DETALJREGULERINGSPLAN FOR LITLEVATNET, GBNR. 27/5 MFL. FOTBALLHALL/FRILUFTSOMRÅDE. ROS-ANALYSE

Transkript

1 Florakommune DETALJREGULERINGSPLAN FOR LITLEVATNET, GBNR. 27/5 MFL. FOTBALLHALL/FRILUFTSOMRÅDE. ROS-ANALYSE Dato: Versjon:03

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgivar: Flora kommune Tittel på rapport: Detaljreguleringsplan for Litlevatnet, gbnr. 27/5 mfl. Fotballhall/friluftsområde. Oppdragsnamn: Detaljplan fotballhall Litlevatnet Oppdragsnummer: Utarbeida av: Guro Steine Oppdragsleiar: Guro Steine Tilgjenge: Åpen

3 Føreord Asplan Viak har vore engasjert av Flora kommune ved kultur- og idrettsavdelinga for å utarbeide Detaljreguleringsplan for Litlevatnet, gbnr. 27/5 mfl. Fotballhall/friluftsområde. Planen skal leggje til rette for bygging av ny fotballhall/idrettshall i tilknyting til eksisterande idrettsanlegg ved Litlevatnet, og i samband med auka tilgjenge for friluftsliv rundt vatnet. ROS-analysen er utarbeidd etter metodikk som skildra i DSBs rettleiar for ROS-analyse i planlegginga (2017). Bergen, Guro Steine Oppdragsleiar Audun Kvam Kvalitetssikrar side 2 av 28

4 SAMANDRAG Det er gjennomført risiko- og sårbaranalyse (ROS-analyse) for forslag til Detaljreguleringsplan for Litlevatnet, gbnr. 27/5 mfl. Fotballhall/friluftsområde. Analysen er utført i tråd med DSB sin rettleiar Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (DSB, april 2017) og oppfyller krav i plan- og bygningslova om ROS-analysar ved all planlegging (jf. plan- og bygningsloven 4-3). Planforslaget byggjer på vedteken kommunedelplan for Florø sentrum, Sentrumsplanen, og dei føringane for arealbruk, funksjon og utforming som er lagt for felt OP2 i kommunedelplanen. Hovudformålet i detaljplanen er ny fotballhall/idrettshall i tilknyting til eksisterande idrettsanlegg ved Litlevatnet. Planområdet er ein del av skule- og idrettsområdet ved Florø ungdomsskule og Flora stadion. Det er mange gåande og syklande i området, og området er mykje nytta til tur og aktivitet av alle aldersklassar. Tilkomst til ny hall skal skje på eksisterande turvegnett. Køyring vert berre lov for drift og vedlikehald, samt til HC-parkering ved hallen. All annan parkering, av- og påsetting skal skje ved eksisterande parkeringsplassar ved ungdomsskulen, Havrenesvegen og Kinnvegen. Planområdet har forureina grunn etter tidlegare skytebane, og er utsett for ras- og skredfare i Storåsen. Litlevatnet er registrert som risikoutsett vassførekomst med dårleg miljøtilstand. Det er registrert førekomstar av den aggressive framandarten parkslirekne i og ved eksisterande idrettsanlegg. ROS-analysen er utarbeidd av plankonsulenten på bakgrunn automatisk generert rapport for planområdet frå kommunens overordna ROS-database (Tiltaksanalyse utskriftsdato ), ROS for Kommunedelplan for Florø sentrum, Sentrumsplanen, samt delutgreiingar utarbeidd i samband med planforslaget. Følgjande moglege uønskte hendingar er identifisert basert på gjennomgang av sjekkliste og tidlegare ROS-analysar: Større trafikkulukke Brann i bygningar og anlegg Overvatn / urban flaum Flaum i små vassdrag Skred i bratt terreng Forureining Spreiing av uønskte artar / framandartar Konsekvensar for natur, kulturminne og miljø skal ikkje normalt vere del av ROS-analysen etter DSB sin rettleiar (2017), men skal omtalast i planskildringa og / eller konsekvensutgreiing. Det same gjeld for forureining. Sidan kommunen sjølv har valt å omtale emna i ROS-analyse for kommunedelplan for Florø Sentrum (Sentrumsplanen), er det likevel teke med her. Risiko og sårbare forhold for dei identifiserte hendingane er analysert ved bruk av analyseskjema. Vurdering av sannsyn og konsekvens er basert på fagleg skjønn og utarbeidde delutgreiingar. Risiko er synleggjort i kategoriane grøn, gul og raud i samsvar med risikomatrisene i Flora kommune sine risikoakseptkriterier. For hendingar i raud kategori er risikoreduserande tiltak kravd, for hendingar i gul kategori bør tiltak vurderast, mens hendingar i grøne område inneber akseptabel risiko. Resultatet av risikoanalysen er summert opp i tabellen neste side med forslag til risikoreduserande tiltak. Med innarbeidinga av føreslåtte risikoreduserande tiltak i plan og føresegner vert risikoen i planforslaget vurdert å vere akseptabel. side 3 av 28

5 Uønskt hending Risiko Forslag til risikoreduserande tiltak NR 1 Trafikkulukke NR. 2 Brann i bygning og anlegg NR. 3 Overvatn / urban flaum NR. 4 Flaum i små vassdrag NR. 5 Skred i bratt terreng Menneskeliv og helse Materielle verdiar Miljøverdiar Regulere køyretilkomst som gang- og sykkelveg der berre køyring for drift, vedlikehald og HC-parkering er lov. Etablere møteplassar slik at køyretøy ikkje må rygge på tilkomstvegen. Fysisk stenging med bom for å halde køyring på eit minimum. Redusere tal på avkjørsler frå Havrenesvegen Sikre tilkomst for utrykkingskøyretøy. Rekkefølgjekrav til etablering av køyretilkomst før det vert gitt bruksløyve for ny hall. Beredskapsplanar. jf. «Krav til tiltak ved store arrangement og anna unormal risiko» (Flora Brannvesen), Overordna beredskapsplan for Flora kommune Krav om godkjende planar for veg, vatn og avløp før rammeløyve, inkludert overvatn, vert vidareført i detaljreguleringa. Tiltaksplan for handtering av forureina grunn og avrenning (vert utarbeidd som del av tiltaket/reguleringsplanen). Rekkefølgjekrav til handtering av forureining vert fastsett i plan Ny idrettshall/fotballhall ved Litlevatnet vert planlagt minst 2 m over vassoverflata, på ca. k+12,75 k+13. Kotehøgde vert fastsett i plan Sikre minimumsavstand mellom bygg og fjellskjering for nødvendig tryggleik samt tilkomst for reinsk av ev nedfall. Sikre fjellskjering med boltar og nett i nødvendig grad mot nedfall av stein og is. Sikre topp skjering med reinsk av lausmassar og vegetasjon. Vurdere sikring av bakanforliggande lausmassar og vegetasjon (mur, nett, gjerde). Krav til sikringstiltak mot skred vert fastsett i plan. NR. 6 Forureining Utarbeide og iverksette tiltaksplanar for handtering av forureina massar. Utarbeide og iverksette tiltaksplanar for vasskvalitet. Rekkefølgjekrav i plan knytt til kartlegging av miljøtilstand og tiltaksplanar mot spreiing av ureining i grunnen og i vatn. NR. 7 Spreiing av uønskte artar / framandartar Unngå flytting av jord frå lokalitetar med uønskte artar. Lokal handsaming av massar med plantedelar (deponering innafor planområdet, sprøyting, beiting/slåing) eller i sikra deponi. Reinhald av maskinpark og bilar. Krav til utarbeiding av tiltaksplan/sikringstiltak mot spreiing av uønskte artar vert fastsett i plan. side 4 av 28

6 Innhald 1 INNLEIING METODE SKILDRING AV PLANOMRÅDET Planområdet og planforslaget Naturgitte forhold og omgjevnader Sårbare forhold i området Relevante forhold i overordna ROS-analyse UØNSKTE HENDINGAR VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARE FORHOLD OPPSUMMERING AV RISIKO VEDLEGG 1 SJEKKLISTE FOR IDENTIFISERING AV POTENSIELLE UØNSKTE HENDINGAR 22 KJELDER...26 side 5 av 28

7 1 INNLEIING Føremålet med ROS-analysar er å medverke til den enkelte sin tryggleik for liv, helse og eigedom, å medverke til å ivareta samfunnet si evne til å fungere teknisk, økonomisk og institusjonelt, og å hindre utvikling som truga viktige føresetnader for dette (DSB 2017). Det vert stilt krav til risiko- og sårbaranalyse i alle planar for utbygging etter plan- og bygningslova, jf. Pbl Denne ROS-analysen er utarbeidd av Asplan Viak AS som ein del av planforslaget. Bystyret i Flora kommune har gjennom vedtak av kommunedelplan for sentrum, Sentrumsplanen, lagt til grunn at ny fullskala fotballhall skal leggjast i tilknyting til eksisterande idrettsanlegg ved Litlevatnet. Plasseringa er vurdert som best eigna for å kunne samordne fasilitetar ved eksisterande ungdomsskule og idrettsanlegg, inkludert parkering og av- og påsetting. Fotballhallen skal følgje standarden til kulturdepartementet sine krav til slike hallar. Planarbeidet skal legge til rette for eit nybygg på vel m² som skal romme fullskala fotballbane på 64 m x 105 m med tilhøyrande fasilitetar. Byggehøgde blir om lag 23 m. Det skal i tillegg leggast til rette for køyretilkomst for utrykkingskøyretøy, varelevering, renovasjon, og parkering for rørslehemma ved hallen. For annan parkering skal planarbeidet legge til grunn sambruk med eksisterande parkeringsplassar. Det vil seie at det ikkje vert lagt til rette for køyring fram til hallen for anna enn HC-parkering, drift og vedlikehald. Detaljreguleringsplan er utarbeidd med grunnlag i dei føringane som er lagt i sentrumsplanen med ROS-analyse og konsekvensutgreiing. Det er i tillegg utarbeidd følgjande tilleggsrapportar/utgreiingar: kartlegging og tiltaksplan for ureina grunn etter tidlegare skytebane i området kartlegging og tiltaksplan mot ras- og skredfare kartlegging og vurdering av verknader for biologisk mangfald grunnundersøkingar trafikkvurdering. side 6 av 28

8 2 METODE ROS-analysen omfattar: Risiko- og sårbarforhold som er vesentlege for å vareta samfunnstryggleik Forhold i området omkring som kan få konsekvensar for samfunnet Moglege konsekvensar av utbygginga for område omkring Endringar i risiko- og sårbarforhold som følgje av planlagt utbygging Risiko- og sårbarforhold i kombinasjon, inkludert vurdering av endra konsekvensar når det vert gjort klimapåslag for relevante naturforhold Vurderingar av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkeleg for å vurdere risiko og sårbare forhold, eller om ROS-analysen må følgjast opp gjennom nærmare kartleggingar. ROS-analysen omhandlar permanent fase, etter gjennomføring av plan. Forhold i anleggsfase er regulert gjennom anna regelverk, blant anna byggherreforskrifta, og det vert lagt til grunn for ROSanalysen at dette regelverket vert følgd. Hendingar som kan oppstå i anleggsfasen vert derfor ikkje analysert i denne ROS-analysen med mindre dei kan gje verknader etter anleggsfasen. Forhold inne i bygning vert lagt til grunn å verte varetatt gjennom krava i TEK17. (Enkelte verksemder har krav til eigen verksemds-ros, det er ikkje vurdert som aktuelt i denne planen). Analysen er gjennomført i fem trinn i tråd med metodikk som er skildra i DSBs rettleiar for ROSanalyser (2017). Ein oversikt over desse trinna og i kva delar av rapporten dei er omtalt er presentert under: Beskrive planområdet (kap. 3) Identifisere mulige uønskede hendelser (kap 4) Vurdere risiko og sårbarhet Sannsynlighet/konsekvens/usikkerhet (kap. 5) Identifisere tiltak for å redusere risiko og sårbarhet (kap. 5) Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget (kap. 6) Figur 1: Trinna i ROS-aFigur 2nalysen (tilpassa DSBs rettleiar 2017). Skildringa av planområdet i kapittel 3 gir eit bakteppe for å identifisere moglege uønskte hendingar. Skildringa inneheld mellom anna ein gjennomgang av overordna ROS-analyse, vurdering av om det finst kritiske samfunnsfunksjonar i nærleiken, viktige terrengformasjonar med betyding for naturfare, etc. Identifiserte moglege uønskte hendingar er nærmare vurdert med omsyn til sannsyn, konsekvensar, risiko og uvisse. Denne vurderinga er presentert i et analyseskjema for kvar av dei aktuelle hendingane. Vurdering av eksisterande risikoreduserande barrierar og området/objektet si evne til motstand (sårbarvurdering) inngår i vurdering av sannsyn og konsekvens. side 7 av 28

9 Sannsyn for uønskt hending er fastsett i fem kategoriar etter Flora kommune sine risikoakseptkriterier jf. tabellen under: Tabell 1 Frekvens av sannsyn Sannsyns kategori Frekvens TEK10 tryggleiksklassar ved skred (S)og flaum (F) S3 1. Lite sannsynleg Sjeldnare enn ei hending pr 5000 år 2. Mindre Ei hending kvart 1000 S2, F3 sannsynleg 5000 år 3. Sannsynleg Ei hending kvart S1, F2 år 4. Mykje Ei hending kvart år F1 sannsynleg (Flaum - ei hending kvart Svært Hending oftare enn kvart 20. sannsynleg år Det er viktig å merkje seg at ved flaumar som kan utgjere fare for tap av liv skal tryggleiksklassane for skred leggjast til grunn, jamfør TEK Konsekvens for uønskte hendingar vert fastsett ved bruk av følgjande matrise i Flora kommune sine risikoakseptkriterier: Tabell 2 Konsekvensgradering Tema Menneskeliv og -helse Gradering 5 Katastrofe 5 eller fleire døde, eller >25 alvorleg skadde 4 Kritisk Inntil 5 døde eller fare for inntil 25 alvorleg skadde 3 Alvorleg Inntil 10 alvorleg skadde eller mange mindre personskader Materielle /økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkjeøkonomiske) > 50 millionar Alvorleg og omfattande miljøskader 5 50 mill kr Alvorleg skade av mindre omfang eller mindre alvorleg skade av stort omfang mill Store skader, men som vil utbetrast på sikt 2 Mindre Mindre skader som treng Mindre skader som naturen alvorleg medisinsk behandling sjølv utbetrar på relativt kort 1 Liten Ingen / små personskader < ,- tid Ingen eller ubetydeleg skade Risiko er eit produkt av sannsyn og konsekvens. I analyseskjemaet for dei aktuelle hendingane vert risiko synleggjort i kategoriane grøn, gul og raud i samsvar med risikomatrisa til Flora kommune. For hendingar i raude område er risikoreduserande tiltak naudsynt, for hendingar i gule område bør tiltak vurderast, mens hendingar i grøne område inneber ein akseptabel risiko. Sonene i risikomatrisa skal definerast slik: Raud sone Gul sone Grøn sone Risikoen vert rekna som uakseptabel og der tiltak må settast inn Risikoen vert rekna som uakseptabel, men der tiltak vert vurdert i høve til nytte/kostnad Risikoen vert rekna som akseptabel side 8 av 28

10 Tabell 3 Risikomatrise Konsekvens Sannsyn Liten Mindre alvorleg Alvorleg Kritisk Katastrofal Svært sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg Det vert understreka at det alltid vil vere ein viss grad av uvisse knytt til risikovurderinga. Tilgang på relevant kunnskapsgrunnlag, i form av f.eks. statistikk og erfaring frå tilsvarande situasjonar, vil påverke uvisse. For nokre typar hendingar, inkludert hendingar der sannsyn vert påverka av klimaendringar, vil det også vere uvisse knytt til om historiske data kan overførast til framtidig sannsyn. Mangel på kunnskapsgrunnlag og andre forhold som medfører uvisse er skildra i skjemaet for analyse av risiko for aktuelle hendingar. På bakgrunn av risiko- og sårbarvurdering vert risikoreduserande tiltak identifisert. I tilfelle der det er formålstenleg vert aktuelle tiltak kopla til den juridisk bindande delen av reguleringsplanen (plankart og føresegner). Risikovurdering av naturhendingar av typen flaum, stormflo og skred, er gitt spesielle reglar gjennom Byggteknisk forskrift (TEK17), kapittel 7. Utgangspunktet er at byggverk skal plasserast og utførast slik at det vert oppnådd tilfredsstillande tryggleik mot skade eller vesentleg ulempe frå naturpåkjenningar. Også endringar i føresetnader for skade for eksisterande bygningsmiljø skal vurderast (jf. TEK 17, 7-1). Risiko for denne typen naturhendingar vert rekna som aktuell dersom planområdet fell innanfor NVE sine landsdekkande aktsemdskartleggingar eller dersom andre eigenskapar ved terreng og lausmasseforhold tilseier skred- eller flaumfare i området. På reguleringsplannivå skal det utarbeidast faresonekart av personar med dokumentert kompetanse innan aktuelt fagområde. I enkelte område og kommunar kan det allereie vere utarbeidd områdevise faresonekart som kan nyttast i reguleringsplanarbeidet. TEK17 opererer med omgrepet tryggleiksklassar. Dette inneber at det vert akseptert ulike sannsyn for hendingar etter bygget eller byggjeområdet sin funksjon. Utbyggingsområda vert delt inn i: side 9 av 28

11 Tryggleiksklasse 1 byggverk/område med lite personopphald og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvensar, f.eks. garasjar, lagerbygg etc. Tryggleiksklasse 2 mindre byggjeområde for normalt personopphald, f.eks. bustad, fritidsbustad, skule, barnehage, kontor-/industribygg, etc. Inntil normalt opphald for 25 personar. Tryggleiksklasse 3 større byggjeområde for normalt personopphald (>25 personer), samt byggverk for særleg sårbare grupper av befolkninga (f.eks. sjukeheim), beredskapsressursar (f.eks. brannstasjon, politistasjon etc.), og avfallsdeponi som gir forureiningsfare ved flaum. Med tryggleiksklassen følgjer krav til kva faresone byggjeformålet maksimalt kan plasserast innanfor. F.eks. kan bustader plasserast i faresone for 1000-årsflaum, men ikkje i faresone for 200-årsflaum. Tabell 4: Sannsynsvurdering for flaum og stormflo Tryggleiksklasse Maksimalt tillate faresone - Flaum/stormflo Maksimalt tillate faresone Skred 1 Utanfor 20-årsflaum Utanfor sone for 100-årsskred 2 Utanfor 200-årsflaum Utanfor sone for 1000-årsskred 3 Utanfor 1000-årsflaum Utanfor sone for 5000-årsskred Bygningar/byggjeformål som fell innanfor ei ikkje akseptert faresone for tryggleiksklassen blir vurdert som «raud» (uakseptabel) risiko. Risikoen må da seinkast, anten ved hjelp av sikringstiltak, eller ved å flytte byggjeformålet utanfor faresonen. Bygningar/byggjeformål som fell utanfor aktuell faresone, men fortsatt er utsett for uønskte hendingar, blir vurdert som «gul» eller «grøn» risiko etter ei fagleg vurdering. Som siste trinn skal analysen dokumenterast. Det vert gjort gjennom bruk av risikomatriser som synleggjer risiko for enkelthendingar som eit produkt av sannsyn og konsekvens. Forslag til risikoreduserande tiltak vert summert opp. Definisjonar av sentrale omgrep i ROS-analysen Eksisterande barrierar Konsekvens Risiko Risikoreduserande tiltak Sannsyn Stabilitet System Sårbarheit Uvisse Barrierar som reduserer sannsyn og/eller konsekvens for ei uønskt hending. F.eks. flaumvoll. Følgje av at ei hending skjer Produkt av sannsyn og konsekvens for ei uønskt hending Tiltak som reduserer sannsyn eller konsekvens for ei uønskt hending. Uttrykk for kor sannsynleg ei hending er og for kor ofte den opptrer. Inneber ei vurdering av eventuelle forstyrringar i dagleglivet på grunn av svikt i kritiske samfunnsfunksjonar og manglande dekning av behov hos befolkninga. Viktige samfunnsfunksjonar og offentleg infrastruktur. F.eks. fysisk teknisk infrastruktur, varslingssystem og elektronisk infrastruktur. Evne til å motstå verknader av ei uønskt hending (høg sårbarheit er det motsette av å vere robust). F.eks. kapasitet til å handtere overvatn. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget som ligg til grunn for ROS-vurderinga. side 10 av 28

12 DETALJPLAN FOTBALLHALLLITLEVATNET 3 SKILDRING AV PLANOMRÅDET 3.1. Planområdet og planforslaget Figur 3 Ortofoto avflorø sentrum. Ca. avgrensing avplanområdeter vistmed gul skravur. Planområdet er lokalisert til sørvestsida av Litlevatnet, inn mot Storåsen, i område som tidlegare er nytta som skytebane, og inngår i avgrensing av Kommunedelplan for Florø sentrum (Sentrumsplanen). Ny idrettshall er planlagt lagt til felt OP2 i Sentrumsplanen, som omfattar delar av strandsona og areal for mindre fylling ut i Litlevatnet. Sjølve hallen er regulert til idrettsanlegg og plassert delvis på fylling som strekker seg ca. 36 meter ut i Litlevatnet på det meste, og delvis i skjering inn mot Storåsen. Skjeringa strekker seg opp mot 22 meter på det høgaste. Plasseringa er gitt ut frå grunnforhold for fylling i Litlevatnet, og eit ønskje om å halde skjeringa så låg som mogleg ut frå omsyn til rasfare, landskap, og massebalanse. Køyretilkomst til hallen er via eksisterande veg og parkeringsplass ved Havrenesvegen. Kommunen ønskjer å oppmode om å gå og sykle til skule- og idrettsområdet. Køyretilkomsten er derfor regulert som gang- og sykkelveg der køyring til hallen er tillate for drift og vedlikehald, renovasjon og varelevering, samt HC-parkering som vert opparbeidd ved hallen. All annan parkering skal skje ved eksisterande innfallsportar og parkeringsplassar ved ungdomsskulen i vest, ved Kinnvegen i aust, og ved eksisterande parkeringsplass ved Havrenesvegen i nord. Denne vert i planen utvida med plassar. Tilkomstvegen vil vere ny om lag frå der den møter tilkomstvegen til eksisterande pumpehus ved Litlevatnet. Vidare er den lagt over standplassen til den tidlegare skytebanen ved vatnet, tett opp mot klubbhuset til Florø skyttarlag. Det er søkt å trekke vegen så langt frå Litlevatnet som mogleg, side11 av 28

13 både av omsyn til stabilitet på tidlegare utfylt grunn for standplassen, og av omsyn til ein registrert naturtype av vasskantsamfunn i strandsona mellom pumpehuset og standplassen. Tilkomst for gåande og syklande vil vere både via gang- og sykkelvegen, og via eksisterande turvegar i området på nordsida av Litlevatnet, gjennom eksisterande idrettsanlegg, og på eksisterande turveg i foten av Storåsen. Desse er regulert til offentlege turvegar i planen. Det er i tillegg stilt rekkefølgjekrav til at samanhengande tursti på sørsida av Litlevatnet skal ferdigstillast samtidig med ny hall. Eksisterande turvegar i området er bratte, med unntak av nordsida av Litlevatnet. Av omsyn til eksisterande anlegg, terreng og landskap legg planen til grunn at universelt utforma tilkomst som tilfredsstiller krav til stigning skal skje frå Kinnvegen via turvegen på nordsida av Litlevatnet og fram til ny hall. Det er regulert inn omsynssoner og område for tiltak mot ras og skredfare. For fylling i Litlevatnet er det i tillegg til fylling regulert inn midlertidig rigg- og anleggsområde for sikringstiltak i anleggsfasen. Det er knytt rekkefølgjekrav til handtering av forureina grunn etter tidlegare skytebane i området. Figur 4 Plankart. side 12 av 28

14 Figur 5 Illustrasjonsplan / situasjonsplan. side 13 av 28

15 3.2. Naturgitte forhold og omgjevnader Terrenget i planområdet er kupert og til dels bratt opp mot Litleåsen og Storåsen. I kommunedelplan for Florø sentrum er det avsett omsynssone ras og skredfare innafor planområdet, i foten av Storåsen. Området er vurdert til å ha årleg nominelt sannsyn for skred mindre enn 1/5000 for snøskred og jord- og flomskred, men større enn 1/5000 for steinsprang. Delar av planområdet ligg under marin grense, men er ikkje i utløps- eller løsneområde for kvikkleireskred jf. kartløysingane til NGU. Grunnundersøkingar syner lite lausmassar på land, medan det er registrert til dels store djupne med mudder som gir ustabile grunnforhold i Litlevatnet. Det er ikkje gjennomført kartlegging av flaumfare for vassdraget Litlevatnet Storevatnet eller registrert hendingar knytt til flaum. Kapasitet i kulverten mellom dei to vatna og ved utløpet til sjø er ikkje kjent. Eksisterande vegar/turvegar i planområdet er bratte og kan vere utfordrande for framkomst dersom kuldeperiodar på vinteren (vil ikkje vere ofte/langvarig med klimaet i Florø) Sårbare forhold i området Store delar av planområdet har sidan 1860-talet vore i bruk som skytebane for Florø Skyttarlag. Banen er no nedlagt. Miljøundersøkingar viser at området er forureina og at grunnmassane her overstig akseptkriteriene for arealbruk med formål friluftsliv og idrett. Litlevatnet er registrert med dårleg miljøtilstand og er vurdert å vere risikoutsett. Nye tiltak er naudsynte for å nå god miljøtilstand. (NVE). Det er kartlagt førekomstar av den uønskte framandarten og aggressive planten parkslirekne i og ved eksisterande idrettsanlegg, men førebels ikkje langs Litlevatnet eller i byggjeområdet for ny hall. Området er utsett for spreiing av arten. Planområdet er skule- og idrettsområde med mange gåande og syklande, barn og unge, og andre sårbare grupper Relevante forhold i overordna ROS-analyse Følgande relevante forhold for planområdet går fram av rapport som er automatisk generert for planområdet frå kommunens overordna ROS-database (Tiltaksanalyse utskriftsdato ): Forureina grunn nedlagt skytebane på sørsida av Litlevatnet Artar av nasjonal forvaltingsinteresse parkslirekne ved Flora stadion, fugleartar Litlevatnet Lausmassar hav- og fjordavsetning, usamanhengande og tynt dekke over berggrunn Marin grense skule- og idrettsområdet og Litlevatnet under marin grense Skred og steinsprang utløpsområde i foten av Storåsen Vassførekomst Litlevatnet er risikoutsett Desse forholda er også omtalt og vurdert i ROS for Kommunedelplan for Florø sentrum, Sentrumsplanen. side 14 av 28

16 4 UØNSKTE HENDINGAR Sjekkliste for risiko og sårbare forhold (vedlegg 1) er nytta for identifisering av moglege uønskte hendingar. Det er lagt til grunn ei fagleg skjønnsbasert vurdering av hendingar som er relevante for området. I denne analysen er i tillegg følgjande kjelder lagt til grunn for identifisering av uønskte hendingar: Oppstartmøte med kommunen Gjennomgang av overordna ROS-analyse (kommunedelplan for Florø sentrum) Gjeldande KPA med faresoner Oversikt over hendingar som er vurdert som relevante for planområdet er summert i tabellen under med kortfatta grunngjeving og kjelde. Tabell 5: Uønskte hendingar Grunngjeving Nr Hending 1 Større trafikkulukke Ikkje eigen køyretilkomst til ny hall, køyring tillate på gang- og sykkelveg. Mange gåande og syklande. 2 Brann i bygningar og anlegg Kan ikkje utelukke brann eller branntilløp i bygg. 3 Overvatn / urban flaum Flaum og vasskader som følgje av auke i nedbør/ekstremnedbør og endra avrenningsforhold med etablering av ny storhall. 4 Flaum i små vassdrag Flaum og vasskader som følgje av auke i nedbør/ekstremnedbør. Litlevatnet er oppdemt vatn. 5 Skred i bratt terreng Planområdet ligg i aktsemdsområde for stein og jordskred. 6 Forureining Det er registrert forureining i grunnen etter tidlegare skytebane ved Litlevatnet. Kjelde Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Trafikal vurdering. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. 7 Spreiing av uønskte artar / framandartar Parkslirekne(høgrisikoart) er registrert i og ved eksisterande idrettsanlegg, og det er sett i gang tiltak for å hindre spreiing og nedkjempe førekomstane. Sjekkliste i vedlegg 1. ROS KDP Florø sentrum. side 15 av 28

17 5 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARE FORHOLD Risikovurdering for hendingar som er identifisert som aktuelle i kapittel 4 er presentert ved bruk av skjema frå DSBs rettleiar for ROS-analyser (2017), og tilpassa Flora kommune sine akseptkriterier. Forslag til risikoreduserande tiltak i reguleringsplanen, eller annan form for oppfølging, er skildra nedst i skjemaet for kvar hending. Tabell 6: Analyseskjema for uønskte hendingar. NR. 1 UØNSKA HENDING: STØRRE TRAFIKKULUKKE Skildring Køyring tillate på gang og sykkelveg gjennom tur- og idrettsområde med mange gåande og syklande. Fleire avkjørsler frå Havrenesvegen gir uoversiktlege forhold for gåande og syklande på gang og sykkelveg langs fylkesvegen. Eksisterande barrierar Låg standard gir låg fart. Nyleg etablert veg inn i området er fysisk stengt med bom. Kunnskapsgrunnlag/ uvisse Sannsyn Konsekvens Menneskeliv og helse Materielle / økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) Risikoreduserande tiltak Det vert etablert køyretilkomst til ny hall gjennom skule- og idrettsområdet. Mogleg konflikt med mange gåande og syklande i planområdet. Bratte vegar gir risiko for høg fart med sykkel. Svært Mykje Sanns. Mindre Lite Grunngjeving sanns. sanns. sanns. sanns. x Kan ikkje sjå bort frå risiko for påkjørsel mellom gåande og syklande og køyrande. Låg fart og liten trafikk reduserer sannsyn for at køyretøy er involvert. Katastro Kritisk Alvorleg Mindre Liten Grunngjeving Risiko fe alvorleg x 12 x 2 x 2 Regulere køyretilkomst som gang- og sykkelveg der berre køyring for drift, vedlikehald og HCparkering er lov. Etablere møteplassar slik at køyretøy ikkje må rygge på tilkomstvegen. Fysisk stenging med bom for å halde køyring på eit minimum. Redusere tal på avkjørsler frå Havrenesvegen. NR. 2 UØNSKA HENDING: BRANN I BYGNINGAR OG ANLEGG Skildring Eksisterande barrierar Kunnskapsgrunnlag/ uvisse Sannsyn Konsekvens Menneskeliv og helse Materielle / økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) Risikoreduserande tiltak Idrettshall / område planlagt med kapasitet for fleire hundre menneske ved arrangement. I dagens situasjon kartlagt utfordringar for tilkomst for utrykkingskøyretøy innanfor planområdet. Brannstasjon i Florø med utrykkingstid 10 min eller mindre. God kapasitet på sløkkevatn. ROS-analysen til KDP Florø sentrum. Svært sanns. Katastro fe Mykje sanns. Sanns. x Mindre sanns. Lite Grunngjeving sanns. Kan ikkje sjå bort frå risiko for brann/tilløp til brann i bygget, men ikkje særskilt risiko for brann eller spreiing av brann frå nærliggande område. Liten Grunngjeving Risiko Kritisk Alvorleg Mindre alvorleg x 9 x Liten risiko for brannspreiing 9 til/frå andre bygg, hallen ligg for seg sjølv. x 3 Sikre tilkomst for utrykkingskøyretøy. Rekkefølgjekrav til etablering av køyretilkomst før det vert gitt bruksløyve for ny hall. side 16 av 28

18 Beredskapsplanar. jf. «Krav til tiltak ved store arrangement og anna unormal risiko» (Flora Brannvesen), Overordna beredskapsplan for Flora kommune. NR. 3 UØNSKA HENDING: OVERVATN (urban flaum) Skildring Eksisterande barrierar Kunnskapsgrunnlag/ uvisse Sannsyn Konsekvens Menneskeliv og helse Materielle / økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) Risikoreduserande tiltak Flaum og vasskader som følgje av auke i nedbør/ekstremnedbør og endra avrenningsforhold med etablering av ny storhall. Nær knytt til hending nr. 3 og flaumfare. Sidebratt terreng og korte avrenningsvegar/flaumvegar. Auke i nedbør og sterk nedbør gjer Florø utsett for skade på bygg ved manglande handtering av overvatn (KDP Florø sentrum, ROS-analyse). Det er ikkje utarbeidd VA-rammeplan eller annan plan for handtering av overvatn i tiltaket/planområdet som del av planarbeidet (uvisse). Svært sanns. Katastro fe Mykje sanns. Sanns. Mindre sanns. x Kritisk Alvorleg Mindre alvorleg Lite Grunngjeving sanns. Kommunedelplanen for sentrum stiller krav om godkjende planar for veg, vatn og avløp. Planområdet er sidebratt, har ingen bekkar eller kanalar og har direkte avrenning til Litlevatnet. Liten Grunngjeving Risiko x Idrettshall utan kritiske samfunnsfunksjonar. 2 x Potensiell skade på idrettshall. 6 x Fare for avrenning frå forureina grunn frå skytebane. Krav om godkjende planar for veg, vatn og avløp før rammeløyve, inkludert overvatn, vert vidareført i detaljreguleringa. Tiltaksplan for handtering av forureina grunn og avrenning (vert utarbeidd som del av tiltaket/reguleringsplanen). Rekkefølgjekrav til handtering av forureining vert fastsett i plan. 8 NR. 4 UØNSKA HENDING: FLAUM I SMÅ VASSDRAG Skildring Flaum som følgje av auke i nedbør. Planområdet ligg ved Litlevatnet (NVE-nr ) som ligg 10,7 moh. og er 0,07 km² stort. Nedbørsfeltet er 0,4 km². Litlevatnet er oppdemt vatn som renn ut i Storevatnet via kulvert under Kinnvegen, og vidare austover frå Storevatnet til sjøen i Kanalen via kulvert under Firdavegen. Litlevatnet ligg på kote 10.7 og Storevatnet ligg på kote Eksisterande barrierar Vatna vil fungere som oppsamlingsbasseng. Kunnskapsgrunnlag/ uvisse Sannsyn Konsekvens Menneskeliv og helse Materielle / økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) Flaum i vassdraget Litlevatnet - Storevatnet er vurdert i ROS-analysen til KDP Florø sentrum og desse vurderingane samt flaumsoner i KDP er lagt til grunn for reguleringsplanarbeidet. Det er ikkje gjennomført kartlegging av flaumfare for vassdraget, men det er heller ikkje registrert hendingar knytt til flaum. Kapasiteten i kulvertane er ikkje kjent (uvisse). Svært sanns. Katastro fe Mykje sanns. Sanns. Mindre sanns. x Kritisk Alvorleg Mindre alvorleg side 17 av 28 Lite Grunngjeving sanns. Dei små høgdeforskjellane og areala til vatna gjer at det vert vurdert som mindre sannsynleg at dette vassdraget skal fløyme over slik at det gjev fare for skade. Vatna er vurdert å fungere som oppsamlingsmagasin ved store nedbørsmengder. Liten Grunngjeving Risiko x 2 x Potensiell skade på ny idrettshall. 6 x 2

19 Risikoreduserande tiltak Ny idrettshall/fotballhall ved Litlevatnet vert planlagt minst 2 m over vassoverflata, på ca. k+12,75 k+13. Kotehøgde vert fastsett i plan. NR. 5 UØNSKA HENDING: SKRED I BRATT TERRENG Skildring Eksisterande barrierar Kunnskapsgrunnlag/ uvisse Sannsyn Konsekvens Menneskeliv og helse Materielle / økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) Risikoreduserande tiltak Planområdet ligg i aktsemdsområde for stein og jordskred. Området ligg og innanfor utløysingsområde for snøskred. Ny idrettshall/fotballhall vert vurdert i tryggleiksklasse S3, som skal ha årleg nominell sannsyn for skred på mindre enn 1/5000. Etablering av fjellskjering opp mot 20 meter inngår i tiltaket. Tett skog. NGU, ROS-analyse for KDP Florø sentrum, samt skredfarevurdering utarbeidd for tiltaket/planarbeidet. Kunnskapsgrunnlaget er godt. Svært Mykje Sanns. Mindre Lite Grunngjeving sanns. sanns. sanns. sanns. x Snøskred og jordskred er vurdert å ha årleg nominell sannsyn mindre enn 1/5000, mens steinsprang er vurdert å ha større sannsyn enn 1/5000. Katastro Kritisk Alvorleg Mindre Liten Grunngjeving Risiko fe alvorleg x Idrettshall med mange menneske 12 samla på ein gong. x Kan gjere stor skade på hall, 12 avhengig av omfang. x Ikkje større naturverdiar i 6 området. Sikre minimumsavstand mellom bygg og fjellskjering for nødvendig tryggleik samt tilkomst for rensk av ev nedfall. Sikre fjellskjering med boltar og nett i nødvendig grad mot nedfall av stein og is. Sikre topp skjering med rensk av lausmassar og vegetasjon. Vurdere sikring av bakanforliggande lausmassar og vegetasjon (mur, nett, gjerde). Krav til sikringstiltak mot skred vert fastsett i plan. NR. 6 UØNSKA HENDING: FORUREINING Skildring Eksisterande barrierar Kunnskapsgrunnlag/ uvisse Sannsyn Konsekvens Menneskeliv og helse Materielle / økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) Risikoreduserande tiltak Litlevatnet og Storevatnet er vurdert å vere risikoutsett i høve vasskvalitet. Nye tiltak er naudsynte for å nå god miljøtilstand. Det er registrert forureining i grunnen etter tidlegare skytebane ved Litlevatnet, noko som gir fare for spreiing og ytterlegare redusert vasskvalitet dersom forureina massar ikkje vert handtert. Ingen. Lite aktivitet i området i dag. Vann-nett.no, ROS-analysen til KDP , Miljøkartlegging og tiltaksplan Asplan Viak AS Kunnskapsgrunnlaget er godt. Svært Mykje Sanns. Mindre Lite Grunngjeving sanns. sanns. sanns. sanns. x Risiko pga. nærleiken til Litlevatnet og spreiing til vassdraget. Katastro Kritisk Alvorleg Mindre Liten Grunngjeving Risiko fe alvorleg x 4 x 4 x 12 Utarbeide og iverksette tiltaksplanar for handtering av forureina massar. Utarbeide og iverksette tiltaksplanar for vasskvalitet. Rekkefølgjekrav i plan knytt til kartlegging av miljøtilstand og tiltaksplanar mot spreiing av ureining i grunnen og i vatn. side 18 av 28

20 side 19 av 28

21 NR. 7 UØNSKA HENDING: Spreiing av uønskte artar/framandartar Skildring Eksisterande barrierar Kunnskapsgrunnlag/ uvisse Sannsyn Konsekvens Menneskeliv og helse Materielle / økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) Risikoreduserande tiltak Parkslirekne er registrert i og ved eksisterande idrettsanlegg, og det er sett i gang tiltak for å hindre spreiing og nedkjempe førekomstane. Det omfattar førekomstar langs planlagt tilkomstveg til hallen frå Havrenesvegen. Parkslirekne er høgrisikoart. Ved spreiing av arten vert stadeigne artar fortrengt og biologisk mangfald redusert. Eksisterande førekomstar i og nær planområdet er samla og er i 2017 og 2018 handtert med beiting. ROS-analysen til KDP , samt Kartlegging av biologisk mangfald i Artsdatabanken. Forskrift om fremmede organismer, FOR Kunnskapsgrunnlaget er godt. Svært Mykje Sanns. Mindre Lite Grunngjeving sanns. sanns. sanns. sanns. x Nedkjemping krev tiltak over fleire år. Flytting av massar gir stor spreiingsrisiko både med massane, med maskinpark, og med menneske. Risikoen aukar pga. nærleiken til Litlevatnet og spreiing med vassdraget. Katastro Kritisk Alvorleg Mindre Liten Grunngjeving Risiko fe alvorleg x 5 x 5 x Svekker stadeige artsmangfald ved fortrenging. Nærleik til vassdrag aukar faren for spreiing ut over planområdet. 15 Unngå flytting av jord frå lokalitetar med uønskte artar. Lokal handsaming av massar med plantedelar (deponering innafor planområdet, sprøyting, beiting/slåing) eller i sikra deponi. Reinhald av maskinpark og bilar. Krav til utarbeid av tiltaksplan/sikringstiltak mot spreiing av uønskte artar vert fastsett i plan. side 20 av 28

22 6 OPPSUMMERING AV RISIKO Resultatet av risikoanalysen er summert i tabellen under med forslag til risikoreduserande tiltak. Uønskt hending Risiko Forslag til risikoreduserande tiltak NR 1 Trafikkulukke NR. 2 Brann i bygning og anlegg NR. 3 Overvatn / urban flaum NR. 4 Flaum i små vassdrag NR. 5 Skred i bratt terreng Menneskeliv og helse Materielle/ økonomiske verdiar Miljøverdiar (ikkje økonomiske) Regulere køyretilkomst som gangog sykkelveg der berre køyring for drift, vedlikehald og HC-parkering er lov. Jf. føresegner pkt b. Fysisk stenging med bom for å halde køyring på eit minimum. Jf. føresegner pkt b. Etablere møteplassar slik at køyretøy ikkje må rygge på tilkomstvegen. Jf. o_sgs2 i plankart. Redusere tal på avkjørsler frå Havrenesvegen. Jf. o_sv1 i plankart Sikre tilkomst for utrykkingskøyretøy. Jf. plankart og føresegner pkt b og b. Rekkefølgjekrav til etablering av køyretilkomst før det vert gitt bruksløyve for ny hall. Jf. føresegner pkt. 6.1 og 6.4. Beredskapsplanar. jf. «Krav til tiltak ved store arrangement og anna unormal risiko» (Flora Brannvesen), Overordna beredskapsplan for Flora kommune Krav om godkjende planar for veg, vatn og avløp før rammeløyve, inkludert overvatn, vert vidareført i detaljreguleringa. Jf. føresegner pkt Tiltaksplan for handtering av forureina grunn og avrenning, utarbeidd som del av tiltaket/reguleringsplanen. Rekkefølgjekrav til handtering av forureining vert fastsett i plan, jf. føresegner pkt Ny idrettshall/fotballhall ved Litlevatnet vert planlagt minst 2 m over vassoverflata, på ca. k+12,75 k+13. Kotehøgde er fastsett i plankart Sikre minimumsavstand mellom bygg og fjellskjering for nødvendig tryggleik samt tilkomst for rensk av ev nedfall. Jf. føresegner pkt a, byggjegrenser. Sikre fjellskjering med boltar og nett side 21 av 28

23 NR. 6 Forureining NR. 7 Spreiing av uønskte artar / framandartar i nødvendig grad mot nedfall av stein og is. Sikre topp skjering med rensk av lausmassar og vegetasjon. Vurdere sikring av bakanforliggande lausmassar og vegetasjon (mur, nett, gjerde). Krav til sikringstiltak mot skred vert fastsett i plan. Jf. føresegner pkt og Utarbeide og iverksette tiltaksplanar for handtering av forureina massar. Utarbeide og iverksette tiltaksplanar for vasskvalitet. Rekkefølgjekrav i plan knytt til kartlegging av miljøtilstand og tiltaksplanar mot spreiing av ureining i grunnen og i vatn. Jf. føresegner pkt og Unngå flytting av jord frå lokalitetar med uønskte artar. Lokal handsaming av massar med plantedelar (deponering innafor planområdet, sprøyting, beiting/slåing) eller i sikra deponi. Reinhald av maskinpark og bilar. Krav til utarbeid av tiltaksplan/sikringstiltak mot spreiing av uønskte artar vert fastsett i plan. Jf. føresegner pkt og Risiko er synleggjort i kategoriane grøn, gul og raud i samsvar med risikomatrisa til Flora kommune. Ei hending er plassert i raud kategori der risikoreduserande tiltak naudsynt. Det gjeld hending nr.6 spreiing av uønskte artar / framandartar. Parkslirekne som er registrert i idrettsområdet er svært invaderande, og spreier seg med stort sannsyn i rask fart dersom det ikkje vert gjort tiltak. Pga. at planområdet ligg ved vatn er det auka fare for spreiing ut over planområdet, og naturen klarer ikkje å utbetre skaden ved spreiing sjølv. Hendinga er plassert i kategori «alvorleg» for miljøverdiar, og hamnar i raud kategori jf. Flora kommune si risikomatrise. For hendingar i gul kategori skal tiltak vurderast. Forslag til tiltak skildra for hending nr. 1 Trafillukulle, 2 Brann, 3 Overvatn, 5 Skred, 6 Forureining og 7 Spreiing av uønskte artar er innarbeidd i planforslaget. Risikoen vert vurdert å vere akseptabel etter dette. Vi kommenterer at konsekvensar for natur, kulturminne og miljø ikkje normalt skal vere del av ROSanalysen etter DSB sin rettleiar (2017), men skal omtalast i planskildringa og / eller konsekvensutgreiing. Det same gjeld for forureining. Sidan kommunen sjølv har valt å omtale emna i ROS-analyse for kommunedelplan for Florø Sentrum (Sentrumsplanen), er det likevel teke med her. Hendingar plassert i grøn kategori er vurdert til akseptabel risiko. side 22 av 28

24 7 VEDLEGG 1 SJEKKLISTE FOR IDENTIFISERING AV POTENSIELLE UØNSKTE HENDINGAR Sjekklista mottatt frå kommunen ved oppstart erstattar vedlegg 5 i DSB rettleiar Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging.metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen. Sjekklista er ei første identifisering av potensielle, uønskte hendingar som skal vidare til ROSvurdering, jf. rettleiaren kap Sjekklista kan også brukast til å eliminere det som ikkje er aktuelt å ta med vidare, det er berre dei hendingane som er vurdert som aktuelle for planområdet som skal inn i analyseskjema. Alle val som vert gjort her, skal forklarast/dokumenterast jf. DSB rettleiar og tilråding for kvalitetskrav til ROS-analysar kap. 3.2, side 17. Sjekklista er ikkje uttømande, og skal supplerast på bakgrunn av lokale forhold og lokalkunnskap. Konsekvensar for natur, kulturminne og miljø er ikkje normalt del av sjekklista, men skal omtalast i planskildringa og / eller konsekvensutgreiing. Det same gjeld for førebygging av kriminalitet, radonstråling, forureina grunn, elektromagnetisk stråling og støy. Sjekklista er i samsvar med DSB rettleiaren nytta for ferdig etablert driftssituasjon, og ikkje for risikoforhold som er en del av anleggsfasen. Tema som er vurdert som aktuelle, er vurdert nærare i kapittel 4 og 5. Dersom tema er vurdert som ikkje aktuelle er det grunngjeve kort i tabellen med tilvising til kjelde/dokumentasjon. side 23 av 28

25 Tabell 7 Sjekkliste for potensielle, uønskte hendingar til ROS-analysen. Tema Døme uønskte Aktuelt i Grunngjeving og kjelder hendingar planområdet? Ulykker i næringsområde med samlokalisering av fleire verksemder som handterer farleg stoff og/eller farleg avfall planområdet. STORE ULYKKER Brann/eksplosjon, utslepp av farleg stoff, akutt forureining (storulykkeverksemd, til dømes prosessindustri, tankanlegg for væsker og gassar, eksplosiv- og fyrverkerilager) Brann i bygningar og anlegg (t.d. tilkomst for naudetatar, sløkkevasskapasitet, responstid, behov for nye beredskapstiltak) Større ulykker (veg, bane, sjø, luft) Ikkje aktuelt. Det er ikkje verksemder som handterer farleg stoff og/eller avfall i eller nær FAST anlegg og kart er ikkje offentleg tilgjengelig. ROS-analysen til KDP Ikkje aktuelt. Det er ikkje storulykkeverksemder i eller nær planområdet. FAST anlegg og kart er ikkje offentleg tilgjengelig. ROS-analysen til KDP Aktuelt. Kan ikkje sjå bort frå risiko for brann/tilløp til brann. Idrettshall / område planlagt med kapasitet for fleire hundre menneske ved arrangement. I dagens situasjon kartlagt utfordringar for tilkomst for utrykkingskøyretøy innanfor planområdet. ROS-analysen til KDP Overordna beredskapsplan for Flora kommune. Flora Brannvesen: «Krav til tiltak ved store arrangement og anna unormal risiko». Aktuelt. Kan ikkje sjå bort frå risiko for trafikkulukke. Køyring tillate på gang og sykkelveg. ROS-analysen til KDP Overordna beredskapsplan for Flora kommune. Det er ikkje større vegar, bane eller sjøtrafikk i eller nær planområdet. Trafikktryggleik internt i planområdet er handsama i eiga trafikal vurdering som del av planarbeidet, og omtalt i planskildring. AVINOR har gitt i brev datert gitt uttale til planoppstart der det går fram at tiltaket ikkje vil vere i konflikt med gjeldande restriksjonssoner for Flora lufthamn. NATURFARE Overvatn (urban flaum) Aktuelt. Mykje nedbør (auke). Planområdet er sidebratt og har direkte avrenning til Litlevatnet, oppdemt vatn med samband til Storevatnet i kulvert under Kinnvegen. Vatna fungerer som magasin ved store nedbørsmengder. TEK17 krav. ROS-analysen til KDP Klimaprofil Sogn og Fjordane. Flaum i store vassdrag Ikkje aktuelt. Litlevatnet (NVE-nr ) ligg ca. 10 side 24 av 28

26 Tema Døme uønskte hendingar (nedbørfelt >20 km²) Flaumfare i små vassdrag (nedbørfelt <20 km²) Erosjon (langs vassdrag og kyst) Skred i bratt terreng Lausmasseskred (jordskred) Flaumskred Snøskred Sørpeskred Steinsprang/ steinskred Fjellskred (med flodbølge som mogleg følgje) Kvikkleireskred (i områder med marine avsetningar) Stormflo i kombinasjon med havnivåstigning Skog- og lyngbrann (tørke) Aktuelt i Grunngjeving og kjelder planområdet? moh. og er 0,07 km² stort. Nedbørsfeltet er 0,4 km² og omkrets er 1100 m. NVE. ROS-analysen til KDP Planområdet er ikkje med i faresone for flaumfare i KDP for Florø sentrum. Aktuelt. Flaum i vassdraget frå Litlevatnet/Storevatnet til Kanalen er nemnt i ROS-analysen til KDP. Det går ein bekk mellom Litlevatnet og Storevatnet. Denne går i kulvert gjennom Kinnvegen. ROS-analysen til KDP NVE. Florø er utsett både for sterk vind og sterk nedbør. I mindre bekkar og elver må ein forvente minst 20 % auke i flaumvassføringa. Klimaprofil Sogn og Fjordane. Ikkje aktuelt. Det er ikkje kjent at området er erosjonsutsett. Datagrunnlaget for tema jordartar viser at planområdet anten er bart fjell/tynt torvdekke eller hav- og fjordavsetning og strandavsetning i usamanhengande og tynt dekke over berggrunnen (under marin grense). NGU. Tiltaksanalyse, Flora kommune Aktuelt. Ifølgje NGU (2006) er det stein og jordskred som er aktuelle for planområdet (aktsemdsområde). Området ligg og innanfor utløysingsområde for snøskred. Etablering av høg fjellskjering inngår i tiltaket. ROS-analysen til KDP Skredfarevurdering Fotballhall, Florø. Asplan Viak AS Tiltaksanalyse, Flora kommune Ikkje aktuelt. NVE kartkatalog NGU ROS-analysen til KDP Ikkje aktuelt. Delar av planområdet ligg under marin grense, men ikkje i utløps- eller løsneområde for kvikkleireskred jf. NGU. Ikkje tema i ROS-analysen til KDP. NVE kartkatalog ROS-analysen til KDP Geoteknisk datarapport og vurdering til reguleringsplan. Grunnteknikk AS 2018 Ikkje aktuelt. Planområdet ligg ikkje ved sjø eller flaumsone i KDP for Florø sentrum. ROS-analysen til KDP Ikkje aktuelt. Klimaendringane medfører noko auka fare for skogbrann mot slutten av hundreåret. side 25 av 28

27 Tema Døme uønskte hendingar Aktuelt i planområdet? Grunngjeving og kjelder Klimaprofil Sogn og Fjordane. Vurdert som ikkje aktuelt i ROS-analysen til KDP Planområdet grensar mot tett barskog / planteskog i Storåsen, men ligg nordvendt og skuggefullt, og er lite utsett for tørke. Hallen vil i tillegg ligge med fjellskjering som buffer mellom skog og bygning. Andre aktuelle tema (vurdert i KDP Florø sentrum, men ikkje med i sjekklista): Forureining i vatn og i grunnen Aktuelt. (spreiing av ureining, avrenning) Litlevatnet er vurdert å være risikoutsett. Nye tiltak er naudsynte for å nå god miljøtilstand. NVE Vann-nett.no ROS-analysen til KDP Miljøkartlegging og tiltaksplan Asplan Viak AS 2017 Tiltaksanalyse, Flora kommune Geoteknisk datarapport og vurdering til reguleringsplan. Grunnteknikk AS 2018 Supplerande miljøteknisk undersøking. Asplan Viak AS Spreiing av uønskte artar/framandartar Aktuelt. Parkslirekne registrert i og ved eksisterande idrettsanlegg. ROS-analysen til KDP Kartlegging av biologisk mangfald. Asplan Viak 2017 Artsdatabanken Forskrift om fremmede organismer side 26 av 28

28 KJELDER Artsdatabanken, Detaljplan fotballhall Litlevatnet. Trafikal vurdering. Notat. Asplan Viak Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i kommunens planlegging metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen. Veileder. Direktoratet for byggkvalitet Byggteknisk forskrift (TEK17). Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Forskrift om fremmede organismer, FOR Geoteknisk datarapport og vurdering til reguleringsplan. Grunnteknikk AS 2018 Kommunedelplan for Florø sentrum (sentrumsplanen), plankart, føresegner, retningslinjer og ROSanalyse. Miljøkartlegging og tiltaksplan Asplan Viak AS NVE Atlas, Skredfarevurdering Fotballhall, Florø. Asplan Viak AS Supplerande miljøteknisk undersøking. Asplan Viak AS Tiltaksanalyse, Flora kommune Trafikal vurdering. Asplan Viak AS 2019 Vann-nett, side 27 av 28