Arbeidsgruppas formann, Olav Jenssen, ønsket velkommen. Dagsorden ble godkjent

Transkript

1 Møtereferat SOSI AG5 Dato: 30. mars 2004 Tid: Sted: SSB Til stede: Gjermund Nygårdseter Per Gjellebæk OsloGunnar Samuelsen Lars Eggan David Kobbervik Torill Engen Skauen Gerd Mardal Thorolf Trolsrud Morten borrebæk Olav Jenssen SSB Plan- og bygningsetaten i Norkart Norconsult SKLD/FKB DNMI SOSI-sekretariatet SOSI-sekretariatet SOSI-sekretariatet SKLD, AG leder AGENDA 1. Dagsorden Arbeidsgruppas formann, Olav Jenssen, ønsket velkommen. Dagsorden ble godkjent 2. Retningslinjer for arbeidet med neste versjon av SOSI. Morten informerte generelt om føringer for det videre arbeidet, hordan vi er organisert, hvordan vi har arbeidet og hvordan vi skal arbeide. Retningslinjene for arbeidet ble gått gjennom (Se også SOSI s WEB sider under programmer/retningslinjer. Morten informerte også om hvordan dette passer inn i arbeidet med geografiske infrastruktur, også med eksempler fra europeisk arbeid og direktiver som kan/vil berøre oss. Samordning mellom GIS/DAK miljøet ble også berørt. Samordning med arbeidet med matrikkelen. BYGG/DEK/ADR er kapitler som må utvikles i nært samarbeid med matrikkelen. Det er for tidlige å gjøre endringer i disse kapitlene, det får vi ta når matrikkelen har kommet lenger. 3. Partenes ambsjonsnivå fram mot neste versjon av SOSI standarden, samt organiseringen av det videre arbeidet 3.1 SSB SSB stilte med en ny person i gruppen. Ambisjonsnivå må avklares.

2 Vedrørende befolkning, som ikke minst er interessent i AREALIS sammenheng, bør bli et nytt kapittel. Det har vært et nordisk samarbeid rundt et rutenettsprosjekt. SSB tilbyr i dag ikke dette som et produkt. 3.2 Plan- og bygningsetaten i Oslo, Oslo Nyttig å følge standardene. Bør utnytte det som ligger i programmene. Viktig å få ting på plass. DEK og BYGG er blant de mest sentrale. 3.3 Norkart Viktigst å fjerne inkonsistens i standarden. 3.4 Nois Sørge for konsistens slik at de ulike kapitlene lett lar seg implementere. 3.5 FKB Ingen spesielle problemstillinger. Spennende det som skjer i matrikkelprosjektet. 3.6 DNMI Nytt medlem i standardiseringsarbeidet. Har behov for standardisering, er i ferd med å opparbeide oversikt over hva som gjøres i ulike miljøer og hva som finnes. Morten redegjorde for organiseringen av standardiseringsarbeidet i regi av standardiseringsringen og standardiseringssekretariatet i Statens kartverk. Det legges vekt på prosjektarbeid og klare ansvarsforhold. Det skilles mellom arbeidsgrupper som er aktive innenfor sine områder samt nettverksgrupper som er baserte og hvor det er begrensete aktiviteter. 4. Restanser SOSI-Sekretariatet og arbeidsgruppas formann forsøkte å gå gjennom de innmeldte restansene i forkant med utgangspunkt i å lage forslag til vedtak Nedbørstasjoner, radiosondestasjoner osv Ved Meteorologisk Institutt arbeider vi med vår digitale kartdatabase og blir mer og mer fokusert på dette med standarder. Vi ønsker å vite om installasjoner (f.eks. nedbørstasjoner, radiosondestasjoner etc) og ulike parametre er ivaretatt i SOSI standarden. Jeg tok et raskt søk på arbeidsgruppene og fant ingen representanter fra Meteorologifaget. Er det noen i arbeidsgruppene som ivaretar meteorologi-inretninger? Videre ønsker vi å rette oss mot internasjonale standarder. Slik vi har forstått det arbeides det med å konvertere SOSI standarden over på internasjonal standard(er). Kan dere gi oss tilbakemelding på dette. SOSI-AG Avventer nærmere tilbakemelding fra MI.

3 Alternative energikilder Jeg har et spørsmål vedrørende registrering av "alternative enegikilder", - f.eks. varmepumpe: Er dette tenkt lagt inn i SOSI-standarden? Er det i så fall kommet så langt at det er satt av en egen Objekttype og Temakode? Vi har ved et par anledninger vært innom byggesaker hvor det har vært søkt om tillatelse / sendt melding om etablering av "energibrønn Registrering av SNR, - "Ikke-angitt-verdi" i GID Når GID med SNR skal angis skal som regel (alltid?) ikke FNR angis. "Ikkeverdi" på SOSI-formatet angis som *. Andre databaser kan ha ulike løsninger. Forslaget her går ut på at "ikke-angitt-verdi" for underegenskapene til GID angis med 0 (null). F.eks en GID på SOSI-formatet angis:..gid og ikke..gid 24 6 * 3 (som i dag) SOSI AG Foreslår at dette er en presentasjonssak. Foreslår 24/6/0/3, jfr forslaget overfor. (Dette er ikke en løsning på manglende verdier generelt i SOSI-syntaksen) Nye egenskaper Arealis og kartdata har behov for nye egenskaper for turisthytter (BETJGRAD, HYTTE_ID. Det er også behov for benytte en allerede definert egenskap (EIERFORH), nå er denne definert i NATR med beskrivelsen "Angir hvem som står som eier av et friluftsområde", men denne kan kanskje utvides til å dekke flere behov. I tilfelle denne kan taes ibruk til andre formål, har vi et ønske om at den endres fra T2 til T32. Er dette en egenskap som blir flyttet til det nye friluftskapittelet i SOSI? Flytting av egenskapen Byggkategori fra Kyst til Bygg N50, N250, N500 og N1000 har ønske om å benytte egenskapen byggkategori for koding av bygninger. Denne ønskes benyttet som en overordnet gruppering av BYGGTYP_NBR, og er tilpasset bygninger i Norge i Mstokk 1: Denne benyttes også på turkart, Norgesatlas m.fl. Denne egenskapen er registrert i KYST, men er ikke benyttet for noen objekttyper der. Kan egenskapen flyttes fra KYST til BYGG, og egenskapen bør også endres fra H1 til H2. Følgene kodeverdier ønskes benyttet: 10 - Gård, 11 - Bolighus, 30 - Industri/Kraftverk, 41 - Kommunehus, 43 - Samferdselsbygg,, 49 - Stasjonsbygning, jernbane og forstadsbane, 50 - Overnattingssted, 53 - Serveringssted, 56 - Turisthytte, 61 - Skole, 62 - Sykehus, 64 - Kirkebygg, 65 - Forsamlingshus, 66 - Kulturbygg, 67 - Idrettshall, 70 - Uthus, 90 - Fritidsbolig, 99 - Andre bygg GPEKER byggbase (FKB)

4 Viser til innmelding (Bjørn Haugen og Fred Runar Fjelltveit) Vi har her ved fylkeskartkontoret fått mange spørsmål i forbindelse med at egenskapen..gpeker (GID) ikke er lovlig informasjon på bygningsflaten eller bygningspunktet i FKB bygning(jfr SOSI 3.4). Resultatet pr i dag er at vi må lage egne rapporter fra GAB som inneholder disse egenskapene. I tilegg til dette har det også kommet ønske om å ha med egenskapene..godkjent,..igangsatt og..tatt_i_bruk. Selv om DEK inneholder..gid er det nyttig å ha denne egenskapen i BYGG. Enkelte kommuner har ikke en god nok DEK (ofte mange sirkeleiendommer), og trenger derfor..gpeker i byggbasen for å gjøre oppslag. I tilleg er det også viktig å synliggjøre bygningsenheter med..tiltaksstatus S OG 0 med tanke på tiltaksbase. På grunnlag av dette foreslår jeg at disse egenskapene blir tatt med i SOSI-definisjonen. SOSI-AG Disse elementene er definert som opsjoner i standarden, og det er opp til produktspesifikasjonene å ta dem i bruk Kommentarer til videre arbeid med standardisering samt noen konkrete innspill/ønsker Dette er et omfattende innspill som dekker flere deler av standardiseringen. Dette er beskrevet i Spesielt debatten rundt TILTAKSTATUS OG BYGGSTAT er hjemlet her. For denne kjøres det et eget løp LTEMA 9300 og 4018 Multippel LTEMA-koding ble fjernet fra DEK i versjon 3.4, -UNNTATT for LTEMA 4018 (også servituttgrense) og 9300 (også avgrensing mot ikke kartlagt område). Kan disse fjernes fra DEK? Ønsket om et enklere DEK tilsier det. Hvordan er dette gjort i matrikkelmodellen? SOSI-AG Diskutert, men ikke ferdigbehandlet. Samordnes med arbeidet rundt matrikkelen. AG5 leder utreder Punktfeste bør beskrives mer Det er kommet inn noen spørsmål angående punktfeste (bl.a skal de danne "hull"/øy eller ikke). Det bør derfor skrives noe i klartekst omkring punktfeste. Dette er gjort i DEK registreringinstruks (forklaring av punktfeste, strukturering av DEK, eksempel på koding) Olav vurderer om det er mulig å kopiere en slik beskrivelse fra registreringsinstruks for DEK til objektkatalogen for DEK. Frist 1. mai Tilpassing av kodelister til Matrikkelen

5 Gruppen for Brukerspesifikasjoner i Matrikkelprosjektet ønsker at attributter og kodelister som vil bli tatt i bruk i Matrikkelen er en del av SOSI-standarden den dagen Matrikkelen blir innført. Er det en mulighet å legge en kommentar på disse attributtene/kodene som sier at de normalt ikke forekommer på eksisterende data, men vil bli innført sammen med Matrikkelen. Prosjektet vil gjerne synliggjøre hvilke attributter og koder som vil bli tatt i bruk SOSI-AG Diskutert, men ikke ferdigbehandlet. Samordnes med arbeidet rundt matrikkelen. AG5 leder utreder Presisering av om GID kan være multippel under "en..serv" og feil navn på ADM_grense I Objektkatalogen og FKB står det at både..serv og...gid kan være multippel. Etter avklaring (med Olav Jenssen) skal det kun være en...gid (og en...servtype) under hver..serv. Dette kommer ikke fram i dokumentasjonen. Må ev også presiseres i kap 6.3 og 6.4 Bør bare..serv stå med multiplisitet N, og...gid m. 1? I kap. 5.1 SERV står det: Benyttes for å angi type servitutt med merknader samt hvilke... Her bør det stå HVILKET gnr/bnr... Kap 5.2.2: Feil navn på egenskap SOSI-AG GID må kunne være multippel. Navn på egenskap rettes opp Bygningstypekodelisten Bygningstypekodelisten i GAB er innsnevret SOSI bør gjøre den samme innsnevringen for BYGGTYP_NBR DEK - Kamjern ønskes fortsatt benyttet Viser til melding i Notes angående Kamjern 1. Ønske registrert i Notes om å videreføre kamjernkode fra tidligere 2. Arb.gr. 5 sier nei med henvisning til matrikkelprosjektet 3. Matrikkelprosjektet ønsker allikevel kamjernkode 4. Kamjern er tatt ut i SOSI 3.4. Det er med andre ord nødvendig å gjeninføre kamjern. Olav Jenssen, AG5 leder. Kamjern er brukt il mange formål, både til forankring av gjerder og andre ting. Derfor mente de at en opplysning om at grensemerket var kamjern gjorde at en lettere kunne avgjøre om riktig merke var funnet. Det er brukt mye kamjern gjennom tidene spesielt av jordskifteverket og vegvesenet

6 SOSI-koder, domstolene FORSLAG TIL NYE SOSIKODER I det siste har jeg arbeidet med et kart til domstoladministrasjonen. Dette kartet inneholder fagtema som det ikke er etablert godkjente SOSI-koder for. Kartet viser grensene til Domstol-Norge med lagdømmer (lagmannsrett), domssogn (tingrett) og Høyesterett. Det jeg har brukt er 4027 og Eks:..LTEMA 4027! Grense for lagdømme..ltema 4028! Grense for domssogn..ttema LAGDØMME Frostating..TTEMA DOMSSOGN Fosen..PTEMA PTEMA 4028! Navn på lagdømme! Navn på domssogn! Lokalisering av lagmannsrett! Lokalisering av tingrett (Her skulle jeg kanskje hatt.ptema 4026 som viser lokalisering av høyesterett, men 4026 var ikke ledig I praksis brukte jeg 4028 på alle.ptema, og la til..type L for lagmannsrett og..type H for høyesterett ) Jeg ønsker meg også noen godkjente koder til bruk for politi. Etter det jeg kan se er det bare 4039 politidistrikt som finnes til nå. Jeg kunne tenkt meg en videre inndeling i lensmannsdistrikt og straffesoner Tilpassning av DEK i Bergen til matrikkelen og til Quadri Map server Utdyping av beskrivelse: Kilde-kvalitetskoder på teignivå, Det benyttes egne flate-temakoder for sentralpunktene som forteller noe om hvor kilden finnes. Har prøvd tidligere å få gjennomslag for desse, man har ikke fått noen tilbakemelding. Håper fremdeles at disse kan brukes.

7 Alternativet er at det i Ver 3.4 nå gis en mulighet til å bruke DEK_STAT dekstatus. Foreløpig ser jeg at kun 2 bokstaver er standard, men jeg vil gjerne at hele alfabetet eller at en tar i bruk en 2 karakterer som kan taes i bruk for kunne ivareta våre kilde-kvalitets koder (se i tabellen). Nye linjetemakoder i DEK, Vi har for å kunne identifisere spesielle typer grenselinjer innført egne linjetemakoder. Kan ikke se at de er noe i veien for at disse kan være en del av standard DEK og Har valgt å ha en egen linjetemakode for seksjoneringsgrense for utearal, for en lett identifisering og fordi denne kan ha en varierende kvalitet. Sekundert kan en ny egenskap på linje-nivå som ivaretar dette vurderes. Ønsker også primært gjennomslag for linjetemkoden 4111, som er en grenselinje som gjøres usynlig i kartet, men som er nyttig når arealregnskapet skal dokumenteres under endelig oppmåling. Fri tekster i DEK, Det er ikke åpning for at en i tillegg til GID skal ha en egen fri tekst med Gnr/Bnr. GID skal ligge i tyngepunket for eiendomsteigen, men det det ikke alltid at dette er den mest gunstige plassering for teksting av eiendomsbetegnelsen. Vi har derfor en innført tekst temakoden og Desse plasseres i kartet slik at det ser pent ut. Ønsker gjennomslag for for å ha denne type objekter i databasen. Det å ha denne type presentasjonsdata i selve databasen er en forutsettning for effektivt vedlikehold i en større kommune. Seksjonering, Objektdef. for GID må snarest også utvides til å omfatte seksjon. Seksjonering av uteareal blir mer og mer brukt i rekkehusbebyggelse. Det utarbeides skisser med farger og utmål, som vi godtar, siden arkiveres dokumentet et eller annet sted. Et av formålene med DEK er derimot at alle, og ikke minst eiendomsmeglerene skal gå ett sted for å finne avgrensingen for det objektet som skal overdras. Servicekontoret trykker på knappen og får ut eiendomsforløpet. Hva med opplysninger om utearelaer når denne type eiendomsteiger skal overdras om år. Papiret med den fine fargelagte tegningen er i beste fall tilgjenglig hos tinglysningsmyndigheten, og i et kommunalt E-arkiv eller Papir arkiv. Dette vil skape problemer med å kunne fremskaffe en god oversikten over hvem som disponerer hva, og arbeidsforholdene for service-kontorer vil bli forværret på sikt. Husk formålsparagrafen er oversiktlige registre. Avgrensningen på utearelet må inn i DEK på lik linje med andre grenseforløp. I Bergen har vi i mangel på noe annet tatt i bruk festenummer feltet til dette formålet. Fnr i kombinasjon med flatetemakoden 4815 gjør utearealene lett identifiserbare, og vi kommer ikke i konflikt med opprinnlige festenummer. Det skal også nevnes at i Bergen er det mange tomter som festes bort, men eiendomsteigene er det laget målebrev på,slik at festenummer er det kun et lite antall av. Dette er en praksis som flere kommuner bør innarbeide. Om en teig er festet bort er et eier-teknisk spørsmål og ikke et eiendoms-teknisk spørsmål. SOSI AG

8 Presentasjon av tekst løses ved PresGnrBnr beskrevet i produktspesifikasjonen for DEK. Dette skal ikke inn i objektkatalogen. Seksjonsgrense - avventer matrikkelen Vedrørende seksjonering : Olav sjekker om det er noe som er beskrevet i registreringsinstruksen for DEK som kan kopieres over til objektaktalogen Punkttype i servituttgrenser Ikke behandlet. Sekretariat + AG leder utreder Samkjøring av bregreper rundt GATE(kode) i VBASE og ADR Ikke behandlet. Sekretariat + AG leder utreder Presisering av forklaringer for tiltaksstatus 4 og 5 Sees på i sammenheng med diskusjonen rundt BYGGSTAT/TILTAKSSTATUS Tiilatt med multiple...servmerk og...servtype Ivaretatt i versjon: Gruve, -også som punkt Dette blir løst i versjon 4 jfr retningslinjer for det videre arbeidet Gatenavn på adressepunkt Utdyping av beskrivelse: Det er ønske om at adressepunkt også må kunne inneholde gatenavn, ikke bare gatekode. - Egenskapen er "godkjent" (ref ) men er ikke tatt inn i objektbeskrivelsen i adressekapitlet. Det er også aktuelt å ta inn "alternativt adressenavn" (f.eks navn på gård). Det vises til NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering pararaf 41 og 42, samt utredningens kap 29 Tildeling av offisiell adresse, punkt 3. Her legges det opp til muligheter til å registrere gårdsnavn som en del av adressen..., og dersom navnet er registrert så skal det brukes i offentlige registre SOSI AG5. Denne egenskapen er definert og skulle vært tillatt for Adressepunkt. Legges inn for neste versjon Onske om kode for snøskjerm Hvordan bør vi kode snøskjermer langs jernbane (og langs veg)? Grunnriss hjelpelinje, 6350? Bør det meldes inn til SOSI gruppe 5, med ønske om egen kode for dette objekt? Jernbaneverket ønsker egen kode. (vi har vurdert å bruke en kombinasjon av støyskjerm og gjerde: ( ) / 2 = 6767, og denne er ledig...) SOSI AG Innfører snøskjerm. Definisjon: Ansvar Morten B. Frist 1. mai.

9 Komm på bygningsenhet Utdyping av beskrivelse: Egenskapen..KOMM må ikke være "Påkrevet" i objektkatalogen BID (identifikasjonen) uavhengig av kommunenummer. Det bør være opp til produktspesifikasjonene om den skal være påkrevd SOSI AG5 Ønsker å beholde KOMM som obligatorisk for BYGG. Det blir ikke tildelt bygningsnummer for hver enkelt kommune fremover Bauta som flate Dette blir løst i versjon 4 jfr retningslinjer for det videre arbeidet Bruk av..link i DEK Det er kommet ønske fra en kommune om å benytte..link (generell egenskap) i DEK SOSI AG5. Dette er en generell egenskap. Det er opp til produktspesifikasjonen å ta denne i bruk Kommentarer og spørsmål til en del elementer i SOSI-kapitlene ABAS, ADR, BYGG og DEK. Dette er et lengre innspill fra fra Gunnar Samuelsen. Se SOSI AG Beholder GRUNNKRETS slik denne der i dag av praktiske hensyn. Trenger vi grunnkretsnummer som kodeliste. Nei, regner med at dette kommer fra GAB/Matrikkelen og at lovlige verdier der er kontrollert. Legger ikke inn grunnkretsnummer-kodelista i SOSI. Definisjon innen fagområdet adresser Adressepunkt: 1) Punkt med gateadresse eller matrikkeladresse. 2) Definisjonsmessig et punkt innenfor omrisset av en bygning som har en adresse. 3) Unntaket er f.eks. en blokk med flere innganger. 4) Adressepunktet er i dette tilfelle inngangspartiet. 5) Eventuell høyde refererer seg til terrengnivået. 6) Koordinat-settet til adressepunktet skal være det samme som er i A-delen i GAB. Må rette opp teksten i kapittel 3. (Olav Jenssen) innen 1. mai. AID. Se på forslagene overfor og justere. Ansvar: Olav. Tilsvarende for BPEKER. Frist 1.mai GATE og GATENR. To egenskaper er definert, men er egentlig det samme. Bruker GATE, dvs GATENR faller bort Restanser som ble berørt men som ikke stod på agendaen Mangler kode for Kabelstrekk til Hengebru SOSI-AG FKB miljøet (David Kobbervik) utreder definisjon. Deretter legges dette inn som en ny objekttype i BYGNAN. Tidsfrist: 1. mai DATO i DEK

10 SOSI AG OPPDATERT er tatt med i 3.4. Foreslår at vi gjør ETABLERT til en generell egenskap, dvs flytter denne ut av fastmerker. Må se på definisjonen Seksjonsgrense I følge ny lov om seksjonering er det mulig å seksjonere uteareal. I Matrikkelen vil dette bli ivaretatt grafisk. Det bør derfor lages objekter for dette i DEK-kapitlet. Det bør diskuteres om det både skal lages et "linjeobjekt" og et flateobjekt. SOSI-sekr Taes ikke inn i denne versjonen. Må avklares nærmere. Morten B. SOSI AG Avklares med matrikkeprosjektet innen 1. mai. Ansvar Olav Jenssen Feil presisiering i bruken av komm SOSI AG Enighet om å skille fylkesnummer fra kommunenummer, dvs ha to separate kommunenummer. 5. Dato for neste møte Tirsdag 8. juni. 6. Eventuelt