Tilbud. Helsesøsterutdanning til kommuner i Finnmark Deltid og nett-/samlingsbasert

Transkript

1 Tilbud Helsesøsterutdanning til kommuner i Finnmark Deltid og nett-/samlingsbasert

2 1 Bakgrunn Våren 2018 tok rådmann Jørn Aslaksen fra Tana kommune kontakt med Høgskolen i Innlandet og fakultetet for Helse- og sosialvitenskap angående muligheter for å gjennomføre helsesøsterutdanning på deltid, nett og samlingsbasert for aktuelle kommuner i Finnmark. Det ble gjennomført et skypemøte med representanter fra Finnmark og fagmiljøet ved høgskolen for å avklare muligheter for gjennomføring av en slik oppdragsfinansiert helsesøsterutdanning. Dette møtet konkluderte med at Høgskolen skulle gi et tilbud med beskrivelse av utdanningen, gjennomføringsmodell og kostnadsrammene, som her følger. Dette tilbudsdokumentet vil være et utgangspunkt for nærmere avklaringer og drøftinger. 2 Innledning Helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Innlandet følger bestemmelser gitt i Rammeplanen og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Helsesøstre står sentralt i folkehelsearbeidet i norske kommuner. Utdanningen er en videreutdanning for sykepleiere. Det er en fordypning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for barn, unge og deres familier. Helsesøsters folkehelsearbeid skal styrke det som bidrar til bedre helse og svekke det som medfører helserisiko. Dette er helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid som er tett knyttet opp mot utfordringer som samfunnet til enhver tid står overfor. Dårlig helse rammer sosialt ulikt. Til tross for at alle grupper i befolkningen har fått bedre helse, er det fremdeles sosiale forskjeller. Økt levealderen i grupper med lang utdanning og høy inntekt uttrykker dette. Utvikling i helse er nært knyttet til oppvekstsvilkår og levekår generelt. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Helsesøstre har et spesielt ansvar for barn og unge, og regjeringen mener at hovedinnsatsen må settes inn her. Et mer helsefremmende samfunn vil skape et grunnlag for bedre oppvekstsvilkår, høyere kreativitet og innovasjon, og bidra til positiv samfunnsbygging på en rekke områder. God helse og bedre levekår hos befolkningen er et mål for all offentlig politikk. For å opprettholde og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn må vi fornye tjenesten og tilpasse utdanningene til nye behov. Helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Innlandet vektlegger forskningsbasert undervisning slik at kandidatene kan styrke sin endrings- og utviklingskompetanse og fremme et kritisk og reflekterende forhold til faglig viten og informasjon. Studiet vektlegger teori/metode i bruker- og nærmiljømedvirkning. 3 Beskrivelse av studiet Studiet som vi vil tilby nett og samlingsbasert til Finnmarkskommunene vil følge bestemmelsene gitt i rammeplanen og forskrift for helsesøsterutdanningen, både i forhold til opptakskrav, faglig innhold og kravene til praksis.

3 Høgskolen i Innlandet vil utvikle og godkjenne en studieplan for denne nett- og samlingsbaserte deltidsstudiet, når partene har besluttet å inngå samarbeid om gjennomføring. 3.1 Læringsutbytte Sentralt i studieplanen er læringsutbyttebeskrivelsene, hva studentene skal ha tilegnet seg av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter endt utdanning. Disse målbeskrivelsene vil være førende for det faglige innholdet i studiet: Kunnskaper kan avansert sykepleie knyttet til folkehelsearbeid kan utøve helsesøstertjeneste ut i fra en forståelse av at det er ulike perspektiver på helse kan vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk perspektiv og iverksette helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak kan anvende ulike teorier og metoder knyttet til samarbeid og samhandling kan anvende ulike teorier og metoder knyttet til forskning og utviklingsarbeid Ferdigheter skal kunne planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold skal delta aktivt i og påvirke kommunenes helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold i samfunnet skal kunne sammenlikne, analysere og kritisere problemstillinger innen forskning og fagutvikling i eget fag Generell kompetanse skal kunne reflektere egne verdier og normer, sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma og utføre helsefremmende og sykdomsforebyggende folkehelsearbeid til barn, unge og deres familier på en faglig og etisk forsvarlig måte skal initiere og delta i samarbeid og samhandling skal aktivt videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som helsesøster skal være en aktiv formidler av folkehelse(strategi) i offentlig debatt skal initiere utviklings- og forskningsarbeid innen eget fagområde 3.2 Målgruppe/Opptakskrav Målgruppen er sykepleiere som ønsker fordypning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid til barn, unge og deres familier. Ettersom forespørselen har kommet fra kommuner i Finnmark og at studiet skal tilrettelegges og gjennomføres som et oppdragsstudium i denne landsdelen, vil kommunene være med i rekrutteringen av studenter. Opptakskravene for helsesøsterutdanningen skal følges slik de er gitt i studieplanen og opptaksregelverket: Helsesøsterstudiet bygger på bachelorgrad i sykepleie. Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst et års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling. Relevant praksis er lønnet

4 arbeidspraksis etter autorisasjon som sykepleier. Ett års praksis er tolv kalendermåneder i 100 % stilling. Mindre stillinger blir omregnet til 100 %, har du for eksempel en 50 % stilling må du ha 24 måneders arbeidspraksis. Ved opptak må søkere legge frem gyldig politiattest. 3.3 Studiets oppbygging, organisering og innhold Helsesøsterstudiet omfatter fire emner lagt i hvert sitt semester (tbl. 1). Hvert emne er avsluttende. I tillegg til campus- og nettundervisning omfatter studiet ti uker kommunal veiledet praksis (se avsnittet om praksis). Disse ukene er fordelt over de tre første emnene/semestrene(tbl. 1). Tabell 1. Oversikt semester, emne, studiepoeng og praksis semester 1.semester vår semester høst semester vår semester høst 2020 emne Folkehelse Helsestasjon 0-5 år Skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom. Vitenskapsteori og metode, avsluttende oppgave. studiepoeng Praksis antall uker Tabell 2 viser oversikt angående samlingene, både de fysiske og de nettbaserte. Vi planlegger minimum 1 fysisk samling pr. semester, der vi kun legger den første oppstartsamlingen til Elverum. De øvrige fysiske samlingene legges til en lokasjon i Finnmark som har tilfredsstillende undervisningslokaler og som oppdragsgiver stiller til rådighet. Stedet avklarer partene senere når vi også vet fra hvilke kommuner vi rekrutterer studenter. Som det framgår av tabellen gjennomfører vi 3 nettsamlinger pr. semester. Som vi beskriver under pnkt arbeids- og undervisningsformer, vil nettsamlingene være en kombinasjon av nettforelesninger, nettforum med diskusjoner, individuelt arbeid med nettressurser som ligger tilgjengelig på læringsplattformen og veiledning på nett. I rubrikken for antall dager pr. nettsamling er den tid studenten og de faglige må påregne som tidsbruk for nettsamlingen samlet sett. I det videre planleggingsarbeidet avklarer partene om studentene på deler av nettsamlingene skal samles fysisk på forskjellige «studiesteder» i Finnmark, alt etter hvor studentene rekrutteres fra. Tabell 2 oversikt over samlinger Semester semester semester 4.semester Sted Antall dager Sted Antall dager Sted Antall dager Sted Antall dager Samling 1 Elverum 4 Finnmark 4 Finnmark 4 Finnmark 4 Samling 2 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Samling 3 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Samling 4 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Nettsamling 3 Avslutning Finnmark 3 Avslutningssamlingen ønsker vi også å legge til Finnmark. I tillegg til en mere høytidelig avslutning av studiet, legger vi også opp til framlegg av den avsluttende oppgaven som et seminar. Dette har vi særdeles gode erfaringer med, og er en god læringsarena for alle. Her kan en også invitere inn andre interesserte, eks kommunale ledere innen helsesektoren.

5 3.4 Arbeids- og undervisningsformer Studiet vektlegger teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Arbeidsformene i studiet skal ivareta faglig forståelse, mangfold og personlig uttrykksform for å fremme den enkelte kandidats yrkes- og samhandlingskompetanse. Læringsmodellen ønsker å ivareta en rimelig balanse mellom ressursforelesninger og dialog. Studiet legger opp til enkelte samlinger på ulike studiesteder. De fleste samlinger er nettbaserte (tbl 2). det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forelesninger (live), nettforelesninger, seminarer (nett og live) og prosjektarbeid. Studiet vektlegger en bred kompetanse som inkludere teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og refleksjon. Arbeidsformene i studiet skal ivareta faglig forståelse, mangfold og personlig uttrykksform for å fremme den enkelte kandidats yrkes- og samhandlingskompetanse. Studiet legger opp til bruk av fleksible, nettbaserte metoder med Canvas som informasjons- og læringsverktøy. Nettbaserte metoder vil blant annet være forelesninger som følges opp av diskusjon, selvstendige oppgaver og tilbakemeldinger over påfølgende dager, eller nettressurser som studenten følger på egenhånd. Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forelesninger, nettseminar og prosjektarbeid. På deltidsstudier regnes 20 timer arbeidsbelastning per uke, dette inkluderer alt studentarbeid, også eksamen og pensumlesing. 3.5 Vurderingsformer Vurderingsarbeidet er en integrert del av studiet hvor målet er å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling relatert til studiets målsetninger. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Antall, form og omfang varierer fra emne til emne (tbl.3). Hovedvekten er lagt på skriftlige innleveringer, men arbeidskrav kan også være i form av presentasjoner eller praktiske øvelser. I noen tilfeller kan arbeidskrav innebære obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse. Tabell 3 Oversikt over arbeidskrav og eksamener semester Emnenavn Eksamen/obligatorisk krav Form 1 Folkehelsearbeid Obligatorisk krav/arbeidskrav Hjemme 1 Folkehelsearbeid Eksamen Hjemmeeksamen 2 Helsestasjon 0-5 år Obligatorisk krav/arbeidskrav Hjemme 2 Helsestasjon 0-5 år Eksamen Skoleeksamen gjennomføres på ett sted i Finnmark 2 Praksis, midt Obligatorisk Praksis 3 Skolehelse-tjeneste Obligatorisk krav Hjemme 3 Skolehelse-tjeneste Eksamen Skoleeksamen gjennomføres på ett sted i Finnmark 3 Helsestasjon for ungdom Obligatorisk krav Hjemme, (digital) 3 Praksis, avsluttende Eksamen Praksis 4 Vitenskapsteori og metode Obligatorisk krav Hjemme 4 Vitenskapsteori og metode Eksamen Hjemme 4 Seminar tema/probl/metode Obligatorisk krav På samlingen i 4. semester 4 Seminar resultat/ Obligatorisk krav Digitalt Diskusjon 4 Avsluttende oppgave Eksamen Hjemme 4 Fremlegg av oppgaven Obligatorisk krav På avslutningssamlingen i 4. semester

6 3.6 Praksis Praksis inneholder elementer far alle hovedemnene og tilsvarer totalt 15 studiepoeng. Studentene skal anvende teoretisk kunnskap om faktorer som fremmer/hemmer helse, videreutvikle sykepleie og omsorg og få erfaring fra praktisk yrkesutøvelse, det legges vekt på at studentene skal videreutvikle egne ferdigheter i kommunikasjon og samhandling. Praksisukene fordeler seg over tre perioder med en, fem og fire (tre + en) uker og skal fortrinnsvis være i samme kommune (tbl 1). For studentene innebærer dette en studieinnsats på ca. 400 timer hvorav 300 timer til stede i praksis (dvs. 30 timer per uke tilstede i praksis og ti timer til selvstudium). Praksisstudiene er obligatoriske og det er studentenes ansvar å ha oversikt over eget fravær. Studentene må minimum være tilstede i praksis 90 % sav praksistiden. Fravær utover dette medfører stryk. Veileder i praksis mottar skriftlig informasjon ved oppstart i periode 1. Høgskolelærer er i telefonkontakt med veileder i praksis i løpet av periode 2 og 3. Dette beskrives nærmere under praksisveiledning. Krav til praksis Praksis skal gi studenten anledning til å oppnå breddekompetanse innen helsesøsters kjernekompetanseområder det vil si oversikt over arbeidsoppgaver, ansvar og arenaer som er relevant for helsesøsteryrket. Praksis bør i hovedsak gjennomføres på arenaer der helsesøster har arbeidsoppgaver: helsestasjon, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, og flyktninge-/asylmottak. Smittevern, reisevaksinering, miljørettet helsevern og kvalitetsarbeid kan være andre aktuelle tjenester. For studenter med god progresjon i tilegnelsen av læringsutbytter kan hospitering eller besøk på andre arenaer være relevant, som barselavdelinger, ammepoliklinikker eller helsestasjoner i andre kommuner. Dette vurderes av lærer, veileder i praksis og student. 3.7 Veiledning og vurdering av praksisstudier Veiledning Veiledningen gjennomføres etter læringsutbytter for praksis. Det er utarbeidet et Praksisveilederhefte som beskriver læringsutbytter, obligatoriske krav og vurderinger for hvert periode i praksis. Vurdering Studentens oppnåelse av læringsutbytter for praksisstudier skal vurderes til bestått eller ikke bestått. I siste praksisperiode gjennomføres en midtevaluering med student, daglig veileder, hovedveileder og lærer fra høgskolen. Midtevalueringen må gjennomføres minimum tre uker før praksisperiodens slutt. Slutt evaluering gjennomføres av student, daglig veileder og hovedveileder. Sammen fyller de ut sluttvurderingsskjemaet og skriver under. Dette sendes høgskolen som fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått. Varsel om fare for ikke bestått i praksisstudier Dersom det i praksisstudiene er tvil om studenten oppfyller kriteriene for å få Bestått skal studenten få et skriftlig varsel om dette og minst tre uker før praksisstudiene avsluttes. Det må

7 tydelig fremkomme på hvilket grunnlag varselet gis. Varselet skal underskrives av hovedveileder og lærere ved høgskolen. Studenten skriver under når varselet er mottatt. Ved gitt varsel bør sluttvurderingen gjøres så sent som mulig i praksisperioden, alternativt etter av praksisperioden er gjennomført. Dersom studenten i siste halvdel/siste seks uker viser atferd som tydelig gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis vurdering om ikke bestått med kortere varsel. Studenten skal gis skriftlig begrunnelse for karakteren ikke bestått. Denne utarbeides av veiledere i praksis sammen med lærere fra høgskolen. Dersom studenten ikke møter til midt- eller sluttevaluering uten gyldig forfall, gjennomføres evalueringen av studenten. Resultatet av evalueringen kunngjøres for studenten i rekommandert brev. 4 Beskrivelse av veiledet praksis i Helsesøsterutdanningen i Finnmark I følge Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanninger (2005) skal studentene ha ti uker med veiledet praksis. Høgskolen i Innlandet stiller krav til kvalifikasjoner hos den som kan veilede studenter i praksis. I 2005 utarbeidet Høgskolen i Innlandet en Hovedveiledermodell for studenters læring i praksis. Tre sentrale aktører har medansvar for studentenes læring; hovedveileder, daglig veileder og lærer fra utdanningen. Til helsesøstre i praksis som skal være veiledere for helsesøsterstudenter i Finnmark ønsker vi å utvikle og gi et tilbud om en modifisert veilederutdanning - kurstilbud etter mal av Høgskolen i Innlandet sin veilederutdanning. Årsaken til krav om utdanning til praksisveilederne er at dette styrker studentenes læring i praksis. Studentenes refleksjon i praksisstudiene stimuleres i større grad særlig ved at hovedveilederne, men også de daglige veilederne får pedagogisk og fagdidaktisk kunnskap i helsesøsterfaget. I tillegg gis veilederne kompetanse i veiledningsteori og praksis i veiledning ved selv å delta i gruppeveiledning. Det antas også at en slik skolering fremmer en mer rettferdig evaluering gjennom kontinuitet i oppfølgingen og kompetente veileder. 4.1 Forslag til modell for Finnmark Finnmark fylke har nitten kommuner med ulikt antall innbyggere og av ulik størrelse. Dette stiller oss overfor noen utfordringer når blant annet fellesveiledninger for helsesøsterstudenter med hovedveileder skal gjennomføres. I det daglige vil veiledningen gjennomføres av en daglig veileder som arbeider på samme plass som studenten har praksis. Daglig veileder må være en sykepleier med helsesøsterutdanning. Det er ønskelig at denne helsesøsteren også kan delta på veilederutdanningen/kursprogrammet grunnet argumentasjon gitt over, men det er ikke noe krav. Hovedveileder, blir kanskje to-tre helsesøstre med gjennomført veilederutdanningen, eller at de kan vise til tidligere gjennomført veilederutdanning. Hovedveilederne skal ha ansvar for

8 større grupper av studenter og deres daglige veiledere. Denne helsesøsteren må i perioder fristilles fra sitt daglige virke. Hovedveileders ansvar er å sørge for at studentenes praksis er planlagt, legge til rette for og følge opp studentens læring i praksis. Hovedveileder skal samarbeide med daglig veileder og være et direkte bindeledd mellom høgskolen og praksisfeltet. Hovedveileder skal delta i studenters daglige læresituasjoner og utfordre dem til refleksjon. Dette kan gjennomføres enkeltvis, men også i grupper med flere studenter. Her blir utfordringen tid, avstand og at studentene deltar på et studie som hovedsakelig er nettbasert. Siste punkt kan tilsi at studentene bør ha en veiledning med hovedveileder knyttet til teorisamlinger som er nær praksisperioden. Hvordan dette blir gjennomført er avhengig av hvilke kommuner studentene kommer fra. Rapport fra leder i Finnmark fylkesgruppe av Landsgruppen for helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund hadde en opptelling blant sine medlemmer i mai 2018 som kalkulerte med en mangel på ca. 15 helsesøstre i fylket. Hvor det mangler helsesøstre med utdanning vites ikke og derfor er skissen av en tilpasset hovedveiledermodell en utfordring. Finnmark har nitten kommuner med (30. sept. 2017) innbyggere. Minste kommune er Nesseby med 951 innbyggere og Alta største med innbyggere. I de minste kommunen antas det at det kun finnes en helsesøsterstilling. I tillegg vil disse kommunen med størst sannsynlighet ikke kunne dekke kravet til praksisplass fordi de ikke har videregående skole eller Helsestasjon for ungdom. Studentene kan ha praksis i disse kommunene i første og andre semester, men må flyttes over til en annen kommune i tredje semester. Som skissert i Studieplanen må det gjennomføres veiledninger, vurderinger og sluttevalueringer i praksis. Dette ser vi for oss at kan foregå både i den enkelte students kommune og ved at flere studenter samles til praksisveiledningsgruppe i øst og vest. Hvor samlingene blir avhenger av hvilke kommuner studentene tas opp etc. To hovedveiledere, en øst og en vest Finnmark (76 228) Kommuner (innb.) Beliggenhet 1 Alta ( ) vest 2 Berlevåg ( 991 ) øst 3 Båtsfjord ( 2267 ) øst 4 Gamvik ( 1137 ) øst 5 Hammerfest ( ) vest 6 Hasvik ( 1037 ) vest 7 Karasjok ( 2696 ) vest 8 Kautokeino ( 2938 ) vest 9 Kvalsund ( 1027 ) vest 10 Lebesby ( 1330 ) øst 11 Loppa ( 968 ) vest 12 Måsøy ( 1204 ) vest 13 Nesseby ( 952 ) øst 14 Nordkapp ( 3291) vest

9 15 Porsanger ( 3971 ) vest 16 Sør-Varanger ( ) øst 17 Tana ( 2911 ) øst 18 Vadsø ( ) øst 19 Vardø ( 2104 ) øst Modellen for Finnmark må vi selvsagt vurdere nærmere i samarbeid med dere som oppdragsgivere for utdanningen, og som også vil være avhengig av hvor studentene rekrutteres fra. 4.2 Beskrivelse av veilederutdanningen til veiledere i helsesøsterpraksis (dette inngår i prisen gitt for utdanningen) Opplegget kan enten gjennomføres som en studiepoengsgivende (7,5 stp) utdanning med en eksamen, eller som et kursprogram. Utdanningen gjennomføres som tre enkeltdagssamlinger i forkant av og underveis i 1. semester av helsesøsterutdanningen. En av samlingene kan legges som en del av oppstartsamlingen for helsesøsterutdanningen Bakgrunn: I det nasjonale Praksisprosjektet med fokus på kvalitet i praktiske studier i helse- og sosialfaglige høyere utdanninger (Universitets- og Høgskolerådet 2016) anbefales, at for å heve kvaliteten på studentenes læring i praksis, skal praksisveileder ha formell veiledningskompetanse. I tillegg til kompetanse i veiledning, bør praksisveileder ha akademisk kompetanse og være i stand til å arbeide kunnskapsbasert. Hensikten med denne veilederutdanningen er å utdanne kvalifiserte hovedveiledere som kan styrke studentenes læring i praksis, og som blir bevisst sin rolle som brobygger mellom teori og praksis og sikrer god kvalitet i praksisstudiene. Læringsutbytte: Studenten/helsesøster i praksis skal ha bakgrunnsforståelse for å utøve veiledning relatert til rammer og innhold i helsesøsterutdanningen. Gjennom veilederutdanningen får deltakerne/studenten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper: har kunnskap om helsesøsterutdanningens utvikling og kunnskapsgrunnlag har kunnskap om hvordan læring og kompetanseutvikling skjer i helsesøsterpraksis har kunnskap om ulike veiledningstradisjoner og veiledningsmetoder har kunnskap om kunnskapsbasert praksis Ferdigheter: har god evne til faglig refleksjon, problemidentifisering og problemløsning i studentveiledning kan anvende ulike veiledningsmetodikker kan gjennom veiledning fremme kunnskapsbasert praksis

10 kan gjennomføre vurdering av studentenes læring i praksis kan stimulere studentens evne til kritisk tenkning Generell kompetanse: har utviklet bevissthet om veilederrollen har innsikt i egen egnethet som veileder har videreutviklet evne til kritisk tenkning har veiledningskompetanse i studentveiledning som fremmer læringsprosesser som bidrar til kvalitet og kunnskapsbasert praksis Denne veilederutdanningen gir kompetanse til å veilede helsesøsterstudenter i praksis. Arbeids- og undervisningsformer I veilederutdanningen vil det bli benyttet metoder som stimulerer studentens/deltakernes egenaktivitet, selvstendighet og kritiske tenkning. Erfaringsutveksling vil ha en sentral rolle. Metodene som brukes i studiet vil variere fra forelesninger, gruppeoppgaver, prosessarbeid, øvelser og selvstudie. I selvstudie kan studentene jobbe i grupper eller enkeltvis. Det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskap gjennom nyere litteratur og forskning. Canvas vil her benyttes som elektronisk læringsplattform tilsvarende for helsesøsterutdanningen. Veiledning i praksis som er et krav for veilederutdanningen vil disse studentene/deltakerne få gjennom at de skal være hovedveileder eller daglig veileder for helsesøsterstudentene Organisering Oppdragsgiver: Kontaktperson Oppdragsansvarlig: Studieansvarlig: Kommuner i Finnmark Høgskolen i Innlandet, fakultet for helse- og sosialvitenskap Anne Kjersti Myhrene, PhD, Helsesøster, Psykiatrisk sykepleier Høgskolen i Innlandet, fakultet for helse- og sosialvitenskap Faglige ressurser: Cecilie Ruud Dangmann og Ann-Kjersti Svalheim Vi vil også kunne trekke inn fagressurser fra Universitetet i Sørøst- Norge og Universitetet i Tromsø, begge universiteter som vi har et godt samarbeid med når det gjelder helsesøsterutdanningen. Hovedveiledere: Daglig veiledere: Fra Finnmark Fra Finnmark

11 Pris for tilbudet Pris er beregnet med utgangspunkt i 20 studenter Aktivitet pris Veilederutdanning for hovedveiledere/daglig veiledere Tilrettelegging, studieplanrevidering, modellutvikling, planl.møte høst semester: - faglig opplegg, studieansvar og gjennomføring - eksamen, sensur - reise 2. semester: - faglig opplegg, studieansvar og gjennomføring - eksamen, sensur, praksisvurdering, eksamensvakter - reise 3. semester: - faglig opplegg, studieansvar og gjennomføring - eksamen, sensur, praksiseksamen, eksamensvakter - reise 4. semester: - faglig opplegg, studieansvar og gjennomføring - eksamen, sensur (hovedoppgaven) - reise SUM I prisen inngår ikke: lønn til hovedveiledere og daglige veiledere reisekostnader hovedveiledere og daglige veiledere kostnader til lokaliteter for gjennomføring av utdanning i Finnmark pensumlitteratur semesteravgift evt. avslutningsarrangement

12 Framdrift Et forslag til framdrift: Oversendelse av tilbud for helsesøsterutdanning på deltid, nett og samlingsbasert oppdragsstudium Innen denne tid har Finnmark gjort en beslutning om å inngå avtale med Høgskolen i Innlandet September Gjennomføring av planleggingsmøte i Finnmark Okt-des.2018 Detaljplanlegging av studiet Januar 2019 Oppstart av studiet

13 Vedlegg Emnebeskrivelser Emnets navn Folkehelsearbeid Emnekode 01 Studiepoeng 15 studiepoeng Semester Vinter 2019 Språk Norsk Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har avansert kunnskap om det ideologiske og teoretiske grunnlaget for helsefremmende og forbyggende arbeid har inngående kunnskap om hovedstrategier i det helsefremmende og forbyggende arbeidet har inngående kunnskap om ulik teori og metoder innenfor kommunikasjon og samhandling har inngående kunnskap om måter å formidle folkehelse til befolkningen har inngående kunnskap om lovverk, politiske og administrative virkemidler har avansert kunnskap om helsestasjonens- og skolehelsetjenestens ansvar har avansert kunnskap om miljørettet helsevern og smittevernsarbeid har kunnskap om samarbeidspartneres ansvar og oppgaver Ferdighet kan kartlegge helsetilstanden, helsebehov, ressurser og iverksetting tiltak i en populasjon kan anvende lover, forskrifter, retningslinjer og veileder som regulerer helsesøsters arbeid kan bidra til å utvikle helsesøsterfaget ved kritisk refleksjon over sammenhenger mellom samfunnsutvikling, økonomi og teknologi, oppvekstsvilkår og helse kan initiere og delta aktivt i formidling av en helsefremmende livsstil i befolkningen har inngående kunnskap om måter å formidle folkehelse til befolkningen kan initiere og delta i samhandling på tvers av fag og etater har avanserte ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med mennesker i ulike aldere med ulik sosial og kulturell bakgrunn har ferdigheter om formidling av folkehelse til befolkningen

14 Generell kompetanse kan delta aktivt ved prioriteringer og utvikling av strategier i helsefremmende og forbyggende arbeid kan anvende kunnskap om helsefremmende arbeid ved å anvende dette i offentlig debatt, skriftlig og muntlig Innhold Folkehelsearbeid: hovedstrategier, utfordringer og dilemmaer, nasjonalt og globalt Ulike historiske og kulturelle perspektiver på helse, skade og sykdom Menneskerettigheter Barnekonvensjonen Brukermedvirkning Barn og unges oppvekstmiljø Epidemiologi Helsedeterminantenes betydning Helsesøstertjenesten: i et historisk og fremtidsrettet folkehelseperspektiv Salutogenese, empowerment, helsesøsters helsefremmende arbeid Etiske overveielser i det forbyggende arbeidet Faglig forsvarlighet og kvalitetssikring Helsepolitiske føringer, lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, rundskriv etc. Ledelse, organisering og planleggingsarbeid Tverrfaglig samarbeid Frivillige som ressurs og samarbeidspartner Helsesøsters formidling, påvirkning og medvirkning Hvordan formidle budskap i intervju Hvordan skrive kronikk Organisering og arbeidsformer Forelesninger Nettforelesninger Gruppearbeid Veiledning Selvstudium Praksisprosjekt Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Utarbeide en kommuneprofil (gjøres i flere trinn) som skal presenteres i klassen/i praksis Eksamen Individuell hjemmeeksamen over to uker hvor kommuneprofilen danner grunnlaget for eksamen og presenteres som en kronikk Bestått/ikke bestått Ansvarlig avdeling Avdeling for Folkehelsefag

15 Emnets navn 02 Helsestasjon 0-5 år Studiepoeng 15 studiepoeng Semester Høst 2019 Språk Norsk Sist revidert Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskaper har inngående kunnskap om normalutvikling hos barn, 0-5 år har inngående kunnskap til foreldrerollen relatert til barn har avansert kunnskap om vurdering av samspill i familier har avansert kunnskap om helsesøsters helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og ansvar for at barnet og familier får nødvendig kunnskap og ferdigheter til å mestre sin livssituasjon Ferdigheter kan oppdage barn som har behov for oppfølging pga. samspillsproblemer, sykdom, funksjonshemning eller omsorgssvikt kan planlegge, iverksette og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak kan utføre vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet kan planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak i helsestasjonen kan utføre dokumentasjon, journalføring og avvikshåndtering Generell kompetanse kan vurdere beskyttelses- og risikofaktorer for sykdom og skade til ulike befolkningsgrupper har innsikt i innhold og metoder i helsestasjonen og skolehelsetjenesten kan anvende teori om barns fysiske, psykiske og sosiale vekst og utvikling kan reflektere på et avansert nivå over egen faglig utøvelse kan utføre etisk og forsvarlig helsesøsterarbeid Innhold/temaer Barnets helse Ernæring, fysisk aktivitet, vekst og trivsel, 0-5 år Utviklingspsykologi, 0-5 år

16 Språk og motoriske ferdigheter Livsløpsperspektiv Barns samspill med familien og omgivelsene Familieteori endring i familiemønster Motivasjons- og læringsteori Pedagogiske metoder og ulike former for kommunikasjon Kulturer Ansvarsgrupper og individuell plan Pediatri, 0-5 år Vaksinasjoner Ressurs og risiko mestring og oppmerksomhet Barns seksuelle helse Rusforebygging Omsorgssvikt og mishandling Barnet i sorg og krise Barn som pårørende Bli kjent med helsesøsters arbeidsfelt Konsultasjoner og metoder i helsestasjonsarbeid Administrasjon, dokumentasjon og journalføring Organisering og arbeidsformer Forelesninger Gruppearbeid Veiledning Selvstudium Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Drøftingsoppgave i kommunikasjon Praktisk gjennomføring av vaksinasjon Midtvurdering i praksis (dette må vi se mer på hvordan skal plasseres) Vurderingsordning Individuell skoleeksamen over fire timer. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, hvor E er laveste ståkarakter Ansvarlig avdeling Avdeling for folkehelsefag

17 Emnets navn 03 Skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom Studiepoeng 15 studiepoeng Semester Vår 2020 Språk Norsk Sist revidert Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskaper har inngående kunnskap om normalutvikling hos barn, 0-5 år har inngående kunnskap til foreldrerollen relatert til barn har avansert kunnskap om vurdering av samspill i familier har avansert kunnskap om helsesøsters helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og ansvar for at barnet og familier får nødvendig kunnskap og ferdigheter til å mestre sin livssituasjon Ferdigheter kan oppdage barn som har behov for oppfølging pga. samspillsproblemer, sykdom, funksjonshemning eller omsorgssvikt kan planlegge, iverksette og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak kan utføre vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet kan planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak i helsestasjonen kan utføre dokumentasjon, journalføring og avvikshåndtering Generell kompetanse kan vurdere beskyttelses- og risikofaktorer for sykdom og skade til ulike befolkningsgrupper har innsikt i innhold og metoder i skolehelsetjenesten kan anvende teori om barns fysiske, psykiske og sosiale vekst og utvikling kan reflektere på et avansert nivå over egen faglig utøvelse kan utføre etisk og forsvarlig helsesøsterarbeid Innhold/temaer Barn og ungdoms helse Ernæring, fysisk aktivitet, vekst og trivsel Utviklingspsykologi

18 Språk og motoriske ferdigheter Livsløpsperspektiv Barn og unges samspill med familien og omgivelsene Familieteori endring i familiemønster Motivasjons- og læringsteori Pedagogiske metoder og ulike former for kommunikasjon Kulturer Ansvarsgrupper og individuell plan Pediatri Vaksinasjoner i skolealder Ressurs og risiko mestring og oppmerksomhet Barn og unges seksuelle helse Svangerskapsforebygging Rusforebygging Omsorgssvikt og mishandling Barn og unge i sorg og krise Barn og unge som pårørende Bli kjent med helsesøsters arbeidsfelt i skolehelsetjenesten Konsultasjoner og metoder i skolehelsetjenesten Administrasjon, dokumentasjon og journalføring Organisering og arbeidsformer Forelesninger Gruppearbeid Veiledning Selvstudium Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Praktisk gjennomføring av vaksinasjon Undervisning til en skoleklasse eller på helsestasjon for ungdom Sluttvurdering i praksis Vurderingsordning Individuell skoleeksamen over fire timer. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, hvor E er laveste ståkarakter Vurdering av praksis Ansvarlig avdeling Avdeling for folkehelsefag

19 Emnets navn 04 Vitenskapsteori, metode og fordypningsoppgave (fagartikkel/prosjektplan) Studiepoeng 15 studiepoeng Semester Høst 2020 Språk Norsk Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet: Kunnskap har inngående kunnskap om vitenskapelige metoder kan redegjøre for vitenskapsteoretiske begreper og forskningsmetoder Ferdigheter skal være kritisk relatert til egen og andres kunnskap kan analysere, tolke og anvende forskningsresultater Generell kompetanse kan reflektere over forskningsetiske problemstillinger kan anvende relevante metoder for å gjøre et prosjektarbeid Innhold Vitenskapsteori Kvalitative og kvantitative metoder Epidemiologi Vurdering av vitenskapelige forskningsartikler Forskingsprosessen Forskningsetikk Prosjektarbeid Organisering og arbeidsformer Forelesninger Gruppearbeid Obligatoriske studieoppgaver og veiledning Selvstudium Forkunnskaper

20 Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Gjennomføring av søk i databaser Gruppearbeid hvor det vurderes forskningsartikler Vurderingsordning Skrive en individuell prosjektbeskrivelse/fag artikkel. Eksamensperioden er over åtte uker. Oppgaven vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, hvor E er laveste ståkarakter Ansvarlig avdeling Avdeling for folkehelsefag