Møteprotokoll. Møtestad: Møterom 700, Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/2019

Transkript

1 Møteprotokoll Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Møterom 700, Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/2019 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jon Aasen Leiar AP Per Vidar Klee Kjølmoen Medlem AP Iver G. Nordseth Medlem V Kristin Marie Sørheim Medlem SP Mette Belden Medlem UAVH Torgeir Dahl Medlem H Frank Sve Medlem FRP Margareth Hoff Berg Medlem UAVH Knut Støbakk Medlem KRF Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Gunn Berit Gjerde Nestleiar V Tove-Lise Torve Medlem AP Eva Mariann Vinje Aurdal Medlem AP Charles Tøsse Medlem H Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Bjarne Storfold Elde Tove-Lise Torve AP Runar Vestheim Eva Mariann Vinje Aurdal UAVH Yvonne Wold Gunn Berit Gjerde SV Toril Røsand Charles Tøsse H Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Gunn Randi Seime ass. fylkesrådmann Inger Johanne Moene kommunikasjonssjef Magne Vinje ass. samferdselssjef Håkon Slutaas rådgivar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Jan Eirik Søraas rådgivar Willy Sægrov økonomisjef Dag Lervik prosjektleiar Iver Kåre Mjelve Rådgivar Preben Geir Irvung personalsjef Sekretariat: Namn Robert Løvik Kari Rundmo Gunn Elin Nygård Stilling seksjonsleiar konsulent konsulent

2 2 Fylkesutvalet sitt møte tok til kl på fylkeshuset, Molde, møterom 700 under leiing av fylkesordførar Jon Aasen (AP). Margareth Hoff Berg (UAVH) var ikkje tilstades ved møtestart. Møtet vart sett med 12 medlemer. Innkallinga vart godkjent utan merknader. Til saklista: Fylkesordførar Jon Aasen (AP) ba om at fylkesutvalet vedtok ein uttale om finansiering av Helse Møre og Romsdal HF Saklista med tillegg vart godkjent. Margareth Hoff Berg (UAVH) tiltrådte møtet kl voterande tilstades. Utdelt i møte: Utkast til notat om den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal HF Etter at fylkesutvalsmøte er avslutta Omstilling av organisasjonen mot 2020 verkstad for fylkesutvalet som referansegruppe (ca kl ) Saksnr Innhald U 1/19 T 54/18 Tilsynsrapport frå NOKUT - Tilsyn ved Fagskolen i Ålesund - oversendingsforslag frå Victoria Smenes (KRF) U 2/19 Høyring - Endring i drosjereguleringa - Oppheving av behovsprøvinga U 3/19 Høyring: Forslag til endringer i veglova, mfl. og forslag til lov om overgangsbestemmelser ved overføring av fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene U 4/19 Mandat og oppgåve til samarbeidsforum fv. 63 U 5/19 Statkraft Energi AS - Aurareguleringene - revisjon av konsesjonsvilkår - merknader til NVE's innstilling U 6/19 Vestnes kommune - bygging av 11 bustader gbnr 46/125 - dispensasjon frå reguleringsplan - klage på vedtak U 7/19 Strategikonferansen innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune til KS RS 1/19 MVA-kompensasjon og sammensetning av styret i Moldejazz Godkjenning av protokoll

3 3 U 1/19 T 54/18 Tilsynsrapport frå NOKUT - Tilsyn ved Fagskolen i Ålesund - oversendingsforslag frå Victoria Smenes (KRF) Forslag til vedtak: Oversendingsforslaget frå Victoria Smenes (KRF) under sak T 54/18 blir sendt fylkesrådmannen for vidare vurdering. Samrøystes vedtak i Fylkesutvalet Oversendingsforslaget frå Victoria Smenes (KRF) under sak T 54/18 blir sendt fylkesrådmannen for vidare vurdering. U 2/19 Høyring - Endring i drosjereguleringa - Oppheving av behovsprøvinga Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel/merknader til høyringsframlegget: 1. SD foreslår å oppheve behovsprøvinga og tilhøyrande driveplikta for løyve (underforstått drosjeløyve) for motorvogn registert for høgst 9 seter, jf. 9 i yrkestransportlova og 1 f) i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at behovsprøvinga og driveplikta må oppretthaldast som i dag. 2. SD foreslår ei oppheving av ordninga med selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve (10-17 seter), jf. kap I, 1 (d) og (e), og kap III, del 1 og del 2 i yrkestransportforskrifta. SD sitt forslag inneber at det berre skal vere ein type drosjeløyve for motorvogn registrert for høgst 9 seter, gjeldande i 10 år som kan fornyast. Dagens regel om 75 års aldersgrense blir foreslått oppheva, jf. 9 (2) i yrkestransportlova og 52, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. SD foreslår også at tildeling av drosjeløyve slik som for gods- og turvognløyve - skal overførast til Statens vegvesen og ha felles administrasjon. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyve for transport for funksjonshemma og selskapsvognløyve må fjernast. Møre og Romsdal fylkeskommune er usikker på utfallet av ei framtidig endring av ansvaret for tildeling av drosjeløyve gjennom ei sentral løyvetildeling. 3. SD foreslår i samband med opphevinga av behovsprøving av drosjeløyve å oppheve oppdelinga av landet i ulike løyvedistrikt og stasjoneringsstader, slik at heile landet utgjer eitt løyvedistrikt, jf. 37, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyvedistrikt og stasjoneringsstader må oppretthaldast.

4 4 4. SD stadfestar at oppheving av behovsprøving av drosjeløyve inneber at drosjeløyve ikkje lenger vil vere eit avgrensa gode. Alle dei som oppfyller dei objektive krava (krav om varig etablert verksemd i Norge, god vandel, tilstrekkeleg fagleg kompetanse og tilfredsstillande økonomisk evne) vil då kunne få drosjeløyve, slik som for gods- og turvognløyve. SD meiner det då ikkje vil vere behov for reglar knytt til allokering av nye og ledige drosjeløyve, jf. 43 og 44 i yrkestransportforskrifta. SD foreslår å oppheve avgjerd knytt til allokering og tildeling av drosjeløyve. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at dagens prosess med tildeling av drosjeløyve må oppretthaldast. 5. SD foreslår å fjerne krav om fagleg kompetanse for innehavar av drosjeløyve og lemping av kravet til økonomi ved å fjerne kravet om økonomisk garanti, jfr 4 (2) i yrkestransportlova og 4, 7 og 8 i yrkestransportforskrifta. I staden er det forslag om å innføre krav om fagkompetanse for førar av drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til løyvegaranti og faglege kvalifikasjonar for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast, i tillegg til å styrke fagleg kompetanse for sjåførar. 6. SD foreslår oppheving av kravet til hovuderverv/heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve, jf. 45 i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til hovuderverv/- heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast. 7. SD foreslår å vidareføre krav om køyresetel for førar av løyvepliktig transport (herunder drosje), dvs krav til helse, vandel og 20 års aldersgrense. I tillegg til forslag om at søkjar om køyresetel til drosje må ha hatt førarkort i klasse B i minst to år før køyresetel kan tildelast. Krav om kjentmannsprøve blir foreslått fjerna, men kan vidareførast som i dag dersom lokale drosjesentralar ønskjer å oppretthalde ei slik ordning. I tillegg foreslår SD å innføre kunnskapskrav for drosjesjåførar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje særlege merknader til desse endringane og er positiv til innføring av kunnskapskrav for drosjeførar. 8. SD foreslår å oppheving av krav om tilknyting til drosjesentral og å innføre plikt for løyvehavar å føre logg over drosjeturar gjennom ein modul i eit satellittstyrt kommunikasjonssystem (GNSS), som registrerer til ei kvar tid drosjen sin geografiske posisjon. Det er forslag om at informasjon som blir samla i samband med loggføring av drosjeturar skal lagrast i ti dagar. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at tilknytingsplikt til drosjesentral/vaktsamarbeidsordning for drosjeløyvehavar må oppretthaldast. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at i den grad behovsprøvinga og krav til hovuderverv blir teken bort, vil det også vere fordel å forenkle dagens krav til taksameter og kommunikasjonssystem.

5 5 9. SD foreslå gjennom oppheving av behovsprøvinga diskret merking av drosje ( 48 i yrkestransportforskrifta), då ei slik oppheving opner for meir fleksibilitet i driftsforma, m a for eksklusive drosjeløyve (i dag selskapsvognløyve). Det er forslag om ei viss form for merking, då det skal vere mogleg å fastslå av publikum og kontrollstyresmakta at motorvogna driv persontransport. Forslag om at motorvogna på løyvet blir utvendig merka med løyvenummer på utsida i skrifthøgde 40 mm eller ha godkjent taklykt som i dag (ikkje obligatorisk). Det vil framleis vere krav om registrering av motorvogn som drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at drosje framleis skal vere merka utvendig. 10. SD foreslår at det kan stillast miljøkrav til drosje innan den einskilde kommune, jfr. forslag om einerett. Etter dagens 9 (4) i yrkestransportlova kan fylkeskommunen stille miljøkrav til drosje. Forslaget inneber at fylkeskommunen og den einskilde kommune er samd om innføring av eventuelt krav til miljøvenleg motorvogn på drosjeløyve. Forslaget gjeld dersom det blir innført einerett på drift av drosjeløyve i avgrensa område (kommune). Møre og Romsdal fylkeskommune har inga spesielle merknader til dette. 11. SD foreslår at maksimalprisreguleringa blir endra slik at maksimalpris skal gjelde i dei områda der fylkeskommunane har moglegheit å tildele kontrakt om einerett på drift av drosjeløyve. SD har vurdert at det ikkje er behov for krav til maksimalprisregulering i konkurranseutsette områder. Møre og fylkeskommune viser til at SD har ei anna vurdering enn Konkurransetilsynet på dette. 12. SD foreslår følgjande overgangsordning: Motorvogn registert for høgst 9 seter på løyve for transport for funksjonshemma og innehavar av selskapsvognløyve skal kunne nyttast i inntil 2 år før dei nye reglane trer i kraft (tilpassing av krav om drosjeløyve, merking, taksameter og registrering i motorvognregisteret). Motorvogn registrert for mellom seter på løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve skal kunne nyttast i inntil 5 år før dei nye reglane om krav til turvognløyve trer i kraft. Drosjeløyve tildelt før dei nye reglane trer i kraft skal gjelde i 10 år frå dato for iverksetting av regelendringane. SD foreslår at fylkeskommunane får høve til å starte prosessen med å tildele einerett for drift av drosjeløyve i avgrensa område før dei nye reglane trer i kraft, dersom Stortinget vedtar dei føreslegne endringane i drosjereguleringa. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at det vil vere særs kort frist for å sette i gong ei organisering av einerett for drosjedrift i avgrensa område, før eventuelt endring av drosjereguleringa trer i kraft frå 1. januar 2020, at ressursar må på plass før ei lokal forskrift kan vere oppe å gå før noko slik kan gjennomførast og at arbeidssituasjonen ved samferdselsavdelinga tilseier at dette er for kort frist. 13. Dersom det nye regelverket blir innført føreset Møre og Romsdal fylkeskommune at auka administrative kostnader, samt kostnader til kjøp av drosjeteneste blir kompensert av staten.

6 6 Behandling i Samferdselsutvalet Jack Narve Sæther (AP) fremma spørsmål om sin habilitet som fylkesleiar av Transportarbeiderforbundet i Møre og Romsdal og gjekk frå under røystinga. Jack Sæther blei samrøystes kjend habil og tok sete igjen. 11 voterande. Kristin Sørheim (SP) fremma på vegner av seg sjølv og Jack Sæther (AP), Iver Nordseth (V), Elisabeth Jørgenvåg (NML) og Bjarne Kvalsvik (UVS) følgjande forslag: «Punkt 2 Tillegg nest siste avsnitt: Møre og Romsdal fylkeskommune er bekymra for manglande plikt til universell utforming av bilane og at over tid vil taxitilbodet i realiteten forsvinne for passasjerar med funksjonshemming, og særleg for rullestolbrukarar som treng taxi med rampe. Alternativ til siste avsnitt i punkt 2: Møre og Romsdal fylkeskommune går imot forslaget om sentral løyvetildeling. I samband med regionreforma er det eit mål å flytte avgjerdsmynde og arbeidsplassar ut i regionane. Sentralisering av løyvetildelinga er det stikk motsette.» Cine Finstad Austnes (FRP) fremma følgjande forslag: «Saka utsettes.» Votering: Forslaget frå Cine Finstad Austnes (FRP) blei samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak Samferdselsutvalet Saka utsettes. Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Monica Molvær (H) tok sete. 5 voterande. Bjarne Kvalsvik (UVS) fremma på vegner av rådet følgjande forslag: «Rådet for likestilling av funksjonshemma støttar tilrådinga til fylkesrådmannen. Ein vil likevel minne om viktigheita av at det er nok bilar i heile fylket som stettar krava til transport av personar med ulike funksjonsnedsettingar. For mange personar er dette avgjerande for å delta i eit normalt samfunnsliv. Det er svært viktig at kompetansekravet opprettholdes og at personar med ulike funksjonsnedsettingar ytes god service.» Votering: Forslaget frå Bjarne Kvalsvik på vegner av rådet vart samrøystes vedtek. Samrøystes vedtak frå Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma støttar tilrådinga til fylkesrådmannen. Ein vil likevel minne om viktigheita av at det er nok bilar i heile fylket som stettar krava til transport av personar med ulike funksjonsnedsettingar. For mange personar er dette avgjerande for å delta i eit normalt samfunnsliv. Det er svært viktig at kompetansekravet opprettholdes og at personar med ulike funksjonsnedsettingar ytes god service.

7 7 Behandling i Samferdselsutvalet Jack Narve Sæther (AP) fremma spørsmål om sin habilitet som fylkesleiar av Transportarbeiderforbundet i Møre og Romsdal og gjekk frå under røystinga. 10 voterande. Jack Sæther blei samrøystes kjend habil og tok sete igjen. 11 voterande. Kristin Sørheim (SP) fremma på vegner av seg sjølv, Jack Sæther (AP), Iver Nordseth (V), Elisabeth Jørgenvåg (NML) og Bjarne Kvalsvik (UVS) følgjande forslag: Punkt 2: Tillegg nest siste avsnitt: Møre og Romsdal fylkeskommune er bekymra for manglande plikt til universell utforming av bilane og at over tid vil taxi-tilbodet i realiteten forsvinne for passasjerar med funksjonshemming, særleg vanskeleg blir dette for rullestolbrukarar som treng taxi med rampe. Alternativ til siste avsnitt i punkt 2: Møre og Romsdal fylkeskommune går imot forslaget om sentral løyvetildeling. I samband med regionreforma er det eit mål å flytte avgjerdsmynde og arbeidsplassar ut i regionane. Sentralisering av løyvetildelinga er det stikk motsette. Votering: Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 1 fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta imot (2H, 2FRP). Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 2, minus siste avsnitt fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta imot (2H, 2FRP). Forslaget frå Kristin Sørheim (SP) m/fleire punkt 2, tillegg nest siste avsnitt blei samrøystes vedteke. Det blei votert alternativt over tilrådinga frå fylkesrådmannen siste avsnitt punkt 2 og forslaget frå Kristin Sørheim (SP) m/fleire. Forslaget frå Kristin Sørheim m/fleire fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta for fylkesrådmannens tilråding (2H, 2FRP). Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 3 fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta imot (2H, 2FRP). Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 4 fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta imot (2H, 2FRP). Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 5 fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta imot (2H, 2FRP). Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 6 fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta imot (2H, 2FRP). Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 7 blei samrøystes vedteke. Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 8 fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta imot (2H, 2FRP).

8 8 Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 9 blei samrøystes vedteke. Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 10 blei samrøystes vedteke. Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 11 blei samrøystes vedteke. Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 12 fekk 7 røyster og blei vedteke, medan 4 røysta imot (2H, 2FRP). Tilrådinga frå fylkesrådmannen punkt 13 blei samrøystes vedteke. Tilråding frå Samferdselsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel/merknader til høyringsframlegget: 1. SD foreslår å oppheve behovsprøvinga og tilhøyrande driveplikta for løyve (underforstått drosjeløyve) for motorvogn registert for høgst 9 seter, jf. 9 i yrkestransportlova og 1 f) i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at behovsprøvinga og driveplikta må oppretthaldast som i dag. 2. SD foreslår ei oppheving av ordninga med selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve (10-17 seter), jf. kap I, 1 (d) og (e), og kap III, del 1 og del 2 i yrkestransportforskrifta. SD sitt forslag inneber at det berre skal vere ein type drosjeløyve for motorvogn registrert for høgst 9 seter, gjeldande i 10 år som kan fornyast. Dagens regel om 75 års aldersgrense blir foreslått oppheva, jf. 9 (2) i yrkestransportlova og 52, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. SD foreslår også at tildeling av drosjeløyve slik som for gods- og turvognløyve - skal overførast til Statens vegvesen og ha felles administrasjon. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyve for transport for funksjonshemma og selskapsvognløyve må fjernast. Møre og Romsdal fylkeskommune er bekymra for manglande plikt til universell utforming av bilane og at over tid vil taxi-tilbodet i realiteten forsvinne for passasjerar med funksjonshemming, særleg vanskeleg blir dette for rullestolbrukarar som treng taxi med rampe. Møre og Romsdal fylkeskommune går imot forslaget om sentral løyvetildeling. I samband med regionreforma er det eit mål å flytte avgjerdsmynde og arbeidsplassar ut i regionane. Sentralisering av løyvetildelinga er det stikk motsette. 3. SD foreslår i samband med opphevinga av behovsprøving av drosjeløyve å oppheve oppdelinga av landet i ulike løyvedistrikt og stasjoneringsstader, slik at heile landet utgjer eitt løyvedistrikt, jf. 37, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyvedistrikt og stasjoneringsstader må oppretthaldast.

9 9 4. SD stadfestar at oppheving av behovsprøving av drosjeløyve inneber at drosjeløyve ikkje lenger vil vere eit avgrensa gode. Alle dei som oppfyller dei objektive krava (krav om varig etablert verksemd i Norge, god vandel, tilstrekkeleg fagleg kompetanse og tilfredsstillande økonomisk evne) vil då kunne få drosjeløyve, slik som for gods- og turvognløyve. SD meiner det då ikkje vil vere behov for reglar knytt til allokering av nye og ledige drosjeløyve, jf. 43 og 44 i yrkestransportforskrifta. SD foreslår å oppheve avgjerd knytt til allokering og tildeling av drosjeløyve. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at dagens prosess med tildeling av drosjeløyve må oppretthaldast. 5. SD foreslår å fjerne krav om fagleg kompetanse for innehavar av drosjeløyve og lemping av kravet til økonomi ved å fjerne kravet om økonomisk garanti, jfr 4 (2) i yrkestransportlova og 4, 7 og 8 i yrkestransportforskrifta. I staden er det forslag om å innføre krav om fagkompetanse for førar av drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til løyvegaranti og faglege kvalifikasjonar for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast, i tillegg til å styrke fagleg kompetanse for sjåførar. 6. SD foreslår oppheving av kravet til hovuderverv/heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve, jf. 45 i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til hovuderverv/-heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast. 7. SD foreslår å vidareføre krav om køyresetel for førar av løyvepliktig transport (herunder drosje), dvs krav til helse, vandel og 20 års aldersgrense. I tillegg til forslag om at søkjar om køyresetel til drosje må ha hatt førarkort i klasse B i minst to år før køyresetel kan tildelast. Krav om kjentmannsprøve blir foreslått fjerna, men kan vidareførast som i dag dersom lokale drosjesentralar ønskjer å oppretthalde ei slik ordning. I tillegg foreslår SD å innføre kunnskapskrav for drosjesjåførar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje særlege merknader til desse endringane og er positiv til innføring av kunnskapskrav for drosjeførar. 8. SD foreslår å oppheving av krav om tilknyting til drosjesentral og å innføre plikt for løyvehavar å føre logg over drosjeturar gjennom ein modul i eit satellittstyrt kommunikasjonssystem (GNSS), som registrerer til ei kvar tid drosjen sin geografiske posisjon. Det er forslag om at informasjon som blir samla i samband med loggføring av drosjeturar skal lagrast i ti dagar. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at tilknytingsplikt til drosjesentral/vaktsamarbeidsordning for drosjeløyvehavar må oppretthaldast. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at i den grad behovsprøvinga og krav til hovuderverv blir teken bort, vil det også vere fordel å forenkle dagens krav til taksameter og kommunikasjonssystem.

10 10 9. SD foreslå gjennom oppheving av behovsprøvinga diskret merking av drosje ( 48 i yrkestransportforskrifta), då ei slik oppheving opner for meir fleksibilitet i driftsforma, m a for eksklusive drosjeløyve (i dag selskapsvognløyve). Det er forslag om ei viss form for merking, då det skal vere mogleg å fastslå av publikum og kontrollstyresmakta at motorvogna driv persontransport. Forslag om at motorvogna på løyvet blir utvendig merka med løyvenummer på utsida i skrifthøgde 40 mm eller ha godkjent taklykt som i dag (ikkje obligatorisk). Det vil framleis vere krav om registrering av motorvogn som drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at drosje framleis skal vere merka utvendig. 10. SD foreslår at det kan stillast miljøkrav til drosje innan den einskilde kommune, jfr. forslag om einerett. Etter dagens 9 (4) i yrkestransportlova kan fylkeskommunen stille miljøkrav til drosje. Forslaget inneber at fylkeskommunen og den einskilde kommune er samd om innføring av eventuelt krav til miljøvenleg motorvogn på drosjeløyve. Forslaget gjeld dersom det blir innført einerett på drift av drosjeløyve i avgrensa område (kommune). Møre og Romsdal fylkeskommune har inga spesielle merknader til dette. 11. SD foreslår at maksimalprisreguleringa blir endra slik at maksimalpris skal gjelde i dei områda der fylkeskommunane har moglegheit å tildele kontrakt om einerett på drift av drosjeløyve. SD har vurdert at det ikkje er behov for krav til maksimalprisregulering i konkurranseutsette områder. Møre og fylkeskommune viser til at SD har ei anna vurdering enn Konkurransetilsynet på dette. 12. SD foreslår følgjande overgangsordning: Motorvogn registert for høgst 9 seter på løyve for transport for funksjonshemma og innehavar av selskapsvognløyve skal kunne nyttast i inntil 2 år før dei nye reglane trer i kraft (tilpassing av krav om drosjeløyve, merking, taksameter og registrering i motorvognregisteret). Motorvogn registrert for mellom seter på løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve skal kunne nyttast i inntil 5 år før dei nye reglane om krav til turvognløyve trer i kraft. Drosjeløyve tildelt før dei nye reglane trer i kraft skal gjelde i 10 år frå dato for iverksetting av regelendringane. SD foreslår at fylkeskommunane får høve til å starte prosessen med å tildele einerett for drift av drosjeløyve i avgrensa område før dei nye reglane trer i kraft, dersom Stortinget vedtar dei føreslegne endringane i drosjereguleringa. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at det vil vere særs kort frist for å sette i gong ei organisering av einerett for drosjedrift i avgrensa område, før eventuelt endring av drosjereguleringa trer i kraft frå 1. januar 2020, at ressursar må på plass før ei lokal forskrift kan vere oppe å gå før noko slik kan gjennomførast og at arbeidssituasjonen ved samferdselsavdelinga tilseier at dette er for kort frist. 13. Dersom det nye regelverket blir innført føreset Møre og Romsdal fylkeskommune at auka administrative kostnader, samt kostnader til kjøp av drosjeteneste blir kompensert av staten.

11 11 Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg fram saka med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel/merknader til høyringsframlegget: 1. SD foreslår å oppheve behovsprøvinga og tilhøyrande driveplikta for løyve (underforstått drosjeløyve) for motorvogn registert for høgst 9 seter, jf. 9 i yrkestransportlova og 1 f) i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at behovsprøvinga og driveplikta må oppretthaldast som i dag. 2. SD foreslår ei oppheving av ordninga med selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve (10-17 seter), jf. kap I, 1 (d) og (e), og kap III, del 1 og del 2 i yrkestransportforskrifta. SD sitt forslag inneber at det berre skal vere ein type drosjeløyve for motorvogn registrert for høgst 9 seter, gjeldande i 10 år som kan fornyast. Dagens regel om 75 års aldersgrense blir foreslått oppheva, jf. 9 (2) i yrkestransportlova og 52, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. SD foreslår også at tildeling av drosjeløyve slik som for gods- og turvognløyve - skal overførast til Statens vegvesen og ha felles administrasjon. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyve for transport for funksjonshemma og selskapsvognløyve må fjernast. Møre og Romsdal fylkeskommune er bekymra for manglande plikt til universell utforming av bilane og at over tid vil taxi-tilbodet i realiteten forsvinne for passasjerar med funksjonshemming, særleg vanskeleg blir dette for rullestolbrukarar som treng taxi med rampe. Møre og Romsdal fylkeskommune går imot forslaget om sentral løyvetildeling. I samband med regionreforma er det eit mål å flytte avgjerdsmynde og arbeidsplassar ut i regionane. Sentralisering av løyvetildelinga er det stikk motsette. 3. SD foreslår i samband med opphevinga av behovsprøving av drosjeløyve å oppheve oppdelinga av landet i ulike løyvedistrikt og stasjoneringsstader, slik at heile landet utgjer eitt løyvedistrikt, jf. 37, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyvedistrikt og stasjoneringsstader må oppretthaldast. 4. SD stadfestar at oppheving av behovsprøving av drosjeløyve inneber at drosjeløyve ikkje lenger vil vere eit avgrensa gode. Alle dei som oppfyller dei objektive krava (krav om varig etablert verksemd i Norge, god vandel, tilstrekkeleg fagleg kompetanse og tilfredsstillande økonomisk evne) vil då kunne få drosjeløyve, slik som for gods- og turvognløyve. SD meiner det då ikkje vil vere behov for reglar knytt til allokering av nye og ledige drosjeløyve, jf. 43 og 44 i yrkestransportforskrifta. SD foreslår å oppheve avgjerd knytt til allokering og tildeling av drosjeløyve. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at dagens prosess med tildeling av drosjeløyve må oppretthaldast.

12 12 5. SD foreslår å fjerne krav om fagleg kompetanse for innehavar av drosjeløyve og lemping av kravet til økonomi ved å fjerne kravet om økonomisk garanti, jfr 4 (2) i yrkestransportlova og 4, 7 og 8 i yrkestransportforskrifta. I staden er det forslag om å innføre krav om fagkompetanse for førar av drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til løyvegaranti og faglege kvalifikasjonar for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast, i tillegg til å styrke fagleg kompetanse for sjåførar. 6. SD foreslår oppheving av kravet til hovuderverv/heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve, jf. 45 i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til hovuderverv/- heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast. 7. SD foreslår å vidareføre krav om køyresetel for førar av løyvepliktig transport (herunder drosje), dvs krav til helse, vandel og 20 års aldersgrense. I tillegg til forslag om at søkjar om køyresetel til drosje må ha hatt førarkort i klasse B i minst to år før køyresetel kan tildelast. Krav om kjentmannsprøve blir foreslått fjerna, men kan vidareførast som i dag dersom lokale drosjesentralar ønskjer å oppretthalde ei slik ordning. I tillegg foreslår SD å innføre kunnskapskrav for drosjesjåførar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje særlege merknader til desse endringane og er positiv til innføring av kunnskapskrav for drosjeførar. 8. SD foreslår å oppheving av krav om tilknyting til drosjesentral og å innføre plikt for løyvehavar å føre logg over drosjeturar gjennom ein modul i eit satellittstyrt kommunikasjonssystem (GNSS), som registrerer til ei kvar tid drosjen sin geografiske posisjon. Det er forslag om at informasjon som blir samla i samband med loggføring av drosjeturar skal lagrast i ti dagar. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at tilknytingsplikt til drosjesentral/vaktsamarbeidsordning for drosjeløyvehavar må oppretthaldast. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at i den grad behovsprøvinga og krav til hovuderverv blir teken bort, vil det også vere fordel å forenkle dagens krav til taksameter og kommunikasjonssystem. 9. SD foreslår gjennom oppheving av behovsprøvinga diskret merking av drosje ( 48 i yrkestransportforskrifta), då ei slik oppheving opner for meir fleksibilitet i driftsforma, m a for eksklusive drosjeløyve (i dag selskapsvognløyve). Det er forslag om ei viss form for merking, då det skal vere mogleg å fastslå av publikum og kontrollstyresmakta at motorvogna driv persontransport. Forslag om at motorvogna på løyvet blir utvendig merka med løyvenummer på utsida i skrifthøgde 40 mm eller ha godkjent taklykt som i dag (ikkje obligatorisk). Det vil framleis vere krav om registrering av motorvogn som drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at drosje framleis skal vere merka utvendig. 10. SD foreslår at det kan stillast miljøkrav til drosje innan den einskilde kommune, jfr. forslag om einerett. Etter dagens 9 (4) i yrkestransportlova kan fylkeskommunen stille miljøkrav til drosje. Forslaget inneber at fylkeskommunen og den einskilde kommune er samd om innføring av eventuelt krav til miljøvenleg motorvogn på drosjeløyve. Forslaget gjeld dersom det blir innført einerett på drift av drosjeløyve i avgrensa område (kommune).

13 13 Møre og Romsdal fylkeskommune har inga spesielle merknader til dette. 11. SD foreslår at maksimalprisreguleringa blir endra slik at maksimalpris skal gjelde i dei områda der fylkeskommunane har moglegheit å tildele kontrakt om einerett på drift av drosjeløyve. SD har vurdert at det ikkje er behov for krav til maksimalprisregulering i konkurranseutsette områder. Møre og fylkeskommune viser til at SD har ei anna vurdering enn Konkurransetilsynet på dette. 12. SD foreslår følgjande overgangsordning: Motorvogn registert for høgst 9 seter på løyve for transport for funksjonshemma og innehavar av selskapsvognløyve skal kunne nyttast i inntil 2 år før dei nye reglane trer i kraft (tilpassing av krav om drosjeløyve, merking, taksameter og registrering i motorvognregisteret). Motorvogn registrert for mellom seter på løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve skal kunne nyttast i inntil 5 år før dei nye reglane om krav til turvognløyve trer i kraft. Drosjeløyve tildelt før dei nye reglane trer i kraft skal gjelde i 10 år frå dato for iverksetting av regelendringane. SD foreslår at fylkeskommunane får høve til å starte prosessen med å tildele einerett for drift av drosjeløyve i avgrensa område før dei nye reglane trer i kraft, dersom Stortinget vedtar dei føreslegne endringane i drosjereguleringa. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at det vil vere særs kort frist for å sette i gong ei organisering av einerett for drosjedrift i avgrensa område, før eventuelt endring av drosjereguleringa trer i kraft frå 1. januar 2020, at ressursar må på plass før ei lokal forskrift kan vere oppe å gå før noko slik kan gjennomførast og at arbeidssituasjonen ved samferdselsavdelinga tilseier at dette er for kort frist. 13. Dersom det nye regelverket blir innført føreset Møre og Romsdal fylkeskommune at auka administrative kostnader, samt kostnader til kjøp av drosjeteneste blir kompensert av staten. Behandling i Fylkesutvalet Iver Nordseth (V) fremma på vegner av seg sjølv og Kristin Marie Sørheim (SP) følgjande forslag: «Nytt pkt 14: Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det blir innført krav om alkolås i drosjar.» Votering: Punkt 1 8 i tilrådinga frå fylkesrådmannen vart vedteke med 12 mot 1 røyst (FRP). Punkt 9-11 i tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteke. Punkt 12 i tilrådinga frå fylkesrådmannen vart vedteke med 12 mot 1 røyst (FRP). Punkt 13 i tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteke. Forslaget frå Iver Nordseth og Kristin Marie Sørheim om nytt punkt 14 vart samrøystes vedteke.

14 14 Vedtak i Fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel/merknader til høyringsframlegget: 1. SD foreslår å oppheve behovsprøvinga og tilhøyrande driveplikta for løyve (underforstått drosjeløyve) for motorvogn registert for høgst 9 seter, jf. 9 i yrkestransportlova og 1 f) i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at behovsprøvinga og driveplikta må oppretthaldast som i dag. 2. SD foreslår ei oppheving av ordninga med selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve (10-17 seter), jf. kap I, 1 (d) og (e), og kap III, del 1 og del 2 i yrkestransportforskrifta. SD sitt forslag inneber at det berre skal vere ein type drosjeløyve for motorvogn registrert for høgst 9 seter, gjeldande i 10 år som kan fornyast. Dagens regel om 75 års aldersgrense blir foreslått oppheva, jf. 9 (2) i yrkestransportlova og 52, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. SD foreslår også at tildeling av drosjeløyve slik som for gods- og turvognløyve - skal overførast til Statens vegvesen og ha felles administrasjon. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyve for transport for funksjonshemma og selskapsvognløyve må fjernast. Møre og Romsdal fylkeskommune er bekymra for manglande plikt til universell utforming av bilane og at over tid vil taxi-tilbodet i realiteten forsvinne for passasjerar med funksjonshemming, særleg vanskeleg blir dette for rullestolbrukarar som treng taxi med rampe. Møre og Romsdal fylkeskommune går imot forslaget om sentral løyvetildeling. I samband med regionreforma er det eit mål å flytte avgjerdsmynde og arbeidsplassar ut i regionane. Sentralisering av løyvetildelinga er det stikk motsette. 3. SD foreslår i samband med opphevinga av behovsprøving av drosjeløyve å oppheve oppdelinga av landet i ulike løyvedistrikt og stasjoneringsstader, slik at heile landet utgjer eitt løyvedistrikt, jf. 37, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyvedistrikt og stasjoneringsstader må oppretthaldast. 4. SD stadfestar at oppheving av behovsprøving av drosjeløyve inneber at drosjeløyve ikkje lenger vil vere eit avgrensa gode. Alle dei som oppfyller dei objektive krava (krav om varig etablert verksemd i Norge, god vandel, tilstrekkeleg fagleg kompetanse og tilfredsstillande økonomisk evne) vil då kunne få drosjeløyve, slik som for gods- og turvognløyve. SD meiner det då ikkje vil vere behov for reglar knytt til allokering av nye og ledige drosjeløyve, jf. 43 og 44 i yrkestransportforskrifta. SD foreslår å oppheve avgjerd knytt til allokering og tildeling av drosjeløyve. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at dagens prosess med tildeling av drosjeløyve må oppretthaldast.

15 15 5. SD foreslår å fjerne krav om fagleg kompetanse for innehavar av drosjeløyve og lemping av kravet til økonomi ved å fjerne kravet om økonomisk garanti, jfr 4 (2) i yrkestransportlova og 4, 7 og 8 i yrkestransportforskrifta. I staden er det forslag om å innføre krav om fagkompetanse for førar av drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til løyvegaranti og faglege kvalifikasjonar for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast, i tillegg til å styrke fagleg kompetanse for sjåførar. 6. SD foreslår oppheving av kravet til hovuderverv/heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve, jf. 45 i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til hovuderverv/- heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast. 7. SD foreslår å vidareføre krav om køyresetel for førar av løyvepliktig transport (herunder drosje), dvs krav til helse, vandel og 20 års aldersgrense. I tillegg til forslag om at søkjar om køyresetel til drosje må ha hatt førarkort i klasse B i minst to år før køyresetel kan tildelast. Krav om kjentmannsprøve blir foreslått fjerna, men kan vidareførast som i dag dersom lokale drosjesentralar ønskjer å oppretthalde ei slik ordning. I tillegg foreslår SD å innføre kunnskapskrav for drosjesjåførar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje særlege merknader til desse endringane og er positiv til innføring av kunnskapskrav for drosjeførar. 8. SD foreslår å oppheving av krav om tilknyting til drosjesentral og å innføre plikt for løyvehavar å føre logg over drosjeturar gjennom ein modul i eit satellittstyrt kommunikasjonssystem (GNSS), som registrerer til ei kvar tid drosjen sin geografiske posisjon. Det er forslag om at informasjon som blir samla i samband med loggføring av drosjeturar skal lagrast i ti dagar. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at tilknytingsplikt til drosjesentral/vaktsamarbeidsordning for drosjeløyvehavar må oppretthaldast. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at i den grad behovsprøvinga og krav til hovuderverv blir teken bort, vil det også vere fordel å forenkle dagens krav til taksameter og kommunikasjonssystem. 9. SD foreslår gjennom oppheving av behovsprøvinga diskret merking av drosje ( 48 i yrkestransportforskrifta), då ei slik oppheving opner for meir fleksibilitet i driftsforma, m a for eksklusive drosjeløyve (i dag selskapsvognløyve). Det er forslag om ei viss form for merking, då det skal vere mogleg å fastslå av publikum og kontrollstyresmakta at motorvogna driv persontransport. Forslag om at motorvogna på løyvet blir utvendig merka med løyvenummer på utsida i skrifthøgde 40 mm eller ha godkjent taklykt som i dag (ikkje obligatorisk). Det vil framleis vere krav om registrering av motorvogn som drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at drosje framleis skal vere merka utvendig.

16 SD foreslår at det kan stillast miljøkrav til drosje innan den einskilde kommune, jfr. forslag om einerett. Etter dagens 9 (4) i yrkestransportlova kan fylkeskommunen stille miljøkrav til drosje. Forslaget inneber at fylkeskommunen og den einskilde kommune er samd om innføring av eventuelt krav til miljøvenleg motorvogn på drosjeløyve. Forslaget gjeld dersom det blir innført einerett på drift av drosjeløyve i avgrensa område (kommune). Møre og Romsdal fylkeskommune har inga spesielle merknader til dette. 11. SD foreslår at maksimalprisreguleringa blir endra slik at maksimalpris skal gjelde i dei områda der fylkeskommunane har moglegheit å tildele kontrakt om einerett på drift av drosjeløyve. SD har vurdert at det ikkje er behov for krav til maksimalprisregulering i konkurranseutsette områder. Møre og fylkeskommune viser til at SD har ei anna vurdering enn Konkurransetilsynet på dette. 12. SD foreslår følgjande overgangsordning: Motorvogn registert for høgst 9 seter på løyve for transport for funksjonshemma og innehavar av selskapsvognløyve skal kunne nyttast i inntil 2 år før dei nye reglane trer i kraft (tilpassing av krav om drosjeløyve, merking, taksameter og registrering i motorvognregisteret). Motorvogn registrert for mellom seter på løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve skal kunne nyttast i inntil 5 år før dei nye reglane om krav til turvognløyve trer i kraft. Drosjeløyve tildelt før dei nye reglane trer i kraft skal gjelde i 10 år frå dato for iverksetting av regelendringane. SD foreslår at fylkeskommunane får høve til å starte prosessen med å tildele einerett for drift av drosjeløyve i avgrensa område før dei nye reglane trer i kraft, dersom Stortinget vedtar dei føreslegne endringane i drosjereguleringa. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at det vil vere særs kort frist for å sette i gong ei organisering av einerett for drosjedrift i avgrensa område, før eventuelt endring av drosjereguleringa trer i kraft frå 1. januar 2020, at ressursar må på plass før ei lokal forskrift kan vere oppe å gå før noko slik kan gjennomførast og at arbeidssituasjonen ved samferdselsavdelinga tilseier at dette er for kort frist. 13. Dersom det nye regelverket blir innført føreset Møre og Romsdal fylkeskommune at auka administrative kostnader, samt kostnader til kjøp av drosjeteneste blir kompensert av staten. 14. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det blir innført krav om alkolås i drosjar.

17 17 U 3/19 Høyring: Forslag til endringer i veglova, mfl. og forslag til lov om overgangsbestemmelser ved overføring av fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene Forslag til vedtak: Fylkesutvalet sluttar seg til dei vurderingane som er gjort i saksframlegget, men vil spesielt framheve følgande: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at reglane om verksemdsoverdraging etter aml ikkje skal gjerast gjeldande for tilsette som vert tilbydt stilling, men som etter lova ikkje er omfatta av verksemdsoverdraging. Det er lite ønskjeleg å få ein overgangsperiode der ei større gruppe tilsette får sine lønnsog arbeidsvilkår regulert etter anna tariffavtale enn andre fylkeskommunalt tilsette. Den mønsteravtalen som er inngått mellom KS og Statens vegvesen regulerar på ein god måte dei vilkår som skal gjelde ved overføring av tilsette. Finansieringsmodellen må sikre at fylkeskommunen får kompensert alle relevante kostnader knytt til det tal årsverk som Statens vegvesen opplyser vert nytta i arbeidet med fylkesvegar. Omstillingskostnadane for denne reformen må synleggjerast og finansierast gjennom statsbudsjettet. Behandling i Fylkesutvalet Yvonne Wold (SV) fremma følgjande forslag: «Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at reglane om verksemdsoverdraging etter aml skal gjerast gjeldande for tilsette som vert tilbydt stilling. - Finansieringsmodellen må sikre at fylkeskommunen får kompensert alle relevante kostnader knytt til det tal årsverk som Statens vegvesen opplyser vert nytta i arbeidet med fylkesvegar. - Omstillingskostnadane for denne reformen må synleggjerast og finansierast gjennom statsbudsjettet." Votering: Det vart votert alternativt over tilrådinga frå fylkesrådmannen og forslaget frå Yvonne Wold. Tilrådinga frå fylkesrådmannen fekk 12 røyster og vart vedteke. 1 røysta for forslaget frå Yvonne Wold (SV) og forslaget fall. Vedtak i Fylkesutvalet Fylkesutvalet sluttar seg til dei vurderingane som er gjort i saksframlegget, men vil spesielt framheve følgande: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at reglane om verksemdsoverdraging etter aml ikkje skal gjerast gjeldande for tilsette som vert tilbydt stilling, men som etter lova ikkje er omfatta av verksemdsoverdraging. Det er lite ønskjeleg å få ein overgangsperiode der ei større gruppe tilsette får sine lønnsog arbeidsvilkår regulert etter anna tariffavtale enn andre fylkeskommunalt tilsette. Den mønsteravtalen som er inngått mellom KS og Statens vegvesen regulerar på ein god måte dei vilkår som skal gjelde ved overføring av tilsette. Finansieringsmodellen må sikre at fylkeskommunen får kompensert alle relevante kostnader knytt til det tal årsverk som Statens vegvesen opplyser vert nytta i arbeidet med fylkesvegar. Omstillingskostnadane for denne reformen må synleggjerast og finansierast gjennom statsbudsjettet.

18 U 4/19 Mandat og oppgåve til samarbeidsforum fv Forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet vel ein eller fleire politikarar til å delta i samarbeidsforum fv Fylkesutvalet gir fylkesrådmannen fullmakt til å fortsette samarbeidet med dei andre kommunane, Statens vegvesen og fylkesmannen i samarbeidsforum fv Fylkesrådmannen får fullmakt til å delfinansiere eit seminar i regi av samarbeidsforum fv. 63. Ei føresetnad er at kvar av dei andre kommunane bidrar med ein like stor sum som fylkeskommunen til dette seminaret. Planlegginga av seminaret skjer i nært samarbeid med dei andre kommunane, fylkesmannen og Statens vegvesen. 4. Fylkesutvalet ber om ei orientering om handlingsplanen til samarbeidsforum fv. 63. Samrøystes tilråding frå Samferdselsutvalet Fylkesutvalet vel ein eller fleire politikarar til å delta i samarbeidsforum fv Fylkesutvalet gir fylkesrådmannen fullmakt til å fortsette samarbeidet med dei andre kommunane, Statens vegvesen og fylkesmannen i samarbeidsforum fv Fylkesrådmannen får fullmakt til å delfinansiere eit seminar i regi av samarbeidsforum fv. 63. Ei føresetnad er at kvar av dei andre kommunane bidrar med ein like stor sum som fylkeskommunen til dette seminaret. Planlegginga av seminaret skjer i nært samarbeid med dei andre kommunane, fylkesmannen og Statens vegvesen. 4. Fylkesutvalet ber om ei orientering om handlingsplanen til samarbeidsforum fv. 63. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg fram saka med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet vel ein eller fleire politikarar til å delta i samarbeidsforum fv Fylkesutvalet gir fylkesrådmannen fullmakt til å fortsette samarbeidet med dei andre kommunane, Statens vegvesen og fylkesmannen i samarbeidsforum fv Fylkesrådmannen får fullmakt til å delfinansiere eit seminar i regi av samarbeidsforum fv. 63. Ei føresetnad er at kvar av dei andre kommunane bidrar med ein like stor sum som fylkeskommunen til dette seminaret. Planlegginga av seminaret skjer i nært samarbeid med dei andre kommunane, fylkesmannen og Statens vegvesen. 4. Fylkesutvalet ber om ei orientering om handlingsplanen til samarbeidsforum fv. 63.

19 19 Samrøystes vedtak i Fylkesutvalet Fylkesutvalet vel ein eller fleire politikarar til å delta i samarbeidsforum fv Fylkesutvalet gir fylkesrådmannen fullmakt til å fortsette samarbeidet med dei andre kommunane, Statens vegvesen og fylkesmannen i samarbeidsforum fv Fylkesrådmannen får fullmakt til å delfinansiere eit seminar i regi av samarbeidsforum fv. 63. Ei føresetnad er at kvar av dei andre kommunane bidrar med ein like stor sum som fylkeskommunen til dette seminaret. Planlegginga av seminaret skjer i nært samarbeid med dei andre kommunane, fylkesmannen og Statens vegvesen. 4. Fylkesutvalet ber om ei orientering om handlingsplanen til samarbeidsforum fv. 63. U 5/19 Statkraft Energi AS - Aurareguleringene - revisjon av konsesjonsvilkår - merknader til NVE's innstilling Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune rår Olje- og energidepartementet til ikkje å ta NVE si innstilling til følge. Dette er bygd på følgjande punkt: 1. Vilkår som i innstillinga frå NVE vil innebere status quo for miljøtilhøva i Aura/Eira og vil dermed ikkje oppfylle miljømåla som er fastsett i regional vassforvaltningsplan 2. Det kjem ikkje fram ny kunnskap som endrar grunnlaget for opprinnelige miljømål i Aura/Eira eller som tilseier at ambisjonane for laks og sjøaure bør reduserast. 3. Øvrige større laksevassdrag i regionen Nordmøre og Romsdal er også sterkt reduserte. Innstillinga om Aura/Eira legg i for liten grad vekt på den generelle tilstanden for anadrom fisk i regionen. 4. Usikkerheit om verknader av minstevassføringa må kome fisken til gode. Minstevassføring kan ikkje under noko omstende påverke fiskebestandane negativt. 5. NVE legg for lite vekt på prioritering og miljømål i regional plan for vassforvaltning. Fylkesutvalet meiner dette er i strid med Vassforskrifta 29 og plan- og bygningslova Forslaget til vilkår er slik fylkesutvalet ser det, ikkje i samsvar med intensjonane i vassforskrifta og EUs vassrammedirektiv. 7. Møre og Romsdal fylkeskommune står fast ved at det bør etablerast minstevassføring for å betre høva for anadrom fisk i Aura/Eira.

20 20 Behandling i Fylkesutvalet Frank Sve (FRP) fremma følgjande forslag: «Nytt punkt: Anleggsvegane skal ha fri ferdsel, jamf opprinnelege konsesjonsvilkår av Det er ikkje anledning til å innføre brukerbetaling for desse vegane.» Votering: Tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteke. Forslaget frå Frank Sve fekk 8 røyster og vart vedteke. 5 røysta mot forslaget (2AP, SV, SP, 1UAVH). Vedtak i Fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune rår Olje- og energidepartementet til ikkje å ta NVE si innstilling til følge. Dette er bygd på følgjande punkt: 1. Vilkår som i innstillinga frå NVE vil innebere status quo for miljøtilhøva i Aura/Eira og vil dermed ikkje oppfylle miljømåla som er fastsett i regional vassforvaltningsplan 2. Det kjem ikkje fram ny kunnskap som endrar grunnlaget for opprinnelige miljømål i Aura/Eira eller som tilseier at ambisjonane for laks og sjøaure bør reduserast. 3. Øvrige større laksevassdrag i regionen Nordmøre og Romsdal er også sterkt reduserte. Innstillinga om Aura/Eira legg i for liten grad vekt på den generelle tilstanden for anadrom fisk i regionen. 4. Usikkerheit om verknader av minstevassføringa må kome fisken til gode. Minstevassføring kan ikkje under noko omstende påverke fiskebestandane negativt. 5. NVE legg for lite vekt på prioritering og miljømål i regional plan for vassforvaltning. Fylkesutvalet meiner dette er i strid med Vassforskrifta 29 og plan- og bygningslova Forslaget til vilkår er slik fylkesutvalet ser det, ikkje i samsvar med intensjonane i vassforskrifta og EUs vassrammedirektiv. 7. Møre og Romsdal fylkeskommune står fast ved at det bør etablerast minstevassføring for å betre høva for anadrom fisk i Aura/Eira. 8. Anleggsvegane skal ha fri ferdsel, jamf opprinnelege konsesjonsvilkår av Det er ikkje anledning til å innføre brukerbetaling for desse vegane. U 6/19 Vestnes kommune - bygging av 11 bustader gbnr 46/125 - dispensasjon frå reguleringsplan - klage på vedtak Forslag til vedtak: Av omsyn til barn og unges interesser opprettheld fylkesutvalet klagen på Vestnes kommunes vedtak om bygging av 11 bustader i planutvalssak 48/2018 og 61/2018. Klagen er heimla i Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planlegginga, og kulturminnelova 9 og 10.

21 21 Samrøystes vedtak i Fylkesutvalet Av omsyn til barn og unges interesser opprettheld fylkesutvalet klagen på Vestnes kommunes vedtak om bygging av 11 bustader i planutvalssak 48/2018 og 61/2018. Klagen er heimla i Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planlegginga, og kulturminnelova 9 og 10. U 7/19 Strategikonferansen innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune til KS Forslag til vedtak: Fylkesutvalet viser til fylkeskommunen sin arbeidsgivarpolitikk; strategi og tiltak, og ber om at det blir ei sterkare kopling mellom strategisk kompetanseplan og FOI for kommunal sektor i Møre og Romsdal. Fylkesutvalet sluttar seg til at det blir sett eit mål for komande økonomiplanperiode om å få vridd ressursbruken slik at vi innan utgangen av perioden er oppe på eit nivå på omlag 1,0 prosent av dei samla lønsmidlane til strategisk utviklingsarbeid og FOI tiltak i eigen organisasjon. Og vidare følgjande innspel til KS debatthefte 2019: 1. Svar på spørsmål 1 og 2 om KS som utviklingspartner og mandat Det er i rolla som regional utviklingsaktør og som tilretteleggar at KS bør vurdere om ikkje fylkeskommunane kan bli brukt meir strategisk i digitaliseringsarbeidet saman med kommunane. Kommunane må aktiverast og involverast, både på strategisk nivå, og på praktisk prosjektgjennomføring. Det er i regionane den digitale transformasjon skjer og at gevinstane/ effektane skal hentast ut/omsetjast. KS bør utfordre fylkeskommunane til å ta initiativ til å etablere nettverk og koordinere/legge til rette for og gjennomføre samlingar med regional forankring i samarbeid med KS. Dette for å sikre ei styrka prioritering og merksemd på nasjonalt utviklingsarbeid for offentleg sektor i regionane. Aktuelle områder KS kan få eit formelt mandat på vegner av fylkes- /kommunane er; utviklingsprosjekt, arkitektur, standardar og informasjonstryggleik. Slik kan fellesløysingar betrast og redusere den digitale sårbarheita. Det er også viktig at KS tek ei rolle for å sikre felles forståing, omgrepsavklaringar og definerer kriteria for minimum digital kompetanse i kommunesektoren. KS bør få mandat til å forhandle fram nasjonale avtalar på dei områda kor det blir utvikla fellesløysingar innanfor DigiFin-ordninga, slik at dei kommunane som ønsker det kan gjere bestilling gjennom desse avtalane. 2. Svar på spørsmål 3 om mellomoppgjeret Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker at tilgjengelege midlane i all hovudsak blir sett av til lokal pott. Dette for å kunne stimulere dei lokale utviklingsprosessar og gi ein viss kontinuitet i det lokale lønnspolitiske arbeidet. Det er viktig at det er føreseielege rammer for dei lokale lønnsoppgjera. Potten til lokaleforhandlingar i 2019 bør minimum vere på 1,4 prosent.