Årsrapport Fagopplæringskontoret

Transkript

1 Årsrapport 2011 Fagopplæringskontoret

2 FAGOPPLÆRING Yrkesopplæringa er ein svært viktig del av vidaregåande opplæring. Fagopplæringskontoret er bindeleddet mellom næringsliv og skole, og skal saman med Yrkesopplæringsnemnda og politiske utval sørgje for at det er balanse i forholdet mellom kva bedriftene etterspør av fagarbeidarar og talet på elevar som går ut av skulen. Fagopplæringskontoret skal sikre samfunnet sin trong for fagarbeidarar. Dette gjer ein i spenningsfeltet mellom å sikre at så mange som mogeleg av ungdomane får tilbod om å avslutte opplæringa si i ei lærebedrift, og å bevare og utvikle den kvaliteten ein forventar av ein fagarbeidar i dag og i framtida. Arbeidet skolane gjer med dei elevane som skal avslutte yrkesopplæringa i ei lærebedrift er avgjerande for i kor stor grad Fagopplæringskontoret lukkast med dette. Krava til dokumentasjon og å utvikle gode læringsmiljø i yrkesopplæringa gjeld både i lærebedrifter og i skoleverket. Fagopplæringa i Hordaland har i dag om lag 2000 godkjende lærebedrifter og 43 opplæringskontor, som til saman har i overkant av 4000 lærlingar. Over 60 % av lærekontraktane er gjennom opplæringskontor. Fagopplæringskontoret arrangerer kurs både for instruktørar og for nye bedrifter; i tillegg gjennomfører me bedriftsbesøk. Alt dette bidrar til å sikre og utvikle kvaliteten i opplæringa. Fagopplæringa er avhengig av å ha gode og velfungerande opplæringskontor, som tek på alvor dei krava som ligg kring dokumentasjon og læringsmiljø, og som bidrar til å møte ungdomane sine forventningar når det gjeld å avslutte yrkesopplæringa si i ei bedrift. Fagopplæringskontoret har eit godt samarbeid med opplæringskontora, og arrangerer mellom anna ein årleg opplæringskontorkonferanse. Opplæringskontora vert også brukte når nye prosjekt skal etablerast. Om lag 50 % av elevane i vidaregåande opplæring i Hordaland velgjer ei yrkesretta utdanning. Alle desse fullfører ikkje opplæringa si i bedrift, nokon velgjer påbygging til studiekompetanse, nokon begynner å arbeide, og nokon greier ikkje dei krava som er sette. I Hordaland fylkeskommune si satsing mot fråfall medverkar Fagopplæringskontoret med to prosjekt som skal redusere fråfallet. Det eine er Fleksibel opplæring, som starta i Det andre er prosjekt Grunnkompetanse som starta i 2010, som er ei auka satsing på bruk av lærekandidatordninga. Begge desse tiltaka skal bidra til at fleire gjennomfører vidaregåande opplæring. Fagopplæringskontoret har ei viktig oppgåve i å sikre ei god avslutning på eit fireårig opplæringsløp. Fagopplæringskontoret arrangerer om lag 2700 fag- og sveineprøver kvart år. Til å gjennomføre dette er det oppnemnt om lag 750 personar fordelt på prøvenemnder i 120 fag. For å sikre god kvalitet arrangerer Fagopplæringskontoret kurs i vurderingsfagleg kompetanse, gjennomføring og kvalitetssikring av fag-/sveineprøva for alle medlemmer i prøvenemndene. Fagopplæringskontoret har mellom anna ansvaret for: Formidling av lærlingar og lærekandidatar Fastsetjing og utbetaling av tilskott til lærebedrifter og opplæringskontor Godkjenning, opplæring og oppfølging av lærebedrifter og opplæringskontor Opplæringstilbod til faglege leiarar og instruktørar Godkjenning, endring og heving av lære- og opplæringskontraktar Godkjenning av praksis og teori for praksiskandidatar Oppnemning og opplæring av medlemmer til prøvenemnder Handsaming av oppmeldingar og gjennomføring av fag-/sveineprøvar og kompetanseprøvar

3 Informasjonsspreiing om fag- og yrkesutdanninga Kvalitetssikring av fag- og yrkesutdanninga Utskriving av fag-/sveinebrev og kompetansebevis Førebuing av saker for yrkesopplæringsnemnda og politiske utval Bilde frå utdeling av fag- og sveinebrev i Håkonshallen 2011

4 1. FORMIDLING AV KONTRAKTAR OG GODKJENNING AV BEDRIFTER OG OPPLÆRINGSKONTOR * Formidling av lærlingar og godkjenning av lærekontraktar 2011 I 2011 behandla Fagopplæringskontoret søknader frå 2199 søkjarar til læreplass av desse var søkjarar med rett av søkjarane blei formidla av Fagopplæringskontoret til lærekontrakt. * Oversikt over lærekontraktar i tidsrommet STATISTIKK Formidla Nye kontraktar * Kjønnsfordeling Lærekontraktar I 2011 vart det til saman godkjent 2034 nye lærekontraktar, som er ein auke på ca. 1,2 % frå I 2011 var fordelinga 30,5 % kvinner og 69,5 % menn. I 2010 var fordelinga 32 % kvinner og 68 % menn. * Heva lærekontaktar 2011 I 2011 vart 264 lærekontraktar heva. Dette er ein liten auke frå 2010 då talet var 255. I dei fleste høve vert hevinga gjort ved semje mellom partane. Når lærebedrift og lærling er samde om at lærekontrakten skal hevast/avsluttast, signerer begge partar på dette. Det er ingen krav om at partane skal koma med ein grunn til at lærekontrakten vert heva når begge partar er samde om hevinga, noko som heller ikkje er lovpålagt. Fagopplæringskontoret registrerer grunn når det vert opplyst. Hevingar 2011 Heva av: Tal Bedrift 54 Lærling 45 Ved semje: (Lærling / bedrift) 165 Totalt 264

5 * Grunn for heving av lærekontrakter EK AR AS FL FV U BR Ø PS IO Totalt EK: Heva pga endra kontrakt O: Overført til ny kontrakt AR: Heva pga anna fast arbeid AS: Heva pga anna skolegang/kurs FL: Heva pga flytta til annan stad FV: Heva pga feilval U: Heva etter utløpt læretid, men der fag-/sveineprøva ikkje er avlagt BR: Heva av bedrift etter brot på arbeidslivet sine spelereglar Ø: Heva av økonomiske grunnar PS: Heva av personlege årsaker IO: Heva utan at grunn til heving er oppgitt 27 kontraktar blei i 2011 avslutta etter stryk ved 2. gangs fag-/sveineprøve. * Heving etter alder år Totalt 264 * Godkjenning av lærebedrifter og opplæringskontor Samla har kontoret handsama 221 søknader som gjeld godkjenning av lærebedrift på nytt fag (kurs) eller opplæringskontor, fornya godkjenning for lærebedrifter og utviding av etablert opplæringskontor sitt verkeområde. Dei 221 søknadene fordeler seg slik: 4 utvidingar av etablert opplæringskontor sitt verkeområde. 1 nytt opplæringskontor (IKT-faget) 1 ny bedrift med godkjenning i tre fag. 9 bedrifter med godkjenning i to fag. 205 bedrifter med fornya og/eller ny godkjenning.

6 3. FAG-/ SVEINEPRØVER OG KOMPETANSEPRØVER * Utvikling fag-/ sveineprøve for lærlingar, praksiskandidatar og kompetanseprøve for lærekandidatar Både Fagopplæringskontoret og Bergen Næringsråd legg den høgtidssame utdelingsseremonien av fag- og sveinebrev til Håkonshallen i Bergen. Fagopplæringskontoret, i samarbeid med fleire opplæringskontor i Sunnhordland, har også ansvar for utdelinga av fag- og sveinebrev på Stord. I tillegg har ein del opplæringskontor og bedrifter høgtidelege markeringar med utdeling av fag- og sveinebrev Formidla Nye kontraktar Avlagde prøvar Dei siste åra har talet på gjennomførte fag-/sveineprøver vore stabilt rundt 2700 kandidatar. Om lag ein tredel har vore praksiskandidatar. Dei siste åra har %-delen av kvinner som har gjennomført fag-/sveineprøve auka frå 28 % til vel 34%. Dette er i all hovudsak på grunn av at fleire har sett moglegheita til å gjennomføre fagprøve innan helsearbeidarfaget og barne- og ungdomsarbeidarfaget som praksiskandidat. For fagopplæringskontoret har det ført med seg ei aukande arbeidsmengd. * Det omfattande arbeidet med praksiskandidatordninga Praksiskandidatordninga er ei dokumentasjonsordning. Den einskilde kandidaten skal sjølv kunne dokumentere at dei har naudsynt opplæring og utdanning etter læreplanen for det einskilde fag før dei kan framstille seg til fag-/sveineprøve. For fagopplæringskontoret skulle dette difor vore ei ekspedisjonsoppgåve ved å sørgje for at den einskilde fekk gå opp til fagprøve innan rimeleg tid. Slik er det diverre ikkje lenger. Svært mange av kandidatane maktar ikkje å dokumentere utdanning og praksis, og personell på fagopplæringskontoret har fått store oppgåver i samband med ekstraordinær sakshandsaming og hjelp til denne gruppa. Tilsette må gjennomgå all dokumentasjon den einskilde kandidaten har med seg for å kunne gje rett svar. Dette blir då svært omfattande sakshandsamingsoppgåver, då det ikkje finst to kandidatar med lik bakgrunn. Kandidatane forventar at det dei legg fram kvalifiserer til å framstille seg til fag/- sveineprøve og blir forundra om dei får avslag.

7 Ved avslag på slike søknader risikerer ein ofte også skriftlege klager, som igjen fører til arbeidspress på dei tilsette ved fagopplæringskontoret. Fagopplæringskontoret har måtta omprioritere dei avgrensa interne ressursane for å kunne hjelpe praksiskandidatar med råd og rettleiing. Spesielt gjeld dette innan helsefaget og barne- og ungdomsarbeidarfaget. Behovet for å få tilført auka ressursar innan dette saksfeltet er difor stort. * Kjønnsfordeling fag-/sveineprøver I 2011 vart det avlagt 2724 fag- og sveineprøvar. 34,4 % av desse prøvane vart avlagde av kvinner. Type Totalt Menn Kvinner % Kvinner Lærlingar ,6 % Lærekandidatar % Elevar % Praksiskandidatar ,4 % Total fordeling ,4 % * Oversikt over strykprosent på praktisk fag-/sveineprøve Type Lærlingar 11, ,8 12 Elevar med ,6 36,5 sluttopplæring i skole (VKII) Praksiskandidatar 11,3 5 7,7 8 I 2011 gjekk 115 lærlingar opp til 2. gongs fag-/sveineprøve. Av desse var det 80 % (92) som bestod fag-/sveineprøva. * Fag-/sveineprøver etter VK2 / VG3 Sluttopplæring i skole Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole. Tilbodet skal vere på eit opplæringsår i einskilde fag, og vi har også tilbod i samarbeid med Hop kompetanse og Profitek via Askøy vidaregåande skole og Bergen Maritime. Fylkeskommunen har i 2011 gjeve eit tilbod for VG3 opplæring i skole i følgjande fag: dataelektronikar, landsbruksmaskinmekanikar, kjole- og draktsyar, elektrikar, automatiseringfaget, platearbeidar, sveisar og bilfag lette kjørety. Vi har det siste året sett ein liten nedgang i ikkje bestått for elevar med sluttopplæring VG3 i skole, men andelen ikkje bestått er likevel for stor. Dette kan mellom anna forklarast med at enkelte skolar ikkje har gjennomført opplæring på den tid som krevst. Resultata ved Hop kompetanse og Profitek AS har vore tilfredstillande.

8 Fag-/sveineprøver etter VK2 / VG3 År Totalt Bestått Ikkje Prosent Kommentar: bestått ikkje bestått ,40 % (Fag: serviceelektronikar og landbrukmaskinmek.) ,00 % (Fag: data-/servicelektronikar og landbrukmaskinmek.) ,60 % (Fag:data-/servicelektronikar, landbrukmaskinmek, og kjole- og draktsyarfaget) ,50 % (Fag: data-/servicelektronikar, landbrukmaskinmek, kjole- og draktsyarfaget, platearbeidarfaget sveisefaget, industrimekanikarfaget og elektrikarfaget * Prøvenemnd for fag-/sveineprøver og kompetanseprøver Med heimel i Opplæringslova 4-8 og forskriftene 3-56, er det oppnemnd 632 personar som er medlemmer i til saman 170 prøvenemnder. Enkelte medlemmer er med i fleire nemnder, og i nokre fag er det også fleire nemnder. Til saman er 750 personar fordelte på prøvenemnder i 120 fag. Prøvenemndene vart oppnemnde av Fylkestinget i desember 2007, og perioden gjekk ut i desember I denne perioden har prøvenemndene vorte supplerte med nye medlemmer. Medlemene av prøvenemnda må ha kompetanse til å vurdere fag-/sveineprøver både etter R-94 og Kunnskapsløftet. Yrkesopplæringsnemnda har oppnemnt prøvenemndene til også å vera rådgjevande yrkesutval. I 2012 vert det oppnemnd nye prøvenemnder for perioden 2012 til og med Vårt forslag er at det vert oppnemnd 140 prøvenemnder med til saman ca 750 medlemmer. Alle skal gjennomføre kurs i vår regi. * Uskriving av vitnemål til lærlingar I samband med innføringa av Kunnskapsløftet blei forskrifta til opplæringslova endra, og ei av endringane inneber at lærlingar har krav på fagbrev og vitnemål. Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og / eller yrkeskompetanse. Dette er endring i høve til R-94, og gir kvalitetssikring for at alle fag og eksamenar som krevst for det einskilde fag er bestått. Våren 2010 blei dei første fagprøvane i Kunnskapsløftet avlagt, men systemet for utskriving av vitnemål var ikkje på plass før sommaren Fagopplæringskontoret låg då på etterskott med om lag 1500 vitnemål. Vi har leigd ekstra hjelp for å komme à jour og reknar med å vere klar med dette i løpet av våren Alle som har avlagt fagprøve sidan juni 2011 har fått vitnemål i tillegg til fagbrev. Ved årsskiftet 2011 / 2012 er det skrive ut 1967 vitnemål og 122 kompetansebevis. 4. KVALITETSUTVIKLING OG KURSVERKSEMD * Satsing mot fråfall NY GIV Fagopplæringskontoret har i 2011 deltatt i prosjektet "NY GIV ". To av medarbeidarane ved fagopplæringskontoret er direkte involvert i dette arbeidet. Prosjektet tar føre seg oppfølging av elevar, lærlingar og lærekandidatar som vil avslutte den vidaregåande utdanninga. Så langt er det utarbeidd retningsliner for korleis Fagopplæringskontoret skal følgje opp hevingssaker og kva som skal rapporterast til OT. Prosjektet skal vare ut 2013.

9 * Fleksibel opplæring Prosjektet er ein del av fråfallssatsinga i Hordaland, og er eit samarbeidsprosjekt mellom elev, føresette, skole, lærebedrift og NAV. Målsettinga er å prøve ut om det blir lettare for lite motiverte elevar, som har føresetnader for å oppnå fag-/sveinebrev, å gjennomføre vidaregåande opplæring dersom dei får kombinere arbeid i ei lærebedrift og teori på skulen alle fire opplæringsåra. I tillegg får dei ekstra oppfølging frå kontaktlæraren sin. Skolen er ein sentral aktør i dette tilbodet, i samarbeid med lærebedrifta. Erfaringane viser at Fleksibel opplæring er eit godt tilbod for ein del ungdom, som trivst med å kome tidleg ut i arbeid og kunne ta teorien parallelt. Mange av dei er sikre på at dei hadde slutta tidleg i vgo dersom dei hadde måtta ta to år med teori før dei fikk ta til i lærebedrifta. Vi arbeider no med korleis ordninga skal utviklast og vidareførast. Askøy og Fitjar vgs har tilbod om denne modellen, høvesvis i byggfag og i helse- og sosialfag. * Lærekandidatordninga Fagopplæringskontoret starta i 2010 eit prosjekt i samarbeid med fem skolar, OT/PPT og spesialundervisning som skal sjå på korleis ein skal auke bruken av lærekandidatordninga. Det skal utarbeidast ei handbok i det som vi kallar grunnkompetanse. Handboka skal vere retningsgivande for arbeidet med planlagt grunnkompetanse. Den skal innehalde rutinebeskrivingar av det arbeidet som skal gjerast frå ein ungdom kjem inn i vidaregåande opplæring til han/ho er ferdig med kompetanseprøva som lærekandidat. Dei fem skolane som er med i prosjektet, har fått satt av kr. som vi har fordelt på skolane etter storleik. Skolane har tilsett koordinatorar som arbeider aktivt med å formidla elvane ut i praksis og til slutt som lærekandidat. Prosjektet har alt registrert gode resultat av dette arbeidet. Målgruppa i prosjektet er i hovudsak elevar som er tatt inn i vidaregåande opplæring på særskilte vilkår. Mange av desse ungdomane vil gjennom god tilrettelegging kunne fungere som aktive bidragsytarar i samfunnet. Det er eit mål å kvalifisere denne gruppa på eit så høgt nivå som mogeleg. Vi veit lite om effektane av denne utdanninga, men vi veit at det å gjennomføre noko og å oppleve meistring innan noko er ein god grunnmur å byggje vidare på. Målet er at fleire av kandidatane skal kunne greie eit fagbrev på sikt. Men dei må gjerne arbeide nokre år etter kompetanseprøva er avlagt. Det å arbeide med unge menneske som har ulike behov og utfordringar, er ei komplisert oppgåve. I mange samanhengar ser vi at tiltak som er bra for nokon, ikkje er bra for andre. Den einskilde verksemda må heile tida sjølv vere i stand til å handtere dei utfordingane som kjem. Dette betyr at ein må bryte med fastlåste mønstre og haldningar og utvikle organisasjonen, det er dette ein gjerne omtalar som ein lærande organisasjon. I 2011 blei det inngått om lag 80 nye opplæringskontraktar og vi har no om lag 200 løpande opplæringskontraktar. * Oppfølging av bedrifter og opplæringskontor Fagopplæringskontoret er kontinuerleg ute i lærebedrifter og samtalar med lærlingar og fagleg/ansvarlege leiarar. Fagopplæringskontoret har i 2011 vore på bedriftsbesøk i både nye og gamle lærebedrifter. Møta kjem i stand ved tilfeldig val av lærebedrift/fagområde, etter samtale med prøvenemnda, men også dersom leiinga i bedrifta ynskjer eit møte, eller lærlingane gjer det. Dei aller fleste opplæringskontora med adresse i Hordaland er besøkt i løpet av året. Her har vi fått høve til å besøke bedrift(er) som er med i opplæringskontoret og hatt samtalar med både lærlingar og dei som har det daglege ansvaret for opplæringa i bedrifta. Opplæringskontora har over 60% av

10 kontraktane vi har i fylket, så stikkontrollar på kva system dei jobbar etter er viktig. Noko av hensikta med slike besøk er også å leggje til rette for eit godt samarbeid mellom opplæringskontora og fagopplæringskontoret, samt gje rettleiing, råd og vink. Vi får og tilbakemelding om korleis eit slik samarbeid kan vidareutviklast. Fagopplæringskontoret har også besøkt større sjølvstendige bedrifter og kommunar med det same formålet. * Kurs for instruktørar og fagleg ansvarlege i lærebedrift 2010 Fagopplæringskontoret tilbyr kurs for instruktør og fagleg ansvarleg. Kursa går over to dagar og har følgjande innhald: Modul 1: Kommunikasjon mellom instruktør og lærling. Instruktøren som rettleiar. Modul 2: Mottak av lærling Modul 3: Bedrifta som opplæringsarena Modul 4: Planlegging, dokumentasjon og vurdering av opplæringa Modul 5: Fag-/sveineprøve og kompetanseprøve Kursa vert arrangerte ulike stader i fylket, og kurshaldarane er personar frå bedrifter, opplæringskontor og skule. I 2011 vart det halde 28 kurs, med meir enn 550 deltakarar. Tilbakemeldingane frå kursdeltakarane er at kursa er fagleg gode og at dei vil ha god nytte av kurset i samhandling med eigne lærlingar. Kurstilbodet vil halde fram i Meir informasjon på * Opplæring av prøvenemnd for fag-/sveineprøver og kompetanseprøver Fagopplæringskontoret gjennomførte i 2011 fleire kurs for medlemmene i prøvenemndene. Vi har nytta oss av UDIR sitt kursmateriell. Fylkeskommunen skal sikre at det er tilfredstillende vurderingsfagleg kompetanse i prøvenemnda, noko som stiller krav til at alle medlemmene gjennomgår vår skolering for prøvenemndsopplæring Kurset inneheld: * Kvalitetssikring og gjennomføring av fag-/sveineprøver og kompetanseprøver * Krava til dokumentasjon * Lover og forskrifter * Vurderingsfagleg kompetanse Tilsette ved kontoret har vore instruktørar, og i tillegg har vi brukt eksterne instruktørar med bakgrunn og erfaring frå prøvenemndsarbeid. Fagopplæringskontoret har i tillegg gjennomført fleire kurs i bruk av elektronisk reiserekning for medlemmene i prøvenemndene. Fagopplæringskontoret har som mål at alle skal nytta elektronisk reiserekning. * Informasjonsmøte for nye lærebedrifter Fagopplæringskontoret har hatt tilbod om informasjonsmøte som omhandlar lærlingordninga om lag ein gong i månaden i Informasjonsmøtet er eit felles møte for nye og gamle lærebedrifter, der Fagopplæringskontoret har ein gjennomgang av lærlingordninga og dei rettar og plikter ei lærekontrakt medfører for partane. Det har vore høve for dei frammøtte å stille spørsmål og møte representantar frå Fagopplæringskontoret. Møtet varer ca 1,5-2 timar.

11 Informasjon om møtet ligg ute på men alle som søkjer om å bli godkjent lærebedrift får tilsendt brev med informasjon og tilbod om informasjonsmøte. Nye lærebedrifter har også fått tilbod om eigne møte utanom ordinært tidspunkt dersom tidspunktet ikkje har passa. Både bedrifter som alt er lærebedrifter og treng oppdatering, bedrifter som kanskje tenkjer på å bli lærebedrifter og som ynskjer litt generell informasjon, opplæringskontor samt nye lærebedrifter har vore til stades på informasjonsmøta i året som har gått. Det vart halde 11 fellesmøte i 2011, og til saman har ca 100 bedrifter vore representerte på desse møta. * Konferansar for opplæringskontor og større bedrifter Den årlege konferansen for opplæringskontor og større bedrifter vart arranger på Solstrand hotell og bad den 23. og 24. februar. Det var 74 deltakarar. Av dei 43 godkjente opplæringskontora vi har i Hordaland var svært mange representerte med ein eller fleire deltakarar. Det var også god representasjon frå nokre av dei større bedriftene i Hordaland og frå tilsette ved Fagopplæringskontoret. Hovudtema for konferansen var Motivasjon, og her hadde Trond Haukedal ein flott gjennomgang. Også innslaget med Steinar J. Olsen frå firmaet Stormberg (som vi fekk overført via SKYPE) var positivt. Han fortalde korleis han tar samfunnsansvar ved å tilsette personell som har sona ferdig si straff i fengsel, eller ved at dei har hatt rusproblem. Desse to innslaga kom i tillegg til dei faste tema ein har på denne konferansen; formidling, fagprøveavvikling, godkjenning av kontraktar og bedrifter og generelt om lovgiving. På hausten vart det arrangert ein dagkonferanse for opplæringskontora. Det var her teke opp fleire dagsaktuelle problemstillingar, samt gjeve informasjon om forskjellige aktuelle tema. 5. FINANSKRISA * bruk av ekstraordinære statlige midlar Hordaland fylkeskommune har for 2011 fått tildelt 18,3 mill kr i ekstratilskot frå staten til opplæring i bedrift. Tilskotet skal brukast for å motivere fleire lærebedrifter til å ta inn lærlingar og lærekandidatar, slik at alle søkjarar med ungdomsrett kan få eit tilbod. Midlane har vore brukte til å gi ekstra tilskot til bedrifter som har tatt inn lærlingar i fag med for få plassar i bedrift. Det har likevel synt seg vanskeleg å skaffe nok plassar til alle som har søkt læreplass. Fagopplæringskontoret vil i det vidare arbeidet med å skaffe læreplassar satse på betre informasjon og god dialog med bedrifter som kan vere interesserte i å bli lærebedrifter. Vi vil også gjerne ha så tett samarbeid som mogleg med dei vidaregåande skulane.

12 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle Hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, nærings utvikling, fritid s opplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Fagopplæringskontoret Agnes Mowinckels gt. 6 Postboks 7900 N-5020 BERGEN Telefon E-post: fagopplaering@hfk.no Januar 2012