Møteinnkalling. Forfall meldes til gruppeleder som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik kommunestyre Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til gruppeleder som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Bjørn Ove Finseth Medlem LE-SV Einar Strøm Ordfører LE-SP Torkil Berg Medlem LE-AP Viggo Lian Medlem LE-AP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Øystein Tofte Bjørvik Medlem LE-AP Lillian Hårberg Medlem LE-AP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Morten Stefan Berg Medlem LE-SP Aud Dagmar Ramdal Medlem LE-SP Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ragnhild Haugen Medlem LE-SP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Ragnar Bliksås Medlem LE-KRF Steinar Saghaug Medlem LE-H Arvid Penna Steen Medlem LE-H Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Arve Storsve Medlem LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Åsmund Lerstad Medlem LE-FRP Dag-Jøran Ness Medlem LE-FRP -1-

2 Interpellasjon fra Knut Ola Vang, Leksvik Arbeiderparti Kommunestruktur Leksvik Arbeiderparti er fornøyd med at Leksvik Kommune med tre gjennomførte folkemøter fikk startet kommunestrukturprosessen i Leksvik kommune. Vi er imidlertid kritiske til ordførerens rolle i møtet og informasjon han formidlet i møtet. Vi ber derfor om at ordfører redegjør og eventuelt korrigerer en del punkt før vi jobber videre i denne saken. Mål for kommunereformen Arbeiderpartiet synes det er merkverdig at ordfører ikke redegjør for regjeringens mål med reformen når man møter befolkningen. I en så omfangsrik reform er det merkverdig at ordfører ikke sier noen ting om hvorfor regjeringen har satt i gang denne prosessen. Hva er bakgrunnen og hva er målene? Dette bør våre innbyggere få vite, og vi spør hvorfor de fremmøtte ikke mottok denne informasjonen. Nye oppgaver og tidsfrister På folkemøtet med frivillige lag uttalte ordfører (også gjengitt i referat på kommunens hjemmesider) at man har to alternative løp i prosess. Det er riktig. Men ordfører feilinformerer om tidsfristene som er gitt i regjeringens kommuneproposisjon, og de økonomiske rammene som følger i valget av de to tidsløpene. Ordfører sier at man har to valg. Sommeren 2015 eller høsten Arbeiderpartiet viser til «Meldingsdelen i kommuneproposisjonen 2015 (prop 95s)», s50 og 51. Der sier regjeringen følgende: Det legges opp til at de regionale prosessene starter opp høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Departementet tar som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummerer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing. Her sies det ingenting om at vedtak i det raskeste tidsløpet skal fattes før sommeren Regjeringen at den først vil framlegge de nye oppgavene kommunene vil bli tildelt, deretter skal stortinget behandle dette forslaget, og etter det igjen vil kommunene vite hvilke nye oppgaver de får. Selv i det raskeste tidsløpet gis kommunene litt tid til å se på ny oppgaveportefølje før de fatter vedtak, men dette kan da tidligst skje høsten At dette sammenfaller med kommunevalget 2015 er, som ordfører sier, ikke heldig. Men ærede ordfører; du bør ha tillit til at det neste kommunestyret har kunnskap og kløkt nok til å gjøre denne jobben. Våre innbyggere er mye bedre tjent med at et uerfarent kommunestyre fatter vedtak basert på kunnskap om de nye oppgavene kommunene får, enn at det gamle kommunestyret fatter vedtak uten å ha fått sett grundig nok på ny oppgaveportefølje. Om regjeringen tillegger kommunene store oppgaver og vi allerede har vedtatt samarbeid med for eksempel Rissa, for så å finne ut at Rissa og Leksvik blir for små; da har vi gjort mye arbeid forgjeves og jobben til det nye kommunestyret blir enda mer omfattende. Det er også merkelig at ordfører ikke informerer sine innbyggere om disse nye oppgavene i folkemøtene. Leksvik Arbeiderparti leverte inn et leserinnlegg til FosnaFolket som inneholdt kort informasjon om bakgrunn, innhold, mål og tidsfristene i reformen. Dette er sentral informasjon som våre innbyggere må ha om de skal kunne gjøre seg opp en mening i saken, og vi håpet at ordfører tok med den informasjonen på de påfølgende møtene. Det skjedde ikke. Det er derfor vanskelig for oss å tro noe annet enn at ordfører brukte folkemøter til å velge ut info som tjener hans mening i denne saken. Vi respekterer at ordfører ikke er «meningsløs» men vi synes det er høyst -2-

3 kritikkverdig at viktig informasjon holdes tilbake til inntekt for eget ønsket utfall i kommunestruktursaken Økonomiske gulrot ved hurtig vedtak? På samme møte sa også ordfører, på spørsmål fra salen følgende: Er det noen «gulrøtter» i kommunesammenslåing? Ordfører: Ja, i hvert fall frem til neste sommer. Man bør være klar over at inntektsberegningssystemet vurderes. Det kan skje endringer i den statlige overføringen til kommunene. Leksvik Arbeiderparti mener ikke at ordfører har dekning for å si at det finnes økonomiske gulerøtter i form av å fatte vedtak om kommunesammenslåing, samtidig som man setter poteter våren Flere av representantene i kommunestyret var til stede da leder i kommunalkomiteen på Stortinget sa at de kommunene som gjennomførte en rask prosess, kanskje kunne få beholde dagens inntektssystem om de gjorde vedtak høsten Dette har mange kommuner og fylkesmenn konfrontert regjeringen med, men regjeringen har oss bekjent ikke gitt svar. Arbeiderpartiet vet at regjeringen skal gjennomgå inntektssystemet til kommunene våren 2016, men at kommune-norge, med denne reformen, skal bli delt i to ulike inntektssystem er lite sannsynlig, og å bruke dette argumentet i møte med befolkningen til inntekt for en rask prosess er ikke en uhildet og nøytral beskrivelse av fakta. Interpellanten fikk i dag, via Kommunal Rapport, informasjon om at kommuner som slår seg sammen (med vedtak innen sommeren 2016) får beholde alle tilskudd i år og de slipper innstramninger i inntektssystemet. Det vil bety at den økonomiske gulroten ordfører har snakket om frem til sommeren 2015 ikke lenger er å finne. Den er byttet ut med en større økonomisk gulrot som varer til sommeren Det betyr at kan og bør vente til vi får vite hvilke nye oppgaver kommunen vår får, vi kan og skal kjøre brede gode prosesser, og ikke stresse prosessen grunnet økonomi slik ordfører sa til befolkningen på folkemøtene. Leksvik Arbeiderparti ønsker at ordfører svarer på følgende spørsmål: - Hvorfor ble det ikke informert om bakgrunnen og målene for regjeringens kommunereform på folkemøtene? - Hvorfor ble det ikke på folkemøtene informert om de nye oppgavene kommunene vil få våren 2015, og er ikke dette viktige moment som har betydning for vår prosess? - Deler ordføreren Leksvik Arbeiderparti sin tolkning av kommunalminister Sanners siste endringer i det økonomiske insitamentet i reformen? -3-

4 Interpellasjon fra Linn Merete Barstad Moan og Camilla Sollie Finsmyr, Leksvik Senterparti Vedrørende jordmortjenesten i Leksvik kommune Leksvik kommune har i lengre tid vært uten fast jordmor pga sykemelding. Vi etterlyser nå en mer stabil ordning med jordmortjeneste for våre innbyggere. Tidligere ble svangerskapsomsorgen i Norge utført av leger. På grunn av et høyt antall dødsfall i mors liv, ved fødsel og i barsel, ble det vedtatt at jordmor med sin spesialistutdannelse skulle ta over disse oppgavene. Vi mener at det tilbudet som gis i Leksvik kommune med blant annet bruk av fastlege er å gå tilbake i tid, og at det i flere tilfeller har vært mangelfulle kontroller utført av legene. I ett tilfelle der en gravid hadde prøveresultater som pekte mot svangerskapsforgiftning ble dette ikke reagert på. Det endte med hasteinnleggelse og igangsetting av fødsel før termin. Dette er en særdeles alvorlig hendelse som ikke kan gjenta seg. For å sikre dette må vi ha en kontinuitet i tjenesten med jordmor som spesialist i faget. Spm 1. Vil rådmannen evaluere tjenestetilbudet som er gitt av kommunen for 2014? Spm 2. Hvordan vil man organisere tjenesten fremover i forhold til det å gi et godt nok tilbud til gravide, samt i barseltiden? Vurderer rådmannen å øke stillingen igjen til 50 % ved neste års budsjett? Kan dette evt løses med et interkommunalt samarbeid? Bakgrunn for spm: Jordmorstillingen i Leksvik Kommune var i 2013 på 50 %. Etter budsjettvedtak for 2014 ble stillingen redusert til 30 %. Tilbudet til de gravide siden sykemelding av jordmor våren 2014 har vært konsultasjon hos innleid jordmor enkeltdager, eller fastlege. Barseltiden ved sykehusene er nå redusert betraktelig, og det forventes at den kommunale jordmor utfører denne omsorgen etter hjemkomst. I Leksvik har det ikke vært gitt et slikt tilbud siden tidlig vår Målet for både nåværende og tidligere regjeringer er økt jordmordekning ute i kommunene. Vi viser her utdrag fra rapporten «utviklingsstrategi for jordmortjenesten» fra Helsedirektoratet i 2010: I St.prp. nr. 1 ( ) ble det gitt en redegjørelse om behovet for å styrke jordmortjenesten og for omstillinger innen fødselsomsorgen. På denne bakgrunn la Regjeringen fram St. meld. nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselomsorg. Stortingsmeldingen vektlegger brukermedvirkning, bedre organisering av tjenestene og bedre utnyttelse av ressurser og personell for å oppnå en helhetlig tjeneste. Tjenesten skal skape helhetlige forløp både for friske og syke gravide, fødende og barselkvinner. Regjeringen ønsker en bedre tilgjengelighet til jordmortjenesten, slik at brukerne kan velge jordmor. Dette er også i tråd med brukernes ønsker. Den lokale jordmortjenesten skal bli mer tilgjengelig og tilbudet til kvinnen både før, under og etter fødselen skal være preget av kontinuitet uavhengig av om det er kommune eller foretak som har ansvaret. I årets statsbudsjett er også inntektene øremerket helsestasjons- og skolehelsetjenesten økt fra 180 mill kr til 385 mill kr. Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2013 viser at antall jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten var 282, en økning på bare 3 årsverk fra Å bygge ut -4-

5 jordmortilbudet i kommunehelsetjenesten er en del av Regjeringens politiske plattform og en forutsetning for gjennomføring av bl.a de nye barselretningslinjene. Spm 3: Fosen har en egen beredskapsordning. Vil man vurdere å innføre en slik beredskapsordningen for jordmor som finnes på Fosen, også for Leksvik kommune? En slik beredskapsordning ville vært et godt supplement til en fast tjeneste i kommunen med tanke på avstand til sykehus. Det ville trygge våre fødende at en jordmor kan foreta undersøkelser og vurdere behov for rask og sikker transport og evt rekvirere følgetjeneste. Vi ønsker vekst i kommunen. Vår kommune skal sette barn og unge først, men med en redusert jordmortjeneste så går vi motsatt vei. For å ivareta sikkerhet rundt liv og fysisk/psykisk helse bør jordmortjenesten styrkes! -5-

6 Interpellasjon fra Torkil Berg, Leksvik Arbeiderparti Leksvik Arbeiderparti har flere ganger tatt opp det vi mener er mangel på prosess rundt Leksvik kommune sin tilnærming av kommunereformen og ny kommunestruktur. Interpellanten vil på nytt forsøke med denne interpellasjonen å få den politiske ledelsen til å implementere en prosess også i Leksvik kommune, som anbefalt av bl.a. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, samt regjeringens kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkesmannen har utarbeidet dokumentet: Prosessplan for kommunereformen i Nord- Trøndelag og under følger noen utdrag av dette dokumentet (kan også lastes ned fra Fylkesmannens hjemmesider): Milepeler og mål for reformen i Nord-Trøndelag: Dialogfase fra september 2014 til februar 2015: Prosjekt/prosessplaner i kommunene forankring: Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner Mål for prosessene som skal gjennomføres i Nord-Trøndelag: Kommune igangsetter og leder gode prosesser, der kommunene selv har eierskap og er drivere av prosessene som skal gjennomføres. Tilstrekkelig involvering av innbyggere. At prosessene i kommunene i Nord-Trøndelag er tilstrekkelig samkjørte. At prosessene i kommunene er knyttet opp mot kriteriene i kommunereformen, og at kommunene i fremtiden skal løse sine oppgaver og roller innenfor tjenesteyting, samfunnsutvikling, myndighetsutøvelse og demokratisk arena på en best mulig måte Alle kommuner i Nord-Trøndelag fatter vedtak innen våren 2016 om kommunesammenslåing som er i tråd med målene for reformene. Kommunene i Nord-Trøndelag får nødvendig bistand fra Fylkesmannen At vi får en kommunestruktur i Nord-Trøndelag som gir grunnlag for gode boforhold og effektive tjenester for innbyggerne i Nord-Trøndelag i et langsiktig perspektiv. At det blir foretatt grensejusteringer der dette er naturlig Milepeler Høsten 2014: Oppstart i alle kommunestyrer. 1. Hva definerer kommunene som sine mulighetsrom geografisk et eller flere scenarier? Tilstrekkelig bredt 2. Hvordan reiser kommunens innbyggere? 3. Unaturlige grenser 4. Spesielle forhold som er viktig for aktuell kommune. 5. Plan for innbyggerinvolvering Fylkesmannen deltar på møter om ønskelig. Fylkesmannens forventninger til kommunene i Nord-Trøndelag Fylkesmannens forventninger til kommunene er: At kommunene tar i mot invitasjonen fra Storting og Regjering, forankrer og igangsetter gode prosesser med sikte på kommunesammenslåinger. At kommunene tar eierskap og er drivere av prosessene som skal gjennomføres. -6-

7 Åpenhet, raushet og tillit er sentrale verdier i prosessene. At kommunene legger en plan for involvering av innbyggere. Samkjøring av prosesser med nabokommuner Langsiktig perspektiv i de vurderinger som gjøres, slik at en får en kommunestruktur i Nord- Trøndelag som gir grunnlag for gode boforhold og effektive tjenester for innbyggerne i Nord- Trøndelag. Følger nasjonal fremdriftsplan, slik at man fatter vedtak innen våren Ser på eventuelle grensejusteringer. I tillegg til sammenslutning av eksisterende kommuner, kan grensejusteringer og oppdeling av kommuner være aktuelt. Stortinget har også åpna for at fylkesgrensene kan vurderes. Kommunene oppnevner en kontaktperson/prosjektleder for kommunereformen i sin kommune, og melder dette til Fylkesmannen. Kommunene fatter innen utgangen av januar 2015 politiske vedtak om mulige scenarier, og sender Fylkesmannen en statusoversikt. Kommunereformen forutsetter at hver enkelt kommune lager en prosjektorganisasjon som får ansvaret for lokale prosesser i egen kommune, og som samarbeider med nabokommunene og med «fylkesprosjektet». Fylkesmannen etablerer en prosjektorganisasjon på fylkesplan som skal bistå til lokale prosessene og skal legge grunnlaget for Fylkesmannens oppsummering og vurdering høsten Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også utarbeidet en veileder; Veien mot en ny kommune Veileder for utredning og prosess (kan lastes ned fra departementets hjemmeside). Interpellanten vil også vise til noen utdrag fra denne: Hva er status i din kommune? En god start på prosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. Lokalt eierskap til denne delen av prosessen vil legge et grunnlag både blant kommunestyrerepresentanter og blant innbyggerne for en mest mulig felles virkelighetsforståelse. Drøfting av kommunens framtid er ikke bare en oppgave for rådmann og ordfører, men krever en bred demokratisk prosess. Det kan være aktuelt å supplere tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av: Kapasitet, kompetanse og rekruttering særlig innen spesialiserte tjenester Hvor mange tjenester er lagt til interkommunale samarbeid Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med Kommunens tjenesteytende rolle: Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Hva er utfordringene i forhold til forventet demografisk utvikling? Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Kommunens samfunnsutviklende rolle: Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både hver for seg for regionen som helhet? -7-

8 Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? I hvilken grad evner kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingsaker? Mulighetsbilder Når kommunestyret fatter beslutning om hvilke alternativer man skal gå videre med, er det også viktig at kommunestyret har klare oppfatninger om hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå: Er det for å få bedre tjenestetilbud? Et sterkere fagmiljø innen ulike områder? Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser? Få en bedre infrastruktur i regionen? Bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt? Det er viktig at kommunene er klar over egne sterke og svake sider når en velger sammenslåingspartnere. Dette gjør det lettere å gå inn i en vurdering av hvordan en kan bli sterkere sammen. Spørsmål til ordføreren: 1. Hvordan vil ordføreren sikre at avklaringer av geografiske retningsvalg blir gjort på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i kommunen og mellom kommunene? 2. Hvordan mener ordføreren at Leksvik kommune ivaretar Fylkesmannens mål for prosessen som skal gjennomføres? 3. Kan ordføreren beskrive hvordan Leksvik kommune oppfyller Fylkesmannens forventinger, spesielt med tanke på forankring og ivaretakelse av gode prosesser? 4. Vil ordføreren sørge for å skaffe en statusoversikt over hvor Leksvik kommune selv står innenfor kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, samt kartlegge kommunens viktigste utfordringer? -8-

9 Interpellasjon fra Line Marie Rosvold Abel, Leksvik Venstre Til Ordfører! I forbindelse med den pågående kommunereformen er Venstre opptatt av at prosessen skal være demokratisk forankret, og at det skal være mulig for folk å lese referat og følge med på vedtak som blir gjort. Kommunereformen er av stor allmenn interesse og vil også være interessant i et historisk perspektiv. Det er derfor viktig at vi som er politikere legger føringer for en god prosess og at det åpnes for innsyn og mulighet for involvering på alle nivå. Det er til nå avholdt fire møter uten at det finnes et eneste referat. Dette er også påpekt av Venstres representant underveis i prosessen. Er ordfører fortrolig med at det er slik? Er det ikke i kommunens interesse at det foreligger referat fra disse møtene? Det råder også usikkerhet knyttet til hvilket mandat styringsgruppen har fått. Det eneste vedtaket som kommunestyret har gjort er : 1. Leksvik kommune starter utredning av fremtidig kommunestruktur. 2. Det nedsettes en egen styringsgruppe bestående av Formannskapet og gruppeledere fra parti som ikke er representert i Formannskapet. Dette vedtaket ble fattet i møte i samme møte ble det oversendt forslag fra Jahn Winge (H) og Torkil Berg (AP) til behandling i styringsgruppen uten at dette ble behandlet. Dette er svært uheldig og gir inntrykk av en uryddig prosess. Venstres representant er av den oppfatning at det er kommunestyret som er oppdragsgiver for styringsgruppen, og at det er det organet som skal ta de formelle beslutningene. Likevel bør en også i styringsgruppens møter ha en sakliste, føre referat og fatte vedtak slik at ulike synspunkt kommer fram. Styringsgruppen bør også brukes til å diskuterer utspill som ordfører/varaordfører blir bedt om i denne prosessen. Venstres representant tenker blant annet på brevet som ble sendt til Rissa og Inderøy. Her kunne innholdet ha vært diskutert på forhånd og brevet sendt fra styringsgruppen som helhet. Når det gjelder medieutspill må ordfører/ varaordfører gjerne ha egne meninger men de bør også kunne gjøre rede for hvilke prosesser som pågår og hvilke vedtak som faktisk er fattet. Kommunestyret har vedtatt at styringsgruppen skal starte en utredning av fremtidig kommunestruktur. Styringsgruppen bør snarest mulig lage en tidsplan som beskriver framdriften i arbeidet med kommunereformen. Denne bør så vedtas av kommunestyret. Venstres representant ber avslutningsvis ordfører svare på følgende spørsmål: - Hvordan ser ordfører for seg at forholdet mellom styringsgruppen og kommunestyret bør være? - Hvilke vedtak kan styringsgruppen fatte og hvilke skal til behandling i kommunestyret? - Kan ordfører initiere en struktur og en arbeidsmåte som sikrer demokratiske vedtak i styringsgruppa, og som sikrer at vedtak som fattes blir gjort tilgjengelig for kommunens innbyggere? - Kan ordfører sørge for at styringsgruppa i neste møte legger en plan som beskriver tidsløp og innhold i det videre arbeidet med reformen og sørge for at nødvendige formelle vedtak fattes i de fora hvor de hører hjemme? -9-

10 Interpellasjon fra Anne Berit Sæther, Leksvik Arbeiderparti Barn og unge først også i en krevende kommunesammenslåingsprosess. Nå har vi i Leksvik startet kommunestrukturprosessen med de tre folkemøtene som ble arrangert. Det var gledelig at det var et godt oppmøte både i Leksvik og Vanvikan. Men dessverre var det lite barn og unge til stede. All ære til de ungdommene som møtte opp, men 6-7 ungdommer er for lite til at vi kan si oss fornøyd med det. I veilederen for kommunesammenslåing fra departementet pekes det på at man skal forsøke å involvere ungdommen og gjøre en egen vurdering av hvilken form det skal skje i. Det stilles altså krav til oss om at vi skal ha en klar tanke for hvordan vi sikrer oss god involvering av barn og unge. Vi har også et spesielt ansvar for å gjøre dette på en god måte gjennom det vedtaket som ble gjort etter det store prosjektet Innovasjon for vekst, nemlig «Barna først i alt vi gjør». På den årlige ungdomskonferansen i NT som arrangeres av NTFK var det i år en seminardel som het «medvirkning». Her var prosess rundt kommunesammenslåing en av temaene, og ungdommene var klare på at tidlig involvering med gode prosesser var viktig, og de pekte på skolen som den beste arenaen for å nå alle. Mitt spørsmål til ordføreren blir derfor: På hvilken måte kan vi sikre oss at vi oppfyller kravet om å sikre god medvirkning av barn og unge i kommunestrukturprosessen? -10-

11 Saksnr Sakstittel Lukket PS 43/14 Referatsaker PS 44/14 Reguleringsendringsendring Rønningstrand, gbnr. 75/29 m.fl. i Leksvik kommune PS 45/14 Salg av Vanvikveien 12, 14, 16, 18 og 20. PS 46/14 Oppfølging av sak «PS 41/14 Asfaltering av parkeringsplass havna Vanvikan» -11-

12 -12-

13 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 43/14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Rita Rosvoldaune REFERATSAKER Sakens bakgrunn og innhold: 1. Referat fra styremøte i PPT for Inderøy og Leksvik IKS Møteprotokoll formannskapet Møteprotokoll formannskapet Møteprotokoll planutvalget Møteprotokoll kommunestyret Møteprotokoll komité for næring Møteprotokoll komité for næring Møteprotokoll kontrollutvalget Fosen Regionråd Referat fra rådmannsgruppen Fosen Regionråd Referat fra styremøte Fosen Regionråd Referat fra rådmannsmøte Rådmannens innstilling: Skriv og referater tas til orientering. -13-

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 -17-

18 Møteprotokoll Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Fra administrasjonen møtte: Navn Kai Terje Dretvik Odd-Robert Solvåg Kjersti Lerstad Stilling Rådmann Fung. Leder TLM Utvalgssekretær -18-

19 Orienteringer fra Rådmann: - Nytilsatte kommunalsjefer fra : Kommunalsjef Helse: Bjørn Ståle Aalberg Kommunalsjef Oppvekst/Kultur: Sissel Blix Åknes - Sykmeldinger blant ansatte - Personalkonsulent - samarbeid med Rissa - Uteseksjon omdisponering - Sissel Grimsrud ansatt i Rissa kommune, er nå innleid 2 dager i uka (tirsdager og torsdager) for å jobbe med Kommuneplanarbeidet i Leksvik kommune. Orienteringer fra Ordfører: - Folkemøte Hurtigbåttilbudet, Vanvikan tirsdag kl. 19:00. Informasjon om møtet legges ut på hjemmesiden. Flyerkostnader dekkes av Leksvik Kommune (kopiering, distribusjonskostnader) - Kursdag Oppvekstprogram for barnehageansatte og lærere - Økonomi og Robek - Vanvikan skoles undervisning og enkeltvedtak Ordfører har møte med Klubben snarest. Oppvekstkomiteen ønsker å vite mer om prosessene i Leksvik og i Vanvikan, og ønsker møter med rektorer og trinnsledere. - Matematikkhuset Leksvik Kommune vil søke om å bli realfagskommune Kontrakt - Kommunestruktur Fremdriftsplan: Ordfører ber om et snarlig felles formannskapsmøte med Rissa og ett fellesmøte med Inderøy Formannskapsmøte (sette konkret tidsplan) Formannskapsmøte der man fastsetter datoer og opplegg for folkemøter - Uke 43: Folkemøter i Leksvik og Vanvikan i kommunen Kommunestyremøte (kort orientering) Formannskapsmøte + Ekstraord. kommunestyremøte der retningstema tas opp - Flere folkemøter -19-

20 Skriftlig forslag fra Ordfører vedrørende kommunestruktur - retningsvalg: KOMMUNESTRUKTUR - RETNINGSVALG. Det er grunn til å anta at kommunestrukturreformen også vil få betydning for Leksvik kommune. Skulle vi likevel kunne fortsette med dagens grenser, så er det lett både å stoppe og reversere det vi har gjort. Det vil være uansvarlig å lene seg tilbake i troen på at dette går over. Risikoen er liten med å være foroverlent og løfte fram muligheter og alternativer. Vi vil heller ikke slippe unna strukturtemaet i kommuneplanarbeidet som vi nå starter opp med. Alternativene er: 1. Bestå som egen kommune med 3500 innbyggere. Vi ser at med dagens inntektssystem, som slett ikke favoriserer en slik kommunestørrelse, er det vanskelig å ha økonomi til både å produsere gode lovpålagte tjenester og ha fokus på planlegging og utvikling. Komitelederen i Stortinget er tydelig på at det kan bli utfordrende å være frivillig liten, og at revisjonen av inntektssystemet for kommunene kan gjøre det enda vanskeligere. 2. Et samarbeid østover. Vi ser at Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy samler seg i en slik prosess. Lett å tro at for vår del er det da snakk om å bli en del av nye Steinkjer Kommune. Inderøy signaliserer at de nylig har vært gjennom en kommunesammenslåing og håper at dette er nok. Ellers er de en del av prosessene rundt INVEST-samarbeidet pluss Snåsa. 3. Et samarbeid vestover. Rissa har utredet dette og er klar til å starte en prosess med Leksvik kommune. De har også laget en utredning med verdifull informasjon. Stor- Fosenalternativet er vanskelig etter at sammenslåing mellom Ørland og Bjugn havarerte. Før jul blir det presentert en enkel utredning for dette alternativet. Vi har allerede kunnskap nok til å starte diskusjonen om retningsvalg. Mye faktakunnskap kan vi hente i det arbeidet som Rissa snart er ferdig med, og mye vet vi egentlig selv. Allerede nå kan vi se på tema som er viktige for oss for retningsvalg. Hovedstrategien bør avklares så snart som mulig. Dette fordi Rissa må ha et svar på sitt utspill, og vi kan heller ikke starte prosesser med andre kommuner som om spørsmålet er helt åpent, hvis konklusjonene langt på vei er gitt på forhånd. Det er vanskelig å se at Rissaalternativet og Inderøyalternativet er likeverdige muligheter. Dette fordi de i bunnen må ligge fakta og krav som vi ikke kommer utenom. 1. Posisjoner i utgangspunktet. Rissa har tydelig avklart hva som er førsteprioritet, og har laget en omfattende utredning. Fra denne kan vi hente mye faktakunnskap. Inderøy mener at det får greie seg med den sammenslåingen de har vært gjennom. Her er det allerede gitt konsesjoner til gamle Mosvik som i utgangspunktet forrykker balansen i en eventuell sammenslåing med Leksvik. En sammenslåing med Inderøy ev. INVEST pluss Snåsa vil være et langt og kronglete løp. 2. Eksisterende samarbeidsløsninger. Vi har et omfattende og godt samarbeid med Rissa, Fosenregionen og Trondheimsregionen. Dette må avvikles om vi velger østalternativet. Med Inderøy har vi bare felles PP-tjeneste. Denne er uansett under debatt. Ellers er vi med i Fosen Renovasjon sammen med mange andre kommuner i -20-

21 begge fylker. Kemnerkontoret i Leksvik legges ned. Det blir vanskelig å fortsette markeringen av Trondheimsnærheten som et fortrinn. Vi mister den påvirkningskraft som ligger i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og Interkommunal arealplan. 3. Videregående skole. Vår videregående skole er under press. Vi har vunnet tid i påvente at en samarbeidsløsning med Rissa avklares. Rissa er villig til å gå videre med tanke på en felles videregående skole i Vanvikanområdet. Velger vi østalternativet, vil de fleste elevene fra Vanvikanområdet velge skoler i dagens Sør- Trøndelag, og mange elever fra hovedsognet vil måtte bo på hybel. Med utsiktene til at fylkesøkonomien svekkes, vil også skolen på Inderøy komme under press. 4. Legevakt. Dagens felles legevakt i Vanvikan avvikles om vi går innover. Legevakt for oss blir da mest sannsynlig i helsehuset på Steinkjer. Rutinemessig må alle som kommer hit regne med at de vider vil bli sendt til Levanger sykehus. Dette er ikke i tråd med den virkelighet pasientene i vår kommune opplever i dag. Ø- hjelpsengene vil også bli lagt til Steinkjer. Mest trolig vil legekontoret i Vanvikan bli lagt ned når legevakta fjernes. Mange brukere fra dette området vil forsøke å bruke helsetilbudene i Rissa. 5. Felles bo- og arbeidsmarkedsområde. Felles bo- og arbeidsmarked er kanskje den viktigste faktoren når kommunegrenser diskuteres. Nye kommunegrenser bør så langt mulig ta hensyn til dagens situasjon og hvordan eventuell vekst vil virke inn. Dette er avgjørende for god og effektiv velferdsproduksjon og for å ivareta vekst- og utviklingsmuligheter. Dette fellesskapet sikrer også påvirkningskraft utad. I dag finner vi det største samfallet mellom Leksvik Rissa og Trondheim. Dette gjenspeiler seg i pendlertrafikk og reisemønster. Trolig at dette vil forsterkes, samtidig som det er svært begrenset samfall innover. En undersøkelse om flyttemønster viser at det er mye større intern flytting mellom Leksvik, Trondheim og Rissa enn innover. 6. Samferdsel. For oss er opprusting av veien fra Leksvik til Kråkmo og fjordkryssingen prioritert. INVEST pluss Snåsa vil alltid ha hovedfokus på vei og bane på sørsida av Trondheimsfjorden. I noen grad fokuseres veien mellom Steinkjer og Namsos. Ikke minst for å knytte Verran tettere til Steinkjer. Å velge øst-alternativet vil for oss være en samferdselspolitisk snuoperasjon. Fosenpakken er ikke avhengig av kommunegrenser. 7. Hurtigbåtsambandet Vanvikan/Trondheim. Dette administreres av ATB etter oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. NT har igjen en avtale med ST. Økonomiske utfordringer gjør fortsatt framtida usikker. Samarbeid med Rissa gav oss et midlertidig pusterom, men nå er det nye runder. Slike utfordringer takles best av de som har skoene på, og igjen må vi sette vår lit til at vi sammen med Rissa finner gode løsninger. 8. Vekst og utviklingsmuligheter. Vekstimpulsen, enten det gjelder folketall eller arbeidsplasser, kommer fra Fosen og Trondheim. Kampflybase og vindkraftutbygging setter Fosen i en særstilling, og Trondheimsområdet vokser årlig med ca Det er tvilsomt om det er rett å snu ryggen til dette. 9. Forskning og utdanning. Trondheimsmiljøet med NTNU og Sintef får stadig større betydning for vekst og utvikling. Mye kunnskap hentes herfra og mange leksværinger er i miljøet. Sammen med Rissa representerer vi en viktig partner på -21-

22 denne siden av fjorden. Det er ikke tilfeldig at det på begge sider av fjorden snakkes om kompetansebroen. 10. Industri og innovasjon. LIV, vår egen næringshage, har tatt utfordringen med å samordne miljøene på denne siden av fjorden og utnytte mulighetene i Trondheim. I forhold til denne strategien blir det feil å snu seg innover. 11. Regionnivået. Selv om regjeringa vil legge ned regionnivået, er det ikke flertall for det. I en eller annen form blir det opprettholdt, men det er større mulighet for at det tappes for oppgaver enn at det tilføres nye. Grensene er også under press, og i NT har fylkestinget tatt satt i gang utredning av fylkessammenslåing. I dag er NT en av de mest velfungerende fylkeskommuner i Norge. 12. NTE. E-verket representerer store verdier som skal være på Nord-Trønderske hender. Fylkestinget har satt i gang arbeid med å sikre dette. Dette må avklares i forhold til sammenslåing av fylker, kommunesammenslåing på tvers av fylkesgrenser og redusert kommuneantall i NT. Da dette sist ble diskutert i forbindelse med forvaltningsreformen, ble det tatt utgangspunkt i tjuefiredeler. Beste løsning er kanskje Buskerudmodellen der B-aksjer fordeles på kommunene. Det er beredskap om verdiene i fylkeskommunene blir låst i forhold til reformen. 13. Deling av eksisterende kommune. I de fleste kommuner er det geografiske meningsforskjeller om strukturretning. Hos oss er det rimelig å anta at befolkningen i Vanvikanområdet er mer vestvendt enn befolkningen i hovedsognet. Hører enkelte som mener at det kan være en mulighet å dele kommunen. Det kan være slik at det ene alternativet øker muligheten for deling mer enn det andre. Partering er neppe noe godt alternativ for noen og det er viktig å ivareta helheten. 14. Kommuneplanens samfunnsdel. Det blir vanskelig å drive kommuneplanarbeid når vi ikke vet samarbeidsretning. Derfor må vi gjøre et foreløpig valg. Tøyer vi dette ut maksimalt i tid, har vi også samtidig parkert påvirkningsmuligheter og påvirkningskraft mens vi er i tenkeboksen. 15. Stor nok. Det diskuteres hvor stor generalistkommuner bør/må være. Leksvik og Rissa blir noe over innbyggere. På direkte spørsmål svarte kommunalministeren at dette var stort nok om vi mente det selv. For lokalpolitisk innflytelse er det en fordel at de nye kommunene ikke blir for store. Skal en ha som mål å kutte alt kommunesamarbeid må de være betydelig større, men vi ser at mange av disse samarbeidene er velfungerende. 16. Lokaldemokrati. Større kommuner vil gi lokaldemokratiutfordringer. Noe av dette kan løses gjennom bygdedelsutvalg. Likevel må vi også tenke over det å ha mange lokalpolitikere med lite handlingsrom og innflytelse holdt opp mot noen færre med større handlingsrom. Skriftlig forslag fra Jahn Winge (H) vedrørende kommunestruktur: 1. Leksvik kommune prioriterer å utrede kommunesammenslåing med Rissa kommune 2. Det nedsettes en gruppe bestående av Leksvik og Rissa kommune, og Rissa og Leksvik Videregående skole som utreder samarbeid om ny felles videregående skole i Vanvikan. 3. Leksvik kommune vil vurdere utredningen om Fosen kommune når den foreligger fra Fosen Regionråd -22-

23 4. Styringsgruppen utvides med at ansatte i Leksvik kommune representeres med 2 tillitsvalgte 5. Leksvik kommune prioriterer å invitere en bred debatt blant kommunens innbyggere om hvordan den fremtidige kommunestrukturen på Fosen skal være 6. Kommunestyret ber om at utredningen legges frem for behandling i møte 8. desember 2014 To skriftlige forslag fra Torkil Berg (AP) vedrørende kommunestruktur: 1. Leksvik formannskap har ved flere anledninger hatt møte med Rissa formannskap vedr aktuelle saker i begge kommuner, nye samarbeidsløsninger mv. Når vi nå står foran en kommunereform, kan det synes som at den politiske toppledelsen allerede har bestemt retning og riktig valg for Leksvik kommune ang kommunesammenslåing. Leksvik Arbeiderparti er derimot ikke like sikker og har hele tiden signalisert og ønsket en åpen, bred og inkluderende prosess. Dette ser vi fortsatt lite til og ønsker nå at det startes en prosess for å utrede flere alternativer enn bare Rissa-alternativet. Vi vil foreslå å begynne med å invitere oss til Inderøy formannskap for å utveksle tanker om, fordeler og begrensinger et mulig framtidig samarbeid og eller kommunesammenslåing. Inderøy med gamle Mosvik kommune er den eneste kommunen som har erfaring med en sammenslåingsprosess og er i alle tilfelle en god ressurs å ha dialog med - uansett sluttresultat for Leksvik kommune. Forslaget er derfor som følger: Rådmannen gis fullmakt til å avtale med rådmannen i Inderøy kommune, et felles formannskapsmøte mellom Leksvik og Inderøy kommune. Tema skal være kommunereformen og utrede relasjonene mellom Leksvik og Inderøy i forhold til denne. Møtet fastsettes avholdt i løpet av oktober Leksvik formannskap har ved flere anledninger hatt møte med Rissa formannskap vedr aktuelle saker i begge kommuner, nye samarbeidsløsninger mv. Når vi nå står foran en kommunereform, kan det synes som at den politiske toppledelsen allerede har bestemt retning og riktig valg for Leksvik kommune ang kommunesammenslåing. Leksvik Arbeiderparti er derimot ikke like sikker og har hele tiden signalisert og ønsket en åpen, bred og inkluderende prosess. Dette ser vi fortsatt lite til og ønsker nå at det startes en prosess for å utrede flere alternativer enn bare Rissa-alternativet. Vi vil derfor foreslå å invitere oss til møte med formannskapet for INVEST-kommunene for å utveksle tanker om, fordeler og begrensinger et mulig framtidig samarbeid og eller kommunesammenslåing. INVEST-kommunene har i flere år samarbeidet og har mest sannsynlig gjort seg erfaringer det kan være nyttig for Leksvik å ta del i, samt få høre hvordan kommunereformen har påvirket INVEST sine fremtidsstrategier. Neste INVEST-møte er berammet til 3. oktober og det kan med fordel snarest tas kontakt for å avklare om denne datoen også kan passe til fellesmøte med Leksvik formannskap. Forslaget er derfor som følger: Rådmannen gis fullmakt til snarlig å avtale med INVEST/ koordinator for Inn- Trøndelagssamarbeidet (Anders Haraldsen?), et felles (formannskaps)møte mellom Leksvik og INVEST-kommunene. -23-

24 Endelig vedtak i kommunestyremøtet vedr. orientering om Kommunestruktur: 1. Leksvik kommune starter utredning av fremtidig kommunestruktur. 2. Det nedsettes en egen styringsgruppe bestående av Formannskapet og gruppeledere fra parti som ikke er representert i Formannskapet. 3. Forslaget fra AP v/ Torkil Berg oversendes styringsgruppen ved Formannskap og gruppeledere. Merknader: Gruppeledere som ikke er representert i Formannskapet ble kalt inn til drøfting av kommunestruktur: Navn Funksjon Representerer Camilla Sollie-Finsmyr Gruppeleder SP Bjørn Ove Finseth Gruppeleder SV Jon Normann Gruppeleder KRF Fosna-Folkets Knut Inge Blix Furuseth kom for å overvære orienteringen om Kommunestruktur. Saksnr Sakstittel Lukket PS 42/14 Søknad om næringsfondsmidler - Vågen Bygg AS PS 43/ / 83 og 94. Leksvik kommune. Søknad om deling av eiendommer PS 44/ Ny forskrift om vann- og avløpsgebyr i Leksvik og nytt gebyrregulativ for vann og avløp. -24-

25 PS 42/14 Søknad om næringsfondsmidler - Vågen Bygg AS Rådmannens innstilling: Vågen Bygg AS gis avslag på sin søknad om støtte på kr ,- til oppføring av lagerhall. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Vågen Bygg AS gis avslag på sin søknad om støtte på kr ,- til oppføring av lagerhall. PS 43/ / 83 og 94. Leksvik kommune. Søknad om deling av eiendommer Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 26-1, fradeles en bebygd parsell av gbnr. 114/83 på om lag 770 m2, og en bebygd parsell av gbnr. 1145/94 på om lag 1220 m2, som omsøkt. Det forutsettes at reguleringsplanen for Vanvikan sentrum må endres, dersom boligene skal selges. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Rådmann ønsker å ta bort siste avsnitt i innstillingen. Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 26-1, fradeles en bebygd parsell av gbnr. 114/83 på om lag 770 m2, og en bebygd parsell av gbnr. 1145/94 på om lag 1220 m2, som omsøkt. PS 44/ Ny forskrift om vann- og avløpsgebyr i Leksvik og nytt gebyrregulativ for vann og avløp. Rådmannens innstilling: -25-

26 1. Forslag til ny forskrift vedtas for utlegging til forhåndsvarsling/høring. Forslaget sendes aktuelle offentlige organ og kunngjøres på kommunens hjemmesider. Høringsfrist settes til Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp- gjennom Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser vedtas som gjeldende for Leksvik kommune. 3. Forslag til nytt gebyrregulativ for vann og avløp vedtas. Gebyrsatsene fastsettes ved kommunestyrets budsjettbehandling. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Forslag til ny forskrift vedtas for utlegging til forhåndsvarsling/høring. Forslaget sendes aktuelle offentlige organ og kunngjøres på kommunens hjemmesider. Høringsfrist settes til Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp- gjennom Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser vedtas som gjeldende for Leksvik kommune. 3. Forslag til nytt gebyrregulativ for vann og avløp vedtas. Gebyrsatsene fastsettes ved kommunestyrets budsjettbehandling. -26-

27 Møteprotokoll Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Berit Skjerve Sæther MEDL LE-AP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Merethe Kopreitan Dahl Anne Berit Skjerve Sæther LE-AP Steinar Saghaug Jahn Kåre Winge LE-H Fra administrasjonen møtte: Navn Kai Terje Dretvik Odd-Robert Solvåg Kjersti Lerstad Stilling Rådmann Fung. Leder TLM Utvalgssekretær Merknader: Gruppeledere som ikke er representert i Formannskapet ble kalt inn til drøfting av kommunestruktur i første del av møtet: Navn Funksjon Camilla Sollie-Finsmyr Gruppeleder LE-SP Jon Normann Gruppeleder LE-KRF Bjørn Ove Finseth Gruppeleder LE-SV Det ble utdelt et skriv fra Pensjonistlaget v/ Georg Høgsve vedr. søknad om nytt fotgjengerfelt v/ Strandveien, og ny fotgjengerovergang i Lunnasvingen. Fremmes som sak til Formannskapsmøte. -27-

28 Orienteringer fra Ordfører: - Hurtigbåttilbudet Basert på folkemøtet i Vanvikan 14. oktober skal det i møte med Rissas ordfører mandag diskuteres hva som skal stå i begge kommunenes uttalefrist, med frist samme dag, til ATB. Vi inviterer til en diskusjon rundt en smartere rutetabell. - Næringshagen LIV Det ble orientert om pågående prosess vedrørende innovasjonsmiljøene på Fosen. - Bredbånd NTE, Canal Digital og Rissa Kraftlag ønsker å tilby bredbånd til hele Leksvik kommune. Snarlig møte for å avklare leverandør og tidspunkt. - Amborneset Mål å skrive under kontrakt med Matematikkhuset innen 2-3 uker. Matematikkhuset har hatt møte med Borgen Bygdeutvikling og Hindrum Skilag. Marianne Brøttem i LIV er samarbeidspartner. - Kirka i Vanvikan trefjerning Kirkelig Fellesråd har ansvar - Storvatnet båtmotorstørrelse max 5 hk. Tiltak må gjøres for å unngå overtredelser - Vedr. evt. motelldrift ved Stranda Eiendoms næringsbygg Planutvalget har saken, men venter på en mer spesifikk søknad. - Ordfører har møte med Fylkesråd Tor Erik Jensen og Veikontoret fredag : Helhetlig asfaltering Leksvik Vanvikan Veiprosjektet Leksvik Kråkmo Hurtigbåt - Søk valgmidler for å øke valgdeltakelsen. Frist Følges opp av Rådmann og servicekontor. Se interpellasjon fra Anne Berit Skjerve Sæther for søknadstekst. - KOMMUNESTRUKTUR 1. sjekkpunkt: Rapport innen 1. februar År 2014: kr til disposisjon for utredning. År 2015: Stilles nye midler for prosessen. «Prosessplan for kommunereformen i Nord-Trøndelag» ble delt ut. Ordfører har bedt om et snarlig felles formannskapsmøte med Rissa og ett fellesmøte med Inderøy Kopi av begge brev ble delt ut i møtet. -28-

29 Fremdriftsplan: 1. Folkemøter - Telefonintervju gjennomføres i denne tid blant 10 % av innbyggerne i Leksvik kommune - Kommunereformens folkemøter gjennomføres samtidig som kommuneplanarbeidet: Torsdag 23. oktober kl Kommunestyresalen Råd, lag og foreninger Tirsdag 28. oktober kl Leksvik VGS Alle Torsdag 30. oktober kl Samfunnshuset Vanvikan Alle i nærområdet Videre møter på nyåret 2015 Gjennomføring: - Innledning v/ Sissel Grimsrud og Ordfører Einar Strøm - 1 time kommuneplan: Forventninger og prosess - 1 time kommunereform: 4 tema for møtet Møter etter jul: 6 nye tema Flygeblad sendes ut mandag 20. oktober til alle innbyggere: - Spørsmål fra «Veilederen Veien til en ny kommune» - med link til nettsted - Oppfordring til å sende inn ytringer til post@leksvik.kommune Skriftlig forslag fra AP, KRF, SV og Venstre: Til diskusjon og behandling i styringsgruppen : Angående Folkemøter om Kommunesammenslåing - Forslag til gjennomføring og innhold! For å sikre et godt oppmøte fra befolkningen oppfordres alle partier til å gå bredt og positivt ut via sine kanaler, og be folk om å møte opp. Innledningsvis i møtene må en si noe om regjeringens mål for en ny kommunereform. Som er: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. -29-

30 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk Dette skal danne bakteppet for debatten men hovedfokuset skal være at vi ønsker at folk skal ta stilling til hva som er viktigst for de ved en eventuell sammenslåing. I veilederen Veien til en ny kommune foreslås det at man stiller følgende spørsmål: Hvilke forventninger er det til det framtidige tjenestetilbudet? Hvilke forventninger er det til kommunens utvikling? Hva er viktig å ta med videre (tjenester) i en ny kommune? Hva er du mest redd for å miste i en ny kommune? Disse spørsmålene er viktig for å avlede fokus på hvem vi skal slå oss sammen med, og fremheve fokuset i reformen: Nemlig en ny kommunestruktur der målsettingen er å få større og mer robuste kommuner som kan ta større oppgaver og gi bedre tjenester til befolkningen. Da må vi først diskutere hvilke tjenester som er viktigst, og deretter snakke med våre nabokommuner for å finne ut hvor innbyggerne i fremtiden er sikret et best mulig tjenestetilbud. Hva som er viktigst er det våre innbyggere som skal svare på. Svarene som fremkommer bør legge grunnlaget for hva og hvordan vi politikere skal jobbe videre. Vi foreslår også at kommunestyrets- og formannskapsmedlemmer benytter disse møtene til å lytte til hva folket har å si uten selv å holde "flammende innlegg". Målet med folkemøtene må være at innbyggerne skal få si sitt, deretter kan vi handle på vegne av velgerne. Slik det ble foreslått i forrige møte i styringsgruppen foreslår vi at rådmann leder folkemøtene, med bakgrunn i det som styringsgruppen har bestemt. Et forslag fra AP, KRF, SV og Venstre Orienteringer fra Rådmann: - Prosjektgruppe: Velferdsteknologi i Sør-Trøndelag Leksvik kommune bidrar med 3 ansatte på eksterne konferanser. Etableres egen prosjektgruppe i kommunen. Prosjektet avsluttes til sommeren Stramt Statsbudsjett: - Mulig lavere skatteinntekt 2015, enn prognosene viser p.t. Rådmann mener vi må ta hensyn til dette allerede nå, når vi legger budsjett for Foreløpige uavklarte forhold: - Refusjon ressurskrevende brukere. - Medfinansiering samhandlingsreformen Budsjettmøter med enhetene: 21., 23. og 27. oktober. Dokumentene må være ferdige 15. november. -30-

31 Saksnr Sakstittel Lukket PS 46/ gbnr. 52/1 og 75/6. Tina Taftø Mikkelsen. Søknad om deling av driftsenhet. PS 47/14 Kulturmidler - kommunalt tilskudd til allment kulturarbeid/kulturmidler 2014 PS 48/14 Chr. A. Honaas Legat - tildeling av legatmidler PS 49/14 Rissa/Leksvik kan bli realfagskommune -31-

32 PS 46/ gbnr. 52/1 og 75/6. Tina Taftø Mikkelsen. Søknad om deling av driftsenhet. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12, deles driftsenheten Baavasshavgen gbnr. 52/1 og Grumdalen gbnr. 75/6, som omsøkt. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i jordlovens 12, deles driftsenheten Baavasshavgen gbnr. 52/1 og Grumdalen gbnr. 75/6, som omsøkt. PS 47/14 Kulturmidler - kommunalt tilskudd til allment kulturarbeid/kulturmidler 2014 Saksprotokoll i LE-Komite for næring og miljø Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen, men liten endring under punkt D, søker 13 og 14: D: Kommunalt stipend til unge, aktive idrettsutøvere: Søker: Tildeles: Kommentar: 12. Silje Victoria Kruksve Aasland Julie Victoria Berg Allerede mottatt kr på Idrettsgalla 14. Julian Brekken Lysvand Allerede mottatt kr på Idrettsgalla Til sammen ny tildeling + Idrettsgalla (Idrettsgalla) Endelig vedtak: Som innstilling fra Leksvik Idrettsråd og Leksvik Ungdomsråd. Idrettsrådets innstilling: I kommunens budsjett for 2014 er det avsatt kr som støtte til idrettsorganisasjoner. Dette er samme beløp som for året Disse midlene fordeles til følgende formål slik: -32-

33 A: Idrett, trim og sport: - Allmenne driftsmidler: kr - Anleggstilskudd: kr - Lysløypemidler kr - Idrettsstipend: kr Sum kr -33-

34 Idrettsrådets forslag A: Allmenne driftsmidler: A: Allmenne driftsmidler: B: Anleggstilskudd: B: Anleggstilskudd: C: Lysløypemidler: 1. Fjellhei IL v/ Otto Skarsaune 2. Leksvik badmintonklubb v/ Bård Hindrum 3. Leksvik Idrettslag v/ Tove Penna Steen 4. Leksvik JFF v/ Jøran Nyeng 5. Leksvik Skytterlag v/ Hans Tronstad 6. Leksvik Travlag v/ Kate Robertsen Vanvik IL v/ Odd Arne Hermstad 8. Aunbua Friluftslag v/ Arne Sørli 9. Grandehagen Alpin v/ Frode Hammervold 10. Hindrum Skilag v/ Espen Moksnes 11. Berg-Ugla v/ Geir Landsem C: Lysløypemidler: -34-

35 D: Kommunalt stipend til unge, aktive idrettsutøvere: Søker: Tildeles: Kommentar: 12. Silje Victoria Kruksve Aasland Julie Victoria Berg Allerede mottatt kr på Idrettsgalla 14. Julian Brekken Lysvand Allerede mottatt kr på Idrettsgalla Til sammen ny tildeling + Idrettsgalla (Idrettsgalla) Ungdomsrådets innstilling: I Leksvik kommunes budsjett for 2014 er det midler til driftsstøtte for aktiviteter for og med barn og unge. Disse midlene benevnes som kulturmidler til sammen kroner. Fordelingen av disse midlene foreslås av Leksvik Ungdomsråd. Det foreslås at disse midlene fordeles til følgende formål slik: B: Musikk og sang: kr C: Barne- og Ungdomsforeninger: kr D: Andre aktiviteter og formål: kr Sum kr Det foreslås følgende fordeling for gruppe B; Musikk og sang: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. YES de Yngres Eget Sangkor v/ Beate Hovstein kr ( kr) 2. Vanvikan Skolekorps v/ Anne Berit Sæther kr ( kr) 3. Leksvik skolemusikkorps v/ Mona Saltvik kr ( kr) Til sammen for gruppe B: kr ( kr) -35-

36 Det foreslås følgende fordeling for gruppe C; Barne- og ungdomsforeninger: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. Vanvikan Speidergruppe v/ Frode Sollie ( kr) 2. Vanvikan Ungdomsklubb v/ Ingebrigt Kvendset (6.000 kr) 3. Pikeforeningen Nyskudd v/ Else Sørli (2.000 kr) 4. Leksvik og Mosvik Kaninklubb v/ Camilla Rosvold (3.000 kr) 5. Guttelaget Gnisten v/ Oddmund Sørli (2.000 kr) 6. Dalbygda Grendalag v/ Andre Aune 0 (0 kr) 7. Barneklubben Klippen v/ Randi og Ingebrigt Kvendset (2.000 kr) Til sammen for gruppe C: ( kr) Det foreslås følgende fordeling for gruppe D; Andre aktiviteter og formål: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. Leksvik Teatertrupp v/barbro Hølaas Vang ( kr) Til sammen for gruppe D: ( kr) Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Torkil Berg er inhabil og fratrådte behandlingen av saken. Enstemmig som innstillingen, men liten endring under punkt D, 13. og 14: -36-

37 D: Kommunalt stipend til unge, aktive idrettsutøvere: Søker: Tildeles: Kommentar: 12. Silje Victoria Kruksve Aasland Julie Victoria Berg Allerede mottatt kr på Idrettsgalla 14. Julian Brekken Lysvand Allerede mottatt kr på Idrettsgalla Til sammen ny tildeling + Idrettsgalla (Idrettsgalla) Endelig vedtak: Som innstilling fra Leksvik Idrettsråd og Leksvik Ungdomsråd. Idrettsrådets innstilling: I kommunens budsjett for 2014 er det avsatt kr som støtte til idrettsorganisasjoner. Dette er samme beløp som for året Det foreslås at disse midlene fordeles til følgende formål slik: A: Idrett, trim og sport: - Allmenne driftsmidler: kr - Anleggstilskudd: kr - Lysløypemidler kr - Idrettsstipend: kr Sum kr -37-

38 Idrettsrådets forslag A: Allmenne driftsmidler: A: Allmenne driftsmidler: B: Anleggstilskudd: B: Anleggstilskudd: C: Lysløypemidler: 1. Fjellhei IL v/ Otto Skarsaune 2. Leksvik badmintonklubb v/ Bård Hindrum 3. Leksvik Idrettslag v/ Tove Penna Steen 4. Leksvik JFF v/ Jøran Nyeng 5. Leksvik Skytterlag v/ Hans Tronstad 6. Leksvik Travlag v/ Kate Robertsen Vanvik IL v/ Odd Arne Hermstad 8. Aunbua Friluftslag v/ Arne Sørli 9. Grandehagen Alpin v/ Frode Hammervold 10. Hindrum Skilag v/ Espen Moksnes 11. Berg-Ugla v/ Geir Landsem C: Lysløypemidler: -38-

39 D: Kommunalt stipend til unge, aktive idrettsutøvere: Søker: Tildeles: Kommentar: 12. Silje Victoria Kruksve Aasland Julie Victoria Berg Allerede mottatt kr på Idrettsgalla 14. Julian Brekken Lysvand Allerede mottatt kr på Idrettsgalla Til sammen ny tildeling + Idrettsgalla (Idrettsgalla) Ungdomsrådets innstilling: I Leksvik kommunes budsjett for 2014 er det midler til driftsstøtte for aktiviteter for og med barn og unge. Disse midlene benevnes som kulturmidler til sammen kroner. Fordelingen av disse midlene foreslås av Leksvik Ungdomsråd. Det foreslås at disse midlene fordeles til følgende formål slik: B: Musikk og sang: kr C: Barne- og Ungdomsforeninger: kr D: Andre aktiviteter og formål: kr Sum kr Det foreslås følgende fordeling for gruppe B; Musikk og sang: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. YES de Yngres Eget Sangkor v/ Beate Hovstein kr ( kr) 2. Vanvikan Skolekorps v/ Anne Berit Sæther kr ( kr) 3. Leksvik skolemusikkorps v/ Mona Saltvik kr ( kr) Til sammen for gruppe B: kr ( kr) -39-

40 Det foreslås følgende fordeling for gruppe C; Barne- og ungdomsforeninger: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. Vanvikan Speidergruppe v/ Frode Sollie ( kr) 2. Vanvikan Ungdomsklubb v/ Ingebrigt Kvendset (6.000 kr) 3. Pikeforeningen Nyskudd v/ Else Sørli (2.000 kr) 4. Leksvik og Mosvik Kaninklubb v/ Camilla Rosvold (3.000 kr) 5. Guttelaget Gnisten v/ Oddmund Sørli (2.000 kr) 6. Dalbygda Grendalag v/ Andre Aune 0 (0 kr) 7. Barneklubben Klippen v/ Randi og Ingebrigt Kvendset (2.000 kr) Til sammen for gruppe C: ( kr) Det foreslås følgende fordeling for gruppe D; Andre aktiviteter og formål: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. Leksvik Teatertrupp v/barbro Hølaas Vang ( kr) Til sammen for gruppe D: ( kr) PS 48/14 Chr. A. Honaas Legat - tildeling av legatmidler Rådmannens innstilling: 1. Det deles ut kr ,- til vegformål i 2014, med følgende fordeling: a. Vegen Skjelbredvatnet-Langen-Fellessetra v/roger Arntsen kr. 714,- b. Korsmyrvegen v/jostein Aaring kr. 714,- -40-

41 c. Flintheisetervegen v/margaret Killingberg kr. 714,- d. Vegen Surndalen Hølåssetran, v/knut Kruken kr. 714,- e. Vegen Nyrønningen - Markusseter v/kristoffer Oldervik kr. 714,- f. Vegen Tømmerbakken - Inner-Langen v/torkil Berg kr. 357,- g. Vegen Buhaug - Langåsseter v/ragnar Fossan kr. 357,- h. Vegen til Elvvassbrua v/jostein Aaring kr. 357,- i. Vegen til Mevassetra v/per-arne Sæther kr. 357,- Totalt til vegformål kr ,- 2. Skogkultivering kr ,- 3. Fiskekultivering kr ,- Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Torkil Berg er inhabil og fratrådte behandlingen av saken. Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Det deles ut kr ,- til vegformål i 2014, med følgende fordeling: a. Vegen Skjelbredvatnet-Langen-Fellessetra v/roger Arntsen kr. 714,- b. Korsmyrvegen v/jostein Aaring kr. 714,- c. Flintheisetervegen v/margaret Killingberg kr. 714,- d. Vegen Surndalen Hølåssetran, v/knut Kruken kr. 714,- e. Vegen Nyrønningen - Markusseter v/kristoffer Oldervik kr. 714,- f. Vegen Tømmerbakken - Inner-Langen v/torkil Berg kr. 357,- g. Vegen Buhaug - Langåsseter v/ragnar Fossan kr. 357,- h. Vegen til Elvvassbrua v/jostein Aaring kr. 357,- i. Vegen til Mevassetra v/per-arne Sæther kr. 357,- Totalt til vegformål kr ,- PS 49/14 Rissa/Leksvik kan bli realfagskommune Ordførers innstilling: Leksvik kommune og Rissa kommune søker sammen om å bli realfagskommune. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. 2. Skogkultivering kr ,- 3. Fiskekultivering kr ,- -41-

42 Endelig vedtak: Leksvik kommune og Rissa kommune søker sammen om å bli realfagskommune. -42-

43 Møteprotokoll Utvalg: Planutvalget Leksvik Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm ORD LE-SP Jahn Kåre Winge VORD LE-H Line Marie Rosvold Abel MEDL LE-V Linda Renate Lutdal MEDL LE-H Torkil Berg MEDL LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther MEDL LE-AP Hauk Paulsen MEDL LE-FRP Fra administrasjonen møtte: Navn Kai Terje Dretvik Odd-Robert Solvåg Kjersti Lerstad Stilling Rådmann Fungerende leder TLM Utvalgssekretær Merknader: Det ble delt ut en «klage» i et udatert notat underskrevet «Alle naboene på nabolisten» vedrørende PS 43/14 «Reguleringsendring Rønningstrand gbnr. 75/29 m.fl.» Det ble diskutert habilitetsspørsmål, og Plan- og Formannskapet mente at medlem Line Marie Rosvold Abel ikke er inhabil i denne saken (ikke tilstøtende naboeiendom). Saksnr Sakstittel Lukket PS 39/ Sandvik Ragnar 1718/76/7 Søknad om tillatelse til oppføring av garasje. Dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. PS 40/ /1. Jan Erik Nousiainen. Søknad om deling av bebygd eiendom. Dispensasjonssak PS 41/ gbnr. 122/1. Gerd og Bjørn Fissum. Søknad om deling av eiendom. Dispensasjonssak. PS 42/ Balanse Eiendom 1718/72/43 - Oppføring av brannstasjon. Klage på vedtak i planutvalget i sak 30/14. PS 43/14 Reguleringsendringsendring Rønningstrand, gbnr. 75/29 m.fl. i Leksvik kommune -43-

44 PS 39/ Sandvik Ragnar 1718/76/7 Søknad om tillatelse til oppføring av garasje. Dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-2 gis det tillatelse til oppføring av ny garasje som omsøkt. 2. Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon fra maks utnyttingsgrad gitt i reguleringsplan for Grandefjæra- Hammerberget. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig vedtatt som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-2 gis det tillatelse til oppføring av ny garasje som omsøkt. 2. Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon fra maks utnyttingsgrad gitt i reguleringsplan for Grandefjæra- Hammerberget. PS 40/ /1. Jan Erik Nousiainen. Søknad om deling av bebygd eiendom. Dispensasjonssak Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Leksvik kommune, ved Planutvalget, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i forbindelse med fradeling av en bebygd parsell på eiendommen Sanden Nedre gnr. 45, bnr. 1. Med hjemmel i jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 26-1 fradeles en bebygd parsell på inntil 1,5 dekar av eiendommen Sanden Nedre gnr. 45, bnr. 1, som omsøkt. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig vedtatt som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Leksvik kommune, ved Planutvalget, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i forbindelse med fradeling av en bebygd parsell på eiendommen Sanden Nedre gnr. 45, bnr

45 Med hjemmel i jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 26-1 fradeles en bebygd parsell på inntil 1,5 dekar av eiendommen Sanden Nedre gnr. 45, bnr. 1, som omsøkt. PS 41/ gbnr. 122/1. Gerd og Bjørn Fissum. Søknad om deling av eiendom. Dispensasjonssak. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Leksvik kommune, planutvalget, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i forbindelse med fradeling av ei boligtomt på eiendommen Knarbakken, gnr. 122, bnr.1. Med hjemmel i jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 26-1, fradeles en parsell på om lag 1,5 dekar til boligformål, av eiendommen Knarbakken, gnr. 122, bnr.1, som omsøkt. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Leksvik kommune, planutvalget, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i forbindelse med fradeling av ei boligtomt på eiendommen Knarbakken, gnr. 122, bnr.1. Med hjemmel i jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 26-1, fradeles en parsell på om lag 1,5 dekar til boligformål, av eiendommen Knarbakken, gnr. 122, bnr.1, som omsøkt. PS 42/ Balanse Eiendom 1718/72/43 - Oppføring av brannstasjon. Klage på vedtak i planutvalget i sak 30/14. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i forvaltningslovens 31 b) tas klagen under behandling. 2. Med hjemmel i forvaltningslovens 33 andre ledd oppheves kravet om fjerning av eksisterende trafo for å gi bedre avkjørselsforhold. 3. Søknad om igangsettingstillatelse behandles administrativt etter fullmakt. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: -45-

46 Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Med hjemmel i forvaltningslovens 31 b) tas klagen under behandling. 2. Med hjemmel i forvaltningslovens 33 andre ledd oppheves kravet om fjerning av eksisterende trafo for å gi bedre avkjørselsforhold. 3. Søknad om igangsettingstillatelse behandles administrativt etter fullmakt. PS 43/14 Reguleringsendringsendring Rønningstrand, gbnr. 75/29 m.fl. i Leksvik kommune Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan - bygningslovens 12-12, vedtar kommunestyret framlagte reguleringsendring av Rønningstrand, gbnr. 75/29 m.fl i Leksvik kommune. 2. Vedtaket kunngjøres i samsvar med Plan- og bygningslovens bestemmelser. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Skriftlig forslag fra Torkil Berg (AP) med forslag til 2 nye/endrede punkt: 2. Støyskjerming i form av fysisk byggetiltak mot vei tillates ikke 3. Byggesøknad legges frem for Planutvalget for endelig godkjenning Forslag til innstillingens punkt 2 blir til punkt 4 i vedtaket. Punkt 1-4 i vedtaket: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Med hjemmel i Plan - bygningslovens 12-12, vedtar kommunestyret framlagte reguleringsendring av Rønningstrand, gbnr. 75/29 m.fl i Leksvik kommune. 2. Støyskjerming i form av fysisk byggetiltak mot vei tillates ikke 3. Byggesøknad legges frem for Planutvalget for endelig godkjenning 4. Vedtaket kunngjøres i samsvar med Plan- og bygningslovens bestemmelser. -46-

47 Møteprotokoll Utvalg: Leksvik kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Ove Finseth Medlem LE-SV Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Lillian Hårberg Medlem LE-AP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ragnhild Haugen Medlem LE-SP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Steinar Saghaug Medlem LE-H Arvid Penna Steen Medlem LE-H Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Arve Storsve Medlem LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Åsmund Lerstad Medlem LE-FRP Dag-Jøran Ness Medlem LE-FRP Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Viggo Lian MEDL LE-AP Øystein T. Bjørvik MEDL LE-AP Ragnar Bliksås Aud Dagmar Ramdal Morten Stefan Berg MEDL MEDL MEDL LE-KRF LE-SP LE-SP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Leif Berg Viggo Lian LE-AP Halvar Sæther Arnt K. Tetlimo Linn M. B. Moan Øystein T. Bjørvik Ragnar Bliksås Aud Dagmar Ramdal LE-AP LE-KRF LE-SP -47-

48 Fra administrasjonen møtte: Navn Kai Terje Dretvik Kjersti Lerstad Karsten Bergersen Odd-Robert Solvåg Stilling Rådmann Utvalgssekretær Økonomisjef Fungerende Leder TLM Merknader: En ny politisk sak ble satt opp på sakskartet som ikke var med på innkallingen, PS 42/14 Salg av eiendommen Amborneset. Dette i henhold til hva som ble diskutert på Formannskapsmøtet Kommunestyret ble åpnet ved musikalsk innslag ved Kulturskolen. Fra sak 39/14: Varaordfører Jan Winge (H), Linn Merete Barstad Moan (SP) og Anne Berit Skjerve Sæther (AP) fikk innvilget permisjon for resten av møtet. Line Marie Rosvold Abel er settevaraordfører for resten av møtet. Referatsak 35/14 ble utsatt til slutten av møtet: Camilla Sollie Finsmyr (SP) og Ragnhild Haugen (SP) fikk innvilget permisjon og deltok ikke under behandlingen av saken. Under møtet orienterte rådmann om forhold som omfattes av kommunelovens paragraf 31. Møtet ble da lukket. Orienteringer fra Ordfører: Folkemøte i Vanvikan vedrørende Hurtigbåtsambandet Kommunereformen: Gruppearbeid i 4 grupper. Jan Winge (H) fremmet forslag til sak med 5 punkter for videre utredning av kommunereformen: 1. Leksvik kommune prioriterer å utrede kommunesammenslåing med Rissa kommune 2. Leksvik kommune vil vurdere utredningen om Fosen kommune når den foreligger fra Fosen Regionråd 3. Gruppen utvides med at ansatte i Leksvik kommune representeres med 2 tillitsvalgte 4. Leksvik kommune prioriterer å invitere en bred debatt blant kommunens innbyggere om hvordan den fremtidige kommunestrukturen på Fosen skal være 5. Kommunestyret ber om at utredningen legges frem for behandling i møte 30. oktober

49 Torkil Berg (AP) fremmet to saker vedrørende kommunereformen: 1. Leksvik formannskap har ved flere anledninger hatt møte med Rissa formannskap vedr aktuelle saker i begge kommuner, nye samarbeidsløsninger mv. Når vi nå står foran en kommunereform, kan det synes som at den politiske toppledelsen allerede har bestemt retning og riktig valg for Leksvik kommune ang kommunesammenslåing. Leksvik Arbeiderparti er derimot ikke like sikker og har hele tiden signalisert og ønsket en åpen, bred og inkluderende prosess. Dette ser vi fortsatt lite til og ønsker nå at det startes en prosess for å utrede flere alternativer enn bare Rissa-alternativet. Vi vil foreslå å begynne med å invitere oss til Inderøy formannskap for å utveksle tanker om, fordeler og begrensinger et mulig framtidig samarbeid og eller kommunesammenslåing. Inderøy med gamle Mosvik kommune er den eneste kommunen som har erfaring med en sammenslåingsprosess og er i alle tilfelle en god ressurs å ha dialog med - uansett sluttresultat for Leksvik kommune. Forslaget er derfor som følger: Rådmannen gis fullmakt til å avtale med rådmannen i Inderøy kommune, et felles formannskapsmøte mellom Leksvik og Inderøy kommune. Tema skal være kommunereformen og utrede relasjonene mellom Leksvik og Inderøy i forhold til denne. Møtet fastsettes avholdt i løpet av oktober Leksvik formannskap har ved flere anledninger hatt møte med Rissa formannskap vedr aktuelle saker i begge kommuner, nye samarbeidsløsninger mv. Når vi nå står foran en kommunereform, kan det synes som at den politiske toppledelsen allerede har bestemt retning og riktig valg for Leksvik kommune ang kommunesammenslåing. Leksvik Arbeiderparti er derimot ikke like sikker og har hele tiden signalisert og ønsket en åpen, bred og inkluderende prosess. Dette ser vi fortsatt lite til og ønsker nå at det startes en prosess for å utrede flere alternativer enn bare Rissa-alternativet. Vi vil derfor foreslå å invitere oss til møte med formannskapet for INVEST-kommunene for å utveksle tanker om, fordeler og begrensinger et mulig framtidig samarbeid og eller kommunesammenslåing. INVEST-kommunene har i flere år samarbeidet og har mest sannsynlig gjort seg erfaringer det kan være nyttig for Leksvik å ta del i, samt få høre hvordan kommunereformen har påvirket INVEST sine fremtidsstrategier. Neste INVEST-møte er berammet til 3. oktober og det kan med fordel snarest tas kontakt for å avklare om denne datoen også kan passe til fellesmøte med Leksvik formannskap. Forslaget er derfor som følger: Rådmannen gis fullmakt til snarlig å avtale med INVEST/ koordinator for Inn- Trøndelagssamarbeidet (Anders Haraldsen?), et felles (formannskaps)møte mellom Leksvik og INVEST-kommunene. Skriftlig forslag fra Arvid Steen (H) om forslag til vedtak: 1. Leksvik kommune starter utredning av fremtidig kommunestruktur. 2. Forslaget fra AP v/ Torkil Berg oversendes styringsgruppen ved Formannskap og gruppeledere. Skriftlig forslag fra Line Marie Rosvold Abel (V) om tilleggspunkt til Arvid Steens forslag: Det nedsettes en egen styringsgruppe bestående av Formannskapet og gruppeledere fra parti som ikke er representert i Formannskapet. -49-

50 Behandling av forslagene: Forslagene fra Arvid Steen (H) og Line Marie Rosvold Abel (V) ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Leksvik kommune starter utredning av fremtidig kommunestruktur. 2. Det nedsettes en egen styringsgruppe bestående av Formannskapet og gruppeledere fra parti som ikke er representert i Formannskapet. 3. Forslaget fra AP v/ Torkil Berg oversendes styringsgruppen ved Formannskap og gruppeledere. Orienteringer fra Rådmann: Tilsettingsprosess Kommunalsjef oppvekst/kultur og Kommunalsjef helse. Mål om at begge begynner Plansituasjonen: Rådmann vurderer samarbeid med Rissa kommune. Inderøy er også forespurt. Kort økonomisk rapport v/ Økonomisjef Karsten Bergersen Arve Storsve og Leif Berg ble valgt til å skrive under protokollen. Saksnr Sakstittel Lukket PS 35/14 Referatsaker Politiske saker PS 36/14 TV-aksjonen 2014 PS 37/14 Harry Lysvand - Suppleringsvalg av nytt medlem i kommunestyret og kontrollutvalget PS 38/14 Bjørn Ove Finseth - Suppleringsvalg av nytt medlem i kommunestyret og kontrollutvalget PS 39/14 Planprogram forrevisjon av kommuneplanens samfunnsdel PS 40/14 Vurdering salg av Vinnahaugen boligfelt PS 41/14 Asfaltering av parkeringsplass havna Vanvikan PS 42/14 Salg av eiendommen Amborneset -50-

51 PS 35/14 Referatsaker Rådmannens innstilling: Skriv og referater tas til orientering. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Skriv og referater tas til orientering. PS 36/14 TV-aksjonen 2014 Rådmannens innstilling: Leksvik kommune yter et bidrag på kr , til årets TV-aksjon. Beløpet dekkes over budsjettpost Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Leksvik kommune yter et bidrag på kr til årets TV-aksjon. Beløpet dekkes over budsjettpost PS 37/14 Harry Lysvand - Suppleringsvalg av nytt medlem i kommunestyret og kontrollutvalget Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. -51-

52 Endelig vedtak: 1. Fremskrittspartiets medlem Harry Lysvand, innvilges permisjon fra sine verv som fast medlem av kommunestyret og medlem og leder av kontrollutvalget, i perioden til Fremskrittspartiets 1. varamedlem Dag Jøran Ness, velges til nytt fast medlem av kommunestyret og medlem og av kontrollutvalget i perioden til Fremskrittspartiets 2. varamedlem Henry Magne Dahl, velges til nytt medlem av komité for oppvekst i perioden til PS 38/14 Bjørn Ove Finseth - Suppleringsvalg av nytt medlem i kommunestyret og kontrollutvalget Kommunestyremedlem Bjørn Ove Finseth, Sosialistisk Venstreparti, har søkt kommunestyret om permisjon fra sine politiske verv fra 15. november og ut kommunestyreperioden grunnet tidsbegrenset endret arbeidsplass i fra omsøkt dato til juni Finseth begrunner ønsket om å få permisjon ut kommunestyreperioden med at det er bedre med kontinuitet i hans verv, ved at de nyvalgte fortsetter ut resten av perioden. Unntaket fra dette er Forliksrådet som har en funksjonstid til 31. desember 2016 Bjørn Ove Finseth er medlem av kommunestyret og medlem og leder av komité for oppvekst. I tilfelle kommunestyret innvilger permisjon, må det velges nytt medlem fra Sosialistisk Venstreparti i de overfor nevnte verv. I tillegg er han 4. vararepresentant til formannskapet fra felleslisten bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Her rykker de etterfølgende varamedlemmer til formannskapet fra denne lista, ett nummer opp. Sosialistisk Venstreparti anmodes også å velge ny gruppeleder for samme permisjonsperiode. Gruppelederen inngår i bl.a. valgnemnda. Finseth er også medlem og leder av Leksvik Forliksråd. Jfr. Domstollovens 27, andre ledd, vil valgt medlem nr 2 til Forliksrådet, Brit Anny Aune, automatisk rykke opp som leder i permisjonstiden og 1. varamedlem, Berit Oldervik Strand, rykke opp som fast medlem. 1. varamedlem på Sosialistisk Venstreparti sin liste er Sigurd Saue, 7125 Vanvikan. Det er naturlig at han rykker opp og velges til fast medlem av kommunestyret. Saue er i midlertid allerede valgt som fast medlem av komite for helse og omsorg. Derfor må en gå videre på SV sin liste og velge 2. varamedlem Rannveig Skansen til medlem av Oppvekstkomiteen i permisjonsperioden. -52-

53 Nytt navn på gruppeleder innberettes til servicekontoret og ordfører. Valgnemndas innstilling: 1. Kommunestyremedlem Bjørn Ove Finseth, Sosialistisk Venstreparti, innvilges permisjon fra sine verv som fast medlem av kommunestyret, medlem og leder av komité for oppvekst, medlem og leder av Leksvik Forliksråd og 4. varamedlem til formannskapet fra felleslisten bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fra 15. november og ut valgperioden. 2. Sosialistisk Venstreparti sitt 1. varamedlem Sigurd Saue, velges til nytt fast medlem av kommunestyret fra 15. november og ut valgperioden. 3. Sosialistisk Venstreparti sitt 2. varamedlem Rannveig Skansen, velges til nytt medlem av komité for oppvekst. Nestleder Ragnar Bliksås overtar ledervervet i komiteen i samme periode. 4. Forliksrådets medlem Brit Anny Aune, overtar ledervervet i Finseth sin permisjonsperiode og 1. varamedlem, Berit Oldervik Strand, blir fast medlem av rådet fra 15. november til 30. juni Suppleringsvalget meddeles sekretariatet for Leksvik Forliksråd som er Leksvik og Inderøy Lensmannskontor. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Kommunestyremedlem Bjørn Ove Finseth, Sosialistisk Venstreparti, innvilges permisjon fra sine verv som fast medlem av kommunestyret, medlem og leder av komité for oppvekst, medlem og leder av Leksvik Forliksråd og 4. varamedlem til formannskapet fra felleslisten bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fra 15. november og ut valgperioden. 2. Sosialistisk Venstreparti sitt 1. varamedlem Sigurd Saue, velges til nytt fast medlem av kommunestyret fra 15. november og ut valgperioden. 3. Sosialistisk Venstreparti sitt 2. varamedlem Rannveig Skansen, velges til nytt medlem av komité for oppvekst. Nestleder Ragnar Bliksås overtar ledervervet i komiteen i samme periode. -53-

54 4. Forliksrådets medlem Brit Anny Aune, overtar ledervervet i Finseth sin permisjonsperiode og 1. varamedlem, Berit Oldervik Strand, blir fast medlem av rådet fra 15. november til 30. juni Suppleringsvalget meddeles sekretariatet for Leksvik Forliksråd som er Leksvik og Inderøy Lensmannskontor. PS 39/14 Planprogram forrevisjon av kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 4-1 vedtar planutvalget revidert forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 4-1 vedtar planutvalget revidert forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Skriftlig forslag fra Bjørn Ove Finseth (SV) om tilleggsforslag til innstilling: Rapporter fra prosjektet «Innovasjon fra Vekst» skal inngå som kilde til planarbeidet. Innstillingen med Bjørn Ove Finseths (SV) tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Skriftlig forslag fra Knut Olav Vang (AP) om tilleggsforslag til innstilling: I innledningen til kommuneplanens sies det at planen skal omfatte alle viktige mål og retningslinjer for en ønsket kommunal utvikling. Leksvik Arbeiderparti er bekymret over den kommunale satsingen på kultur, eller rettere sagt mangelen på kultursatsing fra kommunen de siste årene. Det er ingen tvil om at kultur er viktig både i et folkehelseperspektiv, men også i kampen om innbyggere i fremtiden. Men pr. i dag lener kommunen seg for mye på frivilligheten, uten å ha eget overordnet mål for sin kultursatsing. Dette er ikke bærekraftig. Vi foreslår derfor at det under del 2 og overskriften «Natur og miljø kultur og fritid», legges til et punkt som forplikter Leksvik kommune i å gjøre et godt stykke kulturarbeid i kommunedelplanen. Skriftlig forslag fra Torkil Berg (AP) om tilleggsforslag til innstilling: Forslaget til politiske deltakere i arbeidsgruppene (pkt 5). Regional tilhørighet, k.struktur og int.komm. samarbeid: Knut Ola Vang -54-

55 Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon: Arvid P. Steen Endelig vedtak: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 4-1 vedtar planutvalget revidert forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. 2. Rapporter fra prosjektet «Innovasjon fra Vekst» skal inngå som kilde i planarbeidet. 3. Tilleggstekst under del 2 og overskriften «Natur og miljø kultur og fritid», avsnittet vedrørende kultur/helse: «Helsa kan styrkes ved kulturopplevelser og kulturaktivitet.» Følgelig bør Leksvik kommune vurdere å utarbeide en egen kommunedelplan for kultur. Forslag til politiske deltakere i arbeidsgruppene (pkt 5) oversendes Valgkomiteen for endelig behandling. - Regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunalt samarbeid: Knut Ola Vang - Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon: Arvid Penna Steen PS 40/14 Vurdering salg av Vinnahaugen boligfelt Rådmannens innstilling: Formannskapet aksepterer tilbudet fra Farbu & Gausen AS om kjøp av Vinnahaugen boligfelt for kr Leksvik kommune inngår utbyggingsavtale med Farbu & Gausen om bl.a. bygging av infrastrukturen innen området ut fra at kommunen etter utbygging overtar det framtidige vedlikeholdet av kommunaltekniske anlegg. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Formannskapet aksepterer tilbudet fra Farbu & Gausen AS om kjøp av Vinnahaugen boligfelt for kr Leksvik kommune inngår utbyggingsavtale med Farbu & Gausen om bl.a. bygging av infrastrukturen innen området ut fra at kommunen etter utbygging overtar det framtidige vedlikeholdet av kommunaltekniske anlegg. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre

56 Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Kommunestyret aksepterer tilbudet fra Farbu & Gausen AS om kjøp av Vinnahaugen boligfelt for kr Leksvik kommune inngår utbyggingsavtale med Farbu & Gausen om bl.a. bygging av infrastrukturen innen området ut fra at kommunen etter utbygging overtar det framtidige vedlikeholdet av kommunaltekniske anlegg. PS 41/14 Asfaltering av parkeringsplass havna Vanvikan Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr ,- til prosjektet, finansieres ved ekstra låneopptak. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Skriftlig forslag fra Ragnhild Haugen (SP) om forslag til vedtak: Kommunestyret bevilger kr ,- til prosjektet, finansieres ved ekstra låneopptak. Det forutsettes at det utredes opprettelse av parkeringsavgift for området og at det i den forbindelse blir samhandling med eksisterende parkeringsavgift driftet av Lyng-Gruppen. Skriftlig forslag fra Knut Olav Vang (AP) om forslag til vedtak: LAP ber om at det innhentes informasjon som beskriver utgifter med etablering og økonomisk gevinst ved etablering av parkeringsautomat. LAP foreslår utsettelse av saken inntil denne informasjonen finnes. Votering over utsettelsesforslaget fra Knut Ola Vang (AP): 8 stemte mot. Flertall (13) for utsettelsesforslaget. Endelig vedtak: Det innhentes informasjon som beskriver utgifter med etablering og økonomisk gevinst ved etablering av parkeringsautomat. Saken utsettes inntil denne informasjonen finnes. -56-

57 PS 42/14 Salg av eiendommen Ambornesset Rådmannens innstilling: - Leksvik kommune selger eiendommen Ambornesset til Matematikkhuset for kr Skjøte utarbeides og overføres mot innbetaling av kjøpesum - Leksvik kommune betinger seg gjenkjøpsrett av eiendommen til salgssum pluss eventuell tilført verdiøkning. Eventuell tilført verdiøkning bestemmes ved takst. - Leksvik kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å skrive kjøpekontrakt med matematikkhuset. Leksvik Industriel Vekst ( LIV) kan benyttes i det videre arbeid med kontrakten. - Kontrakten legges frem for kommunestyret for endelig godkjenning. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: - Leksvik kommune selger eiendommen Amborneset til Matematikkhuset for kr Skjøte utarbeides og overføres mot innbetaling av kjøpesum - Leksvik kommune betinger seg gjenkjøpsrett av eiendommen til salgssum pluss eventuell tilført verdiøkning. Eventuell tilført verdiøkning bestemmes ved takst. - Leksvik kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å skrive kjøpekontrakt med matematikkhuset. Leksvik Industrielle Vekst (LIV) kan benyttes i det videre arbeid med kontrakten. - Kontrakten legges frem for kommunestyret for endelig godkjenning. -57-

58 Møteprotokoll Utvalg: LE-Komite for næring og miljø Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus Dato: Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Lillian Hårberg MEDL LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther MEDL LE-AP Arvid Penna Steen MEDL LE-SP Knut Ola Vang MEDL LE-AP Ragnhild Haugen MEDL LE-H Steinar Saghaug LEDER LE-H Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Morten Stefan Berg MEDL LE-SP Fra administrasjonen møtte: Navn Odd-Robert Solvåg Stilling Fung. Leder TLM Saksnr Sakstittel Lukket PS 7/14 Vaktmestertjenesten PS 8/14 Kjøp av tjeneste - Evaluering av samarbeidet mellom LIV og Leksvik kommune -58-

59 PS 7/14 Vaktmestertjenesten Sakens bakgrunn og innhold: Orientering fra Odd-Robert Solvåg Rådmannens innstilling: Orienteringen tas til orientering. Saksprotokoll i LE-Komite for næring og miljø Leksvik Behandling: Orienteringen tas til etterretning. Endelig vedtak: Orienteringen tas til orientering. PS 8/14 Kjøp av tjeneste - Evaluering av samarbeidet mellom LIV og Leksvik kommune Saksprotokoll i LE-Komite for næring og miljø Leksvik Behandling: Komite besluttet følgende: Leksvik Industriell Vekst AS v/ Bjørn Damhaug inviteres til neste komite møte den kl , for informasjon om dagens avtale. Endelig vedtak: Leksvik Industriell Vekst AS v/ Bjørn Damhaug inviteres til neste komite møte den kl , for informasjon om dagens avtale. -59-

60 Møteprotokoll Utvalg: LE-Komite for næring og miljø Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus Dato: Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Morten Stefan Berg MEDL LE-SP Arvid Penna Steen MEDL LE-H Knut Ola Vang MEDL LE-AP Steinar Saghaug LEDER LE-H Ragnhild Haugen MEDL LE-SP Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Lillian Hårberg MEDL LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther MEDL LE-AP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Leif Berg VARA LE-AP Merethe Kopreitan Dahl VARA LE-AP Fra administrasjonen møtte: Navn Odd-Robert Solvåg Stilling Fung. Leder TLM Merknader: Ekstraordinært møte. Saksnr Sakstittel Lukket PS 11/14 KJØP AV TJENESTE - EVALUERING AV SAMARBEIDET MELLOM LIV OG LEKSVIK KOMMUNE PS/10/14 Kulturmidler - kommunalt tilskudd til allment kulturarbeid/kulturmidler

61 PS 11/14 KJØP AV TJENESTE - EVALUERING AV SAMARBEIDET MELLOM LIV OG LEKSVIK KOMMUNE Saksprotokoll i LE-Komite for næring og miljø Leksvik Behandling: Orienteringen tas til orientering. Endelig vedtak: Orienteringen tas til orientering. PS 10/14 Kulturmidler - kommunalt tilskudd til allment kulturarbeid/kulturmidler 2014 Saksprotokoll i LE-Komite for næring og miljø Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen, men liten endring under punkt D, søker 13 og 14: D: Kommunalt stipend til unge, aktive idrettsutøvere: Søker: Tildeles: Kommentar: 12. Silje Victoria Kruksve Aasland Julie Victoria Berg Allerede mottatt kr på Idrettsgalla 14. Julian Brekken Lysvand Allerede mottatt kr på Idrettsgalla Til sammen ny tildeling + Idrettsgalla (Idrettsgalla) Endelig vedtak: Som innstilling fra Leksvik Idrettsråd og Leksvik Ungdomsråd. Idrettsrådets innstilling: I kommunens budsjett for 2014 er det avsatt kr som støtte til idrettsorganisasjoner. Dette er samme beløp som for året Disse midlene fordeles til følgende formål slik: A: Idrett, trim og sport: - Allmenne driftsmidler: kr - Anleggstilskudd: kr - Lysløypemidler kr -61-

62 - Idrettsstipend: kr Sum kr -62-

63 Idrettsrådets forslag A: Allmenne driftsmidler: A: Allmenne driftsmidler: B: Anleggstilskudd: B: Anleggstilskudd: C: Lysløypemidler: 1. Fjellhei IL v/ Otto Skarsaune 2. Leksvik badmintonklubb v/ Bård Hindrum 3. Leksvik Idrettslag v/ Tove Penna Steen 4. Leksvik JFF v/ Jøran Nyeng 5. Leksvik Skytterlag v/ Hans Tronstad 6. Leksvik Travlag v/ Kate Robertsen Vanvik IL v/ Odd Arne Hermstad 8. Aunbua Friluftslag v/ Arne Sørli 9. Grandehagen Alpin v/ Frode Hammervold 10. Hindrum Skilag v/ Espen Moksnes 11. Berg-Ugla v/ Geir Landsem C: Lysløypemidler: -63-

64 D: Kommunalt stipend til unge, aktive idrettsutøvere: Søker: Tildeles: Kommentar: 12. Silje Victoria Kruksve Aasland Julie Victoria Berg Allerede mottatt kr på Idrettsgalla 14. Julian Brekken Lysvand Allerede mottatt kr på Idrettsgalla Til sammen ny tildeling + Idrettsgalla (Idrettsgalla) Ungdomsrådets innstilling: I Leksvik kommunes budsjett for 2014 er det midler til driftsstøtte for aktiviteter for og med barn og unge. Disse midlene benevnes som kulturmidler til sammen kroner. Fordelingen av disse midlene foreslås av Leksvik Ungdomsråd. Det foreslås at disse midlene fordeles til følgende formål slik: B: Musikk og sang: kr C: Barne- og Ungdomsforeninger: kr D: Andre aktiviteter og formål: kr Sum kr Det foreslås følgende fordeling for gruppe B; Musikk og sang: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. YES de Yngres Eget Sangkor v/ Beate Hovstein kr ( kr) 2. Vanvikan Skolekorps v/ Anne Berit Sæther kr ( kr) 3. Leksvik skolemusikkorps v/ Mona Saltvik kr ( kr) Til sammen for gruppe B: kr ( kr) -64-

65 Det foreslås følgende fordeling for gruppe C; Barne- og ungdomsforeninger: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. Vanvikan Speidergruppe v/ Frode Sollie ( kr) 2. Vanvikan Ungdomsklubb v/ Ingebrigt Kvendset (6.000 kr) 3. Pikeforeningen Nyskudd v/ Else Sørli (2.000 kr) 4. Leksvik og Mosvik Kaninklubb v/ Camilla Rosvold (3.000 kr) 5. Guttelaget Gnisten v/ Oddmund Sørli (2.000 kr) 6. Dalbygda Grendalag v/ Andre Aune 0 (0 kr) 7. Barneklubben Klippen v/ Randi og Ingebrigt Kvendset (2.000 kr) Til sammen for gruppe C: ( kr) Det foreslås følgende fordeling for gruppe D; Andre aktiviteter og formål: Ungdomsrådets forslag 2014 (Tilsk. 2013) 1. Leksvik Teatertrupp v/barbro Hølaas Vang ( kr) Til sammen for gruppe D: ( kr) -65-

66 UTSKRIFT AV MØTEBOK FOR LEKSVIK KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalget hadde møte i Leksvik kommunehus den Møtet startet kl og sluttet kl Tilstede på møtet: Forfall: Hilde Drætvik Georg Høgsve Leif Willy Berg Dag-Jøran Ness, leder Olav Ertsås (varslet) Møtende varamedlemmer: Andre til stede: Leder teknisk og økonomisjef til stede under orienteringen. A Lund, sekretær. Behandlede saker: 10/14 11/14 Leder ønsket velkommen til møte. Ingen merknader til innkallingen. 10/14 INVITASJON TIL SAMARBEID OM SELSKAPSKONTROLL MED BOMVEGSELSKAPER FRA KONTROLLUTVALGET I SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Behandling: Sekretær orienterte om invitasjon til samarbeid om selskapskontroll med bomveiselskap. Innretning på kontrollen og den økonomiske rammen er ikke klarlagt så utvalget vil ikke binde seg. Sekretær deltar under planleggingen av kontrollen. Vedtak: Sekretær deltar i prosessen ved planlegging av selskapskontrollen. Når rammene for og innretningen av kontrollen er fastlagt legges det frem for kontrollutvalget i egen sak. -66-

67 Protokoll fra møte kontrollutvalget i Leksvik den /14 OPPFØLGING POLITISKE SAKER Behandling: Aktuelle saker ble omtalt. Vedtak: Administrasjon innkalles for å orientere om følgende saker: Tertialrapport nr 2 for driftsåret Status for omstillingsprosjekt i kommunen. o Tiltak som er gjennomført o Tiltak som skal gjennomføres o Måloppnåelse i forhold til de vedtatte målene for omstillingen. Status for Vanvikan skole. o Spesialundervisning enkeltvedtak. o Tilpasset opplæring. o Administrasjon sin tolkning av kommunestyrevedtak sak 23/14. Status for ny avtale mellom Stiftelsen Sjølyst bo- og servicesenter og Leksvik kommune? Orienteringer / Drøftings saker: Orienteringer: Administrasjon ved leder teknisk orienterte om ansvarsdeling ved rasteplass Amborneset. Kommunen bidrar med ,- kr pr år. Det ble gjort rede for ansvarsfordelingen.. Administrasjon ved økonomisjef orienterte om sluttregnskapet for utbyggingen ved helsesenteret i Leksvik. Det ble utlevert eget notat i møte. Det ble gitt en god orientering om utbyggingen. Drøftinger: Gjennomføring av selskapskontroll ved Kroa produkter AS ble drøftet. Det legges opp til at selskapet med kalles inn til møte 10. desember Sekretær innhenter dokumentasjon. Neste møte 29. oktober 2014, kl Dag-Jøran Ness (sign) Leder i kontrollutvalget Arvid Lund referent 2-67-

68 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: TIL: Rådmannsgruppen i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: Referat fra møte i rådmannsgruppen, fredag Sted: Møterom «Rundhaugen», Rissa Helsetun, Rissa kommune Tid: Fredag 31.oktober, kl 0900 Tilstede: Andre: Forfall: Tor Langvold, Bjugn, Roy Bjarne Hemmingsen, Roan, Per Johansen, Åfjord, Snorre Glørstad, Ørland, Vigdis Bolås, Rissa (frem til kl 1100), i tillegg deltok Harald S. Jensen og Vidar Daltveit fra sekretariatet. Therese Guddingsmo, Fosen Barneverntjeneste og TFoU. Eirin Folde, prosjektleder Digital Døgnåpen forvaltning Roar Leirset, Osen kommune og Kai Terje Dretvik, Leksvik kommune Andre: Møteleder: Tor Langvold På grunn av forfall fra både leder og nestleder i rådmannsgruppen var Tor Langvold forespurt om å lede møtet. Saker til behandling: Sak 17/14 Møte i Rådmannsgruppa den 26. september - godkjenning av referatet og oppfølging av saker behandlet i møte Sekretariatets innstilling: 1. Referat fra møter i rådmannsgruppa den 26. september godkjennes. 2. Orientering om oppfølging av saker behandlet i rådmannsgruppa tas til etterretning. Særutskrift av oppfølgingssaken blir en del av møtereferat og settes inn i slutten av referatet. Rådmannsgruppas vedtak: 1. Referat fra møter i rådmannsgruppa den 26. september godkjennes. 2. Orientering om oppfølging av saker behandlet i rådmannsgruppa tas til etterretning. Særutskrift av oppfølgingssaken blir en del av møtereferat og settes inn i slutten av referatet. -68-

69 Sak 18/14 Fosen Regionråd budsjett 2015 Avsluttende kommentarer til utkast til budsjettet fra sekretariatet: Vi mener det er et nøkternt budsjett som legges fram. Budsjettet gir lite handlingsrom til nye tiltak og aktiviteter utover den ressursen som stillingene i sekretariatet og regionkonsulenten for oppvekst og regionkoordinator for helse representerer. Sekretariatets innstilling: 1. Forslag til budsjett for 2015 vedtas. 2. Styret anmoder deltakerkommunene om å bevilge sine andeler slik det framgår av saksutredningen. Behandling i Rådmannsmøte : Spørsmålet om bevilgning til Næringsalliansen arbeid (prosjekt 4904) ble diskutert, bl.a. ble det påpekt at noen av kommunene ved behandlingen av det regionale strategidokumentet for næring har vedtatt en annen fordelingsnøkkel enn det budsjettforslaget legger opp til. Det ble konkludert med at man utsetter å ta stilling til forslaget om bevilgning fra kommunene til prosjekt Sekretariatet legger til neste møte fram forslag til budsjett der økningen i rammen for kommunenes andel settes til maks. 3 %. Det sees da bort fra foreslått bevilgning til Næringsalliansen og Digital døgnåpen forvaltning. Rådmannsgruppens vedtak : Saken legges fram til endelig behandling i neste møte og sekretariatet korrigerer budsjettframlegget i hht de signaler som ble gitt i møte. Saksopplysninger fra sekretariatet etter møte i Rådmannsgruppa den : I følge konklusjonen i Rådmannsgruppa skal kommuneandelen samla sett ikke øke med mer enn 3 %, men før vi beregner økninga skal følgende prosjekt trekkes ut: Bevilgning til Næringsalliansen = kr Ekstra lisens- og vedlikeholdskostnader DDF: kr (kr %) = kr Bevilgning til efagråd = kr Budsjetterte kommuneandeler Minus bevilgninger som skal holdes utenfor ved fastsetting av ramme (jfr. ovenfor) Foreslått ramme 2015 i det framlagte budsjett Budsjettramme Økning av ramma fra 2014 til 2015 i kroner Økning i % 2014 til ,7 % Sekretariatets innstilling: 1. Forslag til budsjett for 2015 vedtas. 2. Styret anmoder deltakerkommunene om å bevilge sine andeler slik det framgår av saksutredningen. Behandling i Rådmannsgruppa : -69-

70 Behandlingen av budsjettet for Prosjekt 4904 Næringsalliansen utsettes for å få avklart hva Sør-Trøndelag fylkeskommune kan bidra med til finansiering jfr. Premissene i sak 19/13. Til behandlingen av budsjettet i styret utarbeider sekretariatet forslag til reduksjon av prosjekt 4900 slik at kommuneandelene i 2015 for dette prosjektet blir på same nivå som i Rådmannsgruppens innstilling: 1. Behandlingen av budsjettet for Prosjekt 4904 Næringsalliansen utsettes for å få avklart hva Sør-Trøndelag fylkeskommune kan bidra med til finansiering jfr. Premissene i sak 19/ Det øvrige forslag til budsjett for 2015 vedtas med en nedjustering av kommuneandelen på prosjekt 4900 med ca Styret anmoder deltakerkommunene om å bevilge sine andeler slik det framgår av saksutredningen. Sak 19/14 Digital døgnåpning forvaltning på Fosen - Ny portalløsning for Fosenkommunene valg av leverandør Sekretariatets forslag til vedtak: 1. Rådmannsgruppen tar orienteringen om evalueringen av tilbudene til Digital døgnåpen forvaltning til etterretning. 2. Rådmannsgruppen velger ACOS som leverandør av «Ny portalløsning for Fosenkommunene». 3. Daglig leder i Fosen Regionråd delegeres myndighet til på vegne av kommunene å signere alle kontrakter som naturlig følger av hovedprosjektet. Behandling i møtet: Prosjektleder Eirin Folde gav en grundig orientering om de innkomne anbud, prosessen med gjennomgang av anbud, karaktergivning og modell for vekting av de ulike kriterier. Kvalitetsmessig er det fler tilbud som kommer svært likt ut. Det som avgjorde at det fremkom en tydelig vinner var utslaget ang pris. Rådmannsgruppens enstemmige vedtak: 1. Rådmannsgruppen tar orienteringen om evalueringen av tilbudene til Digital døgnåpen forvaltning til etterretning. 2. Rådmannsgruppen velger ACOS som leverandør av «Ny portalløsning for Fosenkommunene». 3. Daglig leder i Fosen Regionråd delegeres myndighet til på vegne av kommunene å signere alle kontrakter som naturlig følger av hovedprosjektet. Orienteringer/drøftinger: Oppfølging av «Dag om barnevern» - Leder av Fosen Barneverntjeneste orienter -70-

71 Innledningsvis i møtet var det en orientering om «Vaktberedskap Fosen barnevern», TFoU v/inger Marie Bakken presenterte en utredning som skal gi grunnlag for politisk beslutning. Den faglig sett beste løsningen vil være at Fosen barnevern inngår et samarbeid med Barnevernvakta i Trondheim om vaktberedskap og akutte situasjoner alle dager i året utenfor kontortid. Kostnaden med dette vil være 25 kroner pr innbygger. Daglig leder for Fosen barneverntjeneste orientert videre om tjenesten og arbeidet som gjøres der. Kommer gjerne og orienterer kommunestyrene. Som oppfølging av «dag om barnevern vil det komme en rapport, dette vil skje etter at Oppvekstforum og Lederforum for Helse har gitt sine tilbakemeldinger. Rådmannsgruppens konklusjon: Rådmannsgruppen ser helt klart behovet for en vaktberedskap for Fosen barnevern. Det anbefales at det inngås en avtale md Barnevernvakta i Trondheim. Rådmannen i Rissa sender et notat til den enkelte kommune hvor det anbefales at kommunene legger kostnaden med vaktberedskap inn i sine budsjetter for Utredningsarbeidet Kommunestruktur videreføring av arbeidet fra rådmannsgruppens drøfting den 17. oktober Prosjektleder Harald Jensen gikk gjennom det utsendte arbeidsdokumentet. Rådmannsgruppen drøftet innhold i, og form på, dokumentet. Dette bearbeides videre etter at nytt møte med kommunenes representanter i de ulike faggrupper, mandag 3. november. Rådmannsgruppen har avtalt nytt ekstraordinært møte til onsdag 12. november kl 1500, på Åfjord Helsesenter. Henvendelse fra Bjerkan og Stav Advokatfirma AS Sekretariatet viste til en henvendelse vi har fått om det kan være interesse for å få en samlet presentasjon i Regionrådet, av ovennevnte firma. Rådmannsgruppens konklusjon: Det er ikke aktuelt med en slik samlet presentasjon nå. efagråd/prosjektgruppe DDF supplerende medlem Rådmannsgruppen har i tidligere møte oppnevnt representanter til efagråd. efagrådet skulle også være prosjektgruppe for Digital Døgnåpen forvaltning. Barnehagesøknad er en viktig del av det som skal implementeres i forbindelse med DDF, det vil derfor være avgjørende at OFO er godt oppdatert om arbeidet. OFO sin representant i efagrådet kommer fra Ørland kommune, denne kommunen deltar pt ikke i prosjektet DDF. Det vil derfor være ønskelig at prosjektgruppen suppleres med ytterligere en representant fra OFO. Rådmannsgruppens konklusjon: Det rettes en henvendelse til leder for OFO, Finn Yngvar Benestad om å finne en representant til dette. Møtet slutt 1400 Vidar Daltveit, ref -71-

72 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: TIL: Rådmannsgruppa i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: SAK 17/14 Møte i Rådmannsgruppa den 26. september - godkjenning av referatet og oppfølging av saker behandlet i møte Referat fra møte i Rådmannsgruppa (utsendt 20. oktober 2014) Saksframstilling: SAK NR. SAKSNAVN TILTAK UTFØRT Sak 12/14 Møte i Rådmannsgruppa den 23. mai - godkjenning av referatet og oppfølging av saker behandlet i møte. Samt referat fra ekstraordinære møter i rådmannsgruppen 27. juni og 29. august. Referatene godkjent. Orientering om oppfølging av saker er tatt til etterretning. OK Sak 13/14 Sluttrapport - Prosjekt Utredning av felles kompetanse- /forvaltningsenhet på Fosen Rådmannsgruppens forslag til vedtak er videresendt til behandling i AU og styre. OK Sak 14/14 Opprettelse av efagråd utpeking av representanter Prosjektleder for Digital Døgnåpen forvaltning og efagrådets oppnevnte medlemmer er i brev orientert om rådmannsgruppens vedtak. Tillitsvalgte er i brev anmodet om å oppnevne to representanter til efagrådet OK Sak 15/14 Fosen Regionråd budsjett 2015 Saken legges frem for ny behandling i rådmannsgruppen OK Sak 16/14 Regionale samarbeidsordninger driftsbudsjett 2015 Rådmannsgruppens vedtak legges fram for styret i Fosen Regionråd til orientering, dette skjer i styrets/rådets møte

73 Orienteringer /Drøftinger Orientering om Kommunereformarbeidet gjennomgang av utredningsopplegg Det arbeides videre med de presenterte forslaget til utredningsmandat. Det er utsendt spørsmålsstillinger til kommunene v/representanter i ulike faggrupper. Det er avholdt arbeidsmøte med representanter fra faggruppene. Rådmannsgruppen, som styringsgruppe for prosjektet har i sitt møte den 17. oktober arbeidet videre med utredningen. (referat fra dette møtet er utsendt den 23. oktober). OK Nye møter i rådmannsgruppen/prosjektgruppe er berammet til 12. november kl og 21. november kl Kommunene er foreløpig fakturert for kr til innbyggerundersøkelse/utrednings arbeidet. Kommunevis fordeling ut fra rådmannsgruppens konklusjon. Andre orienteringer Digital Døgnåpen forvaltning. Skjønnsmiddelsøknader 2015 Anbudsgjennomgangen er i gang. Vi minner igjen om at det er viktig at kommunene bidrar aktivt i det arbeidet som nå er i gang/skal igangsettes ved innføring av ny portalløsning. Rådmannsgruppens anbefaling om hvilke søknader som bør sendes inn samt forslag til prioritering legges frem for AU og styre. OK Sekretariatets innstilling: 1. Referat fra møter i rådmannsgruppa den 26. september godkjennes. 2. Orientering om oppfølging av saker behandlet i rådmannsgruppa tas til etterretning. Særutskrift av oppfølgingssaken blir en del av møtereferat og settes inn i slutten av referatet. Rådmannsgruppas vedtak: 1. Referat fra møter i rådmannsgruppa den 26. september godkjennes. 2. Orientering om oppfølging av saker behandlet i rådmannsgruppa tas til etterretning. Særutskrift av oppfølgingssaken blir en del av møtereferat og settes inn i slutten av referatet. -73-

74 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: NOTAT TIL: Styret/rådet i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: STYREMØTE I FOSEN REGIONRÅD MØTEBOK Sted: Kommunestyresalen, Rissa rådhus, Rissa kommune Tid: Fredag , kl 1000 Disse møtte: Arnfinn Astad Hallgeir Grøntvedt Ove Vollan Vibeke Stjern Jahn K. Winge Jan Helge Grydeland Jørn Nordmeland Bjugn Ørland Rissa Åfjord Leksvik Roan Osen Forfall: Einar Strøm, Leksvik Andre med møterett (som har meldt forfall): Roar Leirset, Osen kommune, Kai Terje Dretvik, Leksvik kommune, Kai Terje Dretvik, Leksvik kommune, Snorre Glørstad, Ørland kommune, Torhild Aarbergsbotten, Roy Angelvik, Kirsti Leirtrø, Mari Grut og Asle Brustad, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Dag Ystad og Tor Erik Jensen, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Alf Petter Tenfjord, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Ellers møtte: Tor Langvold, Bjugn kommune, Roy Bjarne Hemmingsen, Roan kommune, Per Johansen, Åfjord kommune, Vigdis Bolås, Rissa kommune, Gunn Karin Olsen og Annbjørg Sydskjør, tillitsvalgte, Leif Harald Hansen, Kysten er Klar, Berit Wiklund og Liz Raaken, Fosen Helse IKS, Heidi Fossland, Ørland kommune, Eirin Folde, (deler av møtet), Harald S. Jensen og Vidar Daltveit fra sekretariatet. Fordeling: Møteleder: Tilstedeværende, fraværende styremedlemmer, varamedlemmer styret, øvrige rådsmedlemmer, øvrige rådmenn, STFK, NTFK, KSST, KSNT og presse Styreleder Ove Vollan Styremøtet startet umiddelbart etter at representantskapsmøte i Fosen Helse IKS var avviklet! Ordfører Ove Vollan ønsket velkommen til Rissa kommune og orienterte om kommunen og en del av aktiviteten som rører seg i kommunen og blant næringslivet i Rissa

75 Oppmøte i styremøtet i følge ovennevnte liste. Innkalling og saksliste til styremøtet ble enstemmig godkjent. Saker til behandling: SAK 15/14 Oppfølging av styrets vedtak Sekretariatets innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Styrets enstemmige vedtak: Orienteringen tas til etterretning. SAK 16/14 Sluttrapport - Prosjekt Utredning av felles kompetanse-/forvaltningsenhet på Fosen Lederforum Helse og omsorg Fosens forslag til vedtak: Lederforum slutter seg til prosjektgruppens vurderinger og konklusjoner og de fellesdokumenter med retningslinjer, rutiner og prosedyrer som er utarbeidet for tjenesteområdet helse og omsorg Fosen. Betydningen av nærhet til brukere og tjenesteutøvende nivå er vurdert å være en avgjørende faktor for best mulig ivaretakelse av bruker/søker, saksbehandlingen med tjenesteutmåling og kvalitet, og derigjennom økonomi. Lederforum ser på grunnlag av dette at det ikke er formålstjenlig å opprette en ny, felles organisatorisk enhet for forvaltningen i helse- og omsorgstjenesten i Fosen, men anbefaler følgende: 1. Felles retningslinjer, rutiner og prosedyrer implementeres og etterfølges i deltakerkommunene fortløpende. 2. De 6 personene fra Fosen som gjennomførte videreutdanning i «Saksbehandling og tjenester i helse- og omsorgstjenesten» har, gjennom fylkesmannens dekning av studieavgift, forpliktet seg til å delta i regional nettverksgruppe i Sør-Trøndelag for kompetanseutveksling og kompetanseutvikling. 3. Tilsvarende pkt. 2 danner denne gruppen «Fagnettverk forvaltning helse- og omsorg Fosen». Gruppen skal utgjøre en kompetansepool/fagnettverk for saksbehandling, samstemming av vedtaksmaler og en enhetlig og god forvaltningspraksis i Fosen. 4. Fagnettverket er ansvarlig for årlig gjennomgang og oppdatering av fellesrutiner. Oppdatering gjøres også ved endringer i relevante lov- og regelverk. 5. Fagnettverket sørger for at dokumentene fra prosjektet og oppdateringer er tilgjengelige på fellesområde i Risk Manager. 6. Forvaltningssamarbeid på tvers av kommuner inngår som standard praksis for å redusere sårbarhet ved knapphet på saksbehandlere i tjenesteområdet og ved utfordringer omkring habilitet

76 Sekretariatets forslag til vedtak: Rådmannsgruppen vil anbefale at styret i Fosen Regionråd slutter seg Lederforum for Helse og omsorg Fosen sine konklusjoner og anbefalinger i ovennevnte forslag til vedtak; 1. Det opprettes ikke en ny, felles organisatorisk enhet for forvaltningen i helse- og omsorgstjenesten i Fosen. 2. Det opprettes et «Fagnettverk forvaltning helse- og omsorg Fosen» 3. Fagnettverkets organisering og mandat fremkommer av Lederforum for Helse sine punktvise, ovennevnte, anbefalinger. Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: Rådmannsgruppen vil anbefale at styret i Fosen Regionråd slutter seg Lederforum for Helse og omsorg Fosen sine konklusjoner og anbefalinger i ovennevnte forslag til vedtak: 1. Det opprettes ikke en ny, felles organisatorisk enhet for forvaltningen i helse- og omsorgstjenesten i Fosen. 2. Det opprettes et «Fagnettverk forvaltning helse- og omsorg Fosen». 3. Fagnettverkets organisering og mandat fremkommer av Lederforum for Helse sine punktvise ovennevnte anbefalinger. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: Styret i Fosen Regionråd slutter seg Lederforum for Helse og omsorg Fosen sine konklusjoner og anbefalinger i ovennevnte forslag til vedtak: 1. Det opprettes ikke en ny, felles organisatorisk enhet for forvaltningen i helse- og omsorgstjenesten i Fosen. 2. Det opprettes et «Fagnettverk forvaltning helse- og omsorg Fosen». 3. Fagnettverkets organisering og mandat fremkommer av Lederforum for Helse sine punktvise ovennevnte anbefalinger. Styrets enstemmige vedtak: Styret i Fosen Regionråd slutter seg Lederforum for Helse og omsorg Fosen sine konklusjoner og anbefalinger i ovennevnte forslag til vedtak: 1. Det opprettes ikke en ny, felles organisatorisk enhet for forvaltningen i helse- og omsorgstjenesten i Fosen. 2. Det opprettes et «Fagnettverk forvaltning helse- og omsorg Fosen». 3. Fagnettverkets organisering og mandat fremkommer av Lederforum for Helse sine punktvise ovennevnte anbefalinger

77 SAK 17/14 Henvendelse fra Vest-Telemarkrådet Støtte til rettssak ang redusert postombering i distrikta Rådmannsgruppens anbefaling: Fosen Regionråd gir ikke signaler om økonomisk støtte til den pågående saken. I ettertid har det kommet henvendelse til styreleder ang forhold lokalt på Fosen ang postombringing. Det er sagt at dette skal drøftes i styremøtet i Fosen Regionråd. Fra Vest-Telemarkrådet har vi nå fått opplyst at det er gitt positive signaler om økonomisk støtte til ovennevnte sak fra 3 regionråd, beløpene varierer fra kroner til 1000 kroner pr medlemskommune. 2 regionråd har gitt negativ tilbakemelding. Sekretariatets forslag til vedtak: Med bakgrunn i rådmannsgruppens anbefaling ønsker sekretariatet at saken drøftes i arbeidsutvalget. AU må også beslutte om saken skal legges frem for behandling i styret. Arbeidsutvalgets behandling: Arbeidsutvalget har vurdert henvendelsen fra Vest-Telemarkrådet og vil slutte seg til rådmannsgruppens anbefaling om at det ikke gis økonomisk støtte til den pågående saken. Med bakgrunn i avisomtale og innspill ang omlegging av postens rutiner i forbindelse med levering av post, ønsker Arbeidsutvalget en generell drøfting i neste styremøte. Arbeidsutvalget ber styremedlemmene om å presentere innspill som de har mottatt ang problemer med postomdelingen. Dersom det viser seg at det er problemer i et stort antall av våre medlemskommuner bør det resultere i at Fosen Regionråd retter en henvendelse til posten med oppfordring til dialog. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: 1. Styret i Fosen Regionråd vil ikke imøtekomme henvendelsen fra Vest-Telemarkrådet om økonomisk støtte i samband med ankesak mellom Samferdselsdepartementet/Posten Norge AS og 8 privatpersoner i Nome. 2. Med bakgrunn i opplysninger fremkommet i møte vil Fosen Regionråd be om et møte med Posten ang problemer/utfordringer med postomdelingen på Fosen. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd vil ikke imøtekomme henvendelsen fra Vest-Telemarkrådet om økonomisk støtte i samband med ankesak mellom Samferdselsdepartementet/Posten Norge AS og 8 privatpersoner i Nome. 2. Med bakgrunn i opplysninger fremkommet i møte vil Fosen Regionråd be om et møte med Posten ang problemer/utfordringer med postomdelingen på Fosen

78 SAK 18/14 Kommunestruktur 2014 fra sju til en Fosen kommune arbeidsopplegg og innbyggerundersøkelse Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: 1. Styret vedtar at det inngås avtale med NN. for gjennomføring av innbyggerundersøkelsen. 2. Den presenterte spørsmålsstilling godkjennes. 3. Kommunene faktureres for utgifter til innbyggerundersøkelsen og kostnader til utredningsarbeidet, fordelt ut fra antall informanter i hver kommune. Behandling i styremøte: Arbeidsopplegget fram til ferdig utredning ble presentert for styre. Videre ble det orientert om anbudsutlysing av innbyggerundersøkelse, forslag til valg av leverandører og foreslåtte spørsmål ble gjennomgått og diskutert. Utredningsarbeidet drøftes videre i ekstra rådmannsmøte den 19. oktober. Utredningen legges frem for sluttbehandling i ekstraordinært styremøte den 5. desember Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret vedtar at det inngås avtale med NIVI Analyse AS / Respons Analyse AS for gjennomføring av innbyggerundersøkelsen. 2. Den presenterte spørsmålsstilling godkjennes. Sekretariatet gis myndighet til å foreta mindre justeringer av spørsmålene i samarbeid med valgt leverandør. 3. Kommunene faktureres for utgifter til innbyggerundersøkelsen og kostnader til utredningsarbeidet, fordelt ut fra antall informanter i hver kommune. 4. Arbeidsopplegget fram til ferdig utredning godkjennes. SAK 19/14 Søknader om tildeling av skjønnsmidler for 2015 Sekretariatets forslag til vedtak: 1. Styret vedtar å oversende de framlagte forslag til søknader om skjønnsmidler til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Søknadene prioriteres slik: Prioritet nr. 1: Digital døgnåpen forvaltning Prioritet nr. 2: Regionalt næringssamarbeid på Fosen utvikling av samarbeidsmodeller 2. Det forventes at det også i 2015 blir tilført midler til arbeide med å utrede ny kommunestruktur. 3. Det forutsettes at Leksvik kommune sender tilsvarende søknader om tildeling av skjønnsmidler til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Rådmannsgruppens innstilling: Saken er ikke behandlet i Rådmannsgruppa

79 Arbeidsutvalgets innstilling: Saken er ikke behandlet i Arbeidsutvalget. Styrets behandling: Innledningsvis i saksbehandlingen ble det gitt en presentasjon av foranledningen til Prosjektet Digital Døgnåpen forvaltning (DDF). Prosjektleder Eirin Folde foretok deretter en grundig gjennomgang av prosjektplanen for DDF. Det ble presisert at det er viktig at styrets medlemmer viser interesse for dette prosjektet. De foreliggende søknader om skjønnsmidler ble utdelt og gjennomgått. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret vedtar å oversende de framlagte forslag til søknader om skjønnsmidler til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Søknadene prioriteres slik: Prioritet nr. 1: Prioritet nr. 2: Digital døgnåpen forvaltning Regionalt næringssamarbeid på Fosen utvikling av Samarbeidsmodeller 2. Det forventes at det også i 2015 blir tilført midler til arbeidet med å utrede ny kommunestruktur. 3. Det forutsettes at Leksvik kommune sender tilsvarende søknader om tildeling av skjønnsmidler til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Orienteringssaker: Utviklingsprosjekt Ørland kommune Studentsamarbeid Heidi Fossland, Ørland kommune gav en grundig orientering om det prosjektet som er gjennomført på Brekstad. Studenter - en uutnyttet ressurs? - studentutvikling av park i kystbyen Brekstad (Presentasjonen til Heidi Fossland sendes til møtedeltakerne) Digital Døgnåpen Forvaltning på Fosen (DDF) orientering v/prosjektleder Orientering om dette prosjektet ble gitt i forbindelse med behandling av Sak 19/14. Prosjektleder for forprosjektet, Harald Jensen gav et tilbakeblikk på foranledningen til prosjektet. Deretter gav nytilsatt prosjektleder Eirin Folde en grundig orientering om hovedprosjektet og det arbeidet som nå er i gang vedrørende anbudsutlysing og gjennomgang av innkomne tilbud. Det ble gitt uttrykk for at det er beklagelig at Ørland kommune ikke deltar i det videre arbeidet med prosjektet. Rådmannsgruppen velger tilbyder etter at anbudsfristen er utgått og mottatte tilbud er gjennomgått. Videregående skole ref fra møte mellom AU og rektorer Nestleder i styret, Vibeke Stjern, orienterte om møtet som ble avholdt mellom AU og rektorene på de 4 videregående skolene i regionen

80 Det er et ønske fra styret at skolelederne blir enig om et samarbeid om studietilbud innen VG 2. Studiespesialisering er et nødvendig tilbud ved alle skolene. Det ble henvist til uttalelsen som ble sendt inn fra styret i Fosen Regionråd etter styremøtet i Leksvik i desember 2013 der det bla ble sagt at «vi heller kan ha kompletterende enn konkurrerende og parallelle utdanningsprogram på vg2.» Sett i lys av den utviklingen som er bebudet i regionen, ny hovedflystasjon og etablering av vindkraft, er det et ønske om at skoleeier/skolene i fellesskap arbeider med nye tilbud innen Flyfag og Energifag/fag knyttet opp mot vindkraftmiljøene som ser ut til å komme i regionen. Det ble oppfordret til å delta på høringskonferansen i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune ang Skolebruksplan 4, 24. oktober. Det er viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst og stiller lærlingeplasser til disposisjon for elever som tar videregående utdanning, viktig at «opplæringsløpet kan fullføres». Leksvik kommune har vært gode på dette med lærlinger i kommunens organisasjon, kan de andre kommunene/videregående skolene lære noe av det arbeidet som er gjort/gjøres i Leksvik? LO Fosen har bedt sekretariatet om en oversikt over lærlinger i de kommunale organisasjonene. Sekretariatet er i ferd med å få inn tall fra kommunene. Denne oversikten vil bli oversendt til LO Fosen og de videregående skolene. Søknad fra Trønder TV ang produksjon av programserien «Hælgatur» Det ble orientert om en søknad som er mottatt fra Trønder TV. Styrets konklusjon er at Fosen Regionråd ikke vil imøtekomme søknaden om støtte til denne programserien! Nytt fra kommunene Det ble en kort runde fra kommunene der det bla kom frem at jubileumsforestillingen til Fosna-Folket hadde vært en flott opplevelse! Videre ble det fra Bjugn kommune invitert til 50 årsmarkering i Bjugn kulturhus. Ellers er mye av arbeidet i kommunene relatert til økonomi og planarbeid. Møtet slutt kl Vidar Daltveit Ref

81 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: TIL: Rådmannsgruppen i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: Referat fra møte i rådmannsgruppen, fredag Sted: Tid : Tilstede: Andre: Forfall: Møterom «Toppen», Åfjord Helsesenter, Åfjord kommune Fredag 26. september, kl 0900 Hanne Skjeggestad, Osen, Tor Langvold, Bjugn, Roy Bjarne Hemmingsen, Roan, Per Johansen, Åfjord, Snorre Glørstad, Ørland, Geir Are Nyeng, Rissa, i tillegg deltok Harald S. Jensen og Vidar Daltveit fra sekretariatet. Leder av faggruppe Økonomi/Regnskap, Kristoffer Fjeldvær, deltok ved behandling av sak 16/14 Roar Leirset, Osen kommune, Vigdis Bolås, Rissa kommune og K ai Terje Dretvik, Leksvik kommune Andre: Møteleder: Vidar Daltveit På grunn av forfall fra både leder og nestleder i rådmannsgruppen ble det besluttet at sekretariatet skulle lede møtet. Innledningsvis ble det gitt beskjed om at sekretariatet ønsket å drøfte to ting som ikke var nevnt i innkallingen; Kommunereformen utkast til utredningsopplegg Skjønnsmidler for 2015 Saker til behandling: Sak 1 2 /1 4 Møte i Rådmannsgruppa den 23. mai - godkjenning av referatet og oppfølging av saker behandlet i m øte. Samt referat fra ekstraordinære møter i rådmannsgruppen 27. juni og 29. august. Sekretariatets innstilling: 1. Referat fra møter i rådmannsgruppa den 23. mai, samt referat fra ekstraordinære møter i rådmannsgruppen 27. juni og 29. august, godkjennes. 2. O rientering om oppfølging av saker behandlet i rådmannsgruppa tas til etterretning. Særutskrift av oppfçlgingssaken blir en del av mçtereferat og settes inn i slutten av referatet

82 Behandling i møtet: Det framkom ingen merknader eller kommentarer i møte. Rådmannsgruppas enstemmige vedtak: 1. Referat fra møter i rådmannsgruppa den 23. mai, samt referat fra ekstraordinære møter i rådmannsgruppen 27. juni og 29. august, godkjennes. 2. Orientering om oppfølging av saker behandlet i rådmannsgruppa tas til etterretning. Særutskrift av oppfølgingssaken blir en del av møtereferat og settes inn i slutten av referatet. Sak 13/14 Sluttrapport - Prosjekt Utredning av felles kompetanse-/forvaltningsenhet på Fosen Sekretariatets forslag til vedtak: Rådmannsgruppen vil anbefale at styret i Fosen Regionråd slutter seg Lederforum for Helse og omsorg Fosen sine konklusjoner og anbefalinger i ovennevnte forslag til vedtak; 1. Det opprettes ikke en ny, felles organisatorisk enhet for forvaltningen i helse- og omsorgstjenesten i Fosen. 2. Det opprettes et «Fagnettverk forvaltning helse- og omsorg Fosen» 3. Fagnettverkets organisering og mandat fremkommer av Lederforum for Helse sine punktvise, ovennevnte, anbefalinger. Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: Rådmannsgruppen vil anbefale at styret i Fosen Regionråd slutter seg Lederforum for Helse og omsorg Fosen sine konklusjoner og anbefalinger i ovennevnte forslag til vedtak: 1. Det opprettes ikke en ny, felles organisatorisk enhet for forvaltningen i helse- og omsorgstjenesten i Fosen. 2. Det opprettes et «Fagnettverk forvaltning helse- og omsorg Fosen». 3. Fagnettverkets organisering og mandat fremkommer av Lederforum for Helse sine punktvise, ovennevnte, anbefalinger. Sak 14/14 Opprettelse av efagråd utpeking av representanter Sekretariatets forslag til vedtak: 1. Rådmannsgruppen vedtar opprettelse og sammensetning av efagrådet slik:.., Oppvekstforum.., Lederforum Helse og omsorg.., Personalgruppen 2-82-

83 .., Økonomigruppen.., ServiceTorg/innbyggerservice.., Sak/arkivgruppen Robert Karlsen, Fosen IKT Tillitsvalgt Tillitsvalgt 2. Som leder av efagrådet velges.. for perioden frem til utgangen av Som nestleder av efagrådet velges. for perioden frem til utgangen av Rådmannsgruppen vil anbefale at det blant efagrådets medlemmer opprettes et arbeidsutvalg på 3 4 personer. Rådmannsgruppens behandling: Rådmannsgruppen viser til intensjonen i tidligere vedtak om at det opprettes en «ny» faggruppe: «ServiceTorg/innbyggerservice». Dette gjøres ved at eksisterende faggrupper «Skjema/Tjenestebeskrivelser» og «Dialog/LivsIT (Redaksjonsgruppe)» omorganiseres til en ny faggruppe «ServiceTorg/innbyggerservice». De kommuner som i møtet ikke hadde navn på medlemmer til denne nye gruppen bes om å gi tilbakemelding om dette snarest. Rådmannsgruppen er også innstilt på at flest mulig kommuner bør være representert i e- Fagrådet og velger ved opprettelsen å se bort fra at det er lederne i faggruppene som skal utgjøre efagrådet. Det er imidlertid viktig at representantene har tett dialog/informasjonsansvar med «egen» faggruppe. Rådmannsgruppens enstemmige vedtak: 1. Rådmannsgruppen vedtar opprettelse og sammensetning av efagrådet slik: Odd Erik Røstad, Ørland, Oppvekstforum Lisbeth Nebb, Åfjord, Lederforum Helse og omsorg Erik Jakobsen, Rissa, Personalgruppen Karsten Bergersen, Leksvik, Økonomigruppen (alt. Kristoffer Fjeldvær, Rissa) Jørn Gjerdingen Pedersen, Osen, Servicetorg /innbyggerservice Solfrid Lund, Bjugn, Sak/arkivgruppen Robert Karlsen, Fosen IKT Tillitsvalgt Tillitsvalgt 2. Som leder av efagrådet velges Erik Jakobsen for perioden frem til utgangen av Som nestleder av efagrådet velges Solfrid Lund for perioden frem til utgangen av Rådmannsgruppen vil anbefale at det blant efagrådets medlemmer opprettes et arbeidsutvalg på 3 4 personer. 5. De to faggruppene «Skjema/Tjenestebeskrivelser» og «Dialog/LivsIT (Redaksjonsgruppe)» omorganiseres til en ny faggruppe «ServiceTorg/innbyggerservice». Sak 15/14 Fosen Regionråd budsjett

84 Sekretariatets innstilling: 1. Forslag til budsjett for 2015 vedtas. 2. Styret anmoder deltakerkommunene om å bevilge sine andeler slik det framgår av saksutredningen. Behandling i Rådmannsmøte : Spørsmålet om bevilgning til Næringsalliansen arbeid (prosjekt 4904) ble diskutert, bl.a. ble det påpekt at noen av kommunene ved behandlingen av det regionale strategidokumentet for næring har vedtatt en annen fordelingsnøkkel enn det budsjettforslaget legger opp til. Det ble konkludert med at man utsetter å ta stilling til forslaget om bevilgning fra kommunene til prosjekt Sekretariatet legger til neste møte fram forslag til budsjett der økningen i rammen for kommunenes andel settes til maks. 3 %. Det sees da bort fra foreslått bevilgning til Næringsalliansen og Digital døgnåpen forvaltning. Rådmannsgruppens vedtak : Saken legges fram til endelig behandling i neste møte og sekretariatet korrigerer budsjettframlegget i hht de signaler som ble gitt i møte. Sak 16/14 Regionale samarbeidsordninger driftsbudsjett 2015 Økonomiforumets forslag til vedtak: 1. Drifts- og Investeringsbudsjett for 2015 for følgende samarbeidsordninger vedtas: a) Fosen Regnskap b) Fosen Lønn c) Kemnerkontoret for Fosen d) Fosen IKT e) Fosen Barneverntjeneste f) Fosen Inkasso g) Fosen Låneadministrasjon h) Fosen GIS (geografiske informasjonssystemer) i) Fosen Sak/arkiv (Ephorte) j) Helse og omsorgsprogram (Profil Fosen) 2. De foreslåtte rammer i 2015 legges til grunn for utarbeidelse av budsjett for Eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk kan i forbindelse med regnskapsavslutningen avsettes til bundet fond drift. Maksimal beholdning avsatt til bundet fond drift skal ikke overstige kr ,- med unntak av Fosen Ikt som har en ramme pål kr ,-. Tilsvarende forutsettes det at eventuelt regnskapsmessig merforbruk blir dekket av midler som er avsatt til bundet fond drift. 3. Saken legges fram for styret i Fosen Regionråd til orientering. Rådmannsgruppens behandling : Ved behandlinga av saken ble behov for å evaluere samarbeidsordningene tatt opp. Det er enighet om at Rådmannsgruppa tar dette spørsmålet opp som egen sak våren 2015, etter utredningsarbeidet med kommunereform er gjennomført

85 Ved behandlingen av saken ble budsjettering i IKS ene drøftet. Det ble henvist til brevet som er sendt til selskapene etter styremøtet i juni 2014 der styrets konklusjon var: Det er viktig at «trykket holdes oppe» i forhold til budsjettene for samarbeidsordningene, slik det fremkommer i rådmannsgruppens behandling. Styret i Fosen Regionråd vil også presisere at de ulike IKS, som har Fosen Regionråd sine medlemskommuner som eiere, må ta hensyn til de samme budsjettkriterier i sine budsjettprosesser. Rådmannsgruppens budsjettkriterier (særutskrift av RM-sak 08/14) oversendes til IKS ene! Rådmannsgruppens enstemmige vedtak: 1. Drifts- og Investeringsbudsjett for 2015 for følgende samarbeidsordninger vedtas: a. Fosen Regnskap b. Fosen Lønn c. Kemnerkontoret for Fosen d. Fosen IKT e. Fosen Barneverntjeneste f. Fosen Inkasso g. Fosen Låneadministrasjon h. Fosen GIS (geografiske informasjonssystemer) i. Fosen Sak/arkiv (Ephorte) j. Helse og omsorgsprogram (Profil Fosen) k. De foreslåtte rammer i 2015 legges til grunn for utarbeidelse av budsjett for Eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk kan i forbindelse med regnskapsavslutningen avsettes til bundet fond drift. Maksimal beholdning avsatt til bundet fond drift skal ikke overstige kr ,- med unntak av Fosen Ikt som har en ramme pål kr ,-. Tilsvarende forutsettes det at eventuelt regnskapsmessig merforbruk blir dekket av midler som er avsatt til bundet fond drift. 3. Saken legges fram for styret i Fosen Regionråd til orientering. Orienteringer/Drøftinger: Orientering om Kommunereformarbeidet gjennomgang av utredningsopplegg Harald Jensen orienterte om utkast til opplegg for arbeidet. Rådmannsgruppen er prosjektgruppe. Forslag til tidsplan ble presentert og det er enighet om at rådmannsgruppen avsetter alle fredager fremover til arbeid med utredningen. Det ble også opplyst om at det er signaler om at fylkesmannen vil bevilge kr til hver kommune som et bidrag til utredningsarbeidet. Dette kommer i tillegg til de midlene som er signalisert fra departementet. Rådmannsgruppens behandling: Rådmannsgruppen tilrår at det arbeides videre med prosessen ut fra det presenterte forslaget til utredningsmandat

86 Digital Døgnåpen forvaltning. I møtet ble det understreket at det er viktig at kommunene bidrar aktivt i dat arbeidet som nå er i gang/skal igangsettes ved innføring av ny portalløsning. Dette kan ikke være et arbeid som de kommunale medarbeiderne «skal ha oppå alt annet»! Skjønnsmiddelsøknader 2015 Fra sekretariatet ble det beklaget at vi ikke har ferdigskrevet søknader om skjønnsmidler enda. Det ble imidlertid signalisert hvilke prosjekter det kunne være aktuelt å søke om midler til. Rådmannsgruppen ville da anbefale følgende: Digital døgnåpen forvaltning bør ha 1. prioritet Næringsalliansen samarbeid - bør prioriteres som nummer 2 Søknadene vil bli lagt frem for behandling i styremøtet 10. oktober. Neste møte i rådmannsgruppen blir fredag 17. oktober (dette i tråd med fremlagt tidsplan for kommunereformarbeidet) Møtet slutt 1230 Vidar Daltveit, ref 6-86-

87 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: TIL: Rådmannsgruppa i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møte dato: SAK 12/14 Møte i Rådmannsgruppa den 23. mai - godkjenning av referatet og oppfølging av saker behandlet i møte. Samt referat fra ekstraordinære møter i rådmannsgruppen 27. juni og 29. august. Referat fra møte i Rådmannsgruppa (utsendt 1. juli 2014), referat 27. juni (utsendt 4. juli 2014), referat 29. august (utsendt 8. august 2014) Saksframstilling: SAK NR. SAKSNAVN TILTAK UTFØRT Sak 04/14 Møte i Rådmannsgruppa den 28. mars - godkjenning av referatet og oppfølging av saker behandlet i møte. Referatet godkjent. Orientering om oppfølging av saker er tatt til etterretning. OK Sak 05/14 Årsmelding Fosen Regionråd 2013 Rådmannsgruppens forslag til vedtak er videresendtil behandling i AU og styre. OK Sak 06/14 Fosen Regionråd regnskap 2013 Rådmannsgruppens forslag til vedtak er vide resendtil behandling i AU og styre. OK Sak 07/14 Sak 08/14 Sak 09/14 Regnskap og årsmeldinger 2013 for regionale samarbeidsordninger (orientering til styret og rådet) Budsje tt / økonomiplan for 2015 og 2016 budsjetteringskriterier Evaluering av funksjonen Regional koordina tor / prosjektleder helse Rådmannsgruppens forslag til vedtak er videresendtil behandling i AU og styre. Rådmannsgruppens vedtak er i mail av oversendtil ledere av tjenestesentrene og lederne av de andre ulike samarbeidsordningene. Rådmannsgruppens forslag til vedtak er videresendtil behandling i AU og styre. OK OK OK Orienteringer /Drøftinger Fosen IKT v/robert Karlsen Diverse orienteringer/drøftinger Rådmannsgruppens konklusjon ble oversendtil Rissa komm une og Fosen IKT. Dette resulterte i sak som ble fremlagt i rådmannsgruppens ekstramøte den 27. juni (sak 10/14) OK 7-87-

88 Oppgradering av lønnssystemet tilpasning til nye statlige rapporteringer Samling ang styringsdata dato for samling Saken ble inntil videre stilt i bero Ny dato for samlingen vil bli forsøkt innpasset i øvrige møteplaner. OK OK Ekstramøte Sak 10/14 Fosen IKT organisering ved salg til nye kommuner, ny tjenestekatalog m.m. Det er nå besluttet at samlingen gjennomføres den 21. oktober. Fosen IKT er via utsendelse av referat fra møtet gjort kjent med rådmannsgruppens vedtak. OK Orienteringer /Drøftinger Ekstramøte Sak 11/14 Ang opprettelse av efagråd blir dette presentert som egen sak for rådmannsgruppen. Fosen IKT /Rissa kommune Saken ble satt på sakskartet som Lønnssystemet Oppgradering Digital Døgnåpen forvaltning Digital døgnåpning forvaltning på Fosen forslag til prosjektplan for hovedprosjekt og anbudsdokumentasjon sak 10/14. jf. over her I tråd med rådmannsgruppens konklusjon vil Åfjord kommune iverksette oppgradering av systemet. Ut fra gjennomgangen som prosjektleder Harald S. Jensen gav ble det besluttet å gjennomføre enda et ekstramøte i rådmannsgruppen, fredag 29. august. Her tas det sikte på å godkjenne prosjektplan samt gjøre vedtak om anbudsutlysning. Prosjektplan og anbudsdokumenter endres i henhold til rådmannsgruppens flertallsvedtak. Anbudsutlysning er foretatt i henhold til den foreslåtte tidsplan. Foreslåtte budsjettkorrigeringer for Prosjekt 4911, Fosenportalen, vil bli lagt frem for styret til endelig vedtak. Ang opprettelse av efagråd blir dette presentert som egen sak for rådmannsgruppen. OK OK OK OK 8-88-

89 Orienteringer /Drøftinger Brev fra Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS ang Budsjettkriterier Ingen tiltak ut over orientering som ble gitt i møtet OK Brev fra Fosen Kommunerevisjon IKS ang Budsjettkriterier Ingen tiltak ut over orientering som ble gitt i møtet OK Andre orienteringer Kommunenes behandling av Regionalt næringssamarbeid på Fosen STRATEGIDOKUMENT 2013 Oversikt over kommunenes tilbakemeldinger er utsendt som en del av referatet fra rådmannsmøtet Sør-Trøndelag fylkeskommune er tilskrevet med anmodning om å følge opp henstillingen om økonomisk bidrag slik det fremkom i styrets vedtak pkt 5. (Kysten er klar-midler fra 2015) OK OK Sekretariatets innstilling: 1. Referat fra møter i rådmannsgruppa den 23. mai, samt referat fra ekstraordinære møter i rådmannsgruppen 27. juni og 29. august, godkjennes. 2. Orientering om oppfølging av saker behandlet i rådmannsgruppa tas til etterretning. Særutskrift av oppfølgingssaken blir en del av møtereferat og settes inn i slutten av referatet. Behandling i møtet: Det framkom ingen merknader eller kommentarer i møte. Rådmannsgruppas enstemmige vedtak: 1. Referat fra møter i rådmannsgruppa den 23. mai, samt referat fra ekstraordinære møter i rådmannsgruppen 27. juni og 29. august, godkjennes. 2. Orientering om oppfølging av saker behandlet i rådmannsgruppa tas til etterretning. Særutskrift av oppfølgingssaken blir en del av møtereferat og settes inn i slutten av referatet

90 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: L12 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 43/14 Planutvalget Leksvik /14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Hans Killingberg REGULERINGSENDRINGSENDRING RØNNINGSTRAND, GBNR. 75/29 M.FL. I LEKSVIK KOMMUNE Vedlegg 1 Planbeskrivelse, rev Reguleringskart. 3 ROS-analyse. 4 Uttalelse fra Fylkeskommunen. 5 Uttalelse fra NTE. 6 Uttalelse fra Svein Tørring. 7 Uttalelse fra Svein Tørring, brev 2 8 Uttalelse fra NTNU, vitenskapsmuseet. 9 Uttalelse fra NVE. 10 Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag. 11 Tilbakemelding fra naboer ang. forslag til ny reguleringsplan for Rønningstrand 12 Uttalelse fra Statens Vegvesen. 13 Behandlet innkomne merknader til offentlig ettersyn. Rønningstrand. Sakens bakgrunn og innhold: Forslagsstiller er: IOC Eiendom AS, 7120 Leksvik. Planforslaget er utarbeidet av Selberg Arkitekter AS. Planprosess: Kommunen har gjennomført oppstartsmøte med forslagsstilleren den Oppstart av reguleringsplanleggingen ble varslet i Adresseavisa og Trønder-Avisa den Naboer og overordnet myndighet ble tilskrevet i eget brev av Forslag til reguleringsplan ble behandles etter PBL og 12 10, mht. offentlig ettersyn i sak 32/14 i møte

91 Ettersynet foregikk i perioden , og var annonsert i Adresseavisa og Trønder-avisa samt kommunens hjemmeside. Naboer og overordnet myndighet ble tilskrevet i eget brev. Forhold til overordnet lovverk. I.h.t. Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i samme lov 8 12 legges til grunn og vurderes særskilt før offentlig vedtak treffes. Som en del av planen er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse samt konsekvenser av tiltaket. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å videreutvikle sentrumseiendommen Rønningstrand (gnr./bnr. 75/29 m.fl.) i Leksvik kommune, gjennom å legge til rette for en kombinasjon av formålene bolig og næring. Gjennom et helhetlig plangrep ønskes området utviklet til et attraktivt og godt bomiljø som også rommer en hotellbedrift. For å legges til rette for utvikling på eiendommen, er det ønskelig legge til rette for en kombinert bruk av arealene til bolig- og næringsformål. Planområdets størrelse og beliggenhet utgjør et potensiale for at reguleringsplanen også kan fungere som et redskap for stedsutvikling i sentrum av Leksvik. Dagens situasjon Eksisterende bebyggelse på eiendommen er et hotellbygg. Eiendommen har gjennom de siste tiårene gjennomlevd flere skifter av eiere og drivere. Felles erfaring med hotell- og restaurantdriften er at etterspørsel etter overnattings- og bevertningstjenester gradvis har gått ned. Hotellvirksomheten har nå vært ute av drift i lengre tid, da virksomheten ikke lenger greier å oppnå lønnsomhet. Hoteller er i dag ikke i drift. Mellom sjøen og hotellet ligger et friområde med opparbeidet tursti/strandpromenade som går mellom båthavna i sørvest, forbi hotellet, gjennom et større friområde og videre østover mot Lunnaneset. Tilgrensende arealbruk er bolig og friområde i vest, veg i nord, friområde i øst, strandsone/fjorden ligger i sør. Planområdet ligger fint til på Rønningen, helt nede i strandsonen i Leksvikbukta, og er omgitt av fylkesveg og bebyggelse i nordvest-sørvest, Trondheimsfjorden i sørvest og friområde i nordøst. Stedet kjennetegnes av sin unike beliggenhet ved fjorden, med utsikt og gode solforhold. Omkringliggende bebyggelse er en blanding mellom nyere eneboligbebyggelse fra tallet i vest og et eldre vernet trehusmiljø fra som ligger langs Strandveien, nord for hotellet og videre østover. De eldre husene danner et helhetlig og karakteristisk bomiljø med velholdte hager og boliger. Bebyggelsen inkluderer også Grande Landhandelmuseum, som er en autentisk landhandel og bolig med originalt inventar, og er fredet anlegg fra ca Planområde. Planområdet er ca. 4 daa omfatter eiendommene gnr/bnr 75/29 og 75/192 og ligger innen tettstedet Rønningen. Berørte planer. Planområdet omfattes av reguleringsplan for Rønningstranda- Grandkorset vedtatt av kommunestyret den , og delvis endret Planen er en flateplan som regulerer byggeområder, grøntareal, vegsystem, fareområder høgspentlinje, spesialområder, fellesområder og fornyelsesareal. Sentrale deler av planområdet, merket F1, er vist som område for «overnattingsbedrift, kafè o.l.».mellom dette området og fjorden ligger det et friområde som følger strandlinja. Innenfor planområdet finnes det også en molo, regulert som et kombinert formål «område for overnattingsbedrift og -91-

92 kai».itillegg inngår det areal til kjøreveg, og et mindre område som er regulert til byggeområde «offentlige bygninger» Gjennom ROS-analysen er det registrert framtidig noen muligheter for uønsket hendelser innenfor planområdet, eller som følge av tiltaket. Dette gjelder: Geoteknikk/kvikkleire: For å unngå framtidig risiko og ivareta sikkerheten ved eventuell oppføring av ny bebyggelse, er det laget rekkefølgebestemmelse om at det må gjøres en geoteknisk vurdering i forbindelse med rammesøknad. Det skal dokumenteres at sikkerheten mot kvikkleireskred er tilstrekkelig ivaretatt før det gis tillatelse til tiltak. Trafikkstøy fra FV 755: Det skal i forbindelse med søknad om rammetillatelse utarbeides en støyfaglig vurdering med forslag til avbøtende tiltak om hvordan tilfredsstillende støynivåer kan oppnås for bebyggelsen. Ulykker i av- og påkjørsler og ulykker med gående/syklende: Ved avkjørsel fra FV 755 er det regulert hensynssone-frisikt i plankart og gitt reguleringsbestemmelser for å ivareta trafikksikkerhet ved av- og påkjørsler. Naturmangfold og miljø: Planforslaget har få negative virkninger på naturmangfoldet og miljøet. Grunnforhold. Tiltaket gjelder ombygging innen eksisterende bygning og forventes ikke å medfører endringer i grunnforhold og stabilitet. Ved en ytterligere utbygging innen området skal det gjøres geotekniske undersøkeøser og vurderinger noe som er nedfelt i reguleringsbestemmelsene vedr. rekkefølgebestemmelser. Trafikkforhold. Regulering til boligformål gir økt ferdsel av myke trafikanter. Trafikksikkerheten vedr. atkomstveger er ivaretatt med hensynssone/siktlinjer ved avkjørsel. Det er opparbeide fortau/gang-sykkelsti langs FV755 i området som gir trygg ferdsel for myke trafikanter. Støy. Støyfra fv.755 blir ivaretatt i forbindelse med rammesøknaden. Barn og unges interesser. Det legges til rette for et sentrumsnært bomiljø med gode utenhusoppholdsarealer som er godt og trygt på framsiden av bygget samt god tilgjengelighet til friområdet øst for eiendommen. Tilgjengelighet og Universell utforming. Hovedatkomst til området har tilfredsstillende stigningsforhold, jfr. uu. HC-parkering og renovasjonsløsning skal knyttes til hovedatkomstområde for bolig- og næringsareal som har god tilgjengelighet basert på prinsipper om universell utforming. Leke- og uteoppholdsarealer og friområde skal utformes i henhold til prinsipper om universell utforming. Nær og fjernvirkning og stedsidentitet. En ombygging til boliger innenfor eksisterende bygningsmasse vil skje innenfor dagens byggehøyder og byggegrenser og uten terrenginngrep. Det forventes ingen vesentlige endringer i nær- og fjernvirkning av tiltaket. Planlegging av ny bebyggelse innenfor området kan innebære innføring av mer moderne arkitektur. Dette anses for å være positivt for utvikling av stedet og for attraktiviteten til -92-

93 boligprosjekter. Reguleringsbestemmelser om estetikk og arkitektur ivaretar at bebyggelse skal utformes på en tiltalende måte og i størst mulig grad samspill med omgivelsenes karakter. Infrastruktur- vann og avløp. Utbyggingen forventes ikke å medføre endringer i avrenningen fra området. Energiforsyning. Nærmeste nettstasjon vurderes å dekke kapasitetsbehov til ombygging av eksisterende bygningsmasse. Ved planlegging av ny eller større bebyggelse bør kapasitetsbehov vurderes. Kulturminner. Det er ikke registreringer av automatiske fredet kulturminner, kulturmiljøer eller bygninger i Kulturminnesok.no og SEFRAK-registeret innen planområdet. Planforslaget består av flg. reguleringsformål. Bebyggelse anlegg Bolig/næring (B/N) BYA 70 % Minimums næringsareal er 40 % av BRA i eksisterende bebyggelse. Mønehøyde, ikke overstige kote Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (o_v), eksisterende offentlig veg Kai (o_k), benyttes til kaianlegg med atkomst og perkering. Kommunalteknisk anlegg (O_KTA) Grønnstruktur. Friområde (o_fo) Hensynssoner Sikringssone frisikt (H_140) Innen høringsfristen var det innkommet 8 høringsuttalelser. NVE, brev av Nve er er fornøyd med at flom og geotekniske forhold er knyttet til reguleringsbestemmelsene ved at de er inntatt i rekkefølgebestemmelsene. Nord Trøndelag fylkeskommune, regional utviklingsavdeling og kulturminneavdelingen, brev av De mener reguleringsplanen er godt bearbeidet og kulturminneavdelingen har ingen merknader uten om aktsomhetsprinsippet. NTE, oversiktskart over nettdata innen planområdet, datert To brev fra Svein Tørring, datert og Han mener at hotelldrift vanskelig lar seg opprettholde samt at bygget er moden for sanering. Han er sterkt imot annen bruk av eiendommen slik reguleringsplanen foreslår. Fylkesmannen i Nord Trøndelag, brev av Landbruksavdelingen: Ingen merknader til planforslaget. -93-

94 Miljøvernavdelingen: Ingen merknader til planforslaget. Reindriftsforvaltningen: Ingen merknader til planforslaget. Kommunalavdelingen- samfunnssikkerhet og beredskap. De viser til at den gjenomførte ROS-analysen for tiltaket, hvor det som er identifisert som mulig risiko følges opp avgjennom tiltak blant annet i bestemmelser. Fylkesmannen vil påpeke at når det i ROS-analysen vises til en framtidig havnivåstigning på 7 cm., så refererer det til år som er en nokså kort perspektiv. Tallene for 2100 er 52 cm, og med et stormflonivå på 302 cm. De har ingen øvrige merknader til planen. Rådmannens kommentar. Kommunalavdelingens bemerkning at en i ROS-analysen bør legge storflomnivå for 2100 på kote 3 meter til grunn for reguleringsplanen, tas til følge. Dette er vurdert til ikke få følger for særskilte reguleringsbestemmelser ut fra at dagens bygning og eventuelt nybygg ligger mellom kotene 4-5 meter. NTNU, vitenskapsmuseet, brev av De har ingen registreringer som medfører konflikter. De ber om at flg. blir tatt inn i reguleringsbestemmelsene: " Dersom det under arbeid i planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. kml 14 eller 4, skal arbeidet straks stanses, og NTNU Vitenskapsmuseet varsles omgående" Rådmannens kommentar. Disse endringene vil bli inntatt i reguleringsbestemmelsene Brev fra naboene til Rønningstrand signert av Frank Asphaug, datert Når det gjelder uttalelser fra naboer og andre interesserte er disse delvis knyttet til reguleringsplan men også spesifikt knyttet til rammesøknaden for ombyggingen. Kommentarene er knyttet til planen har endret utnyttelsesprosent fra 60, mønehøgde fra + 12 og reduksjon i antall parkeringsplasser pr. leilighet samt antall HC-plasser. Rådmannens kommentar. De har reist innvendinger og spørsmål knyttet til takfasade, parkering, eventuell karporter og boder, støybegrensinger og liknende tiltak samt om området er stort nok og har en beskaffenhet for gjennomføring av planene om leiligheter/ hotell innenfor utnyttelsesprosenten. Dette er spørsmål som vil bli avgjort gjennom en rammesøknad for ombyggingen. Reguleringsendringen for Rønningstrand gjelder i hovedsak endret bruk av eksisterende bebyggelse. De øvrige reguleringsformålene er stort sett i tråd med dagens bruk av område. Reguleringsplanen er utarbeidet med bakgrunn i dette. Hadde planområde vært ubebygd med uavklarte arealavklaringer ville detaljeringsgraden vært annerledes. En økning av utnyttelsesprosenten til 70 % BYA inkluderer et eventuelt nybygg samt krav til fortetting innen sentrumsområder. I gjeldene reguleringsplan er mønehøyden regulert til 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng. -94-

95 Med hensyn til mønehøyde oppgitt i koter som benyttes nå, er denne framkommet fra tegning av bygget. I tillegg er det benyttet 3d kartgrunnlag fra Leksvik kommune. Planutvalget har lagt vekt på at det er eksisterende byggehøyde som skal være framtidig mønehøyde. Rådmannen mener det er viktig at reguleringsplanen har en viss fleksibilitet vedr. utnyttelse av bygget og område innen dagens mønehøyde på med tanke på å konkretisere disse tiltakene gjennom en byggesøknad. En flatereguleringsplan er ikke egnet til å løse slike utfordringer, her er det arealbruk og utnyttelsesprosent som skal fastlegges. Så blir neste trinn å planlegge en funksjonell og arkitektonisk utnyttelse av bygget innenfor reguleringsplanens bestemmelser. Viser ellers til rådmannens vurdering. Brev fra Statens vegvesen, brev av De forutsetter at eksisterende avkjørsel benyttes, noe som er i tråd med planen. Vurdering: Uttalelsene fra overordnet myndighet er positive til endret bruk av Rønningstrand til leiligheter/ hotell. For å kunne videreutvikle Rønningstrand med bestående bygning er det viktig at reguleringsplanen gi flere muligheter som kan tilpasset stedet arkitektonisk og samtidig gir en fornuftig utnyttelse av bygget til leiligheter og hotell. Rådmannen mener at reguleringsbestemmelsene slik den er utformet med flere muligheter for takutforming og støydempene tiltak gir en større fleksibilitet i bruk av Rønningstrand, som vil være viktig for å kunne planlegge en bærekraftig utvikling av området. Dette er i hovedsak intensjonen med reguleringsplanen. Rådmannen ser positivt at de nye eierne av Rønningstrand ønsker å videreutvikle sentrumseiendommen til leiligheter/hotelldrift. Ensidig hotelldrift har vist seg vanskelig å opprettholde og det vil nok ikke bli mindre krevende. Likevel har et hotell en funksjon som er viktig for de som kommer til kommunen i ulike sammenhenger. Hotelldriften er ivaretatt ved at minimum 40 % av BRA skal være næringsareal. At en nå vurderer at deler av bygget kan nyttes til leiligheter virker fornuftig, også ut fra at det på sikt vil bli økt etterspørsel etter sentrumsnære leiligheter, spesielt for aldergruppen 67+. Fram mot 2030 vil det i flg. framskrevet befolkningsstatistikk skje en stor endring i alderssammensetningen. Antallet personer over 67+ kan øke med inntil ca. 300 personer. Dette gir store utfordringer med hensyn til å tilrettelegge for sentrumsnære leiligheter. De ønsker gangavstand til de ulike servicetilbudene. Å utnytte deler av Rønningstrand til leilighetsbygg er derfor i tråd med en ønsket sentrumsutvikling ved at området er sentrumsnært og har en god utbygd infrastruktur. Dette er også i tråd med fylkesmannens krav om større utnyttelsesgrad i sentrumsnære områder ut fra hensynet til jordvern. Sentrum i Leksvik er omgitt av jordbruksareal, som skal forbeholdes matvareproduksjon. Av den grunn er en økning av utnyttelsesgraden i tråd med sentrale føringer for fortetting innen sentrumsområder. Reguleringsplanen omfatter endret bruk av eksisterende bebyggelse. Utnyttelsesprosenten på 70 er økt fra tidligere 65 og inkluderer en eventuell utvidelse på et senere tidspunkt. Før en slik utvidelse kan gjennomføres skal det foretas geoteknisk undersøkelser og vurderinger. NVE har akseptert at den geotekniske rapporten blir en del av rammmesøknaden, hvis senere utvidelse. Det samme gjelder kulverten som går gjennom området. -95-

96 Sett opp mot barnefamilier har eiendommen gode utearealer sør for bebyggelsen ned mot strandpromenaden, som er viktig for oppvekstmiljøet samt at det øst for eiendommen ligger et godt tilrettelagt kommunalt friområde. Parkeringsplasser er dimensjonert for 1 plass pr. leilighet, dette avviker fra tidligere norm kommunen har brukt 1 ½ plass pr. leilighet, men grunnet beliggenheten vurderes forslaget som tilstrekkelig. Ros-analysen med konsekvensvurdering viser at det er registrert mulige hendelser innen området som kan kreve tiltak. Dette er kvikkleire, trafikkstøy fra fv.755 og ulykker i av- og påkjørsler og ulykker med gående/sykelister. Disse er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene, viser til rekkefølgebestemmelsene vedr. geotekniske undersøkelser. Det er ikke registrert negative virkninger på naturmangfold eller miljøet. Reguleringsbestemmelsene omhandler de vesentlige virkningene av planen, og en kan ikke se at tiltaket medfører store negative endringer. En ombygging innen dagens byggehøyde vedrørende eksisterende bygg vil ikke påvirke nær eller fjernvirkningen av tiltaket i vesentlig grad. Et eventuelt nybygg vil derimot påvirke nær og fjernvirkningen i mye større grad. Merknadene fra naboene er omtalt spesielt under høringsuttalelsene. Viser ellers til vedlagte høringsdokumenter. Rådmannen vil til slutt bemerke at slik reguleringsplanen framstår vil Rønningstrand kunne bli godt supplement til en bærekraftig utvikling av sentrumsområdet i tråd med sentrale føringer. Oppsummering: Høringsuttalelsene er ubetinget positiv fra overordnet myndighet. Naboene er sterkt kritisk til å benytte deler av bygget til leiligheter samt kritisk til om området er stort nok og egnet til en slik utbygging. Skal Rønningstrand bestå vil det kreve nye måter å videreutvikle sentrumseiendommen på. Ensidig hotelldrift har vært vanskelig å opprettholde og vil ikke bli mindre krevende. Å kombinere hotell/ leiligheter virker fornuftig, etter som det vil bli et stort behov i årene framover etter sentrumsnære leiligheter spesielt innen aldergruppen 67+. Eiendommen har gode uteområder for barn slik at den også framstår som et alternativ for yngre barnefamilier, samt enslige. Området har god infrastruktur og kort gangavstand til de ulike tjenestetilbudene. Reguleringsplanen omhandler den eksisterende bebyggelsen. Ved en framtidig utvidelse skal det foretas geotekniske undersøkelse og vurderinger som blir en del av rammesøknaden. Bruksendringen skal skje innen eksisterende mønehøyde, kote 13,8 m. Utnyttelsesgraden er økt til 70 % BYA som er i tråd med myndighetenes krav innen sentrumsområder. De registrerte framtidige mulige hendelser iflg ROS-analysen og som krever tiltak blir ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. Natur-, miljø-, og samfunnsmessige virkninger av tiltaket er vurdert til å gi få negative konsekvenser. Et eventuelt nybygg vil derimot påvirke nær- og fjernvirkningen i større grad. -96-

97 Slik planen framstår vil Rønningstrand kunne bli et godt supplement til en bærekraftig utvikling av sentrumsområdet Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan - bygningslovens 12-12, vedtar kommunestyret framlagte reguleringsendring av Rønningstrand, gbnr. 75/29 m.fl i Leksvik kommune. 2. Støyskjerming i form av fysisk byggetiltak mot vei tillates ikke 3. Byggesøknad legges frem for Planutvalget for endelig godkjenning 4. Vedtaket kunngjøres i samsvar med Plan- og bygningslovens bestemmelser. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Skriftlig forslag fra Torkil Berg (AP) med forslag til 2 nye/endrede punkt: 2. Støyskjerming i form av fysisk byggetiltak mot vei tillates ikke 3. Byggesøknad legges frem for Planutvalget for endelig godkjenning Forslag til innstillingens punkt 2 blir til punkt 4 i vedtaket. Punkt 1-4 i vedtaket: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 5. Med hjemmel i Plan - bygningslovens 12-12, vedtar kommunestyret framlagte reguleringsendring av Rønningstrand, gbnr. 75/29 m.fl i Leksvik kommune. 6. Støyskjerming i form av fysisk byggetiltak mot vei tillates ikke 7. Byggesøknad legges frem for Planutvalget for endelig godkjenning 8. Vedtaket kunngjøres i samsvar med Plan- og bygningslovens bestemmelser. -97-

98 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for Rønningstrand Gnr./bnr. 75/29 m.fl. Tiltakshaver IOC Eiendom AS Konsulent Selberg Arkitekter AS Datert

99 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. 1. BAKGRUNN Oversikt over berørte grunneiere Hensikten med planen Kunngjøring om igangsatt regulering Varsel om igangsatt regulering PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel overordnede planer Gjeldende reguleringsplan BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Lokalisering Dagens arealbruk og tilgrensende arealbruk Stedets karakter og arkitektur Kulturminner Natur- og rekreasjonsverdier Vurdering av naturmangfold Barn og unges bruk av området Trafikkforhold Kollektivdekning Servicedekning Miljøforhold Energiforsyning Infrastruktur - vann og avløp Grunnforhold SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Kommunal medvirkning Nabomedvirkning Statlige og regionale myndigheter...16 Selberg Arkitekter AS 2-99-

100 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Aktuelle politiske vedtak Innkomne innspill med kommentar til hvordan de er ivaretatt i planforslaget BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bakgrunnen for planforslaget Vurdering av alternativer - utbyggingspotensiale Plangrepet Forholdet til overordnet plan avvik Avvik - Parkeringskrav Avvik - Formål Avvik - Grad av utnytting Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Bolig/Næring (B/N) Kommunaltekniske anlegg (o_kta) Samferdsel og teknisk infrastruktur Veg (o_v) Kai (o_k) Grønnstruktur Friområde (o_fo) Hensynssoner H_ Støy Geoteknikk kvikkleire Krav ved ombygging av eksisterende bygningsmasse Krav ved ny bebyggelse, terrenginngrep eller andre tiltak Infrastruktur - vann og avløp og brann Energiforsyning KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Risiko- og sårbarhetsanalyse Natur- og miljømessige virkninger Naturmangfold Selberg Arkitekter AS

101 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Miljø Grunnforhold / terrenginngrep Samfunnsmessige virkninger Boligtilbud i sentrum - fortetting Trafikkforhold Støy Barn- og unges interesser Bygging i strandsonen Tilgjengelighet - Universell utforming (uu) Nær- og fjernvirkning og stedsidentitet Infrastruktur - vann og avløp Energiforsyning Utbyggingsavtaler VEDLEGG Selberg Arkitekter AS

102 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. 1. BAKGRUNN Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitekter AS på vegne av tiltakshaver. Planen fremmes av IOC Eiendom AS. Følgende materiale er innsendt: Reguleringsplan datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse med vedlegg datert Oversikt over berørte grunneiere Reguleringsplanen berører og grenser til følgende grunneiere: Gnr/Bnr Adresse Navn 75/ Leksvik Leksvik kommune 75/ Leksvik Leksvik kommune 75/193 Strandveien 12, 7120 Leksvik Rønningstrand eiendom A/S 75/29 Strandveien 14, 7120 Leksvik 73/19 Strandveien 10, 7120 Leksvik Frank Robert Asphaug 73/ Leksvik Navn og adresse på hjemmelshavere er innhentet i samråd med Leksvik kommune Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å videreutvikle sentrumseiendommen Rønningstrand (gnr./bnr. 75/29) i Leksvik kommune, gjennom legge til rette for en kombinasjon av formålene bolig og næring. Gjennom et helhetlig plangrep ønskes området utviklet til et attraktivt og godt bomiljø som også rommer en hotellbedrift Kunngjøring om igangsatt regulering Annonse med kunngjøring av oppstart reguleringsplanlegging ble satt inn i Adresseavisa og Trønderavisa den Selberg Arkitekter AS

103 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Varsel om igangsatt regulering Selberg Arkitekter AS

104 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Følgende myndigheter, etater, institusjoner og direkte berørte har blitt varslet om oppstart av reguleringsplanleggingen ved brev, datert I tillegg til myndigheter på varslingsliste, er NVE region Midt-Norge og NTE varslet. Varslingsliste i hht. liste fra Leksvik kommune Varslet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen, Region Midt Gbnr. 75/21 Svein Dagfinn Tørring Gbnr. 75/22 Arnt Haugen og Rigmor Linnea Haugen Gbnr. 75/47 Vidar Rokkhaug Gbnr. 73/24 Roger Arntsen Gbnr. 75/38 Martin Dahl Gbnr. 75/12 Arne Helge Haugen Gbnr. 75/3 Svein Rian Gbnr. 75/185 og 188 Leksvik kommune Gbnr. 73/19 Frank Robert Asphaug Gbnr. 75/19 Anne Marie Elverum Gbnr. 75/20 Line Marie Rosvold Abel og Roger Abel Gbnr. 75/73 Per Bjørnar Lysvand Gbnr. 75/68 Harald Dahl og Knut Arvid Dahl Gbnr. 75/193 Rønningstrand eiendom A/S Gbnr. 73/20 Terje Aunan Gbnr. 73/15 Christian Vee, co Torild Berge Gbnr. 73/33 Torill Berge Leksvik småbåtforening, v/ Åsmund Lerstad Gbnr. 73/26 Trond Hovstein Adresse Statens Hus, 7734 Steinkjer Fylkes hus, 7735 Steinkjer Fylkeshuset 6404 Molde 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik Adresse ikke kjent 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik 7120 Leksvik Selberg Arkitekter AS

105 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. 2. PLANSTATUS 2.1. Kommuneplanens arealdel overordnede planer Kommuneplanens arealdel for Leksvik kommune viser til at planområdet inngår i en egen kommunedelplan for Blankbygda (datert ). Området er her regulert til byggeområde, næringsvirksomhet (eksisterende). Figur 1 Kartutsnitt kommunedelplan for Blankbygda. Planområdet er regulert til byggeområde, næringsvirksomhet Reguleringsplan Rønningstranda-Grandekorsen vedtatt skal gjelde foran kommunedelplan Blankbygda. I områder som settes av framtidige byggeområder innenfor gjeldende plan skal likevel kommunedelplanen legges til grunn for arealforvaltningen Gjeldende reguleringsplan Planområdet omfattes av reguleringsplan for Rønningstranda-Grandkorset vedtatt av kommunestyret den , og delvis endret Planen er en flateplan som regulerer byggeområder, grøntareal, vegsystem, fareområder høgspentlinje, spesialområder, fellesområder og fornyelsesareal. Sentrale deler av planområdet, merket F1, er vist som område for «overnattingsbedrift, kafè o.l.». Mellom dette området og fjorden ligger det et friområde som følger strandlinja. Innenfor planområdet finnes det også en molo, regulert som et kombinert formål «område for overnattingsbedrift og kai». I tillegg inngår det areal til kjøreveg, og et mindre område som er regulert til byggeområde «offentlige bygninger». Selberg Arkitekter AS

106 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Figur 2: Reguleringsplan Rønningstranda-Grandkorset med planområdet uthevet Det er ingen reguleringsplaner i tilstøtende områder til planområdet. Selberg Arkitekter AS

107 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1. Lokalisering Planområdet er ca. 7,2 daa, er lokalisert i Leksvik kommune, og ligger i Strandvegen i tettstedet Leksvik. Planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 75/29 og 75/192. Figur 3 Leksvik sentrum med planområdet markert 3.2. Dagens arealbruk og tilgrensende arealbruk Eksisterende bebyggelse på eiendommen er et hotellbygg. Høyeste mønehøyde på eksisterende bebyggelse er c m. Hotellet er ikke i drift. Mellom sjøen og hotellet ligger et friområde med opparbeidet tursti/strandpromenade som går mellom båthavna i sørvest, forbi hotellet, gjennom et større friområde og videre østover mot Lunnaneset. Tilgrensende arealbruk er bolig og friområde i vest, veg i nord, friområde i øst, strandsone/fjorden ligger i sør. Leksvik kirke Leksvik sentrum med handelsområde Leksvik hotell Leksvik småbåthavn Figur 4 Utsikt i retning Leksvik hotell fra Småbåthavna. Leksvik kirke og handelsområde. Foto: Knut Rosvold Selberg Arkitekter AS

108 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Stedets karakter og arkitektur Planområdet ligger fint til på Rønningen, helt nede i strandsonen i Leksvikbukta, og er omgitt av fylkesveg og bebyggelse i nordvest-sørvest, Trondheimsfjorden i sørvest og friområde i nordøst. Stedet kjennetegnes av sin unike beliggenhet ved fjorden, med utsikt og gode solforhold. Omkringliggende bebyggelse er en blanding mellom nyere eneboligbebyggelse fra tallet i vest og et eldre vernet trehusmiljø fra som ligger langs Strandveien, nord for hotellet og videre østover. De eldre husene danner et helhetlig og karakteristisk bomiljø med velholdte hager og boliger. Bebyggelsen inkluderer også Grande Landhandelmuseum, som er en autentisk landhandel og bolig med originalt inventar, og er fredet anlegg fra ca Figur 5 Boligmiljø og friområde langs strandvegen øst for planområdet. Figur 6 Eksempel på lokal trehusbebyggelse med hage og Grande landhandelmuseum. Foto: Knut Rosvold 3.4. Kulturminner Det er ikke funnet registreringer av automatisk fredete kulturminner, kulturmiljøer eller bygninger i Kulturminnesok.no og SEFRAK-registeret innenfor planområdet. Selberg Arkitekter AS

109 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Natur- og rekreasjonsverdier Ved planområdet på Rønningen ligger et sammenhengende offentlig friområde i strandsonen som strekker seg fra småbåthavna vest for planområdet, går videre i en smal stripe gjennom planområdet og ender opp i en åpnere, større areal øst for planområdet. Figur 7 Tilstøtende friområde i strandsonen øst for planområdet Friområdet er sørvendt (figur 5, 7, 8), lett tilgjengelig og benyttes til bading og rekreasjon og strandpromenade. Figur 8 Hotellbebyggelse. Strandsone med tursti sør i planområdet Vurdering av naturmangfold Det finnes ifølge Naturbase.no, artsdatabankens artskart 1.6 og miljøstatus.no ingen registreringer om prioriterte arter, truede/nær truede naturtyper, truede eller nær truede rødlistearter, inngrepsfrie områder, verdifulle kulturlandskap innenfor planområdet. Ved molo i sør finnes det en forekomst av ålegrass som delvis berører planområdet. Hoveddelen av forekomsten ligger utenfor planområdet. Ålegrass er en svært viktig naturtype (områdeid BN ) (Kilde: Miljøstatus.no, Miljødirektoratets naturbase). Planforslaget innebærer imidlertid ikke tiltak i sjø eller tiltak på land som forventer å påvirke forekomsten. Selberg Arkitekter AS

110 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Figur 9 Naturmangfold. Utbredelse av forekomst med ålegrass ved planområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registeringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i Naturmangfoldlovens 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt Barn og unges bruk av området Det er ikke kjent at barn og unge benytter arealer innenfor planområdet til lek eller andre aktiviteter i vesentlig grad. Bading og lek i strandsonen foregår hovedsakelig i friområde (se kap 3.5) i øst. Det er imidlertid noe ferdsel langs turveien som passerer gjennom planområdet Trafikkforhold Fv755 Strandvegen er overordnet veg. Vegen har en ÅDT på 2400 (kilde: NVDB). Vegen har fartsgrense 50 km/t, opparbeidet fortau med gatelys på et rett og oversiktlig langstrekk forbi planområdet. Trafikksikkerhet vurderes å være relativt god i forhold til både avkjørsel/påkjørsel og myke trafikanter. Hovedatkomsten til eksisterende bebyggelse har avkjørsel direkte fra Strandvegen og inn til parkeringsplass ved hovedinngang på nordsiden av eiendommen. Regulert offentlig veg som ligger noen meter lenger vest i planområdet er atkomstveg til boligeiendom i vest, Rønningstrand, friområde og til båthavna. Vegen har regulert frisiktsiktsone Kollektivdekning Området har kollektivtilgjengelighet på FV 755. Bussruter passerer noen ganger om dagen og går nordover til Steinkjer og Levanger og til Vanvikan med korrespondanse med hurtigbåt til Trondheim. Selberg Arkitekter AS

111 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Servicedekning Barne- og ungdomsskole videregående skole ligger ca. 2 km nord for sentrum. Leksvik ligger ca. 500 meter fra Leksvik sentrum og Testmann Minne Skole. Barnehager er lokalisert i sentrum og innenfor avstand på 2 km. Kommunesentrum med butikker, post, bank, apotek, helsetjenester, div. annen tjenesteyting og kollektivknutepunkt ligger 400m meter nordøst for planområdet Miljøforhold Nærmeste støykilde er Fv. 755 som ligger langs nordsida av eiendommen. I hht. Statens Vegvesens støyvarselkart (2013) med trafikkprognoser for år 2030 ligger planområdet delvis innenfor rød og gul sone. Det anbefales etablering av voll, støyskjerm eller tett rekkverk som tiltak. Kart er imidlertid ikke egnet til planlegging av enkeltbygninger, og planlegging av ny bebyggelse bør følges opp med støyvuderinger. Planområde Energiforsyning Figur 10 Støysonekart. Eksisterende bebyggelse er koblet til lokalt el-nett Infrastruktur - vann og avløp Rønningsbekken går åpent nordvest for planområdet, og er lagt i kulvert ca. 1,5 meter under asfalten vest for eksisterende hotellbygg. Bekken er på overvåkningsliste for erosjon pga. kvikkleire. Det har vært hendelser med overløp av vann. Innenfor eiendommen er det etablert en pumpestasjon for avløpsvann. Pumpestasjonen har et servicebygg hvor det også er etablert enkle fasiliteter for dusj til disposisjon for gjester til båthavna. Brannvannsdekning er tilfredsstillende i området. Selberg Arkitekter AS

112 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Grunnforhold Det er ikke registrert forekomst eller risiko for kvikkleire innenfor planområdet. Området ligger imidlertid under marin grense, og i nærheten av en kjent, større kvikkleirelomme i risikoklasse 4. Se ROS-analyse Planområde Figur 11 Grunnforhold Selberg Arkitekter AS

113 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. 4. SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 4.1. Kommunal medvirkning Det ble avholdt oppstartsmøte med Leksvik kommune den Disse har medvirket i planutviklingen med møter samt skriftlig og muntlig kontakt: Fungerende Rådmann, Reidun Hindrum, Leksvik kommune Enhetsleder Teknisk etat, Odd-Robert Solvåg, Leksvik kommune Teknisk etat, Hans Killingberg, Leksvik kommune 4.2. Nabomedvirkning Alle naboer og gjenboere er varslet og orientert om oppstart av planarbeidet ved brev av dato I brevet orienteres det om innholdet i planen, og det inviteres til komme med merknader og innspill til planarbeidet. I oppstartsfasen ble det før merknadsfristens utløp holdt nabomøte for å informere om tiltaket. Møtet ble holdt den på kommunehuset i Leksvik, og det ble mulighet til å stille spørsmål til planarbeidet. Det var meget godt oppmøte av naboer og berørte av planarbeidet. Det kom spørsmål omkring en rekke tema knyttet til planarbeidet. Disse er i all hovedsak gjengitt i naboenes felles uttalelser. Se vedlegg Statlige og regionale myndigheter Det er ikke holdt særskilte samrådsmøter med statlige eller regionale myndigheter. Det har vært dialog med NVE per brev, epost telefon ang. reguleringsbestemmelser for området. Se for øvrig kommentarer i kapittel 1.4. Når planen sendes ut til offentlig ettersyn, vil myndigheter få anledning til å gi evt. merknader eller innsigelser Aktuelle politiske vedtak Vurdering av igangsetting av planarbeid på eiendommen er gjort i formannskapet (sak 31/13) Vedtaket inneholder følgende føringer for det videre planarbeidet: Omregulering til boligformål på deler av eiendommen. Hotellfunksjon videreføres på eiendommen. Overnattingskapasitet bør beholdes på dagens nivå. Eksisterende friområde mot sjø beholdes. Nybygg tilpasses byggeskikken på Rønningstranda. Det bør ikke bygges over dagens mønehøyde. Selberg Arkitekter AS

114 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Innkomne innspill med kommentar til hvordan de er ivaretatt i planforslaget Det er kommet merknader til planarbeidet fra både naboer og sektormyndigheter v/ Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i NT, NVE, Statens Vegvesen Region Midt og Leksvik Båtforening. Innhold i merknader er knyttet til ulike tema som støyforhold, kulturminner, naturmangfold, geotekniske forhold, bygging i strandsonen samt andre tema som byggehøyder, byggeskikk, grad av utnytting osv. For fullstendige innspill vises det til vedlagt tabell som viser sammendrag av innspill fra berørte etter varsling og forslagsstillers beskrivelse av hvordan innspillene er ivaretatt i planforslaget. Selberg Arkitekter AS

115 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1. Bakgrunnen for planforslaget Eiendommen har gjennom de siste tiårene gjennomlevd flere skifter av eiere og drivere. Felles erfaring med hotell- og restaurantdriften er at etterspørsel etter overnattings- og bevertningstjenester gradvis har gått ned. Hotellvirksomheten har nå vært ute av drift i lengre tid, da virksomheten ikke lenger greier å oppnå lønnsomhet. Eiendommens størrelse og beliggenhet i sentrum, langs FV 755 og i et boligområde gjør den meget synlig. Da det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde næringsvirksomhet på eiendommen, framstår eiendommen nå som «død». Dette kan etterhvert tilføre nabolaget et preg av forfall eller medvirke til uønsket aktivitet rundt eiendomsmassen. Forfall i sentrum gir dårlige signaler for framtida, og kan redusere attraktiviteten for både bygda og omkringliggende boligbebyggelse dersom det ikke gjøres tiltak for å bringe liv til eiendommen. Området har for øvrig også småbåthavn og friområde, som i høyeste grad vil tjene på at det skapes positive verdier på tomta. For å legges til rette for utvikling på eiendommen, er det ønskelig legge til rette for en kombinert bruk av arealene til bolig- og næringsformål. Planområdets størrelse og beliggenhet utgjør et potensiale for at reguleringsplanen også kan fungere som et redskap for stedsutvikling i sentrum av Leksvik Vurdering av alternativer - utbyggingspotensiale Tomta har flere mulige varianter for framtidig utnytting. I planarbeidets tidlige fase er det utarbeidet mulighetsstudie med ulike alternative grep for utbygging av tomta. Det er vurdert ulike kombinasjoner av volumer med bolig- hotellformål, takform, byggehøyder, fotavtrykk, tetthet og uteareal. Da full utnytting av tomta kan ha ulike kombinasjonsmuligheter er det ikke valgt å illustrere max-alternativ. Prinsipiell illustrasjonsplan som følger reguleringsplanen viser utbygging hvor eksisterende bygningsmasse konverteres til en kombinasjon av 10 boliger og hotell med tilhørende utearealer, renovasjonsløsning og mulig parkeringsløsning Plangrepet Hovedgrepet i planen er å legge til rette for en endret bruk av området gjennom å tillate en kombinasjon av boligbebyggelse og hotellvirksomhet. I planen inngår også et friområde og kaiområde som fungerer som positive elementer i forhold til både boligbebyggelse og hotellvirksomhet. Lek- og uteoppholdsarealer for bebyggelsen ligger fint til på sørsida av tomta med utsikt over fjorden, tilgjengelighet til friområde og strandsone, samt kaiområde med småbåthavn. Selberg Arkitekter AS

116 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Hovedatkomsten vil skje fra FV 755 og direkte inn på nordsiden tomta, hvor atkomstsone og hovedparkering ligger. Her lokaliseres også renovasjonsløsning og vareleveranse til hotell. Tomta har også atkomst fra vest via atkomstveg fra FV 755. Planen innebærer en boligfortetting i tilknytning til eksisterende boligområder og gir muligheter for stedsutvikling i sentrum av Leksvik. Området er med dette planlagt ut fra prinsipper om helhetlig planlegging og god stedstilpasning Forholdet til overordnet plan avvik Avvik fra overordnet plan, kommunedelplan for Blankbygda, gjelder på følgende områder: Avvik - Parkeringskrav I overordnet plan er det krav om 1 ½ parkeringsplass per bolig. Det er ingen krav til sykkelparkering. Planforslaget legger opp til et redusert krav i forhold til dette. Det foreslås at det settes av minst 1 bilparkeringsplass og 2 sykkelparkeringer per boenhet. Minimum 5% av det totale antallet bilparkeringsplasser settes av til HC-parkering. Krav til parkering for overnattingsbedrift i reguleringsplan for Grandekorsen er 1 plass per 25 m2. Planforslaget foreslår at det for næringsbebyggelsen skal det tilrettelegges for maksimum 1 parkeringsplass per hotellrom og minst 1 HC-parkering lett tilgjengelig i tilknytning til hovedatkomstsonen. Redusert krav til parkering i forhold til overordnede planer er begrunnet med at området har god tilgjengelighet til viktige funksjoner og kommunikasjon. Sykling, gange og kollektivtransport kan derfor i større grad erstatte noe av bilbruken. Utvikling mot en høyere boligtetthet og lavere parkeringsdekning i sentrum er derfor i tråd med overordnet og nasjonal areal- og transportpolitikk og målsettinger om bærekraftige løsninger Avvik - Formål Bestemmelser for byggeområder for næringsvirksomhet i Kommunedelplan for Blankbygda angir at det ikke er tillatt å kombinere bruken med andre reguleringsformål. Foreslåtte regulering til kombinert bolig- og næringsformål er derfor i strid med kommunedelplanen. Kommunedelplanens bestemmelser for forretning, tjenesteyting og blandet formål setter imidlertid krav til at kombinasjon av formål, samt plassering og utforming av produksjonsvirksomhet skal skje på en sånn måte at det ikke er til sjenanse for offentlig miljø og boliger. Ny plan har kombinert formål, og det er da relevant å skjele til denne bestemmelsen. Med bakgrunn i vedtak i formannskap er det signalisert at det er ønskelig med en formålsendring gjennom kombinert formål på tomta. En av forutsetningene er at det legges til rette for at hotellkapasiteten kan opprettholdes. Foreslått regulering tillater at hotellvirksomhet kan videreføres på tomta samtidig som det tillates boligformål. Ingen av Selberg Arkitekter AS

117 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. formålene er av en slik karakter at det vurderes å være til vesentlig sjenanse for det andre kombinerte formålet. Tilstøtende arealbruk er boligbebyggelse og friområder, og regulering til boligformål innenfor området vurderes derfor å fungere godt i forhold til omgivelsene Avvik - Grad av utnytting Det er ikke fastsatt bestemmelser for grad av utnytting i Kommunedelplan for Blankbygda. Bebyggelsesplan for Rønningen angir 65% BYA. Planforslaget innebærer 70% BYA Begrunnelsen for dette er at det er ønskelig med en boligfortetting på tomta. Dette er også ønskelig med høy tetthet i hht. merknad fra Fylkesmannen. Utbyggingskostnader knyttet til ny boligbebyggelse krever en viss tetthet for å forsvares. Planen setter begrensninger på byggehøyder. Fortetting innenfor eksisterende utbyggingsområder er med på å redusere utbyggingspresset på verdifull dyrkamark. Fortetting innenfor eksisterende bebyggelse vurderes å være i tråd med både jordvernpolitikk og overordnet, nasjonal areal- og transportpolitikk og målsettinger om bærekraftige løsninger Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Bolig/Næring (B/N) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (o_v) Kai (o_k) Kommunalteknisk anlegg (o_kta) Grønnstruktur Friområde (o_fo) Hensynssoner Sikringssone frisikt (H_140) 5.6. Bebyggelse og anlegg Bolig/Næring (B/N) Planlagt bebyggelse - arkitektur Tomtestørrelse på kombinert formål bolig/næring er ca. 4 daa. Reguleringsplanen gir en fleksibilitet mht. kombinasjonsmuligheter av bolig og næringsformål mht. utnyttingsgrad og organisering av bygningsmasse. Selberg Arkitekter AS

118 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Eksisterende bebyggelse inngår i planen. Fotavtrykk på eksisterende bebyggelse er ca m2, samlet BRA uten parkering er ca m2. Eksisterende bebyggelse videreføres, hvor hotellformål kan opprettholdes i vestre halvdel av bebyggelsen og østlige del av bebyggelsen kan bygges om til 10 leiligheter. Se figur 12. Skisse til vertikal inndeling av bebyggelse. Figur 12 Skisse til vertikal inndeling av bebyggelsen i boligformål og næringsformål. Parkering i vest, private og felles uteoppholdsarealer og tursti i sør. Ill. Selberg Arkitekter AS Bebyggelsen tenkes organisert gjennom en vertikal inndeling av formålsbruken. En ombygging til boligformål vil medføre fasadetiltak som kan bidra til å gi bebyggelsen et mer variert uttrykk enn dagens bebyggelse har. Bruksformålenes ulike funksjoner og grad av privat/felles/offentlighet kan signaliseres gjennom variert materialbruk, formspråk, beplantning, belysning og skilting i bebyggelse og utearealer. Dette vil bidra til at bebyggelsen får en bedre lesbarhet for besøkende og folk som ferdes i området, samt at ulike formål får ulik identitet. Reguleringsbestemmelse om estetikkarkitektur angir at bebyggelsen i størst mulig grad skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter. Selberg Arkitekter AS

119 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Figur 13 Eksempel på variasjon i fasadeuttrykk for de to ulike bruksformålene. Hotell til venstre, boliger til høyre. Ill. Selberg Arkitekter AS Byggegrense Byggegrense er i stor grad videreført fra eksisterende plan. Byggegrense er satt 4 meter fra formålsgrense, men det er gjort mindre tilpasninger i forbindelse med bl.a. hensynssone med siktlinjer ved avkjørsel fra Fv. 755 til B/N og til o_v. Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrense som er angitt i plankartet og organiseres slik at det skapes gode uterom. God organisering av bebyggelsen er nødvendig for å oppnå krav til uteoppholdsarealer. Grad av utnytting Samlet bebygd areal BYA innenfor B/N skal ikke overstige 70% BYA. Parkering inngår i beregning av grad av utnytting. Maksimalt tillatt BRA for næringsformål er satt til m2. Dette muliggjør en videreføring av hotellkapasitet på dagens nivå, jfr. Intensjoner i Politisk vedtak i formannskapet (sak 31/13). Maksimal utbygging av tomta innebærer utbygging på en flate tilsvarende ca m2. Kapittel 5.4 redegjør for avvik fra overordnet plan med begrunnelser. Utnyttingsgraden vurderes å kunne fungere som gode rammet for et tettbebygd, men godt utformet område for bolig og hotell. Evt. nybygg på tomta kan plasseres på dagens parkeringsareal vest for eksisterende bebyggelse (se beskrivelsens pkt og 5.12), eller ved at dagens bebyggelse rives og det oppføres ny bebyggelse. Bestemmelser om grad av utnytting vil sammen med byggegrense, byggehøyder, parkering og uteoppholdsareal bidra til å regulere utforming av ny bebyggelse innenfor området. Byggehøyde Selberg Arkitekter AS

120 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Bebyggelsens høyde skal ikke overstige kote +13,8 m. Dette tilsvarer dagens byggehøyder på eksisterende bebyggelse. Takform I mulighetsstudier er det gjort vurderinger av ulik takform. Det er vurdert at ulike takformer kan fungere godt både innenfor området og i forhold til omkringliggende bebyggelse dersom det gjøres gode og helhetlige løsninger. Det tillates derfor både saltak, pulttak og flatt tak innenfor B/N. Atkomstsituasjon Atkomst fra FV 755 til bolig- og næringsformål videreføres fra dagens situasjon og er vist med pil i plankartet. o_v gir også atkomst til B/N. Atkomstsoner til hhv. boligarealer og næringsarealer skal utformes på en måte som gir god lesbarhet. Støyskjerm Det tillates oppføring av støyskjerm innenfor område B/N. Uteoppholdsarealer Reguleringsbestemmelser om uteoppholdsarealer for område B/N er knyttet til boligformålet. Det er i overordnet plan og i oppstartsmøte ikke angitt krav til utearealer i tilknytning til næringsformålet. Det foreslås at krav til minste uteareal pr boenhet er 40 m². Minst 50 % av uteoppholdsarealet skal plasseres i opparbeidete fellesløsninger på bakken. Areal på balkonger kan medregnes i uteoppholdsareal. Dette er innenfor retningslinjene i Regional plan for arealbruk, hvor det er angitt areal mellom m2 per boenhet. Prinsipiell illustrasjonsplan viser plassering av bebyggelse og uteoppholdsarealer. Arealer for uteopphold og lek ligger på sørsiden av bebyggelsen. I hht. anbefaling fra Fylkesmannen er det angitt at min. 150 m2 skal sette av til nærlekeplass innenfor området. Arealene har god tilgjengelighet i hht. universell utforming og er trakikksikre. Uteoppholdsarealene ligger sørvendt og i tilknytning til friområde og strandsonen, som også er ideelle for rekreasjon for voksne og fri lek for barn og unge. Prinsipiell illustrasjonsplan skal være retningsgivende for utomhusplan og legges ved søknad om rammetillatelse. For å motvirke privatiseringseffekter ved at friområdet og boligformålet ligger nært inntil hverandre, bør utearealene utformes slik at det skapes tydelige soner for private, felles og offentlige arealer som både gir god lesbarhet for beboere og for besøkende i friområdet. Det er gitt reguleringsbestemmelser om dette. Renovasjon Renovasjonsløsning for boliger og hotell skal løses innenfor B/N-formålet. Selberg Arkitekter AS

121 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Foreslått renovasjonsløsning er flyttbare containere. Containere skal ha god tilgjengelighet i hht. prinsipper om universell utforming og plasseres lett tilgjengelig for renovasjonsbil. Oppstillingsplass for containere skal skjermes for vær og vind og bør av hensyn til bomiljø i størst mulig grad utformes på en tiltalende måte. Parkering Parkering for boliger og hotell løses innenfor B/N-formålet. Det er allerede opparbeidet arealer både på nordsiden og vestsiden av dagens bebyggelse. Detaljert løsning av parkering skal dokumenteres i forbindelse med rammesøknad. Det tillates oppført carporter eller garasjer for boligbebyggelse. For næringsbebyggelsen skal det tilrettelegges maksimum 1 parkeringsplass per hotellrom og minst 1 HC-parkering lett tilgjengelig i tilknytning til hovedatkomstsonen. Se kap for redegjørelse for avvik i forhold til overordnet plan Kommunaltekniske anlegg (o_kta) Arealet skal benyttes til kommunaltekniske anlegg, og det er oppført et pumpehus for avløpsvann med servicefasiliteter for båthavna innenfor området Samferdsel og teknisk infrastruktur Atkomstsituasjon til bolig- og næringsformål vil være uforandret i forhold til eksisterende situasjon. Hovedatkomst skjer direkte fra Fv 755 og inn på eiendommen. Området har kollektivdekning ved bussforbindelse fra holdeplass på FV 755 eller i sentrum ved handelsområde Veg (o_v) o_v er eksisterende offentlig veg som er ferdig opparbeidet atkomstveg til B/N, tilstøtende boligeiendom i vest samt småbåthavn og friområde. I plankartet er det angitt atkomst til eiendommene med atkomstpil. Det er etablert hensynssone (H140) som frisiktsone i plankart og gitt tilhørende bestemmelser. Dette vil bidra til å ivareta trafikksikkerhet i forbindelse med av- og påkjøring til veien Kai (o_k) Område o_k omfatter opparbeidet molo/kaianlegg, atkomst til småbåthavna, samt et mindre parkeringsareal Grønnstruktur Selberg Arkitekter AS 24 Planen innebærer at det skal settes av minst 1 bilparkeringsplass og 2 sykkelparkeringer per boenhet. Minimum 5% av det totale antallet bilparkeringsplasser settes av til HCparkering

122 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Friområde (o_fo) o_fo er offentlig friområde. Området har forbindelse til småbåthavn i vest og større friområde med badestrand i øst. Arealformålet videreføres med samme avgrensning og bestemmelser for området som er gitt i gjeldende plan. Det er ikke planlagt inngrep i strandsonen Hensynssoner H_140 Det er etablert hensynssoner ved avkjørsler til o_v og til B/N for å ivareta gode siktforhold ved ut- og innkjøring. Trafikksikkerhet. Frisiktsoner er vist i plankart og gitt reguleringsbestemmelser Støy Bolig- og næringsbebyggelse innenfor B/N er støyutsatt for trafikkstøy fra FV 755, og det må i forbindelse med søknad om tiltak gjøres støyvurderinger og dokumenteres hvordan tilfredsstillende støyforhold kan oppnås. Det tillates oppføring av støyskjerm innenfor B/N Geoteknikk kvikkleire På grunn av områdets beliggenhet i nærheten av en kvikkleiresone og at området ligger under marin grense, er det viktig å utvise aktsomhet i forhold til fare for kvikkleireskred Krav ved ombygging av eksisterende bygningsmasse Boligbebyggelse innenfor området vil i første omgang etableres gjennom ombygging av eksisterende bygningsmasse. Da dette ikke er tiltak som forventes å påvirke stabilitet i grunnen i vesentlig grad, stilles det ikke krav til geoteknisk undersøkelse i forbindelse med dette tiltaket Krav ved ny bebyggelse, terrenginngrep eller andre tiltak Ny bebyggelse, terrenginngrep og byggetiltak som går vesentlig ut over fotavtrykk på eksisterende bebyggelse, kan tenkes å påvirke stabiliteten i grunnen. Tiltakene må vurderes i forhold til kvikkleire. I forbindelse med rammesøknad skal det gjennomføres geoteknisk prosjektering med beskrivelse av evt. avbøtende tiltak som ivaretar sikkerhet mot kvikkleireskred. Det må derfor foreligge dokumentasjon om at sikkerheten mot kvikkleireskred er tilstrekkelig ivaretatt før det gis tillatelse til tiltak Infrastruktur - vann og avløp og brann Utbyggingen forventes ikke å medføre vesentlige endringer i avrenningen fra området. Overflatevannet håndteres primært lokalt ved bruk av infiltrasjon i grunnen på tomta. Ved større byggetiltak på området hvor Rønningsbekken går i kulvert gjennom B/N, må kulvertløsningen vurderes. I hht. råd fra NVE kan det være aktuelt med flytting eller Selberg Arkitekter AS

123 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. forsterkning for å unngå at kulverten kollapser som følge av tyngden av bebyggelse. Dette ivaretas gjennom reguleringsbestemmelse. Det er kjøreatkomst for brannbil direkte fra fylkesveg til nordsiden av bebyggelsen på B/N. Sørsiden av bebyggelse nås via o_v langs vestsiden av tomta og videre østover på gangveg/tursti Energiforsyning Første aktuelle utbyggingstiltak i planen innebærer en ombygging av eksisterende bygningsmasse som tidligere har vært benyttet til hotell- og restaurantvirksomhet. Nærmeste nettstasjon antas å dekke kapasitetsbehovet knyttet etablering av ca. 10 boenheter. Ved ny og større boligutbygging innenfor området må kapasitet avklares med netteier. Selberg Arkitekter AS

124 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. 6. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført ROS-analyse på basis av sjekkliste. Se vedlagt ROS-analyse. ROS-analysen viser at det er registrert noen mulighet for uønskede hendelser innenfor planområdet eller som følge av tiltaket. Uønskede hendelser som er vurdert til å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Disse er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelser. Dette gjelder: Geoteknikk/kvikkleire: For å unngå framtidig risiko og ivareta sikkerheten ved eventuell oppføring av ny bebyggelse, er det laget rekkefølgebestemmelse om at det må gjøres en geoteknisk vurdering i forbindelse med rammesøknad. Det skal dokumenteres at sikkerheten mot kvikkleireskred er tilstrekkelig ivaretatt før det gis tillatelse til tiltak. Trafikkstøy fra FV 755: Det skal i forbindelse med søknad om rammetillatelse utarbeides en støyfaglig vurdering med forslag til avbøtende tiltak om hvordan tilfredsstillende støynivåer kan oppnås for bebyggelsen. Ulykker i av- og påkjørsler og ulykker med gående/syklende: Ved avkjørsel fra FV 755 er det regulert hensynssone-frisikt i plankart og gitt reguleringsbestemmelser for å ivareta trafikksikkerhet ved av- og påkjørsler Natur- og miljømessige virkninger Naturmangfold Planforslaget vil ikke få negative virkninger på naturmiljø. Se kap 3.6 Vurdering av naturmangfold Miljø Planforslaget vil ikke gi negative miljømessige virkninger Grunnforhold / terrenginngrep Planlagt ombygging til boliger innenfor eksisterende bygningsmasse forventes ikke å medføre endringer i grunnforhold eller stabilitet. Ved ytterligere utbygging innenfor området bør det gjøres en geoteknisk vurdering av området for å kartlegge faregraden ytterligere, før utbygging kan gjennomføres. Det forutsettes at geoteknisk prosjektering for nytt bygg skal være ferdig før igangsettingstillatelse kan gis Samfunnsmessige virkninger Selberg Arkitekter AS

125 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Boligtilbud i sentrum - fortetting Planen legger til rette for en større differensiering i det lokale boligmarkedet ved at det tilbys flere sentrumsnære leiligheter. Dette innebærer en enklere boform med god bokvalitet og tilgjengelighet til sentrum. Fortetting i sentrum reduserer presset på utbygging av verdifull matjord og reduserer behovet for lokal bilbruk Trafikkforhold Regulering til boligformål gir økt ferdsel av myke trafikanter knyttet til boligformålet men mindre ferdsel i forhold til hotell og bevertningsformål. I sum forventes situasjonen å bli tilnærmet uendret. Se kap. 6.1 ROS-analyse ang. ulykker i av- og påkjørsler. Trafikksikkerhet ved avkjørsel og påkjørsel til adkomstveger er ivaretatt med hensynssone/siktlinjer ved avkjørsel. Opparbeidede fortau/gang-sykkelsti langs FV755 mot sentrum og ut av sentrum, samt mot skolene, gir trygg ferdsel for myke trafikanter Støy Da boligbebyggelse er utsatt for støy fra FV755 må støyforhold for bebyggelse og uteoppholdsarealer dokumenteres ivaretatt i forbindelse med rammesøknad. Se kap 6.1 ROS-analyse ang. trafikkstøy. Det er ikke forventet at det vil bli endrede støyforhold som konsekvens av planen Barn- og unges interesser Planen kan gi positive ringvirkninger for barn og unge gjennom at det tilbys et sentrumsnært bomiljø med gode uteoppholdsarealer og som har god og trygg tilgjengelighet til friområder inkl. strandsone, handel og tjenesteyting Bygging i strandsonen Tiltaket innebærer ingen ny utbygging i strandsonen eller vesentlige endringer i arealbruk i forhold til eksisterende situasjon. En etablering av boliger innenfor eksisterende bygningsmasse kan i noen grad kunne oppleves som privatiserende for friområde. Reguleringsbestemmelser har krav til utforming for å motvirke dette Tilgjengelighet - Universell utforming (uu) I hht reguleringsbestemmelser skal bolig- og næringsareal med tilhørende anlegg samt friområde skal utformes etter prinsipper for universell utforming. Hovedatkomst til området har tilfredsstillende stigningsforhold, jfr. uu. HC-parkering og renovasjonsløsning skal knyttes til hovedatkomstområde for bolig- og næringsareal som har god tilgjengelighet basert på prinsipper om universell utforming. Leke- og uteoppholdsarealer og friområde skal utformes i henhold til prinsipper om universell utforming. Selberg Arkitekter AS

126 Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl Nær- og fjernvirkning og stedsidentitet En ombygging til boliger innenfor eksisterende bygningsmasse vil skje innenfor dagens byggehøyder og byggegrenser og uten terrenginngrep. Det forventes ingen vesentlige endringer i nær- og fjernvirkning av tiltaket. Planlegging av ny bebyggelse innenfor området kan innebære innføring av mer moderne arkitektur. Dette anses for å være positivt for utvikling av stedet og for attraktiviteten til boligprosjekter. Reguleringsbestemmelser om estetikk og arkitektur ivaretar at bebyggelse skal utformes på en tiltalende måte og i størst mulig grad samspill med omgivelsenes karakter Infrastruktur - vann og avløp Utbyggingen forventes ikke å medføre vesentlige endringer i avrenningen fra området. Ved en eventuell utbygging på tomt vest for eksisterende bebyggelse bør det vurderes hvorvidt kulverten som går gjennom området kan forsterkes for å tåle et bygg, eller om kulverten kan legges i en alternativ trasè for å oppnå større sikkerhet mot flom og brist på kulvert Energiforsyning Nærmeste nettstasjon vurderes å dekke kapasitetsbehov til ombygging av eksisterende bygningsmasse. Ved planlegging av ny eller større bebyggelse bør kapasitetsbehov vurderes Utbyggingsavtaler Ikke aktuelt Selberg Arkitekter AS

127 7. VEDLEGG Detaljreguleringsplan for Rønningstrand gnr./bnr 75/29 m.fl. Vedlegg 01: Plankart Vedlegg 02: Reguleringsbestemmelser datert Vedlegg 03: Innkomne merknader Vedlegg 04: ROS- analyse Vedlegg 05: Prinsipiell illustrasjonsplan Selberg Arkitekter AS

128 -128-

129 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Risiko og sårbarhetsanalyse er et hjelpemiddel underveis i utarbeidelsen av en reguleringsplan og en dokumentasjon til myndighetene på om området er egnet for planlagte tiltak når det gjelder mulige uønskede konsekvenser, eventuelt hva som må gjøres for å unngå slike, jf plan- og bygningsloven 4-3. Sak: Detaljreguleringsplan Rønningstrand gnr/bnr 75/29 m.fl. Forfatter: Rannveig Skansen Forslagsstiller til planforslag: IOC eiendom AS Dato: SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Analysen viser at det innenfor planområdet er registrert farer for uønskede hendelser innenfor planområdet eller som følge av tiltaket. Oppsummerende tabell Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Svært sannsynlig 29 Sannsynlig 9 Mindre sannsynlig 1, 5, 43, 44 Lite sannsynlig Hendelse Tiltak 1. Masseras /skred: Kvikkleire Det er ikke registrert forekomst eller risiko innenfor planområdet, men området ligger under marin grense, og i nærheten av en kjent, større kvikkleirelomme i risikoklasse 4. Risikoen for kvikkleireskred vurderes ikke å å være forhøyet som følge av tiltak i planforslaget. Det bør likevel gjøres en geoteknisk vurdering av området for å kartlegge faregraden ytterligere, før utbygging kan gjennomføres. 5. Elveflom Rønningsbekken går gjennom planområdet i kulvert under parkeringsplass i vest. Det er ikke planlagt tiltak som bebrører kulvert. Flomhendelse hvor vann flommer over i øvre løp av kulverten kan ramme området, men det er ikke vurdert som aktuelt med tiltak innenfor området. 9. Nedbør En må ta høyde for Klimaendringer med «villere vær», deriblant økt nedbør. Aktuelle klimatilpassende tiltak vil være å ha mest mulig åpne overvannløsninger, permeable flater osv. 29. Støv og støy; trafikk Området ligger innenfor 100 metersbeltet for strandsonen. Tiltaket må vurderes i forhold til allmenhetens interesser i strandsonen og opplevelseskvaliteter for å unngå at friområde i strandsonen ikke oppleves privatisert. Området ligger tett på Fv. 715 og ligger i følge støysonekart fra SVV datert des delvis innenfor rød støysone, mens gul sone dekker store deler av området og berører bebyggelse. Det bør gjennomføres en støyfaglig vurdering av planområdet. I tråd med retningslinje T-1442 må det gjennomføres tiltak som sikrer at utendørs støynivå og innendørs støynivå i boliger ikke overskrider grenseverdier for støy gitt i retningslinje T Avbøtende tiltak vurderes Vassdragsområder -129-

130 43. Ulykke i av- og påkjørsler 44. Ulykker med gående - syklende Aktuelt i forbindelse med atkomstsituasjon fra Fv755. Ivaretas med Hensynssone, siktlinjer. Aktuelt i forbindelse med atkomstsituasjon fra Fv755. Ivaretas med Hensynssone, siktlinjer. BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planstatus Planområdet er lokalisert i Leksvik sentrum, ved Rønningen, og omfatter eiendommen gnr/bnr 75/29. Figur 1: Planområdet (market med omriss) Overordnede planer: Kommunedelplan for Blankbygda. Området er regulert til byggeområde, næringsvirksomhet. Eksisterende plan reguleringsplan: Rønningstrand Grandkorsen (1994): Figur 2: Kartutsnitt kommunedelplan for Blankbygda (venstre) og reguleringsplan Rønningstranda - GrandekorsenF1, TU 65% (høyre). Beskrivelse: Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for kombinert bruk av eiendommen til boligformål og hotell/overnatting der eksisterende adkomstsituasjon fra Fv. 715 og friområde mot sjøen beholdes. Det legges opp til ca. 10 boliger innenfor område F1. Det planlegges ikke nybygg på eiendommen

131 METODE Analysen er basert på overordnet plan, kommunedelplan for Blankbygda, og gjeldende reguleringsplan Rønningstrand-Grandkosen (1994). Leksvik kommunes innsynsløsning er benyttet til å undersøke tema, i tillegg til temadatabaser som Arealis (NGU), skrednett.no (NVE), Naturbase (Miljødirektoratet) og miljøstaus.no (Miljødirektoratet). Øvrige kilder er oppgitt i merknadsfeltet. Mulige uønskede hendelser sorteres utfra en generell/teoretisk vurdering etter hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming m.m., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, henholdsvis virkninger for og virkninger av planforslaget. Tema i tabellen under kvitteres ut eller inn i kolonnen Aktuelt. Det svares ja eller nei på om temaet er aktuelt for saken. Klassifikasjon med fargekoder Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK Tabell under viser mulige uønskede hendelser. Når det svares ja i kolonnen Aktuelt, skal sannsynlighet og alvorlighet av virkning vurderes. Resultatet markeres ved at celle i tabellen vises med riktig fargekode. Hendelser i rødt felt vurderes først, deretter gult. Det vurderes om utbygging er mulig og det vurderes hvilke tiltak/endringer av planen som er nødvendig for å redusere risiko til akseptabelt nivå. Det kan vises til konsulentrapporter med utredninger i kommentarfelt eller i fotnote

132 Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Forslag til tiltak beskrives i høyre kolonne. Hendelse/situasjon Aktuelt Sannsynlig Virkning Risiko Kommentar ja/nei ja/nei Natur-, klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred: Kvikkleire Ja Mindre sannsynlig Alvorlig Kvikkleire: Det er ikke registrert forekomst eller risiko innenfor planområdet. Området ligger imidlertid under marin grense, og i nærheten av en kjent, større kvikkleirelomme i risikoklasse 4 (Kilder: NGU, NVE, skrednett.no). Det er ikke planlagt ny bebyggelse og risikoen for kvikkleireskred vurderes derfor ikke til å være forhøyet. Dersom det skal oppføres ny bebyggelse må gjøres en geoteknisk vurdering i området før nyutbygging kan gjennomføres. 2. Masseras /skred: Steinskred Nei Kilder: NGU, NVE, skrednett.no 3. Snø / isras Nei NGU (Arealis), NVE (skrednett.no) 4. Flomras Nei

133 5. Elveflom Ja Mindre sannsynlig Alvorlig Rønningsbekken går åpent nord for planområdet, men er lagt i kulvert under planlagt parkeringsareal vest for eksisterende bebyggelse. Sannsynligheten for flom og økt avløp i elva, spesielt i vinterhalvåret vil også øke. En tilstoppelse av kulverten under en flom kan gi overløp av vann og kan påvirke bebyggelse innenfor området. Men hensyn til planlagte tiltak innenfor planområdet er det ikke vurdert behov for tiltak knyttet til kulvert eller eksisterende bebyggelse. 6. Tidevannsflom /Havnivåstigning Ja Mindre sannsynlig Mindre alvorlig (Kilder: Teknisk kontor Leksvik kommune, NVE, og e/bibliotek/publikasjoner/reg ionale-klimaframskrivinger/) Området ligger innenfor strandsonen, men ikke innenfor noen flomsone i følge NVE (skreddnett.no). En må ta høyde for at pga framtidige klimaendringer kan området kan berøres av stormflo. Rapporten «Havnivåstigning i norske kystkommuner» som viser at beregnede verdier for havnivåstigning er 7cm i området. Det antas at endrede forhold i forhold til stormflo ikke vil utgjøre vesentlig forskjell fra dagans

134 situasjon. I dette tilfellet vurderes det derfor ikke å være nødvendig med omfattende tiltak. Det er allerede utført sikringstiltak øst for planområdet i følge kommunens kartinnsyn. ( upload/md/kampanje/klimati lpasning/tempraturendringer /havnivaastigning-rapp.pdf, ndelag_pdf.pdf). (Kilde: Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet for DSB, 2009, ndelag_pdf.pdf) 7. Radongass Nei Det er ingen forekomster av radongass eller alunskifer (kilder: NGU og Miljøstatus.no). 8. Vind Nei 9. Nedbør Ja Sannsynlig Mindre alvorlig En må ta høyde for Klimaendringer med «villere vær», deriblant økt nedbør. Aktuelle klimatilpassende tiltak som f.eks. åpne overvannsløsninger og permeable flater osv. bør vurderes. e/fylker/nord-trondelag/ e/bibliotek/publikasjoner/reg ionale-klimaframskrivinger/ 10. Sårbar flora Nei Det er ingen sårbar flora registrert innenfor planområdet. Det er en lokalitet av et ålegrass (svært viktig) som grenser til området, men planforslaget

135 innebærer ikke tiltak i sjø (Kilde: Miljøstatus.no, Miljødirektoratets naturbase) 11. Sårbar fauna - fisk Nei Det er ikke registrert sårbar fauna innenfor planområdet (Kilde: Miljøstatus.no, Miljødirektoratets naturbase) 12. Naturvernområder Nei Det er ikke registrerte naturvernområdet i området (Kilde: Miljøstatus.no, Miljødirektoratets naturbase) 13. Vassdragsområder Ja Svært sannsynlig Området ligger innenfor 100 metersbeltet for strandsonen og er allerede bebygd. Tiltaket innebærer ombygging av del av eksisterende bygningsmasse til boliger, og innebærer således ikke inngrep i en urørt strandsone eller nye fysiske barrierer slik at tilgjengelighetetn til området reduseres. Tiltaket kan likevel påvirke allmennhetensinteresser i strandsonen i form av opplevelseskvaliteter i friområdet da det etableres private boliger inntil friområde. Det må tas plangrep som sikrer at friområde i strandsonen ikke oppleves privatisert. 14. Fornminner Nei Ingen registreringer innenfor området (Kilder: Miljøstatus.no Kulturminnesøk.no) 7 Ubetydelig -135-

136 15. Kulturminner Nei Ingen registreringer innenfor området (Kilder: Miljøstatus.no Kulturminnesøk.no) Bygde omgivelser, kan tiltak i planen få virkninger for 16. Veg, bru, Nei kollektivtransport 17. Havn, kaianlegg Ja Mindre sannsynlig Ubetydelig Forurensingskilder. Berøres planområdet av: Tiltaket grenser til et kaiområde. Dette kan bety en dårligere tilgjengelighet i Anleggsperioden. Eksisterende friområde som ligger innenfor planområdet beholdes og tiltaket har således ikke direkte virkning på friområdet. Fortetting og bygging av boliger kan imidlertid påvirke opplevelsen av området og det bør gjøres grep som ikke medfører en opplevelse av privatisering. 26. Akutt forurensing Nei 27. Permanent Nei forurensing 28. Støv og støy; Nei industri 29. Støv og støy; Ja trafikk Svært sannsynlig Mindre alvorlig Sykehus, Nei omsorgsinstitusjon 19. Skole barnehage Nei 20. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 21. Nei Brannslukningsvann 22. Kraftforsyning Nei 23. Vannforsyning Nei 24. Forsvarsområde Nei 25. Rekreasjonsområde Ja Sannsynlig Ubetydelig -136-

137 Området ligger tett på FV 715. Rød sone berører så vidt planområdet, mens gul sone dekker store deler av området og berører bebyggelse (Kilde: Statens vegvesen). 30. Støy; andre kilder Nei 31. Forurenset grunn Nei 32. Høyspentlinje Nei 33. Risikofylt industri Nei (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 34. Avfallsbehandling Nei 35. Nei Oljekatastrofeområde Forurensing. Medfører tiltak i planen: Det bør gjennomføres en støyfaglig vurdering inkl avbøtende tiltak vurderes.av planområdet. I tråd med retningslinje T-1442 må det gjennomføres tiltak som sikrer at utendørs støynivå og innendørs støynivå i boliger ikke overskrider grenseverdier for støy gitt i retningslinje T Fare for akutt forurensing 37. Støy og støv fra trafikk Nei Ja Mindre sannsynlig Mindre alvorlig Ja Tiltaket antas ikke å være i stort omfang eller ha lang utstrekning over tid. I anleggsfasen er det imidlertid sannsynlig med både støy- og støvplager ved transport av byggematerialer eller evt. masser m.m. Dette må vurderes nærmere i forbindelse med byggesøknad når en vet mer om anleggsarbeidets omfang. 38. Støy og støv fra Nei andre kilder 39. Forurensing av sjø Nei Planområdet ligger nærme sjø, men det er ikke tiltak i sjøen. 40. Risikofylt industri Nei

138 Transport. Er det risiko for: 41. Ulykke med farlig gods 42. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet 43. Ulykke i av- og påkjørsler Nei Nei Ja Mindre sannsynlig Alvorlig Ja 44. Ulykker med gående - syklende Ja Mindre sannsynlig 45. Ulykke ved Nei anleggsgjennomføring Andre forhold. Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: (Kilde: Google streetview) Eksisterende avkjørsel fra FV 715 beholdes. Det vil forekomme trafikk til og fra området i forbindelse med boliger og hotellvirksomhet. For å ivareta trafikksikkerhetshensyn knyttet til atkomst/akjørsel, må frisiktsone settes inn i plankart og bestemmelser. Kravet til frisikt for ny av kjørsel er 55 meter i begge retninger, målt fra 4 meter inn i avkjørsel. Innenfor siktsonen må det ikke finnes sikthindringer som er høyere enn 0,5 meter (Kilde: Statens vegvesen, merknad ). Alvorlig Ja Aktuelt i forbindelse med atkomstsituasjon fra Fv755. Ivaretas med Hensynssone, siktlinjer. 46. Fare for terror/sabotasje 47. Regulerte vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 48. Fallfare ved naturlige terrengformasjoner Nei Nei Nei

139 samt gruver, sjakter og lignende 49. Andre forhold Nei Litteratur: Veileder: systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i kommunene Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser Direktoratet for samfunnssikkerhet

140 Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 18678/2014/L12/ 2HKI 13/ Anne Caroline Haugan Leksvik - Fylkeskommunens uttalelse til Reguleringsplan Rønningstrand gnr 75 bnr 29 - Forslag til reguleringsendring Vi viser til tilsendt planforslag for et cirka 7,2 dekar stort planområde i Leksvik sentrum. Planområdet er regulert for overnattingsbedrift i gjeldende reguleringsplan for Rønningstrand - Grandekorsen, vedtatt Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for kombinert bruk av eiendommen til boligformål med cirka 10 boenheter og næring (hotell/overnatting). Friområdet mot sjøen beholdes. Planfaglig uttalelse Planforslaget framstår som godt bearbeidet. Ut fra regionale hensyn har Nord-Trøndelag fylkeskommune ingen planfaglige merknader til saken. Kulturminnefaglig uttalelse Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. (Denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML 8.4. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

141 under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Deler av tiltaket vil imidlertid i befinne seg i vann, og Fylkeskommunen har ikke kompetanse til å vurdere de marinarkeologiske mulighetene på stedet. Rette myndighet etter kulturminneloven med forskrift til å gjøre dette er Vitenskapsmuseet i Trondheim. Saken blir derfor oversendt dit for vurdering av potensialet for marinarkeologiske kulturminner i tiltaksområdet. Det oppfordres til bruk av askeladden; og mittkulturminne; for informasjon om kulturminner i Nord-Trøndelag. Etter fullmakt Karl- Heinz Cegla Funksjonsleder plan og miljø Anne Caroline Haugan Rådgiver Saksbehandler kulturminner: Eirik Solheim, , eirik.solheim@ntfk.no Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat Statens Vegvesen Region midt

142 -142-