehov på kr 41 pr innbygger i fylket, som utgjør kr 5.3 mill.( innbyggere). Da har fast ansatte blitt lønnet etter gjeldende tariffavtaler, men frivillige har blitt lønnet etter en minstesats på kr 140 pr time. Når kommunene nå overtar ansvaret, vil det bli stilt krav fra fylkesmannen om at alle som går i Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen12 Side154

155 turnus og dekker basisoppgaver må ansettes fast. Den enkelte kommunes tilskudd til drift av krisesenteret kan enten fordeles i henhold til folketall, eller følge prinsippene i "grønn bok" 7.1 Lønns- og driftsutgifter FO har utarbeidet en årsturnus med i alt 17 medarbeidere med kompetanse som miljøterapeuter(3- årig høgskole), fagarbeidere og studenter. De økonomiske beregningene nedenunder tar utgangspunkt i at 7.2 årsverk, inkludert daglig leder er høgskoleutdannet, 3.3 årsverk fagarbeider begge med 10 års ansiennitet - og 0.5 årsverk utføres av studenter, og to på vakt døgnet/året rundt. Det vil gi lønnskostnader på rundt regnet 6.2 mill inkludert sosiale utgifter og tillegg for kveld/natt/helligdag. I tillegg kommer andre driftskostnader på ca (dagens krisesenter har budsjettert med vel i 2010). Det vil si en totalkostnad på 7 mill. Det tilsvarer et gjennomsnitt på 55 kr pr innbygger (totalt innbyggere i 2011). Eventuell anskaffelse av eiendom vil komme i tillegg. Med lavere ansiennitet/lønn og noe redusert bemanning vil lønnsutgiftene blir redusert. Når det gjelder bemanning er det særlig knyttet til behovet for antall nattevakter som igjen henger sammen med sikkerhetstiltak for bygningen. 7.2 Fordelingsnøkler Før kommunen overtok ansvaret for krisesentrene, fikk de 80 % av utgiftene dekt av statlige tilskudd og 20 % fra kommunene. Betzy krisesenter i Drammen har valgt å bruke en fordelingsnøkkel som er basert på indekskriteriene i "Grønn bok" for å beregne hvor stort tilskuddet fra hver av de 9 samarbeidende kommunene skal være. En annen finansieringsmodell er at hver kommune går inn med et likt grunnbeløp, og at resten av utgiftene fordeles etter innbyggertall. I Nord-Trøndelag har kommunene gitt tilskudd kun basert på innbyggertall. Ved en fordeling etter innbyggertall basert på et kostnadsalternativ på kr 7 mill. i kolonne 3, og på 5.7 mill.(kr 45 pr innbygger)på i kolonne 4 vil vi få følgende fordeling (basert på totalt innbyggere). Kolonne 1 Kolonne 2 Kolonne 3 Kolonne 4 Kommune Innbyggertall pr Beløp Beløp 1702 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen13 Side155

156 1729 Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Konklusjon Kommunene må bli enige om kriteriene i "Grønn bok" legges til grunn for fordeling av utgifter, eller om de velger den enklere modellen med å beregne fordeling ut fra folketall. Når det er så mange som 23 kommuner som skal samarbeide om krisesenteret og at fordeling av rammetilskudd mv. vil kunne variere fra år til år anbefales det å legge innbyggertallet til grunn for utgiftsfordeling mellom kommunene. 8. SAMARBEIDSPARTNERE Krisesenteret må først og fremt samarbeide med kommunene, som beskrevet i kap. 3. Kommunene må oppnevne en fast kontaktperson som igjen samarbeider med koordinerende enhet. Dette er særlig viktig i reetableringsfasen, men også i forhold til barnehage og skolegang der det er barn involvert. Det må samarbeides både med primærhelsetjeneste og annenlinjetjenesten, med skoler og barnehager i nærheten av krisesenteret, med politiet og med frivilligheten. En annen samarbeidspartner er Rosaprosjektet for kvinner som er utsatt for menneskehandel. Det hender også at det er behov for å gi plass for voldsutsatte fra andre fylker og at reetablering skjer i en kommune i et annet fylke. Dette må antakelig reguleres i samarbeidsavtaler; enten gjennom forskrift eller gjennom KS, alternativt de enkelte krisesentre v. eiere. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen14 Side156

157 Helsevesen Kommunene Politi Kriseenter Rosaprosjektet Frivillighet Andre krisesentre/ fylker 9. ANBEFALING 9.1 Selskapsform Det anbefales at kommunene i Nord-Trøndelag etablerer et interkommunalt selskap, IKS, hvor "den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen." 9.2 Driftsform Et IKS kan velge å drive et krisesenter selv, eller kjøpe tjenester av andre. Den eneste driveren med erfaring fra krisesenterdrift er Krisesenteret i Verdal som er organisert som "annen virksomhet". Krisesenteret eies og drives av ansatte og frivillige vakter. Dette vurderes som en organisasjonsform som gir liten grad av forutsigbarhet og styring med tanke på de krav som stilles til kommunene når det gjelder slik drift. Det interkommunale selskapet bør selv eie og drifte krisesenter for kvinner. Kostnadene fordeles på hver kommune ut fra innbyggertall. Når det gjelder døgntilbud(krisesentertilbud) for menn, anbefales det å inngå avtale med krisesenteret i Trondheim hvor det opplyses å være ledig kapasitet. 9.3 Forholdet frivillighet og fast ansatte. Basisfunksjonen og grunnbemanninga skal utføres av fast ansattes i krisesenteret. Samtidig er det behov for frivillig innsats til en rekke oppgaver som for eksempel leksehjelp, Aktiviteter for barn, ta med brukere til opplevelser/turer/ærend utenfor krisesenteret, kulturtilbud i og utenfor krisesenteret osv. Det er viktig at det opparbeides et godt samarbeid med frivilligheten for å få utført disse tilleggsoppgavene. 9.4 Lokalisering Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen15 Side157

158 Det interkommunale selskapet kan vurdere å inngå avtale med eierne av dagens krisesenter for å kjøpe bygningen for videre krisesenterdrift. Fordelen med dette er at krisesenteret er godt innarbeidet i nabolaget og har etablert et fint samarbeid med skoler og barnehager i nærheten. Bygningen i seg selv tilfredsstiller imidlertid ikke kravene til universell utforming, og har heller ikke tilstrekkelig antall rom. Det kan være mulighet for videre utbygging på tomta etter søknad og omregulering. Det anbefales derfor at det interkommunale selskapet straks starter arbeidet med å erverve eller bygge et hus som er bedre egnet. Beliggenheten kan med fordel være Verdal kommune, siden både kommunen og innbyggerne der er fortrolig med virksomheten. 9.5 Oppfølging Så snart som mulig etter vedtak i kommunestyrene, bør altså representantskap og styre velges slik at det kan ansettes en daglig leder for å fullføre arbeidet med å etablere krisesenteret, det vil si foreta stedsvalg og ansettelse av medarbeidere med videre. Et krisesenter er ett av flere tiltak for voldsutsatte personer som kommunene har ansvar for, og må ses i sammenheng med kommunale planer for håndtering av vold i nære relasjoner.alle de samarbeidene kommunen bør derfor oppnevne en fast kontaktperson for krisesenteret. Denne kontaktpersonen kan med fordel være knyttet til koordinerende enhet i kommunen. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen16 Side158

159 Vedlegg 1 : Utkast til turnusforslag Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Side Ellen Samuelsen

160 Vedlegg 2 Sikkerhetsvurdering Sikkerhetsanalyse krisesenteret i Nord-Trøndelag Innhold: 1. Avgrensninger og forutsetninger 2. Objektbeskrivelse 3. Beskrivelse av analysen 4. Kartlegging av uønskede hendelser og forslag til tiltak 4.1 Dører 4.2 Alarmer 4.3 Uteområder 4.4 De ansatte 4.5 Vinduer 4.6 Lagring av overvåkingsbilder 4.7 Opplæring av ansatte 4.8 Tiltakskort 4.9 Sikre rom 4.10 Rutiner hos brukerne 4.11 Krisesenterets beliggenhet 5. Avslutning Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen18 Side160

161 Avgrensninger og forutsetninger Med bakgrunn i ny krisesenterlov er Nord-Trøndelag politidistrikt bedt om å foreta en sikkerhets- og risikoanalyse av Krisesenteret i Nord-Trøndelag, Verdal. Sikkerhetsanalysen ved Krisesentret ble gjennomført 7.februar 2007 av politibetjent Stig Viken, Verdal lensmannskontor, Nord-Trøndelag politidistrikt. I sikkerhetsanalysen har vi vurdert et kompleks av uønskede hendelser, etablerte sikkerhetsrutiner og adgangskontroll, samt bygningsmessige forhold. Med bakgrunn i virksomhetens art, mener vi at Krisesentret i Nord-Trøndelag kan være sårbar for hendelser knyttet til vold og trusler. Uansett hvilke tiltak som i verksettes, vil det alltid være en mulighet for at uønskede hendelser kan inntreffe. Målet må derfor være å redusere denne sårbarheten i størst mulig grad med ulike sikkerhetstiltak. I vurderingen legges det også til grunn at verken ansatte eller brukere trolig ønsker å oppleve krisesenteret som en festning eller et fengsel. I dette ligger det også som en naturlig følge at krisesentret enten ikke benyttes hvis enkeltpersoner krever særskilte beskyttelsestiltak, eller at det i gitte tilfeller iverksettes ytterligere sikkerhetstiltak ved krisesenteret eller av polisiære tiltak. Sikkerhetsanalysen lister opp forslag til mulige forbedringer av sikkerhetstiltak, og må ses på som en anbefaling. Og at det er objekteier selv som må avgjøre hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre, innenfor en gitt økonomisk ramme. Sikkerhetsanalysen er oppdragsgiver (Nord-Trøndelag Krisesenter)sin eiendom. Krisesenteret er dog kjent med at denne sikkerhetsanalysen vil bli benyttet i det arbeidet som nå skal gjøres av kommunene i Nord-Trøndelag når det gjelder å følge opp ny Krisesenterlov, der det blant annet skal diskuteres om eksisterende bygning fortsatt skal benyttes til dette formålet, eller om det skal etableres krisesenter et annet sted. 2. Objektbeskrivelse Krisesenter for Nord-Trøndelag har vært etablert i eksisterende bygning siden Byggeår Boligareal ca 172 m2 (Brutto ca 230m2). Tomtearealet er på 1212 m2. Krisesentret består av en bygning, med sokkeletasje og hovedetasje, samt en frittstående garasje. Krisesenteret dekker alle kommunene i Nord-Trøndelag. Senteret er bare for kvinner og barn. Senteret ligger i utkanten av etablert boligområde, i Verdal sentrum. Naboene er kjent med at bygningen huser krisesenter, og er kjent med enkelte utfordringer i forhold til virksomheten. Krisesentrets ledelse har en positiv dialog med naboene, og opplever at de informerer ledelsen ved krisesentret ved observasjon av unormal aktivitet. Ansatte bemanning: Pr. 12. mars 2012 er det 8 ansatte og 22 frivillige på vaktlisten, med minimum 2 stk på arbeid døgnet rundt. Oftest 3 stk på dagtid. Beboerdøgn 2011: 900 kvinner, 600 barn. Krisesentret er et lavterskeltilbud og det er et bredt spekter på brukere, også barn som følger Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen19 Side161

162 kvinnene. Ansatte og medhjelpere (frivillige) er mye til stede. Alle brukerne som inntas informeres om branninstruks og at stedets adresse skal være hemmelig. Brukerne har ikke nøkkel til ytterdør, de må ringe på og det er kun de ansatte, etter å ha forsikret seg om hvem som står utenfor ved å se på overvåkingskamera, som i følge instruks kan slippe noen inn i krisesenteret. Beboerne må også registrere seg ut og inn på skjema, slik at de ansatte hele tiden har kontroll både i forhold til å sette inn tiltak dersom en bruker blir lenge borte, og de har oversikt i forhold til evakuering ved eventuell brannalarm. Det føres ikke kontroll med beboeres telefonsamtaler og internettbruk. 2.1 Sikkerhets installasjoner Dører Hovedinngang, sokkeletasjen, ordinær tre ytterdør, vender mot sidevei fra Fridheimsgata. Sikkerhetslenke Kameraovervåkning (inngangspartiet) Bevegelsessensor (inngangspartiet) Ringeklokke tilkoblet dørtelefon og videokamera (monitoreres fra kontor) Nødutgang, sokkeletasjen, ordinær tre ytterdør, vender mot sidevei fra Fridheimsgata. Åpning fra innsiden Sikkerhetslenke Kameraovervåkning (inngangspartiet) Bevegelsessensor (inngangspartiet) Balkongdør, hovedetasjen heve-og skyvedør med vanlig glass Vinduer Det er skuddhemmende glass i alle vinduer (begge etasjer) og i balkongdører på de to beboer-rommene som har slik utgang. Dog ikke i heve-skyvedør i hovedetasjen inn mot stua. Uteområde Skjerming på balkong i 2. etasje, hindre innsyn fra gangvei. Skjermvegger, tremateriale, for avskjerming av uteområdet (innsyn) Sikkerhetstiltak som er vurdert ved ledelsen ved krisesenteret; Bevegelsessensor i hagen, montert med lys og varsling på kontoret 2.2 Sikkerhetsrutiner Vi har inntrykk av at ledelsen ved krisesenteret er opptatt av en god sikkerhetskultur. Det innebærer at hoveddøren alltid holdes alltid låst. Inngangsdør åpnes ikke uten at skjerm/kamera er kontrollert, og det gjennomføres alltid nattvaktsrunde hvor det sjekkes at alle dører og vinduer er lukket. Brannsikkerhet Verdal brannvesen har hatt brannsyn og gjennomgang av bygningen sammen med ledelsen. Rømningsveier er godkjent. Rutiner for brannsikkerhet er kjent for ansatte og frivillige som har deltatt på brannvernkurs i regi av brannvesenet. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen20 Side162

163 Det gjennomføres en nattvaktsrunde, hvor alle rom sjekkes (panelovner og pc), samt at det kontrolleres om at alle støpsel er tatt ut av elektriske artikler Det er montert flere brannslukningsapparat og anskaffet branntepper. På balkongene er det stiger for evakuering. Det er seriekoblet brannvarling på alle soverom og oppholdsrom samt at det er installert komfyrvakt på komfyren i 2. etasje. 3. Beskrivelse av analysen Analysen er en forenklet Risiko- og sårbarhetsanalyse, og blir derfor benevnt som sikkerhetsanalyse. Politiets utgangspunkt har vært å se virksomheten med en utenforståendes øyne. Med bakgrunn i samtaler med leder og de ansatte, og politiets egne vurderinger, har politiet dannet seg en forståelse av hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Samtalene og befaring av bygget dannet grunnlaget for hvilke av disse uønskede hendelsene som anses som avgjørende for etablering av sikkerhetstiltak. Et mål for sikkerhetsanalysen må være å sette inn forebyggende tiltak mot de uønskede hendelsene som er mest kritiske, og trenger nødvendigvis ikke å avdekke mange eller store forbedringspotensialer, men den kan også være en bekreftelse på at sikkerheten er bra ivaretatt. 4. Kartlegging av uønskede hendelser og forslag til tiltak Med bakgrunn i virksomhetens art, vil Krisesenteret i Nord-Trøndelag alltid være sårbar for hendelser knyttet til vold og trusler. Uansett hvilke tiltak som iverksettes, vil det alltid være en mulighet, for at uønskede hendelser kan inntreffe. Krisesenteret har ikke hatt alvorlige hendelser, men i en omskiftbar tid med stadig endringer i trusselbildet må man være villig til å innse at brukere av krisesentret eller dets ansatte kan være i en utsatt posisjon. Vold og trusler mot brukere og ansatte Familie som møter opp på utsiden for å hente ut kvinner (ikke norsk etniske) Innbrudd og skadeverk på bygning og parkerte kjøretøy (trussel -hevn) Barnebortføring fra lekeareal Utrygghet i forbindelse med inn og utpassering Innsyn ikke Brukere som slipper inn besøkende Vold, trusler og bortføring er de mest kritiske hendelsene som kan inntreffe. Forslag til tiltak er i hovedsak knyttet til disse hendelsene, men vil også kunne forebygge andre uønskede hendelser. Det antas at inngangspartiet og terrassedøren er de mest kritiske bygningsmessige punktene, samt at det er fri tilgang til bygningen fra nord og vest. (ikke gjerde, sensorer, lys eller kamera- overvåkning) En uønsket hendelse ved krisesenteret kan enten skje i affekt eller som en planlagt handling. En planlagt handling er vanskeligere å forhindre enn den som skjer i affekt. Det antas allikevel at det er affekthandlingen som er mest aktuell. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen21 Side163

164 4.1 Dører Hovedinngang Hovedinngangsdør er en ordinær tre ytterdør, det er ringeklokke og kamera (vidvinkel)uten opptak ved døra. Man må bruke noe kraft for å forsere denne døra, men det er ikke umulig dersom man har vilje og utstyr til å gjøre det. Rutinene ved krisesenteret beskrevet under pkt 2,nest siste avsnitt er gode i forhold til å hindre uvedkommende å komme inn. Det kan opplyses at ved vanlig grunnsikring av et bygg er det ofte vanlig å tenke seg en form for slusing. Man kan sette opp et tilbygg foran ytterdør slik at de som har nøkkel til bygget kun kan komme seg inn i slusa/tilbygget. For å komme videre inn må man ringe på, og vakt innenfor må da kunne se hvem som står der før man kan slippes videre inn. Kamera må således monteres i slusa. De ansatte og vaktene ved krisesenteret har nøkkel til ytterdør, og for deres sikkerhet hadde en slik slusing vært en ytterligere sikkerhet. Balkongdører Flere av de ansatte uttrykte frykt for muligheten til å ta seg inn i stua i 1. etasje ved å knuse stuevinduet eller vinduet i terrassedøra. Etter politiets mening er disse vinduene en av svakhetene ved bygget. Tiltak mot disse vinduene vil gi en betydelig styrking av sikkerheten. Dette vil gi de ansatte og brukere mulighet til å forlate rommet og eventuelt låse seg inn et annet sted i bygget for å vente på politiets bilstand. 4.2 Alarmer Det finnes en rekke typer alarmløsninger på markedet. Vekterselskapene tilbyr overfallsalarmer med vekterutrykning. Dette kan være håndholdte alarmutløsere eller fastmonterte alarmknapper. Det finnes i dag et alarmsystem med direkte overføring til politiets operasjonssentral. Politidirektoratet har gitt føringer for denne type alarmoverføringer som er knyttet til spesielle objekter. Krisesenteret er ikke et sådant objekt og kan derfor ikke knyttes til dette systemet. Et alternativ er voldsalarm som er knyttet til politiets operasjonssentral med GPSposisjonering. Voldsalarm gis normalt til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold. Vedkommende som er tildelt voldsalarm bærer denne hele tiden og trykker på en knapp ved behov for hjelp. Voldsalarm kan ikke tildeles krisesenteret på permanent basis, men ved behov dersom ansatte, brukere eller senteret som sådan blir utsatt for reelle trusler eller at en konkret situasjon tilsier det. Eventuelle spørsmål knyttet til voldsalarm rettes undertegnede. 4.3 Uteområde Det er ofte at barn følger med til krisesenteret, og for at de skal kunne utfolde seg trygt i lek er det viktig å sikre områdene rundt bygningen. I sommerhalvåret vil også voksne være mer ute, og de må også føle det trygt å oppholde seg på tomta utenfor huset. Det er ikke gjerde rundt hele eiendommen, bare rundt deler av den. Dette er trolig satt opp for å hindre innsyn. Det bør settes nettinggjerde rundt resterende del av tomta som er konstruert slik at det hindrer og forsinker en eventuell inntrenger å komme inn. Dette gjerdet må ha en nødutgang som kan åpnes fra innsiden. Videre så bør området nord og vest for tomta ryddes slik at en eventuell potensiell inntrenger ikke kan bruke dette området for å gjemme seg eller oppholde seg usett i. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen22 Side164

165 4.4 De ansatte De ansatte ved krisesenteret er svært engasjert i egen og brukernes sikkerhet, og dette er svært viktig. At de ansatte er årvåkne i forhold til uregelmessigheter rundt krisesenteret er av vesentlig betydning. Krisesenteret har, og bør ha, fokus på sikkerhet i forbindelse med intern informasjon og møter. Samtidig er det viktig at frykten for uønskede hendelser ikke blir en belastning i hverdagen. Et godt tiltak vil være at krisesenteret med jevne mellomrom har små øvelser knyttet til sikkerheten. Dette vil gi de ansatte en økt grad av følt trygghet. 4.5 Vinduer Vinduene i 1. etasje ligger relativt høyt over bakkenivå, noe som vanskeliggjør innklyving. Gjennom store deler av året er det behov for utlufting. For å forhindre at en inntrenger bryter opp vinduet utenfra, kan det monteres sterkere vinduslåser som benyttes når vinduene står i luftestilling. Samtlige vinduer i sokkelen er sikret med skuddhemmende glass. 4.6 Lagring av overvåkingsbilder Som nevnt tidligere, så lagres ikke bildene fra overvåkingskameraet. Kameraovervåking bør være knyttet til lagringsmedia slik at man i ettertid kan gå tilbake å se hva det var som faktisk skjedde. Dette kan være med på å identifisere en gjerningsmann i ettertid, samtidig som det vil være et sterkt bevis ved eventuelle rettsforhandlinger. 4.7 Opplæring av ansatte Opplæring og bevisstgjøring av de ansatte i egensikkerhet, konflikthåndtering og konfliktdemping for å forebygge uønskede hendelser. Politiet kan hvis ønskelig være behjelpelig i dette arbeidet. 4.8 Tiltakskort Rutinene ved krisesenteret i dag beskriver i hovedsak normaldriften. Tiltakskort er et lettlest og lett tilgjengelig redskap som i kronologisk rekkefølge beskriver hva som skal iverksettes mens den uønskede hendelsen pågår og umiddelbart etter at den er avsluttet. Tiltakskort kan for eksempel benyttes ved brann, evakuering, gisselsituasjon, bortføring, vold mot ansatte og brukere, trusler mot ansatte og brukere, mottak av politi, innbrudd, skadeverk, bombetrussel, bruk av narkotika inne på krisesenteret, skremmende/plagsom oppførsel osv Sikre rom Skulle en person forsøke å ta seg inn i krisesenteret eller har kommet inn, kan sikre rom som ansatte og brukere kan evakuere til være løsningen. Dette er et rom som er lett tilgjengelig og med solid dør som låses fra innsiden. Telefon bør være tilgjengelig i rommet Rutiner hos brukerne Krisesenteret har etablerte rutiner som brukerne skal forholde seg til. Uansett kan det være fornuftig med en regelmessig gjennomgang for å oppdatere og kvalitetssikre disse Krisesenterets beliggenhet Ut fra et politimessig ståsted, ligger dagens krisesenter i Nord Trøndelag i et område i vårt politidistrikt som er hensiktsmessig sett i forhold til politiressurs. Dersom våre anbefalinger i forhold til uteområder og nordvestlige side av krisesenteret blir utbedret slik vi har foreslått, ser vi ingen betenkeligheter med at krisesenteret også i framtiden kan ligge på denne adressen. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen23 Side165

166 5. Avslutning Vårt inntrykk er at de ansatte ved Krisesenter i Nord-Trøndelag har en bevisst holdning til sikkerhet. I denne sikkerhetsanalysen har vi valgt å gi enkelte anbefalinger om endringer eller iverksetting av nye sikringstiltak, og pekt på enkelte svakheter som det står fritt opp til objekteier vektlegge i en senere vurdering, beholde bygning, bygge nytt på eksisterende tomt eller etablere et nytt krisesenter på et annet sted. Politiet ser positivt på et samarbeid i denne prosessen, og vi stiller oss gjerne til disposisjon dersom krisesenterets eiere ser behov for det. Steinkjer, Inger Fisknes politioverbetjent Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen24 Side166

167 Vedlegg 3 Vurdering av universell utforming Deres ref: Vår ref: KANA 2009/710 Dato: Krisesenteret i Nord-Trøndelag - Tilgjengelighetsvurdering 30.mars 2012 Verdal kommune er vertskommune for Krisesenteret i Nord-Trøndelag. Verdal kommune er en av landets 13 ressurskommuner innen universell utforming. I års - meldingen fra Krisesenteret for 2011, side 10, under overskriften KVINNER MED FUNKSJONSHEMMING PÅ KRISESENTERET, står; I løpet av 2012 skal det utføres en vurdering med tanke på hvilke tiltak som evt. må gjøres for at hele eller deler av huset skal oppfylle kravene til universell utforming. Universell utforming er å utforme samfunnet på en slik måte at hovedløsninger inkludere alle. Ved å legge til grunn de behov som personer med synsvansker, hørselsvansker, allergi, lese- og orienteringsvansker og bevegelsesvansker har for å kunne være likestilte samfunns -deltakere, skaper en samfunn som NØDVENDIG FOR NOEN OG BRA FOR ALLE. Universell utforming gjelder bygninger som er rettet mot allmennheten (publikumsbygg) og for bygninger som er arbeidsbygg. Universell utforming gjelder for utomhusområder som skal benyttes av flere. I forhold til boliger gjelder kravet om tilgjengelig boenhet. Dvs. at det skal være trinnfri adkomst og at alle nødvendige rom som stue, kjøkken, soverom og bad/toalett skal ha snuplass for rullestol og være på samme plan. Ellen Samuelsen og undertegnede gjorde en vurderingsrunde av bygninger og utomhusområder Vi møtte daglig leder(e) som viste oss rundt og redegjorde for bruken og funksjonene i huset. Beliggenheten er i et etablert boligområde og er anerkjent i nabolaget. Det medfører en opplevd trygghet. Parkerings-forholdene virker tilfredsstillende. Krisesenteret er lokalisert i en enebolig bygd på 80-tallet. Boligen er på 2 plan med inngang i underetasjen og hovedplanet i 2. etasje med stue, kjøkken, 3 soverom og romslig bad/toalett. I underetasjen er det trinnfri adkomst. Tiltak; Noe oppfylling av gårdsplassen for å eliminere høgdeforskjellen til platting i inngangspartiet. Vaktrom/arbeidsrom for ansatte er på grunnplanet. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen25 Side167

168 Tiltak; Dør til arbeidsrom må skiftes til større bredde for rullestolpassasje. Arbeidsrommet virker OK og trivelig. De ansatte gir uttrykk for tilfredshet. Mellom etasje går en furutrapp. Det er ikke mulig å komme opp til hovedplanet med rullestol. Med egen trinnfri adkomst er det også i underetasjen en egen leilighet. Denne er tilgjengelig for personer med nedsatt gangfunksjon/rullestol. Tiltak; Behov for skråplan fra gangen og inn til badet pga. nivåforskjell på golvene. Vaskerommet i underetasjen er ikke tilgjengelig for bevegelseshemmede pga. nivåforskjeller på golvet fra gangen. Ansatte tilbyr hjelp til klesvask ved behov. Hovedplanet inneholder alle nødvendige funksjoner. Furutrappen mellom etasjene er eneste adkomst. Stue/kjøkkenløsningen er åpen og romslig. Skyvedør fører ut til terrassen. Deler av terrassen er skjermet med glass for innsyn/vær og vind. De 3 soverommene er romslige. Tiltak: Bredere dører. Bad/toalett er romslig men slitt. Tiltak; Total renovering av badet. Golvhøgde og dørbredde må tilpasses for rullestolpassasje. Det er åpent mellom stue og soveroms korridor. Tiltak; Det er et ønske om å sette opp en mellomdør slik at det kan være stille og ro på soverommene selv om andre sitter oppe for å se på TV/prate. Det er behov for mere plass. Det skisseres; Familierom- bygget etter prinsippene om universell utforming, og slik kan dekke flere behov. Lekerom Samtalerom Separat toalett for personale og besøkende. Ved gjennomgang av utomhus området er det romslig hage og uteplatt for lek og trivsel. Dette området er vanskelig å bruke for rullestol. Tiltak; En plan for uteområdet med tanke på tilgjengelighet også for rullestol er nødvendig. Skråningen fra Nyvegsbakken og ned på tomta trenger forskjønning og skjerming for økt trygghet. Oppsummering: Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen26 Side168

169 Planering av uteområdet for økt tilgjengelighet og eliminering av høgdeforskjeller. Utvidelsesmuligheter for å dekke framtidig behov. Tilbygg/nybygg - tenk universell utforming fra start i planleggingen. Adkomst til hovedplanet/2. etasje for bevegelseshemmede. Heisløsning! Sees i sammenheng med evt. tilbygg. Heisløsning i furutrapp??? Renovering av bad/toalett på hovedplanet. Innsetting av bredere dører og eliminering av høgdeforskjeller mellom golv i korridor og andre rom. Fargesetting inne som orientering for personer med synsvansker Teleslynge bør vurderes. Den norske regjering har vedtatt en målsetting og handlingsplan; Norge universelt utformet Den følges opp med tiltak, og Tiltak B16 Krisesentre, voldtekssentre og incestsentre: For å nå målet om å gjøre krisesentrene tilgjengelig og tilpasset alle brukere, har Bufdir i samarbeid med Husbanken vendt seg til krisesentrene for å stimulere til økt bruk av Husbankens låneordninger for å bedre tilgjengeligheten.også i rundskrivet med retningslinjer for statstilskudd til incestsentrene er det presisert at sentrene skal være gode tilbud også for brukere med særlige behov, herunder at sentreene skal være tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Barne og likestillingsdepartementet er ansvarlige for gjennomføringen av tiltaket. Med hilsen Kari Gregersen Næss Saksbehandler universell utforming Verdal kommune Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen27 Side169

170 Vedlegg 4 Foreløpig vurdering fra planavdelinga i Innherred Samkommune Eiendommen omfattes ikke av noen reguleringsplan. Vedlegger imidlertid kartutsnitt som viser reguleringsplanstatus i nærområdet. Eiendommen omfattes av kommunedelplan for Verdal byområde, vedtatt I kommunedelplanen er tomta avsatt som nåværende boligformål. Planen finnes her, ved å søke på planident : Evt. plankrav går fram av kommundelplanens bestemmelse 1.2. Antar at et krisesenter ikke regnes som boligformål, men tjenesteyting. Avvikende formål og omfattende utbygging kan medføre behov for detaljregulering i stedet for søknad om dispensasjon. Grad av utnytting og byggehøyder: Se kommunedelplanens bestemmelser 3. I kommunedelplanen er det gitt retningslinjer for parkering, for bl.a. boligformål. Bebyggelsens avstand til veg m.m. Når ikke annet er fastsatt i plan gjelder veglovens 29 ift. byggegrense mot offentlig/kommunal kjøreveg og gang- og sykkelveg. Byggegrense etter vegloven vil være 15 m fra senterlinje i tilstøtende veger. Overnevnte kan synes mye i dette området, og avvik kan vurderes etter søknad. Kommunedelplanens fellesbestemmelser (bl.a. 2.5 og 2.6), 3 samt retningslinjer for bebyggelse på side 4, bør legges til grunn. Mot andre sider av tomta (inkl. mot privat veg) gjelder PBL 29-4, dvs. i utgangspunktet minst 4 m: Avkjørsel: Flytting av avkjørsel kan vurderes etter søknad. Gjennom en reguleringsplan kan det vurderes andre forutsetninger. Det er også mulig å søke om dispensasjon. Utredning krisesenter i Nord-Trøndelag fase 2 pr Ellen Samuelsen28 Side170

171 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: D11 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 28/13 Leksvik formannskap /13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Linda Renate Lutdal AVTALER MELLOM LEKSVIK IDRETTSLAG OG LEKSVIK KOMMUNE OM LEIE AV LYSLØYPE OG LØYPEPREPARERINGSUTSTYR VED LEKSVIK SKISENTER Vedlegg 1 Avtale mellom Leksvik Idrettslag og Leksvik kommune - leie av Lysløype Leksvik Skianlegg 2 Leieavtale Løypemaskin LIL _ Leksvik kommune Sakens bakgrunn og innhold: Avtale lysløype signerte rådmannen en avtale mellom Leksvik Kommune (LK) og Leksvik Idrettslag (LIL) om leie av lysløype ved Leksvik Skisenter. Denne avtalen ble dessverre ved en feiltakelse ikke forelagt politisk behandling. Avtalen innebærer at LK leier hele anlegget 100% i 10 år og at lysløypa skal være åpen for fri bruk av kommunens innbyggere. LK gis retten til å forlenge avtalen med 3 år om gangen. LK gis gjennom avtalen rett til å disponere anlegget til fri bruk for undervisningstjenester i skole/skolefritidsordning/barnehager hver virkedag (mandag til fredag) fra kl til LK sin rett omfatter også bruk av klubbhus for bruk av sanitæranlegg, med det utstyr som naturlig hører til. I den resterende tid av anleggets åpningstid skal Leksvik kommune stille anlegget til disposisjon for idrettslagene i Leksvik kommune og andre brukere av anlegget. For leie av anlegget i henhold til denne avtale skal Leksvik kommune betale årlig vederlag på kr ,- + mva. Det var ved avtaleinngåelsen forutsatt at det årlige vederlaget skal trekkes fra LILs andel av tildelte kommunale driftsmidler til idrettsformål (kulturmidler) hvert år i avtaleperioden. Avtalen skulle således ikke økt utgift for Leksvik kommune. LIL er avhengig av leieinntekt for å få momsregnskapet til å gå i balanse. I 2012 ble det utbetalt vederlag for både 2011 og 2012, det vil si ,- x 2. Ved en feiltagelse ble ikke vederlaget trukket fra LILs andel av tildelte kulturmidler for 2011 og Side171

172 2012. Følgelig har LIL fått utbetalt ,- for mye fra LK, enn det avtalen forutsatte. Etter avtale vil dette bli avregnet i 2013 og 2014 på følgende måte: Tildeling av kulturmidler går som normalt. I 2013 vil LIL bli fratrukket kr ,- av tildelte kulturmidler i henhold til avtale om leie av lysløype. For å avregne merutbetaling for 2011 vil faktura som utstedes fra LIL for leie av lysløype for 2013 settes til kr. 0. I 2014 vil LIL bli fratrukket kr ,- av tildelte kulturmidler i henhold til avtale om leie av lysløype. For å avregne merutbetaling for 2012 vil faktura som utstedes fra LIL for leie av lysløype for 2014 settes til kr. 0. Avtale løypeprepareringsutstyr LIL har i vinter gått til innkjøp av en løypeprepareringsmaskin til kr ,- inkl. mva. Mesteparten av summen er finansiert gjennom tilskudd, gaver og sponsormidler, samt Leksvik IL hovedlag sine midler. Det gis ikke tippemidler til utstyr. LIL søker Leksvik kommune om en medfinansiering på løypemaskin på kr ,-. De har foreslått en 10-årig avtale med LK om leie som garanti for lån. Forslag til avtale som foreligger fra LIL gjelder for 10 år, hvor en de tre første årene forslår at leien betales ved å forfordele kommunale anleggsmidler på tilsvarende beløp til denne avtale. Resterende 7 år forutsettes finansiert med friske midler fra LK. Vurdering: Rådmannen vil først beklage at avtale om finansiering av lysløype ikke er forelagt politisk behandling, selv om avtalen ikke skal innebære netto merutgift for kommunen. Denne avtalen legges nå frem for politisk godkjenning. Det er den 6.3 d.å. avholdt et møte mellom Leksvik Idrettslag og Leksvik kommune vedr. forståelse av avtaler og regimet rundt tildeling av kulturmidler. Det må presiseres at det er enighet mellom kommunen og idrettslaget om forståelsen av avtalene og konsekvenser for tildeling av kulturmidler. Når det gjelder avtale om løypemaskin vil en anbefale at en inngår en avtale om et beløp på kr ,- fordelt over 10 år, hvorav de tre første årene, kr ,-, dekkes av kommunens avsatte anleggsmidler i kulturmidlene. Etter tre år må kommunestyret innenfor det enkelte års budsjett ta stilling til hvordan de årlige bevilgningene skal finansieres. Rådmannens innstilling: 1 Avtale mellom Leksvik kommune og Leksvik Idrettslag dat vedr. leie av lysløype ved Leksvik skianlegg, vedtas. Det er en forutsetning for avtalen at det årlige leiebeløpet i avtalen motregnes mot den årlige tildeling av kulturmidlene. 2 Avtale mellom Leksvik kommune og Leksvik Idrettslag vedr. leie av løypeprepareringsutstyr i Leksvik skianlegg, vedtas med følgende endring under pkt. 6, punkt 1: For leie av LU i henhold til denne avtale skal LK betale årlig et vederlag på kr ,00 + mva. Side172

173 Det er en forutsetning for avtalen at det årlige leiebeløpet i avtalen de tre første årene motregnes mot den årlige tildeling av anleggsmidler/kulturmidler. 3 Tildeling, avregning og utbetaling av kulturmidler til Leksvik IL foretas slik beskrevet i saksframlegg. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Linda R. Lutdal fratrådte inhabil. Enstemmig som innstilling. Endelig vedtak: 1 Avtale mellom Leksvik kommune og Leksvik Idrettslag dat vedr. leie av lysløype ved Leksvik skianlegg, vedtas. Det er en forutsetning for avtalen at det årlige leiebeløpet i avtalen motregnes mot den årlige tildeling av kulturmidlene. 2 Avtale mellom Leksvik kommune og Leksvik Idrettslag vedr. leie av løypeprepareringsutstyr i Leksvik skianlegg, vedtas med følgende endring under pkt. 6, punkt 1: For leie av LU i henhold til denne avtale skal LK betale årlig et vederlag på kr ,00 + mva. Det er en forutsetning for avtalen at det årlige leiebeløpet i avtalen de tre første årene motregnes mot den årlige tildeling av anleggsmidler/kulturmidler. 3 Tildeling, avregning og utbetaling av kulturmidler til Leksvik IL foretas slik beskrevet i saksframlegg. Side173

174 Side174

175 Side175

176 Side176

177 Avtale Leie av løypeprepareringsutstyr ved Leksvik Skisenter mellom Leksvik Idrettslag (LIL)og Leksvik Kommune(LK) LIL er eier, utbygger og driver av lysløypa og løypeprepareringsutstyret (heretter kalt LU) ved Leksvik Skisenter (heretter kalt anlegget). 1. Avtale LIL og LK er enige om en avtale, hvor LK leier hele LU 100 % i avtaleperioden. Lysløypa skal være åpen for fri bruk av kommunens innbyggere. Det er LIL som administrerer selve avtalen. 2. Avtaleperiode Denne avtale gjelder i 10 år, fra og med til og med Rett til forlengelse LK gis retten til å forlenge avtalen med 3 år om gangen. Dersom LK ønsker å forlenge avtalen, må dette gis skriftlig til leder av LIL innen Kategorisering av anleggsbrukerne Brukerne av LU kan kategoriseres slik: 1. Undervisningstjenester i skole/skolefritidsordning/barnehager i LK. 2. Idrettslagene i LK. 3. Bedrifter, privatpersoner og andre lag og foreninger i LK. 4. Andre aktører i og utenfor LK. 5. LK sin disposisjonsrett LK gis gjennom denne avtale rett til å disponere LU til bruk for undervisningstjenester i skole/skolefritidsordning/barnehager hver virkedag (mandag til fredag) fra kl til LK sin rett omfatter også bruk av klubbhus for bruk av sanitæranlegg, med det utstyr som naturlig hører til. Utstyr som tilhører LIL, og som befinner seg innelåst eller i nærheten av anlegget skal ikke benyttes av LK, uten særskilt avtale. I den resterende tid av anleggets åpningstid skal LK stille LU til disposisjon for idrettslagene i LK og andre brukere av anlegget. Brukere som nevnt i kategori 1 og 2 under pkt. 5 i denne avtale skal ha rett til å benytte LU vederlagsfritt i hele avtaleperioden. Brukere under alle kategorier i pkt. 5 i denne avtale dekker imidlertid driftsutgifter til brensel, olje og bemanning iht. fastsatt timepris. Disse forplikter seg også til å erstatte skader som skyldes uaktsomt bruk av LU. Det forutsettes at skaden kan relateres tilbake til et tidsrom hvor LK hadde disposisjonsretten over anlegget, jf avtalens pkt. 5. Side177

178 6. Vederlag og leie/betalingsvilkår For leie av LU i henhold til denne avtale skal LK betale årlig et vederlag på kr ,00 + mva. Det årlige vederlag forfaller til betaling den 1. februar hvert år, første gang 1. februar Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer. Leie for perioden betales ved å fordele kommunale anleggsmidler på tilsvarende beløp til denne avtale. Utbetaling skjer iht. utstedelse av faktura fra LIL. 7. Leievilkår LK forplikter seg til å bruke anlegget i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gitt av LIL. LK har intet ansvar for vedlikehold av LU. Utgifter til dette inngår i det årlige vederlag, pkt. 6. LK forplikter seg likevel til å dekke skader som skyldes uaktsomt bruk av LU. Det forutsettes at skaden kan relateres tilbake til et tidsrom hvor LK hadde disposisjonsretten over anlegget. Jfr. avtalens pkt. 5. LK plikter å bruke anlegget i avgiftspliktig/kompensasjonsberettiget virksomhet. Kommunen er klar over at den faktiske disponering av leieobjektet er avgjørende for idrettslagets fradragsrett for inngående merverdiavgift. Enhver endring av bruken av leieobjektet, herunder endring i faktisk bruk eller fremleie, må ikke finne sted uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. LK plikter å gi LIL skriftlige erklæringer om bruken av leieobjektet: (1) Innen utgangen av oktober hvert år (2) Ved endringer i leietakers eller fremleietakers virksomhet eller bruk som kan påvirke utleiers plikter og/eller rettigheter i relasjon til merverdiavgiftsregelverket. LK er klar over at kommunens eller fremleietakers virksomhet eller bruk av anlegget er av betydning for LILs rettigheter og plikter etter merverdiavgiftsregelverket. Dersom kommunens/fremleietakers virksomhet eller bruk av anlegget endres og dette påvirker utleiers rettigheter og/eller plikter etter merverdiavgiftsregelverket, blir kommunen erstatningsansvarlig for alt tap LIL lider, herunder redusert fradragsrett for inngående merverdiavgift, tilbakeført merverdiavgift, justert merverdiavgift, etterberegnet merverdiavgift, tilleggsavgift, rentekrav samt eventuelle andre kostnader som utleier måtte bli påført. Slikt erstatningskrav forfaller ved påkrav. Dersom det gjøres endringer i merverdiavgiftsregelverket som påvirker utleiers rettigheter og/eller plikter i forhold til de arealer leieforholdet omfatter, forbeholder utleier seg retten til å gjøre de endringer i leiekontrakten som er nødvendige for at utleier skal kunne oppfylle disse pliktene og benytte disse rettighetene. 8. Fremleie Fremleie av LU er ikke tillatt uten etter skriftlig forhåndssamtykke fra LIL. Fremleie i de 10 første årene etter at LU er tatt i bruk kan bare skje til en fremleietaker som skal benytte anlegget i avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet. Side178

179 Ved slik fremleie plikter LK umiddelbart og senest innen samme merverdiavgiftstermin som fremleieforholdet etableres å gjennomføre frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet etter forskrift nr 117 til merverdiavgiftsloven. Bekreftelse på slik frivillig registrering skal legges frem for LIL. LK skal innta tilsvarende bestemmelser om opplysningsplikt/meldeplikt i fremleiekontrakt som omtalt i denne avtale pkt Administrasjon av anlegget LIL har ansvaret for å administrere bruken av LU. 10. Sponsor og reklameinntekter Salg av sponsorplass og andre reklameinntekter i tilknytning til anlegget tilfaller LIL i sin helhet. 11. Endringer Endringer i avtalen er kun gyldig etter skriftlig godkjennelse av begge parter. 12. Mislighold Partene kan heve avtalen ved vesentlig mislighold av de vilkår som fremgår av denne kontrakt. 13. Tinglysing. Denne avtale kan tinglyses av den ene part eller begge parter. 14. Ikrafttredelse Denne avtale trer i kraft straks den blir signert av begge parter. Avtalen er skrevet i to eksemplarer, en til hver av partene. Leietaker: LK Sign: Utleier: LIL Sign: Sted og dato Side179

180 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 251 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 33/13 Leksvik formannskap /13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Karsten Bergersen OPPTAK AV LÅNEMIDLER FRA HUSBANKEN ØREMERKET STARTLÅN. Sakens bakgrunn og innhold: Leksvik Kommune har tradisjon for å yte Startlån til kommunens innbyggere. Det er snakk om del- eller toppfinansiering. Den økende etterspørselen vi så i siste halvår 2012 har eskalert ytterligere, og lånemidler fra Husbanken omsøkt på slutten av 2012 er snart utlånt. Vurdering: For å sikre at Leksvik Kommune har midler tilgjenglig til formålet ut 2013 og for 2014 foreslås nytt låneopptak i Husbanken på ,- kroner. Oppsummering: Rådmannens innstilling: Leksvik kommune tar opp lån kr ,-, i Husbanken øremerket Startlån for kommunens innbyggere primært i perioden Eventuelle ubenyttede lånemidler pr vil kunne benyttes senere. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Side180

181 Leksvik kommune tar opp lån kr ,-, i Husbanken øremerket Startlån for kommunens innbyggere primært i perioden Eventuelle ubenyttede lånemidler pr vil kunne benyttes senere. Side181

182 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 18/13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Liv Røstad KONTROLLUTVALGETS PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Vedlegg 1 Framsending av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Sakens bakgrunn og innhold: Kontrollutvalget i Leksvik behandlet plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i perioden , sak 3/13, i møte Behandlingen er gjennomført i henhold til kommunelovens 77 og forskriftene for kontrollutvalg. Viser til kontrollutvalgets vedtak i vedlagte utskrift. Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i perioden til etterretning. Side182

183 LEKSVIK KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET Vår dato: Vår ref: alu/03/13 Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Arvid Lund/ Ordfører i Leksvik kommune KONTROLLUTVALGET I LEKSVIK KOMMUNE, MØTE 31. JANUAR 2013 FREMSENDING AV KONTROLLUTVALGETS PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL I PERIODEN Kontrollutvalget i Leksvik kommune behandlet plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i perioden , sak 03/13 på møte 31. januar Behandlingen er gjennomført i henhold til kommuneloven 77 og forskriften for kontrollutvalg. Utvalgets vedtak og innstilling til kommunestyret i sak 03/13; PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL I PERIODEN KONTROLLUTVALGET I LEKSVIK KOMMUNE : Vedtak i kontrollutvalget: Kontrollutvalget vil gjennomføre følgende forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller i perioden Forvaltningsrevisjon: 2013: Skole spesialundervisning Tildeling av tjenesten rutiner opp mot lover og forskrifter. 2014: Tekniske tjenester Organisering rutiner 2015: Økonomistyring i Leksvik kommune Selskapskontroll: 2013: Kroa produkter AS. Organisering av selskap samt avtaler med kunder. 2014: Innherred renovasjon IKS. Organisering av selskap. 2015: Trøndelag brann og redningstjeneste IKS Organisering og tjenesteavtaler med Leksvik kommune. Saken oversendes kommunestyret med innstilling lik vedtak. Innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i perioden til etterretning. Vedlagt følger protokoll fra møte i kontrollutvalget 31. januar Georg Høgsve Nestleder i kontrollutvalget Arvid Lund Sekretær Side183

184 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: D11 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 35/13 Leksvik formannskap /13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Karsten Bergersen REVIDERTE AVTALER MED VANVIK IL VEDRØRENDE FLERBRUKSHALLEN. Vedlegg 1 Reviderte låneavtale med Vanvik IL vedrørende Flerbrukshallen. 2 Reviderte leieavtale med Vanvik IL vedrørende Flerbrukshallen. Sakens bakgrunn og innhold: Leksvik Kommune og Rissa Kommune har tidligere blitt enige om kryssfinansiering av hverandres idretts- og kulturbygg. Konkret betyr det at Rissa Kommune overtar en del av finansieringen av Flerbrukshallen i Vanvikan, men Leksvik Kommune finansierer tilsvarende i kulturhus i Rissa Kommune som er under planlegging. Den gjensidige finansieringen er ,- Dette medfører at eksisterende avtaler mellom Leksvik Kommune og Vanvik IL må revideres og tilpasses endrede beløp. Ettersom leieavtalen gjenspeiler finansieringen, reduseres grunnleien for Leksvik Kommune til kr ,- pr år. Egen avtale mellom Leksvik Kommune og Kulturbygg i Rissa Kommune vil bli utarbeidet når dette prosjektet er på plass, og driften starter. Foreløpig er midlene overført til Rissa Kommune som et rente- og avdragsfritt lån frem til driftsstart. I tillegg har Vanvikan IL i brev av 15.mai 2012 søkt om tilleggsbevilgning fra Leksvik kommune for inndekning av asfaltering ved hallen og tilknytningsavgift. Søknad om tilknytningsavgift er senere trukket tilbake. Andel asfaltering foran hallen det søkes om er kr ,-. Dette er foreslått innarbeid i lånebeløpet som da er øket med denne summen. Dette dekkes igjen av årlig grunnleie. Det har videre vært forhandlinger mellom Leksvik kommune og Vanvikan IL om ansvar for brøyting foran hallen, da kommunen som leietaker utnytter denne plassen i skolens åpningstid som hovedparkering. En har funnet ut av rimeligste ordning er at Vanvikan IL tar Side184

185 ansvar for all brøyting og at denne inngår i leieprisen. Kommunens andel er stipulert til ca. kr ,- pr. år og dette er innarbeidet med en økning i leieprisen med kr. 32,- pr. time. Det er også i leieavtalen innarbeidet punkter vedr. renhold i hallen. (Pkt. 8.6) Dette innebærer ikke økte kostnader for kommunen, men er en klargjøring av ansvaret mellom Vanvikan IL og leietaker. Renholdsressurser tidligere brukt i gymsal brukes nå i hallen. Vurdering: Korrigert låneavtale er en konsekvens av tidligere vedtak vedr. samarbeid om regionale kulturbygg med Rissa og anbefales vedtatt. Korrigerte avtaler vedr. brøyting, renhold og asfaltering anbefales også vedtatt Oppsummering: Nye avtaler mellom Leksvik Kommune og Vanvik IL er utarbeidet og vedlagt saken. Endringen går ut på at lånebeløpet reduseres fra ,- til ,- og grunnleien reduseres til ,- pr år. Rådmannens innstilling: 1. Vedlagt låneavtaler mellom Leksvik kommune og Vanvikan IL om finansiering av Flerbrukshall i Vanvikan tiltredes. Tidligere låneavtale av utgår. 2. Vedlagt leieavtale om leie av Flerbrukshall i Vanvikan tiltredes. Tidligere leieavtale av utgår. --slutt på innstilling Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Rådmannen foreslo nytt pkt. 2: 2. Leksvik kommune videreutlåner kr ,- til Vanvikan IL til finansiering av asfaltering foran hallen. Videreutlånet finansieres av låneopptak og er innarbeidet i vedlagte låneavtale og leieavtale. Enstemmig vedtatt med tilleggsforslag. Endelig vedtak: 3. Vedlagt låneavtaler mellom Leksvik kommune og Vanvikan IL om finansiering av Flerbrukshall i Vanvikan tiltredes. Tidligere låneavtale av utgår. 4. Leksvik kommune videreutlåner kr ,- til Vanvikan IL til finansiering av asfaltering foran hallen. Videreutlånet finansieres av låneopptak og er innarbeidet i vedlagte låneavtale og leieavtale. 5. Vedlagt leieavtale om leie av Flerbrukshall i Vanvikan tiltredes. Tidligere leieavtale av utgår. Side185

186 Side186

187 LÅNEAVTALE MELLOM VANVIK IDRETTSLAG OG LEKSVIK KOMMUNE Denne avtalen erstatter tidligere avtale datert Lånebeløpet er redusert med ,- som er overtatt av Rissa Kommune, samt at beløpet er økt med ,- som finansiering av asfaltlegging. 1. LÅNTAKER VANVIK Idrettslag Org. nr LÅNGIVER Leksvik Kommune Org. nr LÅNEBELØP OG FORMÅL Delfinansiering av Fotball og Flerbrukshall ved Vanvikan Skole, Gnr 114 Bnr 331 i Leksvik kommune. Lånebeløp ,- 4. LÅNEVILKÅR 1. Lånet er øremerket finansiering av Fotball og Flerbrukshall ved Vanvikan Skole. 2. Lånetype: Annuitetslån 3. Løpetid: 40 år fra opptakstidspunktet. 4. Rente: Fast rente i 3 år lik innlånsrenten til Leksvik Kommune med et påslag på 0,05% til dekning av omkostninger og lånehåndtering. Renten er fra opptakstidspunktet frem til ,5% p.a. nominelt Første avdrag forfaller Lånet er rente og avdragsfritt frem til Eventuelle etableringsgebyrer betales av utlåner. 6. Termindatoer er 8.3 og 8.9 hvert år i lånets løpetid. 7. Pengestrømmen for betaling av renter og avdrag koordineres med betaling av Side 1 av 3 Side187

188 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune grunnleie, og avregnes innen utgangen av desember hvert år.. Side 2 av 3 Side188

189 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune 5. MISSLIGHOLD Misslighold av låneavtalen vil medføre oppsigelse og/eller reforhandling av långivers leieavtale med låntaker. Se leieavtalens pkt 25 (vedlagt) 6. SIKKERHET 1. Lånet sikres med pant i Fotball og Flerbrukshall ved Vanvikan Skole. Eventuelle tinglysningsgebyrer betales av låntaker. 7. ANNET 1. Låntaker forplikter seg til å fullverdiforsikre panteobjektet 2. Ved et eventuelt salg av panteobjektet skal Leksvik Kommune ha forkjøpsrett. 3. Det står kommunen fritt å avstå fra sin forkjøpsrett, men betinger seg retten til å godkjenne en eventuell ny eier før en overdragelse kan skje. SIGNATUR 1. Denne låneavtalen er undertegnet i to eksemplarer, hvorav långiver og låntaker hver har fått sitt. Vanvikan/Leksvik, den Utleier: Vanvik Idrettslag Leietaker: Leksvik Kommune Side 3 av 3 Side189

190 LEIEAVTALE FOR VANVIKANHALLEN Denne avtalen erstatter tidligere avtale datert Grunnleien er redusert til pr år, i forbindelse med at Rissa Kommune har gått inn som långiver og derigjennom får tilsvarende mulighet til leie av hallen, dog innenfor de tidsrammer som Leksvik Kommune allerede har med Vanvik IL. 1. UTLEIER VANVIK Idrettslag Org. nr LEIETAKER Leksvik Kommune Org. nr EIENDOM Fotball og Flerbrukshall ved Vanvikan Skole, Gnr 114 Bnr 331 i Leksvik kommune. 4. LEIEOBJEKT 1. Fotball- og Flerbrukshall inklusive garderobeanlegg. 2. Arealer til leietakers eksklusive bruk er den samlede bygningsmasse som på tidspunkt for inngåelse av denne leiekontrakten er oppført på de Gnr og bnr som er angitt i avtalen pkt Arealet utgjør totalt ca 4991 kvm. BRA. Leiearealet er vist på vedlagte tegninger, Vedlegg Eventuelle feil i arealangivelsene gir ikke rett til å kreve leien justert, og medfører heller ikke noen endring av denne leieavtales øvrige bestemmelser. 5. LEIETAKERS VIRKSOMHET 1. Leieobjektet skal benyttes til leietakers generelle idrettslige aktiviteter. 2. Leietaker har ikke en rett til å foreta endringer i bruken av leieobjektet som en tilpasning av/utvikling i leietakers virksomhet. Endringer i bruken av leieobjektet fordrer utleiers skriftlige forhåndssamtykke. 6. OVERTAKELSE/MELDING OM MANGLER Side 1 av 9 Side190

191 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune 1. Leietaker må gi skriftlig melding om mulige skader og mangler m.v. innen rimelig tid etter at leieobjektet er tatt i bruk. Forhold som leietaker kjente til ved overtakelsen, kan ikke senere gjøres gjeldende som mangel. 7. LEIETID 1. Leieforholdet løper fra til den , hvoretter leieforholdet eventuelt kan forlenges. Leieforholdet forlenges automatsk 12 måneder av gangen inntil ny avtale ihht pkt 7.2 er på plass. Leieavtalen kan kun avbrytes under visse forutsetninger, se for øvrig avtalens pkt 25 Terminering av avtalen 2. Leietaker har rett til å forlenge leieforholdet på samme vilkår som følger av denne leieavtalen for perioder a tjue år. 8. LEIESUM 1. Timeleien forfaller til betaling forskuddsvis den 1. i hver måned. 2. Timeleien innbetales til utleiers konto nr Grunnleien føres a-konto (jfr avtalens pkt 5b) 4. Betaling anses ikke skjedd før beløpet er mottatt på utleiers konto. 5. Leietaker betaler til utleier en leiepris som følger: a) Grunnleie: Med grunnleie forstås den leie kommunen betaler som basis for sin disposisjonsrett for hallen. Leien settes til Kr ,- pr år ex. mva. og ligger fast i 2 år. Grunnleievilkårene (løpetid og årspris) skal reforhandles innen 9.september Dersom ny avtale ikke inngås innen tidsfristen, løper den gamle avtalen videre 12 måneder av gangen på samme vilkår. Grunnleien føres a-konto og avregnes mot renter og avdrag på lån innen utgangen av desember hvert år. b) Timeleie: Med timeleie menes den reelle utnyttelse av hallen basert på stipulert timeforbruk. Utgangspunktet skal være 6,5 time pr dag i 190 dager/år (skoleruta), dvs 1235 timer/år. Leieprisen settes til kr. 357,- (325, /1235 =32,-) pr time + mva., gjeldende fra Timeantall og pris kan reforhandles av partene hvert 3.år første gang etter 12 måneders drift. Dersom ny avtale ikke inngås innen tidsfristen, løper den gamle avtalen videre 12 måneder av gangen på samme vilkår. 6. Renhold og intervall: Side 2 av 9 Side191

192 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune Utleier har ansvaret for alt renhold og rydding av følgende areal/ rom; 1.etg. fotballhallen og squash-bane, ved behov flerbrukshallen, vaskes daglig. 2.etg. møterom, gang, trimrom og WC (x 2), ved behov Trapp fra 1.etg til 2.etg. mot nord, - 2 x pr. uke Leietaker har i leieperioden ansvaret for alt renhold og rydding av følgende areal/ rom; 1.etg. - alle 4 garderober, daglig Inngangsparti/ foaje, korridorer, vaktrom, WC (x 2), daglig Trapp fra 1.etg til 2.etg. mot sør, daglig. (Det totale arealet for renhold og rydding utgjør, for leietaker, ca. 335 kvm BRA) Utleier og leietaker, har respektivt ansvar for eget vaskeutstyr, vaskemidler og annet nødvendig utstyr for å oppfylle kravene til renhold og rydding av/ på beskrevet område. (Bøttekott i flerbrukshallen kan benyttes til oppbevaring/ lagring av forbruksmateriell og utstyr). 7. Utleier har ansvaret for vintervedlikehold, så som brøyting og sandstrøing på parkeringsareal foran hallen (presiseringer og ansvar, definert under). Ved snøfall på kveld og natt skal brøyting skal være utført innen kl. 08:00. Kravet til snømengde for brøyting er 10 cm. Sandstrøing utføres ved behov områder som omfattes er; gangareal mellom hallen og SFO bygget, parkeringsareal foran hallen og ved inngangsparti. Leietaker - Leksvik Kommune har ansvaret for strøing av gangareal på dagtid, i tidsrommet 07:00 15:00, på alle skoledager. Utleier har ansvaret for strøing på ettermiddag/kveld, i tidsrommet 15:00 22:00, samt helg og skoleferier. 8. Ved forsinket betaling av leie, svares forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 eller lov som trer i stedet for denne. Utleier har rett til å kreve gebyr ved purring. 9. Grunnleien er ment som leietakers andel av finansieringskostnaden av hallen. Misslighold av lånekontrakt mellom Vanvikan IL og Leksvik Kommune (se vedlegg 1 ) vil kunne få konsekvenser for innholdet i denne avtalen mht til innhold og løpetid. Se for øvrig avtalens pkt 25 om terminering. 9. LEIEREGULERING 1. Timeleien reguleres hver 1. januar, i forhold til eventuelle endringer i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks, eller, hvis denne blir opphevet, annen tilsvarende Side 3 av 9 Side192

193 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune offentlig indeks. 2. Grunnleien reguleres ikke annet enn ved regulering ihht til avtalens pkt 8.4.a. 3. Ved offentlig inngrep (prisstopp o.l.) som begrenser den leie utleier ellers kunne tatt etter denne kontrakt, skal kontraktens regulerte leie løpe fra det tidspunkt og i den utstrekning det måtte være lovlig adgang til det. 10. MERVERDIAVGIFT/SÆRLIGE FORHOLD 1. Utleier er frivillig registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Leie, fellesutgifter og eventuelle andre utgifter knyttet til den registrerte del av leieforholdet skal tillegges merverdiavgift med den til enhver tid gjeldende sats. 2. Leietaker er klar over at den faktiske disponering av leieobjektet er avgjørende for utleiers fradragsrett for inngående merverdiavgift, og skal på forhånd skriftlig varsle utleier om endringer i bruken av leieobjektet. Utleier kan nekte endringer av leieobjektet såfremt endringer medfører at utleier taper retten til fradrag for inngående merverdiavgift. 3. På bakgrunn av avgiftsmyndighetenes dokumentasjonskrav plikter leietaker å gi en skriftlig, årlig redegjørelse innen 31. desember hvert år over sin bruk av leieobjektet, samt, ved eventuell fremleie, også bekreftelse på at han er frivillig registrert for fremleien, samt en skriftlig redegjørelse fra fremleietaker over dennes bruk av leieobjektet. 4. Eventuelle erstatningskrav som følge av mislighold av bestemmelsene i dette punkt 10, forfaller til betaling ved påkrav. Leieavtalens betalingsbestemmelser samt misligholdsbestemmelsen i punkt 19 gjelder tilsvarende. 11. LEIETAKERS BENYTTELSE AV LEIEOBJEKTET 1. Leietaker plikter å sette seg inn i og følge de offentlige forskrifter, vedtekter, instrukser, ordensregler o.l. som er eller måtte bli innført og som kommer til anvendelse på leieforholdet. Leietaker er ansvarlig overfor alle offentlige myndigheter for at hans benyttelse av leieobjektet tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende offentligrettslige krav. Alle offentligrettslige krav foranlediget av den virksomhet som drives i leieobjektet, er det leietakers ansvar å oppfylle pr overtakelsestidspunktet og for øvrig i leieperioden. 2. Leieobjektet må ikke benyttes på en måte som forringer eiendommens omdømme eller utseende eller ved støv, støy, lukt, rystelse eller på annen måte sjenerer andre leietakere eller naboer. Rom med vann- og/eller avløpsrør må holdes så oppvarmet at frysing unngås. Kostnadene ved utbedring og eventuell erstatning i forbindelse med disse forhold, er leietakers ansvar. Side 4 av 9 Side193

194 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune 3. Avfall må legges i eiendommens søppelkasser. Avfall av ekstraordinært omfang eller karakter må leietaker selv besørge fjernet for egen regning. I motsatt fall kan utleier la avfallet fjerne for leietakers regning. 12. UTLEIERS ADGANG TIL LEIEOBJEKTET 1. Leietaker plikter å gi utleier adgang til leieobjektet alle dager, for ettersyn, reparasjon, vedlikehold, inspeksjon, taksering, forandringsarbeid etc. Leietaker skal også ha tilgang på dagtid forutsatt at dette er avtalt med leietaker på forhånd. I alle tilfeller der det anses nødvendig for å forebygge eller begrense skade på eiendommen, har utleier rett til å skaffe seg adgang til leieobjektet uten slikt varsel. 13. UTLEIERS VEDLIKEHOLDSPLIKT 1. Det påhviler utleier å besørge og bekoste alt utvendig bygningsmessig vedlikehold. Likeledes påhviler det utleier å skifte ut tekniske innretninger installert av utleier, slik som ventilasjonsanlegg, branntekniske anlegg, fyringsanlegg mv, når disse ikke lenger lar seg vedlikeholde på regningssvarende måte. 2. Det påhviler utleier å besørge at bygningen med tekniske innretninger holdes i tilsvarende stand som ved kontraktsinngåelsen, eller bedre, dog slik at alminnelig slitasje må aksepteres av leietaker. 3. Utleier skal sørge for at leieobjektet er i samsvar med de for eiendommen/leieobjektet gjeldende offentligrettslige krav, med mindre annet er avtalt i denne leieavtalen. 14. LEIETAKERS VEDLIKEHOLDSPLIKT 1. Leietaker plikter å behandle så vel leieobjektet som eiendommen for øvrig med tilbørlig aktsomhet. 2. Leietakers vedlikeholdsplikt omfatter også skader påført av leietaker i leieobjektet, herunder skader på vinduer, karmer, inngangsdør og porter. Knuste ruter i ethvert rom som omfattes av leieforholdet, må straks erstattes med nye. 3. Oppfyller ikke leietaker sin vedlikeholdsplikt er utleier berettiget til, etter skriftlig varsel med 14 dagers oppfyllelsesfrist, å utføre vedlikeholdsarbeidene for leietakers regning. 15. UTLEIERS ENDRING AV LEIEOBJEKTET/EIENDOMMEN 1. Utleier er berettiget til å foreta alle arbeider som måtte være nødvendige til eiendommens forsvarlige vedlikehold eller fornyelse, og til i samme utstrekning å foreta ethvert forandringsarbeid (herunder tilbygg, påbygg mv) så vel i som utenfor leieobjektet. Leietaker plikter å medvirke til at ledninger, kanaler og rør etc. til andre Side 5 av 9 Side194

195 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune deler av eiendommen, kan føres gjennom leieobjektet uten hinder av leietakers innredning etc. 2. Leietaker plikter å finne seg i slike arbeider uten erstatning eller avslag i leien, med mindre ulempene for ham er vesentlige og/eller fører til produksjonstap for leietaker. Utleier skal påse at arbeidene blir til minst mulig sjenanse for leietaker. Leietaker skal varsles med rimelig frist. 3. Utgifter i forbindelse med offentlige krav om forhøyet teknisk standard som måtte pålegges utleier i leieperioden, kan utleier kreve dekket hos leietaker i den utstrekning tiltaket kommer leietaker til gode. 16. LEIETAKERS ENDRING AV LEIEOBJEKTET/EIENDOMMEN 1. Leietaker kan ikke foreta vesentlige forandringer av og inngrep i leieobjektet uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Slikt samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. 2. Virksomhetsskilt har leietaker, med utleiers skriftlige forhåndssamtykke, rett til å sette opp som sedvanlig etter virksomhetens og eiendommens art og karakter. Leietaker må selv bekoste sitt felles anvisningsskilt etter nærmere avtale med utleier. Samtykke etter dette avsnitt kan ikke nektes uten saklig grunn. 3. Endringsarbeider beskrevet i dette punkt 16 tilfaller utleier etter endt leieperiode. 4. Leietaker er ansvarlig for å innhente de nødvendige offentlige tillatelser for eventuelle arbeider som utføres i henhold til dette punkt FORSIKRING 1. Hver av partene holder sine interesser forsikret. 2. Leietaker forsikrer egen innredning, fast og løst inventar, løsøre, maskiner, data, varer, driftstap/avbrudd og eget ansvar. Ved skade på leieobjektet skal leietakers forsikring benyttes så langt den dekker, inkludert mulig egenandel, før utleiers forsikring benyttes. 3. Medfører leietakers virksomhet forhøyelse av eiendommens forsikringspremier eller faste avgifter, eller pålegg fra utleiers forsikringsselskap om investeringer, plikter leietaker å dekke kostnaden. Leietaker plikter å melde til utleier ethvert forhold og/eller endring i forhold ved virksomheten, som kan få følger for eiendommens forsikringspremie. Utleier har ikke ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved innbrudd, brann, vannskade m.v., ut over det som omfattes av de forsikringer utleier har som huseier. Dette gjelder likevel ikke skader som skyldes utleiers mislighold. 4. Partene kan kreve at den annen part legger frem forsikringsbevis med vilkår og Side 6 av 9 Side195

196 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune kvittering for betalt forsikring. Partenes rettslige posisjon skal ikke påvirkes av om forsikringsbevis/kvittering er fremlagt eller ikke. 18. UTLEIERS AVTALEBRUDD 1. Leietaker kan kreve avslag i leien i henhold til husleieloven 2-11 som følge av forsinkelse eller mangel, forutsatt at forsinkelsen/mangelen er vesentlig. Denne bestemmelse gjelder både forsinkelse/mangler pr. overtakelse og mangler i leietiden. 2. Leietaker kan kreve erstatning for direkte tap som følge av forsinkelse eller mangel i henhold til husleieloven 2-13, forutsatt at forsinkelsen/mangelen er vesentlig. Indirekte tap dekkes ikke. Denne bestemmelse gjelder både forsinkelse/mangler pr. overtakelse og mangler i leietiden. 19. LEIETAKERS AVTALEBRUDD/UTKASTELSE 1. Leietaker blir erstatningsansvarlig for all skade eller mangler som skyldes ham selv eller folk i hans tjeneste, faste eller tilfeldige, samt fremleietakere, leverandører og/eller andre personer som han har gitt adgang til eiendommen. 2. Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leien eller avtalte tilleggsytelser ikke blir betalt, jf tredje ledd (a) i tvangsfullbyrdelsesloven. Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves når leietiden er løpt ut, jf tredje ledd (b) i tvangsfullbyrdelsesloven. 3. Gjør leietaker seg skyldig i vesentlig mislighold av leieavtalen kan utleier heve denne, og leietaker plikter da å fraflytte leieobjektet. 4. En leietaker som blir kastet ut eller flytter etter krav fra utleier pga. mislighold, plikter å betale leie for den tid som måtte være igjen av leietiden. Til fradrag kommer all leie som tilfaller utleier som følge av et nytt leieforhold. Leietaker må også betale de omkostninger som utkastelse, søksmål og rydding av leieobjektet fører med seg, samt utgifter til ny utleie. 20. FRAFLYTTING 1. Ved fraflytting skal utleier umiddelbart gis adgang til leieobjektet. 2. Leietaker skal ved fraflytting tilbakelevere leieobjektet ryddiggjort, rengjort, med hele vindusruter og for øvrig i kontrakts- og håndverksmessig godt vedlikeholdt stand. Dersom vedlikeholdsplikten etter punkt 14 er oppfylt med alminnelige intervaller i leieperioden, aksepterer utleier normal slit og elde frem til fraflytting. Hvor annet ikke er avtalt i forbindelse med leietakers endringsarbeider (jf punkt 16) skal fast inventar, delevegger, ledninger o.l. ikke fjernes ved fraflytting, men tilfalle utleier uten godtgjørelse. 3. Mangler som leietaker ikke har utbedret, kan utleier la utbedre for leietakers regning. Side 7 av 9 Side196

197 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune 4. I god tid før leieforholdets opphør skal det avholdes en felles befaring mellom leietaker og utleier for å fastlegge eventuelt nødvendige arbeider for å bringe leieobjektet i den stand det skal være ved tilbakelevering. 5. I de siste 5 måneder før fra flytting plikter leietaker, etter forhåndsvarsel, å gi leiesøkende adgang til leieobjektet 2 dager pr. uke. 6. Senest siste dag av leieforholdet skal leietaker på egen bekostning fjerne sine eiendeler. Eiendeler som ikke fjernes skal anses etterlatt, og tilfaller utleier etter 14 dager. Søppel og eiendeler som utleier ikke ønsker å overta kan utleier kaste eller fjerne for leietakers regning. 21. TINGLYSING/PANTSETTELSE 1. Leieavtalen kan tinglyses uten leietakers skriftlige forhåndssamtykke. Leieavtalen skal ikke ha opptrinnsrett, og den skal vike prioritet for nye pengeheftelser som måtte bli tinglyst på eiendommen. 2. Leieavtalen kan pantsettes uten leietakers skriftlige samtykke. 3. Ved fraflytting forplikter leietaker seg til straks å slette eventuelle tinglyste heftelser. 22. FREMLEIE 1. Fremleie av leieobjektet, helt eller delvis, er ikke tillatt uten skriftlig samtykke fra utleier og forutsatt at dette ikke fører til økt avgiftsmessig belastning for utleier, eller slik fremleie ellers vil være til vesentlig ulempe for utleier. 23. OVERDRAGELSE/SELSKAPSMESSIGE ENDRINGER 1. Overdragelse av leieavtalen, helt eller delvis, må ikke finne sted uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Som saklig grunn regnes også at ny leietaker driver virksomhet som medfører endret avgiftsmessig belastning for utleier. 2. Manglende svar på søknad om samtykke etter bestemmelsene i dette punkt 23 anses ikke som samtykke. 24 FORHOLDET TIL HUSLEIELOVEN 1. Følgende bestemmelser i husleieloven gjelder ikke: [2-15, 3-5, 3-6, 3-8, 4-3, 5-4 første ledd, 8-4, 8-5, 8-6 annet ledd og 10-5]. For øvrig er det denne leieavtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn hva som følger av husleielovens fravikelige regler. 25 TERMINERING AV AVTALEN. Side 8 av 9 Side197

198 Leieavtale mellom Vanvik Idrettslag og Leksvik Kommune Denne avtalen ligger fast i hele dens løpetid. Intensjonen er at det kun er innholdet som skal reguleres med jevne mellomrom. Denne leieavtale skal til enhver tid sees i sammenheng med låneavtalen vedrørende finansiering av flerbrukshallen. Misslighold av låneavtalen kan medføre reforhandling eller terminering av denne avtalen. Se låneavtalens pkt 5 (vedlagt) Dersom grunnleggende forutsetninger for avtalen endres, kan hver av partene innkalle til forhandling om terminering. Dersom partene blir enige, kan avtalen avbrytes før den utløper i SIGNATUR 1. Denne leieavtalen er undertegnet i to eksemplarer, hvorav utleier og leietaker hver har fått sitt. Vanvikan/Leksvik, den xx.xx 2013 Utleier: Vanvik Idrettslag Vanvikanhallen Leietaker: Leksvik Kommune Side 9 av 9 Side198

199 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 100 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/13 LE-Komite for oppvekst Leksvik /13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Veronica Moan Myran/Øystein Nordmeland Saksordfører: KOMMUNAL DELPLAN: BARNE OG UNGDOMSPLAN Vedlegg 1 Barne - og ungdomsplan 2 Sammendrag - høringsuttalelser barne- og ungdomsplan 3 Notat: Barne- og ungdomsplan 4 Sluttraport Tidlig intervenering i skolene Sakens bakgrunn og innhold: Saken ble utsatt i forrige behandling i komite oppvekst I arbeidet med prosjektet Tidlig intervenering i skolen , så man behovet for å opprette en barne- og ungdomsplan i Leksvik kommune. Man ønsket å samkjøre tiltakene i kommunen og sette det inn i et planmessig forebyggende arbeid. Målet med planen er å få en god og handlingsrettet plan som skal kunne brukes aktivt i arbeidet med barn og unge i Leksvik kommune. Arbeidsgruppen som fikk mandatet til å arbeide med planen, bestod av representanter fra de kommunale barnehagene, grunnskolene, videregående skole, helsestasjon, barnevern, fysioterapitjenesten, enhet for psykisk helse og forebygging, NAV, Leksvik menighet/den norske kirke, oppvekstkomitè, hovedtillitsvalgt og prosjektleder TIS. Barne- og ungdomsplanen vil være en delplan til kommuneplanen. Planen bør rulleres hvert fjerde år ved å beskrive tiltak for de neste 4 år og samtidig prioritere og begrunne satsningsområder for de påfølgende årene. Barn og unge i Leksvik er den viktigste ressursen vi har for framtida. Barn og ungdom har rett til å bli hørt, og deres synspunkt skal vektlegges. Man ser at medinnflytelse bidrar til å styrke unges demokratiske deltakelse i utviklingen av samfunn og nærmiljø og vil være vesentlig for den enkeltes inkludering, selvforståelse og opplevelse av verdighet. Barn og unges rettigheter, slik de er uttrykt i FNs barnekonvensjon, skal prege og gjennomsyre alle avgjørelser. For at alle skal få like gode muligheter må vi sørge for at alle som har et ansvar i forhold til barn og unge sitt oppvekstmiljø, arbeider i samme retning. Side199

200 Derfor vil en av Leksvik kommune sin viktigste oppgaver, være å skape gode oppvekstvilkår og rammer rundt barna. Kommunen skal arbeide forebyggende og sette inn omsorgs- og behandlingstiltak etter behov. De frivillige organisasjonene i Leksvik kommune er viktige støttespillere i arbeidet med barn og unge. Det ble under arbeidet med planen, sendt et skriv til frivillige lag og foreninger hvor det ble bedt om å komme med innspill til planen i forhold til egne aktiviteter. Noen kom med innspill her mens flere kom med innpill på diverse aktivitetstilbud under høringsperioden. Disse er skrevet inn i planen som nå legges frem for behandling. Planen har vært ute på høring i perioden Det har kommet inn 12 høringsuttalelser. Høringsuttalelsene og notat vedrørende endringer i planen etter høringsrunden er lagt ved saken. Vurdering/oppsummering: Alle barn og unge i Leksvik kommune skal sikres en god oppvekst og oppleve at de får god oppfølging i barnehage og på skole. De unge trenger voksne som bryr seg, gir de ansvar og setter grenser. De frivillige organisasjonene er viktige støttespillere i arbeidet med barn og unge. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barn og unge sin velferd og utvikling, men det offentlige skal legge til rette for et godt samarbeid med hjemmet. Målet med denne planen er derfor å få en god og handlingsrettet plan som skal kunne brukes av alle i arbeidet med barn og unge i Leksvik kommune. Under kapittel 10 er det satt opp en oversikt over eksisterende forbyggende tiltak og forslag til ønskede tiltak. Flere av de eksisterende tiltakene har samme målgruppe. Rådmannen ser behov for en sterkere koordinering av tiltakene og vil i oppfølgingen av planen legge til rette for etablering av et tverrfaglig team. Dette teamet vil få som oppgave å gi faglige råd knyttet til rådmannens arbeid med koordinering av det forbyggende arbeidet - og videre oppfølging av planen. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar kommunal delplan: Barne- og ungdomsplan. Planen legges til grunn for kommunen sitt forebyggende arbeid. Side200

201 LEKSVIK KOMMUNE Barne- og Ungdomsplan Leksvik kommune Side201

202 Forord Alle barn og unge i Leksvik kommune skal sikres en god oppvekst og oppleve at de får god oppfølging i barnehage og skole. Barn og unge skal få mulighet til å velge mellom flere ulike fritidstilbud. De unge trenger voksne som bryr seg, gir de ansvar og setter grenser. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barn og unge sin velferd og utvikling, men det offentlige skal legge til rette for et godt samarbeid med hjemmet. Leksvik kommune sin viktigste oppgave er å skape gode oppvekstvilkår og rammer rundt barna. Kommunen skal arbeide forebyggende og sette inn omsorgs- og behandlingstiltak etter behov. De frivillige organisasjonene i Leksvik kommune er viktige støttespillere i arbeidet med barn og unge. Barn og unge i Leksvik er den viktigste ressursen vi har for framtida. Barn og ungdom har rett til å bli hørt, og deres synspunkt skal vektlegges. Man ser at medinnflytelse bidrar til å styrke unges demokratiske deltakelse i utviklingen av samfunn og nærmiljø og vil være vesentlig for den enkeltes inkludering, selvforståelse og opplevelse av verdighet. Barn og unges rettigheter, slik de er uttrykt i FNs barnekonvensjon, skal prege og gjennomsyre alle avgjørelser. For at alle skal få like gode muligheter må vi sørge for at alle som har et ansvar i forhold til barn og unge sitt oppvekstmiljø, arbeider i samme retning. I arbeidet med prosjektet Tidlig intervenering i skolen , så man behovet for å opprette en barne- og ungdomsplan i Leksvik kommune. Man ønsket å samkjøre tiltakene i kommunen og sette det inn i et planmessig forebyggende arbeid. Målet med denne planen er å få en god og handlingsrettet plan som skal kunne brukes aktivt i arbeidet med barn og unge i Leksvik kommune. Det er de som skal ta over samfunnet og føre våre verdifulle tradisjoner inn i fremtiden til Leksvik. Side202 2

203 Barnets ønsker Klem meg ofte så jeg blir glad og trygg, la meg føle meg elsket selv om jeg har vært stygg. Vær konsekvent, du som er den voksne, tross mine prøvelser og test, for selv om jeg klager så er du absolutt best. Vis meg med handling hva respekt er for noen ting, lær meg å se det vakre i verden rundt omkring. Fortell meg at jeg duger akkurat som jeg er, og la meg høre ofte at jeg er veldig kjær. La ditt hjem være et sted der toleranser og kjærlighet bor. Og husk at man kan leke selv om har blitt stor! Ukjent Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 1.1 Innledning side Mandat side Arbeidsgruppe side Mål og satsningsområder 2.1 Mål side Delmål side Målgrupper for bruk av planen side Ansvar for evaluering av planen 3.1 Evaluering side Ansvar side Lovverk 4.1 Eksterne planer, lover og forskrifter side Kommunalt planverk side FNs konvensjon og Stortingsmelding side Målgruppe 5.1 Utvikling i målgruppen side Barnehage side Grunnskole side Videregående skole side Helsestasjon side Barnevern side Fysioterapi side Psykisk helse og forebygging side NAV side Forebyggende innsats 6.1 Definisjoner på forebyggende satsning side Arenaer for forebyggende satsning side Tverrfaglig samarbeid 3 Side203

204 7.1 Status side Tjenesteytere side Tjenesteyternes oppgaver side Ansvarsgrupper side Barnehagene side Skolene side Videregående skole side Oppfølgingstjenesten side PPT side Helsestasjon/skolehelsetjeneste side Barneverntjenesten side Fysioterapitjenesten side Psykisk helse og forebygging side Barne- og ungdomskoordinator side NAV side Flyktningetjenesten side SLT side Utfordringer side Oppsummering av kompetanse og kompetansebehov 8.1 Eksisterende kompetanse side Kompetansebehov side Økonomi 9.1 Dagens situasjon side Kostnader side Handlingsplan 10.1 Nåværende tiltak side Ønskede tiltak side Aktivitetstilbud side 35 Vedlegg side 39 4 Side204

205 1.0 INNLEDNING 1.1 Innledning Barne- og ungdomsplanen er underlagt kommuneplanen for Leksvik. Leksvik kommune har ca innbyggere fordelt på to senter, Leksvik og Vanvikan. Leksvik er en god kommune å vokse opp i. Her finner vi hyggelig bomiljø og oversiktlig naboskap. Vi har full barnehagedekning i kommunen. Det er to kommunale barnehager, Leksvik barnehage og Vanvikan barnehage samt tre private barnehager, Steinvegen barnehage i Leksvik, Tuppen og Lillemor barnehage i Leksvik og Borgly barnehage i Vanvikan. Vi har to grunnskoler, en i Vanvikan, Vanvikan skole og en i Leksvik, Testmann Minne skole. Vi har en videregående skole, Leksvik videregående skole i Leksvik. Det finnes mange varierte fritidstilbud på begge tettstedene, og natur i nærhet til boligområder. All forskning tilsier at det er viktig for barn og unges helse, at man kommer inn med tidlig intervenering. Det ligger også god økonomi i det å forebygge. I Leksvik kommune har vi har en del utfordringer i barne- og ungdomsgruppen som det må tas tak i, noe HUNT undersøkelsen viser. Samtidig har kommunen stabile og dyktige fagfolk som har lang erfaring i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Veien frem til i dag HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) Vi har gjennom HUNT undersøkelsen datamateriale helt tilbake til 1995 og fram til i dag. Gjennom HUNT undersøkelsen har vi fått mye kunnskap knyttet til barn og unges helse og livskvalitet i Leksvik. Man har også sett på helsefremmede faktorer, risikofaktorer, psykisk helse og fysisk aktivitet. Viser til sammendrag av HUNT 1, 2 og 3 i vedlegg. Side205 5

206 Premis Premis er et utviklingsprogram for lokalt rusforebyggende arbeid, og dette var opprinnelig en del av folkehelseplanen som fylkestinget i Nord Trøndelag vedtok i Da fikk Kompetansesenter rus Midt-Norge oppdraget med å gjennomføre dette programmet i kommunene, og Steinkjer kommune sammen med Leksvik/Mosvik var de første kommunene i fylket som fikk tilbud om å delta i prosjektet. Vi startet i 2006 og perioden gikk over 3 år, ut året Viser til sammendrag av Premis i vedlegg. Innovasjon for vekst Forprosjektet Innovasjon for Vekst ble gjennomført i perioden august april Resultatet av prosessen er en strategisk plattform med 3 fremtidsnøkler: Barna først i alt vi gjør Beste sted å bo Skandinavias levesett og verdier mer enn andre Forprosjektet anbefalte videreføring av prosessarbeidet for å få til en positiv utvikling av Leksviksamfunnet, gjennom et hovedprosjekt. Videreføring av prosjektet er vedtatt i kommunestyret i Leksvik. Hovedmålet er å få til befolkningsøkning i Leksvik kommune de nærmeste 5 årene på gjennomsnitt 1,5 % pr år. Dette skal oppnås gjennom å utvikle og implementere tiltak innenfor de 3 nøklene som er utpekt i forprosjektet. Elevundersøkelsen Undersøkelsen gjennomføres i 7. og 10.klassetrinn hvert år. Temaer som er med i undersøkelsen er: Trivsel Motivasjon Læring Vurdering og veiledning Elevenes arbeidsmiljø Elevmedvirkning Olweusundersøkelsen Undersøkelsen gjennomføres på alle klassetrinn og skal måle omfanget av mobbing. 1.2 Mandat Utarbeide et forslag til plan for forebygging og tidlig intervenering for barn og unge 0-23 år. Innhold i planen: - beskrive samordnet tidlig intervenering/innsats - fokus på tjenestene/tiltakene vi har pr. dato - utfordringer i årene framover og foreslå endringer/nye tiltak - tverrfaglig samarbeid - koordineringsbehov - ressursbruk Side206 6

207 - annet 1.3 Arbeidsgruppe Kommunale barnehager: Randi Bliksås Skole: Ellinor Braset og Ragnar Bliksås Leksvik videregående skole: Torunn Sneeggen Helsestasjon: Lillian Hårberg Barnevern: Brit Thorsen Fysioterapeut: Nina Rørslett Psykisk helse og forebygging: Sol Five Sæther Leksvik menighet/den norske kirke: Line Abel NAV: Merethe Kopreitan Dahl Oppvekstkomitè: Line Abel/Ragnar Bliksås Hovedtillitsvalgt Leksvik kommune: Marit Kvarmesbakk Prosjektleder TIS: Veronica Moan Myran 2.0 MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER 2.1 Mål Gjennom tidlig og samordnet innsats, sikre at barn og unge får et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet Delmål Fremme gode betingelser for utøvelse av foreldrerollen. Foreldre som ikke har barn i barnehage bør oppfordres til å søke barna inn. Fordelen med å gå i barnehage må vektlegges. Skape et trygt barnehagemiljø gjennom bevisstgjøring av voksenrollen hos de ansatte. Gjennom elevmedvirkning og i samråd med foreldre/foresatte, gi barna et best mulig utgangspunkt slik at de lykkes på skolen og videre i livet. Legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer. Fange opp barn og unge i risiko, eller som har psykiske vansker eller lidelser. Gi hjelp og behandling til de som trenger det på laveste effektive omsorgsnivå. Sikre god kvalitet gjennom tjenesteytere med god fag- og samarbeidskompetanse. Legge til rette for fritidstilbud kommunen skal samarbeide med og støtte opp under frivillige lag og organisasjoner. 2.2 Målgrupper for bruk av planen Barn og unge 0 23 år Side207 7

208 Foreldre/foresatte Tjenesteytere for barn og unge Kommuneadministrasjonen og politikere Frivillige lag og organisasjoner Frivillige lag og organisasjoner som gir et tilbud til barn og unge på fritiden, er også en viktig faktor for at barn og unge skal kunne utforme og realisere sine livsprosjekter. 3.0 ANSVAR FOR EVALUERING AV PLANEN 3.1 Evaluering Barne- og ungdomsplanen er underlagt kommuneplanen og skal vedtas av kommunestyret. Arbeidsgruppen skal rullere planen hvert fjerde år ved å beskrive tiltak for de neste 4 år og samtidig prioritere og begrunne satsningsområder for de påfølgende årene. Kommunalsjef for Oppvekst og familie har ansvaret for dette arbeidet. Ved evaluering av planen skal man vurdere: Fungerer gjennomførte tiltak som forventet Skal tiltak som ikke er gjennomført, forskyves eller utgå Skal nye tiltak legges inn i planen Fungerer det tverrfaglige samarbeidet godt, eller må det iverksettes tiltak for å bedre samarbeidet Bør nye samarbeidspartnere involveres Kompetanse hos involverte faginstanser Utfordringer og behov i barne- og ungdomsmiljøet Man kan involvere: Kommunalsjefer Foreldre/FAU/SU/KFU Barne- og ungdomsråd Frivillige lag og organisasjoner 3.2 Ansvar Overordnet ansvar for koordinering av den forebyggende satsningen legges til kommunalsjef for avd. oppvekst og familie. Ansvaret innebærer oppfølging av barne- og ungdomsplanen samt koordinering med andre tverrfaglige eller overordnede planer. Side208 8

209 Tverrfaglig koordinering bør ledes gjennom et tverrfaglig team som er kommunens koordinerende enhet på overordnet nivå. Teamet vil styrke arbeidet med å skape likeverdige, trygge og utviklende oppvekstforhold i kommunen og sikre systematisk styring og samordning av dette arbeidet, se punkt 7.4, 10.2 og vedlegg. Leder for teamet vil utpekes av rådmannen. Tverrfaglig team bør bestå av: Kommunale barnehager Skole Leksvik videregående skole Helsestasjon Barnevern Fysioterapitjenesten Psykisk helse og forebygging NAV Frivilligsentralen Hovedtillitsvalgt Leksvik kommune En representant fra hver politiske komité 4.0 LOVVERK 4.1 Eksterne planer, lover og forskrifter Side209 9

210 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Lov om barnehager Lov om kommunale Helse- og omsorgstjenester Lov om Pasient- og brukerrettigheter Lov om Helsepersonell Lov om Barneverntjeneste Lov om Folkehelsearbeid Lov om Planlegging og byggesaksbehandling 4.2 Kommunalt planverk Kommuneplan for Leksvik Kommune Barnehageplan Barne- og ungdomsplan Overgangsplan for barnehage til skole Plan for pleie- og omsorgstjeneste Plan for psykisk helsearbeid Plan for habilitering og rehabilitering Alkoholpolitisk handlingsplan og rusmiddelpolitisk plan Trafikksikkerhetsplan 4.3 FNs konvensjon og Stortingsmelding FNs konvensjon om barnets rettigheter Ble innlemmet i norsk lov 1. oktober Dette betyr at konvensjonen er lagt til i listen over menneskerettskonvensjoner som etter menneskerettsloven skal gjelde som norsk lov. Stortingsmelding nr. 16, Fokusere på tidlig innsats for livslang læring og hvordan vi kan lykkes bedre med å bistå hver enkelt i å utforme og realisere sine livsprosjekter. Meldingen angir også retning på den innsatsen som må gjøres for at vi skal utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. 5.0 MÅLGRUPPE Målgruppen er barn og unge i Leksvik kommune fra 0 23 år og deres foresatte. 5.1 Utvikling i målgruppen Barnehage utvikling og utfordringer Barnehagene har en del barn med behov for spesiell oppfølging som det i dag ikke er ressurser til å gi. Dette kan være barn med språkproblemer, adferdsproblemer, konsentrasjonsvansker, motoriske problemer, men som ikke er av en slik art at de fører til spesialpedagogiske tiltak. Mange barn sliter pga at mange foreldre sliter i hverdagen. Her er det viktig med samarbeid og at det jobbes forebyggende og i forkant. Side210 10

211 Det er behov for ekstra oppfølging og stimulering av disse barna for å få til god utvikling. Løsningen er ekstra personale som har tid og anledning til å følge opp disse barna litt ekstra, men dette finnes det ikke alltid ressurser til. Det viser seg at en god del av disse barna kan få behov for spesialundervisning i skolene Grunnskole utvikling og utfordringer Leksvik kommune vil i skoleåret , ha 9 % elever som er meldt opp til PPT. De vanligste årsakene til tildeling av spesialressurser er: Lærevansker Atferd Ulike diagnoser, for eksempel ADHD Psykiske problemer For foreldre i første klasse arrangeres foreldrekurs hvor for eksempel grensesetting, felles holdninger til leggetider, oppfølging av lekser osv er tema. Skolene er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Skolene satser stort på leseopplæring og en av skolene har en person i utdanning som leseveileder. Det kjøres lesekurs for elever med lav lesehastighet og høy feillesingsprosent. I tillegg kjøres intensiv lesestimulering for klasse. Skolene er i tidsrommet med i et satsningsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet vurdering for læring som skal videreutdanne alle lærere innenfor vurderingsfeltet. Målet for satsingen er å øke motivasjon og lærelyst hos elevene. Foreldrene skal trekkes inn prosjektet etter hvert, og skal etter hvert bli en viktig støttespiller for skolene i dette arbeidet. Gode skoler og god undervisning er viktig. For å klare dette trengs motiverte elever, lokaliteter som stimulerer til god læring og midler til å gjennomføre motiverende og god undervisning. For å klare dette ønsker man å vektlegge følgende i nær framtid: - Ny kjøkkenavdeling med kantine hvor elevene kan ha tilgang til næringsrik mat - Flere grupperom og nok ressurser til at elever med psykososiale problemer og fagvansker slipper å bli plassert på samme gruppe - Opprette alternative læringsarenaer - Bedre nettilgangen - PC til alle elevene på ungdomstrinnet - Uteområder som legges til rette for aktiv lek Det må arbeides aktivt på mange områder slik at elevene beveger seg selv til og fra skolen på egen hånd. På den måten slipper skolen å bruke verdifull undervisningstid til Fysak. Foreldreveiledning skjer ved: Foreldremøter Gjennom samtaler på kontaktmøter Ved samarbeid med helsesøster og PPT, i siste instans BUP Elever på ungdomstrinnet kan i noen tilfeller miste så mye av skolemotivasjonen at de får stort fravær fra vanlig undervisning. Det er en situasjon der det kan oppstå sosial tilbaketrekking og danne mønster for senere skolegang og arbeidsliv. Side211 11

212 Frafall fra vanlig undervisning søkes motarbeidet gjennom yrkesutplassering et visst antall timer i uka, veiledning, motivering og samtaler med kontaktlærer og rådgiver, tett samarbeid med heimen, drøfting og rådgivning med helsesøster og PPT. NY GIV er et tiltak som skal gjøre overgangen til videregående skole lettere og hindre mulig frafall. På hver skole med ungdomstrinn skal det utdannes en norsklærer og en mattelærer som med ny metodikk skal sette inn tiltak i slutten av 10. klasse mot elever som kan yte mer og som kan motiveres til økt innsats. Tiltaket rettes ikke mot elever som har spesialundervisning Videregående skole utvikling og utfordringer Leksvik videregående skole har mellom 7 til 10 elever som hvert år får spesialundervisning. Dette er elever som trenger særskilt tilpasset opplæring. Det er elever med lese- og skrievansker, psykiske problemer og lignende som følger ordinær læreplan og det er elever som har avvik fra den ordinære læreplanen som har individuell opplæringsplan. Skolen får råd fra PPT om hvilke elever som trenger særskilt tilpasset opplæring. Ressurser avhenger av hvilke elever skolen har og inntakskontoret og skolene definerer hvor mye ressurser elevene trenger ut ifra PPT`s rapporter. Et stort antall unge er verken i videregående opplæring eller arbeid. Disse mottar ikke i dag tilstrekkelig oppfølging og bistand. Årlige rapporteringer fra fylkeskommunen viser at oppfølgingstjenesten (OT) ikke klarer å komme i kontakt med, og mangler derfor oversikt over om lag 1/3 av de ungdommene på landsbasis. Disse utgjør målgruppen til OT. Det er derfor uklart hvor mange ungdommer som reelt sett har behov for oppfølging og bistand. Ungdommer som står utenfor skole og/eller arbeid er ofte i en vanskelig situasjon. Det er derfor viktig at den oppfølgingen som gjøres fra OT og NAV sees i sammenheng med de øvrige kommunale og fylkeskommunale tjenestene. For å møte utfordringen med det store antallet unge som verken er i videregående opplæring eller arbeid, inngikk kunnskapsdepartementet høsten 2010 et partnerskap med fylkeskommunene gjennom NY GIV. Departementet arbeider også med å få på plass et statistikk- og indikatorsystem for å kunne følge fylkenes arbeid med målgruppen tettere. Oppfølgingstjenesten skal også jobbe forebyggende i grunnskolen og i videregående skole Helsestasjon/skolehelsetjenesten utvikling og utfordringer Helsesøsters forebyggende helsearbeid endrer fokus etter hvert som tiden går. Innsatsområdene følger «sykdomsbølgene»; fra infeksjonssykdommer og underernæring til livsstilssykdommer, og i dag hvor vanskene ofte handler om relasjonsproblem i samliv, samhandling og problemer knyttet til samfunnet generelt. Ulike helseproblemer krever ulike arbeidsmåter, og her ligger dagens store utfordringer. Side212 12

213 Forskningsbasert kunnskap sammen med kunnskap basert på erfaringer, brukerens ønsker, eksisterende lovverk, verdier, ressurser og politikk danner grunnlaget for de beslutninger helsestasjons- og skolehelsetjenesten tar. Målet er å styrke befolkningens egne ressurser og evne til selv å mestre livets utfordringer ved å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Fra svangerskapet og til avsluttet grunnskole er det fastlagt anbefalt helsestasjons- og skolehelsetjenesteprogram med individuelle helseundersøkelser og rådgivning individuelt og i gruppe. Ressursmangel fører dessverre til at ikke alle disse anbefalingene blir gjennomført. Vi ser at mye tid går med til å jobbe på sekundær og tertiærnivå. Utfordringen blir dermed og kunne jobbe mer helsefremmende og primærforebyggende, samtidig som vi ser tydelig at flere familier, barn og unge har behov for ekstrakonsultasjoner og oppfølging over tid (flere tar selv kontakt og vi finner flere). Fokusområder framover: - Fremme sunn livsstil gjennom styrking av barn og unges selvfølelse og trygghet, fysisk aktivitet og gode kostvaner (jf. satsningsområder i folkehelsearbeidet). Mye av grunnlaget for senere helse og helsevaner legges tidlig i livsløpet! - Styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge for å forebygge sosiale og psykiske problem (fokus på tidlig og godt samspill mellom foreldre og barn), implementering av foreldreveiledningsprogram. - Forebyggende psykososialt arbeid ved å sette inn tiltak som fremmer gode mellommenneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og problemskapende atferd. Identifisere barna som står i fare for å utvikle psykiske problemer og tilrettelegge for egnete tilbud (tidlig intervensjon). Ekstra fokus på barn som pårørende til foreldre som sliter med rus og psykisk sykdom. Tverrfaglig helhetlig samarbeid er viktig her Barnevern utvikling og utfordring Utviklingen i barneverntjenesten viser at både antall saker og alvorligheten i sakene øker. En av utfordringene til barneverntjenesten er å få melding på barna på et tidligere tidspunkt dvs. mens barna enda er små og problemene ikke for store. Barneverntjenesten har da større mulighet til å hjelpe familien både foresatte og barna er mer motiverte og har større tro på at problemet kan avhjelpes. I dag kommer mange meldinger først når barnet har blitt ungdom, problemene er større og nærmest uløselige. En annen utfordring er å ha tilgang til riktige og tilstrekkelige hjemmebaserte tiltak for eksempel hjemmekonsulent, familieveiledning og andre hjemmebaserte tiltak. Kapasitet til å gjennomføre grundige undersøkelser, oppfølging og evaluering av tiltak er en stor utfordring. Det er også en utfordring med konflikter i forbindelse med samlivsbrudd og samvær. Dette er i utgangspunktet ikke barneverntjenesten sitt ansvarsområde, men konfliktene blir ofte så store at det går mer enn normalt utover barna og sakene meldes derfor til barneverntjenesten Fysioterapitjenesten utvikling og utfordringer Utvikling: Barn og unges sammensatte problemer krever en tverrfaglig tilnærming, en arbeidsmetode som vi har fått god erfaring på gjennom praktisk behandling, planarbeid, Side213 13

214 prosjekter og kursing i kommunen. Fra høsten 2012 får fysioterapitjenesten større lokaler og mulighet til mer gruppebasert behandling/veiledning og undervisning, i tillegg til en mer rasjonell drift. Større og mer egnede lokaler gir også mulighet for bedre samhandling med andre helsefaggrupper. Utfordringer: I de senere årene har vi sett en stor økning av henvisninger av barn, som omhandler motoriske forsinkelser, adferdsproblemer (uro eller tilbaketrekninger), sosiale og språklige problemer. Andre grupper som viser sterk vekst er barn og unge med varierte psykiske plager og overvekt i tillegg til muskel og skjelettplager som synes å ramme stadig yngre barn Psykisk helse og forebygging utvikling og utfordringer Utvikling: Tjenesten retter seg primært mot voksne (over 18 år), men gjennom økende tverrfaglig samarbeid omkring familier, vil vi framover få mer kontakt med barn og unge også. Dette samarbeidet er viktig med tanke på å ivareta barn av foreldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Foreldrenes psykiske helse og sosiale livssituasjon er sentral for barn og unges psykiske helse og sosiale fungering. Dermed vil helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot de voksne også ha positiv innvirkning på barns psykiske helse. Stadig flere unge under 18 år henvises til vår tjeneste, da problemstillingene er mer sammensatte og årsakene nettopp ofte henger sammen med foreldrenes situasjon. Problemstillingene kan være depresjon, angst, rus og problemer på skolen eller hjemme. Lav selvfølelse er gjerne en del av det. Tjenesten psykisk helse og forebygging får i løpet av 2012 bedre lokaliteter og flere kontor som gjør at vi kan tilby stabile og trygge omgivelser for samtaler med våre brukere. Taushetsplikten vil med dette også bli ivaretatt slik den skal. Utfordringer: Samhandlingsreformen. Spesialisthelsetjenesten kommer til å spisse seg inn på de spesialiserte oppgavene. Kommunalhelsetjenesten får flere oppgaver og større ansvar. Det blir arbeidsoppgaver knyttet til diagnostikk/behandling, pasientopplæring, kronikeromsorg og rehabilitering. Har kommunen ressursene og kompetansen vi trenger for å håndtere dette? Er helsetjenestene i dag for fragmenterte? Samarbeid. Et meget godt tverrfaglig samarbeid er helt nødvendig for at alle barn og unge skal få den hjelpen de har behov for. Hva er det som kan hindre et slikt fruktbart samarbeid? Tidsnød? Revir? Kultur? Økonomi? Systematikk? 3 viktige forutsetninger for et konstruktivt og strukturert samarbeid er at vi formulerer et felles mål for arbeidet, at det raskt utpekes en koordinator og at vi har planlagte samarbeidsmøter. Dokumentasjon. Hvordan dokumenterer vi det forebyggende arbeidet overfor bevilgende myndigheter? Effekten av forebygging er vanskelig å måle. Dette arbeidet kan sammenlignes med husarbeid. Det vises når man ikke gjør det! Taushetsplikten kan være et hinder for informasjon til politikerne i små kommuner, det er vanskelig å anonymisere. Lavterskeltilbud. Et lavterskeltilbud skal være lett tilgjengelig og uten nevneverdig ventetid. Psykisk helsetjeneste er, og ønsker å fortsette å være, et slikt tilbud. Dette vil bli en utfordring når både brukergruppen og arbeidsoppgavene blir utvidet. Side214 14

215 5.1.8 NAV utvikling og utfordringer Når det gjelder barn og unge, er en av de største utfordringene økningen av unge som blir gående utenfor opplæring og arbeid. Det er lite motivasjon for å starte og fullføre videregående opplæring. Målet er at vi skal utnytte de ressursene som finnes i systemene på en mer effektiv måte, slik at flere unge får varig arbeid og dokumentasjon på kompetanse fra opplæring og arbeid. Det er ikke slik at tre år på skole er den eneste muligheten som finnes for en ungdom på 16 år. Det finnes kombinasjonsmuligheter og alternative veier fram mot dokumentert kompetanse. Her er det viktig at kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser sammen sørger for at ulike virkemidler og tilbud samordnes overfor ungdom som står i fare for å havne utenfor opplæring og arbeidsliv. 6.0 FOREBYGGENDE INNSATS En sentral forutsetning for å lykkes med forebygging er godt og tverrfaglig samarbeid. Det er derfor viktig at trygge voksne er til stede på arenaene til barn og unge. Målet er å bygge tillit og forebygge og for å kunne få til dette er det viktig at man setter inn ressurser til dette i barnehager, skoler samt hos kommunale tjenesteytere. En tidlig og godt samordnet innsats overfor barn og unge i henhold til denne planen, omhandler en kombinasjon av primær- og sekundærforebyggende tiltak. 6.1 Definisjoner på forebyggende satsning Forebygging rommer et vidt spekter av tiltak, og det skilles ofte mellom primær, sekundær og tertiær forebygging. Primær forebygging handler om å sette inn tiltak på et så tidlig stadium at man forhindrer at skade og feilutvikling oppstår i utgangspunktet. Dette er generelle og allmenne tiltak som er rettet mot en større del av befolkningen, som for eksempel alle barn og familier som går på helsestasjonen, i barnehager og skoler. Sekundær forebygging har som mål å motvirke at problemer vedvarer eller videreutvikles. Slik forebygging er mer individuelt rettet mot bestemte risikogrupper, som for eksempel barn som er særlig utsatt for å kunne utvikle eks. alvorlig sykdom, atferdsproblem etc. Tertiær forebygging er tiltak som skal motvirke en forverring av de problemene som allerede har oppstått og vil derfor ligge nært opp til behandling og rehabilitering. Dette retter seg mot tungt belastede målgrupper. 6.2 Arenaer for forebyggende satsning Trygghet er en forutseting for god oppvekst og det utvikles i et nært og godt oppvekstmiljø. Det offentlige hjelpeapparatet er inne med veiledning og oppfølging allerede før barn blir født. Gjennom jordmortjenesten og helsestasjonen etableres det tidlig kontakt med mor og barn, etter hjemkomst fra sykehuset. En av de viktigste arenaene for barns utvikling, er hjemmet. Det er derfor viktig å ha et tett og nært samarbeid med foreldrene. Helsestasjonen kan, sammen med bl.a. fysioterapi og psykisk helse, tilby hjelp på et tidlig stadium hvis det er behov for det. Side215 15

216 Forskning understreker betydningen av å oppdage risikofaktorer og intervenere tidlig. Vi må ha en barnehage og skole hvor barn og unge er inkludert og deltar i det sosiale fellesskapet. Kommunen skal også bidra til at barn og unge får tilgang til aktiviteter, utfordringer, opplevelser og tjenester som utvikler og beriker. Det er derfor viktig for Leksvik kommune å mobilisere ressurser i nærmiljøet for å stimulere til et bredt tilbud av fritidsaktiviteter. Deltakelse i fritidsaktiviteter gir positive ringvirkninger i forhold til livskvalitet og mestring, også utenfor aktiviteten. Frivillige lag og organisasjoner har en sosialt integrerende evne ved å være en arena for sosialt samspill. Trygge og inkluderende fritidsaktiviteter gir mulighet for tilhørighet og felleskap, noe som er viktige faktorer i det forebyggende arbeidet. 7.0 TVERRFAGLIG SAMARBEID 7.1 Status Tjenesteyterne samarbeider godt til det beste for brukerne, men vi kan bli bedre. Mangel på ressurser og manglende felles prioritering av forebyggende satsning på barn og unge, kan være en utfordring i forhold til samarbeidet. 7.2 Tjenesteytere Kommunale aktører: Barnehager, skoler, FAU, barnevern, jordmor, helsestasjon, fysioterapitjenesten, psykisk helse og forebygging, leger, PPT, NAV, tiltak funksjonshemmede, folkehelsekoordinator, barne- og ungdomskoordinator, flyktningetjenesten, NAV, SLT, Leksvik frivilligsentral. Eksterne sentrale aktører: OT v/leksvik videregående skole, BUP, Bufetat, habiliteringsteam for barn, Sykehuset Levanger, Frambu, Trondsletten, Tambartun, SSE (Statens senter for epilepsi), Kompetansesenteret rus Midt-Norge, St. Olav, Familievernkontoret, krisesenter, Trøndelag kompetansesenter, politi. 7.3 Tjenesteyternes oppgaver En forutsetning for et godt tverrfaglig samarbeid, er at aktørene kjenner hverandres roller i forhold til et samarbeid og at forventningene til hverandre er avklart Ansvarsgrupper En ansvarsgruppe består av bruker eller representant for bruker og fagpersoner som yter eller er ansvarlig for tilbud/tjenester til bruker. Ansvarsgruppen skal planlegge, følge opp og samordne enkelttiltakene fra ulike yrkesgrupper og fagfelt for det enkelte barn. Ansvarsgrupper er ikke pålagt, men er anbefalt som en god arbeidsform. Ansvarsgrupper kan opprettes ved fødselen eller senere når det er behov. Ansvarsgruppen skal ha en koordinator som er brukerens kontaktperson i ansvarsgruppen og har ansvaret for avvikling av møtene. Side216 16

217 7.3.2 Barnehagene Barnehagen skal ut fra Barnehagelovens 1, ha som formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagene skal: Skolene Drive foreldreveiledning. Ha innsikt i at det finnes barn med en vanskelig livssituasjon. Gripe fatt i utfordringene når de oppdages. Ting går ikke over. Unngå vente og se holdningen. Barnehageleder skal koordinere opplæring, økonomiske ressurser og felles satsning samt løfte opp saker til politisk behandling. Melde fra om bekymringer til barnevernet. Gjennomføre overføringsmøter for elever til grunnskolen. Skolenes viktigste oppgave er å finne en høvelig og god individuell tilpassning av opplæring slik den er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf. Målet til skolen er å gi alle elever et godt og trivselsfremmende lærings- og arbeidsmiljø. Skolen skal: Gjennomføre overgangsmøter ved overgang fra barnehage til skole. Forebygge mobbing ved bl.a. Olweusprogram Foreta trivselsundersøkelser i alle klasser. Gjennomføre individuelle elevsamtaler. Gjennomføre inspeksjonsordninger. Gjennomgang av regler og inspeksjonsrutiner i starten av skoleåret. Gjennomføre programmet Kjærlighet og grenser. Gjennomføre Jentegrupper og Guttegrupper. Tett kontakt med hjemmet, gjennomføre foreldremøter og foreldreveiledning. Gjennomføre trinnsmøter. Bli kjent med ordensreglement, mobbeplan og plikter i forhold til krenkende adferd samt IKT regler. Ha innsikt i at det finnes barn med en vanskelig livssituasjon. Rektor skal koordinere opplæring, økonomiske ressurser og felles satsning samt løfte opp saker til politisk behandling. Sende bekymringsmelding til barnevernet. Gjennomføre overføringsmøter for alle nye søkere til Leksvik videregående skole. Side217 17

218 7.3.4 Videregående skole Den videregående skoles viktigste oppgave er å finne en høvelig og god individuell tilpassning av opplæring slik den er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf. Dette må gjøres i lys av at eleven nå er i ferd med å bli voksen. Slik sett har den videregående skole i Nord-Trøndelag nedfelt elevenes rettigheter og plikter i et felles skolereglement for alle videregående skoler i fylket. I tillegg kan den enkelte skole innenfor de overfor nevnte rammer ha egne tilleggsbestemmelser. Leksvik videregående skole har med fokus på god individuell tilpassning kombinert med høvelig grad av utfordringer i lys av elevenes alder og utvikling, valgt å fokusere spesielt på følgende: Eleven skal melde fra om sitt fravær før første time begynner Oppmøteplikt Fraværsoppfølgingsteam Leksvik videregående skole skal: Ha gode overgangsrutiner fra grunnskole til videregående skole for 1. februarsøkere o Overføringsmøter hvor elev, foreldre, lærere, assistenter fra avgiverskole deltar sammen med representanter fra mottakerskole. Ved behov skal en representant fra LVS inngå i elevens ansvarsgruppe på elevens 9. klassetrinn. o PPT ved mottakerskole deltar i møter i 10. klassetrinn. o Mottakerskole forbereder enkeltvedtak, opplegg ved skolestart og elevens opplæring. o Avtale med avgiverskole om at kontakten opptas etter skolestart ved mottaksskole for å innhente mer informasjon. o God kontakt med foresatte Ha gode overgangsrutiner fra grunnskole til videregående for 1.marssøkere Side218 18

219 o Overføringsmøter for alle nye søkere hvor en representant fra avgiverskolen og en fra mottakskolen deltar. I enkelte tilfeller kan foresatte delta. For alle førsteårselever ved LVS skal skolen ta kontakt med foresatte i løpet av de to første ukene i skoleåret. Ved foreldremøte eller kontakt pr. telefon. Skolen tar kontakt med elev og/eller foresatte ved uvarslet fravær Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten er regulert i opplæringsloven 3-6 og forskrift til opplæringsloven kapittel 13. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten skal først og fremst ta sikte på å føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå innenfor videregående opplæring. Det er forskriftsfestet at oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvaret for målgruppen, og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike instanser. Oppfølgingstjenesten skal ha en koordinerende funksjon, men skal ikke overta oppgavene til andre etater. Oppfølgingstjenesten har ansvar for å se til at aktivitetsplanen er i samsvar med den aktuelle ungdommens behov og forutsetninger. Aktivitetsplanen skal være utgangspunkt for drøftingene med NAV. Det finnes samarbeidsfora mellom koordinator i NAV fylkeskontor, OT koordinator i fylkeskommunen avdeling AVGO, OT rådgivere og veiledere ved NAV kontorene. Oppfølgingstjenesten skal: Utarbeide forslag til aktivitetsplan sammen med OT - ungdom. OT - koordinator deltar på møter med NAV og ungdommer. Følge opp OT - ungdommer slik at de får informasjon om søknadsfrister til videregående opplæring PPT Pedagogisk - psykologisk tjeneste (PPT) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringssituasjon og behov for spesialundervisning. Det er barnehagen eller skolen, i samråd med foreldrene, som vanligvis henviser barnet til PPT Helsestasjon/skolehelsetjeneste Helsestasjons og skolehelsetjeneste er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge 0 20 år, og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Tjenesten er et gratis lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for alle kategorier brukere i målgruppen. Gjennom nær kontakt med familier, barn og unge, sikrer tjenesten å nå store deler av befolkningen. Dette gir helsestasjons- og skolehelsetjenesten en unik mulighet, ikke bare som forebyggingsarena, men også som en sentral instans for avdekking av sykdom, funksjonshemninger og omsorgssvikt. Side219 19

220 I følge forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten skal tjenesten bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge gjennom tiltak som styrker foreldrenes mestring av foreldrerollen, og fremmer barn og unges lærings og utviklingsmiljø. Tjenesten skal legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen, samt bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos blivende foreldre og barn og unge 0 20 år. Helsestasjonens tilbud til gravide skal omfatte: - Helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov. - Opplysningsvirksomhet, samlivs- og foreldreveiledning. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0 20 år skal omfatte: - Helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov. - Forebyggende psykososialt arbeid. - Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper. - Hjemmebesøk og oppsøkende virksomhet. - Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever. - Bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det. - Samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede. Deltakelse i ansvarsgrupper ol. - Informasjon og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet, samt utenlandsvaksinering, forebygging og kontroll av tuberkulose og oppfølging og veiledning i forbindelse med smittsomme sykdommer/epidemier. Grunnbemanningen i helsestasjon - og skolehelsetjenesten er helsesøstre, jordmor og lege. I tillegg har Leksvik kommune hjemmekonsulent ansatt ved helsestasjonen. Helsefremmende og forebyggende arbeid forutsetter stor grad av tverrfaglighet både når det gjelder utdanningsbakgrunn og praktisk erfaring. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten samarbeider derfor ofte med andre kommunale tjenester som PPT, barnevernstjenesten, barnehager, skoler, psykisk helse og forebygging, fysioterapitjenesten, NAV, hjemmesykepleie. I tillegg har tjenesten samarbeid med 2. linjetjenestene i både Nord- og Sør-Trøndelag samt 3. linjetjenester over hele landet Barneverntjenesten Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Bidra til barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Dette kan blant annet gjøres gjennom følgende tiltak: o Familie- og foreldrerettet råd og veiledning o Hjemkonsulent o Besøkshjem/avlastningshjem o Fritidskontakt Side220 20

221 o Særlige økonomisk støttetiltak o Fosterhjem/institusjon o Ansvarsgrupper o Tverrfaglig samarbeid De fleste tiltak er frivillige hjelpetiltak i og utenfor hjemmet Fysioterapitjenesten Fysioterapitjenesten skal: Gi råd og veiledning i barselgruppe i samarbeid med helsestasjonen. Eks gi tilbud om babymassasjekurs, gi informasjon om normal motorikk, kosthold og utstyr til barn. Undersøke og teste barn i fin- og grovmotorikk i barnehage, skole eller i fysioterapiavdeling. Gi råd og veiledning til familier, pedagogisk personell eller helsepersonell i trening av barn/unge. Stimulere til fysisk aktivitet i skole/fritid. Gi individuell oppfølging og tilbud om deltakelse i sansemotorisk gruppe. Eks motorisk trening på forskjellige alderstrinn, opplæring i skrivedans (barnehage/grunnskole). Gi tilbud om avspenningsøvelser for Jentegrupper og Guttegrupper i grunnskolen. Delta i ansvarsgrupper, utarbeide IP i samarbeid med tverrfaglig personell i kommunen. Gi støttesamtaler, rådgivning og motivering i forhold til helsespørsmål, kosthold og trening. Undervisning for pedagogisk/helsepersonell i egentrening, arbeidsteknikk. Utprøve og anskaffe teknisk hjelpemidler i samarbeid med ergoterapeut. Delta i tverrfaglig/tverretatlig planarbeid. Kontakte barnevernet i bekymringssaker. Delta i div. prosjekter Psykisk helse og forebygging I forhold til barn og unge 0-23 år, skal psykisk helse og forebygging: Spørre alle voksne som blir henvist til oss om de har barn, og om disse får oppfølging i forhold til mors/fars sykdomstilstand av andre i hjelpeapparatet. Gi generell informasjon om våre samarbeidspartnere og eventuelt bistå med å få kontakt med disse. Bidra til at det blir gitt informasjon til Side221 21

222 barna og den andre foreldre/foresatte om mors/fars sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Delta i ansvarsgrupper rundt familier, være med å utarbeide individuell plan. Være gruppeleder i Bapp-grupper. (Samtalegrupper for barn av foreldre med psykisk og/eller rusproblemer, 8 12 år). Melde fra om bekymringer til barnevernet. I forhold til foreldre/foresatte til barn og unge 0 23 år: Hjelpe disse med egen sykdomstilstand, slik at de blir best mulig i stand til å ta hånd om barna sine. I forhold til ungdom fra ca år: Gi støttesamtaler/rådgivning/motivering. Motivere og bidra til daglige aktiviteter; skole, arbeid, fritid. Være støttespillere/ledsager ved oppfølging fra andre tjenester. Drive dagsenter og turgruppe, fysisk aktivitet. Tilby KID-kurs (kurs i depresjonsmestring) i samarbeid med Rissa. Bidra i oppbygging av gode nettverk og relasjoner; familie, venner, skole og fritid. Tilby rusoppfølging i samarbeid med NAV; samtaler, prøvetaking, motivering. Samarbeide med foreldre/foresatte. Ha aktivt tverrfaglig samarbeid med andre involverte. Alle kan henvise seg selv eller andre de har kontakt med til psykisk helse og forebygging. Det kan være familie og venner foruten alle kommunale tjenesteenheter og naturlige samarbeidspartnere. Det kan skje via telefon, brev eller frammøte. Servicekontoret i kommunen har nødvendig telefonnummer og adresser Barne- og ungdomskoordinator Ha ansvar for drift av de to kommunale fritidsklubbene i Vanvikan og Leksvik i nært samarbeid med brukergruppen. Delta i kommunens forebyggende samarbeidsnettverk internt og eksternt. Være sekretær for Barne- og ungdomsrådet NAV Arbeidet med ungdom er en prioritert oppgave i NAV. Ungdom som henvender seg til NAV kontoret skal gis tidlig oppfølging for å hindre langvarig ledighet. Formålet er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i NAV-kontorene og kommunene. Målet er å utvikle nye tiltak, bedre samordning av tjenestene og å styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet. Side222 22

223 Målgruppen er utsatt ungdom i alderen år som står i fare for å falle ut eller har falt ut av videregående opplæring, minoritetsungdom, ungdom som er i ferd med å utvikle kriminell atferd, tester ut rusmidler og unge sosialhjelpsmottakere. Det er fokus på overgangen fra barnevern til voksenliv og sviktsoneproblematikk. For gruppen år er det spesielt viktig at flest mulig fanges opp før garantiordningene trer i kraft (henvisning til garantiordningene for ungdom). Fullført videregående opplæring er et viktig grunnlag for å oppnå varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Samarbeid med kommunen/fylkeskommunen om kvalifiserende tiltak, herunder grunnleggende ferdigheter, med tilrettelegging i forhold til den enkeltes behov, skal prioriteres for ungdom og unge voksne uten fullført grunnopplæring. Under 20 år: Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, skal få tilbud om arbeidsrettede tiltak i samarbeid med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten. Se samarbeidsavtale med oppfølgingstjenesten. Oppfølgingsgarantien: Ungdom år: Ungdom år som har vært helt ledige i tre måneder skal få tilbud om oppfølging. Det skal foretas en ny behovsvurdering med sikte på å klargjøre hvilket bistandsbehov vedkommende har. Tiltakstilbudsgaranti: Ungdom år: Ungdom år som har vært helt ledige i seks måneder anses for å ha behov for minimum situasjonsbestemt innsats, og skal få tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Det skal utarbeides aktivitetsplan, eventuelt justere planen dersom denne er utarbeidet tidligere. Ungdom 20 og 24 år skal sikres tett oppfølging av planlagte aktiviteter Flyktningetjenesten Leksvik kommune har pr i dag bosatt 7 flyktninger, men i løpet av høsten 2012 vil det blir bosatt ytterligere 8. Av disse 7 som bor her i dag, var 5 av dem mindreårige (dvs under 18 år) da de kom. Bosetting av flyktninger foregår i samarbeid med Rissa kommune. Det er pr i dag to stillinger knyttet til bosettingsarbeidet; en flyktningekonsulent og en programrådgiver. Flyktningekonsulenten skal koordinere kommunenes arbeid tilknyttet flyktninger, sikre rutiner for samhandling i og mellom kommunene, med eksterne samarbeidspartnere som næringsliv, lag og foreninger, utdanningsinstitusjoner med mer. Programrådgiver har ansvar for oppfølging av deltakere i Introduksjonsprogrammet. Felles for begge stillingene er at de skal ha oppfølgingsoppgaver tilknyttet den enkelte flyktnings behov og tilhørende saksbehandling, oppgaver knyttet til utvikling av tjenesten, rapporteringer og samhandling med nødvendige aktører. Stillingene ligger under kommunens NAV-kontor. I tillegg jobbes det med å rekruttere Flyktningeguider gjennom Røde Kors. En flyktningeguide er en frivillig som yter bistand til flyktninger i forbindelse med deres bosetting og etablering. Flyktningeguiden gir først og fremst medmenneskelig støtte, praktisk informasjon og praktisering av norsk. Det avholdes også minimum fire årlige møter om flyktningearbeidet for evaluering og utvikling av samarbeidet i egen arbeidsgruppe. Deltakere i denne arbeidsgruppa er Side223 23

224 flyktningekonsulent, programrådgiver, leder NAV Leksvik, leder NAV Rissa, Enhetsleder Rissa Voksenopplæring, daglig leder Rissa Voksenopplæring. Det er pliktig opplæring regulert i Lov om introduksjonordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Kap 4 og grunnskoleopplæring ihht. Opplæringsloven. Leksvik kommune kjøper disse tjenestene av Rissa kommune ved Rissa voksenopplæring. Innen tre måneder etter ankomst til kommunen, vil det bli gitt tilbud om oppstart i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet har som mål å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede de nyankomne for deltakelse i det ordinære utdannings- eller yrkesliv. Programmet varer i inntil to år, og man vil få utbetalt en introduksjonsstønad ved deltakelse. Det skal settes opp en individuell plan med målsettinger for de neste to årene sammen med programrådgiver. Hovedutfordringen vil være hvordan man skal møte personer som skrives ut av introduksjonsprogrammet uten å ha oppnådd tilstrekkelige norskkunnskaper til å delta i arbeidsrettede aktiviteter, eller som skrives ut fordi de mangler motivasjon (som skrives ut uten egentlig å ha gjennomført). Faren er at man ender opp med mange brukere som passive mottakere av økonomisk sosialhjelp SLT Samordne lokale kriminalitetsforebyggende tiltak = SLT SLT er en politisk vedtatt samarbeidsmodell på tvers av fagenheter. Modellen skal sikre kvalitet og effektivitet i samarbeidet mellom publikum og ulike faggrupper for å hindre/ stanse kriminalitet blant barn og unge i kommunen. I arbeidet med å forebygge kriminalitet har Leksvik kommune vedtatt å etablere samarbeid mellom de ulike kommunale fagenheter og politiet. Formell samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT, ble politisk vedtatt i mars Det er etablert styringsgruppe og operativ gruppe som hver har sine ansvars- og funksjonsområder i samarbeidsmodellen. Målsettingen for SLT er å få et samarbeid med alle som bor i kommunen for å kunne forebygge kriminalitet blant barn og unge. Leksvik kommune skal være et trygt og godt sted å bo og vokse opp i. 7.4 Utfordringer Man mangler i dag en arena hvor man kan sikre systematisk styring og samordning av tjenester fra helsetjenesten, oppveksttjenesten og NAV til utsatte barn og unge. Tverrfaglig team på systemnivå kan være svaret på dette, se punkt 3.2 og Et tverrfaglig team kan være kommunens koordinerende enhet på overordnet nivå. Teamet vil blant annet anbefale og sørge for at det blir iverksatt gode og virksomme kommunale tiltak som vil hjelpe barn og unge og deres familier og ha god kunnskap og innsikt om disse tiltakene. Teamet vil også kunne ha en oversikt over kompetanseområder kommunen bør utvikle for å gi rett hjelp ved å Side224 24

225 være oppdatert på forskning og nye teorier samt systematisere kompetansebehovet i kommunen. Det hadde også vært ønskelig med en samlokalisering av helsestasjon, fysioterapi, psykisk helse og forebygging, legetjeneste, barneverntjeneste og NAV. I dag er mangel på samlokalisering en begrensende faktor for det tverrfaglige samarbeidet. Lokalene i skole som skal brukes av eksterne bidragsytere som skolehelsetjenesten, fysioterapi, psykisk helse og forebygging og barnevern, er ikke tilfredsstillende. Dette gjelder både grunnskole og videregående skole. Når man prater med barn og unge med utfordringer, har omgivelsene mye å si for å kunne skape de gode rammene rundt samtalene. Et møterom uten vindu er ikke en god løsning og kan være en utfordring for elever med klaustrofobi. Man ønsker seg et fast helserom på hver skole, som alle tjenesteytere kan bruke. Et helserom hvor man kan legge forholdene til rette for gode, uforstyrrende samtaler og hvor informasjon og hjelpemidler vil være lett tilgjengelig. 8.0 OPPSUMMERING AV KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 8.1 Eksisterende kompetanse Kompetansen kan være sortert på formell og dokumenterbar kompetanse og erfaringskompetanse. Kommunen mangler i dag en kompetanseplan. Dette er noe som bør komme på plass for å kunne definere roller og kompetansekrav til kommunens verdiskapningsprosesser. Med en kompetanseplan vil kommunen få et godt grunnlag for å kunne planlegge kompetanseutvikling og sikre at denne utviklingen blir relevant og målrettet i forhold til kommunens behov. I den sammenheng er det også nødvendig med et program for kompetanseoppdatering slik at videreutdanning og kurs registreres umiddelbart. 8.2 Kompetansebehov Side225 25

226 Kompetansebehov i barnehagene Barnehagene ønsker mer kunnskap når det gjelder å ta de vanskelige samtalene med foreldre. Kunnskap som gir trygghet til å være tydelige og løsningsorientert i slike samtaler. For å ha god kvalitet i alle ledd i kommunen, er det viktig at vi har dyktig personale som ser enkeltindividene og gruppen av barn og unge. Vi må ha faglig dyktige voksne som tør å se, som er gode til å se og som er engasjerte i barnas hverdag. Vi må ha voksne som tør å gi av seg selv og som faktisk har et ønske om å gi alle barn og unge den beste oppveksten. Vi må ha voksne som er tilstede over tid og som vil utgjøre den store forskjellen for akkurat dette barnet. Psykolog med kompetanse på barn og unge En psykolog jobber med å forbedre menneskers livskvalitet. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan hjernen fungerer og mekanismene bak menneskelig samhandling og kommunikasjon. En psykolog vil kunne foreta undersøkelser og tester som gir grunnlag for behandling. Psykologer har kunnskap om hvordan tenking foregår, hva som skjer i hjernen når vi sanser, tenker, føler og handler, samt barns utvikling og psykiske lidelser. Psykologer vil også kunne jobbe med rådgivning og undervisning. Psykologers arbeidsoppgaver kan variere noe ut fra arbeidssted og hvilket teoretisk fagfelt psykologen har fordypet seg i og arbeider innenfor. Familieterapeut Familieterapeuter har gjennom sin utdanning og yrkeserfaring innsikt i ulike problemstillinger knyttet til familie- og følelsesliv. Målsetting til familieterapeuten er at familien eller individet skal få hjelp gjennom samtaler til å finne løsninger og svar som gir best mening i sitt liv. Miljøterapeut i barnehage og skole Miljøterapeutens viktigste oppgave er å legge til rette for en god hverdag for klienter, pasienter og brukere. Vanlige arbeidsoppgaver for miljøterapeuten er å sette i gang og gjennomføre helsefremmende, forebyggende, rehabiliterende, miljøterapeutiske tiltak og styrke det sosiale nettverket til brukerne. Miljøterapeuter jobber som oftest ved behandlingsinstitusjoner, rehabiliteringsinstitusjoner, omsorgsboliger, i frivillige organisasjoner, NAV eller ved barnehager og skoler. Ruskompetanse Det finnes i dag kompetanse hos flere enheter i kommunen. Det er likevel behov for mer ruskompetanse i kommunen, både i forhold til forebygging og behandling. Ved å systematisere kompetansen kan man redusere de negative konsekvensene rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Bedre kvalitet og økt kompetanse gir personer med rusmiddelproblemer tilbud om gode tjenester preget av høy kvalitet. For å kunne intervenere tidlig i forhold til et rusrelatert problem er tidlig indentifikasjon en forutsetning. I denne sammenheng er kunnskap om beskyttelse, risikofaktorer og symptomer viktig, samt øke bruken av effektive forebyggende metoder. Foreldreveiledningskompetanse Program som Løft foreldre og ICDP. 9.0 ØKONOMI 9.1 Dagens økonomiske situasjon Side226 26

227 De siste årene har Leksvik kommune gradvis opplevd forverring i den økonomiske situasjonen. Lånegjeld med påfølgende økning i kapitalkostnader har økt i større takt enn inntektene de siste 2 3 årene. Utgiftveksten har også vært større enn inntekstveksten. På grunn av denne økonomiske situasjonen, har det blitt iverksatt et helhetlig omstillingsprosjekt. Hovedmålet med omstillingsprosjektet er en økonomisk bærekraftig drift av Leksvik kommune samtidig som en klarer å opprettholde et godt tjenestetilbud. 9.2 Kostnader I forhold til kostnader må man tenke på at barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage gis et ekstratilskudd fra staten, dette tilskuddet skal ikke dekke spesialpedagogisk tiltak etter opplæringsloven. Barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for speialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp, jfr. opplæringsloven 5-7. All forskning tilsier at det er viktig for barn og unges helse, at man kommer inn med tidlig intervenering. Det ligger også god økonomi i det å forebygge. Det er imidlertid vanskelig for instansene som arbeider med barn og unge, å samordne innsatsen når de ikke har budsjetter til å samle seg om felles tiltak. Dette gjør at kostnadseffektiviteten og treffsikkerheten blir lav i forhold til ressursbruk. Ifølge Øyvind Kvello, førsteam. ved NTNU med erfaring fra ulike hjelpetjenester i kommunen, er den ekstrainnsatsen som gjøres etter års alder, liten virkning for barnet. Innsatsen kommer i mange tilfeller forholdsvis sent i gang. I følge OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) bruker Norge en vesentlig mindre andel av helsebudsjettet til forebygging og folkehelsearbeid enn mange andre land. Med en bedre balanse i ressursinnsatsen mellom behandling og forebygging over tid, antar man en reduksjon i økningen av behovet for kostbar behandling. Dette er en av forutsetningene som ligger til grunn for samhandlingsreformen. Side227 27

228 10. HANDLINGSPLAN tiltak 10.1 Nåværende tiltak Nåværende tiltak Tidsperiode Ansvar Babymassasje, punkt Fortløpende Fysioterapeut Modellkommuneforsøket, punkt Helsesøster Olweus, punkt 10.1 Fortløpende Grunnskolene FFI (Forebyggende foreldreintervenering), punkt 10.1 Fortløpende Helsestasjon Røris 2012 Fysioterapeut/helsesøster Bappgrupper, punkt Fortløpende Helsestasjon Jentegrupper/guttegrupper, punkt 7.3.3, og 10.1 Fortløpende Helsesøster/fysioterapeut Side228 28

229 Kjærlighet og grenser, punkt og 10.1 Fortløpende NAV/ Helsesøster Tidlig intervenering i skolen, punkt Kommunalsjef oppvekst MST, punkt 10.1 Fortløpende BUFetat Tiltak funksjonshemmede, punkt 10.1 Fortløpende Kommunalsjef helse Støttekontakt, punkt 10.1 Fortløpende Kommunalsjef helse Avlastning, punkt 10.1 Fortløpende Kommunalsjef helse Ny GIV, punkt 5.1.2, og Fylkeskommunen Nær-Ung, punkt Sara Kveli, Steinkjer Næringsselskap Frivilligsentral, punkt 10.1 Fra 2012 Styret/leder, Leksvik Frivilligsentral Bramat kurs, punkt 10.1 Fortløpende Folkehelse Fosen Modellkommuneforsøket Leksvik kommune er en av 26 kommuner som deltar i modellkommuneforsøket. Forsøket er en del av regjeringens satsing på tiltak for barn av psykisk syke og rusbrukende foreldre. Disse barna er en særlig utsatt gruppe. Mange av barna blir ikke sett, mens andre ikke får god nok hjelp til rett tid. Modellkommunene skal utvikle modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre fra graviditet til skolealder. I vår modell inkluderer vi også barn som berøres av familievold. Det kreves at forsøket forankres i kommunens administrative og politiske ledelse, samt at helsestasjonen, barneverntjenesten og PPT er aktive med i arbeidet. Tiltaket skal etter hvert framstå som en integrert del av det eksisterende tjenestetilbudet i kommunen. Side229 29

230 Forsøket startet i 2008 og varer ut Forsøket startet samtidig som prosjektet Tidlig intervenering i skolen (TIS) ble startet i Leksvik. TIS arbeider med å få kunnskap om faktorer i miljøene til grunnskolelevene, som antas å ha negativ påvirkning på adferd og faktorer som er risikobeskyttende, se punkt Kommunen mottar stimuleringsmidler til modellkommuneforsøket, som bl.a. skal brukes til å videreutvikle kompetanse og endringstiltak tilpasset den definerte målgruppen, deltakelse i regionale og nasjonale seminarer og frikjøp av nøkkelpersonell for å tilrettelegge/planlegge. BUFetat v/regional koordinator bistår kommunen i arbeidet. Kommunen har opprettet en styringsgruppe og arbeidsgruppe. Mange forskjellige tiltak blir satt ut i livet overfor barn i førskolealder. Det er viktig at disse tiltakene blir videreført inn i skolen og supplert med nye tiltak. Modellkommuneforsøket ledes av helsestasjonen. Olwus Olweusprogrammet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt, som ikke krever store økonomiske investeringer. Mål -Å øke bevisstheten og kunnskapen om mobbeproblemer -Å fjerne en del myter om mobbing og årsaker til mobbing -Å få lærer og foreldre til aktivt å engasjere seg -Å innføre nære enkle og klare regler mot mobbing -Å gi støtte til og effektiv beskyttelse av mobbeofferet FFI Forebyggende familieintervensjon. Målgruppen er familier hvor en voksen er psykisk syk/har rusproblemer/har en alvorlig fysisk sykdom eller er kronisk syk. Jentegrupper/guttegrupper I disse gruppene arbeider man med sosial kompetanse. Dette foregår i klassetimer i 6. klassetrinn, ved at man i gruppearbeid skal styrke den sosiale kompetansen. Dette er beskyttende på et individuelt plan, men skal også bedre det sosiale miljøet til jentene og guttene, og forebygge utfrysninger og utestengelse av enkeltindivider. Gruppearbeidet vektlegger at sterke jenter og gutter med selvtillit er inkluderende med andre og kan skape en bedre livssituasjon for jenter og gutter som er i faresonen for å falle utenfor. Vi har valgt å tilføre avspenningsøvelser til denne gruppen hvor fysioterapeut viser masserings- og avspenningsøvelser. Dette for at jentene og guttene skal lære seg å kjenne på hvordan følelser setter seg fysisk i kroppen, lytte til dette og forebygge at dette fører til fysisk belastende skader over lengre tid. Kjærlighet og Grenser Dette er et familierettet program for rusmiddelforebygging blant skoleungdom i års alderen. Kjærlighet og Grenser integrerer en samtidig innsats mot elevene og foreldrene/foresatte. Dette skjer gjennom å arrangere familiekvelder og ungdoms- og foreldresamlinger, ved å gi foreldre og ungdommer hjemmeoppgaver som involverer den andre parten. Temaene på ungdoms- og foreldresamlingene samordnes. Tidlig intervenering i skolene (TIS) Prosjektet startet i november i 2008 og avsluttes i Prosjektet er rettet mot arbeid med grunnskoleelever i risiko, individuelt og på gruppenivå. Det er viktig å få kunnskap om Side230 30

231 faktorer i miljøene som antas å ha negativ påvirkning på adferd og faktorer som er risikobeskyttende. Prosjektet startet samtidig med Modellkommuneforsøket som er et samarbeid i flere kommuner og er et forsøk med tiltak for barn av psykisk/rusmisbrukende foreldre. Aldersgruppen til forsøket er barn fra graviditet til skolealder, se punkt Målsettingen til TIS er at et formalisert fagnettverk, både i førstelinje- og spesialhelsetjenestene skal gi rask, adekvat bistand til elever i risiko slik at negativ adferd hindres og/eller stanses. Man er nå inne i fase 4 evaluering. Evaluering ved prosjektarbeidets slutt vil gi nødvendig indikasjoner for etablering av en hensiktsmessig og supplerende tjenesteform for det etablerte forebyggende arbeidet i kommunen. Prosjektleder er Veronica Moan Myran og prosjektet er organisert under avd. oppvekst og familie. MST MST drives av Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) og MST står for multisystemisk terapi. MST retter seg mot familier med ungdom i alderen år med alvorlige atferdsvansker og er et tiltak for å hjelpe foreldrene i hjemmet. Tiltak funksjonshemmede Tiltak funksjonshemmede yter omsorg, opplæring og kompenserende tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. Tjenestetilbudet til den enkelte varierer etter den enkeltes funksjonsnivå. Det blir utarbeidet individuelle målsettinger og disse blir brukt som utgangspunkt for tjenesteytingen og opplæringen. Tjenesten omfatter ofte også nødvendig ledsageransvar til arbeid/aktiviteter, helse og fritidstilbud og botilbud. Omfanget av tjenester i bolig varierer fra hjelp i noen timer i døgnet til hele døgnet. Støttekontakt En støttekontakt skal bidra til at den enkelte får en meningsfull og positiv fritid. Støttekontaktordningen innebærer at barna/de unge får følge til ulike friidsaktiviteter og sosialt samvær. Støttekontakten skal motivere og legge til rette for at barna/ungdommene skal kunne delta på kultur og fritidsaktiviteter ut ifra sin interesse. Tjenesten skal også hjelpe den enkelte til å utvikle sosiale relasjoner slik at de får en meningsfull fritid og økt livskvalitet. Avlastning Avlastning kan gis til foreldre og pårørende som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i forhold til barn og unge med funksjonshemminger. Det gis også avlastning til utviklingshemmede som fortsatt bor i foreldrehjemmet. Avlastning gis for å forhindre utmatting hos foreldre og pårørende, og gjøre det mulig å delta i samfunnsaktiviteter og ha regelmessig fritid. Leksvik kommune har avlastningsbolig i Ytter-Myran. Boligen er bemannet etter behovene til det enkelte barn/ungdommen og avlastning skjer etter egen fastlagt turnus. Boligen er tilrettelagt for rullestolbrukere og har en del tekniske hjelpemidler som mobil-lift, heve og senkbart badekar m.m. Boligpersonalet følger barna til fritidsaktiviteter. I boligen er det aktivitetsutstyr som tv, video, tv-spill, musikkanlegg m.m. Avlastning kan også innebære hjemmehjelp, støttekontakt, hjemmesykepleie, barnehageplass, ledsager til ferieturer. Det er viktig at avlastningstiltaket er tilpasset den enkeltes behov og blir vellykket slik at den daglige omsorgsyters problemer ikke blir forsterket. Side231 31

232 Ny GIV Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig grep for å lykkes med dette er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Derfor ble Ny GIV lansert høsten 2010, og prosjektet pågår ut Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommeraktiviteter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag som alle har som mål å sikre at flere fullfører og består videregående opplæring. Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret - felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. 2. Oppfølgingsprosjektet bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært borte fra utdanning og arbeidsliv. 3. Overgangsprosjektet systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer og ikke mestre videregående opplæring. I tillegg til prosjektene i Ny GIV arbeides det med andre aktiviteter og tiltak i Kunnskapsdepartementet som skal bidra til å øke gjennomføringen. Eksempler på slike tiltak er arbeid med ny samfunnskontrakt for læreplasser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring, arbeidslivsfag og forsøk med ulike opplæringsmodeller som praksisbrev. NærUng og Ungt Entreprenørskap Nord - Trøndelag fylkeskommune, kommunene Leksvik og Steinkjer og næringslivet satser penger og ressurser på å bedre ung næringsutvikling. Dette er aktuelt for ungdommer fra år. Man har fått 1 mill kroner fra kommunaldepartementet til å utvikle felles næringssatsing rettet mot ungdom. Dette er et 2 årig prosjekt hvor Steinkjer Næringsselskap sammen med Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag og LIV setter fokus på ungdom og næringsutvikling. Ungt Entreprenørskap er et prosjekt med finansiell medvirkning fra Trondheimsregionen. Målet er å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet. Samarbeidsavtalen er på 2 år. Frivilligsentral Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker og organisasjoner i lokalmiljøet oppgaver løses og aktiviteter skapes på frivillig basis. BRA MAT kurs Med disse kursene ønsker man å øke folks allmennkunnskap om smarte valg i hverdagen. Kursene skal gi inspirasjon til å kunne få en varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Kursene er basert på prinsippene for endringsfokusert veiledning og skal følge Helsedirektoratets anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Formidlingen skal gjøres på en enkel og lettfattelig måte. Kurset er ikke primært for behandling og skal ikke erstatte individuell veiledning fra autorisert personell. Leksvik kommune har udannet 3 kursholdere og kursområdet er hele Fosen. Målgruppen er personer som ønsker å endre kostvaner og personer som trenger å endre levevaner for å forebygge sykdom elle leve bedre med diagnoser de allerede har fått. Pr. i dag henvises personer av sin fastlege eller annet helsepersonell til kursene. Det kan være Side232 32

233 enkeltpersoner eller at kursene settes sammen av for eksempel familier med barn eller kommende foreldre Ønskede tiltak satsningsområder Dette er tiltak som ikke er vedtatt men som er ønsket fra de faglige enhetene og frivillige lag og organisasjoner. Konkrete mål/tiltak Tidsperiode Ansvar Tverrfaglig team, punkt 3.2, 7.4 og vedlegg Start 2012 Adm. Leksvik kommune Psykolog, punkt 8.2 Start 2013 Adm. Leksvik kommune Familieterapeut, punkt 8.2 Start 2013 Adm. Leksvik kommune Miljøterapeut, punkt 8.2 Start 2013 Adm. Leksvik kommune Ruskompetanse, punkt 8.2 Start 2013 Adm. Leksvik kommune Helserom i skolene, punkt 7.4 Start 2013 Adm.Leksvik kommune/skolene MOT, punkt 10.2 Start 2013 Adm. Leksvik kommune Barn- og unges representant i kommunen, punkt 10.2 Kurstilbud til frivillige lag og organisasjoner, punkt 10.2 Start 2012 Start 2013 Adm. Leksvik kommune Adm, Leksvik kommune/leksvik frivilligsentral 33 Side233

234 MOT Leksvik kommune har tidligere vurdert å bli en MOT kommune, man valgte den gang å bruke Olweus i grunnskolene. Lokalsamfunn med MOT er en helhetsmodell som forankres hos toppledelsen i kommunen. MOTs primærmålgruppe er ungdom i alderen år. MOT tilbyr kommuner og enkelt - skoler i storbyene, et helhetlig konsept gjennom Lokalsamfunn med MOT - avtale. MOTs hovedmålsetting er å utvikle robuste ungdommer som tror på egne krefter og tar bevisste valg, og skape varme og trygge miljø der ungdom gjør hverandre verdifulle og forskjeller aksepteres. Styrken med MOT - arbeidet er at det ikke er et antiprosjekt, men en helhetsmodell som har en positiv tilnærming til ungdom. Dette gjør at ungdom tar eierskap på, identifiserer seg med MOT og oppfatter arbeidet som positiv veiledning. MOT - arbeidet virker forebyggende på mobbing og gir styrket læringsorientering og god psykisk helse. I tillegg har MOT en forebyggende effekt på rusmisbruk og ungdomskriminalitet. Dette er grundig dokumentert gjennom evalueringsrapportene utført av PROBA samfunnsanalyse og kompendiet Organisasjonen MOT under lupen av Edvard Befring og Bjørg-Elin Moen. Barn- og unges representant I kommuneplanen til Leksvik for perioden står det skrevet at oppslutningen om lokalpolitikken kan best sikres gjennom at folk opplever reel medbestemmelse og at dagens ungdom er den viktigste målgruppen for å sikre slik deltakelse i framtida. I plan og bygningsloven står det skrevet i 3 3; kommunestyret skal sørg for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Det står også skrevet at i 5-1 at kommunen har et særskilt ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Kurs til frivillige lag og organisasjoner Kurs kan arrangeres av lagene selv eller i samarbeid med kommunen ev. Leksvik Frivilligsentral. Dette kan være aktivitetslederkurs, trenerkurs, førstehjelpskurs. Side234 34

235 10.3 Aktivitetstilbud I Leksvik kommune finnes det et utall aktivitetstilbud, og dette er et flott og helt nødvendig supplement til kommunens arbeid rettet mot barn og unge. Her følger er oversikt over det kommunale aktivitetstilbudet samt noen av de frivillige lagene med kontaktinformasjon. Vi anbefaler alle å gå inn på hjemmesidene til de forskjellige lag og organisasjoner for å hente mer informasjon. Tilbud Hvor Ansvar Leksvik folkebibliotek, punkt 10.3 Leksvik kulturskole, punkt 10.3 Fritidsklubber, punkt 10.3 Leksvik og Stranda menigheter Div. trosopplæringstiltak for ulike alderstrinn, babysang, barnelag, søndagsskole, Leksvik kommunehus og Vanvikan skole Leksvik kommune Kåken i Leksvik og Bomba i Vanvikan Leksvik og Stranda (under tjenestilbud Leksvik) Tlf: Mail: post@leksvik.kommune.no (under tjenesteilbud Leksvik) Tlf: Mail: post@leksvik.kommune.no (under tjenesteilbud Leksvik) Tlf: Mail: post@leksvik.kommune.no (under kultur og fritidstilbud) Tlf: Mail: Side235 35

236 barnekor, konfirmantarbeid, rusfritt fredagstilbud for ungdom Leksvik Idrettslag Allidrett, friidrett, ski, håndball, fotball, innebandy, orientering og svømming Vanvikan Idrettslag Allidrett, ski, turorientering, fotball Vanvikanhallen: Fotballhall, løpebane, flerbrukshall, squash, klatrevegg, styrkerom Leksvik Badmintonklubb Breddetilbud rettet mot hele familien Hindrum Skilag Allidrett, trening og merketaking i friidrett, skikaruesell, treningsrom på Revelltun Leksvik Vanvikan Hallene i Leksvik og Vanvikan Hindrum menighet@leksvik.kirken.no Mail: leder@leksvikil.no Vanvikanhallen: post@vanvikanhallen.no Solveig Sæther Grandehagen alpin Leksvik Frode J. Hammervold Leksvik Jeger og Fisk Luftgeværskyting, leirduebane, utlån av båter Leksvik (velg lokallag) Biblioteket Biblioteket er en lavterskel - institusjon. Det settes ingen krav om noe tilhørighet, kvalifikasjon, etnisitet, utdannelse, alder eller lignende. Det betyr at barn, nærmest fra fødselen av, behandles som fullverdige medlemmer av samfunnet med tilsvarende rettigheter. Dessuten får barn og unge muligheter til å treffe andre samfunnsmedlemmer som de ellers ikke ville ha truffet andre steder. Nærmest alle barn lar seg begeistre av lesemestringen og bokverden. På biblioteket mer enn noe annet sted, gis det tid og anledning til barn og foreldre, til å dyrke denne begeistringen. Veiledning tilpasset hvert lille individ, eller fortvilet ungdom, settes hele tiden i fokus. Alle medarbeidere er lært opp til å passe på aldersgrenser og intellektuelle grenser hos barn og unge. Barna skal ikke få tilgang til upassende litteratur, film eller internettspill. Side236 36

237 Fokus på de minste: 1) For å minske avstanden mellom bibliotek og kommunale barnehager i Leksvik, er det opprettet 2 velfungerende barnehagebibliotek. De gir tilgang til bøker for både barn og foreldre i en travel hverdag. 2) I samarbeid med helsesøster, får barn over 4 år en bokgave når de besøker biblioteket. 3) Alle i 1. klassetrinn får en gave når de henter sitt første lånekort. Fokus på skolebarn: 1) Folkebiblioteket og skolebibliotekene har utviklet et tett samarbeid, som bl.a. frigjør skolebibliotekarene fra administrative oppgaver og gir dem mulighet til å arbeide mer med leseprosjekter. 2) Unge i ungdomsskolen er i mindretall på folkebiblioteket, unntatt i arbeidssammenheng i skoletiden. Biblioteket gir dem ubegrenset tid med veiledning som ofte er mangelvare i mange sammenheng. 3) Biblioteket tar sin oppdrager rolle alvorlig. Biblioteket er et fritt sted, men har sine regler som skal respekteres. Diverse prosjekt med barn og unge i fokus: 1) Rettet direkte mot barn; Operasjon leselue for 3. klassetrinn. 2) Rettet mot foreldre; Hvert år møter biblioteksjefen i foreldremøter i småtrinnene og i barnehage for å motivere foreldrene til å lese for barna. 3) Rettet mot personalet i biblioteket: Forbedre seg som veileder, pedagog og sosionom. Leksvik kulturskole Målsetting for Leksvik kulturskole gi tilbud om undervisning i estetiske fag for barn, unge og voksne utvikle kreative utviklingsmuligheter i samarbeid med grunnskolen samarbeide med lag og organisasjoner om en positiv utvikling av det lokale kulturlivet Kulturskolens tilbud er innen musikk, dans, teater og kunstfag. Innenfor musikk betyr dette opplæring i sang, klassisk piano, brukspiano, keyboard, klassisk gitar, elgitar, elbass, fiolin, messinginstrumenter og trommer. Det gis tilbud om ulike typer dans som moderne dans, hiphop, jazzdans og ballett. Teatertilbudet kjøres mest som prosjekter fram mot større forestillinger. Kunstfaget har et eget verksted i Vanvikan, her tilbys animasjon, tegning, maling, trykk, skulptur og kulissearbeid. De fleste tilbudene passer for barn fra og med 3. klasse. For 6- og 7 åringer tilbys det teaterog danselek. Kulturskolen gir som hovedregel ukentlig opplæring gjennom skoleåret, men noen tilbud kan gå som prosjekter over kortere tidsrom. I løpet av skoleåret oppfordres alle elever til å opptre 1-2 ganger. Undervisninger skjer mest på ettermiddagstid på følgende steder: Testmann Minne skole, Vanvikan skole, Leksvik Kultursal og Vanvikan Samfunnshus. Det er viktig for kulturskolen at man lar samtlige elever få delta på felles samspill, konserter og tverrfaglige prosjekter i løpet av skoleåret. Kommunestyret bestemmer skolepengesatsen hvert år. Pr er full pris for alle tilbud kr. 2650,- Det gis søskenmoderasjon. Hovedopptaket skjer om våren etter søknadsfristens utløp 1. mai. Side237 37

238 Klubb Kåken og Bomba Leksvik kommune har to ungdomsklubber i Leksvik, en i Leksvik sentrum med navnet Kåken og en i Vanvikan sentrum med navnet Bomba. Klubbene er åpne fire kvelder pr. mnd. To kvelder pr. mnd i Leksvik og to kvelder pr. mnd i Vanvikan. Åpningstidene er fra kl og aldersgrensene er år. Hver klubb har et eget styre. Deltagerne her er ungdommer som frivillig ønsker å bidra til at klubbene er hyggelige og trygge steder å være. Aktivitetene på klubbene er air hockey, fotballspill, biljard, kortspill, dansing, data, film og ikke minst det å være sosiale sammen. Uteaktiviteter på sommeren er grilling, freesbee og basse. Dersom ungdommene ønsker det, så kan man også lage og selge vaffel, pizza og pølser. Det er enkel kiosksalg på klubbene. Side238 38

239 Vedlegg HUNT Utviklingen av lokale helseprofiler er basert på datamateriale fra Ung-HUNT 1 ( ), Ung-HUNT 3 ( ) og HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Her har man sett på blant annet livskvalitet, psykisk helse, helsefremmende faktorer, risikofaktorer og kommunebarometer (levekårsfaktorer). Livskvalitet HUNT 3 viser at ca. 60 % av menn og kvinner i alderen er meget eller svært tilfreds med tilværelsen i Leksvik. Dette er høyere enn gjennomsnittsprosenten i Nord-Trøndelag. Når det gjelder helsefremmende faktorer som friluftsliv, trening/idrett og kunstutstilling/museum, viser datamateriellet at menn og kvinner i Leksvik ligger langt nede på fylkeslisten over de som deltar på dette. Vi klatrer litt på listen når det gjelder aktiviteten dans. Når det gjelder geografiske forskjeller i fysisk aktivitet blant ungdom år, viser Ung- HUNT 1 og Ung-HUNT 2 at vi har en fin utvikling når det gjelder fysisk aktivitet hos unge i Leksvik. Tallet har steget fra 28 % til 43 %. Psykisk helse Når det gjelder spørsmålet om man har følt seg nervøs og urolig de siste 14 dager, viser HUNT 3 at Leksvik har et forholdsvis høyt tall på over 6 %. Ikke ulikt prosenttallet fra HUNT 2. Fylket for øvrig hadde en variasjon fra 3,4 til 9,0 %. Når det gjelder deprimerte siste 14 dager, viser det derimot en økning i prosent fra HUNT 1 til HUNT 3. Leksvik med over 5 %, ligger over snittet på HUNT 3 med variasjon fra 2,9 til 7,4 %. Risikofaktorer Røyking Når det gjelder røyking er det en nedgang i hele fylket når det gjelder dagligrøykere blant voksne fra HUNT 1 til HUNT 3. Ved Ung-HUNT 3 er det % ungdomsskoleelever i Leksvik som har prøvd å røyke i alderen 13 t.o.m. 15 år. Her varier prosentandelen fra 21,7 til 40 % i fylket. Man kan også her se at det er nedgang i nesten hele fylket i antallet unge fra år som røyker daglig fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 3. Når det gjelder snus er det et stort sprang fra ca. 5 % til over 20 % for jenter år fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 3. Hos guttene i samme alder er spranget fra ca. 26 % til ca. 34 %. Narkotika/alkohol Side239 39

240 Så mange som ca av ungdommen i Leksvik har venner som har prøvd narkotika. Vi har kun datamateriell fra Ung-HUNT 3 når det gjelder alkoholvaner blant elever fra ungdomsskolen og videregående skole. Antallet ungdommer som har prøvd å drikke alkohol, viser en nedgang fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 3 i alderen år. Både jenter og gutter venter med å drikke seg beruset. 15 % av ungdommene i Leksvik drikker hver 14 dag eller oftere. Det er kun en kommune i Nord-Trøndelag som har en høyere prosentandel og gjennomsnittet i fylket er på 8 %. Gjennomsnittlig debutalder for de som drikker alkohol i Leksvik er 12,7 år. I fylket er gjennomsnitten på 13,7 år. Leksvik har den laveste debutalderen i hele fylket. Ungdomsskoleelever i Leksvik drikker 3,9 liter ren alkohol pr. år. Snittet i fylket er på ca. 2,51 liter. 54,6 % har sett foreldrene beruset. 40,9 % av elevene i videregående skole i Leksvik, sier at de drikker hver 14 dag eller oftere. Gjennomsnittet i fylket er på 33,8 %. Antall liter ren alkohol som konsumeres i denne aldersgruppen er 5,1 liter mens det på fylket er 5,21 liter. 78,3 % av ungdommene har sett foreldrene beruset. Jenter drikker mer ved Ung-HUNT 3 enn ved Ung-HUNT 1.19 åringene drikker ca. 6,1 liter ren alkohol i året. Guttene drikker mest ved 18 års alderen, over 7 liter ren alkohol i året. Vinforbruk blant kvinner i Leksvik viser at kvinner drikker mer vin ved HUNT 3 enn ved HUNT 2 og kvinner i år drikker mest. Vinforbruket blant menn viser også at de drikker mer ved HUNT 3 enn ved HUNT 2. Menn i alderen drikker mest. Når det gjelder økende alkoholforbruk blant voksne kvinner, med risiko for alkoholisme er faren størst i aldersgruppen år og år (HUNT 3). Hos menn er den størst i aldersgruppen år. Overvekt og diabetes HUNT 3 viser at 2 av 3 er overvektige i Leksvik og at 1 av 4 har fedme. Når det gjelder fedme er det et stort sprang fra HUNT 2 til HUNT 3 i alderen år både hos menn og kvinner. 1 av 20 er ekstremt fete og da spesielt i alderen år hos begge kjønnene. Kommunebarometeret Leksvik har flere lange sykemeldinger i Tallet er større enn i fylket og landet forøvrig. I 2007 er Leksvik på landsgjennomsnittet når det gjelder antall personer som ikke har utdannelse over grunnskole. Dette er bedre enn gjennomsnittet i fylket. Et høyt antall barn ble i 2006 født med lav fødselsvekt i Leksvik kommune. Vi har et høyere antall barnevernssaker i 2008 enn fylket og landet forøvrig. Antallet lovbrudd i Leksvik i 2008, ligger under fylket og landet. Vi hadde et lavt antall sosialsaker i Leksvik kommune ligger i 2006 under fylket og landet med hensyn til inntektsnivå i kommunene. Fortløpende Premis Side240 40

241 Premis er et utviklingsprogram for lokalt rusforebyggende arbeid, og dette var opprinnelig en del av folkehelseplanen som fylkestinget i Nord Trøndelag vedtok i Da fikk Kompetansesenter rus Midt Norge oppdraget med å gjennomføre dette programmet i kommunene, og Steinkjer kommune sammen med Leksvik/Mosvik var de første kommune i fylket som fikk tilbud om å delta i prosjektet. Vi startet i 2006 og perioden gikk over 3 år, ut året i Overordna mål for Premis: - Redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet Konkrete mål for Premis: - Redusere totalforbruket av alkohol - Heve debutalderen for alkohol - Redusere bruk av narkotika Arbeidet startet med at det ble dannet ei arbeidsgruppe, denne var bredt sammensatt, med deltagere fra grunnskolene, videregående skole, barnevernet, helsestasjonen, og med daværende fagansvarlig i sosialtjenesten som koordinator for arbeidet. Vi fikk under hele prosjektperioden tett oppfølging av rådgiver i Kompetansesenteret. Vi ble også tett fulgt opp av Trøndelag forskning og utvikling, som hadde oppdraget med både følgeevaluering og sluttevaluering. I Premis ble vi først utfordret på å gå gjennom hva kommunen hadde av forebyggende program/tiltak, og ev rydde i disse. Vi måtte også finne ut hvor skoen trykket for vår del. I den forbindelse gjennomførte vi en stor spørreundersøkelse hvor alle ungdommene f.o.m. 7 kl. t.o.m. siste året på videregående deltok. Av resultatene vi fikk, så vi at vi hadde en veldig lav debutalder i forhold til å drikke alkohol, 13,2 år, og at det var relativt mange ungdommer som fikk servert alkohol hjemme eller fikk sendt med på fest. Vi gjennomførte også temakvelder ved alle tre ungdomsskolene, hvor både elever og foreldre bidro med tanker og ideer for hvordan vi i Leksvik skulle kunne nå målene for Premis. Her ble bl.a. det med rusfrie møtesteder, ungdomsklubber o.l. sterkt trukket frem. I Premis ble vi presentert for en rekke ulike tiltak/rusforebyggende program, og vi valgte to av dem, Kjærlighet og grenser og Flippover metoden. Kjærlighet og grenser er et program for både foreldre og ungdom (vi har valgt å bruke det i 7.kl). Forskning har vist at det å styrke familier i forhold til kommunikasjon, omsorg og grensesetting er viktig i forhold til å forebygge rusproblemer. Flere ansatte i kommunen er utdannet instruktører i dette programmet, og vi har holdt dette kurset hvert år siden Det er en unik måte å nå foreldrene på, og vi får mange gode tilbakemeldinger. Kjærlighet og grenser er nå også innlemmet i handlingsplanen i kommunens ruspolitiske handlingsplan. Flippover metoden er en metode på å jobbe tett opp mot ungdommer og nettverket deres i forhold til de som er på veg ut i en karriere med rus/kriminalitet. Preges av rask innsats og samarbeid mellom de nødvendige instansene. Ansatte i kommunen har fått opplæring i denne metoden også, og enkelt momenter av metoden blir brukt jevnlig også nå. Premis perioden var viktig for Leksvik kommune i forhold til økt fokus på rusforebyggende arbeid. Vi fikk tilført midler som i stor grad har blitt brukt til kompetanseheving for mange Side241 41

242 ansatte i kommunen. Vi har i ettertid hatt mye bedre tverrfaglig samarbeid på dette feltet, og har hatt stor nytte av det. Tverrfaglig team Målet til et tverrfaglig team er å styrke arbeidet med å skape likeverdige, trygge og utviklende oppvekstforhold for barn og unge i Leksvik. Teamet har også som mål å arbeide med å etablere gode rutiner for samhandling på tvers av tjenesteområdene, skaffe oversikt over utviklingstrekk i barne- og ungdomsgruppen, påse at enhetene har gode rutiner og verktøy for at barn, unge og familier i risikogrupper identifiseres og at det blir gitt rask, riktig og helhetlig hjelp. Arbeidet skal være helhetlig. Teamet kan være organisert ved at rådmannen utpeker leder som rapporterer direkte til rådmannen. Teamets medlemmer har møteplikt og det blir skrevet møtereferat med kopi til rådmannen. Arbeidsoppgavene til teamet er å sørge for at man har gode rutiner for å oppdage barn og unge samt familier som er utsatt for belastninger eller i risiko for å utvikle vansker. Sørge for et godt samarbeid mellom de ulike tjenestene og påse at man benytter gode og pålitelige verktøy for å oppdage barn i risikosonen. Teamet vil anbefale gode og virksomme tiltak til hjelp i arbeidet med barn og unge og deres familier samt anbefale og oppfordre til kompetanseutvikling og kompetansespredning. Teamet kan også arbeide med å påse at kommunen har gode og tjenelige rutiner for mottak og oppfølging av tilflyttede til kommunen. Side242 42

243 LEKSVIK KOMMUNE HØRINGSUTTALELSER BARNE OG UNGDOMSPLAN Fra NAV har vi følgende: NAV synes i det hele at det er en god plan, som gir et helhetlig bilde av barn og unges situasjon og utfordringer i Leksvik kommune. Vi håper at denne planen vil bidra til at det positive arbeidet i forhold til forebyggebyggende arbeid i kommune vil fortsette. Vi har et konkret innspill, s. 10, pkt Videregående skole I forhold til at det ellers i planen er pekt på tall og utfordringer i Leksvik, står det her om ungdommer som faller utenfor. Hvis det skal stå slik, må det påpekes at dette er tall på landsbasis, ellers må tallene justeres ned til Leksvik- tall! Hilsen Merethe og Trine Side243

244 Veronica Moan Myran Leksvik Kommune Dato: 18. september 2012 Barne- og ungdomsplan i Leksvik kommune Vi viser til brev angående høring av barne- og ungdomsplan. Vanvik il er ikke nevnt i den planen som er utsendt på høring. Vår tilbakemelding på aktivitetstilbud i Vanvik il sin regi, har beklageligvis ikke kommet frem. Den trodde vi var oversendt på e-post 28. mai, men den er tydeligvis ikke mottatt. Vanvik il har en rekke aktiviteter rettet mot barn og unge som vi ønsker må bli med i den endelige planen. Generelt allidrett ski karusellrenn turorientering fotball Årlige faste arrangement: Storhaugrennet, turrenn på ski Fjølvikbotn rundt, terrengløp Skavelmyra cup, grendacup i fotball Fotballskole Vanvikanhallen er en ny flerbrukshall som ble åpnet i august Her er det muligheter for masse aktiviteter: kunstgressbane for fotball løpebane håndball volleyball basketball badminton squash klatrevegg styrkerom/spinning For øvrig vil vi vise til vår hjemmeside: for oppdatert aktivitetstilbud, og informasjon for bruk av Vanvikanhallen. Med hilsen Vanvik il Odd Arne Hermstad Leder VIL Side244

245 Møtebok i Samarbeidsutvalget ved Testmann Minne skole. Møte torsdag 18. september Disse møtte: Veronica Moan Myran, Eirik Hovstein, Nina Stenkjær, Sølvi Sørli, Øystein Bjørvik og Arve Vennes. Lisbeth Klefstad og Erlend Kruksve hadde meldt forfall. Varamedl. kunne ikke møte. Veronica Moan Myran ledet møtet. Arve Vennes var sekretær. Ingen merknader til innkalling og sakliste. Sak 14/12 Barne- og ungdomsplan - høring. Vedtak: SU støtter følgende uttalelse fra FAU: -dekkende innhold -viktig at den blir brukt -viktig med samordning -viktig med revisjon -hva er planen for å sette planen ut i livet? SU ønsker mer konkrete tiltak for oppfølging av planen. Enstemmig vedtatt. Arve Vennes sekretær Side245

246 Hei, som foreldrerepresentant i samarbeidsutvalget for Borgly Barnehage har jeg fått i oppgave å lese gjennom Barne- og ungdomsplanen for Leksvik kommune. Interessant lesning! Som småbarnsforelder og ansvarlig for allidrett for barn i alderen 4-10 år i Hindrum Skilag for første gang i år støtter jeg meg til kommentaren fra Hindrum skilag: "Skillaget savner en del oversikt over kurstilbud til de frivillige lederne med aktivitetspåfyll. Slike kurs bør holdes i kommunen og være et tilbud til alle frivillige medhjelpere i ulike lag og foreninger." Jeg personlig savner kompetanse i forhold til å skulle 'trene' barn, men tenker også at det er viktig at ALLE frivillige aktivitetsledere for barneaktiviteter i Leksvik kommune fikk tilbud om et aktivitetslederkurs. Kurset trenger ikke å avgrenses kun til idrettsaktiviteter, også ledere for aktiviteter som speider'n eller andre foreninger etc. kan være interessert i et slikt kurs. I mange idrettslag er det et minstekrav at aktivitetsledere skal ha gjennomgått et aktivitetslederkurs... Det synes jeg også det kunne være i Leksvik kommune for å sørge for at de aktiviteter barna tilbys har en viss kvalitet. Synes også at det hadde vært positivt om det i et slikt kurs blir gitt informasjon om førstehjelp, eller evt. at et eget førstehjelpskurs med fokus på barn kan tilbys... Jeg tror at mange frivillige medhjelpere/aktivitetsledere (ofte foreldre av barna) ikke tenker over at man faktisk har forpliktelser som følger med det å være lagleder eller trener. Lykke til i det videre arbeidet! mvh. -- -Linda Tømmerdal- Side246

247 Hei! Denne barne- og ungdomsplanen har gått på rundgang i styret til Leksvik Helselag. Det er et meget omfattende og solid arbeid som er lagt ned i denne planen, og med en arbeidsgruppe som innehar stor kompetanse fra sine etater. Vi har derfor ingen bemerkninger eller tilføyelser til denne rapporten. Dette blir et meget nyttig arbeidsverktøy. Lykke til! Mvh Nasjonalforeningen Leksvik Helselag Inger Rosvoldaune Side247

248 Hei Da har vi gått igjennom forslaget til Barne- og Ungdomsplan på de forskjellige trinnene på skolen, og har følgende uttalelser: Grunnskole utvikling og utfordringer (side 9) Avsnittet På 1.-4.klassetrinn..og tester behov for videre oppfølging Slettes Følgende punkter bør komme inn: - For foreldre i første klasse arrangeres foreldrekurs hvor for eksempel grensesetting, felles holdninger til leggetider, oppfølging av lekser osv. er tema. Skolen er ansvarlig for at dette blir gjennomført. - Skolen satser stort på leseopplæring og har en person i utdanning som leseveileder. Det kjøres lesekurs for elever med lav lesehastighet og høy feillesingsprosent. I tillegg kjøres intensiv lesestimulering for 1.-4.klasse. - Skolene er i tidsrommet med i et satsningsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet Vurdering for Læring som skal videreutdanne alle lærere innenfor vurderingsfeltet. Målet for satsingen er å øke motivasjon og lærelyst hos elevene. Foreldrene skal trekkes inn i prosjektet etter hvert, og skal etter hvert bli en viktig støttespiller for skolene i dette arbeidet. - Gode skoler og god undervisning er viktig. For å klare dette trengs motiverte elever, lokaliteter som stimulerer til god læring og midler til å gjennomføre motiverende og god undervisning. For å klare dette ønsker Testmann å vektlegge følgende i nær framtid: o Ny kjøkkenavdeling med kantine hvor elevene kan ha tilgang til næringsrik mat o Flere grupperom og nok ressurser til at elever med psykososiale problemer og fagvansker slipper å bli plassert på samme gruppe o Opprette alternative læringsarenaer o Bedre nettilgangen o PC til alle elevene på ungdomstrinnet o Uteområder som legges til rette for aktiv lek - Det må arbeides aktivt på mange områder slik at elevene beveger seg selv til og fra skolen på egen hånd. På den måten slipper skolen å bruke verdifull undervisningstid til Fysak Andre ting - Angående ruskompetanse: Mer konkrete tiltak ønskes. Hvem er ansvarlig? - Leksvik kommune MOT-kommune: Hvorfor bli MOT-skole når Testmann Minne skole har brukt Olweus programmet over mange år? Mot koster penger, mens Olweus ikke gjør det. Olweus kan videreutvikles mye om ønskelig. Side248

249 Angående punkt 10.3 Aktivitetstilbud TILBUD HVOR ANSVAR Barneforeninger Rønningen og Grande Menighetsrådet. Norsk Luthersk Misjonssamband Barne- og ungdomskoret YES Leksvik Leksvik menighetsråd Slalom/skileik Grandehage Grandehagen alpin Friluftsliv, jakt og fiske Leksvik Leksvik jeger og fisk U Barnegrupper fra 4 år Leksvik Menighetsrådet Dette er det som kom fram fra hovedtrinna på Testmann Minne skole. Det er ikke sendt over noe fra FAU og SU enda, men det vil Arve Vennes sende over i løpet av uka. Håper det er greit. Med vennlig hilsen Laila H.Bragstad Testmann Minne skole Side249

250 Hei Veronica! Siden jeg ikke er helt sikker på om referat fra FAU-møtet er sendt til deg så sender jeg FAUs kommentarer på barne- og ungdomsplanen. Sak 20/12 Barne- og ungdomsplan - høring. Vedtak: FAU sier følgende om planen: -dekkende innhold -viktig at den blir brukt -viktig med samordning -viktig med revisjon -hva er planen for å sette planen ut i livet? Enstemmig vedtatt. Mvh -Eirik Hovstein- Side250

251 Takk for høringsutkastet. Jeg har fått det til gjennomlesning som foreldrerepresentant i Borgly barnehage. Planen er spennende lesning som gir innblikk i arbeidshverdagen til kommunale instanser som jobber med barn og unge i kommunen.. Som kommunedelplan med en bredere målgruppe synes jeg den bør den omstruktureres litt og gjøres lettere tilgjengelig for målgruppen. To steder er målgruppen nevnt: Punkt 2.2 Målgruppe for bruk av planen og punkt 5.0 Målgruppe (litt avvik mellom de to?). Jeg oppfatter planen nå handler om målgruppen for tiltakene (intervenering ved problemer), selv om jeg ønsker å tro at barn, unge osv. er egentlig er målgruppen for lesning og aktiv bruk av planen. Som sagt er det interessant å lese om arbeidet som gjøres i dag, og det er skummel lesning for en småbarnsmor. Det står tydeligvis veldig dårlig til i kommunen. Det er mange utfordringer og problemer knyttet til arenaer for samarbeid og ressurser. Kommunen har større problemer enn andre tilsvarende kommuner. Det er dette vi må jobber for å snu! I omgang med barn og unge (og voksne for den del) rådes vi til å fokusere på det positive og trekke det frem. Hva er bra og hva fungerer? Hva ønsker vi å få til? Det synes jeg må få komme tydeligere frem i planen. Forordet slår an tonen fint, men under punktet med innledning dykkes det raskt ned i problemene. Første del kan f.eks. handle om hvorfor det er bra å vokse opp i kommunen, hvorfor vi som har omsorg for barn og unge velger å bo her. For oss personlig handler det om tilgang på natur i umiddelbar nærhet til boligområdene (skog, fjære, fjell), god barnehagedekning (?), relativt godt tilbud innen fritidstilbud, hyggelig bomiljø og oversiktlig naboskap. Her er det sikkert mange som kan supplere. Deretter ville det for meg vært nyttig å lese videre i planen om de ulike etater og institusjoner ble presentert samlet status, funksjon, hverdag og utfordringer, gjerne også litt visjon. Det er nå skilt på status og utfordring i ulike kapittel, hver etat behandles på flere steder. Det blir for meg litt vanskelig å fine frem om jeg er interessert i f.eks bare barnehager eller barnevern. Brukerne er jo gjerne involvert i en eller et par etater av gangen, da er enkelt om all informasjon er samlet. Det er tydelig at mer samarbeid er et stort ønske, det kan gjerne trekkes sammen i et kapittel, og skriv gjerne generelt om det, del det kanskje ikke opp i etater og institusjoner. Siden samarbeidet ikke fungerer helt optimalt i dag, er det kanskje nyttig å beskrive hvordan det bør fungere og hva som skal til for å komme dit. En del fungerer helt sikkert bra i dag; fortell om det også. Alt dette står jo der også i dag, men jeg synes det er fragmentert. En del program og prosjekt som er satt i gang blir beskrevet under punkt 10, for meg var det kke alltid så lett å gripe fatt i hva de faktisk innebærer; vær gjerne enda mer konkret, for dette er interessant. Og ta gjerne et skritt tilbake og si noe om disse statlige og interkommunale prosjektene; hva tilfører de og hvilken strategi har kommunen når det gjelder deltakelse? Side251

252 Som relativt ny i kommunen og småbarnsmor var delen om det frivillige tilbudet særlig interessant lesning. Synd man ikke har fått med alle. Jeg forstår at ansvaret for beskrivelse av aktiviteten er lagt på den enkelte organisasjon, men oversikten har stor verdi om den kan kompletteres. Purr på og skriv eventuelt enkel info om man ikke får svar. Her hadde det vært særlig nyttig med kontaktinfo også, gjerne trukket ut i et vedlegg eller en faktaboks. Mange av fritidsaktivitetene koster penger og det kan være vanskelig for noen å sende barna på det de ønsker å være med på. Kanskje det kunne nevnes og problematiseres. Hva kan man eventuelt gjøre med det? Er det i såfall en sak for NAV eller kan kommunen ha midler/metoder for å avhjelpe de ungene det gjelder? Planen kan gjerne få flere bilder/illustrasjoner f.eks av de som jobber i kommunen, lokaler og viktige steder for barn og unge skole, idrettshall, barnehage, lekeplasser (om man synes det er vanskelig å sette inn bilder av barn og unge). Dette her dere sikkert en plan for, men jeg nevner det for sikkerhetsskyld. Jeg sitter med inntrykket at planen er noe intern for og av fagpersoner. Kan hende er det det den skal være? Men om den skal være mer generell for innbyggerne synes jeg noen av punktene går for raskt inn i problem og løsning; f.eks reagerte jeg på et punkt (2.2.2) hvor man skriver at foreldre med barn som ikke er i barnehagen må oppfordres til å sende dem dit fordi det er det beste for barna. Det er det jo mange meninger om og en diskusjon med mange nyanser. Det er vel stor enighet om at det er udelt bra fra f.eks. treåsalderen, men for ettåringene er vel ikke det nødvendigvis slik? Enten bør punktet utdypes eller tas ut. Ønskede tiltak punkt 10.2: Er dette tiltak man ønsker seg eller som er vedtatt? Litt uklart i og med at det er angitt tidsperiode med oppstart. Det hadde det vært bra med adresselister og ordliste over faguttrykk. Lykke til med ferdigstillelsen! Vennlig hilsen Sigrid Gilleberg, Vanvikan Side252

253 Hei Veronica Samarbeidsutvalget i Leksvik barnehage har uttalt at de synes planen er god og har ikke noe å bemerke. Vh Randi Bliksås Side253

254 Høringssvar vedr. Barne- og ungdomsplan Leksvik Kommune Gjelder høringsinstans: Foreldreutvalget ved Steinvegen Barnehage Leksvik I foreldreutvalget er alle enige om at planen er meget informativ og et fyldig dokument. Vi syns den skaper en oversikt og bevisstgjøring i forhold til de ulike tjenesteyterne i Leksvik Kommune. Den skal brukes som et arbeidsverktøy for å møte de ulike utfordringene i Leksvik Kommune, og i den sammenheng vil vi påpeke viktigheten av at den vil bli brukt som et levende dokument og ikke gjemmes bort etter at den er blitt behandlet i kommunestyret. Det er viktig den brukes både i forhold til å være et redskap til å informere, samt at de ulike aktørene bruker den til aktivt å jobbe med de formulerte målene. Vi syns planen med en fordel skulle blitt delt ut til alle innflyttere til bygda, samt at alle førstegangs foreldre skulle fått den utlevert. Den er et godt hjelpemiddel for å få innsyn i hvilke tjenester og aktivitetstilbud som finnes i kommunen. I.o.m. at vi er høringsinstans for en av barnehagene i kommunen, har vi diskutert at det mangler en oversikt over de ulike barnehagene i kommunen og evt. hvordan de konkret arbeider ifht til å nå de mål formulert i planen. Hvem har ansvaret for at planen skal nå ut til alle? Vil den for eksempel bli fanget opp dersom den ligger som en lenke på kommunens hjemmeside? Vårt forslag er at helsestasjonen som skal ha en førstekontakt med alle barn i kommunen, hadde fått ansvar for å formidle denne planen ut til brukerne. Planen er utelukkende veldig stor, og selv om det skisseres ulike utfordringer de forskjellige tjenesteyterne har, kunne det kanskje med fordel vært kartlagt i enda større grad hvordan tjenestene fungerer per i dag og konkret hvilke mål og delmål det skal jobbes aktivt med i perioden fremover. Vi syns det er bra og viktig at bl.a. tverrfaglig samarbeid har fokus i planen, og at arbeidet med planen kanskje kan skape en arena for å diskutere og frembringe løsninger for hvordan det tverrfaglige samarbeidet mellom de ulike aktørene kan bli bedre i fremtiden. Det blir ytret ønske om at Leksvik Kommune skulle hatt en bedre, oppdatert og samkjørt oversikt over de ulike aktivitetstilbud som finnes i kommunen og når de ulike aktivitetene foregår. Dette for at det som foreldre skal bli enklere å finne ut når, hvor og hva som skjer i kommunen. Vi ser det er lagt mye arbeid i å lage denne planen og at det har resultert i et godt belyst dokument. Dersom planen blir brukt aktivt som redskap i arbeidet årene fremover og evalueringer blir gjennomført som beskrevet, er vi positive til dokumentet. Det er bra med en barne- og ungdomsplan som viser at Leksvik Kommune satser på barna våre med fokus på å skape gode rammer for barn og unges utvikling, læring og livskvalitet. Hilsen foreldreutvalget ved Steinvegen Barnehage Side254

255 Vanvikan barnehage 7125 Vanvikan Leksvik kommune Avdeling Oppvekst og familie v/ Øystein Nordmeland 7120 LEKSVIK. Uttalelse angående høring av Leksvik kommunes barne-og ungdomsplan Barne-og ungdomsplanen har vært på høring hos personalet og i Samarbeidsutvalget i Vanvikan barnehage. På møte i Samarbeidsutvalget i barnehagen kom følgende merknader: Stort sett en oversiktlig og grei plan når det gjelder tilbudet til barn og unge i Leksvik kommune. Det hadde vært en styrke for planen om alle tilbud for barn og unge hadde blitt omtalt, slik som Speideren, Vanvik IL, Vanvikanhallen med alle tilbud som finnes der og Klatrestien Munken under Hindrum Skilag. For planen sin del burde spørsmålene til de frivillige lagene bli purret på og nevnt. Tilbudene som finnes kan nevnes selv om de ikke har svart. Det er viktig at hele personalet på skoler, barnehager og SFO blir kurset i tidlig intervensjon. Tiltak bør settes i gang tidligst mulig, og det bør være lavere terskler for å sette i gang tiltak. Med vennlig hilsen Turid S. Fagerkind Styrer i Vanvikan barnehage. Side255

256 Steinvegen barnehage AS 7120 Leksvik Leksvik Kommune v/veronica Moan Myran 7120 Leksvik Leksvik Høringsuttalelse Barne- og ungdomsplan Steinvegen barnehage er veldig positive til at det er utarbeidet en slik plan. Vi synes det var veldig bra at vi i forkant ble tatt med i intervju runden og at vi er hørings instans på lik linje med de kommunale barnehagene. Men ut i fra planen så ser vi ikke igjen at vi private barnehagene er en aktør i denne planen. Barnehagene blir nevnt som et felles begrep i planen og vi er vel medregnet der. Men både under arbeidsgruppen og under punktet hvem et tverrfaglig team kan bestå av er private barnehager utelatt. Det synes vi er synd både for våre barn, foreldre og ansatte. Og ikke minst for kommunen i sin helhet da ca 90 barn i Leksvik kommune går i en privat barnehage. Viktig og bra at allerede i forordet så er voksen rollen og foreldre ansvaret påpekt. Og at vi alle som har ansvar i forhold til barn og unge arbeider i samme retning. Dette kommer jo også mer frem senere i planen, men vi opplever det som viktig at det blir poengtert i starten av planen. Bra at planen sier noe om evaluering og ansvar for dette. Under punktet om "Man kan involvere " blir vel Kommunalt foreldre utvalg for barnehager en aktør regner vi med. Under punkt Barnehagene- utvikling og utfordringer. Synes vi det var lite som ble tatt med av det som vi pratet om på intervju runden. Da barnehagene ser, som det riktig står i planen at det er mange barn med spesielle behov som ikke dekkes av spesial pedagogiske tiltak, men som det ikke står noe om i planen er mange av disse spesielle behovene rettet inn mot et sammensatt problem i familiene. Mange barn sliter p.g.a. at mange foreldre sliter i hverdagen. Barnehage personalet har fått en stor foreldreveilednings rolle. Mange barnehage ansatte føler at de må inneha mange ulike roller som ikke bør ligge til barnehagen, men som bør og skal ligge på andre instanser. Så utfordringene våre ligger ikke kun på den biten å få til nok og riktig tiltak til barn med spesielle behov, men også foreldres spesielle behov. Her er tverrfaglig samarbeid viktig og at det jobbes forebyggende og i forkant. Kompetanse og utfordringer: Riktige voksne på rett sted.for å ha god kvalitet i alle ledd i kommunen er det viktig at vi har dyktig personale, som ser enkelt individene og gruppen av barn og unge. Vi må ha faglig dyktige voksne som tørr å se, som er gode til å se og som er engasjerte i barnas hverdag. Vi må ha voksne som tørr å gi av seg selv og som faktisk har et ønske om å gi alle barn og unge den beste oppveksten. Vi må ha voksne som er tilstede over tid og som kanskje kan utgjøre den store forskjellen for akkurat «dette barnet/eller denne ungdommen». For å få godt utdannet barnehagefolk, som er vår sektor, så ser vi at et bedre samarbeid mellom skolene (grunnskole, videregående og høyskole) er veldig viktig. Vi kan hjelpe hverandre mer for å få utdannet dyktige medarbeidere til våre barnehager. En annen utfordring er hvordan vi skal gjøre barnehagene våre mer attraktive for mannlige medarbeidere, da det er viktig med mannlige rollemodeller også i barnehage. Vi tror at et tettere samarbeid mellom ungsomskole og barnehagene kan spille en viktig rolle her også. Side256

257 Et tett og matnyttig samarbeid med praksis feltet (barnehager, helsevesenet, industri..) kan være viktig for å beholde ungdommene våre i kommunen også for fremtiden. Bruk oss til å engasjere og begeistre ungdommen i deres valg av yrkeskarriere. Beskrivelse av instanser: Da denne planen forhåpentligvis skal bli brukt som hjelp i familier, skoler, barnehager osv. til å finne tiltak, tilbud og hjelp til kommunens barn og unge. Er det viktig at å vite hva de ulike kommunale instansene kan bidra med. Under beskrivelse av tverrfaglig samarbeid føler vi at PPT mangler. PPT som er en del av 1.linje tjenesten er en av instansene både skole og barnehage samarbeider tettest med. Tiltak: Flott at tiltak vi allerede har og er stolte av er beskrevet og med i planen. Aktivitetstilbud: Vi synes at alt som rører seg av aktivitetstilbud til barn og unge bør stå her, selv om de ikke har meldt tilbake. Vi føler at kanskje det hadde vært nok om det hadde stått navn på tilbud, hvilken type tilbud (friluftsliv, idrett, musikk, dyr osv.), hvor og hvor en kan innhente mer info eks kontakt person eller hjemmeside. Til slutt vil vi si at dette er en flott plan som vi håper blir en levende plan for alle instanser og familier i Leksvik kommune. Hilsen Steinvegen barnehage As v/styrer Janne Helen Løkken Aanonli Side257

258 LEKSVIK KOMMUNE Notat til Barne- og ungdomsplan Den 16. april hadde Arbeidsgruppen til barne- og ungdomsplanen et møte for å implementere høringsuttalelsene til barne- og ungdomsplanen. Mange av høringsuttalelsene kommenterte at flere frivillige lag og organisasjoner ikke hadde blitt med på punkt 10.3 Aktivitetstilbudet. Hovedgrunnen til dette er at vi ikke fikk tilbakemelding fra disse lagene etter at vi sendte ut en forespørsel om å skrive noen ord om aktivitetstilbudene deres i planen. Vi har etter en ny vurdering, valgt å skrive kort om enkelte tilbud til lag og organisasjoner som lot høre fra seg, og vise til deres hjemmeside. Vi håper imidlertid at kommunen og Frivilligssentralen kan komme med en utfyllende liste på frivillige lag og organisasjoner og deres aktiviteter etter hvert og oppfordrer alle frivillige til å ta kontakt med enten kommunen eller Frivilligsentralen for oppdatere hjemmesiden til kommunen. Man har også mulighet til å skrive inn de ulike aktivitetene man har til enhver tid i kalenderen på hjemmesiden til kommunen. -I høringsuttalelse fra NAV påpekes det at det under punkt må påpekes at tallene det refereres til, må vise til at dette er tall på landsbasis. Dette er endret. -I høringsuttalelse fra Vanvik IL ønskes det informasjon fra Vanvik IL i planen. Dette er skrevet inn i punkt I høringsuttalelse fra FAU og SU ved Testmann Minne skole, ønsker man å vite mer om grunnen til planen og mer konkrete tiltak for oppfølging av den. Dette er det skrevet noe om i punkt I høringsuttalelse fra SU ved Borgly Barnehage ønsker man flere kurstilbud til frivillige lag og organisasjoner. Dette er det skrevet om i punkt I høringsuttalelse fra Testmann Minne skole, er det vist til punkt og ønsker denne noe endret. Dette er nå endret. Når det gjelder ruskompetanse, har vi skrevet om dette i punkt 8.2. De viser også til punkt 10.2 hvor man vurderer MOT. Vi ønsker ikke en diskusjon her om hva som er det beste alternativet av Olweus eller MOT, men har i stedet valgt å skrive litt om Olweus i punkt I høringsuttalelse fra Sigrid Gilleberg, har vi sett på denne uttalelsen som en privat henvendelse og tar dette til etterretning. Dersom man hadde hatt tid og mulighet til å starte på nytt med planen, hadde Gilleberg sine synspunkt vært veldig interessante. Side258

259 -I høringsuttalelse fra foreldreutvalget ved Steinvegen Barnehage, vises det til at man mangler oversikt over barnehagene i Leksvik. Dette er endret i punkt 1.1. Dersom man skulle sett nærmere på hvordan de forskjellige barnehagene, skolene og enhetene i kommunen hadde arbeidet med barn og unge, hadde planen blitt veldig lang. Det står imidlertid litt mer om hvordan barnehagene arbeider i sluttrapporten til TIS (Tidlig intervenering i skolene) for de som ønsker å lese dette. -I høringsuttalelse fra Vanvikan Barnehage, bemerker man at det er viktig at barnehager, skoler og SFO blir kurset i tidlig intervensjon. Dette mener vi vil være en oppgave for det tverrfaglige teamet, se punkt 10.2 og vedlegg, som vi skriver om i denne planen. -I høringsuttalelse fra soknepresten i Leksvik, har vi skrevet noe om menighetenes arbeid i kommunen i punkt Soknepresten ønsker også et samarbeid om familieprogrammet Kjærlighet og grenser. Dette må man ta opp med helsestasjonen eller NAV for å vurdere nærmere. -I høringsuttalelsen fra Steinvegen Barnehage, ønsker man at private barnehager blir vurdert inn i arbeidsgrupper og i tverrfaglig tem på lik linje med kommunale barnehager. Dette tar vi til etterretning. I punkt. 3.1 er det kommunale foreldreutvalget til barnehager skrevet inn, som ønsket fra barnehagen. Når det gjelder intervjurunden til barnehagene, var dette i forbindelse med sluttrapporten til TIS (Tildig intervenering i skolene). Men man har i punkt skrevet litt om hvorfor mange barn sliter i hverdagen. Barnehagen mangler litt informasjon om PPT, dette er skrevet inn i eget punkt Vi håper at alle som har uttalt seg i saken, nå har blitt hørt og at vi har kommet frem til en plan som kan være et arbeidsverktøy som mange kan ha nytte av. Arbeidet med planen har vært veldig lærerikt for arbeidsgruppen og vi setter pris på at vi fikk være med å arbeide fram denne planen. Med dette ønsker arbeidsgruppen å takke seg for seg! Mvh Veronica Moan Myran Leder arbeidsgruppen for Barne- og ungdomsplan Side259

260 LEKSVIK KOMMUNE Avd. oppvekst og familie Desember 2012 Veronica Moan Myran Prosjektleder Side260