NATURGASSFORSYNING TIL EUROPA

Transkript

1 2008 Semesteroppgave TPG4140 Naturgass NATURGASSFORSYNING TIL EUROPA Kjetil Nordland, Caroline Cock, Martin Fløystad, Anders W. Vikan og Erik Svensrud

2 SAMMENDRAG Oppgaven har kartlagt hvor i verden det finnes naturgassreserver, og hvem som bruker naturgass til å dekke sitt energibehov. Med dette som bakgrunn har det blitt pekt ut fire store aktører som ventes å knive om tilgang på ressursene i fremtiden. Disse sterkt importavhengige er USA, Europa og Asia, samt Russland som trenger gass utenfra for å innfri sine leveringsforpliktelser. Videre har oppgaven undersøkt hvilken energipolitikk europeerne fører overfor sine potensielle leverandører, og gjennom hvilke kanaler denne politikken føres. Det har blitt funnet at et samlet Europa ønsker lavere avhengighet av Russland, men at enkeltland forhandler frem leveringsavtaler på egen hånd og på denne måten svekker EUs mulighet til å ha en sterk og slagkraftig energipolitisk stemme utenriks. Det nære slektskapet mellom energipolitikk og utenrikspolitikk har blitt påvist særlig gjennom Russlands fremtreden i Aserbajdsjan og Usbekistan. Med bakgrunn i omfattende research har det blitt laget en oversikt over hvilke gassimportårer som eksisterer og er planlagt inn til Europa per dags dato. En studie har blitt presentert for å skissere et mulig utfallsrom for hvordan denne infrastrukturen vil utvikles og utvides i et lengre tidsperspektiv. Studiet, som baserer seg på TIMES modellen, konkluderer med at europeernes importavhengighet av naturgass vil være på 68 % i Gjennom å importere fra Afrika, Sentral Asia og Midtøsten kan europeerne redusere sin avhengighet av Russland som gassleverandør fra 63 % i 2004 til 36 % i 2030 (Blasl, Fahl, & Remme, 2008). Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass II Deleted: Hovedformålet med denne prosjektoppgaven Deleted: er å kartlegge hvor gassmarkedet til Europa forsynes fra i dag, samt hvor lenge disse leverandørene har ressurser. Comment [k1]: Comment [k2]: Comment [k3]: Comment [k4]: Fiks anders! Deleted: Til dette er det benyttet statistikk over produksjon, handel og forbruk. Samt hvordan det europeiske naturgassmarkedet vil være i fremtiden. Dette er presentert med hjelp av TIMES modellen. I sammenhengen med Europas forsyningssikkerhet er det lagt spesielt vekt på Russland sin rolle som gasseksportør og hvordan deres strategi for å opprettholde sin markedsandel og monopol på infrastrukturen fra Sentral Asia. I lys av dette har det også blitt sett på EU sin strategi for å håndtere energibehovet i fremtiden med utgangspunkt i Grønn boka og hvordan motrekk de har til Russland strategi. Det er gjort et omfattende arbeid for å samle informasjon om eksisterende og planlagte rørledninger til Europa for å produsere et kart for å danne et bilde av infrastrukturen.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... II Innholdsfortegnelse...III 1 Innledning Definisjoner Oppgavens bruk av begrepet Europa Oppgavens bruk av begrepet Midtøsten Benyttet statistikk Reserver, forbruk og handel Verdens naturgassreserver Verdens naturgassforbruk Transport av naturgass på verdensbasis Konkurrerende markeder avgjør fremtidig transport Fire store om beinet Vekt på eksisterende transportruter Europas politiske strategi for bærekraftig, konkurransedyktig og sikker energi Overordnet strategi EU sin Russlandsstrategi Hovedeksportører av gass til Europa Russland leverer ikke bare russisk gass Russisk utenrikspolitikk er energipolitikk Russerne må sikre seg tilgang til mer produksjon Algerie nest størst GECF og mulighetene for kartellvirksomhet Infrastruktur for import av naturgass til Europa Eksisterende rørsystem og LNG mottaksanlegg Planlagte naturgassrørledninger og mottaksanlegg for LNG Presentasjon av en studie: Utvikling og utvidelse av infrastruktur frem mot Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass III

4 7.1 TIMES modellen Resultat av simuleringen Diskusjon Konklusjon Kilder Vedlegg Norges politiske strategi for levering av naturgass til Europa Olje og energidepartementet Andre politiske faktorer Vedlegg til kapittel Gassrørledninger inn til det Europeiske marked...30 Planlagte gassrørledninger inn til det Europeiske marked...32 Mottaksanlegg LNG...34 Planlagte LNG mottaksanlegg...36 Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass IV

5 1 INNLEDNING Stadig flere europeere blir avhengige av naturgass for å få dekket sine behov i hverdagen. Årsakene til dette er mange; for eksempel tidvis høye kostnader forbundet med andre energikilder (les: olje), større uønskede utslipp forbundet med forbrenning av andre fossile brensel, samt at utvidet infrastruktur for transport av naturgass gjør naturgass som energikilde tilgjengelig for en stadig større forbrukergruppe. I oppgaven benyttes statistikk over produksjon, handel og forbruk av naturgass for å gi en grundig fremstilling av i hvilken grad europeere har dekket og dekker sitt energibehov ved bruk av naturgass, samt hvorfra og hvordan ressursen har nådd sluttbruker. I tillegg presenteres det estimater for hvordan europeisk naturgassetterspørsel vil kunne dekkes fremover, både i form av volum, leverandører og transportløsninger. De viktigste parametre som ligger til grunn for slike studier diskuteres spesielt. En rød tråd i oppfatninger om fremtidens energiforsyning synes å være at veien fra storforbruk av kull og olje til en energiforsyning basert på fornybare kilder går via en overgangsperiode med blant annet større utnyttelse av naturgass som energikilde. Det er nødvendig å spørre om man med dagens kurs kan opprettholde forsyningssikkerheten i hele denne overgangsperioden, dette uavhengig av om utviklingen bunner i bevisste politiske bestemmelser eller om den er et resultat av at markedskreftene får råde. For å svare på dette blir det undersøkt hvordan myndighetene i Europa planlegger frem i tid. Det tilstrebes, om nødvendig, å avslutte med en anbefaling om hvordan europeernes myndigheter burde justere sin taktikk. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 1

6 2 DEFINISJONER [NATURGASSFORSYNING TIL EUROPA] OPPGAVENS BRUK AV BEGREPET EUROPA Det er nødvendig å gjøre klart for leseren hva som menes med Europa i denne oppgaven. Europa har forskjellige grenser avhengig av hva en snakker om. Geografisk er det noen land som ligger på innsiden av grensa, noen som ligger utenfor og noen som ligger både i Europa og Asia. Det er vanlig å si at Europa skilles fra Asia av Uralfjellene, Ural elva og Det Kaspiske Hav i øst, og av Kaukasusfjellene og Svartehavet med Bosporos stredet og Dardanellene ned til Middelhavet i sør. Det vil si at på kartet ligger Russland, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og Tyrkia både i Europa og i Asia. På den annen side, hvis en snakker om europeisk politikk skjønner alle at Russland er definert klart utenfor Europa. I denne oppgaven er det blitt brukt en avgrensning av Europa basert på felles energipolitisk tilknytning og samsvar i energipolitiske interesser. Det er tatt utgangspunkt i EUs medlemsland. Dertil kommer land som er aktuelle kandidater eller som er anerkjent som potensielle kandidater til EU medlemskap. Av landene som geografisk hører til både Europa og Asia er det altså kun Tyrkia som regnes som europeisk i denne oppgaven. At Kasakhstan og Aserbajdsjan er definert utenfor Europa, som leverandører, gir mening både fordi de er utenfor EU, fordi de er tett knyttet til russisk infrastruktur og fordi de sorteres politisk tettere til Russland enn til Europa og EU. Hele Eurasia 1 er altså behandlet som utenfor Europa. Norge defineres innenfor begrepet Europa på tross av sin faktiske leverandørrolle, dette på grunn av landets tette bånd til EU og vestlige politiske interesser generelt. Inkludert Kosovo inngår 37 land i det Europa som snakkes om i oppgaven. Island er også med, men Island har frem til 2007 ikke hatt noe naturgassforbruk, og de har per 2007 ingen påviste reserver. Islendingene forventes heller ikke å ta i bruk naturgass i fremtiden, da landet har stort uutnyttet potensial for fornybar energiproduksjon (Heyerdahl, 2008). Deleted: 6 Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) 1 Betegnelse brukt politisk som fellesnavn for de tidligere sovjetrepublikkene, spesielt Russland, de sentralasiatiske og de transkaukasiske republikkene. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 2

7 Albania Belgia Bosnia og Hercegovina Bulgaria Danmark Estland Finland Frankrike Hellas Irland Island Italia Kosovo Kroatia Kypros Latvia Litauen Luxemburg Malta Montenegro Nederland Norge Polen Portugal Romania Serbia Slovakia Slovenia Spania Sverige Storbritannia Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike Makedonia Tabell 2.1: Oppgavens definisjon av Europa 2.2 OPPGAVENS BRUK AV BEGREPET MIDTØSTEN En rekke ganger i teksten benyttes samlebegrepet Midtøsten. Med dette menes landene ved den østlige delen av Middelhavet og hele den arabiske halvøy. I nord og nordvest strekker Midtøsten seg til Syria, Irak og Irans nordlige grenser. Ingen afrikanske land er med, og heller ikke Tyrkia. Deleted: : Deleted: Island Formatted: Font: 12 pt, Font color: Custom Color(RGB(99;36;35)), Norwegian (Bokmål), All caps, Expanded by 0,75 pt Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Line spacing: 1.5 lines 2.3 BENYTTET STATISTIKK Tallmaterialet benyttet i denne oppgaven er hentet fra British Petroleums historiske statistikk fra 2008 (BP, 2008). I disse statistikkene er tall fra tidligere sovjetrepublikker, inkludert Russland, gitt under samlebolken Other Europe and Eurasia frem til Sovjetunionens splittelse i Naturgassforbruket i eksempelvis Ukraina og Hviterussland før disse områdene ble egne stater har dermed ikke vært eksplisitt tilgjengelig. Derfor er oppgavens definisjon av Europa fra seksjon 2.1 fordelaktig. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 3

8 3 RESERVER, FORBRUK OG HANDEL 3.1 VERDENS NATURGASSRESERVER Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines Figur 3.1: Reserver i tcm 2 per 2007 (Basert på data fra BP 2008) De største påviste naturgassreservene i verden finnes i Eurasia og Midtøsten. Russland er størst med 44.6 bcm, mens Iran (27.8 bcm) og Qatar (25.6 bcm) har betydelige deler av reservene i Midtøsten. Sammen forvalter disse tre statene i overkant av 55 prosent av verdens totale reserver. Alle tre ligger geografisk nært det europeiske sluttbrukermarkedet. Reservene som er påvist i Nord /Mellom /Sør Amerika er små sammenlignet med det som finnes på andre siden av verdenshavene. Formatted: Line spacing: 1.5 lines Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines De mørkeste feltene i hver farge viser hvor reservene i hver del av verden hovedsaklig finnes. I Nord Amerika er det for eksempel klart mest reserver i USA, mens det i Afrika er mest reserver i Algerie, Libya, Egypt og Nigeria. 2 trillion cubic metres Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 4

9 3.2 VERDENS NATURGASSFORBRUK Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines Figur 3.2: Forbruk i tcm per 2007 (Basert på data fra BP 2008) Fargene i kartet under er ikke justert i forhold til hvilke områder som forbruker mest naturgass. Det er kun størrelsen på gasstankene som er forandret fra figur 3.1. Det er tydelig at noen områder av verden bruker mye mer naturgass enn det de har selv: USA, som kun har 3,4 prosent av verdens naturgassreserver innenfor egne landegrenser, sto i 2007 for 22,6 prosent av verdens naturgassforbruk. Europa, slik det er i definert i oppgaven, er i samme situasjon; kun 3,5 prosent av påviste reserver finnes i disse landene, mens de står for 18,3 prosent av forbruket. Et tredje område som forbruker mer enn det de selv har av påviste reserver er Asia. Der fantes i ,2 prosent av verdens påviste reserver, mens forbruket var 15,3 prosent. Spesielt er Japan og Kina avhengig av import; Japan har over 3 prosent av verdens forbruk uten å ha egne reserver, mens Kina opplever kraftig vekst og sto for 2,3 prosent av verdens forbruk i 2007 (BP, 2008). Russland hadde 25,2 prosent av påviste reserver i 2007, mens de hadde 15,0 prosent av forbruket. Midtøsten sett under ett hadde 41,3 prosent av reservene og 10,2 prosent av forbruket. Formatted: Centered, Line spacing: 1.5 lines Formatted: Line spacing: 1.5 lines Formatted: Justified, Indent: Left: 0,63 cm, Line spacing: 1.5 lines Formatted: Indent: Left: 0,63 cm, Line spacing: 1.5 Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 5

10 3.3 TRANSPORT AV NATURGASS PÅ VERDENSBASIS Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines Figur 3.3: Flyt av gass til og mellom verdens naturgassmarkeder (Basert på data fra BP 2008) Gasstransport over landegrenser i 2007 er skissert i figur 3.3. Figuren er laget på bakgrunn av import og eksporttall fra 2007, og pilenes tykkelse er skalert i forhold til hverandre. På denne måten ser en at kjøp av naturgass krystalliserer seg til tre markeder; det europeiske, det amerikanske (USA) og Asia med Japan i spissen. Formatted: Line spacing: 1.5 lines Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines 3.4 KONKURRERENDE MARKEDER AVGJØR FREMTIDIG TRANSPORT De tre store markedene for omsetning av naturgass i verden; det asiatiske, det nordamerikanske (USA) og det europeiske tørster alle etter tilgang til mer reserver og større forsyningssikkerhet. I tillegg ønsker Russland, som i motsetning til de førstnevnte har store påviste reserver selv, å sikre seg tilgang til mer naturgass FIRE STORE OM BEINET For europeernes del vil for eksempel det å sikre seg sentraleuropeisk gass bidra til å redusere avhengigheten av Russland som leverandør. De europeiske sluttbrukerne har i veldig stor grad gjort seg avhengig av gassforsyninger gjennom det russiske, kvasi statlige Gazproms Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 6 Formatted: Line spacing: 1.5 lines Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines Formatted: Line spacing: 1.5 lines

11 rørledningsnettverk, og ønsker å ha alternative leverandører. Europeerne ser helst at de får til å legge et sugerør utenom Russland og inn til Det Kaspiske Hav. Da kan gasskraftverk og komfyrer i sentraleuropeiske land slurpe i seg både kasakhisk, turkmensk, aserbajdsjansk og kanskje etter hvert usbekisk og iransk gass, uten å bekymre seg om kunstig høye priser stammende fra en eventuell russisk transportkapasitetmonopolist. I tillegg vil det være interessant for europeerne å importere mer gass fra Nord Afrika og Midtøsten. For asiatene, særlig representert ved Kina og Japan, betyr tilgang til nye reserver, for eksempel fra Kaukasus, Russland eller Midtøsten, noe mer enn et alternativ til eksisterende leveranser. De har nemlig ikke allerede en varig leverandør. I 2007 sto Kina kun for 2,3 prosent av verdens naturgassforbruk, men dette er i rask endring (BP, 2008). Fra 2006 til 2007 økte kineserne sitt forbruk av naturgass med 20 prosent. Året før var veksten også på 20 prosent, og året før der igjen 18 prosent (BP, 2008). Til sammenligning er de samme veksttallene for USA 6, 2 og 2 prosent, og for Europa 1, 0 og 3 prosent. Kina opplever kraftig vekst. Den kinesiske dragen forsyner seg glupsk av alt den kommer over av naturressurser generelt, deriblant naturgass (Economist, 2008). For amerikanerne er situasjonen litt som for Kina; de har ikke varige leverandører, i den forstand at reservoarene som leverer gass til USA er tomme om få år. I Nord Amerika var det i 2007 totalt 7,98 tcm (BP, 2008) påviste naturgassreserver, tre fjerdedeler av disse i USA. Årlig forbruk i USA var da 0,80 tcm (BP, 2008). Selv uten vekst i årlig etterspørsel vil reservene kun holde i ti år, og da har en sett bort i fra at kanadiere og meksikanere bruker deler av egne gassressurser selv. Amerikanerne deler europeernes interesse om å etablere transportkapasitet utenom russisk infrastruktur, fra Det Kaspiske Hav og inn til Europa. De er imidlertid imot at iransk gass skal transporteres denne veien; den vil de ha via Den persiske gulf og ut på verdenshavene, slik at den kan omsettes på verdensmarkedet som LNG. USA har nemlig ikke alternativer til gasstransport sjøveien, ressursene finnes på andre siden av verdenshavene. For russerne er situasjonen en litt annen enn for de tre ovennevnte. Russland opererer som selger, eventuelt med videresalg, da de i utgangspunktet har nok naturgass innenlands til å dekke eget forbruk. Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 7

12 3.4.2 VEKT PÅ EKSISTERENDE TRANSPORTRUTER Gass transporteres enten i rør og på tanker om bord på skip. Den dominerende teknologien for skipstransport av naturgass er bruk av LNG. I fremtiden kan det imidlertid tenkes at transport sjøveien også skjer ved hjelp av naturgasshydrater (NGH). Ved bruk av NGH slipper en unna med mindre energi og kapitalintensiv produksjon av transportmediet (Gudmundsson, 2008). Formatted: Justified, Line spacing: 1.5 lines Formatted: Line spacing: 1.5 lines Gass i fra Afrika forventes å følge de samme rutene som per Det er imidlertid sannsynlig at transportkapasiteten vil økes, både i form av nye rørledninger over til nordsiden av Middelhavet, og i form av nye LNG terminaler. Gass fra Europa forventes brukt av europeerne selv, da de allerede er avhengig av import. Det samme gjelder Nord Amerika og Asia. Gass fra Sør Amerika forventes å dekke voksende forbruk spesielt i Argentina og Brasil. Trinidad som per 2007 lastet LNG tankere med adresse både til USA og Europa forventes å være eneste land som eksporterer ut av kontinentet. Hvis Venezuela øker sin produksjonsrate kan de komme til å eksportere, men i 2007 produserte de kun lite og til eget forbruk på tross av at de har to tredjedeler av alle påviste naturgassreserver i Sør Amerika (BP, 2008). Med landets politiske struktur og politikk per 2007 virker det mest sannsynlig at eventuell gasseksport vil gå til latinamerikanske naboer. De to store eksportørene av naturgass fremover ventes å bli Midtøsten og Russland. Begge har mange muligheter for utviklingen av sine eksportkjeder. Landene i Midtøsten kan komme til å sende gass til Europa, Russland og Kina gjennom rørledninger. Utfallet avhenger av mange faktorer; avklaring av rettigheter til ressursene i Det kaspiske hav, diplomatiske forbindelser mellom kunde og leverandører, tilgangen på investeringskapital etc. I tillegg kan landene i Midtøsten levere nok LNG til å dekke verdens behov i mange tiår alene. I 2007 var totalt naturgassforbruk i verden om lag 2,9 tcm. Midtøsten hadde samme år 73.2 tcm i påviste reserver, se figur 3.1. LNG leveranser fra disse landene ventes å øke betraktelig. Kun en svært liten andel av gassen herfra fant veien gjennom Suez og til det europeiske markedet i Gass i fra landene rundt Kaspihavet deler de samme eksportmuligheter via rørledning som gass i fra Midtøsten. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 8

13 Russisk gass kan transporteres i rør både til Europa og Asia, samt som LNG til verdensmarkedet. Gass fra feltene i Okhotskhavet øst for Sakhalin øya, like nord for Japan, skal transporteres til Japan som LNG. Det er imidlertid vurdert transport gjennom rørledninger. Det skal være fysisk mulig å konstruere en slik rørledning (Pipeline & Gas Journal, 2003). Hvis en løsning der transport av gass skjer via rør blir valgt for noen av de fremtidige Sakhalin prosjektene, så er det ikke lenger mye som skal til før det er infrastruktur nok til gasstransport fra det russiske fastlandet og ut til Japan via rørledning. Sammen med Kina kan dermed Japan utgjøre et stort marked for rørledningstransportert gass fra Russland, i direkte konkurranse med Europa. Fra russernes ståsted vil dette være gunstig, da de kan selge til høyeste bud. Gass kan etter hvert også tenkes å transporteres via Nordøstpassasjen, da denne er åpen stadig større deler av året som følge av endring i klimaet. Det finnes imidlertid en rekke motargumenter mot å bruke denne transportåren: - Det finnes både gassproduksjon og forbrukere nok på begge sider av passasjen. - Det medfører økt risiko for leverandører (og kunder) å basere sine langtidskontrakter på transport gjennom vanskelig farvann som endatil er umulig å krysse i deler av året. - Spesielle isbryter skip må i tilfelle benyttes. I isfritt hav er disse dyrere i drift enn vanlige LNG tankere, noe som er ugunstig i de perioder Nordøstpassasjen er stengt og de må brukes i alternativ trafikk. Formatted: Justified På bakgrunn av dette betviles det at Nordøstpassasjen vil prioriteres som transportrute for naturgass. Formatted: Line spacing: 1.5 lines Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 9

14 4 EUROPAS POLITISKE STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG, KONKURRANSEDYKTIG OG SIKKER ENERGI EU kommisjonen, det utøvende organet i EU, utreder med jevne mellomrom Grønneboken, et dokument som gir hovedmålsettingene for EUs energipolitikk og er veiledende for alle medlemslandene. Dokumentet, som er kjent som Green Paper, ble sist gang revidert i 2006 og står per i dag frem som det viktigste enkeltdokumentet for Europas energipolitikk. Denne seksjonen baserer seg på innholdet i Grønneboken. 4.1 OVERORDNET STRATEGI I Europa alene snakker man om investeringer rundt en billion (tusen milliarder) euro for å møte energibehovene de neste 20 årene. EU Kommisjonen har identifisert seks nøkkelområder som må behandles ekstra grundig for å dekke etterspørselen etter energi: Det er under punktet Ekstern politikk at spørsmålet om naturgass blir satt mest i fokus. EU er per i dag usikre på hvordan den eksterne energipolitikken skal føres; bør importen av gass avklares fra EU som en felles enhet, eller bør medlemslandene stå mer fritt i sitt valg? Svaret på dette har vist seg å være komplekst. Det som Europaparlamentet og rådet for den Europeiske Union, som deler den lovgivende makten i EU, har kommet frem til, er behovet for et klart men fleksibelt rammeverk. Dette rammeverket skal være en driver for at EU skal kunne snakke med en felles stemme utad i energipolitikken, noe som ifølge undersøkelser fra Eurobarometeret er ønsket av den europeiske befolkningen 3. Strategien med å fremstå samlet står sterkere i dag enn den gjorde i den forrige revisjonen av Grønneboken. Spesielt gjelder dette i EUs tale mot øst (Flikke, 2007). Innenfor gassektoren ønsker EU å prioritere en geografisk diversifisering av sine leverandører. EU ønsker å gjøre seg mindre avhengig av russiskkontrollert infrastruktur, og vil derfor ha gassrørledninger direkte fra de kaspiske områdene, Nord Afrika og Midt Østen. 3 EUs meningsmåling som publiseres to ganger i året Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 10 Deleted: Hvordan Europa posisjonerer seg fremover i forhold til bruk av naturgass av avhengig av mange faktorer. En av disse er hvordan Europa stiller seg energipolitisk. Deleted: e Deleted: grønneboken Deleted:. Dette Deleted: et Deleted: frem Deleted: Europa går nå inn i en ny æra. Deleted: tjue Deleted: I dag kommer omtrent halvparten av EUs gassforbruk fra tre land; Norge, Russland og Algerie, en import som vil øke med 80% de neste 25 årene (EUkommisjonen, 2006). For å møte disse utfordringene så har kommisjonen Deleted: behandles Deleted: på best mulig måte. B Deleted: e Deleted: u Deleted:. Dette er Deleted: også den europeiske befolkningen er positiv til Deleted: det Deleted: da den siste Deleted: g Deleted: kom ut Deleted: Dette Deleted: gjelder spesielt Deleted: generelt Deleted: de geografiske gassforsyningsterminalene Deleted: seg uavhengige Deleted: Den nye EU Afrika strategien er også en del av denne prioriteringen. Dette vil gjøre Europa mer uavhengige av dagens gassleverandører, og da Russland spesielt, og vil gi en større konkurranse enn hva som finnes på det europeiske markedet i dag.

15 4.2 EU SIN RUSSLANDSSTRATEGI [NATURGASSFORSYNING TIL EUROPA] 2008 De regelmessige toppmøtene mellom energimakten Russland og EU angående energispørsmål, med mål om et tett strategisk samarbeid, tok brått slutt da russerne stengte gasstilførselen til Ukraina i Dette skjedde etter at den såkalte oransje revolusjonen i Ukraina 2004, noe som ikke falt i god jord hos russerne. Revolusjonen representerte en dreining i vesteuropeisk og transatlantisk retning. Det russiske selskapet Gazprom varslet ukrainerne at de måtte betale tilnærmet markedspris for gassen. Sovjettidens kunstige subsidiering var over. Siden totalt 70 % av gassen til det europeiske markedet strømmer i rør gjennom Ukraina, fikk konflikten alvorlige konsekvenser for de europeiske forbrukerne (Flikke, 2007). Russland sin oppførsel svarte ikke til EUs forventning om strategisk partnerskap. Den russiske bjørnen viste for første gang muskler på lenge. Gjennom energidialogen mellom EU og Russland har EU forsøkt å svekke Gazproms monopolstilling som transportør og eksportør av gass. Målet har vært et liberalisert gassmarked fra Atlanterhavet til Ural, basert på tredjepartstilgang til det ekstensive russiske gassrørledningsnettverket, der europeiske kjøpere kunne handle gass fra et stort antall produsenter i Russland og fra landene rundt Det kaspiske hav til en pris bestemt av markedet.. EU har argumentert med at Russland er sterkt avhengig av det europeiske markedet i et forsøk på å få justert de langsiktige salgsavtalene. Russland har ikke latt seg diktere av disse forsøkene. Tvert imot så er det de som sitter med de beste forhandlingskortene, med sin omlag antatte 30 % av verdens gassreserver og 60 % av gassreservene utenfor Midt Østen (Trygve, 2004). Deleted: Siden 1999 har EU hatt Deleted: Deleted: r Deleted: med Deleted:. I denne perioden har mange kommentert deres tette og strategiske samarbeid som en positiv utvikling. Dette tok en brå slutt i Deleted:, da Russland etter lengre tid med forhandlinger med Ukraina stengte gasstilførselen. Deleted: Dermed var s Deleted: Det har vært spekulert i ettertid om at det var politisk motivert av Russland med ønske om å hindre Ukraina i å dreie i vesteuropeisk og transatlantisk retning noe som var grunntrekkene i den oransje revolusjonen. Deleted: Ved Formatted: Indent: First line: 0 cm Deleted: Drømmen Deleted: t Deleted: Ved tredje parts adgang for europeiske kjøpere i det enorme russiske transportsystemet vil muligheten for gass til gass konkurransen være stor, og et betydelig prisfall vil være i sikte Deleted: har gjort et forsøk om å overbevise russerne Deleted:, siden praktisk talt all russisk gass går dit i dag: Dette har vært fulgt opp med et ønske fra EU sin side om Deleted: e Deleted: sier Ariel Cohen, senior forsker ved The Heritage Foundation (Helgesen, 2008). Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 11

16 Deleted: RUSSLANDS SOM GASSEKSPORTØR 5 HOVEDEKSPORTØRER AV GASS TIL EUROPA 5.1 RUSSLAND LEVERER IKKE BARE RUSSISK GASS Deleted: Line item... [1] Gjennom sin monopolstyring av rørledningsnettet gjennom Sentral Asia til Europa har Russland kunnet diktere innkjøpsprisene på olje og gass. I 2006 leverte Russland 130 bcm gass til Europa, hvorav 70 % gikk til Vest Europa (Kuzman, 2008). Dersom Russland ikke hadde hatt tilgang til gass fra de sentralasiatiske landene ville de sannsynligvis ikke ha klart å opprettholde sine leveranser til Europa. For de sentralasiatiske landene ble tilbudet om å få eksportert gass gjennom det russiske rørledningssystemet presentert som å være en gavepakke, under tittelen europeisk gassallianse. I utgangspunktet ble forslaget om å etablere den europeiske gassalliansen utformet i slutten av januar 2002 ved den turkmenske presidenten Saparmurat Nijazovs 4 besøk i Moskva. Intensjonen var at alliansen skulle bestå av fire stater, Russland, Turkmenistan, Kasakhstan og Usbekistan. Kreml ville sørge for at man kom til enighet om mengder og priser. Da alle rørledningene fra Sentral Asia går igjennom russisk territorium, ville dette i praksis si at det kvasi statlige selskapet Gazprom fikk full kontroll over gasstransporten. Deleted: Av dette kjøpte Russland hele ni bcm fra Usbekistan, 60 bcm fra Turkmenistan og sju milliarder fra Kasakhstan (Kuzman, 2008). De kjøpte billig og har solgt gassen til det europeiske markedet med stor avanse. Deleted: lenger Deleted: disse Deleted:, Deleted:, Deleted: statskontrollerte Deleted: r 5.2 RUSSISK UTENRIKSPOLITIKK ER ENERGIPOLITIKK Det er vanskelig å være uavhengig av sin nabo når man ikke direkte har tilgang til havet, og alle transportrutene går igjennom denne naboen. Det er vanskelig å være uavhengig av denne naboen, når en fjerdedel av befolkningen forsøker å finne seg jobb der (Kuzman, 2008). Når man Deleted: Deleted: hos denne naboen i tillegg har malt seg inn i et politisk isolert hjørne og ingen andre enn din nabo ønsker å støtte deg, da er din avhengighet absolutt. Denne situasjonen ble tydeliggjort for Usbekistan etter den meget kontroversielle nedkjempingen av demonstranter i Andijan i mai Flere hundre mennesker ble skutt og drept. Diplomatiske bånd til Vesten frøs til is. Karimov regimet fikk kun støtte fra Russland. Året etter startet russiske Lukoil utvikling av nye naturgassressurser i Usbekistan sammen med selskaper fra Kina, Malaysia og Korea.. Det synes tydelig at tilpasning av utenrikspolitikken er et viktig element i Russlands energistrategi. Også i konflikten mellom Aserbadsjanere og Armenia, om den aserbajdsjanske 4 Niazov, selv døpt som alle turkmeneres far, døde desember Turkmenistan åpnes under den nye presidenten mer opp for vestlige investeringer. Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 12 Deleted: nedkjempingen Deleted: opptøyene Deleted:, Deleted:. Deleted:, Formatted: Norwegian (Bokmål) Deleted: og nå er Gazprom en ledende aktør i usbekisk olje og gassindustri Deleted: Dette inngrepet var ikke bare for å hjelpe en trengende nabo, men en del av Deleted: sin Formatted: Font: Calibri, 10 pt, Norwegian (Bokmål)

17 autonome enklaven Nagorno Karabakh, har Russlnd den siste tiden vist tegn til tilpasning. Russland ser ut til å bruke konflikten i Nagorno Karabakh til å fremme egne gassinteresser. Etter å ha støttet Armenia i konflikten i alle år har nylig Russland tatt initiativ til å møte armenske og aserbajdsjanske ledere for å komme frem til en løsning. Russerne spør Aserbajdsjan om hva de tenker om at amerikanske selskaper har kommet til landet og plyndret det for naturressurser, uten å gi dem støtte i konflikten med armenerne (Tavernise, 2008). Russerne bruker på denne måten en konflikt som i utgangspunktet ikke forstyrrer de amerikanske selskapene, til å undergrave deres tilstedeværelse i Aserbajdsjan. De endrer utenrikspolitiske interesser i området for å øke sjansen for andeler i Aserbajdsjans naturressurser gjennom egne selskaper. 5.3 RUSSERNE MÅ SIKRE SEG TILGANG TIL MER PRODUKSJON Flere studier argumenterer med at russerne ikke har nok gass til overs etter å ha dekket innenlands etterspørsel, og trekker på grunnlag av dette Russlands evne til å kunne innfri sine kontrakter for levering av gass til Europa i tvil. Russland vil derfor være spesielt interessert i å skaffes seg tilgang på gassproduksjon fra Kaspihavet, for å kunne videredistribuere til Europa gjennom sin allerede eksisterende infrastruktur. I tillegg til på denne måten å kunne oppfylle eksisterende leveringsavtaler får russerne muligheten til videresalg med profitt, samt som noen frykter å bruke sin fremtredende rolle som gassleverandør til Europa som politisk pressmiddel. Om det er reell fare for slik maktbruk er en annen diskusjon, som det er skrevet og ment mye om. Den røde tråden i denne diskusjonen virker å være at Russlands statsbudsjett er så avhengig av gassalg til Europa at faren for leveringsstans er liten. Enkelte hevder at Russland er mer avhengig av Europas etterspørsel enn Europa er avhengig av russisk tilbud (Sutela, 2005). Det vil ta tid å etablere alternative leveringsruter, for eksempel til Kina, og Europa vil da kunne diversifisere i sin leverandørportefølje slik at Russland mister markedsandeler. For å unngå at europeisk og amerikanskstøttede rørledningsprosjekter realiseres forsøker russerne å sikre seg tilgang til mest mulig aserbajdsjansk, turkmensk, usbekisk, kasakhisk og iransk gass. Slik håper de at prosjektøkonomien i uønsket infrastruktur undergraves av mangel på gass (Kramer, 2007). Russerne har også brukt miljøvernargumenter mot rørledningsprosjekter utenom landets egne grenser (Fathi & Chivers, 2007). Hvis nye transportløsninger ikke realiseres, så slår russerne to fluer i en smekk: de får tilgang på nok kaspisk gass, og de får den til under markedspris. Da Russland ikke foreløpig har betalt markedspris for sentralasiatisk gass, forsøker de sentralasiatiske landene å finne alternative transportruter.. Både Kasakhstan, Turkmenistan og Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 13 Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Deleted: UT FRA TALLENE SOM ER HENTET FRA BP KAN VI SE AT USBEKISTAN BESITTER EN BETYDELIG MENGDE GASS. DET KAN DERMED VIRKE SOM OM RUSSLANDS SIN STRATEGI IKKE BARE VAR Å HJELPE EN NABO, MEN OGSÅ FÅ KONTROLL OVER DERES NATURRESSURSER. Formatted: Line spacing: 1.5 lines Deleted: Gassprisene blir ikke regulert av børskursene, men er avhengig av oljeprisene. Landene i Sentral Asia har derfor ønsket å få korrekt betaling for sin gass. Siden Deleted: en Deleted: for sin gass Deleted: Den eneste reelle konkurrenten til Russland er Kina.

18 Usbekistan har sagt at de ønsker å selge gass til det gigantiske kinesiske markedet. Kasakhstan planlegger en rørledning over Tian Shan fjellene og inn i Xinjiang provinsen i Kina (Kramer, 2007). Her finnes allerede 34 prosent av Kinas egne gassressurser (Dorian, 2006), og infrastruktur for videre transport østover er derfor etablert. Den anerkjente olje og gassanalytikeren Philip Lambert mener Russland opptrer helt naturlig overfor markedet; de jobber for å unngå konstruksjon av rørledninger som vil redusere Russlands markedsandel (Helgesen, 2008). I vestlig media blir dette ofte presentert som ondskapsfullt, men sett fra et økonomisk perspektiv er det fullstendig legitimt. 5.4 ALGERIE NEST STØRST Algerie er etter Russland den største leverandøren av gass til Europa slik det er definert i oppgaven. Omsetningen i algerisk olje og gasseksport har vokst med 56 % siden 2007 (Economist, 2008). Fra figur 6.1 ser man at Algerie har to eksisterende og to planlagte rørledninger til Europa. Med tanke på kundeforholdet mellom Algerie og Europa vil Europas gasspolitikk være viktig også for Algerie i fremtiden. Forholdet mellom disse to er preget av usikkerhet. Dette er mye grunnet den politiske uroen i landet, som setter sitt preg på den økonomiske utviklingen (EnergiLink, 2008), samt Algeries forhold til GECF (Gas Exporting Countries Forum). 5.5 GECF OG MULIGHETENE FOR KARTELLVIRKSOMHET Siden 2001 har store gasseksporterende land med Russland i spissen jobbet for å opprette et gass OPEC (journ. na24, 2008). Dette gasskartellet, GECF, sitter på 70 % av verdens påviste gassreserveralgerie er et av medlemslandene som nylig har gått i spissen for GECF. Algeries president Abdelaziz Bouteflika besøkte Irans president Mahmoud Ahmadinejad i august 2008 på et tre dagers langt statsbesøk i Iran hvor de diskuterte hvordan GECF kunne bli mer likt OPEC (journ. na24, 2008). Hvis denne opprettelsen går som Gazprom sjef Alexei Miller ønsker, så vil denne gassalliansen bli mer innflytelsesrik enn OPEC. Denne opprettelsen en noe både EU, USA og Den internasjonale energibyrået motarbeider. Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Formatted: Norwegian (Bokmål) Deleted: Kasakhstan har mulighet å selge sin gass uten å gå gjennom russisk territorium og håper med dette å skaffe seg en supplerende inntektskilde og frihet til selv å bestemme over sine ressurser. Norge har gått i Russlands fotspor ved at de parallelt har inngått separate avtaler med land i fra EU. Med hjelp av dette har Norge etablert verdens lengste undersjøiske gassrørledning, Langeled som forsyner Storbritannia med en femtedel av deres behov (Smàri Hanssen, 2007). StatoilHydro planlegger også en ny ledning fra Troll feltet som flere land kjemper om, deriblant Nederland, Storbritannia og... [2] Deleted: s Deleted: n Deleted:. De bruker... [3] Deleted: D Deleted: forsvarer... [4] Deleted: mot Deleted: Deleted: en Deleted: så Deleted: så Deleted: dette Deleted: 6 Deleted: SOM... [5] Deleted: Fra punkt XXX i... [6] Deleted: den tredje Deleted: etter Russland og... [7] Deleted: Algeries totale olje... [8] og Comment [k5]: oppdater Deleted: per i dag Deleted: 6 Deleted:.1 ALGERIE OG Deleted: med navn Deleted: og jobber for en... fast [9] Deleted: Alexander Medvedev Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 14

19 Deleted: 7 6 INFRASTRUKTUR FOR IMPORT AV NATURGASS TIL EUROPA I denne seksjonen legges det frem en oversikt over eksisterende og planlagte naturgassrørledninger og mottaksanlegg for LNG med regassifiseringsanlegg (heretter kalt LNGanlegg) som kan levere naturgass til Europa. Målet med analysene er å få en oversikt over transportkapasitet mellom ulike aktører i verdikjeden for naturgass. Det er laget et kart 5 som viser hovedkanaler for importert gass til Europa. I Europa er infrastrukturen av rør godt utbygd og rørene som er tegnet inn på kartet kobler seg opp mot den eksisterende infrastrukturen. Detaljert forklaring til kartet, samt kilder til all annen informasjon gjengitt i denne delen av oppgaven, finnes som vedlegg. Kartet viser at det hovedsaklig er 13 gassrørledninger og 14 LNG anlegg som forsyner Europa med gass. 6.1 EKSISTERENDE RØRSYSTEM OG LNG MOTTAKSANLEGG Nesten all produsert gass fra Nordsjøen bringes til Storbritannia og det Europeiske kontinent. Gass fra Nord Afrika transporteres til Spania og Italia, mens gass fra Russland går gjennom Hviterussland og Ukraina inn til det Europeiske markedet. Fra Nordsjøen går gassen hovedsaklig gjennom Europipe I (1) 6 og Europipe II (2) til Dornum i Tyskland, Norpipe (3) til Emden i Tyskland, Vesterled (4) til St. Fergus i Skottland, Zeepipe (5) til Zeebrugge i Belgia, Franpipe (6) til Dunkerque i Frankrike og gjennom Langeled (7), som med sine 1166 km er verdens lengste undersjøiske gassrørledning (Gassco, 2008), til Eastington på den engelske østkysten. Av disse importlandene har Storbritannia, Belgia og Frankrike også LNG anlegg. Fra Afrika leverer Maghreb Europe Gas Pipeline (8) gass til Spania, mens Trans Med Pipeline (9) og Green Stream (10) leverer til Italia. I tillegg har Italia og særlig Spania flere LNG anlegg. Deleted: dagens Deleted: som leverer gass til Europa og Europeiske Deleted: LNG Deleted: Planlagte gassrør og LNG mottaksanlegg vil også bli diskutert. Deleted: består i Deleted: hvordan gass til Europa kommer inn, hvilke mengder som kan transporteres nå og framtidige planer. Deleted: Det er derfor kun vist hvor hovedrørledningene kommer inn til Europa og ikke den videre transporteringen, dette betyr at noen av rørene ikke er blitt tegnet i sin fulle utstrekning. Deleted: og kilder til Deleted: Deleted: i Deleted: XX, og det er derfor ikke referert til kilder i denne seksjonen hvor denne informasjonen er brukt Deleted: 7 Deleted: Disse befinner seg henholdsvis i Nordsjøen, Russland og Nord Afrika. Deleted: Formatted: Norwegian (Bokmål) Deleted: Deleted: s Deleted: både Deleted: 5 Arbeidet med dette kartet er grundig utført, men det må tas forbehold om mangler og feil da det er en del Deleted:, hvor Spania er det landet som har investert mest innenfor LNG nettverk i Europa og har seks slike mottaksanlegg, henviser til kartet figur XX motstridende informasjon tilgjengelig og en del relativt gamle referanser. 6 Tallene og bokstavene i parentes henviser til rørledningsnummerering på kartet i figur 6.1 Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 15

20 Figur 6.1: Kart over eksisterende og planlagt infrastruktur for gassimport til Europa Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 16

21 Russland har hovedsaklig tre hovedrørledninger som transporterer gass til Europa. Disse er Yamal I (11) som går til Polen og Brotherhood (12) og Soyus (13) som går til Slovakia. Mangel på tilgjengelig informasjon har gjort at en grundigere kartlegging av gassrørledningene fra Russland har vært vanskelig. Mange av rørene stammer fra Sovjetunionens tid, og det har vært store uenigheter mellom Russland, Hviterussland og Ukraina angående disse rørene. Transportsituasjonen gjennom disse tidligere sovjetrepublikkene er derfor vanskelig for Russland. Tabell 6.1 viser maksimal import kapasitet inn til Europanettverket. I tabellen er kapasiteten for rørledningene satt til det landet gassen først kommer til. Det er i flere referanser oppgitt oppstartdato for planlagte anlegg. I tilfeller der denne forespeilede oppstartsdatoen allerede er i fortiden, har det blitt antatt at prosjektene har blitt ferdigstilt. Disse er derfor inkludert i tabellen som eksisterende kapasitet. Tabellen viser at det eksisterer gassrør og LNG anlegg som totalt gir importkapasitet på 434,5 bcm gass per år til Europa. Av disse er 110,6 fra LNG. Deleted: Det er vanskelig å gjøre en grundig kartleggelse av gassrørledningene fra Russland da lite informasjon er tilgjengelig. Deleted: disse Deleted: Dette gjør transportsituasjonen Deleted: fra denne delen er Comment [k6]: Oppdater! Deleted: den Deleted: Denne kapasiteten er lagt sammen med LNG anlegg, Deleted: da Deleted:, som per dags dato har funnet sted, og det er i disse tilfellene antatt at prosjektene ble ferdigstilt til oppgitt tid og de er derfor inkludert i eksisterende. Ut i fra tabell xx kan en se Tabell 6.1: Eksisterende og planlagt infrastruktur for gassimport til Europa Deleted: PLANLAGTE NATURGASSRØRLEDNINGER OG MOTTAKSANLEGG FOR LNG Det må i denne delen av teksten tas i betraktning at det er stor usikkerhet når det gjelder planlagte utbyggelser og nye anlegg (både rør og LNG). Spesielt er det usikkert når prosjekter Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 17

22 eventuelt vil ferdigstilles.. Forskjellige godkjennelser, endring i etterspørsel og finansiering kan endre, utsette og avbryte planlagte og igangsatte prosjekter. Med planlagte naturgassrørledninger og LNG anlegg regnes både nye utbyggelser og utvidelse av eksisterende anlegg. Markedet møter den økende etterspørselen av naturgass med utvidelse av eksisterende rør, samt konstruksjon av nye rør og LNG anlegg. Den planlagte Nord Stream (A), se figur 6.1, gir en direkte forbindelse mellom Russland og det Europeiske markedet. Russland prøver på denne måten å unngå risikoen for konflikt som det medfører å transportere gass gjennom Hviterussland og Ukraina. Nabucco (F) skal føre gass fra den kaspiske regionen til Østerrike og TGI (D) skal gi en forbindelse mellom Iran og Midt Østen til EU markedet og Balkan. Dette vil gi en bedre forbindelse til de store gassreservene i Midt Østen og den Kaspiske regionen. Fra Nord Afrika er det planlagt to nye rør; et til Italia, Galsi (C), og et til Spania, Medgaz (B).Tabell 6.1 viser at det totalt er planlagt å utvide årlig importkapasitet med 264,5 bcm. Denne ekstra kapasiteten skal være på plass innen 2012, og 78,8 av 264,5 bcm skal komme fra LNG anlegg. Total årlig kapasitet med eksisterende og planlagte anlegg blir da 698,9 bcm per år. Deleted:, og også spesielt antatt tidsrom for disse Deleted: Deleted: flere planer om Deleted: Deleted: Som man kan se ut i fra kartet i figur xx er det planlagt et nytt rør fra Russland under det baltiske hav og til Tyskland, Nord Stream (A). Denne Deleted: Det er gjennom de siste årene blitt observert at Deleted: utenom Deleted: på grunn av konfliktrisiko Deleted: Den omfattende gassrørledning under det baltiske hav er et eksempel på et slikt tiltak. I tillegg er Yamal II (G), en utvidelse av Yamal I og South Stream (E) til Bulgaria også planlagte rør som skal transportere gass fra Russland til Europa. Deleted: Det er planlagt seks nye LNG anlegg markert på kartet i fig xx. Deleted: en Deleted: m per år, disse utbyggelsene er antatt at Deleted: ferdigstilt Deleted:. Av de 264,5 bcm kommer Deleted: Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 18

23 7 PRESENTASJON AV EN STUDIE: UTVIKLING OG UTVIDELSE AV INFRASTRUKTUR FREM MOT Deleted: 8 Deleted: ANTATT FRAMTIDIG INFRASTRUKTUR Figur 7.1: Historisk forbruk av naturgass i Europa (BP 2008). Fra 1990 til 2004 økte gassforbruket i Europa fra 324 bcm til 517 bcm, noe som tilsvarer en årlig økning på ca. 3.4 % (BP, 2008). Atomkraftverkenes avtagende popularitet på 90 tallet, mulighetene for å ta i bruk gass som tidligere ble faklet, samt ønsket om lave CO2 utslipp antas utslagsgivende. Deleted: Grunner til denne hyppige økningen kan være: I det følgende presenteres resultater fra et studie kalt Future European gas supply in the resource triangle of the Former Soviet Union, the Middle East and Northern Africa (Blasl, Fahl, & Remme, 2008). Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 19

24 Fi gur 7.2: Det øverste tallet i boksene angir kapasitet, mens det nederste tallet angir faktisk volumstrøm. Tallene i sirklene angir LNG import. Enheten er bcm/år. Figur 7.2 viser flyten og kapasiteten av naturgass i det europeiske/eurasiske markedet i 2004 (Blasl, Fahl, & Remme, 2008). Det lave karbon/hydrogen forholdet i naturgass vil trolig forårsake en ytterligere økning i forbruket i årene som kommer, da det gir lave CO2 utslipp per energienhet.. Klimaproblematikken har i de senere år også ført til at atomkraft er tilbake på banen. Innfasing av mer atomkraft ventes imidlertid ikke å skje i stedet for økt forbruk av naturgass. Det vil komme i tillegg. Botas (2006) presenterer følgende antatte etterspørselkurve for naturgass i framtiden (figur 7.3): Deleted: dette Deleted: pga klimaspørsmålet Deleted: Den samme grunnen Deleted:, Deleted: men samlet sett ser en også for seg en økning av naturgassforbruket også i årene som kommer. Formatted: Font: Calibri, Norwegian (Bokmål) Comment [k7]: Fiks formulering og referanse Formatted: Font: Calibri, Norwegian (Bokmål) Formatted: Font: Calibri, Norwegian (Bokmål) Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 20

25 Figur 7.3: Antatt utvikling av gassetterspørselen i Europa (Botas, 2006). Deleted: Figuren beskriver a 7.1 TIMES MODELLEN I artikkelen dette kapittelet baserer seg på har det blitt gjennomført en framtidsanalyse av infrastrukturen til naturgass i Europa ved hjelp av simulering med modellen TIMES (The Integrated Markal Efom System). TIMES har blitt utviklet av og vedlikeholdes av Energy Technology System s Analysis Programme (ETSAP) som er opprettet under International Energy Agency (IEA). Modellen kan økonomi optimalisere et sammensatt energisystem over en tidsepoke på noen år til flere tiår, basert på en antagelse om etterspørselen (i dette tilfellet; gassetterspørselen) i framtida. TIMES har også frihet til å øke kapasiteten til eksisterende rørseksjoner ved å legge til parallelle rør eller legge rør i nye ruter. I simuleringen har fornuftige byggekostnader på onshore og offshore rør blitt antatt. Det har også blitt antatt en læringsrate, dvs. kostnadsreduksjoner pga mer kunnskap om teknologier. Den er også kapabel til å håndtere teknologiske, miljø samt energipolitiske beskrankninger. Eksempler på slike beskrankninger kan være; kostnader tilknyttet forskjellige teknologier, utslippskvoter og CO2 avgifter. Det henvises til 5 for mer inngående beskrivelse av antagelser. Pga. de forenklinger som har blitt gjort samt at modellen baserer seg på en rekke antagelser, bør modellen ses på som en pekepinn for hvor nye transportkapasiteter kan bli nødvendig i framtida. Tidsintervallet som her blir simulert er Resultatet for år 2030 er sammenfattet i følgende figur:. Deleted: i Deleted: kan Deleted: figur 4 Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 21

26 Figur 7.4: Tilsvarer figur 7.2 for år (Modellen har ikke fått med LNG kapasitet fra Snøhvit) Comment [k8]: fiks Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 22

27 7.2 RESULTAT AV SIMULERINGEN Av figur 4 kan det ses at Ukraina også i framtiden vil være det landet med størst gjennomstrømmende volum, dette i følge TIMES modellen. I 2030 vil 143 bcm bli fraktet gjennom landet, mot 116 bcm i Andre ruter fra Russland til Europa i 2030 med store volumer er den utvidede Yamal rørledningen som går inn i Polen og Litauen med 44 bcm samt Nord Stream rørledningen med 27 bcm som går inn i Tyskland. For å eksportere et totalt volum på 356 bcm i 2030 (188 bcm i 2004), vil Russland importere gass fra Kasakhstan og Turkmenistan (172 bcm), via den utvidede sentralasiatiske rørledningen, samt 65 bcm fra Aserbajdsjan og Iran gjennom Kaukasus. Antagelser for priser i modellen gjør at det vil være mer økonomisk å importere gass fra Sentral Asia enn å bygge ut produksjonen til flere felt på Yamal halvøya. I tillegg eksporteres gass fra Iran og Aserbajdsjan til Tyrkia. Derfra sendes 35 bcm videre inn i Europa. Av figuren kan det ses at eksporten fra Algerie økes kraftig; gass sendes til Algerie både Portugal, Spania og Italia. LNG import for Europa vil femdobles fra 40 bcm i 2004 til 198 bcm i 2030 Den største eksportøren vil være Iran fulgt av Nord Afrika (Algerie, Egypt og Libya). Europas totale naturgass import i 2030 vil være 383 bcm med rørledninger og 198 bcm LNG. Av et (antatt) totalt forbruk på 854 bcm i 2030 vil altså til sammen 581 bcm dekkes av import. Dette tilsvarer en økt importavhengighet fra 40 % i 2004 til 68 % i Semesteroppgave i TPG4140 Naturgass 23 Comment [k9]: fiks Deleted: i følge TIMESmodellen Deleted: vil fortsatt Deleted: også i framtida Deleted: ikke Deleted: bare bruke innenlands produksjon. De vil også Deleted: Azerbaijan Deleted: Eksiterende kapasiteter for gassimport fra Azerbaijan og Iran til Russland kan bli brukt, vel og merke i motsatt retning av i Deleted: Azerbaijan Deleted: noe via Nabaccorørledningen til Sørøst Europa (28 bcm) og noe til Hellas (7 bcm) og videre til Italia via de planlagte ITG og IGIrørledningene. Deleted: Et annet viktig eksportørland i framtida vil bli Algerie, som også spiller en viktig rolle i forsyningen i dag. Deleted: og Deleted: forsyner nå Comment [k10]: hva? Deleted: Pga den nære beliggenheten til Europa og derfor forholdsvis lave transportutgifter er Algerie et viktig alternativ i framtida. I Europa regnes det med at reservene i Storbritannia og Nederland vil være tomme før Storbritannia vil derfor være avhengig av import fra både Kontinental Europa, Norge samt LNG import for å dekke den økende etterspørselen. Hovedvekten av importen vil komme fra Norge. Noe som gjør at kapasiteten for gasstransport fra norsk kontinentalsokkel til Storbritannia og Kontinental Europa må utvides ytterligere. Deleted: b Deleted:, der Storbritannia, Spania og Italia vil være de største importørene. Deleted: på