SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 349 OSELVA. Ol SUNNARVIK ALT. GYGREFOSSEN Il EIMHJELLH ] 12 RØYRVIK ALT.

Transkript

1

2

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 349 OSELVA Ol SUNNARVIK ALT. GYGREFOSSEN Il EIMHJELLH ] 12 RØYRVIK ALT. OMMEDAL ISBN FEBRUAR 1984

4 " F0REORD. Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan" arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne p~ det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane i fylket har hatt ansvaret for å sette saman og redigere vassdragsrapporten. Styringsgruppe/kontaktutvalg i Fylket r orientert om rapporten. Rapporten ~ert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokala~nteressegrupperm.m. Rapporten ~il saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"

5 VASSDRAG NR Oselva... INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag. Samfunn og samfunnsutvikling BRUKSFORI>IER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2. O Is- og vasstemperatur. Naturvern og friluftsliv. VOl fo l t og Ls k.. Vassforsyning/vern mot ureining ~. Kl" u t urmmnevern.. Jordbruk og skogbruk. Reindrift... ;. Flaum- og erosjonssikring. Transport " VASS~~~FTPROSJEKTA Utbyggingsplanar i Oselva ~. 3-1 Utbyggingsplanar RøyrvikstøyIsvatnet 3-2 Hydrologi og magasin ~ 3-2 Vassvegar 3-3 Kraftstasjonar 3-4 Anleggsvegar, anleggskraft, tippar 3-4 Kompenserande tiltak 3-4 Linjetilknyting : Kostnader 3-5 Anleggsperioda Utbyggingsplanar Rombergvatnet 3-8 Hydrologi og magasin 3-8 Vassvegar 3-9 Eimhjellen Kraftverk 3-9 An Le qqs veqa r, anleggskraft, tippar, masset. 3-9 Kompenserande tiltak 3-9 Linjetilknyting 3-9 Kostnader Eimhjellen Kraftverk 3-10 Anleggsperioda 3-10

6 Side: Utbyggingsplanar i Blåmannsvatnet 3-12 Hydrologi og magasin 3-12 Vassvegar lo. lo, Kraftstasjonar Vegar, anleggskraft, cippar 3-15 Kompenserande tiltak 3~15 Linjetilknyting 3-16 Kostnader 3-18 Anleggsperioda VERKNADER AV UTBYGGINGA 4. O ' Is- og vasstemperatur Verknader på naturmiljøet 4-1 Naturvern/friluftsliv 4-5 Vilt og ferskvassfisk/jakt og fiske 4-7 Vassforsyning/vern mot forureining 4-10 Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk -.., 4-14 Reindrift r.4-18 Flaum- og erosjonssikring 4-18 Transport 4-18 Regional Økonomi OfJi:'SU~If.IER1NG A. 5.1.B A. 5.3.B. Generelt 12 RØyrvik Kraftverk ~ Alt. Ornmedal Kraftverk. 11.Eimhjellen Kraftverk. Sunnarvik Kraftverk. Gygrefossen Kraftverk OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR.

7 KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE utbyggingsplanar m, m, 3-22 Busetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning/grunnvatn Vern mot ureining Kulturminnevern Landbruk/reindrift* Sikring mot flaum og erosjon TyanSport* Is/vasstemperatur/Klima * For denne/desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer ffi.m., som står i kapitel 3.

8 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Geografisk plassering. Oselva ligg i Flora og Gloppen kommune. Vassdraget grensar heilt opp mot Alfotbreen i nord, og renn mot sørvest ut i HØydalsfjorden, like nord for Førdefjorden. Området vert dekka av kart i serien, kartblad: 1118 Il, 1218 Il og Ill Geologi. Berggrunnsgeologi. Det meste av berggrunnen i området er grunnfjellsbergarter. store deler av dette er gneis. Kvartsitt og kvartsskifer finnes i området ved Eimhjellevatnet, Krokstadvatnet, Lykkjeb~vatnet og Endestadv3tnet. Ved LykkjebØvatnet finnes dolomittholdig glimmerskifer med soner av dolomittmarmor knyttet til kvartsitten. Kambrosilurske bergarter, som fyllanitt, glimmerskifer og grønnskifer finnes i den sørvestlige delen av området, særlig ved Vassetevatnet. Her er også et mindre område med kalkstein. Konglomerat og sandstein fra devontida finnes i nord, ved Kaldevatnet, og i sør, i området ved Svartedalsvatnet. Geomorfologi og storformer. Landskapet er preget av store kontraster. I høyfjellsområdene er gamle (paleiske) former b~var~. Disse er representert ved høytliggende, slakke, avrun?ete fjellplatåer ( m o.h.) sentralt og lengst sør i området ("den paleiske overflate"). De mest markert landformene er dannet ved breerosjon gjennom gjentatte nedisninger i Kvartærtida. Dette omfatter dypt nedskårete

9 1-2 trauformete U-daler. Terrengformene er for en stor del preget av berggiunnsforholdene i områdei. Flere av dalene og vannene har stedvis et forløp som er betinget av sprekker i berggnrrmen (Vassetevatnet, Rombergvatnet og nordenden av Emhjellevatnet) eller forkastninger (Håsteindalen-Steindalen, Vassetedalen, Agledalen og Rovassdalen). Flere av forkastningene gjenspeiles også topografisk i terrenget i form av markerte brattkanter. Berggnrrn som består av harde, motstandsdyktige bergarter (kvartsitt, devon-bergarter, øye-gneis)" står opp i terrenget. Kvartærgeologi. De største løsmasseakkumulasjonene finnes i dalbunnene. I områder hvor berggrunnen består av motstandsdyktige bergarter er løsmassedekket sparsomt. I området finnes også, randmorenerygger som viser isutbredelsen under-forskjellige faser i avsmeltningsperioden. De største breelvavsetningene finnes i Oselv-vassdragets nedre deler. Bå?e ved Osen og i østenden av Svardalsvatnet ligger breelvdeltaer. Elvemateriale finnes oftest som grovkornete, terrasserte elveslettesedimenter i bunnen av de st~rste dalførene i området. De største elveavsetningene ligger ved Osen, Svardal og mellom-vassetevatnet og Endestadvatnet. El veavsetninger f-innes også som vifter og deltaer ved innosen i flere av vannene i området. Fordi store deler av berggrunnen består av motstandsdyktige bergarter, finnes det relativt få urer i området. De største urene ligger nedenfor brattskrenter i hoveddalføret langs Oselva og i enkelte av de største sidedalene. Marin grense i området er ca. 4 O mo. h..

10 Klima, hydrologiske og limnologiske tilhøve. Klimaet er maritimt i dei lågare delar av vassdrag~t, og subarktiske maritimt i dei høgare liggjande områda. Normal årsnedbør er i underkant av mm i låglandet og omlag mm i høgda. I dei folkesette stroka ligg normale luft~ temperaturar for dei einskilde månadane mellom og + 1S o. Gjennomsnittleg avrenning varierer frå 80 lis km 2 i dei lågareliggande strok til 95 lis km 2 i dei mest nedbørsrike delar av vassdraget. Alle innsjøer i vassdraget islegges i kortere eller lengre perioder hver vinter. Blåmannsvatn var i median islagt fra midten av januar til ca 10. april for perioden Nedenfor Eimhjellevatn er elvestrekningene nesten alltid åpne. Ovenfor Eimhjellevatn er det noe mer isdannelse. Høydalsfjorden er ofte islagt ut til Straumsnes. Eikefjorden er normalt isfri, men Botnavika kan islegge seg. Heile Osenvassdraget må karakteriserast som næringsfattig og surt, med tildels svært surt vatn i ytsteelva og Røyrvikelva (ph = 5,1). Berggrunnen gjev liten tilgang på næringssalt. Analyser av fysisk, kejmiske og biologiske tilhøve (NIVA 1981) tyder på at innhaldet av plantenæringssalt og organiske stoff er tilfredsstillande lågt Vegetasjon. Flora og vegetasjon utgjøres for det meste av nøysomme arter, og det er sterkt ~nnslag av kystplanter. En betydelig del av nedslagsfeltet, spe~ielt lavlandsdelen utgjores av vatn. I de indre o~rådene er dalforene åpne med skogkledte lier, mens dal~oret dalsidene har lite vegetasjon. nederst er trangt og deler av Bjork- og furuskog dominerer det meste av nedslagsfeltet, Den i lavlandet opptrer bestander med gråor, eik, hassel og alm. 11yr dekker stedvis store arealer, spesielt over 200 m. I grunne. vatn og i flate partier langs elva finnes owråder med til dels frodig vannvegetasjon. I fjellet er fuktige l~g- og g~asheier vanligst, Den store arealer på kv.a~tsitt og devonsy~ bergarter er uten vegetasjonsdekke.

11 1-4 Oselva sitt nedbørsfelt er på 288 km 2. Arealbruken går fram av tabell I og temakart nr. 8. Tabell l. Arealbruk i OseIv v~ssdraget. (Etter landbruksteljinga 1979). Jordbruksareal (dyrka Produktiv barskog Produktiv lauvskog Vatn Fjell og anna areal Totalt og beite) 5,7 44,7 22,0 29,0 186,5 288,0 km 2 km 2 2 km 2 km km 2 2 km Høgdefordeling av nedbørsfeltet. < 300 m 95 km 2 = 33% m 127 km 2 = 44% m 62 km 2 = 22% > 900 m 4 km 2 = 1 % Jordbruksarealet er 2% av heile nedbørsfeltet. Det er spreidd på smågrender og jorda er for det meste morenejord og elvetransportert sandjord. Produktiv barskog er glissen furuskog spreidd i delar og dekkjer 16% av nedbørsfeltet. dei lågare Høgdeoppstil~inga syner at dette er eit låglandsvassdrag med 1/3 lågare enn 300 m og ingen høge fjellområder. Det er ingen tettstad i vassdraget.

12 Samfunn og utvikling. Anleggsverksemda vil gå føre seg i Flora og Gloppen Kommune. Dagpendlingsomlandet vil omfatte kommunane FØrde og Naustdal. Som fellesnemning på Flora og Gloppen Kommune og kommunane i dagpendlingsomlandet vil i det følgjande nytte /I regionen /I Folketal og busetnad. Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, ut.gangen al,j ar e t Flora Førde Naustdal Gloppen Regionen.-,.",,:. -r I ','I'" I' J 1 ':;,0[ ~\.L..l Cl L.el":,';1 51 ~ :1 1')!4t\ t\75s 1.-,.-,,-,,-, C'C"'-' E~ 1 t~ 1 '7':1,;~ )' :.- "",'",,(.1,,:,...' 1'i7CI t:l r, e,-,,-,j"", J (:&...Ie'..;'.,:' 207:::')1 1 '7Ic:[t ';.1 j.-,.,.~. i: co.~. ":'C" 7427 L\..'...tL (;,2:70 Z54f~7 1,-/,-"",,:. rt rt ':;227 o : 7"CIL ".' \-1 \ c-,:::[15 2: t1 Cr 5 ~:: Kilde: Statist.isk sentralbyr~ Tabell 1.1. syner ein sterk auke i folketalet i Flora fram mot 1980, ~g ein tendens til minka vekst i tida etterpå. utvikling i FØrde har vore lik den i Flora. For Naustdal merkar ein seg auken i folketalet etter For Gloppen har folketalet vare jamt stigande fram mot Tenden$ane i utviklinga etter 1980 kan ein sjå forklaring på i tab Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting OQ saml~ tilvekst i %, gjennomsnitt for ~rene _ Flora Førde Naustdal Gloppen -_._ _ Na. t LI r l i g t i l 1,1 e k!;. t O. C\ ' Ne 1. t Cl fly't.t.ing O.L" 1 I ri..-:...' O.L" \..3 J.:.. -D.l ::;a.nd d.....-, ti Lo ek st ,. ~\...'\...:. 0.7 O,. : Kjld~: Std.tistis~ sentralbyrå

13 1-6 I høve til fylket har Flora og Gloppen hatt relativt høg naturleg tilvekst og nettotilflytting. For ' Naustdal og særleg FØrde er den positive utviklinga med omsyn på naturleg tilvekst og nettoflytting særleg markert. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr og fram5kriuin~ av iolketallet i kommunene, fordelt p~ aldersklasser. Al t. J-< 1 f:2 - Nod- u r l i 9 ti l ~i E' ks-t ~d u s ~- f l ytt i fl ~ Li t. fra flyttetendensen siste 3 ~r. F l Cl r o. Førde Naust.da.l Gloppen!22~ 12zQ _ T(I t 1;17.2'7 ""'~I-,I./ / o o 2740 t,~~05 [1-1(:, T Cl t-.",,:., i.. (\ -,-7.r... r '-;'1 J.:.O.-:.t::'" L...I r=ri 1 I:'"...(":1 Jo...' 5::~ 17 'i:,4c r >: i Il cz, J,-' ti ti 7 t\2 14 tie! lodd Tot. '~!::~ 15 1~3126 3Dll Regionen 32';::20 2' Tabell 1.3 viser folketalet i kowæunane framskrive til år For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden skal vere gyldige også etter Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. For dei 4 kommunane syner førebeise tal for 1983 at særleg nettoflyttetal ikkje lenger er så positive. For året 1983 har folketalet i regionen stagnert, og det er difor høgst usikkert i kva grad tala i framskrivingane vil verte oppfylt Næringsliv og sysselsetting. Tab~ll 1.4 Yrk~saktiup, 16 ~r og oupr, pttpr næring og kjønn, 1970 (i p ar en t s s ),'g OVl?r 500 t i msr, Kommune Kv i nn s r E[Q~fQ!_i_Q~[iQg~~[~e~f[ _ Primær Bergu. Bygg/ Vareh.Transp.Off/pr: Totalt næring indust.anlegg m.ffi. tjl?nps1 Fl or a 2Z04( 2273) 11 'j'2 ( 1017) 339(;.( 3:':'10) 12(25) 24(20) 10 ( 10) 12 ( l Z) 11 ( 12) :<0( 19 Fllrdl' 1947( 1328) 1409( 79:::) :..:356( ljzb) 11(2:1:,) 16 (10) 10 ( 12) 14 ( l Z) 9( 8) 40(27 Naustdid 689( 616) 353( 251) 1042( 8b7J 23(48) 15 ( bl 14 ( 15) 10( 7J S( 9) Z7 (13 Cl ('pp~n 1'577 ( 16:-\8 ) 973( 9~,O) Z~I:I[l ( 2:,8~:) 30(46) 14 ( 14) 11 ( 9 l 9( 7) 6( bl 29( 16 F.---: r;::::,c-r- --"';::-;:,-:: :: - - -:- - -" - -:::, r.r, :: r: :: r -- ::.:::.-~.--,,~gl(orji1n b417( ~,.;.~,~.) j7l7(.,01(.),o,,44( "".71) 17(34) lc«14) 11(11) ll(10) 9( il "'''.(LO

14 1-7 r tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i vårt fylke som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av desse er det grun~ til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. r fylkesplan for Sogn og Fjordane er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 timar i 1980 vurdert til personar. Det er likevel grunn til å tru at dei relative tala i tabell 1.4 er nokonlunde samanliknbare. Følgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket i regionen (1979): Totalt jordbruksareal er 9Z967daa. Av dette er ca. 63. prosent fulldyrket Gjennomsnittlig bruksstørrels2 er ca. 55. daa. 11. prosent au brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 63. prosent au eiendommene har mindre 2nD 250 daa. produktivt skogarealf mens 5. prosent har mer enn 1000 daa skogareal. Ard. a Il bruk Andel au familiens nettointekt som kommer fra bruket ~I r os e fl t < f' 1Z ~c~ ~ ~(f E J. 1..:',1 '-I _~..I!o.'...1,:,-I l.'...i".' Kilde: Landbrukstellinga 1979 Tabell 1.5 A~beidskraftr2gnskap for kommunene. Alle tall for 1980: Flora Førde Naustdal Gloppen.-,.-, I I. '-:"~I-I'-:' Ti lbud ar b kr af t :::461 o o oo 105[1.L =!,L. I.:-.-,.-:. -.Arbeid!:.l ø!: hd. C~...J lo f~ ":'.i.. ::;:lsselsatt.e b c.-- "':' "":":1 I- '-''''l~ I. sat.t. i }; Cl1lHilli ne fl...'100'.1 ~\ ';''':,,..'~\ 1[ ~. ;.:- 4 rr rv - Ut.pendl ing ,'-, L...J. ~I.J. ill...:'1":'.-:..-:.,-, + lnnpendl 1.~..:-,-, "':'Ii ri fl c: L :l c:,-le"'... '\." 10:::.~. t=.-;. ~= Ettersp. arb.kraft ::::.~, L (L I.-. f Kilde: Folke- og boligtellinga 198[1, 88B Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen no ( ) er meir enn 8 gonger så høg (703 personar) som i I Flora var tal registrerte arbeidslause pr personar. For dei andre tala i tabellen manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.

15 Kommunale ressursar. Tibell 1.6 kommunereqnsk~per 1981 Flora. Førde Naustdal Gloppen Fylket Fcrl k etal 1 :31. j Z.. 1S'81 Sil LI:" : t~ ;!O tiz':/4 1[It, 1.-,l:" \..1".1 C"...{ (r:r. pr. i nnbygger ) ': ~ r.. atter og alm. Oi',lQifL -IJr. -: 4 - r=,-, ~1/ C'.L......:'...[., : ;:: 40;::0 C"'-'I::" '7-' L '7-' '3k a. t t l? U t.j amn....[...:, '-'_IJo ~\] e- r f. ti (;,04 7c::3 ("",,,":",-,, li fl d pr ',I i sn 1""":' J.,;..' lo-. ~ C'.L.C' 14f.l.J :. 11':'1 rr r: l..-, Dr i ftsi fint.* \..'-r... :::41 t. f:c::l4 f:'=/ 6 ~3 l./ J :i '.:'...:. Dr i fts.ld.g. t~551 -'!le-c: ~~Z ::~C! rt rr ":. :, ~{1 **...,,.', :.J.' Ut.g. fj'y'byqg/ nyp ard epg** 1 0,:,1:".-:.-,...,.-:. I,'.\ :=~.1 Z ~ / tl 710 1f:<31 '-I l I.,-, Låneg..iel d 7 CII':I.: r fir='( 11,_l.' I-, ~ t:" 7.i.....''7 505t1 F:ent.er/Oi\Jdr. i ~.~ ti~} S k d t t. 2 r Cl g s i:. ~ t.t eli t..j ~~ ti l s k u d d LI fl der ',1 i ':' n.-,.-, c:,,:'\.'.j. " kilde: St~tisti5k sentroilbyrå * I - I- l c j. - J...,.,- - ') -,- "ø,. ; :. -,... - I. r- Jl,; _. i, Q l- l!::"! II \ t', T,.J. li \:i!::';! i:' f, =.,; I.J., ** Ekskl. kommunens forretningsdrift 4D 60 kommudfns forrptningsdrift Nøkkeltall fof primærnæringene. SamlEtall for regionen. Tabell 1.6 syner at Flora og Gloppen i 1981 låg under fylkesmedelen når det galdt skatteutjamningsmidlar. OverfØringane til undervisningssektoren er omlag på nivå med fylkestala for Flora og over fylkesmedelen for Gloppen. Nyare tal (1982) syner at dei samla nettoinntektene for Flora (pr. pers.) var omlag 90% av fylkesmedelen, og for Gloppen omlag 80% av fylkesmedelen.

16 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstemperatur. på flere av vatna brukes isen til transport av ved og tømmer fra vegløse områder i de vintre hvor isforholdene er gode. Ellers er det en del friluftsferdsel så som isfiske og skigåing Naturvern - Friluftsliv. NATURVERN. (Kartvedlegg nr. 2). Eigenarten til området. Det som i fyrste rekkje er særmerkt for landskapet i vassdraget, er dei mange, store og lågtliggande vatna i det åpne hovuddalføret. Godt avrunda og til dels vegetasjonsfrie fjelltoppar er også ein viktig del av eigenarten til området. Dei berggrunnsgeologiske tilhøva er komplekse med både devonske bergartar og bergartar av høgare alder, medan dei kvartærgeologiske tilhøva er mindre varierte enn kva som er vanleg i regionen. Berggrunnsgeologien har hatt mykje å seie for utforming av landskape~. for regionen. Totalt sett er dei geologiske tilhøva lite representative I hovudtrekk har flora og vegetasjon ei samansetning som er karakteristisk for regionen. Men ein variert berggrunn gjer at det er innslag av artar og vegetasjonstypar som ikkje er vanlege. Vassdraget inneheld av den grunn ein del spesielle karakteristika. Heile vassdraget har ein markert kyst- påverknad, så nokon avst-vest-gradient er ikkje registrert. Vassdraget viser eit relativt stort mangfald når det gjeld utval av naturtypar. Det meste av området er sterkt kulturpåverka med ein god del granplantingar. Det vert bygd to småkraftverk i vassdraget. Det biologiske mangfaldet er større enn kva som er vanleg i regionen, og variasjonen i ulike landskapselement er relativt stor og særprega for området.

17 2-2 Verneverdige område og førekomstar. Ingen område er verna i nedbørsfeltet i dag. EikvolltjØnnmyra representerar eit stort botanisk verd og er klassifisert som særleg verneverdig i nasjonalsamanheng. Nordsida av Endestadnipa er "typelokalitet" og einaste kjende veksestad i Noreg for levermosen &!astrophyllum joergensenii, og området er såleis av svært stort botanisk verd. Eikeskogs-bestandet, bl.a. ved Hjorteset og ved Brandatjønna, og lauvskogslia langs sørvestsida av Vassetvatnet har også verd i botanisk samanheng. Området kring elva sør for Endestadvatnet er registrert med eit visst verneverd på grunn av landskapsutforming og dyreliv. Ved Lyk~jebø-, Vasset- og Svardalsvatn er det også overvintringsområde for songsvaner. Moreneryggane ved Svardal og ved vestenden av Lykkjebøvatnet har eit visst verd, fordi dei er nokre av dei få randmorenene i området som viser kvar isranda låg i ulike fasar under isavsmeltingsperioden på slutten av siste istid. Referanseverd. Vassdraget har relativt stort mangfald og naturtilhøva er varierte med ei rekkje karakteristiske trekk for ytre delar av regionen. Oselva er mellom anna påverka av to småkraftverk (under bygging)- og har middels referanseverd i biologisk samanheng. I geofagleg samanheng vert referanseverdet vurdert lågt. Vurdering av vassdraget. Vassdraget ligg i "Vestlandets lauv- og furuskogsregion" og mesteparten av nedbørsfeltet ligg i ytre fjordstrok i Sunnfjord. Det er svært få vassdrag med tilsvarande storleik og lokalisering i regionen. på bakgrunn av at Oselva har relativt stort mangfald og middels verd som referansevassdrag vert naturverninteressene totalt sett vurdert som middels store i vassdraget.

18 2-3 FRILUFTSLIV (kartvedlegg nr. 3). Vilkår for friluftsliv. Relieffet i Oselva er svakare enn det som er vanleg i områda omkring. Fjelltoppane er avrunda utan tindetopografi. Karakteristisk og særmerkt for dette vassdraget er dei mange store vatna med korte elvestrekni~gar imellom. Dalen er sk?gkledd med innslag av myr og kulturlandskap. Riksveg 5 og 615 går gjennom nedbørsfeltet. Fleire kraftlinjer går i hovuddalføret. Delar av lågarelig~ande strok i vassdraget er kulturlandskap med busetnad og landbruksareal. Kring nedbørsfeltet finst fleire andre vassdrag som i relativt liten grad er påverka av tekniske inngrep. (Naustdal-, Gjengedalsvassdraga, Hopselva, SolheimsvassdragetJ. Området er godt eigna for aktivitetar som fiske, båtbruk (padling, roing og seiling) og bading. Dei topografiske tilhøva gjer at det nokre stader er vanskeleg å ta seg fram til fots, men det er likevel rikeleg med turruter i vassdraget. SjØlv om delar av nedbørsfeltet er noko bratt og ulendt, er vassdraget bra eigna til vinterutfart og skigåing. AnkerlØkken Verft har fire hytter i området LykkjebØvatnet Krokstadvatnet. Ved Storebru ligg ein campingplass med 14 utleigehytter og plass for telt/campingvogner. Nesholmen Leirstad (NKUF) er ein leiskule som ligg ved Storefjorden. Rv. 615 er ei typisk rute for bilturisme. Det er ein god del hytter i området. Ein del hytteområde, turutgangspunkt, fiske- og badeplassar er registrert. Det er planar om å utvide eksisterande tilbod i området. Både Storebru Camping og Nesholmen Leirstad planlegg å auke kapasiteten. Det er ikkje general- eller reguleringsplanar for. området.

19 2-4 Bruk og brukarar. Bruken av området til friluftsføremål er sterkt knytta til elvar og vatn. Dei dominerande friluftsaktivitetane er fiske, bruk av båt og hyttebruk. Det er ein del fottur-aktivitet om sommaren. Brukarane er i fyrste rekkje fastbuande og dei med hytte i området, men og turistar på gjennomreise nyttar nedbørsfeltet til friluftsliv..elevane ved Nesholmen Leirskule driv med padling/seiling på Storefjorden, fiske, turgåin~ og overnatting i telt, rideturar og skiturar i området Eimhjellen - Rombergvatn. Idrettslag nyttar området til turorientering og orientering. Det er ein del skituraktivitet om vinteren, men helst av fastbuande og hytteeigarar. Når tilhøva ligg til rette for det vert vatna nytta til skøytegåing. Vurdering. I samband med arbeidet med handlingsprogrammet for friluftslivet er områda kring Eimhjellefjellet og RØyrvikstøIsvatnet klassifisert som viktige friluftsomrade. Det er ikkje alternative område for dei viktigaste friluftsaktivitetane som er ulike aktivitetar i tilknytning til vassdragetj av brukarar som held til lokalt. Oselva hareit særprega landskap i regional samanheng~ Det er ein del kulturlandskap i vassdraget, men mesteparten av området er utan tekniske inngrep. Nedbørsfeltet er lett tilgjengeleg. Det er særleg gode vilkår ~or -vannbaserte friluftsaktivitetar, og bra vilkår for å drive med eit variert spekter av aktivitetar. Den aktuelle bruken av området må seiast å vere stor. Såleis vurderer ein Oselva som eit mykje viktig friluftsområde.

20 Vilt og fisk. VILT (kartvedlegg nr. 4). Det finnes en god stamme av hjort i nedbørfeltet sommerstid. Mye av hjorten trekker trolig ut av området om vinteren, Qen en del overvintrer langs vassdraget fra Emhjella til sjøen. Villreinstammen i Naustdal/Gjengedal har Emhjellevatnet som vestgrense, ~en denne stammen er nå svært liten. Jerv finnes fast i fjellområdene særlig på-østsiden av vassdraget. Det er ellers en fast bestand av oter l området, og bjørn må regnes som sporadisk streifdyr. -.. Av skogshønsene er bestanden av både fjellrype, lirype og orrfugl relativ~ god.' Storfugl-bestanden er derimot meget spredt. Det er bra bestander. av rovfugl og ugler i området. Vassdraget utpreger seg spesielt som viktig overvintringsområde for sangsvaner, men her er også bra trekk og hekkelokaliteter for våtmarksfugl. Ellers synes vassdrag~t å ha en god h~kkebestand av lom. En hekkelokalitet for s~ålom og tre hekkelokaliteter for storlon er kjent, og vårobservasjoner kan ty~~ på enda flere hekkende par i området. Ka.r,adaq-ås er satt ut i vassdraget og flere par hekker her nå. Sourvefuglfaunaen i området er dårlig undersøkt, men synes å være normal for regionen. ~eprese~ta~ivitet. Alle tradisjonelt jaktede viltarter for regionen.c.. 1;0::7' ~lnnes l omrage~. : tillegg finnes her relativt gode bestander~v våtmarksfugl, og her er faste bestander av oter og variasjon i jerv. Vassdraget viser stor biotoptyper fra høyfjell til-lavland, og det er langt med moderat høydegradient. Forskjellige skogtyper er spesielt godt representert. Referanseverdi. Bortsett fra veien langs vassdraget og to småkraftverk under utbygging, er området lite berørt av tekniske inngrep. En systematisk studie av våtmarksfuglefaunaen ble gjort i Ellers er det ikke gjort systematiske studier av dyrelivet i området.

21 2-6 Produksjonsverdi. 2 Jaktfeltenes minsteareal for hjort er l km og ca. 60 % av den tildelte- kvoten felles. Av være relativt god. småvilt synes produksjonen av ryper å Bruksverdi. Det berørte området er i privat eie. Hjortejakten drives av grunneierne. Det er ikke salg av jaktkort for småviltjakt, men det jaktes likevel en del ryper både av grunneiere og andre. Samlet vurdering. Vassdraget er høgt prioritert når det gjelder representativitet, referanse- og produksjonsverdi, og området har middels bruksverdi. Ut fra dette har Oselva relativt stor verdi for viltinteressene. FISK (kartvedlegg nr. 5). Området generelt. Alle dei omtala vatna i vassdraget, bortsett frå Fullskjeggevatnet og kan hende Blåmannsvatnet har overbestand av røyr med sein vekst og dårleg kondisjon. Innlandsaure finst og i heile vassdraget, med dårleg vekst og kondisjon i vatna vest ror Store~jorden. Vekst og kondisjon er god i Storefjorden og RøyrvikstØyisvatnet, i dei andre vatna bra. I alle vatna finn ein stor aure på fleire kilo, som har gått over til å ete fisk (røyr og stingsild). Mest tallrik er denne auren i Storefjorden og Røyrvikstøyisvatnet. Stor røyr finst og, men sjeldnare. Vassdraget er lakseførande til Sagefossen (mellom Storefjorden og Krokstadvatnet), men det er svært lite laks som passerer trappa i Gygrefossen. Al finst opp til Sagefossen, stingsild i alle vat~a bortsett frå Rombergvatnet. GytetilhØva er mindre gode for auren i Fullskjeggvatnet og Storevatnet, gode i dei andre vatna.

22 2-7 Representativitet. Alle fiskeartane som høyrer heime i regionen er tilstades og formeirer seg naturleg i området. Fiskeartane aure og røyr er represe~tert, og likeeins elvegytande røyr. Storefjorden har delt røyrbestanda. regionen. Vasskvalitet og høgdegradient er typisk for Representativitetsverdien er størst når ein ser området i samanheng med 351 Solheimselva og 366 Hopselva. Referanseverdi. Osen - vassdraget utgjer eit større naturleg avgrensa samanhengande område. Vassdraget er lite kulturpåvirka, men lett tilgjengeleg.: Artsrikdomen og den fiske-etande røyra og auren gjer Økosystema uvanleg fullstendige. Storefjorden (Eimpjellevatnet) har ein særleg talrik og verdfull bestand av slik stor aure. Referanseverdien er størst for røyra som finst i ulike Økotypar og i ulike konkuransetilhøve med andre arter. Ein finn elvegytande røyr, ein delt røyrbestand, og kan hende fjordvandrande røyr innan same området. Ei såpass lang rekkje med større røyrvatn, - frå havnivå til langt over den marine grensa, er det få av på Vestlandet. Produksjonsv~rdi. Vatna er idag middels produktive, men har ein høg potensiell produksjonsverdi. Dei er artsrike og har gode forplantningstilhøve. Den fiskeetande auren er ein særleg verdfull ressurs. Avkastninga ligg no mellom 2 og 4kg/ha,men kan aukast mykje dersom det vert fiska meir etter røyr. Oselva er middels produktiv som lakseelv. Laksetropp i Svardalsfossen og ei vellukka utbetring' av laksetrappa ved Gygrefossen, vil auke produksjonen. I dag ligg avkastninga rundt 500 kg. i året.

23 2-8 Bruksverdi. Det vert fiska med garn etter aure og røyr i heile vassdraget unnateke nedre Oselva. Fisket er mest til privat bruk, men det fi~ka for sal i Endestadvatnet og Krokstadvatnet. loselva er laksefisket-bortleigd heile sesongen. - Det vert selt fiskekort for alle låglandsvatna nord for Gygrefossen, men det viktigaste sportsfiskeområdet er elva mellom Endestadvatnet og Blåmannsvatnet (der gjennomfartsvegen passerer) og der vert det seit rundt 200 kort årleg. ~orefjorden og området ikring er 6g mykje brukt og ein sel rundt 100 kort i året. Det vert kvart år sett ut laks og sjøaure i vassdraget, og det er bygd laksetrapp ved Gygrefossen, som ein no arbeider med å forbetre. Det vert gjort freistnad på uttynningsfiske etter røyr i nokre av vatna. Samla verdivurdering. Representativitetsverdien og referanseverdien er vurdert å vere høg. Produksjonsverdien og bruksverdien er over middels. Derfor har vassdraget totalt sett stor verdi for fiskein.t.era'?3ene. 2.3 Vassforsyning/vern mot ureining. VASSFORSYNING (kartvedlegg nr. 6). Bruksverdi. All busetnaden i området, omlag 580 personar, tek forsyningsvatn frå vassdraget sitt nedslagsfelt. Hovudvassdraget er kunn nytta som vasskjelde for ein del av ~usetnaden ved Eimhjellevatnet, for 4 gardsbruk ved Svarda~ og eit gardsbruk, samt lakseklekkeri ved Osen. Det er ingen større private eller kommunale vassverk i vassdraget. Vasskvaliteten i hovudvassdraget er jamt tilfredsstillande. Forutan Eimhjellevatnet er vassforsyninga ellest alt vesentleg basert på inntak av sideelvar og bekkar, samt eindel infiltrerte grunnvassbrønnar. Ein del av desse kjeldene har i periodar.dårleg kapasitet og kvalitet. Omlag 200 da dyrka mark vert vatna med vatn frå hovudvassdraget.

24 2-9 Alternative kjelder. Det er få gode alternative overflatevasskjelde4-forutan storefjorden (Eirnhjellevatnet); for busetnaden langs nordvestsicla av vatnet. Ved Svardal og :ved Osen er det sand- og grusavsetningar i tilknytning til elva. Berggrunnen her er oppbygd vesentleg av konglomerat, som normalt er ein god vassgjevar ved boring. Det er ikkje gjort noko særskild kartlegging av grunnvassressursane. VERN MOT DREINING. Bruksverdi. Vassdraget er einaste moglege resipient for avlaup frå spreidd busetnad og avrenning frå jordbruket. Totalt drenerer knapt 600 personar og 114 gardsbruk, med tilsaman da dyrka mark til vassdraget. Teoretisk utrekna ureiningstilførsel viser at fosfor og nitrogentilførselen frå busetnad og landbruk litgjer under ~~lvpdrten av tilførdsla frå skog og i~pedimenter. Vassdraget er såleis i størst grad påverka av naturlege næringsalttilførsler og i mindre utstrekning påverka av menneskelege aktivitetar. Alternative resj:j?ientar. Det finst ingen alternative resipientar til vassdraget. 2.4 Kulturminnevern (kartvedlegg nr. 8) Området generelt. Ved Eimhjellvatnet er det registrert en steinalderlokalitet og ved Skilbreidvatnet er Qet funnet avslag av kvartsitt som kan s t arnme f r a et bruddsted utnyttet i steinalderen. Dette er et sjeldent kulturminne i regional sammenheng, og kan gi viktig informasjon om råstoffbruk. Kildemateriale fra steinalderen er sjeldent i de kystnære innlandsområder på 7estlandet. Disse funnene er interessante sett l forhold til de funnrike kyststrøk, f.eks. omkring Florp med tallrike boplasser, helleristninger og diabasbrudd til Økseproduksjon.

25 2-10 Ved Eimhjellvatnet er det dessuten registrert en gravhaug og en bautastein fra jernalderens g~rdsbosetning. Ved Skilbreidva~net ligger to mulige tufter med kullag, som kan V2re s~or etter utmarksutnytting i jernalder/middelalder. Registrerte kulturminner fra nyere tid ~ området kan grupperes i tre kategorier: stølsanlegg, naust og vanndrevne anlegg. Ved Skilbreidvatnet,RøyrvikstØylsvatnet og Rombergvatnet er det registrert i alt 5 stølsanlegg og tre naustanlegg eller tufter etter naust. Her er registrert et stort antall sel, fjøs og løer. Det typiske selet har to rom, et laftet og et i bindingsverk. De fleste husene er i god stand. Det er videre registrert flere tufter, en inngjerdet slåttemark med rydningsrøyser og en tjæremilebånn. SommerstØlen straumsbotnen (llbotnen ll ) kjennes sikkert å ha vært i bruk fra 1500-tallet. Ved Eimhjellevatnet er.det registrert en utslått med løe og et større naustmiljø. Det er ellers mange naust langs hele vassdraget. FØr vegen kom var vatnet den viktigste ferdselsåren, og dessuten har fisket vært viktig. I vassdraget er det registrert to grindbygd~~agbruk som fremdeles er i god stand og i bruk: Ved garden Mjelheim ved Rongkleivelva (fra Rombergvatnet) og nedenfor Storebru. 70 rester av saganlegg er også registrert. Det er videre registrert flere kvernhusanlegg eller rester av slike. Kvernhusene er laftet. En gammel ferdselsveg til Eikefj ord har fulgt- va s s d.r aget. Vurdering. Alle de registrert:;e kulturminnene er typiske for området og ligger i et karakteristisk kulturlandskap som er lite påvirket av moderne inngrep. ~ulturlandskapet ved Eimhjellen er spesielt interessant:;, med minner fra forhistorisk og historisk tid. Steinalderfunnene er sjeldne og har stor kunnska~sverdi l regional saw~enheng.

26 2-11 Kulturminnene er meget n2rt knyttet til vann, til dels med n2r funksjonell tilknytning, som sager, kverner og naust. Kulturminnene fra nyere tid er jevnt over i god stand, flere er i bruk i opprinnelig funksjon, og har derfor stor kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi Jordbruk og skogbruk. Næringsmessig oversyn. TABELL: Data for vassdraget, samanlikna med Gloppen og Flora kommunar Tal frå Landbruksteljinga Oselva Gloppen Flora Tal bruk Hovudinntekt av landbruk Sideinntekt " Il Anna hovudinntekt Jordbruksareal Dyrkbart areal Prod. barskog Il lauvskog Skogsavvirkning Storfe (mjølkekyr, ungdyr) Sau og lam HØns Gris Revetisper da m da Il " Il m da " m Jordbruk. Tabellen syner at gardsbruka er små. Tradisjonelt husdyrhald med mykje grasproduksjon er det vanlege. I nokre grende~ e~ det tilleggsproduksjon med høns, gris og pelsdyr. Utviklingsvilkår. Det er nokså mykje dyrkningsjord i området, men den ligg til dels nokså langt frå hovudbruka.

27 2-12 Skogbruk. Oversikt over skogen går fram av kart og tabell. glissen og driftstilhøva vanskelege, slik at avvirkninga er heller lita. Men bestanden er Utviklingsvilkå~. Det vert planta ein god del gran og~skogsvegar vert bygd i dei betre områda, slik at skogbruket er i framgang. 2.6 Reindrift. Ingen tamreininteresser. 2.7 Flaum- og erosjonssikring. Det er tidligere utført i alt 7 forbygningsarbeid av beskjedent omfang i vassdraget. Det er planer for ytterligere 3 arbeid, som mellom anna omfatter senking av RØyrvikvatnet og< Endestadvatnet. 2.8 Transport. Ingen transportinteresser.

28 VASSKRAFTPROSJEKT. 3.0 Utbyggingsplanar i Oselva. Oselva er eit typisk låglandsvassdrag med kvarandre. Elva har utlaup i HØydalsfjorden. Samla nedslagsfelt for heile vassdraget er 288 km 2. fleire store vatn etter Deler av vassdraget eignar seg til bygging av småkraftverk. To prosjekt, Sagefossen og Skogheim, er tekne ut av "Samla Plan", og er klar for utbygging. Ei overføring av Skilbreidvatnet i Hopselva til Oselva er lite aktuell og vert for dy4 og fell ut av "Samla Plan". Ein står då att med 3 prosjekt, dereit av prosjekta omfattar overføring av vatn frå Gjengedalsvassdraget til Eimhjellen i Oselva. Kva for konsekvensar dette vil få for Gjengedalsvassdraget må vurderast saman med planane for utbygging av dette vassdraget. Kor mange av desse prosjekta det kan vere aktuelt å bygge ut er vanskeleg å seie. Verknad~ne av ei utbygging på ei anna, er av den grunn berre i lita grad teke med i berekningane. Dette bør i tilfelle simulerast, noko ein må kome attende til ved ev. konsesjonssøknader. Fylgjande prosjekt vert handsama i denne rapporten. 1. RØYRVIK KRAFTVERK (RØyrvikvatn). Alt. OMMEDAL KRAFTVERK. 2. EIMHJELLEN KRAFTVERK (Rombergvatnet). Auka kraftproduksjon i nedanforliggjande, ev. utbyggbare kraftverk vert ikkje handsama i denne rapporten. Ei total vurdering av Gjengedalen vert gjort serskilt. 3. SUNNARVIK KRAFTVERK. Alt. GYGREFOSSEN KRAFTVERl~.

29 3-2 RøyrvikstØyIsvatnet kan byggjast ut to vegar, enten mot Røyrvik eller mot OWÆedal. Ved utbygging tilommedal vert vatnet ført ut av vassdraget. Begge alternativa nyttar RØyrvikstØyIsvatnet, K 552, som magasin. Nytta nedslagsfelt; 6,0 km 2. Ved Alt. I, med kraftstasjon ved Røyrvikvatnet, K. 192, vert brutto fallhøgde 355 m. Vatnet vert ført i ein 700 m lang tunnel, og ei m lang røyrgate fram til kraftstasjonen. Ved Alt. Il, med kraftstasjon ved Ommedalsvatnet, K. 25, vert brutto fallhøgde 527 m. Vatnet vert ført i tunnel og sjakt, og til slutt i ei kort røyrgate fram til kraftstasjonen i dagen. HOVUDDATA Alt. T. RØyrvik Kraftverk. Samla effekt 3 MW Kraftproduksjon (medel år) 14 GWh Fordeling vinter/soit~ar i % 64/36 Kostnad pr ,7 mill. kr. Utbyggingspris 2,91 kr./kwh HOVUDDATA Alt. Il. O~medal Kraftverk. Samla effekt Kraftproduksjon Fordeling vinter/sommar i % Kostnad pr Utbyggingspris 5,3 MW 21,0 GWh 71/29 44,3 mill. kr. 2,11 kr./kwh Det er føreteke vassrnålingar i Oselva, ved Blåmannsvatn, sidan Desse målingane kan i lita grad nyttast for RØyrvikstØyIsvatnet. Medelavlaup over året frå RøyrviksstøyIsvatnet er 0,56 m 3/s.

30 3-3 Regulert vatn -- Areal Magasinvolum N.V. H.R.V. L.R.V. km 2 mill. m3 RØyrvikstøylsv 1, ,0 Då vatnet er grunt?g nærast delt på midten er det vanskeleg å få til noko stort magasin ved senking av vatnet. Den austre delen av vatnet er noko djupare enn den vestre. For RØyrvik Kraftverk er det rekna med eit magasin på 8 mill. m 3, medan det for Ornrnedal Kraftverk vil verte mogleg å få 1 mill. m 3 meir magasin ved tunnelutslaget i den austre og djupare delen av vatnet. Inntak Areal Spesifikt Midlere avløp Felt 2 avløp kote km lis km 2 m 3/s mill. m 3/år RØyrvikstØylsvatn 546 6, O 92,5 0,56 17,5 - ~~l~~~ y~ ~ g~e Alt. I. Tunnel RØyrgate 700 m 1300 m 2 6 m. 2 0,38 m. D = 0,7 m. Alt. Il. Sjakt Tunnel RØyrgate 700 m 1000 m 300 m 2 3 m. 2 6 m. 2 0,5 m. D = 0,8 m. 2 I alt. Il må det vurderast utboring av sjakt 0,5 m. Her er rekna med råsprengt trykksjakt. vesentleg. Pensret sjakt vil auke kostnadane

31 3-4 Alt. l. RØyrvik Kraftstasion. Effektiv fallhøgde 342 m Energiekvivalent 0,81 Installasjon 3 M~<J Francisturbin med slukeevne 1 r O m 3 IS. I Brukstid 4700 timar. Tillaupsenergi 1 4, 2 GHh Produksjon medel år. Vinter 9,0 Gi'lh Sornmar 5,0 Il ~~~ ~~==J~~Q=~~Q Alt. Il. Omrnedal Kraftstasjon. Effektiv fallhøgde Energiekvivalent Installasjon Peltonturbin med slukeevne Brukstid Tillaupsenergi 520 m 1,23 5! 3:-HH 3 1/2 ro Is timar 21,S GHh Produksjon medel å~. Vinter 15,0 GWh Sornmar 6, O fl Alt. I: Veg fram til kraftstasjonen, til tunnelpåhogg og damstad ca. 5 km. Bygging av ca. 5 km anleggskraftlinje. Tippmasser i storleik 5000 m 3. Ingen

32 3-5 Alt. Il. Veg fram til kraftstasjonen Anleggskraftlinje ca 1 km. Tippmasser i storleik ca. 3 m 1 km. Alt arbeid ved Røyrvikstøyisvatnet i Alt. Il må baserast på helikoptertransport. 20 kv linje frå Storebru til Hyen går forbi begge dei prosjekterte stasjonane. Det er mogleg at linja må forsterkast, før den eine eller den andre stasjonen kan knytast til linjenettet Kostnader Alt. 1., RØYRVIK KRAFTVERK. Prisnivå pr Dam RØyrvikstØyisvatnet Kanal i vatnet Driftstunnel RØyrgate Kraftstasjon byggn. messig Kraftstasjon, fast utrustning Vegar, anleggskraft Uforutsett 10% Investeringsavgift Planlegging/adm. Erstatningar Finanseringsutgifter, 2 år a 7% p a. SUM Mill. kr. 0,7 0,2 4, O 9,5 1, 8 8, O 4, O 2,8 2,6 3,4 1, O -.2.L2 40,7 mill. kr. Utbyggingspris: Utbyggingskostnad mill. kr. = Produksjon mill kwh?l~l kr/kwh.

33 3-6 Alt. Il. O~.MEDAL KRAFTVERK. Pri s niv å p r Dam RøyrvikstØyisvatnet Kanal i vatnet Driftstunn~l og sjakt Røyrgate Kraftstasjon i dagen Kraftstasjon, fast utrustning Transpo~tanlegg, Uforutsett Investeringsavgift Planlegging/adm. Erstatningar Finasieringsutgifter SUM anleggskraft Mi ll. kr. 0, 7 0, 2 11 I 5 3,6 2,0 9,2 3,0 3,0 2,9 3,6 1,O 3, 6 44,3 mill. k r. Utbyggingspris: Utbyggingskostnad mill. kr. = Produksjon mill. k Wh 44,3 = 21, O Alt. I o g Il. Byggetid ca. 2 år. Alt. Il kan ta noka lenger tid enn alt. l. Be mann i ng ca. 30 mann. Noka areal vert i anleggstida nytta til r igg-, brakke-, og lagerplass.

34 3-7 Data for kraftverk Alt. I -l---_røyrvik Kraftverk i; 349 Oselva Alt. Il Omme dai I -- j I 1. TILL0pSDATA NedbØrfelt (km 2) Midlere tillaup (mill.m~ Tillaupsenergi (GWh) Magasin (mill.m 3 ) (%) 2. STASJONSDATA Midlere br. fallh. Energiekvi. (kwh/m 3 ) (m) Installasjon (MW) Maks. slukeevne (m 3/s) Brukstid (timar) 3. PRO[)U!ZSJON 6,0 17,5 14,2 8,0/ ,81 3, 1, ,0 17,5 21,5 9,0/ ,23 5,3 1, Vinterprod. Sornmarprod. Total prod. (GWh/år) (GWh/ år) (GWh/år) 9,0 5,0 14,0 15,0 6,0 21, 4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetida. Kostn. pr (mill kr.) utbyggingskostn. (kr /KWh)\ Kostnadsklasse Byggetid år l 40,7 2,91 IV 2 44,3 2, 11 III 2 5. NEDANFORL.. ~~ER::( Midlere energiekv. (kwh/m 3) Auka prod. (GWh/år).'

35 3-8 Rombergsvatnet ligg i Gjengedalsvassdraget. Ved ei u tbygging er vatnet tenkt nytta til magasin og ført over til Oselva. Kraftverket vil nytte fallet mellom Rombergvatnet K. 413 og Eimhjellevatnet K Nytta nedslagsfelt vert 16,1 km 2 og brutto fallhøgde 288 m. Vatnet vert ført gjennom tunnel og røyrgate fram til Ei~~jellen Kraftverk. HOVUDDATA. Eimhjellen r:ro.[tverk. Samla effekt 5 MW Kraftproduksjon (medel år) 20 GWh Fordeling vinter/sommar i % 50/50 Kostnad pr ,6 nill. kr. Utbyggingspris 2,43 kr./kwh Det er to vassmerke i Gjengedalsvassdraget; Vassmerke nr ved Storevatnet! oppsett i er 1,3 m Is. oppsett i Vassmerke nr ved Åvatnet. MedelvassfØringa over året, ut frå Rombergsvatnet, Rombergvatnet er tenkt nytta som magasin ved ei utbygging. Då vatnet er grundt og nærast delt på midten er det vanskeleg å få til noko stort magasin. fregulert vatn Areal km 2 N.V. H.R.V. L.R.V. Magasinvolum mill. m3 Rombergvatnet I 1, , O Det vert O - lite vatn i elva frå Rombergvatnet og ned til samløpet med Gjengedalselva etter ei utbygging. Inntak Areal Spesifikt Hidlere avløp Felt 2 avløp kote km 3 lis km 2 ro /s mill. m 3/år Rombergvatn , 1 82, o 1,32 41 I 2 Oselva vil få tilført omlag 40 mill. 3 m vatn pr. år.

36 3-9 ~~~~2~ y~~~~~g~e Tunnel 600 m RØyrgate 1500 m plastrøyr. D = 0,8 m. It " 1000 m jernrøyr. D = 0,7 m. Effektiv fallhøgde Energiekvivalent Installasjon Francisturbin, slukeevne Brukstid Tillaupsenergi 266 m 0,63 5,0 MW 3 2,2 m Is timar 26,0 GWh Produksjon medel år Vinter 10,0 GWh Sommar 1O, O " I~~gl~===~Q~Q=~~g Veg fram til tunnelpåhogg 3 km. Anleggskraftlinje ca. 3 km. Tippmassar ved ~unnelpåhogg ca m. Ingen 20 kv linja fram til Eimhjellen må forsterkast, slik at krafta frå stasjonen kan førast ut på same linja.

37 3-10 Prisnivå pr Driftstunnel RØyrgate Kraftstasjon, byggn. messig Kraftstasjon, fast utrusting Vegar, anleggskraft Uforutsett Investeringsavgift Planlegging/adm. Erstatningar Finansieringskostnad SUM Hill. kr. 3, , O 9,5 2, 1 3,3 3,3 4, O 1, 5 3,2 48,6 mill. kr. '. Utbyggingskostnad mill. kr. 48, k IkT-1 Utbygglngsprls: = =~====~b=~g Produksjon mill. kwh 20,0 ~~~~~~ ~~! gg E E~29~' Byggetid ca. 2 år. Bemanning mann. Ein del areal vert i lagerplass. anleggstida nytta til rigg-, brakke- og

38 3-11 Data for kraftverk Kraftverk i; 349 OSELVA Eimhjellen 1. TILL0pSDATA NedbØrfelt (krn 2) Midlere tillaup (mill. m 3 ) Tillaupsenergi (GWh) Magasin (mill.m 3 ) (%) 1 6, 1 41, 2 26,0 6,0/15 2. STASJONSDATA Midlere bro fallh. (m) Energiekvi. (kwh/m 3 ) Installasjon (MW) Maks. slukeevne (m 3/s) Brukstid (timar) 288 0,63 5,0 2, PRODUIZSJON I II Vinterprod. Sommarprod. Total prod. (GI'lh/år) (GWh/år) (Glvh/år) 4. UTBYGGINGSKOSTNAD utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetida. Kostn. pr (mill kr.) Utbyggingskostn. Kostnadsklasse Byggetid år \! I (kr /KWh)1 10, O 10, 20,0 48,6 2, I 5. NEDANFORL. VERK Ikkje bereg,a Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Auka prod. (GWh/år) "

39 3-12 Blåmannsvatn, K. 43, kan byggjast ut to vegar; enten til fjorden mot Sunnarvik, eller i eige vassdrag ned til Vassetevatnet, K. 23. Nedslagsfelt ved Blåmannsvatnet er 225 km 2. HOVUDDATA. Alt. I. Sunnarvik Kraftverk. Samla effekt Kraftproduksjon medrekna vasslepping Fordeling vinter/soit~ar i % Kostnad pr Utbyggingspris 12,0 MW 42,0 GWh 74/26 85,0 mill. kr. 2, O2 kr. /klaih. HOVUDDATA. Alt. Il. Gygrefossen Kraftverk. Samla effekt 4, O M\-Y Kraftproduksjon medrekna vasslepping 19;4 GWh Fordeling vinter/somrr,ar i % 69/31 Kostnad pr ,0 mill. kr. Utbyggingspris 1,80 kr./kwh Detfinst gode hydrologiske data for Oselva. Ein vassmålar har vore i drift ved Blåmannsvatnet sidan Medelvassføringa over året er 18,02 m 3/s ut frå Blåmannsvatnet. Dersom ein reknar 7 månader vinter og 5 månader SOIDÆar vert fordelinga for avrenninga 58% om vinteren og 42 % om SOIDÆaren. Blåmannsvatnet eignarseg godt til å regulere, då det har eit heller trangt utlaup, men magasinet vert lite avdi vatnet er lite. Her er tenkt 3 m oppdemltling og 1 m senking, noko som vil gje :::ll..l. rn3 rnaqas i.n. 0"Cor c' l" e i.x e n o pa regu J'.er i nqa, ved' el ev. u t - 1 '"0' bygging, må vurderast nærare. OverlØpet over demninga må utvidast, slik at ein ikkje får oppstuving av vatn i flaumperioder. Det må byggjast laksetrapp i samband med oppdemminga og det bør settast ei klappluke i dammen. Ein må rekne med å sleppe ei viss minstevassføring i Gygrefossen.

40 o> VASSF0RINGSKURYE FOR OSELVA Vassrnerke nr. 878, Blårnannsvatn 3 ro /s Månadsrnedel _ _ _._- 0_' ~~ --- > _. ---T _,-_ IP -o - -- _.- -._ r-.. ~ -._ \ 18 /61\ /Li- /2 I ~ IlJ ID - 8 I I 6 4 I l i 2 -- II i ree 0 F M A M J O N D I '-" I I 3 MEDELVASSF0RING OVER ARET: 18,02 rn /s Vinteravrenning: 58%. Sornmaravrenning: 42%.

41 3-14 {----';idlere avl ep 11!Inntak Areal km 2 II SP:~i~~kt Felt t kote ---g-o---r lis km2 m 3/s mill. m 3/år!Blåmannsvatn " iLr-, , J 8==t Magasinering av vatn høgare opp i vassdraget og køyring av Skogheim og Sagefossen Kraftverk vil ha innverknad på kraftverka enten i Sunnarvik eller Gygrefossen, og vil vere med å auke produksjonen av vinterkraft. Alt. Sunnarvik Kraftverk. Tunnel RØyrgate 2700 m 300 m 23 m m D = 3,0 rn. Alt. Il. J Gyqrefossen Kraftverk. Tunnel 300 ro 23 2 m. RØyrgate 100 ro 7 2 m. D = 3,0 m. Alt. l., Sunnarvik Kraftstasjon. Effektiv fallhøgde 40 m Energiekvivalent 0,095 Installasjon 12 MW Francisturbin med slukeevne 35 mj/sek. Tillaupsenergi 54,3 G1i'lh. Produksjon medel år. Vinter J 4 l O G1ilJh Sommar 17, O " Redusert produksjon p.g.a. vasslepping, sjå pkt

42 3-15 Alt. 11, Gygrefossen Kraftstasjon. Effektiv fallhøgde Energiekvivalent Installasjon Røyrturbin med slukeevne Tillaupseneri 16 m 0,038 4,0.NW 3 32 m Is. 21,7 GWh Produksjon medel år. Vinter 13,4 GWh Sornrnar 6, 6 11 Totalt 2QLQ_ ~b =========~===== Redusert produksjon p.g.a- vasslepping, sjå pkt Alt. I. Sunnarvik. Veg til tunnelpåhogg og fram til damstad totalt ca. 2 km. Anleggskraftlinje ca. 1 km. 3 Tippmasser i storleik m. Alt. Il. Gygrefossen. Veg til kraftstasjon og damstad ca. 1 Anleggskraftlinje ca. 1 km. 3 Tippmasse i storleik 8000 m. km KomDenserande tiltak. ~ ~--~ Dei store mengdene med tippmasser som ein får ved Sunnarvik, dersom ein byggjer ut etter alt. l., må det finnast plass for. Massene kan truleg nyttast på litt sikt, men må i mellomtida lagrast i depot.

43 3-16 Det må i begge alternativ reknast med noko vasslepping frå Blåmannsvatn. Slepping av 1 m 3 vatn pr. sekund i eit å~ vil gje ein reduksjon i kraftproduksjonen for alt. I på 3,0 GWh og for alt. Il på 1 J2 GWh. ut frå resipienttilhøva er ein komne fram til ei vasslepping frå Blåmannsvatnet på 4 m 3/s i somnarhalvåret og 2 m 3/s i vinterhalvåret ved ei utbygging mot Sunnarvik. Ved ei utbygging av Gygrefossen har ein ut frå fiske og omsynet til laksetrappa, kome fram til ei vasslepping på 1 m 3/s i sommarhalvåret. Ovanforståande vasslepping vil gje endringar i som følgjer. kraftproduksjonen Sunnarvik Kraftverk. Vinterkraft 34,0-3,0 31,0 GWh Somnarkraft 17,0-6,0 = 11,0 " ~2~g1~===================1~~Q=~~~ ygrefossen Kraftverk. Vinterkraft 13,4-0,0 = 13,4 GWh Somnarkraft 6,6-0,6 = 6,0 " Kraftverka må koplast til 60 kv linja som går frå Grov til Stakaldefossen. Frå Sunnarvik Kraftverk må det då byggast ca. 3 km linje til Eikefjord. Frp Gygrefossen Kraftverk må det byggast ca. 2 km linje til Storebru.