Buskerud, Vestfold og Telemark

Transkript

1 Oppmannsrapport etter fellessensur i Drammen 17. juni 2013 Buskerud, Vestfold og Telemark Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT0010 Matematikk Våren 2013 Åge D. Abrahamsen Oppmann

2 1. Innledning Årets oppgavesett ved eksamen i matematikk ga elevene store muligheter til å vise mestring. Elever på ulike nivåer møtte utfordringer som de både skulle kunne mestre og som de kunne strekke seg etter. Oppgavesettet hadde varierte oppgaver og dette ga elever på ulike mestringsnivåer mulighet til å kunne vise flinkhet. Elever som virkelig sliter i matematikk møtte i dette oppgavesettet utfordringer som var overkommelige. Likevel var det elever som ikke klarte å løse nok oppgaver til å kunne få karakteren 2. Årsaken til dette var nok noe manglende trening i å regne oppgaver der det ikke var lov å bruke hjelpemidler (ofte kalkulator). Noen elever klarte å oppnå høyeste karakter, men veldig få av disse mestret regning med formler som krevdes for å kunne få høyeste poengsum. 2. Kommentarer til eksamensoppgaven 2.1 Kommentarer til oppgavene i Del 1 Oppgavene i delprøve 1 hadde et vidt spenn. Elevenes kompetanse uten bruk av hjelpemidler, ble utfordret. Den første siden hadde samme oppsett som tidligere år. Basisferdighetene ble satt på prøve. Elevenes evne til å regne oppgaver i de fire regningsartene, både med og uten desimaltall, ble prøvd i første oppgave. Disse oppgavetypene som var kjent for elevene, ga elevene en positiv inngang i dette oppgavesettet. Veldig mange elever mestret disse oppgavene. Omgjøring falt litt tyngre for mange elever. Kanskje et litt lite vektlagt område i matematikken? I eksamensveiledningen som ble gjort tilgjengelig for skolene i forkant av eksamen, var det tatt med en presisering av Hva som forventes av kunnskaper, forståelse og ferdigheter i Del 1 av eksamen. Potensregningsoppgavene var nokså like oppgavene fra Signalene er at denne typen oppgaver også vil komme ved senere prøver. Vanlig brøkregning mestret mange av elevene. Noen behersket ikke like godt forkorting av brøker. Mange elever mestret å løse enkle likninger. Dersom likningene ble mer sammensatte, var det ikke så mange som klarte å komme helt fram til det riktige svaret. Mye riktig matematikk ble imidlertid gjort underveis. Elevene ble også prøvd i overslagsregning, prosentregning og statistikk. Mange elever klarte å få ganske bra uttelling på disse oppgavene. Noe verre var det på algebraoppgavene. Sammentrekning som fordret kunnskaper om endring av fortegn ved oppløsing av parentes, var noe vanskelig. Enda vanskeligere ble det da elevene skulle forenkle en brøk. Oppgaven var nokså lik fjorårets oppgave. Kanskje en ide å jobbe litt ekstra med dette? Hva er mest sannsynlig å få? En sekser på en terning eller to like ved å kaste to terninger? Oppgave som mange elever slet med. Nytt av året var at elevene ved problemløsingsoppgaver ikke fikk full uttelling dersom de brukte prøve-feile-metoden. Dette har vært en metode som mange elever har lent seg til. For å få maks uttelling nå må elevene sette opp likningssett og bruke kompetansen sin for å løse disse. Elevenes kompetanse i å tegne grafer på grunnlag av verditabeller er ikke god nok. Mange elever klarte ikke å regne ut koordinatene og sette av punkter riktig i et koordinatsystem. Å tegne en korrekt parabel viste seg å være spesielt vanskelig. Oppmannsrapport Buskerud, Vestfold og Telemark MAT0010 Matematikk våren

3 2.2 Kommentarer til oppgavene i Del 2 Om temaet (Hos tannlegen) som møtte elevene på delprøve 2 ikke skapte de helt store og positive assosiasjonene, så var de tre første oppgavene på denne delprøven konkrete og ga mestringsopplevelser hos mange av elevene. Dette gjaldt også blant de elevene som slet mest. Den fjerde oppgaven der elevene ble utfordret til å regne ut volumet av et plastbeger som tannlegene bruker, ga et signal om hvilke elever som også ville slite med de siste oppgavene på denne delprøven. Å regne med formler, det være seg å sette inn verdier i litt kompliserte formler eller å regne med ukjente størrelser, er vanskelig. Dette erfarte elevene på 3 oppgaver (oppg. 4, 9 og 10). Elevenes digitale kompetanse har vært i en positiv utvikling de senere årene. Dette er kanskje en av de mest positive erfaringene som sensorene sitter igjen med. Årets oppgave var konkret: Lag en nedbetalingsplan (10 mnd) for et lån på kr med 2 % rente p.a. Fremstill dette i et stolpediagram. Deretter skulle eleven endre rentesatsen til 1,5 % og finne ut hvor mye elevene ville spare på å ha laveste rentesats. God, konkret og realistisk oppgave. Veldig mange elever mestret dette bra. Å tegne en graf på grunnlag av utregnede koordinater er vanskelig for mange. Noen få elever hadde løst denne oppgaven ved å bruke digital graftegner med meget bra resultat. Ellers viste denne oppgaven at elevene her har et forbedringspotensiale. Fra matematikkens historie var Hippokrates plukket fram denne gangen. Fokuset var Hippokrates-månen. I løpet av to oppgaver ble elevene prøvd i bruk av pythagoras, arealregning til halvsirkler, egenskaper ved likebeinte og rettvinklede trekanter og ikke minst i hvor flinke de var til å kommunisere hvorfor og hvordan de reflekterte rundt løsing av problemoppgaver. 2.3 Kommentarer til bruk av regneark og eventuell annen bruk av digitale verktøy Det var denne gangen et fåtall elever som ikke hadde gjort regnearksoppgaven. Mange elever hadde klart å lage en bra nedbetalingsplan og dokumenterte riktig bruk av formler. Det generelle inntrykket er at elevene nå er blitt mye flinkere til å løse denne typen oppgaver. Til tross for dette er det fremdeles noen mangler ved en del besvarelser: manglende rad- og kolonneoverskrifter, manglende aksetitler på stolpediagrammet og noen besvarelser manglet formelutskrift. Ved enkelte skoler ble det gitt feil informasjon til elevene om hvilke utskrifter som skulle følge med til sensor. Dette er beklagelig. Enkelte skoler må studere retningslinjene bedre på forhånd slik at ikke elevene blir skadelidende. De elevene som hadde brukt digital graftegner, hadde stort sett vist god kompetanse ved bruk av dette hjelpemidlet. Veldig få elever brukte regneark til å løse andre oppgaver enn det var lagt opp til. 2.4 Andre kommentarer til eksamensoppgaven Årets oppgavesett bestod av to delprøver som elevene fikk utlevert samtidig. På begge delprøvene fikk elevene en side med informasjoner, forklaringer og veiledninger. Det er litt usikkert i hvilken grad elevene brukte tid til å lese disse sidene grundig. Oppmannsrapport Buskerud, Vestfold og Telemark MAT0010 Matematikk våren

4 Det kan derfor være viktig at skolene bruker god tid i forkant på å gjennomgå denne type informasjonen, siden den er nokså lik hvert eneste år. Begge delprøvene var laget på en tiltalende måte. Det var god plass rundt oppgavene, informative illustrasjoner og gode instruksjoner. Elevene slet kanskje litt med at uttrykket omtrent hvor mange var synonymt med gjør et overslag over (oppg. 6 delprøve 1). 3 Kommentarer til den praktiske gjennomføringen av eksamen Under sensorskoleringen ble sensorene spurt om deres inntrykk av arbeidsmengden ved årets eksamen. Det generelle inntrykket var at de aller fleste elevene hadde hatt tilstrekkelig tid til å løse oppgavene. Mitt inntrykk er at avviklingen av årets eksamen har gått meget bra. Ønskede forbedringer: Alle elever skal regne på riktig type papir (ikke kladdepapir), ha med formelutskrift, ha besvarelser uten navn bare kandidatnummer. I tillegg er det viktig at arkene nummereres riktig. 4 Kommentarer til den praktiske gjennomføringen av sensuren 4.1 Sensurarbeidet Jeg har som oppmann fått få henvendelser i den tiden sensorene har jobbet med rettingsarbeidet. Årsaken til dette tror jeg i stor grad skyldes det gode arbeidet som ble gjort under sensorskoleringen vi hadde allerede tre dager etter eksamensdagen. Sensorene la da for dagen en iherdig innsats i drøftingene av oppgavene og de ulike løsningsalternativene. Dermed fikk de en nokså samstemt oppfatning av hvordan de skulle gi en god vurdering av besvarelsene. I tillegg var sensorveiledningen og senere forhåndssensurrapporten viktige dokumenter. Under fellessensuren bistod oppmannskorpset med å rette oppgaver som sensorene opplevde som spesielt utfordrende mht vurdering av enkelte elevers kompetanse. Sensorene gjorde en flott innsats under fellessensuren. 4.2 Kommentarer til vurderingsskjemaet Vurderingsskjemaet har vært til veldig god hjelp. Veldig viktig redskap. Nytt av året er at skolene får tilsendt en oppgaveprofil over elevenes besvarelser. Denne er blitt sendt sammen med elevbesvarelsene til skolene. Det betyr at skolene kan se hvordan elevenes kompetanse har fordelt seg på de ulike oppgavene. Dermed kan skolene lettere få vite på hvilket fagområde de bør sette inn litt ekstra innsats. Dette kommer i tillegg til en uttalelse fra sensorene som følger med besvarelsene tilbake til skolen. 5 Karakterstatistikk for regionen Fagkode Fagnavn Antall %1 %2 %3 %4 %5 %6 Snitt Std. avvik MAT0010 Matematikk 10. årstrinn ,3 26,5 27,9 20,0 13,0 1,3 3,0 1,2 Oppmannsrapport Buskerud, Vestfold og Telemark MAT0010 Matematikk våren

5 6 Annet Signalene fra sentralt hold er at man ønsker at elevene også skal beherske bruken av digital graftegner. Det ville være flott om man ved neste års eksamen i matematikk fikk oppleve at flere av elevene brukte dette verktøyet. Man må ellers ikke glemme det nitidige arbeidet med å lære elevene rett bruk av likhetstegn, å ha korrekte benevninger og ikke minst å forbedre elevenes evne til å kommunisere sine refleksjoner under løsningene av oppgavene. 7 Oppsummering Jeg er meget godt fornøyd med avviklingen av årets eksamen i matematikk. Besvarelsene ble sendt til sensorene på en ordentlig måte og til rett tid. Dermed fikk sensorene tid god nok til å gjøre sitt beste i vurderingen av elevenes kompetanse. Sensorskoleringen i Drammen 24. mai hadde deltagelse av omtrent alle sensorene. Engasjementet og innsatsen var stor. Det er veldig viktig å ha dette arrangementet så tidlig etter eksamen. Å skape en felles forståelse av oppgavene og de utfordringene disse har gitt elevene, er viktig for det videre vurderingsarbeidet. Jeg er også godt fornøyd med forhåndssensuren i Oslo mai. Gode drøftinger og bra grensesettinger ble gjort ved gjennomgangen av årets eksamensoppgaver. Instruksene som ble sendt til sensorene i etterkant var gode. Jeg tror mange elever sitter igjen med positive erfaringer etter årets matematikkeksamen. Opplevelsen av å lykkes, av å ha mestret utfordringer og kanskje også av å ha fått en karakter de er fornøyd med. Jeg er veldig godt fornøyd med det arbeidet som er blitt gjort i oppmannsgruppa og det samarbeidet vi har hatt. I tillegg er jeg veldig godt fornøyd med samarbeidet med Fylkesmannen i Buskerud. Riktig og god informasjon har hele tiden vært sendt ut i god tid. Dette var bl.a. viktig for forberedelsene til og deltakelse på sensorskoleringen. Planleggingen av fellessensuren, oppmannssensuren og fellessensuren har vært veldig bra. I tillegg ble fellessensuren gjennomført i en veldig god og produktiv atmosfære. Alle var fornøyd med organiseringen og rammen rundt dette arrangementet. Jeg takker også for at jeg fikk tillit til å ha oppgaven som oppmann. Det har vært en stor fornøyelse! Med vennlig hilsen Åge D. Abrahamsen Oppmann i Buskerud, Vestfold og Telemark Oppmannsrapport Buskerud, Vestfold og Telemark MAT0010 Matematikk våren