Kvalitetsstempling av dataprodukter

Transkript

1 Kvalitetsstempling av dataprodukter Teknologidagene 2018 Kristin Gryteselv

2 Kontroll av data

3 Hvordan berikes data for å få bedre data? Automatisk kontroll av enkeltpasseringer Type trafikkregistreringsutstyr Synkronisering av klokkene på trafikkregistreringsutstyret Feil på sensor og utstyr blir logget -Alarmer Ufullstendig dataoverføring mangelfulle dataserier Hendelse på vegen - Manuell merking

4 Hvordan berikes data for å få bedre data? Kvalitet på registreringene Tidsskala 1. Apparat 1.1 Avslått 1.2OPC-UA feilet Tap av data på grunn av timeslagring Tap av data ved oppstart av OPC-UA Sensorer 2.1 Sensor 1.1 (felt 1) Brudd/kortslutning Sløyfefrekvens 2.2 Sensor Brudd/kortslutning Sløyfefrekvens 2.3 Sensor 2.1 (felt2) Brudd/kortslutning Sløyfefrekvens 2.4 Sensor Brudd/kortslutning Sløyfefrekvens Dataoverføring 3.1 Ruter Ping feilet 3.2 Nett Nett nede A B C Dataoverført Ryddegutt må "Rydde" Mulige data overført til Datainn Data registrert Mangler data på feltnivå Manglende dataoverføring Data ikke registrert

5 Hvordan berikes data for å få bedre data? Eksempel på feil på sensor

6 Hvordan berikes data for å få bedre data? Eksempel på feil på sensor

7 Hvordan berikes data for å få bedre data? Feil er rettet

8 Hvordan berikes data for å få bedre data? Feil er rettet

9 Varmekart

10 Kvalitetsdeklarasjon for aggregerte data Kvaliteten på enkeltpasseringer blir aggregert opp Beregning av dekningsgrad for: Volum Lengde Fart Kjøretøyklasse Standardavvik Konfidensintervall Eksempel på dekningsgrad: Dekningsgrad for fart er antall kjøretøy med godkjent fart i prosent av antall kjøretøy som passerte

11 Kvalitetsdeklarasjon av vegtrafikkindeks Kvalitetsdeklarasjon Vegtrafikkindeksen er en statistikk om trafikkutviklingen på det offentlige vegnettet i Norge, unntatt kommunale veger. 1 Relevans Vegtrafikkindeksen skal være relevant for brukere som har behov for å vite noe om trafikkutviklingen i landet. 1.1 Formål og brukerbehov Brukerne vil vite hvilke områder og tidsperioder vegtrafikkindeksen gjelder for, og hva den forsøker å estimere, samt med hvilken sikkerhet Formål med statistikken Formålet med indeksen er å anslå endringen i trafikkmengde for et geografisk område mellom to tidsperioder. Indeksen dekker fylkes- og riksvegnettet, inkludert europaveger Brukerbehov Brukere av indeksen vil ha behov for å vite hvilket geografisk område og mellom hvilke tidsperioder indeksen gjelder. Videre må det framgå med hvilken sikkerhet tallet kan sies å tilnærme virkeligheten.

12 Kvalitetsdeklarasjon av vegtrafikkindeks 1. 2 Statistikkens innhold Vegtrafikkindeksen baseres på kontinuerlig måling av trafikk på utvalgte steder langs vegnettet Objekt, populasjon og målevindu Et utvalg målestasjoner måler alle kjøretøy som passerer gjennom et punkt på en veg hele døgnet gjennom hele året. Objektet er et kjøretøy, populasjonen er antall kjøretøy, dvs. alle kjøretøy. Og målevinduet er kontinuerlig for hele referanseperioden (se avsnitt ) Variabler Endringen i antall kjøretøypasseringer per målestasjon er det som måles, men det er egentlig antall kjørte kjøretøykilometer på hele vegnettet som vi er interessert i. Metoden skal være en god tilnærming til dette Parametere Kjøretøypasseringer blir målt med nøyaktig tidsangivelse, kjøretøylengde og kjøretøyklasse. Antall passeringer blir summert opp per klokketime Undergrupper Antall kjøretøy blir oppdelt i kjøretøylengdeklasser, se Referanseperiode Vegtrafikkindeksen utgis for hver kalendermåned, men har også egne indekser for hittil i år og siste 12 måneder.

13 Kvalitetsdeklarasjon av vegtrafikkindeks 2 Nøyaktighet Vegtrafikkindeksen er en statistisk metode for å anslå endringen i trafikkmengde. 2.1 Kilder til usikkerhet Det er flere kilder til usikkerhet Utvalg Antall og plassering av målestasjoner er ikke helt tilfeldig. Antallet er et kompromiss mellom det som trengs for å oppnå et visst minstekrav til nøyaktighet, og det som begrenses av økonomiske midler. Av alle trafikklenker som kunne bli målt, er det etter nøye analyser valgt ut et sett basert på flere kri-terier: Alle fylker skal ha et minimum av sju målestasjoner på både fylkes- og riksvegnettet. Både høy- og lavtrafikkerte veger skal måles Dekning Alle deler av vegnettet skal være godt dekket Måling Alle målestasjoner baserer seg på induktive sløyfer installert i vegbanen Manglende målinger Selv om målingene skal være kontinuerlige året rundt, vil bortfall forekomme som følge av feil på ut-styr eller infrastruktur. Timer som er påvirket og ikke komplette, skal ekskluderes fra tallgrunnlaget til vegtrafikkindeksen.

14 Kvalitetsdeklarasjon av vegtrafikkindeks Dataprosessering Alle kjøretøypassering blir lagret og det aggregeres timetrafikk. Det ligger ingen usikkerhet i selve dataprosesseringen Estimering Estimeringsmetodikken tar som utgangspunkt at alle trafikklenkers endring varierer normalt. Mer om dette i kapittel Modellantakelser og validering Se kapittel Sammenheng mellom foreløpig og endelig statistikk Hver måned publiseres en månedsindeks, med forbehold om foreløpige tall. Det kan tilkomme infor-masjon senere på året som gjør at datagrunnlag bør ekskluderes på enkelte målestasjoner, eller det kan komme inn mer data forsinket. Når året er omme publiseres en endelig indeks, som normalt ikke innebærer nevneverdige endringer fra de foreløpige.

15 Kvalitetsdeklarasjon av vegtrafikkindeks 3 Aktualitet Vegtrafikkindeksen skal publiseres så fort som mulig, slik at tallene er tilgjengelig kort tid etter den perioden tallene gjelder for. 3.1 Produksjonstidspunkt Tallgrunnlaget gjennomgås og prosesseres ved månedsslutt og publiseres gjerne innen den 20. i påfølgende måned. 3.2 Frekvens Vegtrafikkindeksen publiseres hver måned. 3.3 Punktlighet Vegtrafikkindeksen publiseres hver måned.

16 Kvalitetsdeklarasjon av vegtrafikkindeks 4 Tilgjengelighet Resultatene fra vegtrafikkindeksen skal være tilgjengelig for alle. 4.1 Publisering Per i dag publiseres tallene på vegvesen.no. 4.2 Tilgang til grunnlagsdata Trafikkdata-API vil gjøre indekstall og grunnlag tilgjengelig. 4.3 Presentasjon Indeksene vil presenteres i tabeller og grafisk på vegvesen.no. 4.4 Dokumentasjon Vegtrafikkindeksen har eget metodedokument.

17 Kvalitetsdeklarasjon av vegtrafikkindeks 5 Sammenlignbarhet Hvordan kan vegtrafikkindeksen ses i sammenheng med andre tilstøtende statistikker? 5.1 Sammenlignbarhet over tid Metoden er endret noe ved et par anledninger uten at det betyr så mye for sammenlignbarheten. Derimot vil nok det at datagrunnlaget er blitt både mye større og mye bedre kvalitetssikret i perioden , føre til at nyere tall er betydelig mindre usikre enn tidligere. 5.2 Sammenlignbarhet mellom undergrupper Det samme gjelder lengdegruppene. Disse er bedre kvalitetssikret nå enn tidligere. 5.3 Sammenheng med andre statistikker SSBs kjørelengdestatistikk. Opplysningsrådet for veitrafikkens bilsalgstatistikk. SVVs veglengder. 5.4 Sammenheng med andre nordiske lands statistikker Andre nordiske land lager statistikker tilsvarende vegtrafikkindeksen, men alle bruker litt forskjellige metoder for å estimere trafikkmengdeendringene. Tallene er nok ganske godt sammenlignbare på aggregert nivå likevel, om en ser på lignende typer vegnett.

18 Eksempel på vegtrafikkindeks

19 Hvorfor ligger trafikkregistreringsstasjonene der de ligger? Takk for oppmerksomheten! Kristin Gryteselv,