Nissedal kommune. Møteinnkalling. Utval: Formannskapet Møtestad: Ordførarkontoret, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 Nissedal kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Ordførarkontoret, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30 Forfall skal meldast på tlf Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling. Halvor Homme ordførar 1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 38/19 PS 39/19 Innhald Saker til behandling N - 27/29 - Fjonevegen Tett tank til toalett - dispensasjon N - 33/100 - Austbø Sollivegen 69 - Arealoverføringar frå 33/2 og 33/3 til ny bustadtomt - dispensasjon PS 40/19 N - 38/599 - Felehovet nord Byggesøknad, fritidsbustad - godkjenning - klage - utsett iverksetjing PS 41/19 PS 42/19 N - 5/12 - Kleivvegen 59 - Frådeling - arealoverføring frå 5/12 til 5/16 - dispensasjon - klage Referat- og drøftingssaker PS 43/19 Etablering av ei nattevaktsordning ******************* X PS 44/19 Disponering av tilskotsmidlar frå IMDi X Lukka 2

3 Saker til behandling PS 38/19 N - 27/29 - Fjonevegen Tett tank til toalett - dispensasjon 3

4 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 27/ /416-2 Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 38/ N - 27/29 - Fjonevegen Toalett til tett tank - dispensasjon Søkar: Fjonebrygg v/levisen og Peeters Fjonevegen TREUNGEN Vedlegg: - Søknad, dat Fakta i saka: I formannskapssak 110/08 ( ) blei det gitt dispensasjon frå dele- og byggeforbodet for frådeling og oppføring av bustadhus, seinare utskild som tomt g/bnr. 27/29. Eitt av vilkåra for dispensasjonen var at kloakk-utslepp frå bustadhuset skulle gå til godkjent kjemisk/biologisk minireinseanlegg. Det blei i delegert sak 119/09 gitt utsleppsløyve til eit slikt anlegg, og i delegert byggesak 120/10 blei det gitt byggeløyve for anlegget. Byggeløyvet for bustaden kom i tilsvarande sak 147/09. Reinseanlegget blei ikkje bygd som planlagt, sjølv om bustaden var tatt i bruk. I 2015 blei det søkt om endring av type reinseanlegg, noko som blei godkjent i delegert sak 487/15. I 2018 blei det gitt ferdigattest både på reinseanlegget og bustadhuset. Søkar har nå planar om å starte kafédrift i kjellarhøgda på bustadhuset. Det er klarlagt at det bygde reinseanlegget ikkje har kapasitet for ein slik utvida bruk. I samband med planlagt oppstart av kafédrift i kjellarhøgda i bustadhuset på g/bnr. 27/29, blir det difor søkt om utslepp til tett tank. Bygget ligg som alt nemnd i LNF-areal der det er gitt dispensasjon for oppføring av eit bustadhus. Ein endra bruk til også å omfatte kafédrift vil krevje bruksendring av bygningen, og ny dispensasjon frå arealføremålet. Søkar er klar over dette, men førebels er det ikkje søkt om slik bruksendring då søkar fyrst ønskjer ei avklaring av avløpsordninga før vidare planlegging. Det blir likevel her vald å ta stilling til søknaden også som ein dispensasjonssøknad for ei slik bruksendring. (Sjølve søknaden om bruksendring vil gjelde dei byggtekniske endringane som må gjerast for å oppfylle krava til kafédrift, m.a. universell utforming, brannsikring, ventilasjon m.m.) Kommunen skal altså her ta stilling til om kafédrift i dette området er tilrådeleg, og gje eit signal på om løysinga separat toalettbygg kopla til tett tank kan godkjennast som grunnlag for ei seinare sak om bruksendring av kjellaretasjen til kafédrift. Saksoverskrifta er difor ikkje heilt dekkande, då dette ikkje er ein dispensasjonssøknad for tett tank, men for kafédrift, men der det også blir avgjort kva avløpsløysing som kan godkjennast ved ein eventuell dispensasjon for bruksendring til slik drift. 4

5 Nabovarslinga vil bli gjort i samband med søknaden om bruksendring. Søknaden er ikkje sendt på høyring då saka ikkje rører ved arealbruksinteresser som skal ivaretakast regionalt eller nasjonalt. For å kunne gje dispensasjon, skal det vere klargjort at omsynet LNF-statusen skal ivareta, ikkje blir vesentleg svekka, og at fordelane er klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslova (pbl) Formannskapet avgjer dispensasjonssøknaden med heimel i denne lova. Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 600, jf. vedteke gebyrregulativ. Vurdering: Ei bruksendring som varsla, vil ikkje vesentleg kunne svekke LNF-føremåla, jf. at tomta alt er privatisert og at området rundt ber preg av spreidd utbygging. Kommunen ønskjer å stø opp om/legge til rette for lokale etableringar, særleg knytt til opplevingsmål innom satsingsområdet turisme/reiseliv. Etablering av kafé på Fjone må gje fordelar i eit slikt perspektiv. Begge lovvilkåra for å kunne gje dispensasjon blir sett på som oppfylte. Kommunen har hatt ei streng praktisering når det gjeld søknader om tett tank. Alle som har søkt om dette for fritidsbustader separat har fått avslag. Dei gongene det har vore gitt slike løyve har desse hatt karakter av å vere mellombelse. Ein gjennomgang syner at det dei siste ti åra er gitt tre slike løyve; For Vedlausfjell hyttefelt, for g/bnr 35/6 på Myrane og for g/bnr 45/56 Berli kraftstasjon, velferdsbygg. Dei to fyrste har nå andre permanente løysingar. For Berli kraftstasjon er tett tank fortsatt løysinga. Fylkesmannen har støtta politikken på området, ut frå at tett tank gir eit unødig transportbehov. Rådmannen meiner at kommunen bør halde fast på ei streng haldning til bruk av tett-tankløysing. Særleg vil dette måtte gjelde byggeområda for heilårsbustader og fritidsbustader. Å opne opp for alternative løysingar her, vil i tillegg til miljøulempene med auka transport, også undergrave satsinga på kommunal utbygging av felles avløpsnett til godkjent reinseanlegg. Det kan likevel vere grunn til å sjå på dette, og eventuelt tilsvarande tilfelle, som særtilfelle. Kafédrifta vil vere sterkt sesongvariabel, og eit tett-tank-løyve her vil neppe ha nokon presedensverknad utover i like tilfelle. Det er i det heile lite truleg med fleire slike etableringar, det vil seie der tilkopling til kommunalt nett eller utslepp til godkjent infiltrasjonsanlegg på staden, ikkje skal kunne la seg gjennomføre. Konklusjon: Rådmannen vil tilrå at det blir gitt dispensasjon for ei eventuell bruksendring til kafédrift. Rådmannen vil tilrå ei tett-tank-løysing frå nytt toalettanlegg på g/bnr 27/29 som grunnlag for søknaden om bruksendring av bygget til kafédrift i kjellarhøgda av eksisterande bygning. Rådmannen si tilråding: Nissedal formannskap gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon for ei bruksendring av bygningen på g/bnr 27/29 for kafédrift i kjellarhøgda. Nissedal formannskap kan i prinsippet godkjenne etablering av ei tett-tank-løysing frå nytt toalettanlegg (i separat bygg) i tilknyting til etablering av kafédrifta. Løysinga må derimot knytast til innhaldet elles i søknaden om bruksendring etter pbl kap. 20, og dokumenterast i denne. 5

6 NISSEDAL KOMMUNE v/formannskapet FONEBRYGG v/ Stijn Peeters og Bente Levisen Fjonevegen TREUNGEN SØKNAD OM DISPENSASON FOR «TETT TANK» PÅ TOALETT I KAFÉEN VÅR Vi søker med dette om dispensasjon for å kunne bruke «tett tank» til toalettløsningen i forbindelse med kaféen (VERDENS NAVLE) vi håper å åpne på Fjone 7 juni i år. Bakgrunn: Vi ønsker å åpne en liten kafé i deler av kjelleretasjen, vegg i vegg med lokalet som senere blir ombygget til bryggeri. Den lille butikken vi hadde sommeren 2018 var veldig populær blant hyttefolket og turister, og vi fikk mange tilbakemeldinger på at de skulle ønske at det var mulig å sette seg ned og for et glass og en matbit. Noe vi er enige om at er en god ide, både for oss, for Fjone som sted og for diverse campingplasser og hytteområder (utbyggere og utleiere) på denne siden av Nisser. Utfordring: Utfordringene er mange. De største er areal, kapasitet og økonomi. Kjelleren er relativt liten og den delen som skal brukes til kjøkken og spiseområde er ikke stor nok til å romme et toalett tilpasset handikappede. Sluk/avløp er heller ikke dimensjonert og plassert så plasseringen av et evt toalett ikke kommer i konflikt med sluk/avløp i kjøkkendelen. Mattilsynet krever at avstanden mellom toalettløsning og stedene mat tilberedes skal være større enn hva vi kan klare inne i lokalet. Å lage toalett for kunder inne i lokalet som senere skal brukes til bryggeri, vil komme i konflikt med bestemmelser i alkoholloven om sikring av lager, dører som må være låst etc. Toalettet som er tegnet inn i den delen av kjelleren, er ment som toalett for «ansatte». Rommet er dessuten for lite til å kunne brukes som handikapptoalett, og en evt ombygging til større + bred nok gang gjennom/forbi bryggeriet, vil «spise opp» hele det arealet som er ment å brukes til etikettering og pakking av øl. Alkoholloven tillater ikke «flerbruk» og «åpne løsninger», og en ombygging til en gang vil gjøre bryggeridelen altfor liten til å kunne brukes. De løsningene som kunne vært brukt om arealet var større (utvidelse av minirenseanlegg eller eget minirenseanlegg til kafeen), er dessuten for kostbare for oss i denne oppstartsfasen. Pga grunnforholdene (mye fjell og lite steinmasse) er mulighetene begrenset rundt huset vårt. 6

7 Vårt forslag til løsning: Den tette samletanken er nettopp det: tett. Den graves ned på egnet sted og tømming bestilles etter behov. Nivåvarsler forteller når det nærmer seg tid for å tømme og tanken rommer 3000/5000 liter, evt større om utregninger ift antall gjester og åpne dager skulle kreve det. Dette toalettet vil bli bygget inn i utvendig bod og tanken graves ned i bakkant. Nissedal Kommune har ikke godtatt denne løsningen for hyttebyggere, men vi håper at vi, pga utfordringene nevnt over, kan få dispensasjon. I vedlagte link finnes informasjon om toalettløsningen. Vi håper på snarlig og positivt svar på søknaden om dispensasjon. Ta kontakt med oss på (Bente) eller (Stijn) om det skulle være noen spørsmål. Mvh FONEBRYGG Stijn Peeters & Bente Levisen /s/ 7

8 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 33/ /404-5 Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 39/ N - 33/100 - Austbø Sollivegen 69 - Arealoverføringar frå 33/2 og 33/3 til ny bustadtomt - dispensasjon Søkarar: Bjørn Dagfinn Tveit, eigar av 33/2, Tveit nordre (ordet) og Trygve Solli, Dagfinn Løken og an-petter Løken, eigarar av 33/3, Nedrebø v/ph Papirarbeid. Vedlegg: - Søknad, dat ordlovsbehandling, f-sak 033/19, Fakta i saka: Øystein Vik, eigar av g/bnr 33/100 Austbø, ei bustadtomt på ca. 2,5 dekar, ønskjer å rive eksisterande bygning og setje opp ny bustad på eigedomen. For å få ei betre arrondert tomt og ei god plassering av den nye bustaden, har han gjort avtale med to tilgrensande naboar, eigarane av 33/2 og 33/3 om kjøp av tilleggsareal, ca. 545 m2 frå 33/2 og m2 frå 33/3. Det er desse eigarane som nå søker om frådelingar av tilleggsareala som så skal arealoverførast til 33/100. Både 33/100 og tilleggsareala ligg i LNF-areal i gjeldande kommunedelplan for området (Treungen sentrum). Her er det eit generelt dele- og byggeforbod for tiltak som ikkje er knytt til stadbunden næring (landbruk). Søknaden gjeld dispensasjon frå desse forboda. Eigedomen 33/100 har tilkomst i eksisterande privat gards-/skogsveg. Denne vil bli rusta opp/ delvis lagt om. Det nye huset er også planlagt kopla til kommunalt vatn- og avløpsnett ved stikkleidning omlag etter ny vegtrasé. Det er gitt delingssamtykke etter jordlova (f-sak 033/19). Grunngjevinga for dette samtykket er at omsynet til å innfri ønske og målsetjing om å få etablert tomt for heilårsbustad er vektlagt sterkare enn at delinga vil svekke ressursgrunnlaget til bruka som skal gje frå seg areal. Behandlinga etter plan- og bygningslova (pbl) skal i tillegg gje ei vurdering av om arealet er tenleg arrondert, om det er sikra tilkomst, og om det eventuelt får tilgang på drikkevatn og godkjent avløp, eller kan sikrast dette. Behandlinga skal og vurdere søknaden opp mot planstatus for området. Søknaden er ikkje nabovarsla då det ikkje er andre enn dei involverte i saka som kan ha partsinteresse av utfallet. Søknaden er heller ikkje sendt på høyring då saka ikkje rører ved arealinteresser som skal ivaretakast regionalt eller nasjonalt. 8

9 For å kunne gje dispensasjon, skal det vere klargjort at omsynet forboda skal ivareta, ikkje blir vesentleg svekka, og at fordelane er klart større enn ulempene, jf. pbl Formannskapet avgjer dispensasjonssøknaden med heimel i denne lova. Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 600, samla for jordlov- og pbl-behandling, jf. vedteke gebyrregulativ. Blir det gitt dispensasjon, vil det samstundes også bli gitt delingsløyve etter pbl 20-1 m). Behandlingsgebyret for delingsløyvet er også kr 2 600, jf. gebyrregulativet. Vurdering: Delingssamtykke etter jordlova vil vere førande også for pbl-behandlinga av frådelingar i LNFområde. Den utvida tomta blir greitt arrondert, med høve til ei betre plassering av det nye huset enn innom eksisterande tomteavgrensing. Tomta er sikra vegtilkomst i eksisterande bilveg. Ein opprusta veg vil gjere vegtilkomsten betre. Sidan det ikkje frå før er innlagt vatn, er det heller ikkje ei godkjent avløpsordning. Ei tilkopling til kommunalt nett vil oppfylle lovkrava til drikkevatn og godkjent avløp. (Dersom det derimot blir vurdert alternativ privat vassforsyning (borehol) med tilhøyrande utslepp til slamavskiljar og infiltrasjon i grunnen, kan ikkje kommunen ta stilling til ei slik løysing før det ligg føre ein utsleppssøknad.) Det er heller ikkje noko som tilseier at dispensasjon for delingar vil gje arealbruk i strid med status for området (landbruk med spreidd busetjing). Konklusjon: Ein dispensasjon vil ikkje vesentleg svekke omsynet dele- og byggeforbodet skal ivareta, samstundes som ei tilrettelegging for heilårs busetjing vil gje klart større fordelar enn ulemper. Vilkåra som lova set for å kunne gje dispensasjon er med det oppfylte. Dispensasjonen bør derimot gjevast på vilkår som oppsummerer grunnlaget for den positive tilrådinga. Rådmannen si tilråding: Formannskapet gjev i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå dele- og byggeforbodet i LNF, for frådelingar frå g/bnr. 33/2 og 33/3, slik det er søkt om. Dispensasjonen er gitt på fylgjande vilkår: - Dei frådelte areala skal gå som tilleggsareal til g/bnr. 33/100 og ved arealoverføring samanføyast med denne eigedomen. - Den utvida tomta 33/100 skal nyttast til tomt for heilårsbustad. Formannskapet gjev i medhald av pbl 20-1 m) delingsløyve for frådelingane frå g/bnr. 33/2 og 33/3 omtala i saka. 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 38/ / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 40/ N - 38/599 - Felehovet nord Byggesøknad, fritidsbustad - godkjenning - klage - utsett iverksetjing Klagar: Monica Hunsager v/ 1) Stærk & Co as og 2) Adv. Torkel Moen Vedlegg: - Byggeløyvet, sak 052/19, dat Klage på byggeløyvet i sak 052/19, Stærk & Co as, dat Tilleggsmerknader til klaga, Adv. Torkel Moen, dat Fakta i saka: Kommunen har i delegert sak 052/ gitt byggeløyve for fritidsbustad på Felehovet nord 134 (tomt H127). Dette vedtaket er det klaga på frå nabo, eigar av hytte på Felehovet nord 356 (tomt H125), klaga er dat , med tilleggsmerknader dat Klagar ber om at klaga får utsett iverksetjing for tiltak byggeløyvet gir heimel til å gjennomføre. Spørsmålet om utsett iverksetjing er ei avgjerd etter forvaltingslovas 42, ikkje eit vedtak, og kan ikkje klagast på. Spørsmålet skal avklarast straks, og uavhengig av sjølve klagesaka. Klaga vil bli behandla i ei seinare sak. Dersom det blir gjeve utsett iverksetjing skal klagesaka avgjerast innan 6 veker. Kommunen skal nå ta stilling til spørsmålet. Sjølv om det ikkje er klagerett på den avgjerda kommunen tek, kan fylkesmannen setje ho til sides ved å overprøve vedtaket. Vurdering: Spørsmålet om ei klage skal føre til avgjerd om utsett iverksetjing må vurderast etter to ulike aksar: 1) Konsekvensar ved at tiltaket blir gjennomført; Vil tiltaket vere uoppretteleg og såleis gjere klageretten illusorisk? 2) Konsekvensar for utan opphald å kunne gjennomføre lovlege vedtak; Har klagar framført nye moment i saka som ikkje avgjerdstakar har vore kjent med, eller er situasjonen elles endra. Det er ikkje lett i konkrete saker å gje eintydige svar på desse to punkta. Samstundes kan svara innbyrdes stå i motstrid til- og må difor vegast opp mot- kvarandre. Klagetemaet er i hovudsak planlagd vegframføring og parkeringsplass på tomta. Desse vil, om klagar får medhald, kunne endrast. Tiltaket desse føre med seg, kan likevel sjåast på som å ha karakter av å vere uoppretteleg, jf. sprenging av fjell. Det vil difor ikkje bare vere eit spørsmål om kostnader, om klagar skulle få medhald, men om det i det heile let seg gjere å tilbakeføre tilstanden til slik han var før gjennomføring. Vurderinga etter punkt 1 gir difor grunnlag for utsett iverksetjing. 15

16 Det er derimot vanskeleg å sjå nye moment i saka som ikkje er blitt vurdert ved behandlinga av byggesøknaden. Det er difor alvorleg om ei kvar klage skal ende med utsett iverksetjing. Difor er det i forvaltingspraksisen sett ein høg terskel for å kunne gripe inn i råderetten ein tiltakshavar har til å gjennomføre eit lovleg fatta vedtak. Ut frå at det i klaga ikkje kjem fram nye moment, er svaret på punkt 2 at det ikkje er grunnlag for utsett iverksetjing. Konklusjon: Ei samla vurdering, med vekt på at tiltaket får karakter av å vere uoppretteleg, gjer at klaga må føre til ei avgjerd om utsett iverksetjing. Dette vedtaket blir ikkje sendt til fylkesmannen for eventuell overprøving, før sjølve klagesaka er ferdigbehandla hjå kommunen. Rådmannen si tilråding: Klaga frå Monica Hunsager fører til utsett iverksetjing av tiltak i samsvar med byggeløyvet gitt i sak 052/19. Dette er ei avgjerd etter forvaltningslovas 42, ikkje eit vedtak, og kan difor ikkje klagast på. 16

17 Nissedal kommune Kviteseid kommune Interkommunalt plankontor Aril Skarprud Limistien Skien Løyve til tiltak etter 20-3, jf Delegert sak nr. 52/19 Dykkar ref: Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/ , tlf.:, N - 38/599 - Felehovet nord Byggesøknad - fritidsbustad - Godkjent Saksopplysningar Gnr 38 Bnr Tiltakshavar 599 Fnr Snr Eigedom/adresse 38/ Felehovet nord 358, 3855 TREUNGEN, Nissedal kommune Adresse Aril Skarprud Limistien 13 Ansvarleg søkar Adresse SIGVARTSEN DESIGN AS Østre Aker vei 17 Type tiltak Fritidsbustad Plantype: Saka er behandla i samsvar med disp. vedtak 7/19 og gjeldande reguleringsplan Kommunal tilkoplingsplikt: Namn på plan: Felehovet nord Renovasjon ja Poststad 3721 Skien Poststad 0581 OSLO Søknaden mottatt: Delegert vedtak Tiltak: Nissedal kommune ved Interkommunalt plankontor godkjenner søknaden om oppføring av fritidsbustad med 106m2 BYA på gnr. 38 bnr. 599 i Felehovet nord 358, 3855 TREUNGEN, med teikningar, kart og gjennomføringsplan motteke , jf. plan- og bygningslova (pbl) 20-3, jf Vatn ja Avløp ja Ansvar: f. kapittel 9, 10, 11 og 12 i byggesaksforskrifta (SAK) blir ansvarsrett gitt som søkt og vist i gjennomføringsplanen (ligg vedlagt). Godkjenninga blir gitt på desse vilkåra: 1. Alt arbeid må bli utført i samsvar med reguleringsføresegner, dispensasjonsvedtak f-sak 7/19 og andre krav gitt i eller i medhald av plan- og bygningslova. 2. Ingen søknadspliktige tiltak med stikkveg/parkering skal ha avstand under 4 meter frå grense til naboeigedom. 3. Innflytting/bruk må ikkje skje før det ligg føre ferdigattest/bruksløyve. 4. Gebyr for søknaden, etter gjeldande gebyrregulativ kr. 9900,- må vere betalt inn til Nissedal kommune. Postadresse: Treungvegen 398 Telefon: Bankgiro: Treungen Telefaks: Org.nr: E-post: info@nissedal.kommune.no 17

18 Nissedal kommune Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71 med seinare endringar, og delegasjonsreglementa for kommunane Kviteseid og Nissedal. Fakta: Søknaden gjeld oppføring av fritidsbustad med 106m2 BYA i Felehovet nord 358, 3855 TREUNGEN. Stikkveg og tomtearbeid er inkludert i søknaden. Det er i reguleringsplan sett mønehøgde med 4.5meter for aktuelle tomt. Det er søkt om og gitt dispensasjon for 5.5m mønehøgde i f-sak 129/18. Vedtaket er klaga på og dispensasjonsvedtaket er i f-sak 7/19 gitt på vilkår om at tomta skal senkast minimum likelydande lågt som det mønehøgda er auka. Snitt-teikning som følgjer søknaden viser at tiltaket er tilpassa planeringshøgde etter vilkåret sett i disp. vedtak 7/19, med høgde på støypt plate med moh. Det er også, frå same nabo som klaga på dispensasjonsvedtaket om mønehøgde, merknad til plassering av stikkveg og parkering, som er søkt plassert utanfor byggegrense avmerka i planen. Terrengarbeid over 1.5 meter blir i regulerte område rekna som søknadspliktig tiltak. Tiltaket krev bruk av ansvarshavande føretak. Ansvarserklæringar ligg ved i byggesaka. Vurderingar: Kommunen, ved plankontor, godtek plassering av fritidsbustad, stikkveg og parkering slik som omsøkt, men at søknadspliktige tiltak skal ha avstand over 4 meter til nabogrensa. For å tilfredstille krav med omsyn til å tilpasse seg med høgder må det til sprenging av fjell, sjølv om dette står i fare for å bryte punkt i føresegnene om minst mogleg skjemmande terrenginngrep. Her vil det i tilfelle bli mest synleg for tiltakshavar sjølv. Ein må også ta omsyn til vassavrenning frå veg/parkering, slik at det ikkje blir skade på bygningar. Tap av utsikt vil for nabo vere pårekneleg i regulerte felt når tomter blir utbygde. Tiltaket med fritidsbustad er elles i tråd med disp. vedtak 7/19 og vedtekne reguleringsføresegner for feltet. Ansvarserklæringar som ligg føre, viser at føretaka har relevante kvalifikasjonar, tilpassa styringssystem og at nødvendig kompetanse vil bli nytta. Gjennomføringsplanen viser at nødvendige samsvarserklæringar for igangsetting ligg føre og at nye vil kome ved søknad om mellombels bruksløyve eller ferdigattest. Gebyr: Pris Totalt 1 stk Byggesøknad m/ ansvarserklæringar à 11700,00 = 11700,00 1 stk Komplett søknad, rabatt à -1800,00 = -1800, ,00 Faktura blir ettersendt til tiltakshavar

19 Nissedal kommune Generelle føresegner: Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast for lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gitt, fell løyvet bort, jf. plan- og bygningslovas 21-9 første ledd. Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kjem fram til adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristens utløp. Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket. Oppgje vedtaket det vert klaga over, den eller dei endringane du ønskjer, og dei klagegrunnane du har for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du oppgje når denne meldinga kom fram. Sveinung Seljås Plansjef Byggesaksbehandlar Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ikkje underskrift. Kopi til: Monica Hunsager Tyriveien Langhus SIGVARTSEN DESIGN AS Østre Aker vei OSLO Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS Haugsjåsund TREUNGEN Plankontoret v/ fakturaansvarleg Treungvegen TREUNGEN

20 Nissedal og Kviteseid kommune Interkommunalt plankontor Treungvegen Treungen DERES REF.: 2018/ , arkivkode 38/599 VÅR REF.: EIA VEGÅRSHEI, Klage på vedtak i delegert sak nr. 52/19, datert Vedr. byggesøknad, fritidsbolig, Gnr. 38, Bnr. 599 På vegne av Monica Hunsager, Gnr. 38, Bnr. 597, klager vi på delegert vedtak i sak 52/19, datert Klagen er med dette fremsatt rettidig. Klager er av den oppfatning at det ikke kan iverksettes tiltak mellom den angitte byggegrensen og tomtegrensen på tomt H127. Samtidig ber vi om at vedtaket i medhold av forvaltningslovens 42 underlegges utsatt iverksetting til klagen er avgjort. Bakgrunn for klagen I byggetillatelsen ligger det at tiltakshaver kan endre nivået på eksisterende terreng mellom tomtegrensen og angitt byggegrense på tomta med inntil 1,5 meter i forbindelse med opparbeidelse av adkomst og parkering. Dette er ikke planens intensjon. Planen viser her en særskilt byggegrense. Man er da strengere enn loven og forskriftens generelle regler. Pbl. 1-6, Tiltak, sier følgende: «Med tiltak etter loven menes oppføring, rivning, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også hvis tiltaket er unntatt fra søknadsplikt etter 20-5 og 20-6.» (Våre understrekinger.) Departementet har i sine «spørsmål og svar til plan- og bygningsloven» uttalt følgende: «Departementet anser at byggegrense angir yttergrensen for hvor et tiltak omfattet av 1-6 kan plasseres, og at grensen er absolutt. Det bør derfor i bestemmelse fastsettes unntak fra byggegrensen om i hvilke tilfeller den kan fravikes.» (Våre understrekinger.) Vurdering I dette tilfelle er det ikke gitt bestemmelser om unntak der byggegrensen kan fravikes. adresse Stærk & Co as, Havnegt. 1, 4836 Arendal telefon faks epost post@staerk.no web bankgiro foretaksregisteret NO MVA Planomtale, bestemmelser og planleggers intensjon var at områdene mellom byggegrensen og tomtegrensen skulle bevares uten inngrep eller tiltak. 20

21 I planbeskrivelsen kap står det: «På en rekke tomter er det regulert særskilt byggegrense, ellers er det 4 meter byggegrense som gjelder med de unntak som er nevnt i lov/forskrift. Særskilte byggegrenser er vist av hensyn til ferdsel eller å begrense synlige tiltak (oppfylling av tomt og oppføring av bygg) langs allmenne ferdselskorridorer og på eksponerte deler av tomt.» Selv om det kanskje kan oppfattes som en uttømmende liste i parentesen på hva som er ment med synlige tiltak, har meningen vært at alle typer tiltak som innebærer inngrep ikke skal være tillatt, herunder også utsprenging av arealer mellom byggegrensen og tomtegrensen. I dette konkrete tilfellet (tomt H127) er byggegrensen satt slik for å bevare den nordlige halvparten av terrengryggen urørt. Denne vil oppleves som en urørt fjellrygg sett fra tomt H125 og skulle motvirke noe av et mulig innsyn mellom tomt H125 og 127. I fellesbestemmelsene til planen i pkt. 1.1 b) er det inntatt en bestemmelse bygger opp under samme ønske om å bevare denne type areal urørt: «Adkomst, parkering, byggegrop og uteareal skal lokaliseres og utformes slik at det blir minst mulig skjemmende terrenginngrep. Øvrig areal på tomta skal fremstå som urørt naturtomt, dvs. med eksisterende trær, steiner, busker, lyng, fjell, mose/lav.» Konklusjon På vegne av Monica Hunsager, Gnr. 38, Bnr. 597, klager vi på delegert vedtak i sak 52/19, datert Vi er av den oppfatning at det ikke kan iverksettes tiltak mellom den angitte byggegrensen og tomtegrensen på tomt H127 da dette strider mot planens særskilte byggegrense, bestemmelse 1.1 b) og planens intensjon om å bevare dette arealet urørt. Vi ber samtidig om at vedtaket i medhold av forvaltningslovens 42 underlegges utsatt iverksetting til klagen er avgjort. Med hilsen På vegen av Monica Hunsager, eier Gnr. 38, Bnr. 597 for Stærk & Co as Erling I. Aas Arealplanlegger Kopi: Sigvartsen Design AS, Østre Aker vei 17, 0581 OSLO Monica Hunsager, Tyriveien 5, 1405 Langhus Erling Tveit, Bjønntjønn Treungen 2 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 5/ /279-8 Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 41/ N - 5/12 - Kleivvegen 59 - Frådeling - arealoverføring frå 5/12 til 5/16 - dispensasjon - klage Klagar: Toke Beyer-Clausen v/ Bjørn Thomsgård Bølstadtunet 3430 SPIKKESTAD Vedlegg: - Klage på vedtaket i formannskapssak 026/19, dat Fullmakt frå Toke Beyer-Clausen til Bjørn Thomsgård, dat Fakta i saka: Formannskapet gjorde i sak 026/19 dette vedtaket: Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon for frådeling, men avgrensa til i underkant av 500 m2, frå g/bnr 5/12. Dispensasjonen er gitt på desse vilkåra: - Arealet skal gå som tilleggsareal til g/bnr 5/16, og arealoverførast dette. - Arealet til g/bnr 5/16 skal etter arealoverføringa ikkje bli over m2. Det vil vere opp til partane om det skal skje bare ved reduksjon av avtala tilleggsareal, eller der også eksisterande tomt kan endrast (reduserast). Formannskapet gir medhald av pbl 20-1 m) delingsløyve for tilleggsareal i samsvar med dispensasjonen over. Dette vedtaket er det nå er klaga på. Klaga kjem frå mogleg kjøpar av tilleggsarealet, etter fullmakt frå søkar/seljar. Klaga er todelt, der fyrste del gjeld saksbehandlingsfeil (vedtak gjort utan eit fullsett formannskap) som etter klagars syn må føre til at vedtaket blir kjent ugyldig, og med det resultatet at saka må takast opp på nytt. I andre delen kjem klagar med argument for at kjøpar treng meir areal til tomta enn det kommunen har sett som ei generell øvre grense, m2, for tomter for fritidsbustader. Argumenta er ei meir naturleg arrondering og ønskje om å kunne opparbeide nedre del (dvs det som ikkje blir med innom ei redusert tomt) til føremål som rekreasjon og parkering. Klagar argumenterer vidare med at avgjevareigedomen har vore eigd av besteforeldra hans, at hyttetomta har ein spesiell topografi og at ho ligg utanfor regulert hyttefelt. Klagar kjem også med ein påstand om at kommunen har omgått si eiga storleiksavgrensing, og viser til eit konkret eksempel (tomtene, g/bnr. 8/37 og 12/78). Avsluttingsvis ber klagar om ei synfaring saman med formannskapet før neste behandling av saka. 26

27 Formannskapet kan ta klaga til fylgje, heilt eller delvis. Saka stoppar då med det, eventuelt med ny klagerett på eit nytt vedtak. Dersom formannskapet opprettheld vedtaket, går klaga til fylkesmannen til endeleg avgjerd. Vurdering: Saksbehandlingsfeil Kommunen seier seg lei for at det i saksprotokollen stod at medlem av formannskapet Kristine Sandall var funne gild. Her skulle det stått ugild. Protokollen er/vil bli retta på dette punktet. Feilen er derimot ingen saksbehandlingsfeil, men ein feil i protokollføringa. Sandall var altså ikkje med under saksbehandlinga. At habilitetsspørsmålet fyrst kom under behandlinga av saka, og at det ikkje var eller blei innkalla varamedlem, er heller ikkje etter rådmannens syn ein saksbehandlingsfeil. Frå tid til annan oppstår det slike situasjonar. Organet sjølv må då kunne vurdere om ei innkalling er nødvendig, jf. 8, siste ledd, i forvaltingslova, «om det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad». At organet sjølv avgjer dette, går utrykkeleg fram av at det i lova står «bør», ikkje «skal» i høve til slik innkalling. 41 i forvaltingslova, sitert under, viser at vedtaket ikkje er ugyldig, uakta korleis ein ser på manglande varamedlem-innkalling: 41.(virkningen av feil ved behandlingsmåten). Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Rådmannen legg til grunn at vedtaket oppfyller dette lovinnhaldet, jf. at vedtaket blei gjort samrøystes. Det er difor ikkje lagt opp til ny behandling av søknaden. Klaga på vedtaket er derimot tatt til behandling på ordinært vis. Klageinnhaldet Det må her fyrst minnast om at det er søkt om ein dispensasjon. For å kunne gje dispensasjon skal dei to lovvilkåra nenmde i pbl 19-2, 2. ledd (om ikkje vesentleg tilsidesetting av omsynet bak kva det skal dispenserast frå (her deleforbodet i LNF), og at fordelane ved å gje dispensasjon skal ver klart større enn ulempene) vere oppfylte. Formannskapet har funne at desse lovvilkåra er oppfylte på vilkår av at tomta etter utviding ikkje blir større enn m2. Ei tomt over m2 vil derimot bryte med den grensa kommunen over tid har handheva streng, og gje presedensverknad med krav om seinare likebehandling for andre. Rådmannen kan difor ikkje sjå at å gje løyve til ei større tomt her oppfyller lovvilkåret om klart større fordelar enn ulemper. Rådmannen kan heller ikkje fylgje klagars argumentasjon om det unike ved tomta/området. Det må vere fullt mogleg å få til tilfredsstillande ordningar for t.d. parkering innom m2. I vedtaket er det for nettopp å ta omsyn til dette, opna for om nødvendig å endre eksisterande hyttetomt for å få med det klagar ser på som det aktuelle parkeringsarealet. At frådelinga skulle kome i ei særstilling på grunn av slektskap til tidlegare eigar, er også urimeleg. Her kan det snarare argumenterast med at omfanget av eksisterande hyttetomt (g/bnr 5/16 oppretta i 1995) nettopp uttrykker kva familien den gongen fann rett/naturleg, jf. at frådelinga av tomta fann stad på eit tidspunkt då eigedomen (5/12) var i klargars familie eige. Når det gjeld påstanden om at kommunen har frådelt tomter større enn m2 er det konkrete dømet som klagar har funne, både feil og misvisande. Her er det jo som klagar skriv, oppretta to separate tomter. Det særeigne er at tomtene har, og har hatt, same eigar, og som har sett bygg på tomtene inntil kvarandre. Det vil difor vere naturleg at desse også for framtida er på same eigarhand, men det er ikkje noko frå kommunalt/offentleg hald som gjer at dei ikkje kan seljast kvar for seg. (Dei treng ikkje noko nytt deleløyve slik klagar synest å meine. 27

28 Tomtene er også sjølvstendige abonnementseiningar for dei kommunale tenestene renovasjon, feiing, vatn og avløp.) Det er organet sjølv, normalt ved ordføraren, som avgjer om det er ønskeleg med synfaring. Klagar vil bli kontakta på førehand om slik synfaring vil bli aktuell. Konklusjon: Klaga bør ikkje takast til fylgje. Rådmannen si tilråding: Nissedal formannskap tek ikkje klaga på formannskapsvedtak i sak 026/19 til fylgje. Vedtaket blir tilrådd ståande. Klaga blir sendt til fylkesmannen for endeleg avgjerd. 28

29 Klage på sak 026/19 fra formannskapet i Nissedal kommune: 5/12 Kleivvegen 59, fradeling, arealoverføring. Spikkestad, 4.april 2019 Undertegnede, Bjørn Thomsgård, er gitt fullmakt av Toke Beyer-Clausen til å levere klage på behandling og vedtak i sak 026/ Saksbehandlingsfeil I møtereferatet fra saksbehandlingen av overnevnte sak kan man lese at representant Kristine Sandall (H) ba om å få vurdert sin habilitet. I vedtaket står det at hun ble funnet habil og var med på å behandle saken. I etterkant av møtet ble jeg gjort kjent med at hun ble funnet inhabil. Kristine Sandall var ikke med på å vurdere saken og det var ikke kalt inn vararepresentant til å stille i hennes sted. Inhabiliteten ble først varslet i møte noe som er for sent i forhold til forvaltningsloven 8. Medlemmer skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham/henne ugild. Før spørsmålet avgjøres bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Papirene til saken er lagt ut 8 dager før møtet. Hun burde i god tid før møtet varslet om at hun ville ha sin habilitet vurdert slik at det i god tid kunne blitt innkalt vara. Når dette ikke ble gjort burde behandlingen av saken blitt utsatt. Dette er regelverk jeg regner med at både formannskapet og Kristine Sandall er godt kjent med, særlig med tanke på hennes juridiske bakgrunn. Undertegnede krever ny behandling av saken i et fulltallig utvalg p.g.a av saksbehandlingsfeil. 2. Klage på vedtak Undertegnede ønsker ny vurdering av saken i forhold til å få innvilget dispensasjon til å gå noe over tomtestørrelse på 2000 m2. Arealet det er søkt om har et naturlig skille mot Høybekk i syd og steinrøys/veg mot nord. Å sette grenser midt i eiendommen gir en svært dårlig arrondering av tomten, er unaturlig og gjør det vanskelig å skille eiendommene fra hverandre. Vi ønsker å bruke nedre del av søkt område til opparbeidelse av parkering og rekreasjon. Vi ønsker å planere dette området slik at det gir muligheter for en bedre utnyttelse og bruk. Denne nederste delen som ikke har kommet med i vedtaket som ble gjort er eneste sted på området hvor dette er mulig. Denne hyttetomten er tidligere utskilt fra mine besteforeldre, ens og Margit Thomsgård, sitt småbruk. Vi har hensyntatt dette område i flere tiår og sørget for at området/jordet ikke har grodd igjen etter at eiendommen ble solgt ut av familien og gjennom årene har forfalt. Vi kan ikke se at dette vil skape presedens da denne eiendommen har spesiell topografi, er skilt ut fra en slektsgård og ligger utenfor regulert hyttefelt. Vil også nevne at det finnes fritidseiendommer som er større en 2000 m2 i Nissedal, der kommunen har omgått regelverket og har innvilget bygging av en hytte over to tomter. Dette gjelder gnr/bnr 8/37 og 12/78. Disse tomtene kan aldri skilles ut eller selges hver for seg da hytten er bygget over tomtegrensa og ligger på begge eiendommene. Disse tomtene på henholdsvis 1323m2 og 12 67m2 må sees på som en eiendom på 2590m2. 29

30 eg ønsker at utvalget tar en befaring på eiendommen sammen med undertegnede før neste behandling av saken Med vennlig hilsen Bjørn Thomsgård Vedlegg: Utdrag fra forvaltningsloven: Medlemmer av kollegiale organer har plikt til å vurdere sin egen habilitet, og skal i god tid før møtet melde fra om forhold som har betydning for egen habilitet. Dette er nødvendig for at det skal være tid til å innkalle varamedlem som stedfortreder, jf. 8 tredje ledd. Varamannen bør «innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad». 8.(avgjørelse av habilitetsspørsmålet). Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. 0 Endret ved lov 27 mai 1977 nr

31 31

32 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /502-1 arle Bruun Olsen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 42/ Referat- og drøftingssaker A: Godkjenning av møtebok frå B: Delegerte vedtak Plankontoret C: Aktuelt frå rådmann Rådmannen si tilråding: Nissedal formannskap tek referat- og drøftingssakene til vitande. 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 Delegerte vedtak ephorte Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: 5 - Delegert vedtak interkommunalt plankontor, Dokumentdato: , Innhold: N * Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler 2470/ /19 DS N - 12/115 - Hellebrotet 31 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent 2477/ /19 DS N - 16/7/1 - Kyrkjebygdvegen Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Frådeling av eks. festetomt - Godkjenning Carola Klindt 2503/ /19 DS N - 16/7 - Kyrkjebygdvegen Søknad om frådeling av festetomt - Godkjenning Carola Klindt 2516/ /19 DS N - 36/146 - Utsjå 67 - Byggesøknad - Fritidsbustad - Godkjent 2608/ /19 DS N - 21/41 - Fjonevegen Byggesøknad - Sanitærteknisk installasjon - Godkjent 2610/ /19 DS N - 21/42 - Fjonevegen Byggesøknad - Sanitærteknisk installasjon - Godkjent 2774/ /19 DS N - 33/259 - Sollivegen 30 - Søknad om ferdigattest - Einebustad - Godkjent 2777/ /19 DS N - 21/136 - Buktebakken tomt 5 - Søknad om mellombels bruksløyve - Fritidsbustad - Godkjent 2836/ /19 DS N - 28/51 - Nordskogbukta 18 - Byggesøknad - Fritidsbustad - Godkjent 2860/ /19 DS N - 34/70 - Kvarvåsvegen 7 - Byggesøknad - Tilbygg fritidsbustad - Godkjent 2888/ /19 DS N - 40/42 - Vedlausfjell 10 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent 3003/ /19 DS N - 38/54/59 - Felehovet sør 25 - Ny byggesøknad - Riving etter brann og oppføring av ny fritidsbustad - Godkjent 3017/ /19 DS N - 38/489 - Felehovet nord Byggesøknad - Rive eksisterande og bygge ny fritidsbustad - Godkjent 3022/ /19 DS N - 11/115 - Heivegen Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent 3023/ /19 DS N - 38/597 - Felehovet nord Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent 3062/ /19 DS N - 33/15 - Landvik 25 - Byggesøknad - Fasadeendring - Godkjent 3082/ /19 DS N - 12/65 - Stemtjønnvegen Byggesøknad - Tilbygg fritidsbustad - Godkjent 3271/ /19 DS N - 38/565 - Bjønntjønn Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent 3393/ /19 DS N - 21/86 - Nisser hyttegrend 27 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent 3401/ /19 DS N - 38/594 - Rosstjønnvegen 64 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent 3442/ /19 DS N - 38/90 - Felehovet sør 34 - Byggesøknad - Tilbygg fritidsbustad - Uthus - Godkjent 3487/ /19 DS N - 33/297 - Ånundsbuoddane tomt 28 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Godkjenning Bjarne Underdal Side: 1 av 1 38