IIIII NIIIIIIIIIIIII IllI 11W

Transkript

1 FOR LI KS RÅ ED ET Jonrnalmimmer Jan Gunnar Furuly Styreleder i Skup Myrsletta Ski IIIII NIIIIIIIIIIIII IllI 11W Il li K/a 6uersprf/m ref Vtir referanse Dato F Pålegg om å gi tilsvar i forlikskiage Klager: Per Kristian Eide - Klagemotpart: Jan Gunnar Furuly m.fl Klageren har startet sak i forliksrådet for å få avgjort et krav. Vi sender dette brevet til deg fordi du er oppgitt som klagemotpart eller prosessfullmektig. Vi oppfordrer deg til å presentere ditt standpunkt i saken ved å gi tilsvar (tilbakemeldingi. Mer informasjon om kravet finner du i den vedlagte forlikskiagen. Når og hvordan gir du tilsvar? Du må gi tilsvar til forliksrådet innen Du kan bruke det vedlagte tilsvarsskjemaet, eller du kan skrive et eget brev. Tilsvaret må underskrives og leveres i original. Du kan derfor ikke gi tilsvar per telefon, telefaks eller e-post. Tilsvaret må du postlegge eller levere direkte dl forliksrådet senest den dagen fristen går ut. Du kan også gi det muntlig ved å møte personlig hos forliksrådet innen sammefrist. Du bør i så fall undersøke våre åpningstider på forhånd. Hva skjer hvis du ikke svarer, eller hvis du svarer for sent? 1-Ivis du ikke svarer, eller hvis du svarer for sent, kan forliksrådet avsi dom på grunnlag av klagerens framstilling av saken. En slik dom kalles fraværsdom. Dersom forliksrådet har avsagt en fraværsdom som du er uenig i, kan saken bare overprøves (behandles på nytt) ved at du bringer den inn for tingretten. Hva skal og bor tilsvaret inneholde? I tilsvaret skal du opplyse om du er enig eller uenig i det kravet som klageren har framsatt. Du må også gi informasjon om forhold som kan gjøre at forliksrådet ikke har hjemmel til å behandle saken. Eksempler på slike forhold kan være at saken er avgjort tidligere, eller at den er fremmet for feil forliksråd. I tillegg bør du gi en kort begrunnelse for ditt standpunkt i saken. Du bør også legge ved kopi av relevante dokumenter. Forliksrådet i Oslo Avd. 2 Beso4: Pilesiredet 19, 0164 Oslo Post: Postboks 8155 Dep., 0033 Oslo Tif: Faks: E-posr: Bankgiro: nr. 3O2O11 i / 76

2 Hva skjer etter at vi har mottatt ditt tilsvar? Har du godtatt klagerens krav, vil forliksrådet avsi dom uten at partene kalles inn til mote. Har du ikke godtatt kla krav; vil du bli kalt inn til meklingsmote (rettsmote) i forliksrådet. Forkynning Dette brevet regnes som forkynt for deg Det betyr at forliksrådet legger til grunn at du har mottatt og kan lese dokumentene innen denne datoen. Mottar du vårt brev senere enn , kan det gi grunnlag for utsettelse av tilsvarsfristen. Det er bare forliksrådet som kan utsette fristen. Du må straks melde fra til oss dersom du mener du har krav på forlenget frist. Du må oppgi årsaken til forsinkelsen og om mulig dokumentere den. Har du spørsmål? Har du spørsmål om dlsvaret og forkvnningen, kan du kontakte forliksrådet. Har du spørsmål om selve kravet og betalingen, må du ta kontakt med klageren eller klagerens prosessfullmektig. Selv om du tar direkte kontakt med klageren eller klagerens prosessfullmektig, må du sende tilsvaret til forliksrådet innen fristen hvis vi ikke gir deg beskjed om noe annet. Du finner mer informasjon i det vedlagte tilsvarssk;emaet. Lurer du fremdeles på noe, kan du lese mer om forhksrådet på wwwpoliti.no. Du kan også ringe oss. Med hilsen Forliksrådet i Oslo Avd. 2 For/i/osrddsse/erelær Telefon: Kopi til: Vedlegg: Forliksklage Forliksrådet i Oslo Avd. 2 Besok: Pi/estiedet 19, 0164 Oslo Post: Postboks 8155 Dep., 0033 Oslo Tif: Faks: E-post: Bankgiro: Rm / 76

3 Forliksrådet i Oslo Avd. 2 Pilestredet 19 Postboks 8155 Dep Oslo TILSVAR Sak nr.: Frist for dlsvar: Klager: Klagem otp art: F Per Kristian Eide Jens Christian Norve, fnt: E dato Sophie Lund Aaserud, fnr.: E dato Hanne Taalesen, fnr.: F. dato Stiftelsen For En Kritisk og Unders, fnr.: Org. niz977291r Jan Gunnar Furuly, fnr.: E dato Kryss av for ditt standpunkt i saken. D El JEG GODTAR KLAGERENS KRAV/PÅSTAND Hvis du godtar klagerens krav og påstand, vil forliksrådet avsi dom uten at partene kalles inn til meklingsmote (rettsmote). Det betyr at du dommes til å gjore opp klagerens krav slik det er framsatt. Når du har mottatt dommen, får du normalt en frist på to uker til å gjore opp kravet. Dersom du ikke gjor opp innen fristen, kan klageren velge å tvangsinndrive kravet ved hjelp av namsmannen. Dette betyr at det kan bli tatt trekk i din lonn eller trygd. Namsmannen kan også ta pant i din eiendom, bil, bankkonto elier andre formuesgoder. Dommen vil normalt bli sendt deg i posten (postforkynning). JEG GODTAR IKKE KLAGERENS KRAV/PÅSTAND Hvis du ikke godtar klagerens krav og påstand, vil partene og eventuelle prosessfulimektiger bli innkalt til meklingsmote (rettsmote) i forliksrådet. Normalt innkalles partene med minst to ukers varsel. I innkallingen vil du få nærmere informasjon om moteplikt og annet. Ditt tilsvar i saken bor inneholde en kort begrunnelse for ditt standpunkt. Begrunnelsen kan du gi nedenfor eller i et eget skriv Du bor sende inn kopi av viktige/relevante dokumenter sammen med tilsvaret. Redegjorelse for standpunkt/innsigelser: Dato og underskrift Ti/tare! ena nne/ere/e,eiee a, k/igemû/partnpereon4g. en be//g staller/reeier el/er enpmeeja//me/e/io. I lei t//eearet,snelerekruee at en steei/srtreeler etter Ja//makt. el/er ar enpesse/te//mektgesm ikke er nei skat. mi sknfi/i fet//makt nei/egçet i / 76

4 V ADVOKATFIRMAET ANSVARlIG ADVOKAT: DANIELSEN & CO i] PER DANIELSEN ADVOKAT (MØTERE1T FOR I{ovEs reisetr) ASFRII)ETDE KONTORSJEF I KONTORFELC.ESSKAP: LARS E. MORK Oslo, Vår referanse: P#D FORLIKS KLAGE TIL OSLO FORLIKSRÅD Klager: Per Kristian Eide Axel Huitfeldts v Oslo Prosessfullmektig: Advokat Per Danielsen Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS Postboks 6655 St. Olavs plass 0129 Oslo Innkiaget: 1. Sophie Lund Aaserud Moltke Moes vei Oslo 2. Hanne Taalesen Maridalsvein Oslo 3. Jens Christian Nørve Frognerveien 29 A 0263 Oslo 4. SKUP Stifielsen for en Kritisk og Undersøkende Presse v/styrets leder Jan Gunnar Furuly Torggata Oslo 5. Styreleder i SKUP Jan Gunnar Furuly 9 P.b 6655 St. Olavs Plass, 0129 Os o. Besøk: St. Olavsgt. 21B. TIf: Fax: Klientkonto: Drifiskonto: Org. nr / 4 / 76

5 Myrsletta Ski Prosessfullmektig: Ingen Saken gjelder: Ærekrenkel ser krav på oppreisningserstatning ** 1. Prosessualia m.m. Prosessvarsel er unnlatt sendt p.g.a. mulig nær forestående foreldelsesfrist. I lovens tilfelle begjæres uteblivelsesdom avsagt. Det varsles at klager vil møte med advokat. Forlikskiagen tas ut med hjemmel i tvisteloven 4-5 tredje ledd fordi både skaden og virkningen oppstod i Oslo, der klageren bor. SKUP har uansett adresse i Oslo. 2. Sakens faktum Klageren er nevrokirurg og forsker. Han har utført hjemeoperasjoner på syke mennesker. Alle de han har operert i hjernen i de sakene TV 2 omtaler, har på forhånd skriftlig saintykket til at når de likevel skulle opereres, så kunne det tas en liten vevsprøve, en biopsi, for å få frem mer forskningsbasert kunnskap til fordel for nåværende og fremtidige pasienter. Joumalistene Sophie Lund Aaserud, Hanne Taalesen og Jens Christian Nørve har i metoderapporten Bak hjerneteppet beskrevet sitt arbeid med over 50 nyhetssaker i TV2 om klageren og et forskningsprosjekt han er leder for. Formålet var å vinne den årlige SKUP-prisen, som deles ut av styret i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP). Rapporten ble første gang publisert på SKUPs nettsted Skup.no den 18. mars 2013, og er fortsatt offentliggjort der. Rapporten ligger altså fortsatt ute på nettet. Stemmeberettiget på SKUPs årsmøte er alle deltakere på seminaret som er berettiget til medlemskap i Norsk Journalistlag (NJ) eller Norsk Redaktorforening (NR). Valgbare er personer som er berettiget til medlemskap i NJ eller NR. SKUP-arrangementer skal i hovedsak finansiers av fag og bransje. Joumalistene Lund Aaserud, Taalesen og Nørve har i Bak hjemeteppet forvrengt det som faktisk har skjedd, og fremstilt klageren på en ærekrenkende måte. Klageren er blitt omtalt i TV 2 sin nettavis TV2.no og i nyhetsinnslag i ljemsynssendinger i TV 2 en rekice ganger. Han eller hans virksomhet er blitt omtalt i 72 nyhetssaker, første gang 6. 2 I t69/z8 TINkj/9ttyQ 5/ 76

6 desember 2012, siste gang i februar I de 72 nyhetssakene inngår 49 tv-innslag og 23 nettavisartikler publisert i TV 2 sin nettavis TV2.no. Det er registrert 63 repriser, og mye er dessuten publisert på nelt-tv, i Sumo, på Twitter og på Facebook. Klager er blitt teppebombet med negativ omtale nærmest uten sidestykke i TV 2s historie. Han er blitt utsatt for det som gjerne kalles karnpanjejoumalistikk. Pressens Faglige Utvalg (PFU) felte den 22. juni 2015 TV 2 for flere brudd på god presseskikk i omtalen av klageren. SKUP-rapporten Bak hjemeteppet fremlegges som vedleggnr. 1. Det som er særlig relevant, er avmerket med gult i rapporten. Vurdert i sin sammenheng og slik alminnelige lesere vil måtte oppfatte SKUP-rapporten, påstås at klager beskyldes for å ha utført ren forskning på pasienter, forskning som de ikke hadde medisinsk nytte av, og som førte til at pasienter ble påført hjemeblødning og alvorlige hjerneskader. Det påstås videre at klageren ikke informerte pasientene om risikoen for komplikasjoner ved å delta i forskningen, og hvor alvorlige de kunne være. Det påstås at klagers opptreden i SKUP-rapporten samlet sett er fremstilt på utilbørlig vis. Der det kreves oppreisningsersiatning for, er at klager beskyldes for sterkt klanden erdige handlinger som har skndet pasienter. Tolkningsresultatene fremkommer ved å se særlig på følgende påstander i Bak hjemeteppet : Pasienter er blitt alvorlig hjemeskadet etter at Eide utførte ren forskning på dem (s. 8) Eide tok ut vevsprøver av hjernen til 122 pasienter uten at pasientene selv hadde noen medisinsk nytte av det (s. 8, 13). Det var kun til forskning / som kun skal brukes til forskning / det var kun i forskningsøyemed (s. Il, 14) Eide tok ut vevsprøver av hjernen til 122 pasienter uten at de ble fortalt hvor stor risikoen for komplikasjoner var (s. 8) Vevsprøvene forårsaket alvorlig hjerneskade hos minst to pasienter som deltok i forskningsprosjektet (s. 8) Ifølge operasjonsbeskrivelsen førte vevsprøvetagning til en alvorlig hjerneblødning og en påfølgende livreddende akuttoperasjon (s. 13) Eide fortalte ikke de pårørende hva som var årsaken til hjemeblødningene som rammet to pasienter som deltok i forskningsprosjektet (s. 8) For pasientene som deltok i forskningsprosjektet var risikoen for hjerneblødning ved å ta hiopsi 1 3 % (s. il, 12, 19) 3 8t6/8 TIN9tOt7DO 6 / 76

7 I REKs (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) begrunnelse for godkjenning av det aktuelle forskningsprosjektet står det at prosedyrene for vevsprøve innebærer minimal risiko for pasienten (s. Il) Hjcmeblødningen som rammet pasient 3 var årsaken til at han ble liggende på sykehjem, at han ikke har språk og Far all næring gjennom en sonde (s. 16) Eide har hovedansvaret for hjernetrykkmåling av pasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS) (s. 8) Trykkmåling er unødig prosedyre (s. 9) I en forliksavtale mellom et selskap Eide eier, dpcom, og OUS, står det at OUS vederlagsfritt kan bruke selskapets programvare for hjemetrykkmåling. Likevel fakturerer dpcom den nevrokirurgiske avdelingen på Ullevål sykehus (s. 8) Ved hjernetrykkmåling legges pasientene i narkose (s. 8, 9) Hjemetrykkmåling av pasienter er unødig prosedyre (s. 9) Eide og den svenske nevrokirurgen Magnus Tisell hadde høsten 2012 nettopp avsluttet et felles forskningsprosjekt (s. 14) Et større advokatfirma gjennomførte en større granskning av Eide og hans private firma dpcom (s. 22) Advokatfirmaet mente Eide var in1abil da Rikshospitalet kjøpte inn utstyr fra dpcom (s. 22) Advokatfirmaet mente Eide hadde opptrådt illojalt over flere år, og anbefalte sykehuset å gå til oppsigelse av Eide og f politiet til å vurdere om han hadde begått lovbrudd (s. 22) Det er på det rene at det i faktisk henseende ikke er dekning for innholdet i de påklagede beskyldninger angående forholdet til pasientene som redegjort for ovenfor, hvilket fremgår av Helsetilsynets rapport datert , vedlegg nr. 2 Det er på det rene at klageren er blitt identifisert i SKUP-rapporten ved bruk av fullt navn, samt i direkte omtale. Det fremkommer også i rapporten at det var klageren som opererte de tre pasientene som ble rammet av alvorlige komplikasjoner, og som rapporten omtaler (s. 12). I faktisk henseende er det på det rene at innkiagede var kjent med en rekke faktiske forhold og bevis som, hvis de var publisert, ville gitt leserne av SKUP-rapporten et helt annet inntrykk. Eksempelvis ble følgende viktige opplysninger som TV2 var kjent med, i det vesentlige utelatt i reportasj ene: Forskningen er anvendt klinisk forskning for å forbedre dagens meget risikofulle og 4 7 I 76

8 mangelfulle behandlingstilbud. Målet er å utvikle en medikamentell kur for den aktuelle pasientgruppefl Samtlige pasienter hadde alvorlige hjemesykdommer med dyster prognose Deltagende pasienter har en individuell nytteverdi av vevsprnven Samtlige pasienter har undertegnet samtykkeskjema, og på at de har mottatt skriftlig informasjon der det fremgår at det var liten tilleggsrisiko ved å delta, dvs, I % eller mindre Samtlige pasienter fikk muntlig informasjon om risiko for hjerneblødning Det kan ikke fastslås at det var vevsprøven som ble tatt i forskningsprosjektet som forårsaket hjerneblødning hos to pasienter, det kunne like gjerne ha vært trykkrnålingsprosedyren Pasient 3 s situasjon er en kombinasjon av flere forhold: hjerneblødningen, uttalt grunnsykdom, andre sykdommer, forventet utvikling av grunnsykdom og ubehandlet voksenvannhode Trykkinålingsprosedyren samtlige pasienter var igjennom medfører risiko for alvorlig komplikasjon (hjemeblødning og infeksjon) på I - 2 % Klageren informerte de pårørende om hva som forårsaket hjemebødning hos tre pasienter Klageren gjør kun en mindre andel av hjernetrykkmålingene ved OUS Den form for hjernetrykkmåling som gjøres ved OUS gir mer informasjon enn den som brukes i Sverige og England, og som SKUP-rapporten bruker som sammenligningsgrunnlag Hjemetrykkmåling av den aktuelle pasientgruppen ved OUS gjores for å avkiare om de vil ha nytte av såkalt shunt-behandling Ifølge forliksavtalen om trykkmålingsteknologien mellom klageren og dpcom på den ene siden og OUS på den andre, er det kun klagerens arbeidsplass, OUS Rikshospitalet, som rar bruke teknologien vederlagsfritt. Avtalen ivaretok således habilitetsproblematikken 3. Påstandsgrunnlag Det rettslige grunnlag som vil bli påberopt i forhold til de innkiagede, er skadeserstatningsloven 3-6a, som lyder: 5 8 / 76

9 3-6 a. (erstatningfor ærekrenkelser) Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens æresfølelse eller omdamme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikkeøkonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste. En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imetegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget. Reglene i 3-6 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. 4 Hjemmelen for å kreve oppreisning av innkiagede redaktør finnes i første ledd, annet punktum, av eier og utgiver i samme lovs 3-6 siste ledd. Aktsomhetsspørsmålet er helt sentralt i denne sak. Det påstås at de innklagede samlet sett har opptrådt til dels mot bedre vitende, til dels grovt uaktsomt og iallfall simpelt uaktsomt. Det påstås at det følger av rettspraksis fra Høyesterett og EMD at ytringsfriheten ikke beskytter slik journalistikk. Da går hensynet til personvernet foran. Ytringsfriheten beskytter heller ikke kampanjejoumalistikk, som her, heller ikke joumalistikk basert på anonyme kilder som er brukt. Omfanget av utilbørlig kritikk mot klageren har vært ekstraordinært, både i hyppighet og over tid. Antall repriser er ekstremt stort, og både TV-kanaler og TV2.no er som nevnt blitt benyttet. Saken er derfor ikke sammenlignbar med noen annen tilsvarende sak i norsk rettspraksis. Det kreves oppreisningserstatning oppad begrenset til kr av innklagede nr. 4, stiftelsen, som publisist, og i tillegg oppreisningserstatning oppad begrenset til kr fra hver av de øvrige innklagede, skjønnsmessig noe mer fra innklagede nr. 5, som må sies å ha redaktøransvar. 4. Sakskostnader og utifisdekning Klager vil kreve dekket sakskostnader i medhold av tvisteloven 6-13 annet ledd og 6-13 første ledd. I medhold av første ledd kreves: Rettsgebyr for behandlingen i forliksrådet uten mva. Kr. 860,- Halvt rettsgebyr for utgifter til møte for part uten personlig møteplikt «430,- Fire rettsgebyrer for skriving av forliksklage inkl. mva. «4.300,- Til sammen Kr , /Z 82 TINkJ/910Z17130Z 6 5 / 76

10 I medhold av annet ledd kreves,jf. dom LH : For advokatbistand utenom forliksrådbehandlingen: 45,5 timer å kr , til sammen kr ,-. I tillegg kommer merverdiavgifi på denne posten. 5. Påstand I. De innkiagede dømmes in solidum til å betale klagers utenrettslige advokatutgifter med kr. I ,- pluss mva. 2. De innkiagede dømmes in solidum til å erstatte klagerens sakskostnader for forliksrådet med kr ,-. 3. De innkiagede dømmes in solidum til å erstatte klagerens sakskostnader til skadebegrensning med kr pluss mva. 4. De innkiagede dømmes til å betale hvert sitt beløp som de hefter for in solidum i oppreisningserstatning til klageren, med beløp fastsatt etter forliksrådets skjønn og begrenset oppad til kr ,- fra inriklagede nr. 4 og oppad til kr fra hver av de øvrige innklagede. Med vennlig hilsen Per Danielse Advoka It J/91OZt7OO 10 / 76

11 I Bak hjerneteppet Metoderapport til SKUP 2013 T69/ 8TINk5./9TOØQ 11/ 76

12 !ct NT -I 0) t.0 00 ttj H z (0 el G N G Ni 0 N

13 Innhold 1. Navn påjournalistene som har gjort jobben 4 2. Tittel på prosjektet 4 3. Redaksjon og redaksjonsadresse og telefon: 4 4. Journalistene adresse og telefonnummer 4 5. Hvor og når publisert 6. Redegjørelse for arbeidet 6 a.) Når og hvordan arbeidet kom i gang, hva var ideen som startet det hele? 6 b.) Hva var den sentrale problemstillingen ved begynnelsen av prosjektet? 7 c.) Redegjør kort for hva som er genuint nytt i saken 8 7. Organiseringen av arbeidet 8 En kort forklaring av begreper I gang Norsk pasientregister og norsk pasientskadeerstatning Ny bakgrunnssamtale og mer informasjon Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Organisering av arbeidet Samarbeid Metode Kildebruk Analyse av REK-informasjon Kartlegge komplikasjoner og et anonymt brev I 76

14 9.5 Sjekke awiksmeldingene til helsetilsynet Få kilder til å gi ut sensitiv og taushetsbelagt informasjon Tre pasienter Sverige Danmark Storbritannia Tyskland Informasjonsavdelingen vet at vi graver Innsamling av data Norsk Pasientregister Sykehusets interne register ALBERT og Traumeregisteret Utregning Kildemøte og ny informasjon om en rettstvist Innhenting og analyse av dokumentasjon Tilgang og bruk av tilsynsdokumenter før de blir offentlige Hvilken sak skal bli den første Forsøk på å finne en åpen norsk kilde Overvåke elektronisk postjournal og velge publiseringstidspunkt Redigering, prioritering og publisering av første sak Butikk i butikken Kartlegging av konflikten Taushetsbelagte opplysninger Spesielle erfaringer du vil nevne Tidsbruk og tidspunkt Identifisering 23 SS T6S/Z8StINt /9rozv oø 4 14 I 76

15 10.3 Drittpakker og «chickenrac Tilsvar Kildebeskyttelse Konsekvenser Sted og dato, underskrift / 76

16 1. Navn på journalistene som har gjort jobben: Sophie Lund Aaserud Hanne Taalesen Jens Christian Nørve 2. Tittel på prosjektet: Bak hjerneteppet 44J) c_ 3. Redaksjon og redaksjonsadresse og telefon: TV 2 Nyhetene, Innenriksredaksjonen Postboks 2 Sentrum 0101 Oslo Telefon: Journalistene adresse og telefonnummer: Sophie Lund Aaserud, mob: , soa@tv2.no Hanne Taalesen, mob: , hat@tv2.no Jens Christian Nerve, mob: , jcn@tv2.no Samme postadresse som redaksjonen I 76

17 4 5. Hvor og når publisert: TV 2, tv2.no og TV 2 Nyhetskanalen fra 06. desember 2012 til 20. desember Fortsetter arbeidet i Dato Tidspunkt Medium Tittel DVD :30 tv2.no Forskninsorosjekt førte til alvorliee hjerneskader :30 tv2.no Utenlandske eksperter kdtiske til vevsprøver :00 1V 2 Kirurg tok ut biter av hjernen I :30 tv2.no Helsetilsvnet har åonet tilsynssak :30 TV 2 Helsetilsynet åpner sak :00 tv2.no Skandaføst lovbrudd :00 Nyhetskanalen Professor reagerer :30 TV 2 Manglende informasjon :30 TV 2 Store vil ha fakta p bordet :00 TV 2 Familiene ikke godt nok informert: Nytt case :00 Nyhetskanalen Uppestad mener helsetilsynet m sjekke alle :20 tv2.no Etisk problematisk :30 TV 2 Pasientene kan ha krav p erstatning :30 TV 2 Ytterligere granskning av OUS :00 tv2.no Finner ingen uavhengige granskere :00 TV 2 Opererer inn trykkmålere fem gangers ofte :15 tv2.no Elisabeth fikk infeksjon etter trykkmling :00 TV 2 Familiene fikk møte sykehusledelsen :40 tv2.no Ikke lett å få sykehuset til å innrømme :00 tv2.no Vil gjennomeå hjerneforskningeii :00 TV 2 Svenske leger slår tilbake :00 tv2.no Svensk lene om OUS-utspill:- Feil :00 1V 2 Fikk råd om å sparke hjernekirurgen :15 tv2.no Rådet til å sparke hjernekirurg i :30 tv2.no Kan påvirke objektiviteten :30 TV 2 Problematisk at leger har eierinteresser DVD med reportasjene som har gått på TV 2 er vedlagt.flere av nettsakene baserer seg på det samme materialet som TV-sakene. Titlene til nettsakene er hyperlenker som kan klikkes på / 76

18 0 UD N 00-1 z UD 0 N 0 0N S

19 6. Redegjørelse for arbeidet: Innledning Det ble raskt klart for oss at det var et lukket fagområdet vi ga oss i kast med. Så lukket at heller ikke hjernekirurger som arbeider innenfor samme klinikk nødvendigvis vet hva kollegaene driver med, eller har kunnskap nok til å stille spørsmål ved måten ting utføres på. Så hvordan skulle vi være i stand til å gjøre nettopp det? Det er agd mange kritiske saker på for eksempel kreftbehandling og de ulike tilbudene til hjertepasienter. Men vi klarte ikke å finne noen kritiske saker på nevrokirurgi de siste ti årene, bortsett fra saker omhandlet arbeidsmiljekonflikter og sammenslåingen av OUS. Så hvordan skulle vi klare å være kritiske til en undersøkelsesmetode som kun ble diskutert og kritisert med lavmælte stemmer i korridorene? Hvordan skulle vi skaffe dokumentasjon når avsenderen risikerer å miste jobb og legelisens for å hjelpe oss? Hvordan skulle vi finne uredde stemmer i et miljø som er så lite at de fleste før eller senere er avhengig av hverandre for å få forskningstillatelse, rykke opp i gradene eller på andre måter ha suksess innen fagfeltet? Må man være hjernekirurg forå lage journalistikk på hjernekirurgi? Magnus Tisell er hjernekirurg og seksjonssjef ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg. Han har tidligere arbeidet ved Rikshospitalet i Oslo, og ble en viktig stemme i våre reportasjer. Første gang vi traff ham ga han oss en gåte: «Vet ni skillnaden på Gud och en hjärnkirurg? Inte? Gud vet at han inte är hjärnkirurg.» a.) Når og hvordan arbeidet kom i gang, hva var ideen som startet det hele? Den 23. mai i fjor ringer mobilen til Sophie. -Det er Trond Berntsen, pappaen til ti år gamle Samuel Berntsen fra Spikkestad. Vi snakker sammen i kanskje ti minutter. Det er en samtale jeg har hatt hundrevis av ganger før. Ingenting skiller seg ut. En opprørt far med et sykt barn. Leger som ikke hører etter, og som tar avgjørelser foreldrene ikke forstår eller er enige i. Pårørende og pasienter som ikke blir hørt, forstått eller sett av dem som skulle være der for å gjøre akkurat det Kommunikasjonssvikt, med påfølgende konflikt. Legebytte. Sykehusbytte. Noen ganger til et annet sykehus i Norge, andre ganger til utlandet. Slike saker er ofte vanskelige og endimensjonerte. Jeg ber dem sende meg det de har av dokumentasjon, og lover å se på det Når jeg får tid. Om kort tid er det fellesferie og internrevisjonen i Helse Sør øst har akkurat slått fast at vi hadde rett i at det systematisk trikses med ventelistene ved Oslo universitetssykehus. En halvtime senere kommer en e-post. Heller ikke den skiller seg nevneverdig ut. Det vil si, sakkyndigrapporten fra BUPP- Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, er ladet. En sliten mor og en sykdomsfokusert familie. En tiåring uten tydelige kliniske symptomer. Men, med foreldre som har lest seg frem til en svært sjelden diagnose i form av en cyste på hjernen. Det skal finnes seks slike diagnostierte tilfeller av såkalt Blakes Pouch, i verden. Samuel ville blitt den syvende. En diagnose de ikke får gehør for av hjernekirurgene på Rikshospitalet. Og mens ti år gamle Samuel blir sykere og sykere, blir han utredet av barnepsykologer. Til slutt etter å ha takket nei til en undersøkelse som foreldrene opplever som eksperimentell, forlater de Rikshospitalet i Oslo og reiser til IN! i Hannover. Der blir Samuel operert av doktor Dieter Hellwig. Han er i dag en frisk elleveåring. Nå ønsker foreldrene en beklagelse fra legene på Rikshospitalet, og en forsikring om at andre foreldre skal slippe samme behandling som de selv fikk for ett år siden. Men familien ønsker ikke å stå frem med sin historie i TV 2. Jeg tar sommerferie. Et par uker senere sitter jeg på et svaberg i Sandefjord. Det er min fjerde samtale med pappa Berntsen. Jeg kjenner på dårlig samvittighet. Han snakker om testen de takket nei til på Rikshospitalet. Intraventrikulær infusjonstest en slags stresstest av hjernens evne til å absorbere vann. I to til tre dager kjøres en saltvannsoppløsning gjennom hjernens TtT6S/Z8flINkJ/9tOZpØØz g 19 I 76

20 legemiddelindustriens ventrikkelsystem mens en sensor måler hjernens stressnivå.foreldrene til Samuel ble ikke fortalt at det var en slik test lengene ville gjøre på Samuel da han ble lagt inn på Rikshospitalet i januar for ett år siden, De var forespeilet en CT med kontrastvæske. Først når de får snakke med en av overlegene på avdelingen blir de klar over at det også skal gjøres en mer omfattende undersøkelse. De stusser, og ber om betenknings tid. Intraventrikulær infusjonstest - ligge med åpen hjerne i tre dager for en 6 monitorering. En stresstest av hjernen. De synes det høres dramatisk ut, og lurer på det er vanlig å gjøre denne typen undersøkelse på barn. Til det får de noe de beskriver som et unnvikende svar, men også etter hvert bekreftelse på at dette ikke er helt vanlig. Inne på pasientrommet førtifem minutter senere har Google bekreftet det samme. Det ser ikke ut til at det er vanlig å gjøre intraventrikulære infusjonstester på barn. Hvorfor ville de da gjøre dette på Samuel? Og hvorfor står det i meldingen til anestesilegen at en person ved navn Per Kristian Eide kommer med spesialutstyr? I,.) Hva var den sentrale problemstillingen ved begynnelsen av prosjektet? Et søk på Google forteller oss at Per Kristian Eide er en av Norges fremste nevrokirurger.en hjernekirurg med et brennende hjerte for et felt som ikke blir karakterisert som høystatus. Geriatri. En uglesett pasientgruppe. Lite forsket på. Lite attraktive. Langt unna hjerlesyke menn i femtiårene våte drøm. Geriatriske pasienter skal jo likevel snart skal takke tor sin tid på jorden. Pasienter med symptomer på demens. Som ikke husker hvordan man setter på kaffen, har inkontinensproblemer og ustø gange. Men, et sted mellom fem og ti prosent av alle med disse med symptomer på «senilitet» - er ikke demente. De har vannhode. Såkalt normaltrykkshydrocephalus, eller voksenvannhode. Vann inne i hjernens ventrikkelsystem som ikke absorberes som det skal. Og når dette trykket fjernes, da husker de hva de spiste til middag igjen, slipper bleie og får sertifikatet tilbake.det er disse pasientene doktor tide brenner for. Det er om dette teamet han i ti år har publisert et stort antall studier i internasjonale tidsskrifter og høstet annerkjennelse. Det er flere måter å undersøke trykket i hodet på. Det kan gjøres ved å undersøke pasientens symptomer samt å se på MR-bilder--og det kan gjøres ved å gå inn nederst i korsryggen (epiduralt) eller gjennom hodet (intrakranielt). Google forteller oss andre interessante ting. Per Kristian tide har utviklet og patentert programvare for å måle trykket intrakranielt. At han er hovedaksjonær med 71 % av aksjene i et firma han etablerte i 2001 som i dag heter dpcom AS. Og at han mener firmaet dpcom vil være verdensledende innen trykkmåling av hjernen om ti år. Nå sitter vi med flere tydelige spørsmål. Når og hvordan har han utviklet denne programvaren? Hvor ofte og for hvilke pasientgrupper er det nødvendig å få målt hjemetrykket? Måles hjernetrykket oftere på Oslo unlversitetssykehus Rikshospitalet enn på andre avdelinger og ved sykehus det er naturlig å sammenligne med? Er det i så fall problematisk? Eventuelt hvorfor? Fikk Samuel Berntsen et forsvarlig og riktig behandlingstilbud ved OUS? Her startet vi. Her startet vi- fl7 t69/? SE 10 tinkj/910zv00z 20 / 76

21 H 0) (0 N 00 Ni z (0 el 0 ( 4 S

22 som c.) Redegjør kort for hva som er genuint nytt i saken. TV 2 har i denne saken avslørt at pasienter har blitt alvorlig hjerneskadet etter at det ble utført ren forskning på dem. Det ble tatt ut vevspraver av hjernen til 122 pasienter, uten at pasientene selv hadde noen medisinsk nytte av det. Og uten at de ble fortalt om hvor stor risikoen for komplikasjoner var, hva disse komplikasjonene kunne være og alvorlighetsgraden av dem. Vevsprevene av hjernen forårsaket alvorlig hjerneskade hos minst to pasienter som var med på forskningsprosjektet. Pårørende til pasientene som fikk hjernebledning etter vevsprevene, ble ikke fortalt hva som førte til blødningen. Dette var det TV 2 som opplyste dem om. Dette gjør det også mindre sannsynlig at pasientene fremmer saken sin for Norsk pasientskadeerstatning, NPE. Det gjøres mellom fem og ti ganger sâ mange trykkmålinger av hjernen ved Oslo universitetssykehus som ved Sahlgrenska i Gøteborg og Rigshospitalet i København. Legen som har hovedansvaret for trykkmålingene driver selv intensiv forskning på trykk, og eier et selskap som utvikler patenter for trykkmålinger. Oslo Universitetssykehus fikk allerede i 2008 råd om å sparke hjernekirurgen. Sykehuset valgte å ikke sparke kirurgen, men inngikk et hemmelig forlik. I forliket står det blant annet at OUS vederlagsfritt kan bruke programvaren for trykkmålinger av hjernen. Likevel fakturerer dpcom AS den nevrokirurgiske enheten som ligger på Ullevål i praksis er samme avdeling med samme ledelse, etter fusjonen i 2009, som avdelingen ved Rikshospitalet. 7. Organiseringen av arbeidet. Metodebruk, kildebruk, problem underveis mv. Redegjer spesielt for kildebruk og kildekritikk. En kort forklaring av begrepen Hydrocephalus: Også kalt vannhode. Dette oppstår når hulrommene i hjernen fylles opp med for mye hjernevæske. Det kan enten skyldes av væsken i hjernen ikke får flyte fritt på grunn av en hindring, eller at den ikke blir sugd opp slik den skal. Normaltrykkshydrocephalus: Også kalt voksenvannhode. Pasientene symptomer som ligner demens med forvirringlhukommelsessvikt, gangvansker og urininkontinens. Bilder av hjernen viser et utvidet ventrikkelsystem. Enkelte undersøkelser viser at normaltrykkhydrocephalus er årsaken til demens hos så mange som et sted mellom fem og ti prosent av pasientene. Når de får behandling kan de bli helt friske fra demenssymptomene. ICP-måling: tntracraniel pressure er en diagnostiseringsmetode for å måle trykket i hjernen. Pasienten legges i narkose og det borres et hull i hodeskallen. Deretter føres det en sensor inn i hjernen. Via en ledning og en oppkopling til en datamaskin, kan trykket i hodet måles. Dette brukes primært på traumepasienter i andre land, men i Norge brukes det også i stor grad ved Oslo universitetssykehus for å diagnostisere pasienter med voksenvannhode. VVT6S/Z 8S tin!i/9tozvoo? / 76

23 In i. to N N oc ti el 2 to el G ( 4 QW 0 ( 1 S3 24 G

24 fordi Intraventrikulær infusjonstest: Dette er hva man kan kalle en «stresstest» av hjernen. Denne testen brukes for å se på trykket og bestemme trykk-volum reservekapasiteten intrakranielt. Dette gjøres ved at det spre ytes inn væske i hjernen for å se hvor mye som absorberes. Denne testen brukes i Norge, men i både Sverige og Danmark sluttet man å bruke den på barn på slutten av 90-tallet fordi testen ga for dårlige resultater på barn. 7.1 I gang Første kildesamtale og hva er en trykkmåling? Noe av det første jeg gjør etter sommerferien er å ta en prat med en nevrokirurg ved OUS. Jeg tenker at det kan være lurt å ikke skilte for tydelig hva jeg ser etter, og er ikke sikker på hvem kilden har tette bånd til. Miljøet er lite, med rundt kun femti nevrokirurger i landet. Jeg går derfor åpent inn i samtalen, men peiler etter hvert inn på diagnostisering av pasienter med trykk i hodet. Såkalte ICP-målinger. Det kommer relativt raskt frem at dette er et faglig utfordrende område innen nevrokirurgi. Og at det er delte meninger i fagmiljøet om slike trykkmålinger. Det settes spørsmålstegn ved seleksjonsgrunnlaget av pasienter som trykkmåles, måten ttykkmålingene skjer på og resultatet av målingene. For å operere inn en tiykkmåler i pasientens hjerne, må pasienten legges i narkose. Det er alltid forbundet en viss, dog liten, risiko ved narkose. Fordi trykkmåleren skal inn i kroppen er det også en infeksjonsfare. Ikke stor, men den er til stede og den hindrer også kirurgene i å gjøre et nytt inngrep, fordi det bør gå 14 dager mellom de to inngrepene. Flere leger jeg snakker med mener dette er en unødig prosedyre, og at resultatene kan være misvisende fordi pasienter som tilsynelatende har et «normalt» hjernetrykk også kan ha behov for kirurgi. Det finnes ingen standardbarometre for hva som er et normalt hjernetrykk man aldri ville finne på å legge en frisk pasient uten symptomer på høyt trykk i narkose og gjøre et kirurgisk inngrep for å finne ut av hva et normalt tykk faktisk er. I motsetning til et blodtrykk som det er uproblematisk å ta på et friskt menneske. Jeg bruker en del tid på å sette meg inn i de ulike formene for trykkmålinger, hvilke pasienter det gjøres på ved DVS og omfanget av målingene. 7.2 Norsk pasientregister og norsk pasientskadeerstatning Jeg bestiller boken «NCMP og NCSP: Klassifikasjon av helsefaglige prosedyrer, 2011» fra Helsedirektoratet. Den inneholder en oversikt over alle medisinske prosedyrer som brukes i Norge. Så tar jeg kontakt med Norsk Pasientregister (NPR) med prosedyrekodene for de forskjellige måtene å måle trykket på og bestiller antall målinger tilbake til 2009 fordelt på OUS (delt mellom Ullevål og Rikshospitalet), Haukeland i Bergen og St. Clavs Hospital i Trondheim. Jeg sjekker også med Helsetilsynet og Norsk Pasientskade- erstatning hvorvidt de har fått inn noen saker vedrørende trykkmålinger (ICP- målinger intra craniel pressure) De lover å komme raskt tilbake. Det viser seg at NPE har en erstatningssak til behandling. En ung kvinne fikk en alvorlig infeksjon etter en ICP- måling og er tilkjent erstatning. Summen er ikke utmålt og jeg finner etter hvert ut at det er Geir Lippestad som er advokaten hennes. Etter en prat med ham blir behovet for informasjon om på hvilken måte de lærde strides enda viktigere rundt disse trykkmålingene, og jeg tar en ny bakgrunnssamtale med nevrokirurgen. 14 9V169/ZSÇ tint/9tdfl7oø? 24 / 76

25 tt tr rra ot4ç1 F5tT4..S.A S.. A. SA AA Kranlorn og Inirokronjelle strnktorer lillssss 5 S.ds..,é,,j 1,1V 7IwA.4p._s.1.,..J os. u, 1,ZLC?1 KAA Dbzamthks stnkn.klk Ii.nnp 5**S b..o.k.ss S..1,545.1,451 AAA O,,5.4,s..51,d.4...&,:.1,454 ILfl,t. LSSI.SA,,,*4A4,.,sLs51 4..p41, , , flAI.dI, q.s..2s5.4a, ASS ,,bA.514..A., SSJ, 40.,. 5,2d5445& w.0..i, I.451,..,dI..& A,.i * *4*5 7.3 Ny bakgrunnssamtale og mer informasjon Dette er et meget spesielt fagmiljø med både tette bånd og store konflikter. Kilder vi vanligvis har kontakt med ble brukt i mindre grad, og vi måtte være veldig nøye med hvem vi snakket med. Det var viktig for oss at vi brukte tid på å snakke med kilder som vi visste var uavhengige av konflikter som hadde vært på avdelingen, og som dermed kunne gi oss et nyansert bilde. Fra tidligere saker vet vi at deler av pasientjournaler har forsvunnet e-poster har blitt slettet og leger har blitt truet til taushet Derfor tenker jeg at det i utgangspunktet er nødvendig å unngå at de som kan være involverte, har økonomiske eller andre motiver i disse trykkmålingene ikke blir klar over at TV 2 har begynt å undersøke forholdene og konfliktene ved trykkmålinger av hjernen. Derfor spør jeg kilden om hvilket forhold vedkommende har til hjernekirurg Per Kristian Eide, Er de nære kollegaer, har de jobbet sammen, eventuelt hvor tett forsket sammen, har eller hatt konflikter? Dette kommer vi etter hvert til å gjøre i forkant av alle kildesamtalene vi hør, og blir en viktig metode for å navigere i det svært lukkede miljøet. I tillegg til å få en utdypning i hva de faglige konfliktene går ut på og trykkmålinger generelt, fårjeg en svært interessant opplysning: Hjernekirurg Per Kristian Eide tar også vevsprever av pasientene i forbindelse med et forskningsprosjekt han holder på med. Kilden kjenner ikke forskningsdetaljene, men sier at det nok dreier seg om eldre med varierende grad av samtykkekompetanse - og at det visstnok skal ha pågått i noe tid. Kilden kjenner ikke til om det har vært komplikasjoner i forbindelse med vevsprevene.l-lelsetilsynet kommer med tilbakemelding om at de ikke har noen saker på verken trykkmålere eller vevsprøver ved OUS. 7.4 Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Jeg sjekker med Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Dette er instansen i Norge som må godkjenne all medisinsk forskning som gjøres på mennesker. Der finner jeg åtte godkjente prosjekter hvor Per Kristian Eide er prosjektieder. Flere av dem ser ut til å basere seg på vevsprever fra mennesker. REK legger ut deler av saksbehandlingen og prosjektgodkjennelsen på sine hjemmesider. Skal man ha det fullstendige underlagsmaterialet må man kontakte REK. Jeg tør en telefon til REK og jeg ringer REK i Finnmark for sikkerhets skyld, fordi dette miljøet er lite. Kjennskøp og vennskap går på kryss og tvers, og vi vil nødig at noen skal ta en varslertelefon til Eide. De sier de at det i teorien er en grei sak å be om innsyn i underlagsmaterialet, men de opplyser også om at de alltid tar kontakt med prosjektiederen for å høre om han eventuelt har noe imot at det slikt innsyn blir gitt. Jeg lar det ligge. På dette tidspunktet er vi avhengig av å finne ut så mye som mulig - før hjernekinirgen får vite at vi ser ham i kortene. LPT6S/Z8 E TINt /STOZt700Z / 76

26 Nà ser vi at det i kanskje ligger tre saker her med flere undersaker. Trykkmållnger Vevspruver En hjerneforsker som muligens profiterer på at en programvare han har utviklet gjennom et eget firma Redaksjonssjef, Niklas Lysvåg, bestemmer at vi bør være to reportere som jobber videre med disse sakene fra nå av. 8. Organisering av arbeidet 8. Organisering av arbeidet 8.1 Samarbeid I september koples kollega Hanne Taalesen på saken. Vi hadde nettopp samarbeidet om ventelistetriksingen ved Oslo universitetssykehus, og siden vi begge har jobbet mye med helsestoff er det naturlig at vi slår oss sammen. Redaksjonssjef Niklas guider oss. Vi lager egne mapper i Outlook og sorterer informasjonen slik at vi begge har tilgang på all dokumentasjon som vi foreløpig har. 10 SP T6S/ fl TINkJ/STOZPOOZ I 76

27 Vi allierer 055 med to fotoredigerere, Tom Rune Orset og Ingvild Gjerdsjø. Normalt er det relativt tilfeldig hvem du drar ut på jobb sammen med. Men ettersom dette er et langtidsprosjekt med komplisert innhold ber vi om å få to faste fotoredigerere som får mulighet til å sette seg ordentlig inn i saken. Dette er ikke en sak man kan ta på to minutter i garasjen. Det får vija til, og fra nå er vi fire som tidvis jobber med denne saken. Det ble etter hvert veldig viktig. Etterhvert koples også krimreporter Jens Christian Nørve på saken og får ansvar for de rettslige tvistene som sykehuset har hatt med Per Kristian Eide. 9. Metode Det aller viktigste for oss nå er å finne ut om det er noen forskjell på behandlingen som gis i Norge, og den som gir i land det er naturlig å sammenlikne oss med. Vi vil også vite mer om praksisen med ICP-målinger, samt finne ut om hvorvidt det er vanlig å ta biopsier fra hjernen til kun forskning. Parallelt jobber vi med mange kilder for å finne ut om eventuelle komplikasjoner. Ifølge REK-søknaden ønsker han å ta vevsprøver av 200 pasienter. Ifølge våre kilder er risikoen for blødninger 1-3 prosent. Det tilsier at det statistisk skal forekomme komplikasjoner hos 2-6 av pasientene. 9.1 Kildebruk Vi hadde tre klare store utfordringer i forhold til kilder i arbeidet med disse sakene. 1. Miljøet er lite, med kun rundt 50 nevrokirurger i landet. Brorparten av disse er på Oslo universitetssykehus. De fleste kjenner hverandre. Mange samarbeider og forsker sammen. 2. Miljøet er preget av konflikter, men også stor laugfelelse. Det gjorde at vii utgangspunktet ikke kunne kontakte kilder vi normalt ville kontaktet, og at vi ikke ante hvem som var lojale overfor hvem. 3. Vi var også helt avhengig av at leger med tilgang til taushetsbelagte opplysninger var villige til å risikere jobben sin for å gi oss informasjon hvis vi skulle få hull på saken. Brudd på taushetsplikten er grunnlag for oppsigelse. Av erfaring vet vi at varslere ved OUS kan bli straffet hardt I 2008 og 2009 var konfliktnivået ved nevrokirurgisk avdeling så høyt at fylkeslegen og Helsetilsynet ikke bare fryktet for arbeidsmiljøet, men også for pasientsikkerheten. Vi vet at Per Kristian tide var involvert i en vanskelig personalsak høsten 2009, men på dette tidspunktet vet vi ikke så mye mer enn dette. Den skal ha vært stygg sak, ifølge kilder, som gikk hele veien opp til daværende sykehusdirektør Sin Hatlen. En sak ingen av de involverte partene er tjent med å få belyst i etterkant. Vi er nå nødt til å skaffe oss noen grad av oversikt over personalkonflikten, utover det som er kommet frem i media, slik at vi kan navigere støtt i forhold til partenes ulike agenda. Derfor kontakter vi flere kilder, som hver for seg er med på å tegne opp dette bildet. 9.2 Analyse av REK-informasjon Vi setter oss så godt vi kan inn i forskningsprosjektene REK har godkjent.det er åtte prosjekter. Det ene prosjektet som heter Betydningen av hjernens hårrarsårer (kapiflærer) for vanntransport i hjernen - Informasjon fra hjernebiopsi og blodpraver, er det mest interessante. I begrunnelsen for godkjenning av studien står det at: «Derfor planlegges det innhenting av hjernevevsprøver fra pasienter som gjennomgår planlagt kirurgi for ikke rumpterte utposninger (aneurysmer) på hjernens pulsårer, og pasienter som får fjernet hjernevev som behandling for epilepsi. De planlagte prosedyrene for vevsprøve innebærer minimal risiko for pasienten, og involverer utelukkende pasienter med samtykkekompetanse.» Videre står det som virkelig fanger vår oppmerksomhet: «Det opplyses om at de planlagte prosedyrene for hjernebiopsier innebærer minimal risiko for pasienten. Følgende tiltak gjøres for at prøvetakningen skal gi minimal risiko for skade.: Ved avdelingen er det etablert en praksis for innhenting av denne typen vevspreve. Vevsprøven tas med et instrument som ordinært brukes for hjernebiopsi. Hver 6tT6S /?82tINkj/grcJpoo? / 76

28 «Vennlig og nytte» vevsprøve har en diameter på 1-2 med mm og maksimal lengde på 5-10 mm. Prøvene tas fra hjernens overflate fortil i tinninglappen hvor det ikke gir noen merkbar hjerneskade. (...) Det oppgis marginal risiko for hjernebledning og risiko for infeksjon er minimal. Side 7 i protokollen: «Vår vurdering er at risiko forbundet med hjernevevspreve er minimal. Det sees i lys av at nytteverdien av studlen er betydelig. Vurdering er derfor at det er god etisk begrunnelse for gjennomføring av denne undersekelsen.» 11 Hva er en minimal risiko? Hva er en merkbar hjerneskade? Hva ligger i «kost tankegangen her? 9.3 Kontakte uavhengige kilder og få uavhengige vurderinger Nå er det veldig tydelig at vi trenger vurderinger av risikoen ved dette prosjektet, både når det gjelder vevsprøvene og ICP-målingene. Sophie kontakter en kilde hun har brukt i flere andre saker, men aldri intervjuet. Ofte kan slike kilder være gull verdt. Mennesker med solid kunnskap om et tema, høy integritet og en vilje til å bøye reglene hvis det moralske argumentet er overveiende. For å være sikker på at de er godt nok beskyttet som kilder kan det ofte være lurt at de er ikke-eksiterende som referanse eller intervjuobjekt. En slik garanti gjør ofte at de eher hvert strekker seg langt - fordi de blir kjent med måten vi jobber på - og opplever at de bidrar til å sette fokus på viktige forhold de selv er opptatt av. Sophie møter denne kilden på en kafé i Oslo og tar med prosjektbeskrivelsene fra RtK.Kilden sier at det er ikke mulig å ta en slik biopsi uten at det etterlater seg en form for skade. Vedkommende mener også at en biopsi fra sykt hjernevev i prinsippet vil være vel så skadelig som å ta fra friskt vev, fordi det syke vevet er mer sårbart for blødninger. Kilden påpeker også at en risiko som ved biopsi fra hjernevev ligger på fra 1-3 prosent Et i utgangspunktet lavt tall, dersom man snakker om en bivirkning som utsiett eller kvalme. Noe annet er det hvis de mulige komplikasjonene er hjerneblødning og potensiell død,kilden kan rett og slett ikke forstå at REK har godkjent dette studiet, og lurer på i hvilen grad de har konsultert med uavhengige nevrokirurger for å vurdere forsvarligheten i prosjektet. Kan det være at REK har basert seg på at Per Kristian Eide er en av landets fremste nevrokirurger og forskere, og derfor ikke sett seg bryet verdt med å innhente eksterne konsulenter? Kan det også tenkes at ingen eksterne konsulenter ville være villige til å stille spørsmålstegn ved, eller ønske å hindre forskningen til Norges kanskje beste hjernekirurg? 9.4 Kartlegge komplikasjoner og et anonymt brev Det store spørsmålet nå er hvorvidt det har vært noen forekomst av slike komplikasjoner i forbindelse med vevsprøvene - om de i så fall er avviksmeldt. Fra tidligere saker vet vi at det er ganske «tilfeldig» hva som avviksmeldes til tross at sykehuset rapporterer det motsatte. Det at ledelsen forteller om en positiv økning i antall meldinger betyr ikke nødvendigvis at det er de mest alvorlige avvikene som finner vei inn i systemet. Vi avtaler derfor et nytt møte med den første kilden vi tok kontakt med, som skal sjekke litt nærmere. Sophie snakker også med et par andre leger hun har tillit til. I midten av september kom det et anonymt brev i posten til TV 2. Brevet er signert hilsen ooc». Det inneholder informasjon om tre avvik som skal ha skjedd i forbindelse med forskningsprosjektet som baserer seg på vevsprøver fra hjernen. Det skal ha oppstått tre svært alvorlige hjemeblødninger. Alle tre pasientene fikk alvorlig hjerneskade. Situasjonen deres i dag er uviss. Brevet fra x» omtaler også ICP-målinger, firmaet dpcom AS og stiller spørsmål rundt Per Kristian Eides habilitet. Hjernekirurg Per Kristian tide var mannen som holdt operasjonskniven under alle tre inngrepene. Komplikasjonene skal ha funnet sted i november/desember 2011 og på forsommeren OS T69/8 CZ[NtP/9Tozvoo / 76

29 Vi får ingen informasjon om hvem disse pasientene er. Hvordan skal vi nå gå videre? 9.5 Sjekke awiksmeldingene til Helsetilsynet Vi tar på nytt kontakt med Helsetilsynet som forteller at det mistenkte.etter lov om spesialisthelsetjenesten mm. (spesialisthelsetjenesteloven) er løpet om disse tilfellene. Altså de pålagt å varsle måneder siden de to siste a. Varsel til i av som vi et døgn. Det er nå gått Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser ikke har kommet noen avviksmeldinger fra nevrokirurgien ti måneder siden den første hjerneblødningen inntraff og fem I 76

30 - og For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetok eller regionale helseforetok straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko Meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Formålet med meldeplikten er å forbedre posientsikkerheten. Meldingene skal brukes for å ovklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks sende melding til Nasjonalt kunnskopssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger. Sykehuset har ikke selv meldt hendelsene til Helsetilsynet slik de er pålagt etter loven. 9.6 Få kilder til å gi ut sensitiv og taushetsbelagt informasjon En uke senere får vi en telefon fra en kilde som har fått tak i operasjonsbeskrivelsene til to av de skadde pasientene. Sophie møter kilden på en parkeringsplass i Oslo sentrum. Kilden har med seg kopi av operasjonsbeskrivelsene. Begge pasientene var innlagt for en trykkniåling av hjernen. Samtidig som trykkmåleren ble operert inn ble det også tatt vevsprøver av hjernevevet til pasientene. Dette skal ifølge operasjonsbeskrivelsen ha ført til en alvorlig hjerneblødning en påfølgende livreddende akuttoperasjon. Nå har vi bevis på at pasienter har blitt alvorlig skadd i forbindelse med en forskning de selv ikke har noen medisinsk nytte av. Vet pasientene dette selv? Og hvordan skal vi klare å bevise at dette er kritikkverdig? 9.7 Tre pasienter Vi har nå navn på to pasienter. Knut-Johan Storo og Øystein Stokkan. Et enkelt søk i telefonkatalogen viser at Storo bor på Marienlyst og Stokkan i Asker. Men den tredje pasienten har vi fremdeles ikke noen informasjon om. Vi tar kontakt med flere kilder, vi tror kan ha mulighet til å skaffe oss informasjon om denne hendelsen. Men alle er vegrende til å gi oss informasjonen vi trenger. Et par uker senere blir også operasjonsbeskrivelsen til denne pasienten lagt i Sophies postkasse. Men nå hjemme hos henne privat. (Vi velger og ikke å navngi denne pasienten i rapporten, ettersom vi ikke har omtalt ham i sakene, og fordi familien ikke ønsket å bidra i saken.)nå har vi tre navn. Men vi vet ikke hva som er situasjonen til disse tre pasientene i deg. Og hvorvidt de selv er klar over hva som forårsaket hjerneblødningen. 9.8 Sverige Vi får vite at den svenske nevrokirurgen Magnus Tisell tidligere harjribbet ved Rikshospitalet, men at han nå er tilbake S T69/Z 8 TINk/9TQ17OQ / 76