RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 Saksnr Innhold PS 131/12 Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret PS 132/12 Handlingsprogram og økonomiplan PS 133/12 PS 134/12 PS 135/12 PS 136/12 PS 137/12 PS 138/12 Vedtak av planstrategi for Risør kommune Ny kommunestruktur - Utredning Stangholmen friluftspark - Igangsetting av tiltak Eldrerådet - Revisjon av reglement Kommunal garanti Risør kirkelig fellesråd - endring Forslag til regional planstrategi Aust-Agder - Risør kommunes uttalelse Side 2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2008/345-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret Utv.saksnr Utvalg Møtedato 131/12 Bystyret Rådmannens innstilling: Protokoll fra bystyremøte godkjennes. Side 3

4 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2012/786-0 Arkiv: 151 Saksbeh: Else Skjellum Dato: Handlingsprogram og økonomiplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/12 Helse- og omsorgskomitéen /12 Kommuneorganisasjonskomitéen /12 Miljø- og teknisk komité /12 Nærings- og kulturkomitéen /12 Oppvekstkomitéen /12 Formannskapet /12 Bystyret Rådmannens innstilling: I Følgende nye eller endrede tiltak / utredninger igangsettes i perioden: 1. Revisjon av Risør kommunes kommuneplan igangsettes høsten Dersom regnskapet for samhandlingsreformen for Risør kommune kommer ut med overskudd i avslutningen av regnskapet V2013, settes pengene av til å brukes til forebyggende helsearbeid som hindrer innleggelser på sykehus forutsatt at kommunen totalt sett har en regnskapsoverskudd. Videreutvikling av Frisklivssentralen sees som en del av dette. Egen sak om tiltak fremmes etter regnskapsavslutningen. 3. Det gjennomføres kompetansehevingstiltak rettet mot assistenter i skole og barnehage for å øke handlingsorientert kompetanse ift. adferdskorrigerende tiltak. 4. Risør kommune vil, sammen med Gjerstad kommune, ha fokus på landbruket. Kommunen vil søke Fylkesmann og Fylkeskommune om midler til kartlegging av ressurser, beitemark og maskinjord. Målet er å øke husdyrproduksjonen og å redusere gjengroing i kulturlandskapet. Midler fra Fylkesmann/Fylkeskommune benyttes også til å leie inn Landbruksrådgivning Agder. Side 4

5 5. Bystyret ber administrasjonen være en aktiv pådriver ift. fylket for å oppnå følgende, i prioritert rekkefølge; a. Gjennomføring av vedtatt utbygging i. Fase 1: Frydendal til og medrundkjøringen ved REMA ii. Fase 2: Fra rundkjøringen ved REMA til og med avkjørselen til Hestemyr b. Gjennomføre regulering av strekningen fra etter avkjørselen til Hestemyr og frem til garasjene på Lindstøl i egen regi ihht. avtale med fylket. Gjennomføring av utbedring av strekningen regulert i pkt.b. Veglys på hele strekningen fra Vinterkjær til Østebøsletta. 6. Det innføres luft til vann varmepumpeanlegg i Idrettsbygget. Anlegget etableres slik at det på et senere tidspunkt kan utvides og knyttes til jordvarme. 7. Utskifting av biler og utstyr til bruk i teknisk drift gjennomføres ihht. plan 8. Det etableres garasjer for utleie til beboere i Orreveien ressurssenter. 9. Det etableres en felles satsing på utvikling og formidling av det historiske Risør. Satsingen tar opp i seg allerede etablerte tiltak som: Nytt museumskonsept med Trehusbyen som plattform DIVE analyse av Mortensenkvartalet Utvikling av Festningsanleggene i Urheia 10. Arbeidet med revisjon/etablering av plan for næringsutvikling i Risør kommune igangsettes høsten Planen skal inkludere reiseliv og kultur. 11. Arbeidet med revisjon/etablering av plan for oppvekst i Risør kommune igangsettes høsten Planen skal inkludere barnehage, skole og fritid. II Prioriteringer Bystyret vedtar følgende prioriteringer av utredninger og tiltak. Utredninger og tiltak som ikke nevnes under, men som er omtalt i Handlingsprogram og Økonomiplan slettes eller slås sammen med tiltak under med referanse til omtale i dokumentet. A Følgende utredninger og tiltak er i gang og prioriteres først for ferdigstillelse, tiltakene nevnes i prioritert rekkefølge: 1. Søndeled skole (T) 2. Risørhuset (T) 3. Rehabilitering Sandnes (T) 4. Leiekontrakt VIRK (T) 5. Scanning av eiendomsarkivet (T) 6. Mobildekning DDA (T) 7. Utredning felles barneverntjeneste (U) 8. SLT arbeidet (T) 9. Beiteprosjektet (T) 10. FV416 (U) 11. E18 (U) 12. Beyond Risør (U) 13. Kunstparken (T) 14. IKT til politikere (T) 15. Ny kirkegård og minnelund (U) Side 5

6 B C D Følgende utredninger og tiltak er pålagt og prioriteres derfor rett etter de som er i gang, tiltakene nevnes i prioritert rekkefølge 16. Buvikveien & Ny fiskerihavn (T) 17. Tangengata vann og avløp (T) 18. Prestebolig (T) Følgende utredninger og tiltak er ikke påbegynt og prioriteres høyt, punktene nevnes i prioritert rekkefølge: 19. Kommuneplan (U) 20. Oppvekstplan (U) 21. Næringsplan (U) 22. Kompetanseplan (U) 23. Vann og avløp Hødnebø (T) 24. Risør barneskole inkl. ENØK-tiltak i Idrettsbygget (svømmehallen) (T) 25. Etablering av nye lokaler for dagtilbud innen psykiatri, inkl. nye årsverk og utredning av hjelpemiddellager (T/U) 26. Oppgradering av renseanlegget på Røed, etterfulgt av avløp Bossvik-Hjembu-Røed (T) 27. Utredning av behov for omsorgsboliger (bl.a. fremtidig bruk av Tjenna senteret) (U) 28. Landbruk i fokus (U/T) 29. Parkeringsanlegg (U) 30. Samhandlingsreformen - Prosjekt for å forebygge innleggelser på sykehus (T) 31. Kompetanse for kvalitet i skolen (U) 32. Bedring og oppvekt- og læringsmiljø (T) 33. Utvidelse Fargeskrinet barnehage (T) 34. Utbedring av Kvernvikveien fra gamle E18 til Fargeskrinet barnehage (T) 35. Vann og avløp Gjernes (T) 36. Det historiske Risør (T/U) 37. Moen (T) 38. Stangholmen (T) 39. Næringsarealer (T) 40. Tilpasning av Linken bygget (T) 41. Forsterkede boliger for bostedsløse (U/T) 42. Rehabilitere Skansen (T) 43. Etterslep maskiner og utstyr (T) 44. Utstyr parkeringsordningen (T) 45. Miljøfyrtårn (T) Andre tiltak og utredninger som legges inn i handlingsprogrammet, men uten prioritering. Listen er ikke i prioritert rekkefølge. Side 6

7 III Økonomiske rammer Kartlegging av løkker og lekeplasser, samt behov for oppgradering (U) Nytt verksted og brannstasjon (U) Torvet (T) Plan for avvikling av uønsket deltid (U) Evaluering av seniortiltak (U) Bio-varme Moland øst (T) Tiltak for å reduseres skadeomfang ved ekstremvær (U) Håndholdte enheter til Habilitering og Omsorg (T) Garasjer til beboere i Orreveien ressurssenter (T) Vann og avløp Røysland krets (U/T) Evaluering av politisk organisering (U) Randvik barnehage - utredning av 1-2 nye avdelinger (U) Båthavn Søndeled - Jeppestrand (T/U) Følgende rammer vedtas for kommunens investeringsaktivitet i perioden: Totalt Annen finansiering Låneramme SUM Følgende rammer vedtas for kommunens drift i perioden: Fordeling behov Rådmannen Støttefunksjoner Habilitering Omsorg Kultur Plan og byggesak VAR Eiendom og tekniske tjenester Barnehage og barneskole Ungdomskole og VIRK Kvalifisering Felles Avsetninger SUM Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomitéen Komitéen mener det er vanskelig å forholde seg til et så stort dokument på så kort tid, og det er ønske om behandling i komitéen måneden før behandling i formannskapet. En samlet komité var imidlertid enige om følgende forslag: Side 7

8 I innstillingens pkt. 2 strykes følgende: forutsatt at kommunen totalt sett har et regnskapsoverskudd. Forsterkede boliger til bostedsløse prioriteres høyere og tidligere, plass 30. Kartlegging av løkker og lekeplasser ble vedtatt for ett år siden. Bør stå U/T og flyttes til plass 31 på prioritert liste. Saksprotokoll i Kommuneorganisasjonskomitéen En samlet komité var enige om følgende forslag til endring: Kartlegging av løkker og lekeplasser, samt behov for oppgradering prioriteres høyere. Risør barneskoler prioriteres høyere (på den prioriterte listen). Saksprotokoll i Miljø- og teknisk komité Tine Bang, R, fremmet følgende forslag: Følgende settes inn i prioriteringer, del C, som nr.: 37. Kartlegging av løkker og lekeplasser samt behov for oppgradering. 38. Utrede om det er egnede badeplasser / tilgang til fjorden i kommunens boområder Stian Lund, V, fremmet følgende forslag: Prioritering i del C, som nr: 46. Oppgradering Hasdalen lekeplass 47. Oppgradering kommunale bryggeanlegg i Risør havn og skjærgården/fjordene 48. Etablere plan for utskifting/fornying og vedlikehold av kommunale bryggeanlegg og kommunale fritidsanlegg i skjærgården/fjordene. 49. Oppgradering kommunale areal (øyene/skjærgården/fjorder) 50. Badebrygge Kastellet Kjell Skarheim, A, fremmet følgende forslag: Komitéen vil prioritere veilys på hele strekningen langs fv 416 fra Vinterkjær til Frydendal. Votering: Forslag fra Tine Bang falt med 3 mot 2 stemmer. Det ble votert enkeltvis over forslagene fra Stian Lund: Nr. 46 falt med 3 mot 2 stemmer Nr. 47 falt med 3 mot 2 stemmer Nr. 48 falt med 4 mot 1 stemme Nr. 49 vedtatt med 4 mot 1 stemme Nr. 50 falt med 4 mot 1 stemme Side 8

9 Forslag fra Kjell Skarheim ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannens forslag til prioriteringer vedtatt med tillegg av nytt prioritert pkt. 46: Oppgradere kommunalt areal (øyene/skjærgården/fjorder). Komitéen vil prioritere veilys på hele strekningen langs fv 416 fra Vinterkjær til Frydendal. Saksprotokoll i Nærings- og kulturkomitéen En samlet komité var enige om følgende forslag: Kartlegging av løkker og lekeplasser, samt behov for oppgradering prioriteres høyere. Saksprotokoll i Oppvekstkomitéen Torgeir Torkjelsson, A, fremmet følgende forslag: Handlingsprogrammets pkt. 3 endres til: Det gjennomføres kompetansehevende tiltak rettet mot assistenter i skole og barnehage for å øke handlingskompetansen i arbeidet med barn med utfordrende adferd eller andre barn som trenger ekstra støtte. Pkt. 24 Oppussing av Risør barneskole prioriteres høyere enn nåværende prioritering. Kartlegging av løkker og lekeplasser settes inn på prioritert liste med nummer. Utredning av Randvik barnehage settes inn på prioritert liste med nummer. Forslagene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Handlingsprogrammets pkt. 3 endres til: Det gjennomføres kompetansehevende tiltak rettet mot assistenter i skole og barnehage for å øke handlingskompetansen i arbeidet med barn med utfordrende adferd eller andre barn som trenger ekstra støtte. Pkt. 24 Oppussing av Risør barneskole prioriteres høyere enn nåværende prioritering. Kartlegging av løkker og lekeplasser settes inn på prioritert liste med nummer. Utredning av Randvik barnehage settes inn på prioritert liste med nummer. Side 9

10 Saksprotokoll i Formannskapet Innspill fra komiteenes behandling av saken tidligere samme dag ble referert. Det ble senere votert over komiteenes endringsforslag. Stian Lund, V, fremmet følgende forslag: 1. Risør Venstre vil ha et fullverdig pleie- og omsorgstilbud, blant annet gjennom å: Øke eldretryggheten med blant annet 24 timers servicetelefon og flere trygghetsalarmer. 2. Risør Venstre vil at miljøansvar skal gjennomsyre kommunens virksomhet, og vil: Etablere ballbinger på Hope, Sagjordet/Krana og Tjenna. (Re)etablere arbeidspatruljen i samarbeid med Nav koblet mot vaktmestertjenester i kommunen. Bevilge kr til reguleringsplanarbeid for etablering av universelt utformet kyststi langs sjø fra Flisvika til Randvik. Etablere ny brygge ved Buene og gå i dialog med private strandsittere om bryggeanlegg ellers i kommunen. Videreføre oppgradering, asfaltering og trafikksikring av Sørbøveien, Åmlandsveien, Sjåvåg-Daleveien, Pettersmyr og andre kommunale veier. Utvikle og markedsføre attraktive boligtomter i hele kommunen, bl.a. mellom Flisvika og Randvik. 3. Risør Venstre vil forsterke satsingen på næring, kunst og kultur, blant annet gjennom: Straks å iverksette arbeidet med å etablere parkeringshus i Risør sentrum, som kan stå ferdig for salg og utleie/bruk ultimo 2014, og fram til da: 2 timers gratis sentrumsparkering 1/9 til 31/5. Å gjenopprette baderute- og taxitilbud fra og med sommeren Å etablere servicetorg og hurtigbehandling ved enkle byggesaker fra 1. januar Styrking av festivalene, forenings- og frivillighetsarbeidet, blant annet ved å innføre halvårige møter mellom kulturenheten og lag/foreninger/festivaler for å styrke samhandling. 4. Risør Venstre vil forbedre oppvekstvilkårene i Risør, blant annet gjennom å: Bli kvitt barnefattigdom gjennom konkrete kortsiktige og langsiktige tiltak og gjennom et nært samarbeid med Kiwanis og Frelsesarmeen som har god erfaring fra private initiativ. Styrke samhandlingen mellom barnehage, barne- og ungdomsskole for å sikre tidlig inngripen når utfordringer oppstår. Videreutvikle barnehage- og skoletilbudene på Hope, Søndeled og Risør, herunder ferdigstille fagrom-oppgradering. Styrke pedagogisk veiledning til leksehjelpere/foreldre, herunder styrke andel av pedagoger ved SFO. Starte prosjekt ro i klasserommet og tilrettelegge bedre for elever ut fra individuelle behov. Forsterke båtfører- og trafikkopplæringen i ungdomsskolen. 5. Risør Venstre vil øke kvaliteten på kommunale tjenester, blant annet gjennom: Økt fokus på lederutvikling og effektiv ressursutnyttelse med klare måltall. Velkomstpakker og offensiv markedsføring overfor potensielle innflyttere. Side 10

11 Tilrettelegging for økt samarbeid mellom kommune, private og frivillige organisasjoner i ulike sektorer. 6. Risør Venstre vil videreutvikle kommunens fellesareal med bl.a. å: Bevilge kroner til oppgradering av lekeplassen i Hasalen Bevilge kroner til oppgradering av kommunale bryggeanlegg i Risør havn og skjærgård/fjordene. Etablere plan for utskifting/fornying og vedlikehold av kommunale bryggeanlegg og kommunale fritidsareal i skjærgården/fjordene. Bevilge kroner til etablering av badebrygge ved Kastellet. Stian Lund, V, endret senere sine forslag ved å ta vekk kronebeløpene. Kari-Helene Vibe, R, fremmet følgende forslag: I innstillingens pkt. 3 endres ordene ift. adferdskorrigerende tiltak til i forhold til barn med utfordrende adferd. Rådmannen endret senere pkt. 3 i sin innstilling i samsvar med Kari-Helene Vibes forslag. Voteringer: Det ble ved voteringene først votert over rådmannens (endrede) innstilling, deretter over de enkelte endringsforslag. a. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. b. Helse- og omsorgskomiteens forslag om høyere prioritering av Forsterkede boliger for bostedsløse (til plass 30) falt med 5 mot 2 stemmer. c. Helse- og omsorgskomiteens forslag om at Kartlegging av løkker og lekeplasser, samt behov for oppgradering flyttes til plass 31 på prioritert liste ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. (Det ble da ikke votert over de øvrige forslag vedrørende denne utredningen.) d. Miljø- og teknisk komités forslag om Oppgradering av kommunale areal på øyene i skjærgård/fjorder inn på siste plass på prioritert liste ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. e. Helse- og omsorgskomiteens forslag om å stryke ordene forutsatt at kommunen totalt sett har et regnskapsoverskudd i innstillingens pkt. 2 ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. f. Oppvekstkomiteens forslag om høyere prioritering av Risør barneskole inkl. ENØK-tiltak i Idrettsbygget (svømmehallen) ble enstemmig vedtatt. g. Oppvekstkomiteens forslag om å flytte Randvik barnehage utredning av 1-2 nye avdelinger til prioritert liste ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. h. Stian Lunds forslag 1 falt med 6 mot 1 stemme. i. Stian Lunds forslag 2 falt med 6 mot 1 stemme. j. Stian Lunds forslag 3 falt med 6 mot 1 stemme. k. Stian Lunds forslag 4 falt med 6 mot 1 stemme. l. Stian Lunds forslag 5 falt med 6 mot 1 stemme. m. Stian Lunds forslag 6 falt med 6 mot 1 stemme. Som saksordfører ble oppnevnt Per Kristian Lunden, Ap. Formannskapets innstilling til bystyret: I Følgende nye eller endrede tiltak / utredninger igangsettes i perioden: Side 11

12 1. Revisjon av Risør kommunes kommuneplan igangsettes høsten Dersom regnskapet for samhandlingsreformen for Risør kommune kommer ut med overskudd i avslutningen av regnskapet V2013, settes pengene av til å brukes til forebyggende helsearbeid som hindrer innleggelser på sykehus. Videreutvikling av Frisklivssentralen sees som en del av dette. Egen sak om tiltak fremmes etter regnskapsavslutningen. 3. Det gjennomføres kompetansehevingstiltak rettet mot assistenter i skole og barnehage for å øke handlingsorientert kompetanse i forhold til barn med utfordrende adferd. 4. Risør kommune vil, sammen med Gjerstad kommune, ha fokus på landbruket. Kommunen vil søke Fylkesmann og Fylkeskommune om midler til kartlegging av ressurser, beitemark og maskinjord. Målet er å øke husdyrproduksjonen og å redusere gjengroing i kulturlandskapet. Midler fra Fylkesmann/Fylkeskommune benyttes også til å leie inn Landbruksrådgivning Agder. 5. Bystyret ber administrasjonen være en aktiv pådriver ift. fylket for å oppnå følgende, i prioritert rekkefølge; a. Gjennomføring av vedtatt utbygging i. Fase 1: Frydendal til og medrundkjøringen ved REMA ii. Fase 2: Fra rundkjøringen ved REMA til og med avkjørselen til Hestemyr b. Gjennomføre regulering av strekningen fra etter avkjørselen til Hestemyr og frem til garasjene på Lindstøl i egen regi ihht. avtale med fylket. Gjennomføring av utbedring av strekningen regulert i pkt.b. Veglys på hele strekningen fra Vinterkjær til Østebøsletta. 6. Det innføres luft til vann varmepumpeanlegg i Idrettsbygget. Anlegget etableres slik at det på et senere tidspunkt kan utvides og knyttes til jordvarme. 7. Utskifting av biler og utstyr til bruk i teknisk drift gjennomføres ihht. plan 8. Det etableres garasjer for utleie til beboere i Orreveien ressurssenter. 9. Det etableres en felles satsing på utvikling og formidling av det historiske Risør. Satsingen tar opp i seg allerede etablerte tiltak som: Nytt museumskonsept med Trehusbyen som plattform DIVE analyse av Mortensenkvartalet Utvikling av Festningsanleggene i Urheia 10. Arbeidet med revisjon/etablering av plan for næringsutvikling i Risør kommune igangsettes høsten Planen skal inkludere reiseliv og kultur. 11. Arbeidet med revisjon/etablering av plan for oppvekst i Risør kommune igangsettes høsten Planen skal inkludere barnehage, skole og fritid. II Prioriteringer Bystyret vedtar følgende prioriteringer av utredninger og tiltak. Utredninger og tiltak som ikke nevnes under, men som er omtalt i Handlingsprogram og Økonomiplan slettes eller slås sammen med tiltak under med referanse til omtale i dokumentet. A Følgende utredninger og tiltak er i gang og prioriteres først for ferdigstillelse, tiltakene nevnes i prioritert rekkefølge: Side 12

13 1. Søndeled skole (T) 2. Risørhuset (T) 3. Rehabilitering Sandnes (T) 4. Leiekontrakt VIRK (T) 5. Scanning av eiendomsarkivet (T) 6. Mobildekning DDA (T) 7. Utredning felles barneverntjeneste (U) 8. SLT arbeidet (T) 9. Beiteprosjektet (T) 10. FV416 (U) 11. E18 (U) 12. Beyond Risør (U) 13. Kunstparken (T) 14. IKT til politikere (T) 15. Ny kirkegård og minnelund (U) B C Følgende utredninger og tiltak er pålagt og prioriteres derfor rett etter de som er i gang, tiltakene nevnes i prioritert rekkefølge 16. Buvikveien & Ny fiskerihavn (T) 17. Tangengata vann og avløp (T) 18. Prestebolig (T) Følgende utredninger og tiltak er ikke påbegynt og prioriteres høyt, punktene nevnes i prioritert rekkefølge: Side 13

14 19. Kommuneplan (U) 20. Oppvekstplan (U) 21. Næringsplan (U) 22. Kompetanseplan (U) 23. Risør barneskole inkl. ENØK-tiltak i Idrettsbygget (svømmehallen) (T) 24. Vann og avløp Hødnebø (T) 25. Etablering av nye lokaler for dagtilbud innen psykiatri, inkl. nye årsverk og utredning av hjelpemiddellager (T/U) 26. Oppgradering av renseanlegget på Røed, etterfulgt av avløp Bossvik-Hjembu-Røed (T) 27. Utredning av behov for omsorgsboliger (bl.a. fremtidig bruk av Tjenna senteret) (U) 28. Landbruk i fokus (U/T) 29. Parkeringsanlegg (U) 30. Samhandlingsreformen - Prosjekt for å forebygge innleggelser på sykehus (T) 31. Kartlegging av løkker og lekeplasser, samt behov for oppgradering (U/T) 32. Kompetanse for kvalitet i skolen (U) 33. Bedring og oppvekt- og læringsmiljø (T) 34. Utvidelse Fargeskrinet barnehage (T) 35. Utbedring av Kvernvikveien fra gamle E18 til Fargeskrinet barnehage (T) 36. Vann og avløp Gjernes (T) 37. Det historiske Risør (T/U) 38. Moen (T) 39. Stangholmen (T) 40. Næringsarealer (T) 41. Tilpasning av Linken bygget (T) 42. Forsterkede boliger for bostedsløse (U/T) 43. Rehabilitere Skansen (T) 44. Etterslep maskiner og utstyr (T) 45. Utstyr parkeringsordningen (T) 46. Miljøfyrtårn (T) 47. Randvik barnehage - utredning av 1-2 nye avdelinger (U) 48. Oppgradering av kommunale areal på øyene i skjærgård/fjorder (T) D Andre tiltak og utredninger som legges inn i handlingsprogrammet, men uten prioritering. Listen er ikke i prioritert rekkefølge. III Nytt verksted og brannstasjon (U) Torvet (T) Plan for avvikling av uønsket deltid (U) Evaluering av seniortiltak (U) Bio-varme Moland øst (T) Tiltak for å reduseres skadeomfang ved ekstremvær (U) Håndholdte enheter til Habilitering og Omsorg (T) Garasjer til beboere i Orreveien ressurssenter (T) Vann og avløp Røysland krets (U/T) Evaluering av politisk organisering (U) Båthavn Søndeled - Jeppestrand (T/U) Økonomiske rammer Side 14

15 Følgende rammer vedtas for kommunens investeringsaktivitet i perioden: Totalt Annen finansiering Låneramme SUM Følgende rammer vedtas for kommunens drift i perioden: Fordeling behov Rådmannen Støttefunksjoner Habilitering Omsorg Kultur Plan og byggesak VAR Eiendom og tekniske tjenester Barnehage og barneskole Ungdomskole og VIRK Kvalifisering Felles Avsetninger SUM Side 15

16 Vedlegg: Handlingsprogram og økonomiplan Lastes ned fra kommunens hjemmesider: Kort resymé Etter Kommunelovens 44 skal kommunen en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Etter plan og bygningslovens 11-2 til 11-4 skal kommunen i tillegg ha en handlingsdel av kommunedelplaner eller sektorplaner. Handlingsdelen skal som angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Rådmannen har for perioden utarbeidet et felles dokument for Handlingsprogram og økonomiplan. Dokumentet skisserer både hvilke tiltak som foreslås gjennomført, men også finansiering av disse og andre økonomiske rammer i perioden. Saksopplysninger På samme måte som for perioden , legger rådmannen frem et samlet dokument for handlingsprogram og økonomiplan for perioden Dokumentet tar for seg både tidligere vedtak med konsekvens for perioden og noen forslag til nye vedtak. Noen av hovedtrekkene ved handlingsprogrammet er; Rådmannen kommenterer alle tiltak og gir en anbefaling ift. videre gjennomføring av tiltaket Rådmannen foreslår et svært begrenset antall nye tiltak (totalt 11) hvorav de fleste har vært omtalt tidligere, og nå kommer til vedtak. Alle tiltak gis en prioritering Det er to hovedhensikter med å gjøre disse vurderingene i handlingsprogrammet; kapasitet i administrasjonen til gjennomføring av alle vedtak er begrenset, og en prioritering av vedtak er derfor viktig. I tillegg skal kommunen i gang med (eller er allerede i gang med) å revidere kommuneplanen. Mye tyder på at denne revisjonen vil bety en stor endring i forhold til den gjeldende planen og dermed også forslag til flere nye utredninger og tiltak. Det er viktig at handlingsprogrammet for perioden legges slik at det vil være mulig å legge inn disse nye tiltak og utredninger ved neste rullering. Når det gjelder økonomiplanen speiler de økonomiske utfordringene mye av problemstillingene over. På investeringssiden har kommunen svært mange prosjekter som er vedtatt, men ikke påbegynt. I tillegg til at dette skaper et stort forventningsgap i organisasjonen, er det også en belastning for økonomien at kommunen har tatt opp lån som ikke brukes. Rådmannen vil komme tilbake til rydding i dette i 2. tertialrapport i 2012, og i budsjettet for Investeringsplanen for perioden viser at det ligger mange store prosjekter i begynnelsen av perioden, men så faller aktiviteten. I tallene er det lagt inn noen summer i slutten av perioden som kan komme dersom kommunen går videre på prosjekter som er i utredningsfasen nå. Dette gjelder bla. Parkeringshus og nytt verksted / brannstasjon. Disse prosjektene vil være en betydelig belastning for kommunens budsjett. På driftssiden, vil overgangen fra 2012 til 2013 medføre behov på kutt i størrelsesorden 8,5 mill slik økonomiplanen foreligger. Deler av dette skyldes at budsjettet for 2012 er balansert med betydelig bruk av fond (kr. 1,5 mill til omsorgsenheten) og at store deler av lånene på Søndeled skole belaster drifta med kapitalkostnader. Videre vil også overgangen fra 2013 til 2014 føre til behov for kutt slik økonomiplanen ligger nå. I slutten av perioden vil presset på økonomien lette slik økonomiplanen ser ut nå, men all erfaring tilsier at dette vil snu seg når årene nærmer seg. Side 16

17 I forslag til økonomiplan har rådmannen ikke valgt å foreslå spesifikke kutt innenfor enkelte tjenesteområder, men belastet alle enheter for sin andel av belastningen. De 8,5 mill. vil dermed belaste enhetene som vist under (i følge prognosen): Fordeling Rådmannen Støttefunksjoner Habilitering Omsorg Kultur Plan og byggesak VAR 0 0 Eiendom og tekniske tjenester Barnehage og barneskole Ungdomskole og VIRK Kvalifisering SUM For utfyllende saksopplysninger henvises det til vedlagt dokument. Vurderinger Handlingsprogrammet omtaler en mengde vedtatte prosjekter og utredninger, og noen nye. Det er stor aktivitet i kommunen, både administrativt og politisk. Det er viktig at vi bruker tiden på de riktige prosjektene og rådmannen håper at handlingsprogrammet gir et godt grunnlag for å diskutere hva som er viktigst for Risør kommune nå. Samtidig vil det være viktig å finne en felles strategi for å håndtere de økonomiske utfordringene som kommer allerede denne høsten. Renter og avdrag på store investeringer, spesielt Søndeled skole, vil slå innfor fullt fra 2013 og gir kommunen økonomiske utfordringer. Rådmannen vil ha mye fokus på dette utover høsten. Rådmannens konklusjon For rådmannens konklusjon henvises det til vedlagt Handlingsprogram og økonomiplan der rådmannen har en egen innledning. Side 17

18 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/ Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Vedtak av planstrategi for Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/12 Formannskapet /12 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret vedtar Risør kommunes planstrategi slik den framgår i vedlegget. Planstrategien legges til grunn for kommunens videre planarbeid, og revisjon av kommuneplanen startes umiddelbart. Saksprotokoll i Formannskapet Viggo M. Larsen, H, fremmet følgende to forslag: 1. Bystyret ber nærings- og kulturkomiteen starte opp arbeidet med ny næringsplan nå. 2. Bystyret ber kommuneorganisasjonskomiteen starte opp arbeidet med kompetanseplanen nå. Voteringer: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Viggo M. Larsens forslag 1 ble enstemmig vedtatt. Viggo M. Larsens forslag 2 ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Heidi Tveide, Ap. Formannskapets innstilling til bystyret: Bystyret vedtar Risør kommunes planstrategi slik den framgår i vedlegget. Planstrategien legges til grunn for kommunens videre planarbeid, og revisjon av kommuneplanen startes umiddelbart. Bystyret ber nærings- og kulturkomiteen starte opp arbeidet med ny næringsplan nå. Bystyret ber kommuneorganisasjonskomiteen starte opp arbeidet med kompetanseplanen nå. Side 18

19 Side 19

20 Vedlegg: 1 Planstrategi for Risør kommune Oversikt over høringssvar Planstrategi for Risør kommune Kort resymé Plan- og bygningsloven krever at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeider og vedtar en kommunal planstrategi (PBL 10-1). Risør kommunes planstrategi beskriver hvilke planer som skal utarbeides i bystyreperioden Planstrategien prioriterer planene og omtaler tema. Den er utarbeidet med en grundig medvirkningsprosess som har involvert politikere, offentlige aktører og kommunens administrasjon. I sak 57/12 vedtok Formannskapet å sende forslag til planstrategi på offentliggjøring/høring til offentlige aktører. Risør kommune har fått flere positive tilbakemeldinger, men ingen vesentlige merknader (se vedlegg for oversikt over tilbakemeldingene). Risør kommune ser derfor ingen grunn til å endre det allerede godkjente forslaget. Eldrerådet har ennå ikke gitt uttalelse til planstrategien. Hvis de har vesentlige merknader, vil dette bekjentgjøres innen bystyrets behandling 30.aug. Saksopplysninger Hovedkonklusjonen i planstrategien er at kommuneplanen skal revideres. Samfunnsdelen er fra 2006, og det er behov for en omfattende prosess for å utarbeide nye mål og strategier for kommunen. Arealdelen er fra 2008 og krever også grundig revisjon. Det er utarbeidet et planhierarki som kommunen heretter vil bruke for å systematisere og iverksette planene. Hovedprinsippet er at kommunens målsettinger og strategier skal forankres i kommuneplanen. Andre planer vil være en konkretisering og utdyping av disse, med tiltak som videreføres i handlingsprogrammet og økonomiplanen. Det finnes en rekke sektor- og temaplaner i kommunen, og i forbindelse med planstrategien gjøres en omstrukturering av disse. Mange av planene har i dag liten relevans for kommunens drift og utvikling. De skal som hovedregel tilpasses kommunens planhierarki eller omdefineres til utredning. Vurderinger I planstrategien er temaområder som kom fram på planverkstedet 13. januar, prioritert. Risør kommune har i tillegg behov for planer for å ivareta forvaltningen av sine ansvarsområder. En oversikt over disse vil utarbeides i forbindelse med kommuneplanen. Før kommunen har kjennskap til kommuneplanens detaljeringsnivå og omfang, er det komplisert å vurdere hvilke planer som må utarbeides. Planstrategien skisserer hvilke planer som skal utarbeides og foreslår framdrift. I forbindelse med kommuneplanarbeidet vil det sannsynligvis oppstå ny kunnskap om planbehov og muligens andre prioriteringer. Det er derfor naturlig at planstrategien og framdriftsplan rulleres når ny kommuneplan er vedtatt. Da vil også administrasjonen forslag til tema- og tiltaksplaner inkluderes. Side 20

21 Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at bystyret vedtar Risør kommunens planstrategi slik den framgår i vedlegget. Planstrategien legges til grunn for kommunens videre planarbeid, og revisjon av kommuneplanen startes umiddelbart. Side 21

22 RISØR KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012 Plan Kommuneplan Plan for oppvekst Plan for næring Plan for regionalt samarbeid Kommunedelplan Risør sentrum Verneplan Omsorgsplan Kommundelplan Søndeled Infrastrukturplan Trafikksikkerhetsplan Landbruksplan Kommunedelplan Sandnes/Hope Kommundelplan Øysang Kompetanseplan Kulturminnevernplan Behovsplan for barnehage Plan for anlegg for folkehelse og fysisk aktivitet VEDTATT AV RISØR BYSTYRE XX.XX.2012, POLITISK SAK XX/12, ARKIVSAK 2012/629 Risør - for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Side 22

23 Planstrategi 2012 side 2 Økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging, bevaring, vekst og utvikling. INNHOLD 1) Innledning...3 2) Forankring Nasjonale føringer Regionale føringer Oversikt over vedtatte planer i Risør kommune...5 3) Utarbeidelse av kommunens planstrategi Valg av metode Politisk prosess Strategiske fokusområder Mot endelig vedtak...feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Rullering av planstrategien Regional planstrategi...8 4) Hovedutfordringer i Risør kommune Befolkning Folkehelse Næringsutvikling og arbeidsmarked Barn og ungdom, skole Bebyggelse Kommunikasjon og infrastruktur Kultur Reiseliv Klima og energi Regionalt samarbeid ) Nye planer i Risør kommune Kommuneplanen Planhierarki for Risør kommune Plantyper i Risør kommune Omstrukturering av eksisterende planer ) Prioriterte planer i Risør kommune Foreløpig tidsplan ) Kilder...25 Side 23

24 Planstrategi 2012 side 3 1) Innledning Risør kommunes planstrategi beskriver hvilke planer som skal utarbeides i bystyreperioden Planstrategien prioriterer planene og omtaler tema. Hovedkonklusjonen i planstrategien er at kommuneplanen skal revideres. Samfunnsdelen er fra 2006, og det er behov for en omfattende prosess for å utarbeide nye mål og strategier for kommunen. Arealdelen er fra 2008 og krever også grundig revisjon. I forbindelse med planstrategien er det utarbeidet et planhierarki som kommunen heretter vil bruke for å systematisere og iverksette planene. Hovedprinsippet er at kommunens målsettinger og strategier skal forankres i kommuneplanen. Andre planer vil være en konkretisering og utdyping av disse, med tiltak som videreføres i handlingsprogrammet og økonomiplanen. Det finnes en rekke sektor- og temaplaner i kommunen, og i forbindelse med planstrategien gjøres en omstrukturering av disse. Mange av planene har i dag liten relevans for kommunens drift og utvikling. De skal som hovedregel tilpasses kommunens planhierarki eller omdefineres til utredning. Side 24

25 Planstrategi 2012 side 4 2) Forankring I plan- og bygningslovens 10 er kravene til kommunal planstrategi forankret. Det framgår at bystyret skal vedta en planstrategi innen ett år etter konstituering. Det nye bystyret i Risør kommune ble konstituert 17. oktober 2011 (sak 59/11). For å oppfylle kravene i plan- og bygningsloven må bystyret innen 17. oktober 2012 vedta kommunens planstrategi. Kommunene står forholdsvis fritt til å utforme planstrategien, men den skal ta stilling til hvorvidt kommuneplanen eller deler av denne skal revideres. Planstrategien skal også omtale om det skal igangsettes arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utklippet viser Plan- og bygningslovens krav til kommunal planstrategi: Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel NASJONALE FØRINGER I utarbeidelsen av kommunens planstrategi er det brukt flere nasjonale veiledningsdokument. Nedenfor er en kort presentasjon av de viktigste veilederne samt deres betydning for kommunens planstrategi. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fra Miljøverndepartementet (2011) presenterer regjeringens viktigste forventninger. Sentrale tema er klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. I Risør kommune er dokumentet delt ut til bystyrepolitikerne. Temaene og forventningene i heftet vil være sentrale i utarbeidelsen av kommuneplanen og andre kommunale planer. Temaer som folkehelse og miljø er tverrsektorielle områder som bør omtales i alle kommunale planer. For planstrategien har dokumentet fungert som bakgrunnsmateriale. Veileder kommunal planstrategi fra Miljøverndepartementet (2011) beskriver hvordan planstrategien skal utarbeides og hvordan planstrategien forholder seg til kommuneplanen. Side 25

26 Planstrategi 2012 side 5 Planstrategien er utformet med utgangspunkt i at kommuneplanen skal rulleres. I den forbindelse skal det gjøres omfattende utrednings- og analysearbeid, og kommunen har derfor ikke prioritert å gjøre grundige analyser til planstrategien. På planstrategiverkstedet 13. januar 2012 fokuserte politikerne på hovedutfordringer og strategiske fokusområder, og de ga tydelige signaler om hvilke planer kommunen skal utvikle. Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier fra KS fokuserer på de mulighetene som en planstrategi kan gi. Bevisstgjøring av politikere, samt opplæringen som skjer i utarbeidelsen av planstrategien, er positivt for kommunen. Utarbeidelsen av planstrategien har vært en god samhandlingsarena for politikere og administrasjon i Risør kommune. 2.2 REGIONALE FØRINGER Risør kommune støtter opp om og ønsker å videreføre satsingsområdene i Regionplan Agder 2020, noe som også synliggjøres i planstrategien. Risør kommune og regionplanen har flere likheter når det gjelder strategiske fokusområder. Hovedmålet i Regionplan Agder er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv både for bosetting og næringsutvikling. Dette er også sentrale satsingsområder i Risør. De fem hovedmålene i Regionplan Agder 2020 er: Klima: Høye mål, lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Gjennom strategisk planarbeid og regionalt samarbeid bidrar Risør kommune til at de regionale målsettingene nås. 2.3 OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER I RISØR KOMMUNE I Risør kommune er det vedtatt en rekke sektor- og temaplaner. Flere av dem forholder seg ikke direkte til målsettingene i kommuneplanen, og er ikke utarbeidet i henhold til planhierarkiet. I mange tilfeller er tiltakene ikke fulgt opp eller gjennomført pga ressursmangel. For alle planene er det gjort et grundig utredningsarbeid, og kommunen har på den måten sikret seg verdifull kunnskap og kompetanse. Mange av planene i oversikten nedenfor er utdatert, men de er ikke erstattet av ny plan. Kommuneplan : Samfunnsdel (2006) Arealdel (revidert 2008) Kommunedelplan Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Side 26

27 Planstrategi 2012 side 6 Sektorplaner/temaplaner Barnehageplan Barne- og ungdomsplan Boligsosial handlingsplan (2011) Brannsikringsplan (2010) Energi- og klimaplan (2010) IKT, Rammeplan for IKT-samarbeidet i Østregionen (2009) Kulturpolitisk handlingsplan for Risør kommune Landbruksplan (2005) Miljøestetisk plan (2002) Næringspolitisk plan (2002) Omsorgsplan Opplæringsplan 2007 Opplæringsplan for grunnopplæring ( ) Plan for habiliteringstjenesten 2005 Plan for rehabiliteringstjenester Psykisk helse - Opptrappingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Smittevernplan 2001 Trafikksikkerhetsplan (2001) Universell utforming (prosjektplan ) Verneplan og reguleringsplan for Risør sentrum (1991) Igangsatte planer våren 2012 Behovsplan for barnehager er på høring våren Kommunedelplan for anlegg for folkehelse og fysisk aktivitet er under revisjon og ventes ferdigstilt høsten Enhet for eiendom og tekniske tjenester har igangsatt arbeid med vann- og avløpsplan etter krav fra Mattilsynet (drikkevann). Planen må være ferdig i løpet av høsten Strategisk kompetanseplan en utredning skal behandles av bystyret sommer Side 27

28 Planstrategi 2012 side 7 3) Utarbeidelse av kommunens planstrategi 3.1 VALG AV METODE I Risør kommune er det valgt en framgangsmåte hvor politikerne er i førersetet når det gjelder hvilke planer som kommunen skal utarbeide i bystyreperioden. Administrasjonen har kommet med innspill og forslag, men politikerne har bestemt hvilke planer som skal utarbeides, inkludert tematisk avgrensning og prioritering. For å kvalitetssikre de politiske innspillene er det gjennomført en administrativ prosess hvor de kommunale enhetene har meldt inn hvilke planer de har behov for. Politikerne har deretter utarbeidet en prioritert liste over planbehov, basert på politiske og administrative innspill. Rådmannens stab v/samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe har stått for utarbeidelsen av planstrategien. Planstrategien er drøftet i Planforum og i Rådmannens stabsmøter. 3.2 POLITISK PROSESS 13. januar 2012 ble det gjennomført planstrategiverksted som en del av politikeropplæringen i Risør kommune. På verkstedet ble det fokusert på kommunens hovedutfordringer og påvirkningsmuligheter. Dette munnet ut i en konkret oversikt over hvilke planer politikerne ønsket seg. Det ble laget en rapport fra verkstedet, se kommunens nettsider. 9.februar 2012 ga formannskapet aksept for Risør kommunes nye planhierarki. Dette skal være en overordnet struktur for kommunale planer, med kommuneplanen som det overordnede, strategiske styringsverktøyet, se kap mars 2012 ble det gjort en politisk prioritering av foreslåtte planer. Alle komiteene var til stede. Oppsummeringen av seansen og den politiske prioriteringen finnes på kommunens nettsider. 3.3 STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER På planstrategiverkstedet 13. januar 2012 framkom tydelige, strategiske fokusområder for Risør kommune. I hovedsak omhandler de forhold som kan bidra til befolkningsvekst og næringsutvikling. Utviklings- og vekstfokuset gjenspeiles i planstrategien og i prioriteringen av andre kommunale planer. Politiske virkemidler for å oppnå befolkningsvekst og næringsutvikling kan blant annet være oppvekst- og lærevilkår, fritidstilbud, kultur- og reiselivssatsing samt tilrettelegging for næringsetablering og boligområder gjennom arealplanlegging. Blant politikere er det et ønske om å utarbeide helhetlige, overordnede planer som ser flere tema i sammenheng, såkalte paraplyplaner. For eksempel ønskes plan for næringsutvikling, reiseliv og kultur. Innenfor oppvekst er det ønskelig med en plan som omfatter barnehage, skole og fritidstilbud. Det er også meldt inn behov for en plan om regionalt samarbeid. Denne skal omhandle tema som er relevante for kommunens samarbeid innen alle sektorområder. Side 28

29 Planstrategi 2012 side RULLERING AV PLANSTRATEGIEN I forbindelse med kommuneplanarbeidet vil det sannsynligvis oppstå ny kunnskap om planbehov og muligens andre prioriteringer. Det er derfor naturlig at planstrategien og spesielt oversikten i kap. 6 rulleres når ny kommuneplan er vedtatt. 3.5 REGIONAL PLANSTRATEGI Aust-Agder fylkeskommune utarbeider en regional planstrategi parallelt med de kommunale strategiene. Risør kommune deltok på regionalt dialogseminar i april 2012 hvor fokuset var på regionale utviklingstrekk og -utfordringer. Den regionale planstrategien skal etter planen vedtas i Fylkestinget i oktober Det innebærer at Risør kommunes planstrategi vil være ferdig før den regionale, og kan ikke tilpasses denne. Målsettingene i regionplan Agder 2020 har imidlertid vært viktige regionale signaler i kommunens planstrategi. Ved neste rullering av planstrategien kan eventuelle nye regionale målsettinger inkluderes. Side 29

30 Planstrategi 2012 side 9 4) Hovedutfordringer i Risør kommune Nedenfor er viktige utfordringer i kommunen presentert. Tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinsituttet er viktigste kilder. I utvalget er det lagt vekt på faktorer hvor Risør kommune skiller seg ut, det vil si hvor kommunen har spesielle utfordringer. Utvalget er ikke uttømmende, men gir et bilde av sentrale utfordringer. Temaene vil utredes og tydeliggjøres i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Risør kommunes visjon er Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold. Hovedmålsettingen er økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging, bevaring, vekst og utvikling. Satsingsområder for Risør kommune: - Bo- og levekår - Infrastruktur - Kunst og kultur - Næringsutvikling - Reiseliv - Sentrumsutvikling - Skole Visjon, hovedmålsetting og satsingsområder ble vedtatt i bystyret i 2008 (sak 75/08). 4.1 BEFOLKNING Pr var befolkningstallet i Risør kommune 6871 personer. Ved folketellingen i 1891 hadde Risør kommune 3148 innbyggere og Søndeled kommune 3975 innbyggere. På samme tid hadde Norge om lag 2 mill innbyggere. I 2012 har antall nordmenn passert 5 mill. Dersom befolkningsutviklingen i kommunen hadde fulgt utviklingen i landet, skulle Risør i dag vært en by på nær innbyggere. Befolkningstallet i kommunen har vært stabilt siden I tidsrommet vokste landets befolkning med om lag 21 %, og befolkningen i Aust-Agder med om lag 23%. Risørs befolkningsunderskudd, sammenliknet med befolkningsveksten i Aust-Agder fylke, har de siste 30 år vært ikke mindre enn 1500 personer. Risørs stabile befolkning er en utfordring fordi landet og fylket har hatt betydelig befolkningsvekst. Veksten de siste fem årene har vært 0,02 % årlig vekst, mot landsveksten på 1,17 %. Side 30

31 Planstrategi 2012 side 10 Befolkningsvekst Grafene viser befolkningsveksten fra 2005 til 2010, hvor kommunen skiller seg tydelig ut fra fylket og landet. I 2011 var det en vekst på 28 personer, noe som tilsvarer 0,41 %, men det er usikkert om dette er en positiv trend eller tilfeldig. Kommunen hadde i 2011 et fødselsunderskudd på 0,21 %. Landet som helhet hadde fødselsoverskudd på 0,38 %. Risør kommune har en litt annen befolkningssammensetting enn landet. Kommunen har lavere andel i gruppene 0 14 og år, men en høyere andel 45-64, og I gruppene og er kommunen omtrent på landsgjennomsnittet. Risør kommune har lavere andel innvandrere sammenlignet med andre byer. Risør kommune hadde netto innvandring i 2011 på 0,4 % av folketallet. Det er allikevel klart at Risør har et betydelig lavere innvandringsoverskudd enn både Aust-Agder (0,87 %) og landet (0,96 %). Kommunen mangler en langsiktig strategi for bosetting av flyktninger. Rapporten Flyttemotiver i Risør (Agderforskning, 2011) viser at Risør kommune bør øke fødselsoverskuddet samt øke tilflyttingen til kommunen. Utvikling av flere attraktive boligområder, gode skoler og barnehager samt et mer variert arbeidsmarked kan bidra til en mer positiv utvikling. Befolkningsframskriving SSBs tall (MMMM) viser at kommunen vil få en stadig høyere andel i gruppen over 65 år, mens gruppene og ikke får samme økning. SSB Side 31

32 Planstrategi 2012 side 11 foreskriver en total befolkningsvekst på 5 % for Risør kommune fra 2011 til Det er mye høyere enn utviklingen de siste årene (0,02 %). Tall fra Telemarksforskning (2011) viser en svakere befolkningsøkning. Sett i lys av historiske utviklingstrekk, spås en befolkningsutvikling på 0,02 %. Framskrivinger av befolkningstallene viser et utfordrende scenario for Risør kommune. For å få en bærekraftig utvikling er det nødvendig å få flere innbyggere, særlig i de yngste aldersgruppene. I kommuneplanarbeidet vil det jobbes grundig med befolkningsutfordringene, i tillegg vil blant annet plan for næringsutvikling, plan for oppvekst og plan for infrastruktur sette fokus på Risør som bo- og arbeidskommune. 4.2 FOLKEHELSE Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. Risør kommunes folkehelseprofil 2012 viser faktorer som påvirker helsetilstanden i kommunen. Hovedtrekkene er blant annet at flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser (angst og depresjon) sammenlignet med resten av landet. Kols og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt. Hjerteog karsykdom er mindre utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig. Agderfylkenes Felles plan folkehelse og levekår i Agder sluttet Risør bystyre seg til i Hovedmål for planen er bl.a. at folkehelse er et politisk satsingsområde og skal ha en sentral plass i kommunal planlegging, og at folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende. Planen setter søkelys på helsevariabler som legemiddelforbruk, fysisk aktivitet og inaktivitet, overvekt og undervekt, røyking, alkohol og narkotika samt psykisk helse. Videre fremhever den felles planen levekårsvariabler som uføretrygd, likestilling og integrering, utdanning og frafall i videregående skole. Temaene er sentrale for folkehelsearbeidet i Risør kommune. Samhandlingsreformen skal sette fokus på forebygging og gir kommunene et større ansvar for innbyggernes helsetilbud. Reformen skal trinnvis realiseres, og temaene om rus og psykiatri, som er relevante for folkehelsearbeidet, vil gjennomføres i Bystyret har vedtatt av omsorgsplanen (2010) skal revideres når kommunen har fått mer erfaring og kompetanse om samhandlingsreformen, ventelig i I kommunens plan for anlegg for folkehelse og fysisk aktivitet (2012) fokuseres det på hvordan idrettsanlegg, kultur- og fritidsanlegg kan bidra til å aktivisere befolkningen, og hvilke anlegg som skal etableres/oppgraderes. Fysisk aktivitet og folkehelse henger sammen, men også de sosiale og psykiske aspektene ved økt aktivitet er viktige. I kommuneplanen vil folkehelse være et sektorovergripende tema, både i samfunnsdelen og arealdelen. Spesielt i forslaget til oppvekstplan og kommunedelplanene vil folkehelseprofilen være tydelig, i tillegg til de overnevnte planer. Side 32

33 Planstrategi 2012 side 12 Omsorg I Risør kommunes omsorgsplan fra 2010 er de sentrale veivalgene for kommunens omsorgstjenester fram mot 2020 skissert. Økt vekt på forebygging og rehabilitering samt mer bruk av teknologi, samhandling og interkommunale tjenester er sentralt. I tillegg ønsker kommunen å satse på økt bruk av hjemmetjenester slik at brukerne kan bo hjemme lengst mulig. Fokus på universell utforming, kompetanse og et velfungerende dag- og avlastingstilbud vil bidra til å gi kommunens innbyggere et bedre omsorgstilbud. 4.3 NÆRINGSUTVIKLING OG ARBEIDSMARKED Risør kommune har flere utfordringer knyttet til det å være en attraktiv arbeidskommune, blant annet et noe ensidig næringsliv og lav vekst i sysselsettingen. Kommunen samarbeider med nabokommunene og fylket om næringsutvikling. Regionalt næringsfond, Risør Næringshage og Sørlandsporten Teknologinettverk er eksempler på nettverksbaserte fora som jobber for å styrke næringslivet i regionen. Agderfylkene opplever en positiv vekst i antallet arbeidsplasser, spesielt innenfor oljerelatert industri. Veksten i sysselsettingen på Agder har vært 50 % høyere enn landsgjennomsnittet de siste årene. Dette gjelder dessverre ikke for Risør kommune, som fra opplevde en negativ vekst på 1,3 %. Arbeidsledighet (prosent) Risør Gjerstad Tvedestrand Aust-Agder Hele landet Vegårshei Grafene viser at Risør hadde en høy arbeidsledighet pr I Øst-regionen (Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad og Risør) har arbeidsledigheten tradisjonelt sett vært høyere enn gjennomsnittet i Aust-Agder. Tall fra april 2012 viser imidlertid en positiv utvikling for Risør kommune. Arbeidsledigheten pr 1. april er 3 %, identisk med snittet for Aust-Agder. Tilsvarende måned i fjor viste hhv 4,5 % og 3,3 %. Flere arbeidsplasser i mekanisk industri er årsak til utviklingen. Industrien i regionen er dessverre konjunkturutsatt og sårbar overfor samfunnsendringer. Det er en utfordring å utvikle større variasjon i arbeidsmarkedstilbudet, både sektor- og stillingsmessig. Pendling Av Risørs befolkning i yrkesaktiv alder pendler ca 1200 personer, ca 26 %, ut av kommunen. Flesteparten av dem som pendler til Risør, har bostedkommune i regionen. Flesteparten av dem som pendler ut av Risør, har arbeidskommune i regionen. Side 33

34 Planstrategi 2012 side 13 Bor i Risør kommune Jobber i Risør kommune Utpendling: bor i Risør kommune jobber i en annen kommune Innpendling: bor i en annen kommune jobber i Risør komm. Ca 2050 personer Ca 1200 personer Ca 600 personer Definisjonen på pendling i denne sammenheng er at arbeidsplassen ligger utenfor bostedkommunen. Kilde: SSB. Pendlertallene viser viktigheten av å se på arbeidsmarkedet i et regionalt perspektiv. Det medfører i tillegg behov for samarbeid, god kommunikasjon og infrastruktur. I kommuneplanarbeidet er det ønskelig å se på hvordan kommunen kan bidra til å utvikle økt regionalt samarbeid. Kommunens næringsplan er fra 2002 og foreslås revidert. I tillegg foreslås en egen plan for å utrede aktuelle samarbeidsarenaer samt foreslå tiltak. 4.4 BARN OG UNGDOM, SKOLE Risør kommune ønsker å tilby innbyggerne gode barnehager og skoler, og ser det i sammenheng med å være en attraktiv bo- og tilflyttingskommune. Bystyret ønsker et høyt ambisjonsnivå for grunnskoleelevene, hvor målsettingen er å ligge over landsgjennomsnittet. I dag scorer Risør kommune høyt når det gjelder trivselsfaktorer, men lavere når det gjelder faglig kvalitet (lesing, se nedenfor). Grunnskolen har fortsatt en utfordring i forhold til at andelen elever med enkeltvedtak og spesialundervisning ved overgang til ungdomsskolen ikke går ned, men øker. Svært mange lærere vil gå over i pensjon de kommende årene. 50 % av lærerne er over 50 år. Tilgangen på nye, kvalifiserte lærere blir stadig vanskeligere. Befolkningsframskrivingen viser at Risør kommune vil ha et stabilt elevtall de kommende årene. I løpet av 2014 vil skoleanleggene i kommunen ha tilfredsstillende standard om vedtatte planer følges. Leseferdighet på laveste nivå (2010) Side 34

35 Planstrategi 2012 side 14 Risør kommune har høyere andel elever med leseferdighet på laveste nivå enn landet og fylket for øvrig (standardiserte tall) 1, og skolene har en spesiell utfordring her. Det har vært gjennomført tiltak uten målbar effekt (Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune i 2011). Imidlertid er eksamensresultatene for elevene i 10.kl på nivå med fylket og landet for øvrig. Frafall i videregående skole Frafallskurvene viser et gledelig resultat for Risør kommune i 2010, selv om det har vært en del variasjoner de senere år. Det har i mange år vært nasjonalt politisk fokus på å redusere frafallet i videregående skole. For Risør kommune har fokuset vært på å beholde den videregående skolen. Det er vesentlig å tilby videregående opplæring innenfor ulike fagretninger, det bidrar til å gi innbyggerne et utdanningstilbud, samtidig som det er en viktig faktor for regionen som attraktivt tilflyttingssted. I kommuneplanen vil oppvekst, barnehage og skole være viktige tema, i tillegg vil de behandles mer inngående i den foreslåtte planen for oppvekst. 4.5 BEBYGGELSE Av kommunens 6900 innbyggere bor omtrent 65 % i tettbygde strøk, slik som Risør, Søndeled, Sandnes/Hope, Øysang, Akland og Moen. Boligmassen består hovedsakelig av eneboliger. Det finnes ikke kommunedelplan for noen av tettstedene, men for Risør sentrum er det utviklet en verneplan. Det er gjort stedsanalyser for Risør sentrum (2000) og Søndeled (2002). Boligområder De siste årene har det vært stor aktivitet for å utvikle flere boligområder i Risør kommune. Både private og kommunale områder er tiltrettelagt, og flere nye områder er under planlegging. 1 8.klassinger har fem mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. Elever på mestringsnivå 1 i lesing, 8.klasse vil kunne: - Lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon - Trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten - Bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Se Utdanningsdirektoratet for mer informasjon om mestringsnivå 5. kl og nasjonale prøver. Side 35

36 Planstrategi 2012 side 15 Av private områder er det flere sentrumsnære leilighetsbygg i plan- og/eller salgsfasen. Realisering av Flisvika, Holmen og Buvika vil innebære utbygging av flere hundre leiligheter i sentrum. Det vil ha store konsekvenser for byen og kommunen. Det er i tillegg tilgjengelige arealer for ca 200 boenheter (eneboliger, rekkehus og leiligheter) på kommunale områder, blant annet Oterlia, Lindalsplatået, Kalstadheia og Spirekleiv. Av tilgjengelige enebolig- og rekkehusområder er det kun et fåtall innenfor en radius på 2 km fra sentrum. I boligsosial handlingsplan (2011) framkommer det behov for sentrumsnære, rimelige boliger slik som leiligheter og rekkehus. I forbindelse med kommuneplanen er det ønskelig å gjøre utredning om hvor stort behovet for boliger er, hvilke type boliger som er etterspurt samt lokalisering. Næringsområder I Risør kommune er det store, riksvegnære arealet på Moland øst under utvikling. Det har vært pågang av firmaer som ønsker å etablere seg her. Kommunen har også tilgjengelige arealer på Østebø og Hestemyr for næringsvirksomhet. For å styrke sentrumshandelen er det viktig at næringsarealene er forbeholdt plasskrevende varer og industri. Det er en rekke ledige kontor- og butikklokaler i sentrum. Regional plan for senterstruktur og handel har konsekvenser for tillatt minimums- og maksimumsareal i næringsbygg i Risør kommune. I planen er Risør sentrum definert som kommunesenter, Søndeled som lokalsenter. Det tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på mer enn m2 utenfor sentre definert i regional plan. Plasskrevende varer kan etableres i andre områder for handel når disse er avgrenset i kommuneplanen, dvs Hestmyr og Moland i Risør kommune. Fritidsboliger Siden år 2000 har det skjedd mye med fritidsbebyggelsen i Risør kommune. Det er vedtatt og bygget flere nye hyttefelt, blant annet Hammeren, Øysang og Østebøneset. Fra 2000 har antallet hytter i kommunen økt med 18,4 %, fra 1330 til 1575 fritidsboliger. Det har i tillegg vært en prisøkning på 76, 1 %. De siste årene har det årlig vært omsatt ca hytter. Vinteren 2012 ble det gjort en undersøkelse av nordmenns ønsker når det gjelder å leie ferieboliger. Mange ønsker å leie bolig i Danmark, Spania og Italia. Blant de norske stedene nordmenn ønsker å leie bolig, er Kragerø på førsteplass og Risør på andreplass, etterfulgt av Hvaler og Tjøme (Aftenposten 18.februar 2012). I kommuneplanens samfunnsdel vil temaene utredes nærmere, i tillegg vil bolig-, hytte- og næringsareal defineres i arealdelen. Den nevnte utredningen om boliger vil peke på hvor mange boliger som bør utvikles pr år, anbefalt lokalisering og boligtype. I den foreslåtte revisjonen av næringsplanen vil strategier og tiltak for næringslivet sees i et lokalt og regionalt perspektiv. Side 36

37 Planstrategi 2012 side KOMMUNIKASJON OG INFRASTRUKTUR Riks- og fylkesveger E 18 er en vesentlig kommunikasjonsåre for pendlere til og fra Risør. Utbedring av riksvegen mellom Tvedestrand og Arendal vil ha stor betydning for utviklingen av felles bo- og arbeidsmarked på Agder. Utvikling av E18 østover mot Telemark og Vestfold reduserer avstanden mellom Risør og Oslo og vil blant annet ha stor betydning for Risørs turisme og reiseliv. En viktig utfordring er Vinterkjærkrysset, som har en dårlig standard og utforming. Fylkesveg 416 fra Vinterkjær til Risør har lav standard og oppleves som en barriere for ferdsel til og fra byen. Manglende belysning, dårlig kurvatur, smal bredde og manglende tilrettelegging for gående og syklende er noen av utfordringene. I Aust-Agders fylkesvegplan er bygging av gang- og sykkelveg fra Frydendal til Østebø prioritert. Strekningen er tenkt ferdigstilt i 2014/2015. Risør kommune samarbeider med vegmyndighetene om utbedring av riksveg og fylkesveg, også i kommuneplanarbeidet. Kommunale veger Det er en utfordring å avsatt tilstrekkelige midler til tilfredsstillende standard og drift på det kommunale vegnettet. I løpet av handlingsprogramperioden ( ) skal det utarbeides oversikt over totalbehov. Vann og avløp Risør kommune har svært høy kvalitet på drikkevannet. Mye av infrastrukturen er imidlertid ikke av tilstrekkelig kvalitet og må etter hvert byttes ut. Mattilsynet krever at Risør kommune reviderer sin VA-plan. Planen skal inneholde en oversikt over tilstanden på infrastrukturen, hva som må gjøres, kostnadsoverslag og prioritering. Gang- og sykkelvegnett Det finnes ikke et helhetlig gang- og sykkelvegnett i kommunen. Enkelte steder i Risør og på noen av tettstedene er det gang- og sykkelveger, men det mangler mange parseller før det kan kalles et helhetlig og trafikksikkert tilbud. Kollektivtransport Kollektivandelen i kommunen er lav. Hovedutfordringene med lokal- og regionalrutene er lav frekvens, dårlig dekning og tidsbruk. Bussholdeplassene er i liten grad tilrettelagt med universell utforming. Det er kun et fåtall av bussene som kjører nedenom byen, de fleste har rutebilstasjonen som avgangs- og ankomststed I den foreslåtte infrastrukturplanen vil utvikling av kommunale veger være tema, sammen med VA, gang- og sykkelveger, kollektivtransport og bredbånd. Trafikksikkerhetsplanen er fra 2000, og bør oppdateres. Det bør fokuseres på trafikksikkerhetssituasjonen i tilknytning til skoler, barnehager og tettsteder. 4.7 KULTUR Kunst og kultur er en del av Risørs merkevare og viktig for byens omdømme. Risør kommune bruker mer penger på kultursektoren pr innbygger enn fylket og Side 37

38 Planstrategi 2012 side 17 landet for øvrig. Festivaler, frivillig arbeid, kulturhus og kino, kunstparken og teater er noen av spydspissene innen kultursatsingen. Det er ikke gjort beregninger på hvor mye kunst- og kultursatsingen betyr for byens innbyggere eller Risør som reiselivsdestinasjon. Kulturpolitisk handlingsplan er fra Kultursatsingen vil være et viktig tema i kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg er det foreslått å inkludere kultursatsingen i næringsplanen, hvor en også vil se på reiselivssatsingen. 4.8 REISELIV Som nevnt i kapittel 3.4 har antall fritidsboliger økt med 20 % de siste årene. Hytteturister betyr mye for Risør som handelssted og bidrar til å utvikle reiselivet i kommunen. De siste årene har turistkontoret vært helårsåpent. Risør er ikke definert som sommerby av fylkesmannen, og får dermed ikke tillatelse til å holde åpent på søndager. I likhet med de fleste byene på Sørlandet har Risør stor andel av norske turister, og Visit Sørlandet mener det er et potensial for å tiltrekke seg flere utenlandske turister til landsdelen og byen. Reiselivslaget organiserer de fleste reiselivsbedriftene i området, og samordner bl.a. felles brosjyrer og markedsføring. Det mangler imidlertid en helhetlig og overordnet strategi for videre utvikling og samordning. Det finnes ingen plan eller utredning om reiselivet i kommunen, og kommuneplanarbeidet vil være en anledning til å jobbe strategisk med kommunens rolle. Reiselivssatsingen er i tillegg foreslått inkludert i næringsplanen, hvor en også ønsker å se på kultursatsingen. Det vil være en anledning til å gjøre en grundigere utredningsjobb samt foreslå tiltak. 4.9 KLIMA OG ENERGI Kommunen har som målsetting å redusere sine klimagassutslipp i tråd med Stortingets mål: Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden skal ikke være mer enn 1 % høyere enn i Målene skal nås gjennom holdningsendring, reduksjon av energibruk og bruk av alternative energikilder. Handel og industri skal påvirkes til å produsere miljøvennlig. Risør kommune vedtok en klima- og energiplan i Klima- og energispørsmål vil være sentrale i arbeidet med kommuneplanen og vil eksempelvis synliggjøres i areal- og transportplanleggingen REGIONALT SAMARBEID Kommunene i Østre Agder har tett dialog og organiserer ulike samarbeidskonstellasjoner, både som vertskommuneløsninger, IKS er og AS er 2. Østre Agder-samarbeidet skal bidra til å samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Det arbeides for å styrke regionens infrastruktur slik at regionen velges som lokaliseringssted for offentlige og private virksomheter. 2 Se ostreagder.no for en detaljert oversikt over hvilke samarbeidstiltak som Risør kommune er involvert i. Side 38

39 Planstrategi 2012 side 18 Risør kommune er engasjert i mange ulike samarbeid, men mangler en helhetlig strategi for sin medvirkning, både når det gjelder sak og rolle. Enkelte nettverk er politiske, andre er administrative. I kommuneplanarbeidet er det ønskelig å se på hvordan kommunen kan bidra til å utvikle det regionale samarbeidet. Kommunens næringsplan er fra 2002 og foreslås revidert. I tillegg foreslås en egen plan for å utrede aktuelle samarbeidsarenaer samt foreslå tiltak. Side 39

40 Planstrategi 2012 side 19 5) Nye planer i Risør kommune 5.1 KOMMUNEPLANEN Risør kommunes eksisterende kommuneplan ( ) ble vedtatt I 2008 og 2010 ble det vedtatt mindre endringer av arealdelen, som har fungert godt som overordnet arealplan for kommunen. Samfunnsdelen er ikke revidert siden 2006, og ikke oppdatert i forhold til ny plan- og bygningslov eller tilpasset kommunens visjon og satsingsområder. Strategidelen har i liten grad blitt videreført i andre kommunale planer, og det har dermed oppstått en situasjon hvor kommunen har svært mange ulike strategier og målsettinger å forholde seg til. Dette forplanter seg i planenes tiltaksdeler, slik at kommunens planer ikke lenger peker i samme retning, og en får et fragmentert plansystem. For den nye kommuneplanen har kommunen en ambisjon om å lage en samfunnsdel som er tilpasset det nye planhierarkiet i kommunen, se nedenfor. Det innebærer at kommuneplanens samfunnsdel skal være kommunens viktigste strategiske verktøy og styringsdokument, gjeldende for alle kommunens virkeområder. Alle andre planer skal forholde seg til kommuneplanens mål og strategier. 5.2 PLANHIERARKI FOR RISØR KOMMUNE Skissen viser det nye, grunnleggende plansystemet, planhierarkiet, i Risør kommune. Systemet er i henhold til plan- og bygningslovens 11, hvor kommuneplanen skal konkretiseres gjennom en handlingsdel. Formannskapet ga i februar 2012 aksept for systemet. Side 40

41 Planstrategi 2012 side PLANTYPER I RISØR KOMMUNE Nedenfor er en kort beskrivelse av de ulike plantypene i kommunen. Planer etter plan og bygningsloven: Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. I kommuneplanen inngår en samfunnsdel, en arealdel og et kart. Målsettinger og strategier fra samfunnsdelen konkretiseres gjennom arealdelen, kartet og kommunens handlingsplan (i Risør kommune kalt handlingsprogrammet). Kommunedelplan en betegnelse på en plan for et bestemt område, tema eller virksomhetsområde. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for arealbruk. Det er kommunestyret som avgjør om det skal settes i gang arbeid med en separat kommunedelplan, ev. at det aktuelle temaet i stedet tas opp som et tema innenfor en samlet kommuneplan. Plan- og bygningsloven stiller samme krav til medvirkning som for kommuneplanen og reguleringsplaner. Reguleringsplan En reguleringsplan er et detaljert arealplankart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplaner skal vedtas av kommunestyret, men kan utarbeides både av offentlige og i noen tilfeller også private aktører. Det finnes to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering. Temaplan En temaplan er utarbeidet for å ivareta et bestemt fagområde eller tema. Risør kommune har behov for planer slik at kommunen kan ivareta forvaltningen av sine ansvarsområder. Dette er for eksempel brannsikringsplan og plan for vann og avløp. Flere av disse planene må kommunen utvikle på bakgrunn av lovkrav, andre utarbeides for å sikre juridisk hjemmel i forvaltningen. Mange av dem oppstår på grunn av politiske eller administrative behov, f.eks omsorgsplanen. Ofte må flere enheter samarbeide på tvers for å ivareta et tema. Temaplanen vil inneholde en analysedel samt anbefalte tiltak. Det er viktig at målsettinger og strategier i temaplanene forholder seg til kommuneplanen. Tiltakene bør være så konkrete at de kan videreføres i Handlingsprogrammet og Økonomiplanen, inkludert ansvar, kostnad og tidsfrist. Tiltaksplan Denne plantypen inneholder konkrete forslag til tiltak for å oppnå ønskede målsettinger, og har også blitt kalt handlingsplan. (Vi kaller det tiltaksplan for å skille plantypen fra Handlingsprogrammet. Eksempel på tiltaksplaner kan være Kulturpolitisk handlingsplan eller trafikksikkerhetsplan. Planen bør inneholde en redegjørelse av dagens status samt forslag til tiltak, inkludert ansvar, kostnad og tidsfrister. Det er viktig at tiltakene kan videreføres i Handlingsprogrammet og Økonomiplanen, slik at planene inkluderes i det kommunale årshjulet. En oversikt over hvilke tema- og tiltaksplaner administrasjonen ser behov for vil utarbeides i forbindelse med kommuneplanen. Før kommunen har kjennskap til kommuneplanens detaljeringsnivå og omfang, er det komplisert å vurdere hvilke planer som må utarbeides. Kommunens årshjul I Risør kommune er handlingsprogrammet og økonomiplan integrert i ett dokument. Det har en fireårig tidshorisont, men rulleres årlig. Bystyret vedtar handlingsprogrammet og økonomiplanen, vanligvis i august året før igangsetting. Årsbudsjettet utarbeides hvert år, på bakgrunn av handlingsprogrammet/økonomiplanen og kommunens inntekter og utgifter. Bystyret vedtar årsbudsjettet, vanligvis i desember. Virksomhetsplanene beskriver hva hver enkelt enhet skal gjennomføre for å oppfylle årsbudsjett, handlingsprogrammet og økonomiplanen, inkludert kostnad, ansvar og frist. De er interne styringsdokument og behøver ikke politisk behandling. De utformes vanligvis i desember. Årsberetningen er en beskrivelse av hva som har skjedd i kommunens siste år. Her beskrives politiske vedtak, økonomiske resultat, den kommunale organisasjonen, samfunnsmessig utvikling, enhetenes gjennomførte tiltak og framtidige utfordringer. Årsberetningen peker på viktige utfordringer som må løses ved neste revisjon av handlingsprogrammet/økonomiplanen. Bystyret vedtar årsberetningen, vanligvis i mai året etter. Side 41

42 Planstrategi 2012 side OMSTRUKTURERING AV EKSISTERENDE PLANER Det er behov for å gjøre en omfattende omstrukturering av eksisterende planer for at kommunen skal kunne nyttiggjøre seg kunnskap og gjennomføre ønskede tiltak. Noen av planene må defineres og struktureres i henhold til nytt planhierarki, andre planer må omgjøres fra plan til utredning, mens andre rett og slett kan utgå som plan. Framtidige planer som utarbeides av kommunen, skal forholde seg til planhierarkiet. For eksisterende planer må det gjøres en vurdering av hvilke som skal videreføres. Det er opp til hver enhet å gjøre en faglig vurdering om hvorvidt planen bør videreføres, og i hvilket omfang. Når ny kommuneplan vedtas, vil planer som ikke er vurdert som relevante eller brukbare, miste statusen som plan. De vil da få status som faglige utredninger. Gjennom vedtaket av ny kommuneplan vil kommunen dermed samtidig gjøre en omstrukturering av eksisterende planer. Side 42

43 Planstrategi 2012 side 22 6) Prioriterte planer i Risør kommune Oversikten viser hvilke planer som skal utarbeides i Risør kommune i bystyreperioden og fram mot I forbindelse med kommuneplanarbeidet vil det sannsynligvis oppstå ny kunnskap om planbehov og muligens andre prioriteringer. Det er derfor naturlig at planstrategien og oversikten nedenfor rulleres når ny kommuneplan er vedtatt. Planene i oversikten er prioritert av politikerne. Tidspunktet for utarbeidelsen er veiledende. Kommunen har begrenset kapasitet til å utarbeide planer, men prioriterer planarbeid ut fra oversikten Plan (prioritert) Innhold Type plan Utarbeides Kommuneplan Plan for oppvekst (inkl barnehage, skole og fritid) Plan for næringsutvikling (inkl reiseliv og kultur) Plan for regionalt samarbeid Kommunedelplan Risør sentrum Verneplan Kommunens viktigste overordnede dokument. Både samfunnsdelen og arealdelen må revideres. Krever omfattende utarbeidelsesprosess og medvirkning Mye er sentralstyrt, men planen vil fokusere på vårt handlingsrom. Hvordan kan vi tilrettelegge for bedre oppveksttilbud i Risør? Spesielt viktig å se på kvaliteten og kompetansen. Fokus på overgangene, både mellom bhg og skole og mellom de ulike skolenivåene. Eksempel på problemstillinger: Hvilke næringer skal vi satse mest på? Hvordan skal vi tilrettelegge for næringsetablering? Hvordan bidrar kommunen? Hvem samarbeider vi med? Hvordan få til bedre samarbeid med nabokommuner, regionale samarbeidsfora og fylkesnivået? Hvordan kan vi styrke samarbeidet, og hvilke gevinster får vi? Hvilke fagområder kan forbedres gjennom samarbeid? Utvikling av Risør sentrum, ivaretakelse av historisk bysentrum. Områder for bolig, næring, grøntstruktur. Hva ønsker vi med havneområder/båtplasser? Tar for seg vern av trehusbyen Risør. Eksisterende plan er fra 1991 og må revideres. Sees i sammenheng med kommundelplan Risør sentrum- Strategisk og overordnet for hele kommunens virksomhet. Juridisk bindende arealdel Temaplan Temaplan Temaplan Kommunedelplan Reguleringsplan Omsorgsplan Revisjon av eksisterende plan for å ivareta samhandlingsreformen. Temaplan 2014 Side 43

44 Kommunedelplan Søndeled Infrastrukturplan Trafikksikkerhetsplan Landbruksplan Kommunedelplan Sandnes/Hope Kommunedelplan Øysang Kompetanseplan Kulturminnevernplan Planstrategi 2012 side 23 Utvikling av tettstedet på kort og lang sikt. Kommunedelplan Planen omhandler utvikling og vedlikehold av kommunens infrastruktur: Veger og gater, vann/avløp, bredbånd og fiber. Må hensynta nye bolig- og hytteområder samt vann/strøm til øyene. Det forutsettes at innholdet i planen defineres når kommuneplanen vedtas. Vann- og avløpsplanen skal ferdigstilles i 2012, men kan rulleres i forbindelse med utarbeidelsen av infrastrukturplanen. Prioritert oversikt over hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke trafikksikkerheten i Risør kommune. Spesielt fokus på barn og skoleveg. Omtaler tema som kulturlandskap, jordvern, boplikt, konsesjonsloven, kommunen som jordbrukdspolitisk aktør. Kan den utarbeides sammen med andre kommune? Tiltaksplan 2015 Tiltaksplan 2015 Temaplan 2015 Utvikling av tettstedet på kort og lang sikt. Kommunedelplan Utvikling av tettstedet på kort og lang sikt. Kommunedelplan Utvikling av kommunens kompetanse samt framtidig kompetansebehov. Basert på kompetanseutredning fra 2012 Plan for å ivareta kulturminner i hele Risør kommune. Krever omfattende kartlegging, men vil være et viktig verktøy for framtidig ivaretakelse av kulturminnene. Temaplan 2016 Kommunedelplan Side 44

45 Planstrategi 2012 side FORELØPIG TIDSPLAN Plan Kommuneplan Plan for oppvekst Plan for næring Plan for regionalt samarbeid Kommunedelplan Risør sentrum Verneplan Omsorgsplan Kommundelplan Søndeled Infrastrukturplan Trafikksikkerhetsplan Landbruksplan Kommunedelplan Sandnes/Hope Kommundelplan Øysang Kompetanseplan Kulturminnevernplan Behovsplan for barnehage Plan for anlegg for folkehelse og fysisk aktivitet Se kap 6 for mer detaljert forklaring av planer og innhold. Formannskapet er planmyndighet for plan- og bygningslovens planer (kommuneplanen, kommunedelplaner, reguleringsplaner). I oversikten er disse planene fargelagt med blått. Reguleringsplaner er ikke synliggjort i oversikten fordi disse må avventes kommuneplanen. Behovsplan for barnehage og Plan for anlegg for folkehelse og fysisk aktivitet er allerede i gang/vedtatt. Side 45

46 Planstrategi 2012 side 25 7) Kilder Aftenposten, Danmark lokker flest, om ferieboligpreferanser. 18. februar Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofiler, Folkehelseinstituttet, statistikkbank kommunehelsa. Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier, Kommunenes sentralforbund, KS 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Miljøverndepartementet 2011 Planlegging etter Plan- og bygningsloven, Miljøverndepartementet Regional delplan for kjøpesenter og handel, Aust-Agder fylkeskommune Risør kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune 2011 Risør kommunes nettsider, oversikt over eksisterende planer samt dokumenter om planstrategien, Risør kommunes årsberetning for 2011, se Statistikknett.no, statistikk om ferie- og fritidsboliger, Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk og -framskrivinger. Stedsanalyse for Risør sentrum Utarbeidet av Asplan Viak i Stedsanalyse for Søndeled Utarbeidet av Asplan Viak i Veileder kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet 2011 Østre Agder, detaljert oversikt over samarbeidsområder Side 46

47 Høringssvar, planstrategi for Risør kommune Formannskapet vedtok å sende forslag til planstrategi for Risør kommune til offentlige aktører i juni Flere har kommet med høringssvar, men det er ingen vesentlige merknader. Forslag til planstrategi samt høringssvar er lagt i ephorte-sak 2012/629. Dok Avsender Innhold Merknad Froland kommune Ingen merknader. Ok Kystverket Ingen merknader. Ok Fiskeridirektoratet region Sør Ingen vesentlige merknader til planstrategien, men F.dir kommer med en del gode råd om ivaretakelse av relevante temaer innen fiskerimyndighetenes forvaltningsområde til kommuneplanarbeidet. De ber i tillegg kommunen aktivt bruke formål og bestemmelser for sjøområdene ved detaljregulering av disse. F.dir anbefaler kommunen å vurdere en overordnet plan for tiltak i sjø for at ledninger/rør/kabler er til minst mulig belastning for livet i sjøen. Dette kan evt gjøres som en del av en utvidet kommunedelplan for småbåthavner Kragerø kommune Ingen merknader til planstrategien. Kragerø kommune er svært positive til økt samarbeid, og ønsker flere regionale samarbeidspunkter. I forbindelse med utvikling av E18 østover bør det være mulig å legge til rette for samordnet arealbruk langs kommunegrensene Fylkesmannen i Aust- Agder Aust-Agder fylkeskommune Ingen merknader. Etter fylkesmannens vurdering er kommunens forslag til planstrategi godt gjennomarbeidet og inneholder de momentene som loven og veiledningen legger opp til. I forbindelse med kommuneplanarbeidet bør kommunen vurdere om enkelte eldre reguleringsplaner skal revideres/oppheves. Dette gjelder særlig for planer uten byggegrense som åpner for utbygging helt ned i sjøkanten. Fylkesmannen ønsker videre at det i kommuneplanarbeidet fokuseres på landbrukets betydning og potensiale for utviklingen av Risør kommune. I folkehelsearbeidet oppfordrer fylkesmannen kommunen til å etablere en strategi for hvordan en skal løse oppgaven med å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, slik folkehelseloven krever. Ingen vesentlige merknader. Plan for tiltak i sjø bør vurderes i forbindelse med rullering av planstrategien. Positivt at Kragerø viser stor interesse for samarbeid. Revisjon av landbruksplanen vil gjøres etter at KP er vedtatt. Strategier/målsettinger for landbruket vil inkluderes der, men videreføres i landbruksplanen. Folkehelse: Helsedirektoratet jobber med en forskrift og en veileder for oversiktsarbeidet, for å hjelpe kommunene i gang med dette arbeidet. Side 47

48 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2012/ Arkiv: 026 Saksbeh: Mette-Marit Salvesen Dato: Ny kommunestruktur - Utredning Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/12 Kommuneorganisasjonskomitéen /12 Bystyret Rådmannens innstilling: Saksprotokoll i Kommuneorganisasjonskomitéen Før behandling av saken ble det delt ut et notat fra Per Kristian Lunden. Per Kristian Lunden, A, fremmet følgende forslag: 1. Risør bystyre ber rådmannen gjennomføre en utredning av ny kommunestruktur og følgende av dette for Risør. Det forutsettes at utredningen finansieres av prosjektmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet og Fylkesmannen i Aust- Agder. 2. Bystyret inviterer Gjerstad kommune og andre nabokommuner i Østre Agder samt Kragerø og Drangedal kommuner til å delta i utredningen 3. Når invitasjoner til andre kommuner er besvart samler ordføreren ordførere og rådmenn i de interesserte kommuner og legger en plan for mandat, tidsløp og finansiering for videre prosess i utredningsarbeidet. Forslaget fra Per Kristian Lunden ble enstemmig vedtatt. Kommuneorganisasjonskomitéens innstilling til bystyret: 1. Risør bystyre ber rådmannen gjennomføre en utredning av ny kommunestruktur og følgende av dette for Risør. Det forutsettes at utredningen finansieres av prosjektmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet og Fylkesmannen i Aust- Agder. 2. Bystyret inviterer Gjerstad kommune og andre nabokommuner i Østre Agder samt Kragerø og Drangedal kommuner til å delta i utredningen 3. Når invitasjoner til andre kommuner er besvart samler ordføreren ordførere og rådmenn i de interesserte kommuner og legger en plan for mandat, tidsløp og finansiering for videre prosess i utredningsarbeidet. Side 48

49 Utredning av kommunestruktur Forslag til vedtak i kommuneorganisasjonskomiteen til behandling i bystyret: 1. Risør bystyre ber rådmannen gjennomføre en utredning av ny kommunestruktur og følgene av dette for Risør. Det forutsettes at utredningen finansieres av prosjektmidler fra Kommunalog regionaldepartementet og Fylkesmannen i Aust-Agder. 2. Bystyret inviterer Gjerstad kommune og andre nabokommuner til å delta i utredningen. 3. Når invitasjoner til andre kommuner er besvart samler ordføreren ordførere og rådmenn i de interesserte kommuner og legger en plan for mandat, tidsløp og finansiering for videre prosess i utredningsarbeidet. Bakgrunn for saken: Følgende brev er tatt opp til behandling i Østre Agder-samarbeidet av ordføreren som drøftingssak: Drøftingssak til styremøte den 24. august 2012 Jeg ønsker at vi i neste styremøte drøfter temaet kommunestruktur og de utfordringer vi vil komme til å møte i nær fremtid. Det har vært klare politiske signaler om endring i kommunestrukturen. Hvordan skal vi i Østre Agder-samarbeidet møte disse signalene om endring? Jeg har drøftet dette en del med kollega i Gjerstad (Kjell Trygve) og vi er enige om at vi må se om strukturendringer vil være hensiktsmessig i våre områder. Vi ønsker derfor å invitere med de andre kommunene i Østre Agder samarbeidet i utredning og debatt om temaet. I tillegg synes vi Kragerø og Drangedal bør inviteres med. Et sted må en starte en slik prosess. Det er viktig at det forankres i de respektive kommune- /bystyrer hos de som vil være med. Tanken med å ta det opp i Østre Agder er å se hvem som kan være aktuelle for å ville være med og vurdere kommunestruktur og eventuelle endringer. Signalene om endringer av dagens kommunestruktur er sterke. Dagens regjering ønsker endringer i kommunestrukturen, men det skal være basert på frivillighet. Det er slett ikke gitt at frivillighet blir gjeldene de kommende år. Flere partier åpner for å bruke tvang. Derfor er spørsmålet: Hvordan møter vi dette lokalt? Skal vi forsøke å ha en hånd på rattet og frivillig vurdere alternativer nå? Eller skal vi vente til vi blir tvunget inn i et alternativ? Vil vi sammen se på fordeler og ulemper og eventuelt slå oss sammen nå mens det er frivillig? Eller skal vi vente til sammenslåing blir gjennomført med tvang? Dersom vi ser på dette frivillig, tror både Kjell Trygve og jeg at vi kan få til en bedre kommunestruktur enn om grensene blir satt av sentrale myndigheter. Hvis vi etter en utredning finner at vi ønsker kommunestrukturen slik den er i dag, vil vi også med større tyngde kunne argumentere mot pålegg om kommunesammenslåing utenfra. Regjering og Storting har lagt fram flere økonomiske stimulanser dersom kommuner slår seg sammen frivillig. Nevner her noe: Side 49

50 Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for sammenslåtte kommuner. Tilskuddet skal kompensere for reduksjon i rammetilskuddet. Tap av basistillegg er også fullt ut kompensert gjennom inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året sammenslåingen finner sted og gis over en varighet på 10 år. Deretter fases det gradvis ut de neste 5 år. Dekning av kostnader Kommuneproposisjonen 2011 har et eget kapittel om kommunesammenslåing og regjeringens holdning til dette. Kommunesammenslåing skal være basert på frivillighet. Der det er lokal tilslutning til det vil staten dekke de faktiske kostnadene en sammenslåing medfører. Kommunaldepartementet vil også, på visse vilkår, gi økonomisk støtte til utredning om sammenslåing på bakgrunn av søknad fra berørte kommuner. En forutsetning er forpliktende vedtak om utredning i kommunestyrene og at kommunene bidrar med en egenandel. Det er også et krav om at utredningen presenteres for innbyggerne. Staten vil videre dekke alle engangskostnader fra vedtak om sammenslåing til den iverksettes, som departementet mener er nødvendige for etablering av den nye kommunen. Før dekket departementet kun prosent. Et eksempel her er lønn og drift av en felles folkevalgt nemd, lønn til prosjektleder og eventuelt medlemmer og hovedtillitsvalgt. Derfor: Vil kommunene i Østre Agder samarbeidet være med på å se nærmere på hvilke kommunestrukturer som er aktuelle i vår region? Og om ikke alle vil, er det noen enkeltkommuner som kan tenke seg å være med? Fra Kjell Trygve og jeg er det også ønskelig også at vi inviterer Kragerø og Drangedal, som nabokommuner, med på en slik utredning. Jeg håper vi kan få en åpen og god drøfting om dette i styremøtet i Østre Agder den 24. august. Side 50

51 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2010/ Arkiv: L12 Saksbeh: Sveinung Jørundland Dato: Stangholmen friluftspark - Igangsetting av tiltak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 82/12 Formannskapet /12 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre vedtar å avsette ytterligere 0,5 mill kr til gjennomføring av 1. etappe av Stangholmen friluftspark. I første etappe inngår servicebygg og avløpsanlegg. Beløpet 0,5 mill kr. innarbeides i årsbudsjettet for Bystyret er videre innstilt på å videreføre prosjektet (etappene 2 og 3) i samsvar med utarbeidd mulighetsstudie dat Rådmannen anmodes å søke om ytterligere friluftsmidler til videreføring av prosjektet. Saksprotokoll i Formannskapet Det ble enstemmig vedtatt at Halvor Skåli, H, som er ansatt i Klaro renseanlegg Norge AS, var inhabil etter forvaltningsloven 6 andre ledd ved behandlingen av denne sak. Det møtte ingen varamedlem. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Heidi Tveide, Ap. Formannskapets innstilling til bystyret: Risør bystyre vedtar å avsette ytterligere 0,5 mill kr til gjennomføring av 1. etappe av Stangholmen friluftspark. I første etappe inngår servicebygg og avløpsanlegg. Beløpet 0,5 mill kr. innarbeides i årsbudsjettet for Bystyret er videre innstilt på å videreføre prosjektet (etappene 2 og 3) i samsvar med utarbeidd mulighetsstudie dat Rådmannen anmodes å søke om ytterligere friluftsmidler til videreføring av prosjektet. Side 51

52 Vedlegg: Tilsangsbrev fra DN dat Tilsangsbrev fra fylkeskommunen dat Skisse mulighetsstudie dat Kort resymé Risør bystyret har tidligere vedtatt å søke Stangholmen utviklet som friluftspark i tråd med utarbeidd mulighetsstudie dat Det er videre søkt om prosjektstøtte/friluftsmidler til gjennomføring av en 1. etappe som omfatter serviceanlegg og avløpsanlegg. Imidlertid er støtten/tilskuddene, som er gitt, blitt vesentlig redusert i forhold til kommunens søknad. Med bakgrunn i redusert støtte har en foreslått noen kostnadsreduserende tiltak, samtidig som det tilrås å øke kommunens andel til prosjektet med ytterligere 0,5 mill kr. Saksopplysninger I tråd med tidligere politiske vedtak pågår det arbeid med reguleringsplan for Stangholmen. Arbeide er i sluttfasen. Av økonomiplanen fremgår at det er avsatt 1,5 mill kr. til toalett/brygge på Stangholmen. I arbeide med å tilrettelegge for dette tiltaket har administrasjonen samtidig vurdert muligheten for å utvikle Stangholmen som friluftspark (by øy) ved at tilgjengeligheten bedres og tilbudene utviddes. Det er i denne sammenheng utarbeidet en enkel mulighetsstudie som viser potensial for utvikling og tilrettelegging. Videre er det i årene 2011 og 2012 søkt både Aust-Agder fylkeskommune og Direktoratet for naturforvaltning (DN) om tilskudd til aktuelle tiltak. Prosjektet er i de utarbeidde søknader gitt slik omtale: Stangholmen - by-øy/friluftspark m.m. har en spesiell posisjon blant øyene i Risør skjærgård. Båtforbindelsen, det gamle fyret, restaurantene og den nye konsertarenaen knytter øya tettere til byens liv og kultur enn øvrig skjærgård. Likevel synes den 86 daa store øya å ha et enda større potensial som rekreasjonsområde enn det som er utnyttet i dag. Foreløpig mulighetsstudie viser at Stangholmen bør kunne utvikles ytterligere til en by-øy eller friluftspark, godt tilrettelagt for alle byens/kommunens innbyggere og besøkende/gjester og med en velutstyrt gjestehavn både for lokale brukere så vel som for tilreisende/gjester (båtturister m.fl.) Økt tilgjengelighet til øya er viktig: Dette løses ved etablering av steinmolo som gir lun og forutsigbar havn. Tilrettelegging for utvidet ferjetrafikk. Gjestehavn for opphold og overnatting. Utvidet tilbud ut over dagens innslag på Stangholmen (fyr, restaurant, konsertarena) foreslås innpasset følgende tilbud som alle vil være tilgjengelige også for rullestolbrukere: Toalett, dusj,mm avløp til offentlig nett Strandsti (tredekke) som åpner større del av øya for alle med benke- og hvileplasser. Badestrand Leke- og aktivitetsareal i gammel hage Utsiktspunkter mot havet Lehus I tilegg vil en ved enkel skilting og anlegg av små broer, samt skjærbrygger gjøre øya vesentlig lettere tilgjengelig enn i dag. Det legges opp til at tiltaket kan gjennomføres over en 3 års periode med mulig oppstart i Et anslagsvis kostnadsestimat er antydet i størrelse ca. 16,0 mill. kr. Side 52

53 Tiltaket var forutsatt å skulle gjennomføres over en 3-års periode. Første etappe, med mulig oppstart i 2012, var beregnet til anslagsvis 4,1 mill kr. og omhandlet oppføring av servicebygg med avløpsanlegg (pumpestasjon/pumpeledning avløp til off. nett). Av innhold i servicebygget nevnes dusjer, toaletter, vask m.m. Omsøkt prosjektstøtte var i størrelse 3,69 mill kr. Til første etappe for årene 2011 og 2012 er det nå gitt følgende tilskudd/prosjektstøtte: DN, friluftsmidler/prosjektstøtte 2012 kr ,- Fylkeskommunen, friluftsmidler 2011 kr ,- Fylkeskommunen, friluftsmidler 2012 kr ,- Sum tilskudd, i alt 2011 og 2012 kr ,- Fra kommunens side er det til tiltaket tidligere avsatt kr ,- Som en følge av reduserte tilskudd ( ) må kommunens andel økes ytterligere (ca. 1,5 mill kr.) dersom tiltaket skal igangsettes som forutsatt og bygges/oppføres i samsvar med utarbeidd mulighetsstudie. Det videre arbeid vil da omfatte utarbeidelse av detaljplaner for serviceanlegg med avløpsanlegg overført til byen og etterfølgende produksjon/gjennomføring av tiltak. Ny vurdering av planer for 1. etappe. Med utgangspunkt i vesentlig redusert prosjektstøtte for 1. etappe har administrasjonen funnet det nødvendig å se nærmere på kostnadsreduserende tiltak tiltak som ventelig ikke vil forringe prosjektet vesentlig. En har i denne sammenheng vurdert følgende: Avløpsanlegg etablering av eget renseanlegg på Strangholmen fremfor å føre avløpet i eget ledningssystem med pumpeanlegg til avløpsanlegg på land (byen). Beholde eksist. vannledning (40 mm) fremfor å etablere nytt vanledningsanlegg (63 mm) med større kapasitet. Noe reduksjon av bygningsareal (servicebygg). De skisserte tiltak vil kunne redusere kostnadene med anslagsvis 1,0 mill kr slik at nødvendig tilleggsbevilgning da kan reduseres fra 1,5 mill til 0,5 mill kr. Vurderinger Et viktig mål med tiltaket er å gjøre Risør mer attraktiv for beboere, innflyttere og turister. Stangholmen med fyret som siste skanse ut mot havet og samtidig som bynært friluftsområde illustrerer Risørs særegne karakter og beliggenhet på flott vis. Ved å legge til rette for lettere tilgang til og bruk av Stangholmen vil innbyggere og besøkende i enda større grad få mulighet til å oppleve en av Risørs viktigste kvaliteter og identitetsbærere. Stangholmen har i mange år vært et populært utfartsområde i Risør skjærgård, med fyret og gamle fyrbygninger som i mange år har vært drevet som sommerrestaurant. I 2008 ble det oppført senebygg og ny brygge som har utvidet tilbudet betydelig. Tilgjengeligheten til øya er imidlertid relativt dårlig, med liten havn som er sterkt utsatt for tung sjø, og mangel på stier utenfor restaurantområde. Det er ikke bademuligheter for de minste. Det er også behov for HC/WC-toaletter og servicebygg med nødvendig fasiliteter. Side 53

54 Planarbeidet som pågår skal i tillegg til å sikre fortsatt restaurantdrift, legge til rette for molo, gjestehavn, servicebygg, gangsti, utbedring av gammel hage og sjøhus. Tilgjengeligheten til øya og på øya, universell utforming er viktig i utvikling og gjennomføring av prosjektet. Det legges opp til å gjennomføre prosjektet etappevis over en tre års periode. Dette gir også mulighet for å søke om tilskudd (friluftsmidler) for hver etappe. Med bakgrunn i reduserte tilskuddsmidler vil skissert planendring for 1. etappe bidra til å redusere kostnadene slik at etablering av serviceanlegg med avløpsanlegg kan gjennomføres med en mindre økning av kommunens andel/ramme. Planendringene endrer neppe kvaliteten i prosjektet vesentlig. Dog hadde det vært ønskelig å anlagt ny vannledning med større kapasitet, i det kapasiteten på eksisterende ledning ligger i grenseland for å levere en tilfredsstillende vannmengde på dager med høyt forbruk. Det er allikevel grunn til å tro at kapasiteten i det alt vesentlige vil være akseptabel og for å redusere kostnader beholdes denne Rådmannens konklusjon Stangholmen vil ved tilrettelegging som skissert kunne bli det byen har manglet, en enestående og annerledes bypark. Tiltaket vil i tillegg til lokal interesse ha stor regional interesse og til en viss grad også nasjonal interesse. Prosjektet Stangholmen vil styrke dagens restaurantdrift, Risør som reiselivsdestinasjon, og samtidig vil tiltaket berike og utvikle byen på en positiv måte og ventelig bidra til vekst. Som en følge av redusert tilskudd (1. etappe) ser rådmannen nødvendigheten av å justere planene i trå skisserte kostnadsreduserende tiltak. Med ny kostnadsramme på 3,1 mill kr. må kommunens andel økes med 0,5 mill kr. til 2,0 mill kr. Økt ramme (0,5 mill) innarbeides i budsjettet for Prosjektet søkes videreført i tråd med mulighetsstudien ved at det søkes om ytterligere fylkeskommunale og statlige tilskudd (friluftsmidler) for årene 2013 og Videreføring av prosjektet (etappene 2 og 3) søkes også innarbeidd i økonomiplanen/handlingsplanen Side 54

55 Risør kommune Postboks RISØR >Ø1å1DIREKTORATET FOR \.1kFl NATURFORVALTNING Za121 _7_9(-1 61/ LFIC a3, [11 2 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: / Arkivkode: Prosjektstøtte - Tilrettelegging av Stangholmen - utbetaling Det vises til deres søknad om prosjektstøtte av llet er søkt om et beløp på kr Direktoratet for naturforvaltning (DN) har behandlet søknaden, og vil gi økonomisk støtte til tiltaket. I deres søknad er tiltaket beskrevet slik: "Utvikling av Stangholmen friluftspark med målsetting om okt friluftsaktivitet " DNs vurdering av søknaden er: DN viser til at søknaden er videresendt og anbefalt av Aust-Agder fylkeskommune. DN er positiv til å gi statlig støtte for å tilrettelegge for økt friluftsaktivitet i Stangholmen friluftspark i Risør kommune. Til grunn støtten er at eiendommen er statlig sikret friluftslivsområde og del av Skjærgårdsparken. Stangholmen er et bynært friluftsområde mye brukt av bosatte i kommunen og tilreisende. Risør kommune har omfattende planer om å utvikle Stangholmen for økt friluftslivsaktivitet for allmennheten. Det foreligger blant annet planer om å bedre adkomsten til holmen, utbygging av servicebygg og en rekke tiltak for å økt friluftsaktivitet. Det foreligger forslag til planprogram for reguleringsplan for Stangholmen. Statlig støtte gis med forbehold om at det er innhentet tillatelse fra grunneier, og at tiltakene utføres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Beløpet vil utbetales til deres konto med betalingsreferanse 2012/ som vist her: Dato Beløp Merknad Utbetaling jf. DNs tilskuddsbrev Risør kommune skal rapportere om bruken av midlene til Aust-Agder fylkeskommune Dersom forutsetningene for gjennomføring av tiltaket endres vesentlig eller bortfaller (teknisk/faglig, økonomisk eller framdriftsmessig), skal DN underrettes umiddelbart. Det gjøres oppmerksom på at DN og/eller Riksrevisjonen med hjemmel i bevilgningsreglementet kan iverksette kontroll av om beløpet er benyttet i samsvar med forutsetningene. Besøksadresse: Telefon Videokonf: Internett Saksbehandler: Tungasletta Romundstad, Ann Jori Postadresse: Telefaks E-post: Telefon N-7485 Trondheim Postmottak@dirnat.no Side 55

56 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Det gjøres videre oppmerksom på at DN helt eller delvis kan kreve utbetalt beløp tilbakebetalt dersom midlene ikke brukes i henhold til forutsetningene eller at forutsetningene for støtten bortfaller. Regnskapsbilag knyttet til gjennomføringen av tiltaket skal oppbevares i minst 10 år, eller i henhold til regnskapsloven, dersom din virksomhet er underlagt denne. Med hilsen DirektoratIft for naturforvaltning 1/14 f( B it Lein e.f. I ir Direktør avdeling for n turbruk og vern oa-es uteru Kopi: Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Side 56

57 AUST AGDER Risør kommune Att. Plansjefen Furumoveien RISØR - IKESKOMMUNE Arkpi Grac:c- RISOR KOMMUNF q isz,i lit.l.s_v 6 AUG 2012 Fylkesrådmannen Saksbehandler: KAWRO Deres ref.: Vår dato: Telefon (direkte): Vår ref.: Løpenr.: 21300/2012 Utbetaling av tilskudd til Stangholmen Friluftspark På møte den 26. juni 2012 fattet fylkesutvalget følgende vedtak i sak nr.: 117/12: Fylkesutvalget vedtar at bevitgningene fra 2011 og 2012 følges opp på tross av endrede forutsetninger. Bevitgningene fra 2011 og 2012 på til sammen kr ,- utbetales Risør kommune. Aust-Agder fylkeskommune vil på den bakgrunn utbetale beløpet til Risør kommune. Kr ,- vit bli overført kommunens bank kontonr.: med det første. Vennlig hitsen Berit Weiby Gregersen rådgiver rri-4-14vx_ Vedlegg: Saksfremlegg Postadresse Besøksadresse: 1-elefon: Org.nr,: Postboks 788 Stoa Ragnvald Btakstadsvel 1 Telefaks: E-post: postrnottak@austagderfk.no 4809 ARENDAL Bank: tagderf k:no Side 57

58 Saksframlegg Dato: Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Arkivref: 2010/ /2012 / 243/K00 Saksnr. Utvalg Møtedato 12/117 ' Fylkesutvalget ; TILSKUDD TIL STANGHOLMEN FRILUFTSPARK 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget vedtar at bevilgningene fra 2011 og 2012 følges opp på tross av endrede forutsetninger. Bevilgningene fra 2011 og 2012 på til sammen kroner utbetales Risør kommune. Behandling i fylkesutvalget Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Side 58

59 SAMMENDRAG I 2011 avsatte Aust-Agder fylkeskommune kroner av tilskuddsmidlene tit tittak i frituftstivsområder tit Stanghotmen i Risør kommune. Tilskuddet ble gitt under forutsetning av at prosjektet bte fultfinansiert av Direktoratet for Naturforvattning (DN). Søknaden til DN ble ikke innvitget i Risør kommune søkte igjen for 2012, og fikk tildelt kroner fra fylkeskommunen og kroner fra DN. Risør kommune ønsker å gjennomføre deter av prosjektet i Fylkesrådmannen anbefater at bevitgningene fra fylkeskommunen følges opp på tross av endrede forutsetninger. BAKGRUNN FOR SAKEN Risør kommune søkte i 2011 Direktoratet for Naturforvaltning (DN) om midter til titrettetegging for frituftstiv på Stangholmen frituftspark. Fylkeskommunen avsatte kroner til prosjektet under forutsetning av at det ble fultfinansiert. DN avsto søknaden, og kommunen utsatte prosjektet ett år. I 2012 søkte kommunen igjen om midter til titrettelegging, både gjennom de tilskuddsmidlene som fylkeskommunen fordeter og direkte til DN. Fylkeskommunen tildette Risør kommune kroner og DN tildette kroner. Risør kommune har setv avsatt kroner tit prosjektet. Kommunen skat nå i gang med å revurdere prosjektplanen, og gjennomføre tiltak for På grunn av lavere tilskudd enn forventet fra DN, må deler av tittakene plantagt for 2012 utsettes. Risør kommune har planer om å utvikte Stangholmen tit en frituftspark. Prosjektet vit ta flere år, og planene vit bli innarbeidet i forvaltningsplanen for Skjærgårdsparken som er under revisjon. Bevitgningen på kroner som bte gjort i 2011, er i regnskapet overført til Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesutvalget vedtok å støtte Risør kommunes søknad tit Direktoratet for Naturforvaltning, og i tillegg bidra til en fullfinansiering av prosjektet med kroner. FORSLAG TIL LØSNING Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget vedtar at bevilgningen fra 2011 følges opp på tross av endrede forutsetninger, og at bevitgningene fra 2011 og 2012 på tit sammen kroner utbetates Risør kommune. Side 59

60 Side 60

61 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/125-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Eldrerådet - Revisjon av reglement Utv.saksnr Utvalg Møtedato 88/12 Formannskapet /12 Bystyret Rådmannens innstilling: Eldrerådets forslag til nytt reglement datert 14. august 2012 vedtas. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble ikke oppnevnt saksordfører. Formannskapets innstilling til bystyret: Eldrerådets forslag til nytt reglement datert 14. august 2012 vedtas. Side 61

62 Vedlegg: 1 Eldrerådet - Gjeldende reglement 2 Eldrerådets forslag til nytt reglement datert 14. august Overordnet reglement for alle politiske utvalg Kort resymé Det legges fram sak om nytt reglement for eldrerådet. Saksopplysninger Gjeldende reglement for eldrerådet i Risør kommune ligger vedlagt som vedlegg 1. Administrasjonen utarbeidet et forslag til revidert reglement som ble lagt fram for eldrerådet i møte 14. august Forslaget ble vedtatt av eldrerådet med noen endringer/tillegg. Eldrerådets forslag, jfr. vedlegg 2, legges nå fram for behandling i formannskapet og bystyret. Vurderinger Det nye reglementet er harmonisert med kommunens overordende reglement for alle politiske organ, jfr. vedlegg 3. Det nye reglementet er også noe forenklet. En del sentrale bestemmelser i eldrerådslova og det overordnede reglementet er likevel tatt med. Ut over ovennevnte er det foreslått blant annet følgende endringer: Pkt. 3.3: Pkt. 3.4: Pkt. 4.7: Pkt. 5.4: Det er pt ikke noen pensjonistforeninger i aktiv virksomhet i Risør. Også andre typer frivillige organisasjoner, som for eksempel Vi over 60, er derfor gitt rett til å foreslå medlemmer til rådet. De to politiske medlemmene og varamedlemmer skal også kunne velges blant bystyrets varamedlemmer. I forbindelse med bystyrets vedtak om ny politisk organisering fikk eldrerådet både taleog forslagsrett i bystyret. Det er i tillegg tatt inn en bestemmelse om hvem som skal ivareta denne retten på eldrerådets vegne. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at den nye politiske organiseringen skal evalueres etter 1 år. Sakslisten blir også gjort tilgjengelig på internett via kommunens hjemmeside. Rådmannen anbefaler at eldrerådets forslag ti nytt reglement vedtas. Side 62

63 Side 63

64 Side 64

65 Reglement for eldrerådet Eldrerådets forslag av 14. august VEDLEGG 2 Side 65

66 1. Innledning 1.1 Etter 1 i lov av 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådslova) skal det i hver kommune være et eldreråd som skal velges av kommunestyret for valgperioden. 2. Hjemmel 2.1 Reglementet for eldrerådet er fastsatt med hjemmel i kommuneloven 39 nr Reglementet har utfyllende status i forhold til lov og forskrifter gitt i medhold av lov. 2.3 Reglementet for eldrerådet går foran kommunens overordnede reglement for alle politiske organ i den grad det måtte foreligge motstrid. 3. Valg og sammensetning 3.1 Eldrerådet består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer som alle velges av bystyret. 3.2 Minst tre av medlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. 3.3 Tre av medlemmene med varamedlemmer velges etter forslag fra pensjonistforeninger og/eller andre typer frivillige organisasjoner som driver aktivt arbeid blant eldre. 3.4 To av medlemmene med varamedlemmer velges blant bystyrets medlemmer og/eller varamedlemmer. 3.5 Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene. 4. Arbeidsområde 4.1 Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen som skal behandle alle saker som gjelder eldres levekår. 4.2 Alle saksdokumenter skal legges fram for eldrerådet i god tid før beslutning fattes. 4.3 Eldrerådet kan også selv ta opp saker som gjelder eldre. 4.4 Eldrerådet skal blant rådets medlemmer oppnevne talsrepresentant for beboerne ved heldøgns botilbud. 4.5 Protokoll fra møtene følger saksdokumentene til det organ som gjør endelig vedtak. 4.6 Eldrerådet skal ha utskrift av de vedtak som fattes i bystyret, formannskapet og komiteer i saker som angår rådets arbeidsområde. 4.7 Eldrerådet har tale- og forslagsrett i bystyret. Denne retten skal ivaretas av rådets leder. Lederen kan i den enkelte sak delegere tale- og forslagsretten til et annet medlem i rådet. 5. Eldrerådets møter 5.1 Møtene innkalles av sekretæren i samråd med rådets leder i samsvar med vedtatt møteplan. 5.2 Innkalling med saksliste og saksdokumenter sendes ut senest 7 dager før møtedagen, med mindre spesielle forhold tilsier en kortere frist. 5.3 Sakslisten sendes medlemmer, varamedlemmer, ordfører, rådmann, kontrollutvalg og revisjonen samt ledere av berørte enheter. 5.4 Sakslisten legges også ut på internett via kommunens hjemmeside. 5.5 Protokoll fra møtet skal godkjennes av rådet i det påfølgende møte. 5.6 Møtene i eldrerådet er åpne, med mindre det gjelder saker som er underlagt taushetsplikt. Side 66

67 6. Sekretariat 6.1 Rådmannen har ansvar for at eldrerådet får tilfredsstillende sekretariat. 6.2 Sekretariatet skal holde eldrerådet informert om saker som er av viktighet for rådet. 6.3 Sekretariatet skal legge til rette for opplæring av rådets medlemmer og varamedlemmer. 7. Årsmelding 7.1 Eldrerådet skal hvert år utarbeide en melding om sin virksomhet. 7.2 Årsmeldingen skal legges fram for bystyret. 7.3 Årsmeldingen skal også sendes til fylkeseldrerådet. 8. Møtegodtgjøring 8.1 Eldrerådets medlemmer tilstås møtegodtgjøring i samsvar med kommunens reglement for arbeidsgodtgjøringer og dekning av utgifter og økonomiske tap for folkevalgte. 9. Økonomi 9.1 Kommunen dekker utgiftene til eldrerådet på vanlig måte. 9.2 Rådet kan i tillegg gis eget budsjett i forbindelse med kommunens ordinære budsjettbehandling. 10. Endring av reglementet 10.1 Dette reglement kan bare endres ved vedtak i bystyret Eldrerådet har rett til å uttale seg ved alle forslag til endringer av reglementet. Side 67

68 Overordnet reglement for alle politiske organ Vedtatt av Risør bystyre 22. juni 2011 Side 68