ÅRSBERETNING REGNSKAP 2013

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013

2

3 ÅRSBERETNING REGNSKAP 2013 Arendal kommunale pensjonskasse INNHOLD Hovedtall...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...12 Kontantstrømsanalyse...16 Noter til regnskapet...17 Revisjonsberetning...32 Aktuarberetning

4 Hovedtall Nøkkeltall (1000 kr) Premieinntekter Eliminert underskudd Finansinntekter netto Pensjonsutbetalinger netto Driftskostnader Pensjonsforpliktelser egne ansatte Forvaltningskapital Premiereserve Erstatningsavsetninger Premiefond Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Egenkapital Sikkerhetsfond Risikoutjevningsfond Skatter Forholdstall Driftskostnader i % av: Forvaltningskapital 0,36% 0,35% 0,38% 0,33% 0,34 0,36 Bokført avkastning 10,35% 4,67% 5,03% 4,93% 6,04% 3,31% Verdijustert avkastning 9,73% 9,10% 2,80% 9,30% 13,05% -4,62% Kapitaldekning 12,78% 12,65% 15,22% 16,84% 18,17% 20,19% Dekningsgrad 100,00% 95,04% 95,20% 92,77% 88,24% 89,10% Medlemsbestand Aktive Oppsatte rettigheter Alderspensjonister/AFP Uførepensjonister Ektefellepensjonister Barnepensjonister Sum medlemmer i alt

5 STYRETS BERETNING Arendal kommunale pensjonskasse ble opprettet 1. juli 1916 av Arendal kommune. Pensjonskassens formål er å yte pensjoner til medlemmene og deres etterlatte i henhold til pensjonskassens vedtekter, samt å yte god service til medlemmer, pensjonister og arbeidsgivere. Pensjonskassens kontorer er lokalisert i 2.etasje, Teaterplassen 3. Pensjonskassen er underlagt de samme lover og forskrifter som gjelder for finans- og forsikringsbransjen og er under tilsyn av Finanstilsynet. Pensjonskassens årsregnskap er satt opp i henhold til forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak av gjeldende fra Organisasjon og ledelse Alle funksjoner i pensjonskassen er skilt fra kommunens øvrige virksomhet. Pensjonskassens midler holdes adskilt fra kommunens, og pensjonskassen hefter ikke for kommunens forpliktelser. Styret Pensjonskassen er en egen juridisk enhet med pensjonskassens styre som høyeste besluttende organ. Styret har arbeidsgiveransvaret for de ansatte i pensjonskassens administrasjon. Styret velges for samme periode som bystyret, og består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. 2 medlemmer oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner blant innskuddspliktige medlemmer i pensjonskassen og pensjonistene. I hht vedtektenes 3-1, som ble gjort gjeldende fra , skal bystyret oppnevne 3 medlemmer med personlige varamedlemmer til pensjonskassens styre, hvorav 1 medlem med varamedlem ikke skal ha tilknytning til pensjonskassen eller arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institusjon med pensjonsordning i pensjonskassen. Følgende medlemmer og personlige varamedlemmer er valgt inn i styret for Arendal kommunale pensjonskasse for perioden 1. november oktober 2015: Oppnevnt av Bystyret: Styremedlemmer Anders Kylland (Frp) Nils Johannes Nilsen (Ap) Anne-Marie Beyer Larsen (uavhengig) Personlige varamedlemmer Gunn Kåss (Frp) Karl Mork (Ap) Jan Willy Jensen (uavhengig) Oppnevnt av arbeidstakernes organisasjoner: Styremedlemmer Trygve H. K. Hanssen (FF) Anne Lise Kirkedam (Delta) Personlige varamedlemmer Astri Johansson (FF) Øystein Neegaard (UF) Styret består av 3 menn og 2 kvinner. Likestillingsloven er oppfylt ved at 40% av styremedlemmene er kvinner. Pensjonskassens styre har valgt Anders Kylland til styrets leder og Trygve H.K. Hanssen til nestleder. Det har i 2013 vært avholdt 8 styremøter. Agder-Team Revisjon AS og aktuar Pål Lillevold møter samtidig på minst 2 styremøter pr. år. Administrasjon I administrasjonen er det 4 ansatte, fordelt på 4 årsverk. 1. april 2013 ble Frode Thorkildsen ansatt som ny adm. direktør i pensjonskassen. Tidligere adm.direktør Helga B. Rose gikk av med pensjon 30.juni Pål Lillevold er ansvarshavende aktuar og forsikringsteknisk rådgiver for pensjonskassen. Agder-Team Revisjon AS er revisor for pensjonskassen. Arendal Revisjonsdistrikt IKS er rådgiver og kontrollorgan i hht kapitalforvaltnings-forskriften for pensjonskassen. Pensjonskassen har avtale med rådgivende lege Brynjulf Barexstein ved behandling av søknad om brutto uførepensjoner. Pensjonskassen har avtale med Sparebanken Sør om forvaltning og depot av utlånsmassen. Pensjonskassen har avtale med Atecon Finans AS v/ finansrådgiver Tormod Andreassen om rådgivning ved handel av verdipapirer. Pensjonskassen har avtale med Gabler AS om programutvikling og brukerstøtte for ajourhold 5

6 av medlemsbestand, pensjonsberegning og forsikringsteknisk beregning. Programmet går under benevnelsen Gabler Kompas. De fleste kommunale pensjonskasser har inngått avtale om sentral driftsløsning med Gabler AS. Pensjonskassen er omfattet av avtale om overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlige pensjonsordninger. Arbeidstakere som har vært innmeldt i flere offentlige pensjonsordninger vil, etter avtalen, få pensjon som om de hele tiden hadde vært medlem av en og samme pensjonsordning. Pensjonskassen er medlem av interesseorganisasjonen Pensjonskasseforeningen NPF som organiserer kommunale/fylkeskommunale/private, selvstendige pensjonskasser. NPF er høringsinstans for endringsforslag innen finans og pensjon som berører tjenestepensjonsordningene, og tilbyr kurs, samlinger og veiledning overfor sine medlemmer. Pensjonskassen er medlem av Kommunenes Sentralforbunds arbeidsgivervirksomhet for bedrifter, KS Bedrift. Porteføljeavkastning Arendal kommunale pensjonskasse P&F indeks Referanseindeks Norske aksjer 19.5% 22.4% 23.6% Utenlandske aksjer 24.6% 27.2% 27.3% Norske obligasjoner 7.8% 4.4% 1.2% Pengemarked/Bank 3.4% 2.6% 1.4% Eiendom 8.6% 6.3% Utlån 3.3% 3.7% 1.6% Annet 3.7% 13.8% 1.4% Total 9.7% 8.3% Tabell 1 Kapitalavkastning Arendal kommunale pensjonskasse sammenlignet med P&F-indeks (Pensjons & Finans-indeks) og aktuell referanseindeks. Forvaltningskapitalen var ved årets utgang millioner kroner (2.008 millioner kroner), en økning på 21,56% (12,37%). Kapitalen var pr 31.desember 2013 allokert som vist i figuren under. Trygderetten er ankeinstans for vedtak som vedrører pensjon og samordning. Arbeidsmiljøet i pensjonskassen er godt, og virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Kapitalforvaltning Finansavkastningen Pensjonskassen oppnådde en verdijustert avkastning på 9,7 % (9,1%). Avkastningen er 1,4%-poeng bedre enn referanseindeksen som var på 8,3%. Referanseindeksen reflekterer gjennomsnittet av andre norske pensjonskasser og livselskapene. Figur 2 Aktiva allokering pr Arendal kommunale pensjonskasse Styrets intensjon er å forvalte kapitalen på en sikker måte med lav risikoprofil. Målet er likevel å oppnå en god avkastning og å spre kapitalen i ulike typer verdipapirer. Adm. direktør har delegert myndighet til å godkjenne verdipapirhandel innenfor vedtatte rammer. Finansiell risikostyring og soliditet Figur 1 Tidsvektet avkastning for Arendal kommunale pensjonskasse sammenlignet med referanseindeks. Pensjonskassen søker å oppnå en finansavkastning på sin finanskapital som står seg i det lengre tidsperspektiv i forhold til lønnsvekst og inflasjon. Samtidig stilles også høye krav til årlig avkastning som det er utfordrende å oppnå med dagens meget lave renter. Det innebærer at Pensjonskassen i sin finansforvaltning må plassere i verdipapirer og fond som innebærer risiko for svingninger og endog verdifall, men som også samlet 6

7 og ved gode plasseringsvalg gir høyere avkastning enn plasseringer som har liten eller ingen finansiell risiko. Sentralt i ivaretakelsen av så vel kortsiktige som langsiktige målsettinger om tilfredsstillende avkastning, vil det derfor være at pensjonskassen til en hver tid har finansiell evne til å bære risiko i den løpende kapitalforvaltning. Arendal kommune tilførte i løpet av 2013 kr 25 mill. i ny egenkapital til pensjonskassen. Dette medvirker til å dekke opp for økningen i pensjonskassens pensjonsforpliktelser og tilhørende forvaltningskapital gjennom året. Kapitaldekningen i pensjonskassen utgjør 12,78% ved utgangen av 2013 (12,65 % i 2012). Målt mot lovpålagt krav på 8% fremstår dekningen å være tilfredsstillende. Pensjonskassens buffer til å gjøre plasseringer som innebærer risiko, dvs pensjonskassens bufferkapital, består av ansvarlig kapital utover lovens minstekrav på 8% samt risikoutjevningsfond, tilleggsavsetninger og midler på kursreguleringsfondet. Styret har i forhold til strategien for kapitalforvaltningen lagt vekt på å ha en sunn balanse mellom bufferkapital og risikoeksponering, og er derfor tilfreds med at 2013 har gitt en vesentlig bedring av dette forholdstallet. Både i 2012 og i 2013 bidro meget god avkastning til vesentlig styrking av bufferkapitalen. Svingningene som er erfart i finansmarkedene, særlig etter 2008, men også i 2013, viser viktigheten av en robust strategi for kapitalforvaltningen. Pensjonskassens styre bruker hvert år mye tid på gjennomgang og vurdering av forvaltningsstrategien. Helt sentralt i kapital-forvaltningen står utnyttelsen av bufferkapitalen i pensjonskassen og den løpende styringen av risikoen pensjonskassen til enhver tid er eksponert mot i et finansmarked under stadig endring. Pensjonskassen foretar løpende stresstester for å simulere hvordan pensjonskassens portefølje vil utvikle seg i et worst case scenario for finansmarkedet. Finanstilsynets anbefalte modell og anslag for «worst case» benyttes. Beregningene er basert på målinger i bokførte verdiendringer for pensjonskassen ved fall i aksje- og eiendomsmarkedet, samt rente- og valutakursendringer. I tillegg tas også hensyn til forsikringsmessige utfall som ligger utenfor aktuarens ordinære beregning av forsikringsrisiko. Disse utfallene korrigeres deretter med såkalte korrelasjonseffekter, som er historisk erfarte sammenfall i svingninger i aksjeog obligasjonskurser samt renter og eiendomsverdier. Utfallet som fremkommer av stresstesten, altså risikoen for verdifall i pensjonskassen finanskapital, blir målt mot pensjonskassens bufferkapital. Pensjonskassen har ved utgangen av 2013 et tapspotensiale som utgjør 77% av samlet bufferkapital i Stresstest II (løpende drift scenario). Når det gjelder Stresstest I (avviklingsscenario) ligger bufferkapitalutnyttelsen på 129%. Begge forholdstallene ligger godt innenfor det nivået som styret finner akseptabelt. I brev til alle pensjonsforetak datert meldte Finanstilsynet at en bufferkapitalutnyttelse over 200% for stresstest I og 150% for stresstest II er å anse som kritisk. Styret følger overvåkent med på utviklingen i stresstestingen og gjør sammen med vurderinger av situasjon og utsikter for finansmarkedet, løpende tilpasninger i pensjonskassens plasseringer av finanskapitalen. Styret har i samsvar med krav i den såkalte likviditetsstyringsforskriften, fastsatt egne retningslinjer rundt likviditetsstyringen i pensjonskassen. Pensjonskassens strategi for kapitalforvaltningen innebærer hovedsakelig plassering i likvide fond og enkeltpapirer som kan realiseres på kort varsel. De minst likvide plasseringene er medlemslån og investeringene i eiendom, men samlet utgjør dette så lite av pensjonskassens totale forvaltningskapital at det ikke svekker inntrykket av svært god og likvid kapitalsituasjon. Regnskap Årsregnskapsforskriften ble med virkning fra endret som følge av endringer i forsikringslovgivningen og tilpasning til internasjonale EU-godkjente regnskapsprinsipper (IFRS/IAS). Egenkapitalen pr utgjør 246 millioner kroner (187 millioner kroner) og dette gir en kapitaldekning på 12,78 % (12,65 %). I henhold til Finansdepartementet/ Finanstilsynets krav, skal kapitaldekningen være på minst 8 %. Regnskapet er avlagt med forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningene er til stede. Styret er ikke kjent med at det er knyttet usikkerhet til regnskapet ut over det som allerede er innarbeidet i regnskapet gjennom verdireguleringer på aksjer og obligasjoner. Skatt Med virkning fra ble det gjort vesentlige endringer i skattereglene for livselskaper og pensjonskasser, hvilket betyr at pensjonskassen må skatte av gevinster på aksjer i kollektivporteføljen, og at alle tap på verdipapirer i kollektivporteføljen blir fradragsberettiget i skattepliktig resultat. 7

8 Forsikringsteknisk oppgjør Aktuaren har foretatt forsikringstekniske beregninger pr som viser en dekningsgrad på 100 %. Premiefond Pensjonskassen har pr opparbeidet 52 millioner kroner (47 millioner kroner) i premiefondet. Reguleringspremie Reguleringspremien for lønns- og G-oppgjøret skal dekkes av arbeidsgiverne i sin helhet. Reguleringspremien i 2013 utgjorde 62,8 millioner kroner. Etter kommunens ønske ble kr19 millioner kroner belastet premiefondet. Utlånsvirksomheten Utlån til medlemmene pr utgjorde 40,3 millioner kroner (33,7 millioner kroner). Pensjonskassen yter 1. prioritets pantelån til medlemmene innenfor 60 % av verditakst. 8

9 Medlemsbestanden Medlemstallet i AKP var 8165 (7632) ved utgangen av År Aktive Pensjonister * Oppsatte * Inkluderer AFP-pensjonister og barnepensjonister. Arendal kommunale pensjonskasse er pliktig pensjonsordning for arbeidstakere som har et arbeidsforhold i Arendal kommune, herunder Arendal Eiendom KF og Arendal Havn KF, Arendal kirkelige fellesråd, Torbjørnsbu Verksted AS, Hove Drifts- og utviklingsselskap AS, Etablerersenteret IKS, Arendal Kulturhus AS og Arendal kommunale pensjonskasse. Pensjonsordningen er et bruttosystem med garantert pensjonsnivå på 66% av lønn ved fratreden ved full opptjeningstid 30 år. Garantien betinger at Folketrygden ikke må tas ut før tidligst ved fylte 67 år. Pensjonskassen yter alders- og uførepensjon, etterlattepensjon og barnepensjon. Unntatt fra medlemskap er lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse og sykepleiere og leger som er tilsluttet KLP. Pensjonister Ved årets utgang hadde AKP 1387 pensjonister. Nedenstående tabeller viser fordelingen på de forskjellige pensjonsarter: År Alderspensjon/AFP Uførepensjon Etterlattepensjon Barnepensjon Fordelt på kvinner År Alderspensjon/AFP Uførepensjon Etterlattepensjon Barnepensjon

10 Fordelt på menn År Alderspensjon/AFP Uførepensjon* Etterlattepensjon Barnepensjon * Barnetillegg er inkl. i foreldrenes uførepensjon 42 (47) AFP-pensjonister 62, 63, 64 år er inkl. i alderspensjonen 57 (57) AFP-pensjonister 65, 66 år er inkl. i alderspensjonen Avtalefestet pensjon (AFP 62, 63, 64 år) finansieres av arbeidsgiver, og administreres av pensjonskassen. Forsikringsmessig dekning Arendal Kommunale Pensjonskasse var inntil utløpet av 2012 i forsikringsteknisk underdekning. Basert på en opptrapningsplan skulle full fondsdekning nås innen utløpet at Ved en ekstraordinær premieinnbetaling i 2013 på 121millioner kroner, har pensjonskassen nå nådd opp i full fondsdekning pr K 2013 oppreservering for økt levealder. Finanstilsynet besluttet i 2012 at det skulle innføres et nytt dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser med virkning fra Bakgrunnen var økt og økende levetid, og det nye grunnlaget medførte økte avsetningsbehov til sikring av pensjonskassens påløpte pensjonsforpliktelser på til sammen 81 millioner kroner. Driftstresultat i 2012 og 2013 sammen med belastning av egenkapital har vært tilstrekkelig til å dekke denne oppreserveringen. Resultatdisponering Totalresultat før disponering: 178,0 millioner kroner Overført til tilleggsavsetninger 40,0 millioner kroner Overført til opptjent egenkapital 33,3 millioner kroner Overført til premiefond 49,3 millioner kroner Oppreservering for økt levetid 55,4 millioner kroner Utsiktene fremover Pensjonskassens styre og administrasjon vil i likhet med tidligere år være aktive i kapitalforvaltningen, og søke å oppnå optimale plasseringsformer i forhold til risiko, spredning og avkastning. Styret og administrasjonen vil også i tiden fremover arbeide med å videreutvikle pensjonskassen som en konkurransedyktig ordning til beste for medlemmene, pensjonistene og arbeidsgiverne. Pensjonskassen har som mål å være det beste pensjonsalternativet for medlemmene og arbeidsgiverne. Det skal oppnås ved trygg kapitalforvaltning, med vekt på informasjon og service overfor medlemmene, og ved å være synlig og aktiv i samspill med arbeidsgiverne. Fremtidsutsikter - finansmarkedet 2013 ble et veldig bra år i aksjemarkedene. Gjennom året, og spesielt i annet halvår ble risikoen for store svinger i finansmarkedet og nytt økonomisk tilbakeslag i verdensøkonomien gradvis mindre. Dette skyldes en ganske tradisjonell konjunkturoppgang i USA som etter hvert smittet over på andre industriland. Oppgangen var et resultat av tradisjonelle konjunkturkrefter som ble støttet av en meget ekspansiv pengepolitikk i toneangivende industriland. Sentralbankene gjorde pengepolitikken ekspansiv gjennom ekstremt lave styringsrenter, gunstige lånevilkår for bankene og dessuten store kjøp av obligasjoner i finansmarkedet. Sentralbankene finansierte sine obligasjonskjøp gjennom «trykking av penger». Dette bedret likviditeten i finansmarkedet kraftig og bidro til et løft i aksjemarkedet og fall i risikopremiene på obligasjonslån. 10

11 Ledende konjunkturindikatorer har de siste månedene av 2013 og begynnelsen av 2014 gitt ganske klare indikasjoner på at den moderate globale oppgangen i 2013 forsterker seg i 2014 både globalt og i Norge. Kina er blitt verdens nest største økonomi, og har vært motoren i den globale veksten de senere årene. Kinesisk økonomi er i stor endring, og selv om veksttakten er blitt lavere enn foregående år er det klare indikasjoner om fortsatt god vekst. Den økonomiske politikken er blitt betydelig omlagt i ekspansiv retning i Japan, veksten har tatt seg betydelig opp, og utsiktene for verdens tredje største økonomi synes lyse for Også i Europa blir finanspolitikken mindre stram og sammen med en ekspansiv pengepolitikk peker konjunkturene mot økt, men fortsatt lav vekst. Norge har de siste årene fremstått som et land med særskilt god økonomisk utvikling. Imidlertid har god vekst og lav arbeidsledighet gitt høy lønnsvekst, meget sterk oppgang i boligpriser og stor oljeavhengighet. Dette har gjort norsk økonomi sårbar. En endring både i lønnsvekst og boligpriser synes nå å være på gang og dette sammen med en svakere norsk krone har ført til økt optimisme i næringslivet de siste månedene. Mye vil fortsatt avhenge av oljeprisen. Norge er utvilsomt svært avhengig av høy aktivitet i oljesektoren, og forhold på så vel etterspørselssiden (global vekst) og tilbudssiden (skiferproduksjon og ustabilitet i oljeproduksjonen i Midt Østen) gjør prisutviklingen for oljeprisen usikker de nærmeste årene. Aksjekursene steg mye i løpet av 2013 til tross for at inntjeningen økte lite. Aksjemarkedene gikk gjennom 2013 fra å være billige til å være middels priset. Økt vekst vil gi vekst i inntjeningen for børsselskapene og siden rentene forblir lave, er det grunn til å forvente at aksjer fortsatt vil gi bedre avkastning enn renteplasseringer. Det kan forventes at sentralbankene ikke vil øke styringsrentene i 2014, men økt vekst og gradvis mindre kjøp av obligasjoner fra sentralbankenes side, vil trolig gi økte markedsrenter spesielt for mellomlange- og lange obligasjoner. En stigning i lange renter vil føre til kursfall for eksisterende obligasjoner med lang rentedurasjon. Størst risiko i finansmarkedet synes i 2014 å være knyttet til utviklingen i Kina og at den lave veksten i Europa innebærer at Europa er fanget i en lavvekst felle som etter hvert gir seg utslag i deflasjon. Rammebetingelsene for pensjonskasser er i kontinuerlig forandring, det gjelder både rent regulatoriske krav og de store endringene som finner sted i global og norsk real- og finansøkonomi. Den meget gode avkastningen i 2013 ga Arendal kommunale pensjonskasse mulighet å dekke de økte forpliktelser som lengre levealder medfører, i tillegg til økt evne til å utnytte og å dra fordel av den meravkastning som ligger i en langsiktig orientert kapitalforvaltning. Arendal kommunale pensjonskasse, 24. mars

12 RESULTATREGNSKAP Teknisk regnskap Note Premieinntekter Forfalte premier, brutto Avgitt gjenforsikringspremie Sum premieinntekter for egen regning Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Renteintekter og utbytte mv på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt fra eiendom Verdiendringer på investeringer 10,11,12,14, Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Pensjoner mv. Utbetalte pensjoner, brutto Sum pensjoner mv Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser Endring i premiereserve Endring i tilleggsavsetninger Endring i kursreguleringsfond Endring i premiefond Sum resultatførte endr. i forsikringsforplikt/kontr.fastsatte forpliktelser Midler tilordnet forsikringskontraktene-kontraktfaste forpliktelser Overskudd på avkastningsresultat Risikoresultat tilordnet forsikringskontrakter Sum midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser Andre forsikringsrelaterte kostnader Sum Andre forsikringsrelaterte kostnader Resultat av teknisk regnskap

13 Ikke teknisk regnskap Note Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Renteintekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt fra eiendom Verdiendring på investeringer 10,11,12,14, Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Andre inntekter Refusjoner Forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen Andre kostnader Sum forvaltningskostn/andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen Resultat av ikke-teknisk regnskap Resultat før skattekostnad Skattekostnad TOTALRESULTAT Overført til/fra risikoutjevningsfond 7 0 Overført til/fra egenkapital

14 Eiendeler i selskapsporteføljen: Note Investeringer: Bygninger og andre faste eiendommer Investeringseiendommer Datterforetak Aksjer i datterforetak Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Investering som holdes til forfall Utlån og fordringer Sum finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer Sum finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Sum investeringer Andre eiendeler: Kasse, bank Forskuddsbetalte kostnader Sum Sum andre eiendeler Sum eiendeler i selskapsporteføljen Eiendeler i kollektivporteføljen: Investeringer: Bygninger og andre faste eiendommer Investeringseiendommer Datterforetak, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak Aksjer i datterforetak Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Investering som holdes til forfall Utlån og fordringer Sum finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer Andre finansielle eiendeler Sum finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Sum eiendeler i kollektivporteføljen Sum eiendeler

15 Egenkapital og forpliktelser Note Egenkapital: Innskutt egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Risikoutjevningsfond Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Forsikringsforliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser: Premiereserve Erstatningsavsetninger Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Premiefond Sum forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser Avsetninger for forpliktelser: Skyldig skattetrekk Forpliktelser ved skatt Andre avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser egne ansatte Sum avsetninger for forpliktelser Sum forpliktelser Sum egenkapital og forpliktelser Arendal kommunale pensjonskasse, 24. mars

16 KONTANTSTRØMSANALYSE (1.000 kr) a. Kontantstrøm fra driften Premieinntekter Forsikringsytelser Finansinntekter netto Andre kostnader (administrasjon og skatt) Redusert/økt kortsiktige fordringer og gjeld Netto kontantstrøm fra virksomheten b. Kontantstrøm fra investeringer/plasseringer Utbetaling ved kjøp av bygninger og andre faste eiendommer Verdijustering av bygninger og andre faste eiendommer Redusert (økt) beholdning av rentebærende papirer Redusert (økt) beholdning av aksjefond Redusert (økt) utlån mot pant i fast eiendom Netto kontantstrøm fra investeringer/plasseringer c. Kontantstrøm fra finansiering Innbetaling av kjernekapitalinnskudd Endringer i finansiering Netto kontantstrøm fra finansiering a + b + c Netto endring av likvider gjennom året Likviditetsbeholdning pr Likviditetsbeholdning pr

17 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2013 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i henhold til forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak av gjeldene fra og balansepostene er vurdert i samsvar med forskriftens bestemmelse. Konsernregnskap Arendal kommunale pensjonskasse er morselskap til Friergangen 3 AS. Selskapet hadde et underskudd i 2013 på kr 199 og en egenkapital på kr I henhold til unntaksregelen i Regnskapsloven 3-8 er det ikke utarbeidet konsernregnskap for Bakgrunnen for dette er at datterselskapet ikke har betydning for å bedømme Arendal kommunale pensjonskasses stilling og resultat. Finansielle instrumenter I overensstemmelse med IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling klassifiseres finansielle instrumenter innenfor virkeområdet til IAS 39 i følgende kategorier: Virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi Med virkelig verdi menes det beløp aktivaposter kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. For aksjer og omløpsobligasjoner er beregningene bygget på observerbare markedsverdier. For obligasjoner er bokførte verdier i samsvar med årsoppgave fra VPS. For bygninger og fast eiendom innhentes jevnlig ny takst av uavhengig firma. Markedsverdien er fastsatt ved takst, jfr. International regnskaps standard (IAS40). Obligasjoner som holdes til forfall Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer og bestemt innløsningsdato hvor pensjonskassen har intensjon om og evne til å holde investeringen til forfall, er klassifisert som investeringer holdt til forfall. Investeringene som holdes til forfall vurderes til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. For påløpte renter er benyttet årsoppgave fra VPS. Aksjer og andeler Aksjer tilordnes anskaffelseskost ved FIFO - metoden (først inn først ut). Pantelån Utlån er oppført til nominelle verdier i balansen. Pr. balansedagen har pensjonskassen ingen tapsavsetning. Ansvarlige lån Arendal kommunale pensjonskassen kan ikke innhente ansvarlig kapital fra andre enn Arendal kommune og foretak/institusjon som har pensjonsordning i pensjonskassen. Forsikringstekniske avsetninger Premiereserver skal dekke de forsikredes hittil opptjente rettigheter i pensjonskassen. Beregningen foretas av pensjonskassens aktuar. Administrasjonsreserver skal dekke fremtidige kostnader for fullt betalte forsikringer, som er forsikringer hvor premiebetalingen er opphørt og hvor oppsamlet premiereserve knyttet til den enkelte forsikrede dekker selskapets forpliktelser for hele den gjenværende forsikringstid. Inntrufne forsikringstilfeller som enda ikke er oppgjort (de såkalte IBNR (Incurred but not reported)/rbns (Reported but not settled) tilfeller), er med virkning fra 2009 ført til Erstatningsavsetning. Premiefond utgjør premiereserver som overstiger pliktig avsetning etter opptrappingsplanen, forskuddsbetalte premier og eventuelle overskuddsmidler. Premiefondsmidler kan benyttes til dekning av fremtidige premier. Risikoutjevningsfondet har til formål å utjevne den regnskapsmessige virkningen av fluktuasjoner i resultatet av forsikringsvirksomheten over tid. Fondet inngår som en del av opptjent egenkapital. Tilleggsavsetninger representerer en forsikringsmessig buffer som kan benyttes i de år den finansielle avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke den garanterte renten. 17

18 Pensjonsforpliktelser egne ansatte Pensjonskassens ansatte omfattes av pensjonskassens kollektive pensjonsordning på lik linje med andre medlemmer. Pensjonsordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Skatt Pensjonskassens virksomhet er skattepliktig. Inndeling av forvaltningskapitalen Pensjonskassens forvaltningskapital er delt inn i en kollektivportefølje (kundeportefølje) og en selskapsportefølje jfr. forsikringsvirksomhetsloven 9-7. Kollektivporteføljen består av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger som skal dekke de kontraktsfastsatte forpliktelser. Selskapsporteføljen består av eiendeler som motsvarer selskapets ansvarlige kapital og eventuell annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene. Pensjonskassen har valgt en felles kapitalforvaltning, slik at fordeling til kollektiv- og selskapsportefølje er gjennomført etter hvor stor del av aktiva den respektive portefølje eier. Inndeling ser slik ut pr Kollektivporteføljen: 88,69 % Selskapsporteføljen: 11,31 % Kategori Menn Kvinner Totalt Aktive * Fratrådte * Fratrådte med oppsattrett Alderspensjon AFP år AFP år Uførepensjon Barnetillegg Ektefellepensjon Barnepensjon Forsikringsteknisk følsomhetsberegning Tabellen under viser hvordan kravene til premiereserven øker ved en reduksjon i dødelighet på 10 %, og ved en økning i uførehyppighet på 15 %. (mill.kr) Forutsetning Endringer Effekt på netto premiereserve Dødelighet -10 % 41,4 Uførhet +15 % 13,4 Finansiell risiko Pensjonskassens systemer for styring og kontroll er tilpasset de lovmessige krav for å sikre en forsvarlig kapitalforvaltning. Det gjennomføres risikoanalyser basert på Finanstilsynets stresstest for livforsikringsselskap og pensjonskasser hvor det tas hensyn til de ulike risikoelementer som markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Pensjonsordningene Ved utgangen av 2013 hadde følgende virksomheter pensjonsordningen i pensjonskassen: Arendal kommune, Arendal kirkelige fellesråd, Arendal kommunale pensjonskasse, Hove driftsog utviklingsselskap AS, Arendal kulturhus AS, Etablerersenteret IKS, og Torbjørnsbu verksted AS. Alle ansatte med unntak av sykepleiere og lærere er omfattet av ordningen. Pensjonsordningen er ytelsesbasert og har ikke investeringsvalg. 18

19 Note 1 Premieinntekter: Pensjonskassens styre fastsetter årlig arbeidsgiverpremien etter anbefaling fra ansvarlig aktuar Arbeidsgiverpremien ble fastsatt til 14,16% av lønn i 2013 (14,84% av lønn i 2012). Arbeidstakerinnskuddet er i tariffavtalen fastsatt til 2% av lønn. (1000 kr) Arbeidsgiverpremie Normalpremie (14,16%) Reguleringspremie Medlemspremie (2%) Påløpt premie belastet premiefond Premie for ikke fosikringsbare hendelser Eliminering av underdekning Avgitt gjenforsikringspremie Sum forfalt premie Samlet aktuarberegnet reguleringspremie kr og påløpt premie kr er overført fra premiefond. Premie for ikke forsikringsbare hendelser er beregnet til kr Arendal kommune har innbetalt kr til eliminering av underdekning. Note 2 Renteinntekter og utbytte mv på finansielle eiendeler: (1000 kr) Renteinntekter fra: Pantelån Obligasjoner m.m Plasseringer hos kredittinstitusjoner Utbytter fra aksjer/aksjefond Andre finansinntekter Sum innt.fra andre finansielle eiendeler Andel selskapsportefølje Andel kollektivportefølje Sum Note 3 Netto driftsinntekter fra eiendom: (1000 kr) Leieinntekt mv Driftskostnad Netto driftsinntekt fra eiendom Andel selskapsportefølje Andel kollektivportefølje Sum

20 Note 4 Verdiendringer på investeringer/endring i kursreguleringsfondet: Historisk Virkelig verdi Urealisert (1000 kr) kostpris gevinst Aksjer Ansvarlige lån Obligasjoner Kursreguleringsfond Kursreguleringsfond Endring i kursreguleringsfond Den delen av urealiserte gevinster, som vedrører kollektivporteføljen er i regnskapet avsatt til kursreguleringsfond. Den delen som vedrører selskapsporteføljen er medtatt i annen egenkapital. Kursreguleringsfond kollektivporteføljen utgjørkr (88,69 % av urealisert gevinst). Aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning er i regnskapet ført til markedsverdi. Verdifastsettelsen av aksjer baserer seg på oppgaver fra Pareto ASA og Verdipapirsentralen. Alle papirene er priset i henhold til børsverdier (Nivå 1). Note 5 Realisert gevinster og tap på investeringer: (1000 kr) Gevinst/Tap Aksjer Obligasjoner Sum Det er i 2013 realisert netto gevinst ved salg av verdipapirer på kr Beløpet er regnskapsført etter porteføljerapport fra forvalterne. Andel selskapsportefølje Andel kollektivportefølje Sum